Høringsutkast 30.06.2014. Foto: Arne Glomdal. Grensevassdragene: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften 2016-2021. vannportalen.

Høringsutkast 30.06.2014 Foto: Arne Glomdal Grensevassdragene: Regionalt tiltaksprogram etter vannforskriften 2016-2021 vannportalen.no/glomma

Forslag til Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet (Grensevassdragene), sendes på høring i perioden 1. juli 31. desember 2014 Høringsfrist er 31. desember 2014 Høringsuttalelser sendes til: Vannregionmyndigheten for vannregion Glomma Østfold fylkeskommune Postboks 220 1702 Sarpsborg e-post: postmottak@ostfoldfk.no Høringsdokumentene er også tilgjengelig på 1 www.vannportalen.no/glomma

Forord Det regionale tiltaksprogrammet for Vannregion Grensevassdragene er et sentralt verktøy for helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannmiljøet og vannressursene våre. Vi skal ta vare på og sikre vannets kvalitet for framtida. Tiltaksprogrammet oppsummerer tiltak som er fastsatt eller foreslås for å oppfylle miljømålene i forvaltningsplanen. Grensevassdragene strekker seg over et langstrakt område, og består av fire delvannområder som innehar alt fra høgfjell til intensive jord- og skogbruksarealer. Dette fører til ulike utfordringer. Tiltaksprogrammet er utarbeidet på tvers av sektorer og fagmyndigheter. Kommunene og andre lokale aktører har den beste kunnskapen om vannets tilstand og påvirkninger. Dermed har de også best mulighet til å utvikle fornuftige, lokale løsninger. Kommunene er også en sentral myndighet for vann og avløp, landbruk, arealbruk m.m. Vannområdenes tiltaksanalyser er det viktigste grunnlaget for det regionale tiltaksprogrammet. Arbeidet med tiltaksanalysene har vært utfordrende og tatt tid. Flere har skaffet seg betydelige erfaringer med hvor krevende en så omfattende planprosess er for alle berørte forvaltningsnivåer. Mye av prosessene rundt arbeidet med tiltaksprogrammet har altså vært gjennomført på vannområdenivå. Det regionale tiltaksprogrammet skal sette tiltakene i en regional sammenheng og gi innspill til prioriteringer og vurderinger på et regionalt nivå. Det har vært vanskelig å få fram gode tall for kostnader for en del av de foreslåtte tiltakene. Vi ser imidlertid tydelig at det må investeres mye i godt vannmiljø i fremtiden. Her må alle med ansvar for vann være med å bidra. Vi oppfordrer alle til å delta i høringen av det regionale tiltaksprogrammet, slik at vi finner svarene på hvordan vi sammen best kan forvalte våre vannressurser - og slik at vi når målet om et godt vannmiljø. Sarpsborg 9. mai 2014 Per Inge Bjerknes Leder av vannregion Glomma og Grensevassdragene 2

Begreper og definisjoner Det gis her en oversikt over de viktigste begrepene og definisjonene som er benyttet i tilknytning til tiltaksprogrammet. Det vises for øvrig til nettsiden http://www.vannportalen.no/enkel.aspx?m=31142&amid=1367552 for mer detaljert oversikt. Se også vannforskriftens 3 (http://lovdata.no/dokument/sf/forskrift/2006-12-15-1446?q=vannforskriften*) for definisjoner av begreper. Planleggingsfaser og gjennomføringsperioder Pilotfase: Planleggingsfase i 29 utvalgte pilot-vannområder foregikk i 2007-2009. Gjennomføringsperioden for godkjent forvaltningsplanen for disse 29 vannområdene går fra 2010 til utgangen av 2015. Vannforskriften forutsetter at tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative innen utgangen av 2012. Første planfase: Planleggingsfasen for hele landet (inkluder revisjon av planen for de 29 pilot-vannområdene) foregår fra 2010 til 2015. Det skal altså planlegges i hele landet parallelt med at de vedtatte planene gjennomføres i de 29 pilotvannområdene. Den første gjennomføringsperioden for godkjente forvaltningsplaner for alle vannområder i hele landet vil være fra 2016 til utgangen av 2021. Vannforskriften forutsetter at tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative innen utgangen av 2018. Andre planfase: Den andre planleggingsfasen for hele landet (oppdatering og revisjon av planer) foregår fra 2016 til 2021. Den andre gjennomføringsperioden for godkjente forvaltningsplaner for alle vannområder i hele landet vil være fra 2022 til utgangen av 2027. Vannforskriften forutsetter at tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative innen utgangen av 2024. Tredje planfase: Den tredje planleggingsfasen for hele landet (oppdatering og revisjon av planer) foregår fra 2022 til 2027. Den andre gjennomføringsperioden for godkjente forvaltningsplaner for alle vannområder i hele landet vil være fra 2028 til utgangen av 2033. Vannforskriften forutsetter at tiltakene i tiltaksprogrammet skal være operative innen utgangen av 2030. Geografisk inndeling Vannregioner det regionale nivået: I Norge har vi 11 vannregionmyndigheter, som skal lede prosessen og samordne myndigheter, kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner på regionalt nivå. Vannregionmyndighetene - utvalgte fylkeskommuner - gir rammer og veiledning for arbeidet i vannområdene, med faglig 3

bistand fra Fylkesmennenes miljøvernavdelinger og andre relevante myndigheter. Enkelte vannregionmyndigheter er ansvarlig for internasjonale vannregioner. Vannregionmyndigheten syr til slutt sammen tiltaksanalysene og andre innspill fra vannområdene til en regional plan. Vannområder det lokale nivået: Inndelingen i vannområder er på det nærmeste fullført, og vi vil da ha om lag 105 vannområder i Norge. Vannområdene følger de naturlige avrenningsgrensene, og går derfor på tvers av administrative kommune- og fylkesgrenser. De fleste vannområdene er interkommunale fordi de omfatter arealer i flere kommuner. Vannområdene er forvaltbare enheter, der kommuner og andre interessenter skal samarbeide for å bidra til å vurdere miljøtilstand, påvirkninger, risiko og utarbeide forslag til miljømål og en tiltaksanalyse. Vannforekomster detaljnivået: Innenfor vannområdene har man en inndeling i vannforekomster, som også følger naturgitte grenser. I alt har vi om lag 29500 vannforekomster i Norge, og de kan derfor ikke forvaltes gjennom egne prosesser og planer for hver enkelt vannforekomst. Arbeidet er derfor organisert i de forvaltbare vannområdene, der man bl.a. skal vurdere de enkelte vannforekomstenes miljøtilstand, påvirkninger og risiko, samt se på hvilke miljømål og tiltak som er nødvendige for å sikre godt vannmiljøet. Organisering av arbeidet Vannregionmyndighet (VRM): Vannforskriften 20 angir hvilke fylkeskommuner som skal være vannregionmyndighet for den enkelte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre oppgavene som følger av vannforskriften (vannforskriften 21). Vannregionutvalget (VRU): Et samarbeidsorgan for VRM i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften. VRU skal bestå av representanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner, og er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten (vannforskriften 22). Politisk styringsgruppe: Vannregionutvalget har etablert en politisk styringsgruppe for å styrke den politiske forankringen. Styringsgruppen består av en politisk valgt representant fra hvert fylke. Styringsgruppen ledes av politisk representant fra vannregionmyndigheten. Styringsgruppen følger opp fremdrift i planprosessen, og er et beslutningspunkt før offentlige høringer og ved milepæler i planprosessen. Politisk styringsgruppe har en viktig oppgave i å drøfte bruk av unntaksmulighetene i vannforskriften, brukermål 4

samt valg og prioritering av miljøtiltak. Arbeidet i politisk styringsgruppe og vannregionutvalg baseres også på innspill fra vannområdene. Arbeidsgruppe: Arbeidsgruppen er vannregionens administrative arbeidsgruppe med representanter fra vannregionmyndigheten, fylkeskommunene, fylkesmannsembetene og sektormyndighetene på regionalt nivå. Arbeidsgruppen ledes av vannregionmyndigheten og rapporterer til politisk styringsgruppe. Arbeidsgruppen vil bidra i utarbeiding av planprogram og planer og drøfte felles utfordringer. Gruppen skal påse at det skisseres tiltak for og iverksettes nødvendige utredninger for sterkt modifiserte vannforekomster. Arbeidsgruppen har også en viktig rolle for å følge opp tiltaksprogram og godkjent forvaltningsplan. Samarbeidsgruppe: Samarbeidsgruppen består av fylkeskommunene i vannregionen. Vannregionmyndigheten har en koordinerende rolle overfor de andre fylkeskommunene i vannregionen og har ansvaret for at kvalitetskrav og tidsfrister i vannforskriften overholdes. Alle fylkeskommunene inkludert Østfold fylkeskommune har ansvar for å følge opp arbeidet i egne vannområder og er planmyndighet i eget fylke. Vannregionmyndigheten samarbeider administrativt med de andre fylkeskommunene om høringsdokumenter, handlingsprogram, årsrapportering og informasjon. Dette er en videreføring av samarbeidet som ble opprettet i regi av fylkesmannen i første planperiode Prosjektlederforum: Prosjektlederforum består av prosjektlederne for vannområdene i vannregionen. Målet med forumet er å gi en felles skolering, gjennomføre faglige drøftinger og behandling av relevante rapporter for vannområdene. Forumet gir innspill og uttalelser i saker til vannregionmyndigheten. Prosjektlederforumet velger leder blant medlemmene i forumet. Vannregionmyndigheten innkaller til møter to ganger i året og på disse møtene stiller også de øvrige fylkeskommunene Det er VRM som gir rammer og veiledning for organisering av arbeidet som skjer i vannområdene, og legger til rette for at det skjer på en faglig forsvarlig måte og innenfor fastsatt frister (vannforskriften 23). Plandokumenter Planprogram: Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan. VRM skal sørge for at planprogram sendes på offentlig høring senest tre år før ny forvaltningsplan trer i kraft, og høringsfristen skal være minst 6 måneder (vannforskriften 28, pkt. a). 5

Vesentlige vannforvaltningsspørsmål: Dette dokumentet gir en foreløpig oversikt over hvilke utfordringer, interesser og belastninger som er vurdert som viktigst i vannregionen og i vannområdene. Høringen av «Vesentlige vannforvaltningsspørsmål» er en viktig milepæl på veien fra planprogrammet mot utarbeidelse av den endelige forvaltningsplanen. Forvaltningsplan: En samlet plan for forvaltning av vannforekomstene i en vannregion, som bl.a. skal angi miljømål for vannforekomstene og sammenfatte tiltaksprogrammet som viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister (vannforskriften 26). Forvaltningsplanen er den formelle planen etter forskriften som behandles og vedtas av fylkesting og godkjennes i Regjeringen. Forvaltningsplanen utarbeides av VRM i samarbeid med VRU, og vedtas som fylkesdelplan etter plan- og bygningsloven. Godkjent plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i vannregionen. Forvaltningsplan skal godkjennes første gang senest innen utgangen av 2015, og oppdateres hvert sjette år (vannforskriften 29). VRM skal sende utkast til forvaltningsplan på høring senest ett år før ny forvaltningsplan trer i kraft (vannforskriften 28). Tiltaksanalyse: En opplisting og faglig vurdering/rangering av relevante tiltak i et avgrenset område, normalt et vannområde. Det vil normalt være en arbeidsgruppe (vannområdegruppe) knyttet til det enkelte vannområde som utarbeider tiltaksanalysen, som vil være et faglig innspill til arbeidet på vannregionnivå med å sette sammen et tiltaksprogram. Tiltaksprogram: Et sektorovergripende tiltaksprogram for den enkelte vannregion som skal oppsummere alle relevante fastsatte tiltak og alle relevante typer av tiltak som i tillegg foreslås for å oppfylle miljømålene i forvaltningsplanen. Tiltaksprogrammet utarbeides av VRM i samarbeid med VRU. Det skal foreligge første gang innen utgangen av 2015, og oppdateres hvert sjette år (vannforskriften 25). Oversetting av begreper Svensk Norsk Engelsk Vattenmyndighet Vannregionmyndighet River Basin District Authority Avrinningsområden Vannområder River Basins Vattendisktrikt Vannregioner River Basin Districts Åtgärd åtgärdsprogram Tiltak tiltaksprogram Measure Program of Measures EG:s ramdirektiv för EUs rammedirektiv for vatten vann EU Water Framework Directive Väsentliga frågor Vesentlige spørsmål Significant Issues Miljökvalitetsnormer Miljømål Environmental Objectives Samråd/remiss Høring Consultation Översvämning Flom Flood Gemensam Felles Common Expertbedömning Ekspertvurdering Expert judgement 6

Innholdsfortegnelse FORORD... 2 BEGREPER OG DEFINISJONER... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE... 7 1 SAMMENDRAG... 10 2 INNLEDNING... 14 2.1 RAMMER OG HOVEDMÅLSETTINGER FOR TILTAKSPROGRAMMET... 14 2.2 VANNREGIONEN OG DELOMRÅDENE... 15 3 ANALYSER OG GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK... 18 3.1 GRUNNLAG FOR PRIORITERING AV TILTAK... 18 3.1.1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål... 18 3.1.2 Lokal tiltaksanalyse... 19 3.1.3 Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking... 21 3.2 OVERORDNEDE FØRINGER... 23 3.2.1 Regionale og nasjonale føringer... 23 3.2.2 Føringer i grensekryssende vassdrag... 25 3.3 KLIMATILPASNINGER... 26 4 TILTAK FOR Å NÅ MILJØMÅLENE... 28 4.1 OVERSIKT OVER PÅVIRKNINGER I VANNREGION GRENSEVASSDRAGENE... 28 4.1.1 Forventet miljømåloppnåelse... 29 4.1.2 Tiltaksrettet overvåkning... 30 4.2 TILTAK MOT FORURENSNING... 31 4.2.1 Forurensning fra punktkilder... 31 4.2.2 Avrenning fra diffuse kilder... 33 4.2.3 Langtransportert forurensing... 35 4.2.4 Utslipp og utfasing av prioriterte stoffer... 36 4.3 TILTAK MOT BIOLOGISKE PÅVIRKNINGER... 36 4.4 TILTAK MOT FYSISKE INNGREP OG MILJØMÅL... 37 4.4.1 Morfologiske endringer... 38 4.4.2 Hydromorfologiske endringer... 39 4.4.3 Kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster - prioritering og tiltak... 40 4.5 TILTAK MOT ANDRE PÅVIRKNINGER... 42 4.6 BEREDSKAPS- OG FOREBYGGENDE TILTAK... 43 4.6.1 Forebyggende og beredskapsmessige tiltak mot akutt forurensning... 43 4.6.2 Forebyggende tiltak for å ivareta beskyttede områder... 44 4.6.3 Andre tiltak regulert av forskrifter... 44 5 KOSTNADER, EFFEKTER OG NYTTE... 45 5.1 KOSTNADER... 45 5.1.1 Kostnadsvurderinger for de ulike påvirkningstypene... 47 5.2 EFFEKTER... 47 5.3 NYTTE... 48 5.4 SAMFUNNSØKONOMI OG FORDELINGSVIRKNINGER MELLOM SEKTORENE... 51 5.4.1 Vurderinger bak prioritering av tiltak... 51 5.4.2 Utsatte miljømål på grunn av dårlig kunnskapsgrunnlag... 52 6 BEHOV FOR NYE VIRKEMIDLER... 53 7

7 BEHOV FOR PROBLEMKARTLEGGING... 57 8 REFERANSELISTE... 59 9 VEDLEGG... 60 VEDLEGG 1: TILTAKSTABELL BRUTTOLISTE... 60 VEDLEGG 2: DETALJERT OVERSIKT OVER TILTAK PÅ VANNFOREKOMSTNIVÅ.... 60 9.3 VEDLEGG 3: TABELLER SOM VISER FORDELING AV TILTAK I GRENSEVASSDRAGENE... 76 9.4 VEDLEGG 4: OVERSIKT OVER VANNFOREKOMSTER REGISTRERT MED PÅVIRKNING FRA MILJØGIFTER... 85 8

1 Sammendrag Delområdene innenfor vannregion Västerhavets nedslagsfelt i Norge omfatter til sammen et areal på 7436 km 2, og innebefatter 16 kommuner i fylkene Sør- Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold (figur 2-1). Disse områdene er samlet under benevnelsen Grensevassdragene og innebefatter de fire delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälv), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven. Delområdene er geografisk adskilte, men felles for alle er at de drenerer til Sverige. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen og Østfold fylkeskommune er Vannregionmyndighet (VRM) for Grensevassdragene. Hedmark fylkeskommune har påtatt seg oppgaven med utarbeidelse av forvaltningsplan med tiltaksprogram for Grensevassdragene i perioden 2016-2021. Delområdene Femund og Trysilvassdraget og Røgden var med i pilotfasen (2010-2015). Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak Det viktigste grunnlaget for tiltaksprogrammet er den lokale tiltaksanalysen, og for Grensevassdragene er denne skrevet samlet for alle fire delområdene. Tiltaksanalysen tar et overordnet utgangspunkt i de vesentlige vannforvaltningsspørsmålene for regionen. De viktigste vesentlige spørsmålene er knyttet til endringer i vannforekomstene som følge av vannkraft, tømmerfløtningsanlegg, avrenning fra landbruk, spredning/forekomster av fremmede arter/introduserte sykdommer, langtransportert forurensing, utslipp fra renseanlegg og forurensing fra spredt avløp. Vannforekomster som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 uten ytterligere tiltak er inkludert i analysen. Det har vært viktig for vannregionmyndigheten at alle sektorer har forankret sine tiltak gjennom den lokale tiltaksanalysen. Det har vært en utfordring å fremskaffe tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag og metodiske verktøy tids nok til å gjennomføre arbeidet. Antatte klimaendringer vurderes bl.a. å gi økte utfordringer når det gjelder tilførsler av næringsstoffer. De foreslåtte tiltakene tar i varierende grad høyde for klimaendringer, men slike hensyn vil i større grad tas i den senere detaljerte tiltaksplanlegging. 10

Tiltak for å nå miljømålene De hyppigst registrerte påvirkningsfaktorene i elver er; sur nedbør, inngrep fra tømmerfløting, tungmetaller og avrenning fra fulldyrket mark. I innsjøer er det sur nedbør, tungmetaller, vannkraftsdammer og avrenning fra skogbruk. Det er 138 vannforekomster i vannregionen som er i risiko for ikke å nå miljømålet innen 2021 dersom det ikke gjennomføres tiltak i planperioden. Dersom alle foreslåtte tiltak gjennomføres forventes det at ytterligere 74 vannforekomster når god økologisk tilstand, mens 4 når godt økologisk potensiale innen 2021. For 60 vannforekomster søkes det om utsatt frist for måloppnåelse. I tiltaksanalysene er det i hovedsak slik at alle foreslåtte tiltak må gjennomføres dersom miljømålet skal nås. Det er gjort en prioritering av tiltakene og flesteparten av tiltakene er gitt høy prioritet (prioritet 1). Kun 32 av 275 foreslåtte tiltak er gitt lavere prioritering (prioritering 2) for gjennomføring. I vannregion Grensevassdragene er det gjort forsøk på å angi hvilke tiltak som er grunnleggende eller supplerende. Av 275 tiltak i vannforekomstene er 74 av disse utløst av vannforskriften (supplerende tiltak). Blant disse er det flest tiltak i vannforekomster med påvirkning fra fysiske endringer. Totalt 30 av de supplerende tiltakene er problemkartlegging grunnet sur nedbør. I overvåkningsprogrammet foreslås det tiltaksrettet overvåkning i 126 vannforekomster. Antatt årlig kostnad er ca. 1,3 millioner kroner. For de 138 vannforekomstene som har vært gjennom lokale tiltaksanalyser er det foreslått i alt 275 tiltak. Tabellen under viser fordelingen av antall tiltak på påvirkningstype. Fordeling av planlagte tiltak innenfor ulike påvirkningsfaktorer i Grensevassdragene Påvirkning Forurensning fra punktkilder 11 Forurensning Avrenning fra diffuse kilder 85 Langtransportert forurensning 102 Biologisk forurensing Fremmede arter 8 Fysiske endringer Morfologiske endringer 27 Hydromorfologiske endringer 39 Andre påvirkninger 3 Sum 275 Antall tiltak Tiltaksprogrammet foreslår 10 kandidater til sterkt modifiserte vannforekomster (ksmvf). Jf. brev av 24.1.2014 legger Klima- og miljødepartementet og Olje- og 11

energidepartementet føringer for hvordan miljømål i vassdrag med kraftproduksjon skal settes for planperioden 2015-2021. I vannregion Grensevassdragene er reguleringen av Brødbølvassdraget satt i kategori 1.1 med tanke på prioritet i kommende revisjon av vassdragskonsesjoner. I tillegg mener vannregionmyndigheten at det er behov for å prioritere revisjon av konsesjon for reguleringen av Lutufallet i Trysilelva, på grensen til Sverige. Kostnader og nytte Det er gjort en noen kostnadsvurderinger i vannregion Grensevassdragene, men stort sett er det store mangler i tallmaterialet. Det er ikke blitt rapportert tall fra sektormyndighetene som gir grunnlag for å utføre kost/effektvurderinger for de ulike tiltakene. Det er i mange tilfeller nødvendig med et bedre kunnskapsgrunnlag i tillegg til at mange av tiltakene krever større utredinger for å kunne beskrive kostnader og effekter. Tabellen under summerer opp de kostnader som er gitt. Foreløpig ligger investeringskostnadene, for de vannforekomstene der det er beregnet på om lag 5,18 millioner kroner. Årlige driftskostnader er ikke oppgitt. Det presiseres at det er store mangler i tallgrunnlaget, da det kun er gitt kostnad for 67 av 275 foreslåtte tiltak. De totale kostnadene vurderes å kunne bli minst 5 ganger høyere dersom alle foreslåtte tiltak gjennomføres. Total investeringskostnad og driftskostnad for vannregion Grensevassdragene, samt antall tiltak og ansvarlig myndighet. Tallene er oppgitt i millioner. Kostnadsvurderinger pr 14.3.2014. Påvirkning Antall tiltak med kostnadsvurdering (totalt antall tiltak) Total investeringskostnad Forurensing 65 (198) 5,06 Biologisk påvirkning - (8) * * Fysiske inngrep 2 (66) 0,12 * Andre påvirkninger - (3) * * TOTAL 67 (275) 5,18 * MERK AT DET ER STORE MANGLER I TALLMATERIALET * mangler kostnader. Årlige driftskostnader 12

Den samfunnsmessige nytten av å oppnå miljømålene er gevinst i form av renere drikkevann og flere potensielle drikkevannskilder. Elver, innsjøer og kystvann som har hatt for dårlig vannkvalitet for rekreasjon og matproduksjon, vil kunne gi bedre økosystemtjenester 1. Dette kan videre gi utslag i at folk ferdes mer i naturen og ved mer aktivitet kan dette gi positiv effekt på folkehelsen. God vannkvalitet i ferskvann kan gi høyere produksjon og bedre kvalitet i matproduksjonen. Det kan gi positiv betydning for nasjonal økonomi. Samtidig er det målkonflikter, bl.a. innen jordbruk. Her kan foreslåtte tiltak føre til reduksjon i matproduksjonen og føre til økt bruk av plantevernmidler. Videre kan tiltak i vannforekomster som er påvirket av regulering føre til redusert produksjon av fornybar energi. Det er ikke tilstrekkelig med kostnadstall i de lokale tiltaksanalysene til å sette opp en samlet kostnadsfordeling med fordelingsvirkning mellom sektorene. Behov for problemkartlegging Problemkartlegging er et viktig tiltak for å avgjøre den økologiske tilstanden i en vannforekomst der det er usikkert. I overvåkningsprogrammet foreslås det problemkartlegging i 38 vannforekomster. Antatt kostnad er ca. 1,37 millioner kroner. 1 Med økosystemtjenester menes de goder rent vann kan gi brukerne. Dette kan være bedre forhold for fisking, bading og andre goder som brukerinteressene har av god vannkvalitet. 13

2 Innledning 2.1 Rammer og hovedmålsettinger for tiltaksprogrammet Hovedmålsettingen til tiltaksprogrammet er beskrevet i 25 og vedlegg VI i vannforskriften: «Tiltaksprogrammet skal være sektorovergripende og skal bygge på gjennomførte analyser og vurderinger. Tiltaksprogrammet skal også være i overensstemmelse med nasjonale føringer og statlige planretningslinjer gitt i medhold av plan- og bygningsloven 6-2». Tiltaksprogrammet utarbeides av vannregionmyndigheten i samarbeid med vannregionutvalget. Tiltaksprogrammet beskriver hvordan de fastsatte miljømålene for vannforekomstene kan oppnås innen utgangen av 2021, eller ved et senere tidspunkt dersom det er gitt utsatt frist 2. Mindre strenge miljømål kan også fastsettes dersom vilkårene definert i 10 oppfylles. Miljømålene som fastsettes i den regionale vannforvaltningsplanen 3 legges til grunn for tiltaksprogrammet. Tiltaksprogrammet omfatter miljøforbedrende og forebyggende tiltak for vannforekomster som er i risiko for ikke å nå, eller å få forringet miljømålet innen 2021. Tiltaksprogrammet er basert på lokal tiltaksanalyse for Grensevassdragene. Sektormyndigheter, fylkeskommuner og kommuner har utredet forslag til tiltak innenfor sine ansvarsområder, samt utredet premissene for fastsettelse av miljømål. Tiltaksanalysene er å regne som et faglig innspill til vannregionmyndigheten og det regionale tiltaksprogrammet. Prioriteringer av tiltak gjøres både på vannområdenivå og i det regionale tiltaksprogrammet som behandles i vannregionutvalget. Tiltakene beskrevet i kapittel 4 i tiltaksprogrammet skal være operative senest 3 år etter at tiltaksprogrammet er vedtatt, og miljømålet for vannforekomsten skal være oppnådd innen 6 år etter at forvaltningsplanen trer i kraft, jamfør 8 i vannforskriften. Ansvar for oppfølgingen av vannforskriften er lagt til ulike sektormyndigheter. Dette innebærer at forvaltningsplaner og tiltaksprogrammer skal følges opp sektorvis og med sektorenes eksisterende virkemidler. Tiltaksprogrammet gir en overordnet prioritering som kan danne grunnlag for mer detaljert planlegging fra de enkelte tiltaksansvarlige. 2 Hvis uforholdsmessige store kostnader eller andre tungtveiende hensyn vanskeliggjør oppfyllelsen av miljømålene innen fristen kan miljømålene utsettes til neste planperiode. Denne avgjørelsen skal revurderes hvert 6. år i lys av teknisk og økonomisk utvikling. 3 For en utdyping av diskusjonen rundt miljømål, vennligst se den regionale vannforvaltningsplanen. 14

For en utdypende beskrivelse av prosessene presentert her, henvises det til den regionale vannforvaltningsplanen. For detaljer for hver enkelt vannforekomst henvises til lokal tiltaksanalyse og vann-nett. 2.2 Vannregionen og delområdene De norske delene av vannregion Västerhavet omfatter til sammen et areal på 7436 km 2, og innebefatter 16 kommuner i fylkene Sør-Trøndelag, Hedmark, Akershus og Østfold (figur 2-1). Disse områdene er samlet under benevnelsen Grensevassdragene og innebefatter fire delområder som er geografisk adskilte, men som alle grenser til og drenerer til Sverige. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for oppfølgingen og Østfold fylkeskommune er Vannregionmyndighet (VRM). Hedmark fylkeskommune har påtatt seg oppgaven med utarbeidelse av forvaltningsplan med tiltaksprogram for perioden 2016-2021. De norske delene av vannregion Västerhavet vil heretter benevnes Grensevassdragene. Femund- og Trysilvassdraget (Klarälven), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven blir heretter kalt delområder. De nordlige delene av Grensevassdragene ligger i all hovedsak innenfor det såkalte sparagmittområdet som i stor grad består av sandstein. I de sørlige områdene finnes det for det meste grunnfjellsbergarter. Løsmassene er dominert av morene av varierende tykkelse. Det er også en del større myrområder i nedbørsfeltene. Vannforekomstene varierer i alle typer, fra kalkrike klarvannsjøer i fjellet i nord til kalkfattige humøse vannforekomster i lavlandet i sør. Grensevassdragene er langstrakt, delt i flere separate delområder og innehar alt fra høgfjell til intensive jord og skogbruksarealer. Dette fører dermed til ulike utfordringer i de ulike delområdene (figur 2-1). 15

a) b) c) d) Figur 2-1. Delområdene Byälven (a), Femund og Trysilvassdraget (Klarälv) (b), Røgden (Norsälven) (c) og Upperudsälven (d) sine arealer i Norge. Blå linjer markerer delområdenes grenser (kilde: Vann-nett). Grensevassdragene omfatter i alt 452 vannforekomster, fordelt på 111 innsjøvannforekomster, 24 grunnvannsforekomster og 317 elvevannforekomster. I tabell 2-1 presenteres antallet vannforekomster fordelt på de fire delområdene og fordelingen mellom elve-, innsjø- og grunnvannsforekomster. Tabell 2-1. Antall vannforekomster fordelt på delområde og elv, innsjø, grunnvann og totalt antall. Byälven Femund/Trysil Røgden Upperudsälven Grensevassdragene totalt Elver 104 163 23 27 317 Innsjø 39 54 10 8 111 Grunnvann 5 17 2 0 24 Totalt 148 234 35 35 452 16

Organisering Delområdene Femund og Trysilvassdraget (Klarälv), Røgden (Norsälven), Byälven og Upperudsälven tilhører den svenske vannregionen Västerhavet, og inngår som delområder i det som i Norge omtales under fellesbetegnelsen Grensevassdragene. Grensevassdragene administrerer også arbeidet for areal på norsk side av riksgrensen for det svenske vannområdet Dalälven som tilhører vannregion Bottenhavet. Grensevassdragene er ikke et formelt vannområde etter inndeling jf. vannforskriften, men en administrativ organisering som er samlende for de deler av svenske vattendistrikt hvor Østfold fylkeskommune er vannregionmyndighet og har prosessansvar. Hedmark fylkeskommune er ansvarlig for den administrative oppfølgingen. Grensevassdragene er organisert med vannområdeutvalg, styringsgruppe, arbeidsgruppe og faggrupper innen områdene landbruk, avløp og fysiske inngrep/økologi Delområdene Femund og Trysilvassdraget og Røgden var med i pilotfasen og rulleres nå inn sammen med delområdene Byälven og Upperudsälven som inngår i sin helhet i denne planfasen. Tabell 2-2 gir en oversikt over hvilke delområder som hører til hvilke fylker. Tabell 2-2. Oversikt over hvilke delområder hver fylkeskommune/fylkesmann har hatt ansvar for å følge opp i arbeidet med vannforskriften. Fylke Østfold Akershus Hedmark Sør-Trøndelag Delområde Upperudsälven Upperudsälven Byälven Røgden Femund og Trysilvassdraget (Klarälv) Byälven Femund og Trysilvassdraget (Klarälv) Grensesamarbeid I dokumentet «Gränsvatten - Norge och Sverige Strategi för internationellt samarbete» legges det vekt på at prinsippene for kartlegging og analyse i det landet vannet renner til, bør vektlegges når de grensekryssende vannforekomstene skal «samkjøres» i forhold til inndeling, tilstand og risikovurdering. For vannregioner/vattendistrikt med areal på begge sider av riksgrensen, er det det landet som ligger oppstrøms som utarbeider forvaltningsplan og tiltaksprogram for sitt areal, som så sendes til vannregionmyndigheten for den respektive vannregion hvor dokumentene inngår som vedlegg til ordinær forvaltningsplan. Når det gjelder høring og vedtak for internasjonale vannregioner med grensekryssende vannområder, så skal høringen omfatte dokumenter som dekker hele vannregionen, men man vedtar bare de delene som gjelder eget land. 17

3 Analyser og grunnlag for prioritering av tiltak Vesentlige vannforvaltningsspørsmål, den lokale tiltaksanalysen sammen med overordnede nasjonale og regionale føringer skal danne grunnlaget for den endelige prioriteringen av tiltak. Mangel på godt nok datagrunnlag gjør at det i stor grad kun er foreslått generelle tiltak i vannregionen. Det vil i mange tilfeller kreves en grundigere kartlegging før en del av de foreslåtte tiltakene kan besluttes gjennomført. 3.1 Grunnlag for prioritering av tiltak Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål og tiltaksanalysen danner det lokale kunnskapsgrunnlaget for prioriteringen av aktuelle tiltak i Grensevassdragene. 3.1.1 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål Dokumentet vesentlige vannforvaltningsspørsmål ble utarbeidet samlet for alle delområder og lagt ut på høring i perioden 01.07.12 til 31.12.12. Dette var en midtveis rapport som viste en oppsummering av hovedutfordringene i hvert enkelt delområde. Høringsdokumentet kan finnes på www.vannportalen.no/glomma. Vesentlige vannforvaltningsspørsmål oppsummerer de viktigste registrerte påvirkningene og utfordringene i Grensevassdragene på daværende tidspunkt. Dette har ikke forandret seg særlig siden den gang, med unntak av fordelingen av antall vannforekomster innen hver påvirkning. Kun påvirkningen avrenning fra landbruk og fremmede arter er registrert med stor grad av påvirkning. Påvirkning fra sur nedbør, hydromorfologiske endringer og avrenning fra landbruk har flest registreringer med middels påvirkningsgrad. Avrenning fra spredt avløpt ikke ble ansett å ha stor grad av påvirkning på noen vannforekomst, men det ble påpekt at dette er av påvirkningene som påvirker flest vannforekomster og som i framtiden kan bli en større utfordring med fortsatt økt turisme og ved endret bruk av fritidsboliger. De viktigste utfordringene i Grensevassdragene ble ansett som: Vannkraftutbygginger Tømmerfløtningsanlegg Avrenning fra landbruk 18

Spredning/forekomster av fremmede arter/introduserte sykdommer Langtransportert forurensing Utslipp fra renseanlegg Forurensing fra spredt avløp 3.1.2 Lokal tiltaksanalyse Målet med tiltaksarbeidet er å finne fram til de mest kostnadseffektive tiltakene for å oppfylle miljømålene. Den lokale tiltaksanalysen utgjør hovedgrunnlaget for det regionale tiltaksprogrammet, slik det ble forutsatt i planprogrammet 4. Prosessen rundt tiltaksanalysen Karakteriseringen av vannforekomstene i Grensevassdragene er hovedsakelig ledet av fylkesmannen i Hedmark. Grunnlagsdata for Akershus og Østfold er registrert av respektive fylkesmenn. I denne delen av arbeidet dannet møter med lokal kunnskapsinnhenting og tidligere utførte analyser grunnlaget for karakteriseringen. Arbeidet med tiltaksanalysen har vært en prosess som har pågått i 2013. Forankringsprosessen har foregått ved informasjons og samarbeidsmøter med kommuner, sektormyndigheter og et utvalg interessenter. Ut i fra tilbakemeldinger har det blitt utarbeidet en grunnlagstabell som sammen med vesentlige vannforvaltningsspørsmål ligger til grunn for tiltaksanalysen. Utkast til lokal tiltaksanalyse for de norske delene av vannregion Västerhavet ble oversendt vannregionmyndigheten (VRM) den 30. november 2013. Samtidig med oversendelse av denne foreløpige tiltaksanalysen til VRM, ble dokumentet oversendt kommunene i delområdene for lokal behandling og godkjenning. Fylkesmennene og Länsstyrelsen har i januar og februar 2014 gjennomgått alle grensekryssende vannforekomster slik at de har lik inndeling, samme tilstand og risikovurdering i Vann-nett (norsk-database) og VISS (svensk database). Dagens tilstand og brukerinteresser i delområdene I Grensevassdragene er totalt 138 av 428 elve- og innsjøvannforekomster registrert i risiko. Av disse er det 48 vannforekomster som per 14.3.2014 har god økologisk status, men som er vurdert til å være i risiko for ikke å nå målet om god økologisk tilstand innen 2021. Ulike årsaker ligger til grunn for dette, men i de fleste kreves at de tiltakene som allerede pågår forsetter for å beholde den gode økologiske tilstanden (eks. kalking). Andre steder vurderes at tilstanden vil forringes hvis det 4 Forslag til planprogram. Forvaltningsplan for Vannregion Glomma 2016 2021, 24. november 2011. 19

ikke iverksettes tiltak. Det vises forøvrig til den lokale tiltaksanalysen for Grensevassdragene for nærmere tilstandsbeskrivelse. Totalt 10 vannforekomster er satt som kandidater til SMVF i Grensevassdragene. Det er hovedsakelig fysiske endringer som er registrert som gyldige SMVF-påvirkninger i vann-nett. Dette omfatter de hydromorfologiske påvirkningene vannkraftsdam/kraftverksdam, med og uten minstevannføring, overføringer av vann og vannføringsregulering. Viktige brukerinteresser i Grensevassdragene er vannkraft, landbruk, drikkevann, rekreasjon, friluftsliv og fiske. Brukerinteressene gjenspeiler at området er langstrakt og geografisk oppdelt, innehar høgfjell og urørte naturområder, store skogområder, intensive landbruksområder og tettbefolkede områder. I tidligere tider var flere av vassdragene viktige i forbindelse med tømmerfløting, og i den forbindelse ble det ofte bygget dammer i sidevassdrag for å samle opp vannet i perioder med lav vannføring. Størrelsen på Grensevassdragene, den geografiske oppdelingen og det store antallet vannforekomster i risiko samt tiden satt av til arbeidet med tiltaksanalysen har ført til at det hovedsakelig er generelle tiltak som er foreslått. Det vil i mange tilfeller kreve grundige utredninger før det kan settes i gang tiltak mot registrerte påvirkninger. Behovet for problemkartlegging i Grensevassdragene er stort. I tillegg til å gjennomføre problemkartlegging vil det i kommende planperiode fokuseres på å gjennomføre tiltak innen landbruk, kartlegging og opprydning av spredt avløp og miljøforbedrende tiltak i forbindelse med fysiske inngrep. For å få et tilstrekkelig kunnskapsgrunnlag til å kunne utføre riktige tiltak er det et stort behov for overvåkning i Grensevassdragene, og det oppstår med det behov for økte ressurser til overvåkning. I tillegg er det mangel på virkemidler knyttet til gjennomføring av tiltak mot fysiske inngrep og forurensning fra landbruk. Innen landbrukssektoren vil det være behov for nye virkemidler for at alle foreslåtte tiltak skal kunne bli gjennomført. I forhold til fysiske inngrep er det foreslått en rekke konkrete tiltak. Flere av disse er gjennomførbare gjennom pålegg med hjemmel i gjeldende konsesjoner, men enkelte tiltak er avhengig av konsesjonsrevidering for å få på plass standard miljøkrav. Noe av dette vil ikke finne sted i kommende planperiode i følge de nasjonale føringene for prioritering av konsesjonsgjennomgang. Vannregionen mener at utbygginger uten konsesjon og utbygginger med konsesjoner uten miljøvilkår også må prioriteres fordi det i slike vassdrag ofte er store miljøverdier å hente i forhold til krafttap. 20

3.1.3 Gjennomførte tiltak og tiltaksovervåking Generelt om gjennomførte tiltak Det pågår til daglig arbeid i flere sektorer for å redusere deres påvirkning eller gjennomføre tiltak som opprettholder den miljøtilstanden som vannforekomstene har. Innen avløpssektoren og spesielt kommunalt avløp er det et kontinuerlig arbeid for å opprettholde høy rensegrad i renseanleggene. I tillegg jobbes det med bl.a. å rehabilitere ledningsnett, tette lekkasjer, rette opp i feilkoblinger og redusere mengde og antall overløpshendelser. Innen spredt avløp var det i tiden før første planperiode generelt mindre oppmerksomhet rundt tiltak knyttet til spredte anlegg med dårlig rensegrad. I løpet av første planperiode har imidlertid flere kommuner satt i gang kartleggingsarbeid eller begynt å gi pålegg om oppgradering av spredte renseanlegg der dette har vært aktuelt. Innen landbrukssektoren har det i mange år vært gjennomført tiltak for å redusere avrenningen av jord og næringsstoffer. De viktigste virkemidlene har vært tilskudd gjennom Regionalt miljøprogram (RMP) og Spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL). Deler av det generelle produksjonstilskuddet i landbruket har også en miljøprofil som kan gi redusert påvirkning på vannforekomstene (eks. miljøplan). Potensialet i eksisterende virkemidler (økonomiske) er i hovedsak utnyttet slik de er innrettet og praktisert i dag. For vannforekomster påvirket av vannkraft (oftest sterkt modifiserte vannforekomster) er det som regel konsesjonsbestemmelsene og oppfølgingen av disse som avgjør omfanget av eventuelle tiltak. I foregående planperiode har det i mindre grad vært gjennomført nye miljøforbedrende tiltak. Planperioden har i stor grad gått med til å avklare forholdet mellom vannforskriften og det øvrige regelverket som regulerer vannkraftsektoren. 21

Spesielt for hvert delområde i første planfase I Femund og Trysilvassdraget (Klarälven) er det gjennomført fire tiltak av de som ble fastsatt for pilotfasen. Av andre planlagte tiltak pågår det arbeid med 15 tiltak, 12 tiltak har ikke startet, mens to tiltak etter nærmere vurderinger ikke er aktuelle å gjennomføre. De gjennomførte tiltakene er bygging av nytt renseanlegg i Innbygda inkludert overføringsledning og pumpestasjon fra dagens anlegg, redusere utslipp fra kommunalt renseanlegg til Tømmerbekken, kartlegge tilførsler fra avløp med utslipp til Engeråa og foreslå utslippsreduserende tiltak og kartlegge mulige årsaker til gjengroing av Lille Engeren. I delområde Røgden er ingen av tiltakene besluttet i pilotfasen blitt gjennomført. Hovedårsaken til dette er at det ikke er fattet endelig avgjørelse om ny konsesjon for Fallsjøen og Rotbergssjøen. Det pågår derimot arbeid med 10 tiltak (konsesjonsrevidering), 3 tiltak er ikke startet og 1 tiltak er likevel ikke aktuelt å gjennomføre. I pilotperioden var totalt 50 vannforekomster, inkludert 7 kandidater til sterkt modifiserte vannforkomster, beskrevet i forvaltningsplan med tiltaksprogram. En vesentlig forandring før kommende planperiode er at disse vannforkomstene er ytterligere oppdelt. Videre er alle vannforkomster som var registrert i mulig risiko, nå enten sortert i risko eller ikke i risko for å nå miljømålet. Miljømålene for pilotperioden viser at 84 % av vannforekomstene er forventet å nå miljømålene i inneværende planperiode (innen 2015). Dagens risikovurdering viser at så mye som 64% fremdeles er i risiko for å ikke nå de satte miljømålene. Generelt om virkning av tiltakene Det er i hovedsak innenfor påvirkningstypen forurensning at det er gjennomført tiltak. Selv om det er gjennomført en rekke tiltak mot forurensning har dette i liten grad gitt klare målbare effekter i vannforekomstene. Det er få vannforekomster som har endret tilstand fra moderat eller dårligere til god eller bedre. Det er to hovedgrunner til dette: 1. Det er i hovedsak innenfor spredt avløp det har vært gjennomført vesentlige tiltak som har gitt redusert tilførsel av betydning. Innen kommunalt avløp og landbruk har planene ikke ført til vesentlige nye tiltak som har gitt betydelige reduksjoner av tilførslene i planperioden, med unntak av etablering av nytt kommunalt renseanlegg i Trysil kommune. 22

2. Det er generelt en forsinket effekt av tiltak mot forurensning spesielt i innsjøer. Eventuelle effekter av tiltak kan derfor først bli synlig mange år etter at tiltakene er gjennomført. I planperioden har kunnskapen om vannforekomstene blitt bedre. Dette kan ha ført til at vannforekomster har endret økologisk tilstandsklasse uten at vannkvaliteten er reelt endret. Dermed er det vanskelig å frembringe en god statistikk på om tiltakene har virket ved bare å se på endring i tilstandsklasse. Ser man på reel endring i målte verdier for bl.a. næringsstoffer kan man likevel se at noen vannforekomster har blitt bedre. Disse målte effektene skyldes imidlertid ofte at tiltak har pågått over lenger tid og ble igangsatt før første planperioden. 3.2 Overordnede føringer Den regionale planprosessen skal bidra til å se helhetlig på vannforvaltningen og hvordan forvaltningen kan samhandle for å oppnå en bærekraftig forvaltning. Prioriteringer i planarbeidet er gjort ved hjelp av nasjonale og regionale mål, strategier og føringer samt lokale samfunnsmessige behov. Målet er at det skal være en sammenheng i plansystemet hvor man gjennom en helhetlig regional planlegging oppnår mest mulig synergier. Overordnede føringer med betydning for arbeidet med vannforvaltningsplanen er omtalt under. I kapittel 6 og vedlegg 1 i forvaltningsplan for de norske delene av vannregion Västerhavet omtales regionale planer, fylkeskommunale strategier og styringsdokumenter med relevans for forvaltningen av vannressursene samt lokale samfunnsmessige behov. 3.2.1 Regionale og nasjonale føringer Under nevnes de nasjonale føringene som har innvirkning på prioritering av tiltak i tiltaksprogrammet Rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag gitt ved Kgl. Res. 10. november 1994. St. meld. nr. 26 (2006-2007). Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Vannforskriftens 12 om ny aktivitet og eller nye inngrep Regjeringens mål om å redusere tapet av biologisk mangfold. Regjeringens mål om økt matproduksjon Nasjonale føringer for vassdrag med kraftproduksjon Kongelig resolusjon av 10. juni 2010 godkjenning av forvaltningsplan for vannregion Glomma (inkl. Femund- /Trysilvassdraget og Røgden) 23

De nye nasjonale føringene for vannkraft har påvirket tiltaksprogrammet. Arbeidet med tiltaksprogrammet har ellers i liten grad latt seg påvirke av nasjonale føringer og andre regionale planer. Tiltakene er foreslått er de som man mener er nødvending for å nå de satte miljømålene jf. vannforskriften. Planer og føringer kan imidlertid komme til å få betydning for gjennomføring av foreslåtte tiltak eller ha innvirkning på utredning av tiltak som i tiltaksanalysen nå er beskrevet som administrativt tiltak (kartlegge/utrede). De foreslåtte tiltakene skal også vurderes opp imot andre regionale planer som er relevante. Disse presenteres fylkesvis under. Akershus: Regional planstrategi Regional plan for kulturminner og kulturmiljøer i Akershus 2007-2018 Regional plan for fysisk aktivitet, idrett og friluftsliv Regional plan for masseforvaltning Samordnet areal og transportplan for Oslo og Akershus Klima og energiplan for Akershus Oversikt over regionale planer i Akershus finnes på www.akershus.no/tema/regionalutvikling/dokumenter/ Hedmark: Regional planstrategi Regional samferdselsplan Regional plan for opplevelsesnæringene i Hedmark Fylkesdelplan for samordnet miljø-, areal- og transportutvikling Fylkesdelplan klima og energi, del I og II Fylkesdelplan for Glomma Fylkesdelplan for Femund- /Trysilvassdraget Plan for fysisk aktivitet i Hedmark Oversikt over regionale planer i Hedmark finnes på www.hedmark.org Østfold: Fylkesplanen Østfold mot 2050 Regional plan Vindkraft i Østfold Regional plan for folkehelse i Østfold Regional plan for fysisk aktivitet 24

Kulturminneplan for Østfold 2010-2022 Forvaltningsplan Glomma - Oslofjord Oversikt over regionale planer i Østfold finnes på www.ostfoldfk.no/fylkesplanlegging Sør-Trøndelag: Regional planstrategi 2013-2016 Regional plan for klima og energi 2010-2014 Regional transportplan Transportplan for Sør-Trøndelag 2014-2023 Oversikt over regionale planer i Sør-Trøndelag finnes på www.stfk.no/no/politikk_og_demokrati/fylkesplan-regional-planlegging/ 3.2.2 Føringer i grensekryssende vassdrag For arbeidet med grensekryssende vassdrag ble det utarbeidet en strategi i 2011, «Gränsvatten Norge och Sverige, Strategi för internationellt samarbete». Denne strategien legger hovedføringer for samarbeid på tvers av grensene og om utarbeiding av de ulike dokumentene og status for disse. Det har i tillegg til dette blitt avholdt to samordningsmøter for region-nivå, samt jevnlig kontakt mellom ulike forvaltningsorgan på delområdenivå. Vannregionmyndigheten har to problemstillinger knyttet til grensevatten; Svenske vannforekomster drenerer til Vannregion Glomma og norske vannforekomster drenerer til svenske vannregioner. For begge gjelder samme prinsipp om at landet oppstrøms utarbeider forvaltningsplan og tiltaksprogram for sitt areal, som så sendes til vannregionmyndigheten for den respektive vannregion, hvor dokumentene inngår som vedlegg til ordinær forvaltningsplan for vannregionen og gjennomgår høring i samme periode. Det er særlig viktig at alle de grensekryssende vannforekomster har lik inndeling og klassifisering, samme påvirkninger og samme risikovurdering i begge land sine databaser. Dette er kvalitetssikret av respektive fylkesmenn og länstyrelser, i samarbeid med delområdene. Ved uenigheter har det vært som hovedregel at det landet som ligger nedstrøms bestemmer. 25

3.3 Klimatilpasninger Følgende beskrivelse gjelder for Glommas nedslagsfelt, men det legges til grunn at mye av dette også kan gjelde Grensevassdragene. Scenarioet for Glommas nedbørfelt er at gjennomsnittstemperaturen vil øke med 3,5-4 grader fram mot 2070-2100 ifølge Meteorologisk institutt. Rundt 2040-2050 er det beregnet at temperaturen har økt med 1,5 grader og nedbøren med 5 %. Økningen i nedbør vil variere i ulike deler av regionen. Innenfor planperioden 2016 2021 vil bare en liten del av denne klimaendringen finne sted og de årlige variasjonene vil fortsatt ha stor betydning. Eventuelle klimatilpasninger vil derfor måtet sees i et lengre perspektiv enn aktuell planperiode. Det er gjennomført flere forskningsprosjekter på effekten av klimaendringer på innsjøer. EU-prosjektet REFRESH har fokusert på hvordan vannforekomstene vil reagere på klimaendringene. Forventede klimaendringer i Norge tilsier at det vil bli varmere og våtere vintre, varmere og tørrere somre, større høstflommer og mer kraftig nedbør. En slik utvikling forventes å ville gi økt tilførsel av næringsstoffer til vassdragene. Økt vanntemperatur vil kunne gi økt fosforsirkulasjon fra bunnen i innsjøene, samt gi økt risiko for oppblomstring av blågrønnbakerier. Klimaendringer i form av økt nedbør og/eller økt nedbørsintensitet kan gi mer overløp fra kommunalt avløp og mer erosjon og utvasking av næringsstoffer fra landbruket. De foreslåtte tiltak innen kommunalt avløp vil i økende grad ta høyde for dette. Det skjer ved at man tar hensyn til økende belastninger under planlegging av nye og rehabilitering eksiterende avløpsanlegg. Det er likevel mest sannsynlig at dette skifte ikke skjer raskt nok i forhold til tempoet i klimaendringen. I tettbebygd strøk vil overvann kunne gi en utfordring ved store nedbørsmengder over kort tid, og det bør derfor legges til rette for lokal overvannshåndtering. I tillegg vil høy nedbørsintensitet føre til utspyling av sandfang og kummer i overvannssystemet. Dette kan føre til at miljøgifter som er lagret i sandfangene flyttes videre til resipient før sandfangene blir rensket. Det planlegges i enkelte delområde både med endrede driftsrutiner og investeringstiltak som skal redusere utfordringen. Spredt avløp vurderes som mindre sårbart for endret nedbørsintensitet siden dette er små anlegg uten påslipp av fremmedvann. I landbruket vil arealdekkende tiltak som stubb og gras fortsatt ha god, men antagelig noe redusert virkning. Eksisterende hydrotekniske anlegg kan bli mer utsatt for skade siden de for det meste ikke er planlagt for økt nedbørsintensitet. Dermed kan det forventes mer tap av jord og næringsstoffer i forbindelse med hydrotekniske anlegg. Områder med mye bakkeplanering og bekkelukkinger vurderes å være mest utsatt for skade. Økt nedbørsintensitet under eller like etter 26

våronn kan gi store tap av jord og næringsstoffer. Videre kan milde vintre med lengre perioder uten snødekke, regn og lite frost i toppjorda føre til økt tap av jord og næringsstoffer gjennom vinterhalvåret. De planlagte arealtiltakene innen landbruk tar i liten grad høyde for klimaendringer, men siden disse i hovedsak etableres årlig eller med få års mellomrom vil det være lettere å tilpasse omfang og dimensjonering til aktuelle utfordringer. Hydrotekniske tiltak kan imidlertid både sees som en oppgradering av eksisterende anlegg og klimatilpasning siden man ved planlegging vil ta høyde for dagens og fremtidig nedbørsintensitet. Økt nedbørmengde og intensitet gir større fare for flomsituasjoner, og da er det viktig med velfungerende vassdragsmiljø med tilhørende våtmarker og elvebredder. Blant annet tiltak som bevaring av kantvegetasjon og åpning av bekkesystem vil gjøre systemene mer robuste. Tiltaksanalysene har i mindre grad tiltak som bekkeåpning, nye våtmarker og bredere naturlige kantsoner. Generelt vurderes klimaendringer å redusere effekten av tiltakene. Selv om tapet av næringsstoffer skulle bli større deler av året er det likevel ikke sikkert at effekten i vannforekomstene vil bli tilsvarende negative dersom tapet skjer utenom vekstsesongen. Her er det imidlertid mange kompliserte prosesser som spiller inn og som man ikke lett kan se den fulle og hele effekten av i dag. Det forventes ikke at foreslåtte tiltak mot forurensning vil ha negative klimavirkninger. Tiltak som økt minstevannføring i regulerte vassdrag kan i teorien føre til redusert produksjon av vannkraft som må erstattes med strøm produsert med kull eller olje. Dette kan gi negative klima virkninger. Energimarkedet er imidlertid meget komplisert og det er vanskelig å forutse hva som kan bli klimaeffekten av en liten reduksjon i vannkraftproduksjonen. Effekten vurderes i denne sammenheng ikke å bli målbar i forhold til alle andre endringer i energimarkedet og energiproduksjonen. Siden det ikke forventes at tiltakene i seg selv vil ha klimaeffekter er det heller ikke gjort prioriteringer basert på hvilke tiltak som gir lavest utslipp av klimagasser. Oppsummert antas det at klimaendringer fører til at det må settes inn mer tiltak for å opprettholde og forbedre vannkvaliteten enn uten forventede klimaendringer. Foreslåtte tiltak er bare delvis tilpasset forventet klimaendring. Med tilstrekkelig tiltaksgjennomføring, vil bedret vannkvalitet oppnås til tross for klimaendringene. Det henvises forøvrig til NOU 2010:10 «Tilpassing til eit klima i endring» og i stortingsmeldingen «Meld. St. 33 (2012-2013) Klimatilpasning i Norge». Se også www.klimatilpasning.no for nærmere detaljer. NVE har også skrevet noe om klimatilpasninger med tanke på flom og skred (http://www.nve.no/documents/klimaendringer%20og%20arealplanlegging%20not at%2019012012.pdf). 27