Hold meg i ditt sinn Mentalisering og eksekutive funksjoner hos spedbarnsmødre med rusmiddelproblematikk Ulrika Håkansson Psykologspesialist, phd stipendiat E-Post; ulrika.hakansson@hil.no ulrika håkansson / 04.09.2018
ulrika håkansson / 04.09.2018
Lilla Sofia, Anna og Torben Å ikke gi folk en sjanse Svikt i støtte av foreldreskapet er svikt av barn Noen ganger er ikke rusen det problematiske hos foreldre med rusmiddelproblematikk. ulrika håkansson / 04.09.2018
Rus og foreldreskap Mange ulike faktorer påvirker foreldrefunksjoner hos foreldre med rusproblematikk PRF (Suchman, 2010, Pajulo, 2012, Siqveland, 2014) EF (Gonzalez, 2015) Sosio-demografisk risiko (Kaltenbach 2013, Suchman 2000, 2006) Utviklingstrauma (De Bellis, 2002, Ford, 2008) Resiliens (Holmes, 2017) Psykisk helse (Espinosa 2001, Paris 2015) Stress (Nair 2003) Forhøyet risiko for lite sensitivitet i omsorg Mindre sensitivitet, lite emosjonell interaksjon, lite oppmerksomhet, dårligere inntoning også ved abstinens Som i tur påvirker barnets fysiske, emosjonelle og kognitive kapasiteteter (Salo, 2013, Shonkoff, 2012, Strathearn 2010) Rus er foreslått å endre hjernefunksjon relatert til foreldreatferd Reaksjon på barns signaler (Rutherford, 2013) Å observere sitt barn oppleves som mer stressende enn belønnende. Relatert til redusert aktivering i belønningssenter i hjernen (Kim, 2017, Landi, 2011) Foreldreskap og avhengighet deler neurobiologiske baner (Rutherford, 2017, Strathearn, 2011) Rusen kaprer foreldreskapet Mødre med rus har mer forstyrrede mentale representasjoner av pågående omsorgsatferd (Suchman 2006, Torrado, 2013) Side
Prosjektgruppe Hovedveileder; Merete Glenne Øie Professor, Neuropsykolog, UiO og SI Biveileder; Kerstin Söderström, Post.doc, HiNN, SI Biveileder; Finn Skårderud, Professor UiO Biveileder, Reidulf Watten, Professor HiNN Prosjektleder; Astrid Halsa, 1 amanuensis HiNN Stipendiat; Ulrika Håkansson ulrika håkansson / 04.09.2018
Inklusjon: SUD med eller uten psykisk lidelse Barn under 18 mnd Abstinent under testing Eksklusjon: IQ under 70 Flerfødsel Prematurt barn (< 32 uker, og < 1500 g) Alvorlig sykt eller multihandikappet barn N=43 (45 fra begynnelsen) Alder mor 18-44 år (m=31, SD = 6.4) Alder barn v. testing 4-18 mnd 15 jenter og 28 gutter 12 mistet omsorg underveis Rekruttert i svangerskap eller tidlig post-partum 12 (28 %) fra Bup, DPS, eller rustjeneste 6 (14 %) helsestasjon 25 (58 %) fra institusjon Metode - Deltakere Borgestadklinikken, Lade Behandlingssenter, Reinsvoll (Hov i Land), Aline, Moringen, Seljelia, Ambulatoriet i Bergen, Rogaland A-senter Vansker med rekruttering? Nei, men Gate-keepers
Forts. deltakere Rus Debut 12,8 år (15,4 år mer enn 1 rusmiddel) Foretrukket Alkohol - 14 % Cannabis - 2,3 % Centralstim - 34,9 % Opiater - 30,2 % I LAR 25,6 % 88 % har bruke rus i svangerskapet 26 % av barna født med NAS Mange tilleggs-diagnoser i forhold til psykisk helse Primært depresjon og angst PTSD Relativt lite fullførte behandlingskontakter bortsett fra avrusing Graviditet er mulighetens vindu ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
ulrika håkansson / 04.09.2018 Metode - instrumenter Kontrollvariabler Sosiodemografhisk bakgrunn, alder, utdannelse, sivilstatus, sosioøkonomisk status Nyfødtmål: Vekt, hodeomkrets, APGAR skåre, Neonatalt abstinenssyndrom (NAS) Test batteri Mental Health: Diagnostic Interview MINI plus version 5.0.0, Symptom checklist SCL-10-R (Strand et.al 2003), NEO-Personality Inventory-R (NEO-PI-R, Costa & McCrae, 1992) Rusproblematikk; European Addiction Severity Index (EUROP ASI, McLellan, 1992) Maternal Stress: Parenting Stress Index (PSI) full version (Abidin, 1990) Relationserfaringer: Traumatic Antecedent Questionnaire (TAQ) (van der Kolk, 1994) Mentalisering: Parent Development Interview - Reflective Functioning (PDI-RF) (Slade, Aber, Berger, Bresgi & Kaplan, 2003) Parent Embodied Mentalizing - PEM (Shai, 2011) RFQ-54 (Fonagy, 2013) Maternal intellectual functioning (IQ): Wechsler Abbreviated Scale of Intelligence (Weschler, 2007) Maternal Executive Functioning: Behaviour Rating Inventory of Executive Function (BRIEF) (Gioia et al., 2000), Working Memory: Letter-Number Sequencing from WAIS-III (Wechsler, 1997) and tests from Delis Kaplan Executive Function System: Verbal Fluency, Color-Word Interference test and Tower (Delis et al., 2001) Funksjon hos barnet: Ages and Stages Questionnaire (ASQ) and Ages and Stages Questionnaire Social and Emotional Development (ASQ-SE) Interaksjon mellom mor og barn: Parent Child Early Relational Assessment PC-ERA (Clark, 1985) og PEM (Shai, 2011)
Artikler Paper 1, Published Håkansson, U., Halsa, A., Soderstrom, K., Skarderud, F., & Oie, M. G. (2015). Keeping Mind in Mind: Mentalizing and Executive Functioning in Substance-Abusing Infant Mothers: Effect on Dyadic Relationship and Infant Outcome. Subst Abuse, 9 (Suppl 2), 93-98. Paper 2, Published Håkansson, U., Soderstrom, K., Watten, R. Skarderud, F., & Oie, M. G. (2017). Parental reflective functioning and executive functioning in mothers with substance use disorder. Attachment and Human Development Paper 3, Under Review Håkansson, U., Soderstrom, K., Watten, R., Oie, M.G.(2018) Parental reflective functioning mediates the association between executive functioning and parental stress and psychological distress in mothers with Substance Use Disorder. Stress and Health Paper 4, Published Håkansson, U., Soderstrom, K., Watten, R., Skårderud, F., Oie, M.G. (2018). Adverse and Adaptive childhood experiences are associated with parental reflective functioning in mothers with Substance Use Disorder. Child Abuse and Neglect. ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Artikkel 1 Protokoll Svært stort prosjekt Mange potensielle fokusområder som ikke blir berørt i avhandlingen Helheten i prosjektet blir belyst ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Hva er et barn? ulrika håkansson 11
Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI Hermer KUN intensjonelle signaler Har betydning for sosial kontakt Ved lav stressnivå ulrika håkansson 12
There is no such thing as a baby D. Winnicott A fundamental need of every infant is to find his/her own mind, or intentional state, in the mind of the caregiver (Fonagy, 2002) ulrika håkansson 13
Hva er skadelig? Å ikke vaske yndlingsbuksene ulrika håkansson / 04.09.2018 Side 14
Hva er mentalisering og hvorfor er det viktig? Parental reflective functioning (PRF) refers to a mentalizing capacity in relation to one s child, including the caregiver s capacity to recognize the child s expression and behaviour as being linked to the inner world of mental states, and as being influenced by the parents own mental state (Slade, 2005). ToM vs RF Kognitve og emosjonelle komponenter Se seg selv innenfra - mindfulness Se den andre innenfra - empati Se seg selv utenfra med den andres blikk (oppfatning hvordan du påvirker den andre ) relasjonell faktor Viktig? grunnlaget for sensitiv omsorgsatferd Sårbarhet ved stress, emosjonell dysregulering, psykiske problemer og rusproblematikk Utgangspunkt i tilknytningspsykologi, objekt-relasjonspsykologi, nevropsykologi og nevrologi ulrika håkansson / 04.09.2018
Mentaliserings-dimensjoner BALANSE mellom de fire dimensjonene Kapasitet til å fleksibelt bevege seg mellom dimensjonene elastisitet Svikt Ubalanse Rigiditet Automatisk/implisitt/non-verbalt og kontrollert/eksplisitt/verbalt Skifte ved behov Ensidig lene seg mot det implisitte eller det eksplisitte Gå på «automatikk» (impulsiv) vs Alltid tenke seg nøye om (ineffektiv) Selv og andre Egne og barnets mentale tilstand Overfokusert på andre/kun oppmerksom på seg selv Mer krevende å ha fokus på andre enn seg selv Følelse og tanke Interaksjon mellom kognisjon og emosjon Tenke om følelser og føle om tanker Overveldet av emosjonelle cues/emosjonelt avflatet Indre-fokusert og ytre-fokusert Indre mentale tilstand og ytre atferd At atferd beror på indre tilstander hvordan indre tilstand spiller seg ut atferdsmessig
Oppgave til senere Oppgave; ta utgangspunkt i en familie du kjenner vurder balansen mellom de fire dimensjonene Ta utgangspunkt i deg selv i en stresset situasjon Hvor faller du når blir det ubalanse hos deg? Diskuter!
Utvikling og svikt i mentalisering Mentalisering er en dynamisk kapasitet vi veksler Påvirkes av stress og sterke følelser Påvirkes særlig av å være i nære relasjoner Når vi er presset bryter kapasiteten å være i kontakt med seg selv og andre sammen Mentaliserings-svikt Alle kan være her Stress, Traumer og omsorgssvikt fører til sårbar og/eller mindre utviklet mentaliserings-evne Ved svikt går man tilbake til tidlige former av mentalisering pre-mentalisering
Mentaliserings-brudd http://psychologyconcepts.com/false-belief-test/ - Konkret (teleology) MS eksisterer ikke vansker å skille mellom indre og ytre. det du gjør er den du er - Fysiske handlinger er bevis på sannheten ord betyr lite - Psykisk ekvivalens MS eksisterer men det ser alltid ut som MIN MS - X; brødskive - Late-som-leie, Pretend Mode MS eksisterer, men forskjellen på indre og ytre OVERDRIVES - MS koblet FRA ytre realitet; banan, psyko-babbel ulrika håkansson / 04.09.2018
Moden mentalisering 4 år Integrering av teleologisk tenking, psykisk ekvivalens og late-som-leie Foreldre refleksjon Side 20
Av og til hjelper det ikke å «mentalisere godt» Hva er kognitive svikt? Historien om Janne Kognitiv svikt? Historien om Anna Kognitiv svikt? Utviklingshemming type kognitiv vanske som viser seg tidlig knyttet til lærevansker og intellektuell fungering Typisk utslag på IQ, men påvirker også EF Eksekutive vansker Ikke nødvendigvis sammenheng med IQ Ervervet kognitiv vanske for eksempel gjennom trafikkulykke eller hjerneslag Kan ramme IQ og/eller EF Nevro-psykiatriske diagnoser Autisme, Asperger syndrom, ADHD
Eksekutive funksjoner Paraplybetegnelse på flere deler av komplekse hjernefunksjoner som regulerer oppmerksomhet og emosjoner Arbeidshukommelse Å klare å holde og bearbeide informasjon kortvarig Å ta valg vs mulige vansker med å ta valg Hemming av impuls kognitiv kontroll lav frustrasjon Kognitiv fleksibilitet Prøver / prøver ikke alternative løsninger nedsatt initiativ Klarer / klarer ikke koble ut egne tanker hører ikke Kompetanse/Vansker med å gjøre flere ting samtidig Planlegging Om oversikt er tilgjengelig/utilgjengelig Kognitiv flyt Produksjon av kjente og ukjente fenomen IQ ulrika håkansson / 04.09.2018
Hvordan så det ut for Anna? Implikasjoner av sårbar EF En mor må bruke sin evne til å hemme impulser for å uttrykke negative reaksjoner som ofte utløses av uønsket atferd hos barnet. Hun bruker arbeids-minnet sitt til å holde fast ved og håndtere informasjon, typisk mens hun har mange ulike distraksjoner, mens hun interagerer med sitt barn. Hun må også utvise kognitiv fleksibilitet gjennom å skifte mellom ulike situasjoner og de krav disse situasjonen stiller på henne. Om mor initierer en respons men barnet kommuniserer at dette er ikke riktig respons, så må hun ha kognitiv fleksibilitet til å initiere en annen respons og endre sin atferd ulrika håkansson / 04.09.2018
Eksekutive funksjonsvansker Eksekutive funksjoner kan være forstått som en sorts flytende intelligens, heller enn IQ pr. se. Det betyr hvordan de kognitive kapasitetene brukes i hverdagslivet Mennesker med høy eller lav IQ kan ha store problemer med EF IQ påvirker ikke PRF i studien MEN psykisk helse påvirker sammenhengen mellom PRF og EF Det er individuell variasjon i «min» gruppe X;K og L
Konsekvenser av kognitiv svikt For å kunne resonere må man kunne skape indre forestillinger av en ytre verden Mentalisering Kan være sårbart ved IQ og ved EF Kognitiv svikt fører til konkret opplevelse Gjør at det blir vanskelig å generalisere fra konkret til abstrakt X; de fleste intervensjoner vi har er abstrakte, x; COS Viktig å avgjøre om personen er tilgjengelig for intervensjon før man går igang
ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Hvordan henger eksekutive funksjoner sammen med mentalisering? Samvariasjon MEN påvirkes av psykisk helse (men ikke av IQ) Signifikante forskjeller i EF (særlig kognitiv fleksibilitet, arbeidshukommelse og planlegging) mellom adekvat PRF og lav PRF (over og under 3 abstraksjon) KONKLUSJON: EF er en forutsetning for PRF Å trekke mening ut av det man ser og opplever Med seg selv, med barnet og i samspillet Omsette forståelsen i handling Relasjonen mellom de to - utgangspunkt for; Inntoning, Speiling, Scaffolding og støtte, Sensitiv omsorgsatferd Som vi vet styrker potensial for god utvikling hos barn Dysregulering, sårbar inntoning, inkonsekvent omsorg, overgrep Som vi vet fører til en sårbarhet i adekvat utvikling hos barn ulrika håkansson / 04.09.2018
Artikkel 3 Revision i Stress and Health Inter-korrelasjon mellom ulike type stress (parental stress, general life stress and psychological distress) General life stress korrelerer IKKE med intressevariablene Parental stress og psychological distress er moderat til høyt korrelert med interesse-variablene Kun utdanning er relevant kontroll-variabel (ikke alder eller sivilstand) PRF og EF unike prediktorer for foreldre-stress Delt varianse i psykologisk distress ingen unike prediktorer PRF medierer fullt ut relasjonen mellom EF (a.huk, inhib, cog.flex) og foreldre-stress PRF medierer delvis relasjonen mellom EF og psykologisk stress Kapasitet å TÅLE stress påvirker hvor mye man klarer å BENYTTE EF gjennom måten man REFLEKTERER rundt stiuasjonen. Konklusjon: EF påvirker foreldrestress VIA PRF Altså: artikkel 2 og 3 sier at det er en gjensidig relasjon ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Affekter og stress My advice is to never miss an opportunity to show affection to their baby Mary Ainsworth ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Affektregulering Affekt en veiviser i personens liv Affektregulering = evnen å kontrollere og tilpasse affektive responser Kjenne igjen det vi føler Evne til å skille følelser fra hverandre Forstå mening i følelsene Tilpasse dem til situasjonen Gi uttrykk for det vi føler X; aggresjonsproblematikk alle følelser fortolkes som sinne Evnen til affektregulering påvirker selvutviklingen X, Max ulrika håkansson 30
Å være med - inntoning av følelsen Emosjonsregulering Øving gjør mester i hvert fall når man blir møtt og fortolket Vi gir barnet erfaringer med hvordan regulere affekter og kropp eller ikke Gradvis blir erfaringene internalisert som egne ferdigheter eller ikke ulrika håkansson / 04.09.2018 Side 31 ulrika håkansson / 04.09.2018 31
En uløselig konflikt det desorganiserte når den som skal tilby trygghet når ting er skummelt er den som skremmer http://www.youtube.com/watch?v=mwjzwl3k45e ulrika håkansson / 04.09.2018
ACE-studien (the Adverse Childhood Experiences study) har undersøkt 17.500 mennesker for negative barndomserfaringer Skilsmisse, EE, neglekt, fysisk/emosjonell/seksuell vold, høykonflikt, rus hos foreldre, forelder i fengsel, forelder med psykisk lidelse http://www.acestudy.org (Anda, Felitti et al. 2014) De fleste har 1 eller flere (64 %) 2 eller flere - opp til 4 ganger mer sannsynlig å bruke illegale stoffer X: min studie mengde 13 % har 4 eller mer Dobler risiko for hjertelidelse og kreft Øker risiko med alkoholproblemer med 700 % Øker risiko for sucidalitet med 1200 % Opp til 20 års mindre forventet levetid Det spiller ingen rolle HVILKE ACE s Jo flere ACE (negative erfaringer), jo større er sjansen for fysisk og psykisk sykelighet. Doserespons! Sjansene øker for at man bruker mestringsstrategier som gir risikoatferd. Dette kan være i form av rusmisbruk, prostitusjon, selvskading, generelt dårlig ivaretakelse av seg selv. Dette kan igjen føre til en ond sirkel der de ulike faktorene forsterker hverandre. MEN også når man ikke har risiko-atferd hvorfor? Vedvarende stress Rask dysregulering
Stress, adaptive og aversive opplevelser (ikke publisert) Foreldre med rusmiddel-problematiklk opplever mer stress, og har vanskeligere å regulere stress Ulike typer stress Generell livs-stress Assosiert med trauma i voksen alder Relasjonell stress (parental stress) Stress knyttet til barnet Trauma i sped og småbarns-årene Ordløst, Rask dysregulering Påvirker EF og RF ved «små» påkjenninger Stress knyttet til foreldre-rollen Trauma i ungdomstiden Ordbasert Større spenn i påvirkning av EF og RF PRF påvirker effekten av relasjonell stress Psykologisk stress Sårbarhet Unik prediktor for EF og RF
Trauma og resiliens i gruppa aversive og adaptive opplevelser Tidlig barndom Emosjonell omsorgssvikt - 0 35 %, 1 = 19 %, 2 = 47 % Fysisk omsorgssvikt 0 = 50 %, 1 =33 %, 2 = 19 % Neglect 0 = 23 %, 1 = 30 %, 2 = 47 % Alko/rus 0 = 37 %, 1 = 28 %, 2 = 35 % Seksuelle overgrep 0 = 67 %, 1 = 14 %, 2 = 19 % Opplevelse av trygghet 0 = 58 %, 1 = 28 %, 2 = 14 % Opplevelse av mestring 0 = 63 %, 1 = 30 %, 2 = 7 % Ungdomstid Emosjonell omsorgssvikt - 0 9 %, 1 = 44 %, 2 = 47 % Fysisk omsorgssvikt 0 = 23 %, 1 =51 %, 2 = 27 % Neglect 0 = 3 %, 1 = 45 %, 2 = 50 % Seksuelle overgrep 0 = 35 %, 1 = 30 %, 2 = 35 % Opplevelse av trygghet 0 = 61 %, 1 = 37 %, 2 = 2 % Opplevelse av mestring 0 = 23 %, 1 = 63 %, 2 = 14 % Nivå av PRF (kontrollert for EF) har MEST sammenheng med Adaptive opplevelser i tidlig barndom Emosjonell svikt
Utviklingstrauma Trauma verst om Årsakes av mennesker Gjentas over tid Årsakes va noen som er nær X; isklomp Desorganisering = alvorlig form for trauma Rene overgrep eller skremmende forelde Stoppes å skape nære, kjærlige relasjoner Følelsesmessig fraværende foreldre Like ødeleggende for barnet for barnet neglect Overgrep og smertefulle opplevelser senere i livet Trauma Hukommelsen til små barn sitter i kroppen Den ordløse historien
Hjernens utvikling - påvirkes av relasjonen Them that s got shall get, them that s not shall lose Billie Holiday Tidlig samspill er avgjørende for hva som skjer med forutsetninger og sårbarhet Tilvekst Synapser produseres - potensial for baner De synapser som brukes forsterkes, samtidig som de som ikke brukes fortviner Ved trygghet brukes mange synapser både ift utforsking, trygghet og regulering Bottom-up (amygdala) Top-down reguleres (PFC og EF) Toksisk stress (Shonkoff, Garner et al. 2012) Hjernen blir stresset ved lite følelsesmessig regulering, kronisk stress og gjentatt belastning må bruke all kraft på overlevelse 37 ulrika håkansson Side 37 ulrika håkansson / 04.09.2018 37
KALDE eksekutive funksjoner Top down og bottom up VARME og KALDE Eksekutive funksjoner Å fungere i hverdagen «tanke-hjernen» Utvikles gjennom regulering og erfaring Håndterer relasjoner, planer og hverdagsgjøremål Holder styr på alt det andre Å overleve «følelses-hjernen» - dypere hjernestrukturer VARME EF Utvikling av Regulering og dysregulering Tilstede fra fødselen Lete etter trusler og setter deg i stand til å overleve Beskytte mot fare; X; frykt en løs hund/barn/stress ved intervensjon Klarer ikke å bruke EF reptilhjernen tar over!!!! Hyper-voktsomhet tunnelseende Fight/flight stresshormon gjør deg raskere og sterkere enn ellers (HPAaxen) Freeze - Underkastelse gir opp forsøk på å beskytte seg VARME eksekutive funksjoner Hvor godt klarer Å REGULERE SEG? Jo mer integrerte systemer desto mer adekvat fungering i å møte stress, utfordringer, trusler og vansker i hverdagen
Ved relasjonell trauma/svak EF konkurrerer systemene om å styre tanker, følelser og handlinger Signaliserer fare, også når situasjonen ikke er farlig Styres av frykt, også når det ikke finnes noe farlig Hvordan reagerer man på «trygge signaler» (barnegråt, Annas opplevlese) Assosiasjoner Larmet går! Aktiveres i situasjoner som vekker minner i feil øyeblikk Kobles sammen med noe annet Også ved assosiasjoner er personen overbevist om at frykten dreier seg om her-og-nå Anna! Blir sine følelser (til forskjell mot en person med et jeg som kan betrakte sine følelser) Dissosiasjoner Orker ikke mer! Det smertefulle er påtrengende Bortkobling stenger av følelsene indre nødbrems Blir utilgjengelig for barnet/relasjonen Dissosiasjon skjer når vi assosierer
Artikkel 4 ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Artikkel 4 Adaptive opplevelser i tidlig barndom I motsetning til aversive opplevelse og adaptive senere i livet Av type «abuse» sto emosjonell svikt ut som betydelig mer relevant for sårbar foreldre-mentalisering Lav PRF betydelig mer aversive og færre adaptive opplevelser Utviklingstrauma, resiliens, epistemisk tillit ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Kliniske implikasjoner Å følge opp! Når du er skadet i relasjon, må du heles i relasjon! -De vansker som er skapt i relasjoner, heles ofte best i relasjoner Det er sjelden enkeltepisoder som former mennesker, men mønster av samspill Hjernen er erfaringsavhengig forklarer hvordan den er formet og hvordan den endres ulrika håkansson / 04.09.2018
Epistemisk tillit Hva skal til for at en voksen skal være i stand å «lære»? ulrika håkansson / 04.09.2018
Epistemisk tillit «Communicating shared knowledge in infancy» (Egyed, Kiraly, Gergely (2013)
ulrika håkansson / 04.09.2018 Når du ikke har epistemisk tillit
Epistemisk tillit og mistillit Hard to reach hard to teach (Fonagy, 2014, 2017, Knox 2016, Sperber, 2010, Antonovsky, 1996) En evolusjonær kapasitet for sosial læring og kapasitet å profitere på positiv påvirkning fra andre (salutogenese) Grunnleggende i et TK-forhold Natural Pedagogy TK-relasjonen åpner opp en kanal for rask læring om verden basert på erfaringer med personer som ble opplevde som tillitsvekkende kilder til relevant personlig kunnskap (Csibra, 2009) Autensitet i interpersonlig overført kunnskap Altså; kan man stole på det man lærer i relasjonen eller ikke Starter i nære foreldre/barn-relasjonen Gir barnet en mulighet for sosial læring og profitere på å være i relasjon med andre Relatert til resiliens Søke støtte Fortsette å lære fra relasjonelle erfaringer ulrika håkansson / 04.09.2018
Påvirkning på foreldre/barnrelasjonen? Påvirkning på terapeutisk relasjon Muligheten å ta imot intervensjon kan være mer såbar ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Epistemisk tillit I behandling Hva skal til for at en voksen skal være i stand å «lære»? Barn (og voksne) er relasjonelle vesener Når vi kjennes oss koblet til andre/annet, kjenner vi oss trygge og sikre Avslappet kan ta relasjonene som de er Kapasitet for læring Når vi ikke kjenner oss koblet til andre/annet, kjenner vi oss mindre trygge og mer og mer usikre På spenn usikker på hva som skjer i relasjonene Vanskeligere å lære Kapasitet å lære vil alltid være større når man kjenner tillit! Elastisitet i sinnet rigiditet i sinnet Hvordan har man lyst å bli møtt? Hva har dere lyst å yte for å hjelpe med et epistemisk utgangspunkt?
Forts. epistemisk tillit Mammaer og pappaer skal lære at andre vil dem godt Alle har det ikke med seg Ingen kommer innenfor skinnet mitt «is-dronning» Tilgang til læring Epistemisk tillit Klar til å begynne å lære Klare til å høre etter, trenger ikke veldig mye relasjonell trygging Svingende epistemisk tillit Noen ganger klar, andre ganger må relasjonen gjenetableres Manglende epistemisk tillit Behandlingen må begynne med å gi en opplevelse av å bli forstått Få den første erfaringen med at det nytter å høre på, og bli hørt på av andre Lang vei til mentalisering Prinsesse-terapi
I m here and you re worth it You re here, and therefore I must be worth it Jude Cassidy ulrika håkansson / 04.09.2018 Side
Mulige kliniske implikasjoner Intervensjoner trenger å være spesifikke og individuelt tilpasset for å være hjelpsomme Utfordringer i dagens behandlingssystem Travelhet i tid når det gjelder gravide og spedbarns Økt forståelse for dynamikken mellom mentalisering og eksekutive funksjoner kan resultere i bedre og mer målrettede kliniske intervensjoner rettet mot foreldre og barn, hvilket i sin tur kan ha en positiv effekt på barnets utvikling og funksjon At EF må ligge til grunn for utvikling av PRF At PRF må forstås som et middel for å kunne hente frem EF At psykologisk stress og foreldrestress er assosiert med dårligere EF Regulering Bygging av kapasiteter At trauma og adaptive opplevelser, særlig tidlig er assosiert med PRF Trauma-behandling vs veiledning Eller begge? EPISTEMISK TILLIT og EPISTEMISK MISTILLIT vs mangel på motivasjon/behandlings-resistens
Slutt for i dag!