Helse Vest RHF Regional systembygging med felles løsninger til det beste for pasientene. Prosjektene Alle møter og Vestlandspasienten.no skaper pasientens helsetjeneste basert på elektroniske løsninger. Bildene er hentet fra presentasjonene som ble gitt i møtet Nøkkeltall Helse Vest RHF har det overordnede ansvaret for spesialisthelsetjenestene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane. Helse Vest Overordna ansvar for sjukehusa på Vestlandet. Eigar av helseføretaka Helse Førde, Helse Bergen, Helse Fonna, Helse Stavanger, Sjukehusapoteka Vest og det heileigde aksjeselskapet Helse Vest IKT AS. Omfattar helsetenester til over 1 million innbyggjarar, 26 000 tilsette og rundt 50 sjukehus og institusjonar. I 2014 vil sjukehusdrifta på Vestlandet om lag 24 milliardar kroner. Som et supplement til den offentlige helsetjenesten har Helse Vest avtaler med private leverandører på ulike områder: Private, ideelle institusjoner Kirurgi private spesialister Kirurgi private, kommersielle sykehus Lege og psykologspesialister Rehabilitering Rusbehandling Røntgen og laboratorium Eksempelvis har Jæren DPS (privat, ideell institusjon) driftsavtale med Helse Vest. Nasjonal helse og sykehusplan har laget en egen oppsummering fra besøket ved Jæren DPS. 1
Utgangspunktet i 2002 Mangla overordna regional strategi Ingen regionale felles administrative støttefunksjonar (IKT, økonomi, fag, HR) Ikkje felles ikt system internt i regionane Ulike system og ulik praksis på det meste innad i regionane og mellom regionane Uavklart funksjonsdeling mellom sjukehusa Gjennom de siste årene har Helse Vest levert solide resultater på blant annet kvalitet, systembygging og økonomi. Kvalitet Helse Vest kan vise til gjennomgående gode resultater på kvalitet: I 2013 var Helse Vest en dag unna målet om en ventetid på maks 65 dager i snitt for alle typer behandling. Arbeidet med å redusere fristbrudd resulterte i at andel fristbrudd var nede i 3 prosent for behandlede pasienter totalt i Helse Vest ved utgangen av 2013. Et eget analyseverktøy er utviklet for å gi fortløpende og god styringsinformasjon, eksempel på dashbordløsningen sees under: 2
Utviklet analyseverktøy for oppfølging/ dashboard, eks.: Gjennom pasientsikkerhetskampanjen har Helse Vest som målsetting å halvere pasientskadene. Systembygging Helse Vest har kommet langt med regional systembygging og infrastruktur, utvikling og bruk av felles IKT løsninger. Dette er et resultat av målrettet arbeid og etablering av IKT selskapet Helse Vest IKT AS i 2004. Samordning og standardisering! Etablering av ikt selskap i 2004 Helse Vest IKT AS 2005 2007 Eit felles Kundesenter Eit regionalt LAN Eit PC oppsett, sentralisert distribusjon av programvare Eit AD domene og ein brukarkatalog Felles drift av server, lagring, backup, antivirus, etc. Sentralisering og samordning av datavarehus Investering ~70 mill. kr. 3
Regional systembygging Felles løysingar Økonomi og finans, logistikk og innkjøp (2002 2005) Datavarehus og styringsinformasjon (2004 2010) økonomikube, HR-kube, helsefag, målekort og indikatorar Personal og organisasjon (2005 2009) HR system, personal- og kompetanseportalar Felles EPJ løysing (2008 2011) Pasientadministrasjon og elektronisk pasientjournal KULE kurve og legemiddelhandtering (tidl. LOP) (2011 - ) Digitalt Media arkiv og felles RIS/PACS/røntgen (2013 - ) Felles LAB system Gjennom prosjektet Ein vestlending ein sjukehusjournal skal regionen etablere et felles EPJ system. En viktig milepæl er overgangen fra fire databaser til én regional database i 2014/2015. Helse Vest samarbeider om elektroniske pasientjournaler både med private ideelle institusjoner, og med kommunale og interkommunale parter: Somatikk; Haraldsplass Diakonale Sykehus, Betanien Sykehus, Haugesund Revmatisme Sykehus, m.fl. Psykiatri; NKS Jæren DPS, Olaviken, Voss DPS, m.fl. RUS; Bergensklinikkene, dialog med Rogaland A senter, Haugaland A senter. Øyeblikkelig hjelp sengepost på Jæren (samarbeid mellom kommunene Klepp, Time, Gjesdal og Sandnes (fra 2013). Storetvedt Sykehjem i Bergen (fra 2010). Interkommunal legevakt og legekontorene i kommunene i Nordhordland (drift av legekontorsystem frå 2006). Samarbeid om røntgensvar og røntgenbilder: 4
Eksempel i Helse Vest Samarbeid med eksterne partar om røntgensvar og røntgenbilder; RIS/PACS for Bergen Legevakt i felles system med Helse Bergen HF og dei private ideelle (frå 2000). Tele-radiologisk løysing for samhandling om RIS/PACS; 1. Helseforetaka i Helse Vest (fra 2008) 2. Dei private ideelle (Haraldsplass Diakonale Sykehus og Betanien) (frå 2013). 3. Dei private kommersielle med avtale med Helse Vest RHF (Curato og Unilabs) (frå 2013). Kvifor ikkje lage nasjonale løysingar med ein gong? Svært stor risiko ved å gå frå lokale løysingar direkte til nasjonale løysingar I første fase må det ryddast regionalt Ulikt/varierande utgangspunkt i regionane Stor kompleksitet Svært store organisasjonar Pasientstraumar innad i helseregionane Økonomi For femte år på rad kunne Helse Vest i 2013 vise til et positivt økonomisk resultat. Prognoser tyder på et positivt økonomisk resultat for 2014 i størrelsesorden 610 650 millioner kroner. Det positive økonomiske resultatet gir Helse Vest mulighet til å utvikle drift og investere i bygg, medisinsk teknisk utstyr, IKT og ambulansekjøretøy m.m. 5
Økonomisk resultat Det økonomiske resultatet fra 2013 var 647 millioner kr. For pasientene betyr et positivt økonomisk resultat at sykehusene har handlingsrom til å investere i tiltak som gir bedre behandling. Helse Vest investerte for nesten 1,4 milliarder kroner i 2013, og i budsjettet for 2014 er det lagt opp til investeringer på vel 1,8 milliarder kroner. Det største investeringsprosjektet i Helse Vest er for tiden bygging av nytt Barne og ungdomssenter i Bergen til totalt 4,5 milliarder kroner. I tillegg er Helse Stavanger HF i gang med utarbeiding av konseptrapport for sykehusutbygging. 6
Planlagt bruk av overskot 32 Positive økonomiske resultatet er ein føresetnad for investering i bygg, medisinteknisk utstyr, IKT og ambulansekjøretøy m.m. Heile overskotet er lagt tilbake i helseføretaka. Handlingsrom til å investere i tiltak som gir betre behandling. Investeringsbehov fram mot 2020 føreset om lag 500 millionar kroner årleg i positivt resultat. Helse Vest investerte for vel 1,4 milliardar kroner i 2013, og i budsjettet for 2014 er det forventa investeringar på vel 1,85 milliardar kroner. Samla 5-årig investeringsplan 31 Investeringar for føretaksgruppa Beløp i heile tusen kroner 2013 2014 2015 2016 2017 2018 Bygg - tilgjengelig ramme 1 065 550 1 024 550 846 200 982 200 1 061 000 1 129 800 Medisinteknisk utstyr 330 775 212 490 275 500 326 600 229 000 220 000 IKT 220 000 260 000 260 000 240 000 220 000 220 000 Anna 208 300 158 650 188 800 197 400 148 800 142 300 Sum investeringar 1 824 625 1 655 690 1 570 500 1 746 200 1 658 800 1 712 100 Finansielt grunnlag 2 450 391 1 521 212 1 579 674 1 626 904 1 742 523 1 779 659 Avvik mellom investeringsplanar og finansielt grunnlag 625 766 (134 478) 9 174 (119 296) 83 723 67 559 Akkumulert avvik investeringsplan og finansielt grunnlag 625 766 491 288 500 462 381 166 464 889 532 448 Per 7
Kapasitet og dimensjonering Kapasitetsutfordringene anses som delvis møtt i investeringsplanene. Utfordringene i Stavanger er til nå ikke fullt ut er tatt inn i investeringsplanene. Stor befolkningsøkning og lite sykehusareal bekymrer Helse Vest. Behovet for et større sykehus i Stavanger ble adressert i møtet. Helse Vest mener at dagens investeringsmodell ikke løser behovet for finansiering av store investeringsprosjekter som eksempelvis i Stavanger og Oslo. Avskrivningene i slike prosjekter blir en for stor driftsbelastning som de ikke klarer å håndtere. Helse Vest viste til at det ble gitt særskilte investeringstilskudd til bygging av Ahus og St. Olavs hospital. Også Bergen står foran en stor befolkningsøkning, men her regner de med å håndtere nødvendige utvidelser trinnvis. Behandlingsvolumet i Helse Vest har økt sterkt de siste årene og ser man bort i fra Stavangerområdet, antas mesteparten av befolkningsøkningen å kunne håndteres suksessivt innenfor de strukturer Helse Vest har rent bygg og utstyrsmessig. Personell og kompetanse I Helse Vest ligger framtidens utfordring i å skaffe legespesialister (urologi og ortopedi), og spesialsykepleiere. Helse Vest har et eget samarbeidsorgan med Høyskolen i Stavanger, men de opplever å ha liten påvirkningskraft på dimensjoneringen av utdanningene. Til tross for at dette er en viktig innsatsfaktor i spesialisthelsetjenesten. Både Kunnskapsdepartementet og Helse og omsorgsdepartementet oppleves å være lite nærværende i debatten om utdanningskapasitet. Helse Vest synes det er underlig at utdanningskapasiteten på Vestlandet går ned innenfor flere helsefaggrupper som de har økt behov for i framtiden. Helsefagarbeidere ble løftet fram som en ressurs som er blitt lite verdsatt i spesialisthelsetjenesten. Gjennom opplæringskontorets opprettelse av lærlingeplasser ved Helse Stavanger HF, er lærlinger etter hvert blitt en etterspurt ressurs til og med på intensivavdelingene. Flere helseforetak i Helse Vest etablerer tilsvarende opplegg for lærlinger. Nasjonal helse og sykehusplan ble oppfordret til å komme med nasjonale anbefalinger om hva helsefagarbeidere kan utføre av oppgaver i sykehus. Et slikt tiltak vil virke tiltrekkende på søkermengden til helsefagutdanningene. Regionale prosesser og helhetstenkning Det er god konsensus om strategien for Helse Vest: Helse2020. Strategien skal revideres i 2015, og Helse Vest vil se hen til Nasjonal helse og sykehusplan i revideringen. 8
Prosess for utarbeiding av helsefaglege planar i Helse Vest Regional arbeidsgruppe, og ev. styringsgruppe med representantar frå: alle helseføretaka evt. private ideelle institusjonar evt. frå kommunane brukarar tilsette og vernetenesta Arbeidsgrupperapport blir sendt på høyring Styrebehandling i Helse Vest RHF og evt. i helseføretaka Helse Vest fortalte om gode og til tider krevende prosesser rundt utarbeiding av regionale helsefaglige planer. Planene utarbeides med fagmiljøene i sentrum. Inntektsmodell i Helse Vest 11 Har sidan 2003 arbeidd systematisk med å utvikle system for fordeling av inntektene til HFa bærande prinsipp: transparens og objektivitet byggjer på nasjonal fordelingsmodell Jon Magnussen, NTNU, har bistått Helse Vest ved dei to siste revisjonane av modellen Har no ein modell som inkluderer alle tenesteområde, også prehospitale tenester (nytt frå 2014) Det er viktig å ha en god inntektsfordeling internt i regionen. Med enkelte tilpasninger er det nasjonale prinsipper som ligger til grunn (jf. Magnussen), Det er ro rundt fordelingsmodellen. I Helse Vest har prøvd skjønnsmessig tilskudd til helseforetak med spesielle behov. Eksempelvis er dette relativt stort til Helse Førde. Når inntektsmodellen revideres skjer det i tillit, det er tøffe, men konstruktive prosesser. Forutsetningen er at alle helseforetakene blir enige og det er de blitt. 9
Inntektsmodell, prosess 12 Prosjektgruppe med deltakarar frå RHF, HFa og tillitsvalde Historien har vist at den beste løysinga for alle partar er at ein oppnår semje i prosjektgruppa ta tid til å sikre forståing i prosjektgruppa for alle sitt utfordringsbilete den statistiske analysen av behov og kostnader gir eit utgangspunkt for sluttløsyinga. Endeleg resultat handlar om utøving av skjønn. Viktig at HFa får innsyn også i skjønnsutøvinga skapar legitimitet til modellen Rapport frå prosjektgruppa blir sendt på høyring Alle HF-styra og RHF styret behandlar modellen Organisering, struktur og funksjonsfordeling hovedstrukturen er lagt Helse Vest har gjennom flere krevende prosesser de siste årene lagt hovedstrukturen for framtidens spesialisthelsetjeneste. Det er ikke planlagt noen større strukturendringer i regionen. Det vil være et løpende behov for å tilpasse tjenestene til den medisinske utviklingen, kvalitetskrav og endrede pasientbehov. Administrerende direktør i Helse Vest tror på en desentraliserende i Helse Vest i årene framover. 10
Organisering Funksjonsfordeling: God fordeling til pasienten sitt beste. Nær ro rundt funksjonsfordelinga i Helse Vest etter m.a. vedtak for Indre Hardanger og Nordfjord sjukehus. Oppgåva vidare: Betre og styrke samarbeidet mellom sjukehusa - og mellom sjukehusa og kommunane byggje tillit og sikre god samhandling. Framtidas lokalsjukehus Nordfjord sjukehus Kirurgi Ortoped Indremedisin Skadepoliklinikk ØNH Auge Andre med spes Fødsel Gyn Psykiatri Rus Døgn Nytt akuttilbod (24/7) Dagbeh Gamle og nye tilbod 24/7 tilbud (Ny modell) «God Start» Poliklinikk Avtalespesialist Revma Nevro (Hud) Barn Gyn Anestesi Radiologi Laboratorium og blodbank Rehabilitering/LMS/«Samansette» behov/«kronisk sjukdom» (langvarige og koordinerte behov) Samhandlingstiltak (Smittevern / Legemiddelhandtering) Vidareføring Forklaring av fargekoding Nye tilbod Tilbod nasjonalt perspektiv Skal ikke ha tilbod om dette Helse Vest RHF har hatt en viktig rolle i strukturendringene og endringene i oppgavefordeling i regionen, selv om selve jobben er utført av helseforetakene. Eksempelvis var det Helse Vest RHF som stilte forventningene og ga oppdraget om Nordfjord sykehus til Helse Førde HF. Det videre arbeidet ble utført av Helse Førde HF. 11
Ventetider eller antall ventende ventetiden er viktigst for pasienten! Aktiviteten aukar Tilgjengelige helsetjenester, ofte uttrykt i ventetid til utredning og/eller behandling, er en av flere kvalitetsindikatorer som helseregionene blir målt på. Helse Vest kan vise til en kraftig økning i polikliniske konsultasjoner, mange flere blir behandlet i dag enn for noen år tilbake siden. Til tross for denne aktivitetsøkningen er antall ventende, det antall pasienter som til en hver tid venter på utredning og/eller behandling, relativt stabilt. De fleste venter på en poliklinisk konsultasjon. Dette paradokset, at antall pasienter som venter på behandling er konstant til tross for at antallet som behandles øker kraftig, er en utfordring som ikke bare Helse Vest har. Helse Vest erkjenner at det er den individuelle ventetiden som er betydningsfull for den enkelte pasient, ikke hvor mange andre som også venter like lenge! 12
Aktivitet og ventande, poliklinikk I tillegg til å kaste lys på dette paradokset pekte Helse Vest også på at pasienter og brukere stadig oftere møter helsetjenesten med økte forventninger til hva som er mulig å behandle. Mulig overbehandling bidrar til å redusere handlingsrommet i helsetjenesten. Helse Vest RHF foreslo at Nasjonal helse og sykehusplan drøfter dette. Forventingsgapet, ei tillitserklæring 13
Pasientens helsetjeneste brukerutvalget Pasientens helsetjeneste 26 Bidra til helhet og sammenheng med utgangspunkt i pasientens behov Tidlig avklaring av behandlingsbehov klart ansvar for oppfølging Gode forløp for pasientene internt i spesialisthelsetjenesten og på tvers av nivåer Bidra til styrke kompetansen i kommunene En mer utadrettet spesialisthelsetjeneste møte pasientene lokalt i samarbeid med kommunene Helse Vest framhever at arbeidet med å etablere en felles infrastruktur for hele regionen gir gevinster i form av bedre pasientbehandling, mer brukervennlige tjenester og bedre kommunikasjon til det beste for pasientene. Eksempler på elektroniske løsninger som vil gi gevinster for pasientene: Prosjektet Alle møter skal gi pasientene bedre service og møte framtidens kapasitetsutfordringer. Bedre service til pasientene er uttrykt gjennom målet om å unngå fristbrudd og redusere ventetidene, gi pasientene en samlet oversikt over alle timer/konsultasjoner og å gi pasientene mulighet til å kommunisere elektronisk med behandler. For å få til dette skal lederskap og medarbeiderskap utvikles, logistikken bedres, poliklinikkene organiseres bedre, og sykehusene skal drive med avansert oppgaveplanlegging for bedre å utnytte tilgjengelige ressurser. 14
49 DIAGNOSE Digital pasientkommunikasjon MÅL Kunnskaps Grunnlag (2012) 430 000 planlagde pasientkontaktar måtte re planleggast 82 000 møtte ikkje til planlagde pasientkontaktar 47 250 pasientar på venteliste, fleire av faga har tilnærma balanse 8 600 pasientar behandla med fristbrot Fokusområder 1 2 3 4 Service til pasientane Fjerna fristbrot og reduserte ventetider Utnytte fagleg kapasitet Fleire pasientar behandla innanfor same ressursramme Færre forstyrringar av drifta Utnytte kapasitet infrastruktur/begrense behov for utbygging Utnytte kapasitet for «tungt» utstyr I tillegg viser analysane at det er et potensiale på om lag 300 000 fleire polikliniske pasientkontaktar Fokusområder som kvar for seg vil gje effekt, men som innbyrdes vil styrka effekten av tiltaka ein del av ein heilskap. Fokus på avdeling, klinikk/divisjon, HF og region 50 1 2 3 4 Dialog mellom HF og pasient Betre organisering av poliklinikk Avansert oppgåveplanlegging Leiarskap og medarbeidarskap Region Klinikk Eining Prosjektet Alle møter integrerer Vestlandspasienten.no som er kommunikasjonsløsningen for pasient og behandler. 15
Vestlandspasienten.no Den digitale pasienten 27. januar 2014 viste Helse Stavanger og Jæren DPS alle tildelte timar. For fire pilotavdelingar har pasientane kunna bekrefte time og få anna informasjon 28. april 2014 alle helseføretaka og alle private ideelle viser tildelte timar for pasientane. Eit betydeleg tal einingar vil gi pasientane anledning til å kommunisera digitalt med sjukehusa Utvida innhald juni 2014 Frå og med august/september utvides innhaldet også for radiologi www.vestlandspasienten.no 52 Helse Vest jobber med Program for pasientsikkerhet som har som mål å halvere pasientskader i løpet av programperioden 2013 2017, til under 10,5 prosent. Programmet skal forbedre pasientsikkerheten og bygge varige strukturer for pasientsikkerhet gjennom å identifisere type og omfang av pasientskader og finne effektive tiltak for å verne pasientene mot skade. I tillegg til de nasjonale prosjektene har Helse Vest følgende regionale prosjekter: 16
Trygg ortopedi Trygg fødsel Kreft (NPE prosjekt) Mage/tarm kirurgi (NPE prosjekt) Faglige revisjoner Hastegradsvurdering Helse Vest samarbeider med bruker og pasientorganisasjonene i det regionale brukerutvalget. Brukerne i Helse Vest opplever at de geografiske grenseområdene som helseforetakene er delt inn i kan oppleves som problematiske og uforståelige for brukerne. Ulik behandling på tvers av foretaksgrenser oppleves som uverdig, og brukerne ønsker at disse grensene viskes ut. Det samme gjelder for grensesonene mellom primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, pasientene må sikres at de blir ivaretatt i kommunen etter behandling på sykehus og vice versa. Samarbeidet om elektroniske pasientjournaler for spesialisthelsetjenesten, de private ideelle og kommunene er et eksempel på samarbeid på tvers av nivåer og grenser, til det beste for pasientene (se beskrivelse over). Samhandling med kommunene Samhandling 25 Videreutvikle tenestene i tråd med intensjonane i samhandlingsreforma Mål: Fleire pasientar får tilbod i kommunane og større vekt på førebygging Resultat: Talet på liggjedøgn for utskrivingsklare pasientar er halvert 10 millionar kroner til prosjekt som understøttar samhandlingsreforma, vidareføres i 2014 Kommunane utviklar døgnplassar for øyeblikkeleg hjelp Til tross for at tallet på antall liggedøgn for utskrivningsklare pasienter er halvert og at en del kommuner har etablert døgnplasser for øyeblikkelig hjelp, merker ikke Helse Vest de store effektene av samhandlingsreformen. Sykehusene tør ikke helt slippe taket før de er sikre på at kommunene tar over ansvaret. Per i dag har enkelte kommunale akutte døgnplasser en beleggsprosent på under 20 prosent. Mye av årsaken ligger hos fastlegene, de nevnes som nøkkelen til forandring. Der hvor fastlegene har lagt om rutinene, der fungerer også ordningene bedre og i tråd med intensjonene. 17
Samtidig erkjenner Helse Vest at spesialisthelsetjenesten ikke har vært gode nok til å tenke helhet og overlevering av pasienter til primærhelsetjenesten. De trekker fram utfordringer knyttet til kommunestørrelse og forskjellige kulturer, og viser til at deres erfaring er at der kommunene samler seg og samarbeider blir resultatene bedre. Den kommunale IKT infrastrukturen på Vestlandet ligger et stykke bak spesialisthelsetjenesten. Helse Vest opplever store variasjoner mellom kommunene og ser for seg at det vil bli nødvendig å bygge ut infrastrukturen i kommunene basert på spesialisthelsetjenestens struktur og systemer. Se for øvrig omtale av samarbeid om elektroniske pasientjournaler over. OPPSUMMERING Gjennom godt arbeid og solide resultater på kvalitet, systembygging og økonomi anser Helse Vest at de er godt rustet for å møte utfordringene framover. Hovedstrukturen for sykehusene er lagt, og arbeidet med felles systembygging kommer pasientene til gode. Satsingar i Helse Vest Vidare systembygging Pasienttryggleik Alle møter % journalar med skade 15 10 5 0 Målsetting Helse Vest 2010 2015 2020 2025 2030 Redigert av Vanja Strømsøe Gleditsch, Seniorrådgiver vans@hod.dep.no 18