Foto: NTB scanpix
Innhold I. Innledning II. Velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt - VKP III. Implementeringsmodeller IV. Responstjenester V. Arenaer for innovasjon
Hva er velferdsteknologi Definisjon: «Med velferdsteknologi menes først og fremst teknologisk assistanse som bidrar til økt trygghet, sikkerhet, sosial deltakelse, mobilitet og fysisk og kulturell aktivitet, og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne.» «Velferdsteknologi kan også fungere som teknologisk støtte til pårørende og ellers bidra til å forbedre tilgjengelighet, ressursutnyttelse og kvalitet på tjenestetilbudet. Velferdsteknologiske løsninger kan i mange tilfeller forebygge behov for tjenester eller innleggelse i institusjon.» fra St. meld nr. 29 (2012-2013)
Velferdsteknologisatsingen i Oslo kommune Det handler om: Fra St.meld. nr. 29 (2012-2013) teknologiske løsninger som bidrar til trygghet, mestring, og aktivitet og styrker den enkeltes evne til å klare seg selv i hverdagen, til tross for sykdom og sosial, psykisk eller fysisk nedsatt funksjonsevne. N a s j o n a l e - H e l s e s t r a t e g i Digitalisering av arbeidsprosesser Bedre sammenheng i pasientforløp Bedre bruk av helsedata Helsehjelp på nye måter Felles grunnmur for digitale tjenester Nasjonal styring av e-helse og økt gjennomføringsevne
Utfordringsbildet ved inngangen til 2016 Teknologi: Fragmenterte løsninger, ingen integrasjoner mellom velferdsteknologi og pasientjournaler Tjenesteutvikling: Mange initiativer lokalt, mye pilotering, ingen helhetlig samordning Organisering: Skalering krever ny organisering av responstjenestene, og organisasjonsutvikling ut over enkeltvirksomhetene Næringsutvikling: Leverandørene mangler kompetanse på informasjonssikkerhet og skalering av løsningene i store organisasjoner
Velferdsteknologisatsningen i Oslo kommune Arenaer for innovasjon Mål: Etablering av velferdsteknologi som en integrert del av tjenestetilbudet i Oslo kommune Den samme teknologien skal tilbys uavhengig av bostedsbydel Felles tjenestemodeller lokale tilpasninger. Bidra til at pårørende og frivillige kan involveres aktivt i oppfølgingen av innbyggeren Bidra til utvikling av arenaer for innovasjon og næringsutvikling Implementeringsmodeller Velferdsteknologisk Knutepunkt VKP Responstjenester
Velferdsteknologisk Knutepunkt
Eksempler: inndata Arne skal ikke ha måltall under 23 Medisindispenser Olga skal ikke ha målinger under 45 GPS Fencing Ola skal ha medisin 2 ganger pr dag, klokka 9 og klokka 14 Kolsmåling Oppfølging / Hendelser til fagsystem Diabetes For Nils så skal pårørende på 99119911 varsles Fallsensor Ina skal ikke gå utenfor sone A26
Eksempler: feil på utstyr Medisindispenser Om utstyr er knyttet til Kåre skal pårørende varsles på SMS 88763425 Om utstyr hører til Ola skal vakttjeneste på sykehjem varsles via XXXX GPS Fencing Om utstyr i BUN send melding til Leverandør A Kolsmåling Oppfølging / Hendelser til fagsystem Diabetes Om utstyr type AAg123 send melding til Leverandør B Fallsensor Om utstyr type 34 og bydel BGO, send melding til Leverandør C
Hva er tilstanden i dag? Fragmenterte løsninger gir merarbeid og dårlig oversikt Ansatte må forholde seg til mange systemer, og totalbildet av en brukers tilstand må skapes i hodet til den ansatte Varsler kommer inn fra mange kilder uten prioritering, dvs. den ansatte må prioritere manuelt Dobbeltarbeid og fare for feil som følge av at informasjon må registreres manuelt flere steder Det er kritisk at helsetjenesten fanger opp og kan følge med på signaler / informasjon fra velferdsteknologiske løsninger om hva som skjer. Med dagens fragmenterte løsninger kan man risikere at varsler, f.eks. om manglende utlevering av medisin, ikke kommer fram eller ikke blir fanget opp / gitt tilstrekkelig oppmerksomhet og fulgt opp i tide. I verste fall kan dette gå utover pasientsikkerheten.
Hva sikter vi mot? Ønskede effekter Hva skjedde egentlig da mamma utløste trygghetsalarmen? Jeg har fått varsel om at naboens medisindispenser er uten kontakt. Det kan jeg sjekke! Nå er journalen alltid oppdatert, og jeg slipper dobbeltarbeid i ulike systemer Vår nye løsning er den beste av sitt slag. Ved å koble opp til nasjonalt knutepunkt blir løsningen også mye mer anvendelig og attraktiv for kommunene! Jeg kan behandle varsler fra ulike typer velferdsteknologi i en og samme løsning enkelt og effektivt
Velferdsteknologisk Knutepunkt (VKP) en muliggjører: Integrere velferdsteknologi i helhetlige tjenestekjeder Responssenter/ Frivillig/ pårørende Hjemmetjenesten Saksbehandler Bruker? Legevakt, KAD etc. EPJ Sykepleier på sykehjem Tekniker Fastlege Sykehuslege
Plan Beslutte veien videre. Vurdere status for sentrale usikkerhetsfaktorer, revidere plan for videreutvikling basert på erfaringsbaserte prognoser for volum- og behovsutvikling Utviklings- og etableringsfase (fase 1): Realisering av grunnleggende funksjonalitet med enkel forvaltning. Kontrollert utrulling til et begrenset antall kommuner/leverandører Bidra inn i pågående aktiviteter 2H 2018 Etterfølgende faser: Tilpasninger og videreutvikling av knutepunktet Fokus: - Del av en felles nasjonal arkitektur - Volum og funksjonalitetsskalering Tilpasse løsning og forvaltning til resultater fra pågående aktiviteter Behovsutvikling Nasjonal e-helse arkitektur og felleskomponenter Arkitektur og felleskomponenter for digitalisering på tvers i offentlig sektor Finansiering- og forvaltningsmodeller for nasjonale (e-helse) komponenter
VKP svaret på alle problemer? VKP er ikke løsningen, men en del av løsningen, og en viktig grunnmur VKP alene er bortimot verdiløst, for å ta i bruk velferdsteknologi i større volum må flere ting gjøres i parallell Tjenesteutvikling de kommunale tjenestene må endres betydelig Opplæring av ansatte og tjenestemottagere Responstjenester stabile og robuste responstjenesteløsninger Trygg forvaltning av velferdsteknologi løsninger
Utveksling mellom informasjonsknutepunkt
Implementeringsmodeller
Spredningsprosjektet VIS-prosjektet
Hva leverer spredningsprosjektet?
Elektronisk medisindispenser Status i de 11 spredningsbydelene: Måltall: ca 400 i løpet av 2017 Resultat: 370 totalt Hvordan har Oslo kommune økt utrullingstakten?
Spredningsaktiviteter 2017-2018 Utprøving nye teknologier (Digitalt tilsyn mv.) Nye GPS-lokaliserings apparater (Trygghetspakke 2 og 3) Digitalisere trygghetsalarmer (Trygghetspakke 1) Elektronisk medisineringsstøtte dispenser 1 og 2
Felles informasjonsarbeid
Anskaffelser pågående og planlagte Anskaffelse Medisindispenser for brukere med spesielle behov ferdig pilotert i 3 bydeler, klar for spredning Anskaffelse nye GPS-enheter utlyst «TRYGGHET, MESTRING og AKTIVITET» Innovativ anskaffelse av nye trygghets- og mestringsprodukter (sensorer, digitalt tilsyn mv.) Behovsutvikling og forankring høsten 2017, markedsdialog 2018. Invitere flere kommuner Leder til flere anskaffelser Kan gi grunnlag for utviklingssamarbeid mv.
Basisopplæring Velferdsteknologi og Hverdagsmestring Utvikles i samarbeid med Folkehelse- og omsorgsavdelingen i HEL, og Senter for Fagutvikling og forskning i SYE Tar i bruk KS-læring og HR systemets kompetansemodul som hjelpemiddel Piloteres 2018 i 2 bydeler og 1 Helsehus
Responstjenester
Hva gjør trygghetssentralene i dag? Alarmmottak (24/7-365 dager) Tar imot ca. 100 000 anrop / alarmer pr. år Legevaktsentralen: Ca. 245 000 anrop/år Utrykningstjeneste Ca. 15 000 utrykninger pr år, herav 8 000 fall (800 med skade) Videreformidler ved behov til AMK, Brann/redning, andre
Tjenestedesign som metode for å utvikle helhetlige tjenesteforløp Tjenestemottaker Metoden «Visual» sikrer at: det fremkommer en tydelig brukerorientering detaljeringsnivået i kartleggingsarbeidet av tjenestereiser blir tilstrekkelig dekket med inndelingen i «svømmebaner» samspillet mellom roller og teknologi kommer frem avhengigheter identifiseres, organisatoriske som teknologiske sentrale berørings-punkter for personvern og informasjonssikkerhet identifiseres avhengigheter til evik-prosjektet og øvrig systemstøtte (informasjonsflyt) fremkommer i svømmebanene til aktørene og systemene som er involvert Frivillig / Pårørende Responssenter Utførende tjeneste helsehjelp Utførende tjeneste teknisk Fagsystem/ EPJ Forsystem Organisasjonsnøytralt!
Responssenter Videreutvikling veien framover Konseptfase Vurdering: Alternative tjenestemodeller Analyse: Tjenestereiser
K O N S E P T F A S E R E S P O N S S E N T E R T J E N E S T E R S A M M E N D R A G A N B E F A L I N G E R Helseetaten anbefaler en implementering av responssentertjenester med en stegvis tilnærming i tre faser: 4. TRAPPETRINN 3. TRAPPETRINN SKALERING 2. TRAPPETRINN SKALERING 1. TRAPPETRINN SKALERING SKALERING
Trygg og effektiv forvaltningsstruktur Oslo kommune Ved innføring av teknologi i hjemmene, med IT-løsninger som følger hvert apparat, er det helt avgjørende for brukernes sikkerhet, at det legges til rette for trygg forvaltning av hele verdikjeden, fra apparat til EPJ. Bidra til innovasjon og nærings-utvikling Utvikle et bærekraftig tjenestetilbud Trygg og effektiv forvaltnings-struktur I prosjektets konseptfase skal det utredes ulike konsepter for trygg og effektiv forvaltningsstruktur for VFT-løsninger Sikre kvalitet i helseog omsorgstjenestene Sette innbyggernes behov i sentrum
Veikart forvaltningsstruktur Oslo kommune Prosjekt Viktigste grensesnitt og avhengigheter Spredning og implementeringsprosjekter (behovsdriver) EMD Responstjenester GPS Forvaltningsstruktur VFT Digital Trygghetsalarm 1. TRAPPETRINN SKALERING 2. TRAPPETRINN SKALERING: ØKT MENGDE /MANGFOLD NYE ASPEKTER * * * Interimperiode VFT Forvaltning Utvikle forvaltningskonsept VFT løsninger Interimperiode responstjenester VFT Forvaltning Versjon 1.0. Responstjenester Versjon 1.0. 3. TRAPPETRINN SKALERING: ØKT MENGDE /MANGFOLD NYE ASPEKTER VFT Forvaltning Versjon 2.0. Responstjenester Versjon 2.0. 4. TRAPPETRINN SKALERING: ØKT MENGDE /MANGFOLD NYE ASPEKTER Utrede og beslutte Responstjenester Velferdsteknologisk informasjonsknutepunkt VKP VKP Versjon 1.0. VKP Versjon 2.0. VKP Versjon 3.0. POC VKP Beslutte forvaltningsmodell VKP Forvaltningsmodell VKP etableres
Arenaer for innovasjon
Arenaer for innovasjon Aktiviteter Deltakelse i nordisk samarbeidsprosjekt Nordic Business and Living Lab Alliance Deltakelse i referansegruppe C3 Deltakelse i arbeidsgruppe Helseinnovasjonsarena Samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentral bl.a. utstilling av Velferdsteknologi på hjelpemiddelsentralen Testet fallsensorer i trygghetspakke 1 Startet 2 OFU forprosjekt Henvendelser fra næringslivet Status pr desember 2017:
Aktuelle OFU forprosjekter
Velferdsteknologisatsingen oppsummert Etablere standarder og IT-arkitektur for velferdsteknologi med fokus på informasjonssikkerhet Prøve ut / teste ulike velferdsteknologiske løsninger Spre kunnskap om velferdsteknologi i kommunen og befolkningen Utarbeide gode modeller for innføring og bruk av velferdsteknologi Utvikle gode modeller for forvaltning av velferdsteknologiløsninger Etablere responstjenester for å gi god og sikker oppfølging av bruker Kompetanseheving for ansatte (og ledere), brukere og pårørende Ha fokus på tjenesteutvikling og gevinster