Lesing og skriving som grunnleggende ferdighet / læringsledelse Sonja M. Mork Naturfagsenteret NY GIV 16.10.2014
Oversikt Innledning Hvorfor er faglige tekster utfordrende? Hvordan skape engasjement? Hvordan kan fokus på tekster bidra til bedre læring i fag?
Forskerspiren I naturfagundervisningen framstår naturvitenskapen som et produkt som viser den kunnskapen vi har i dag og som prosesser som dreier seg om hvordan naturvitenskapelig kunnskap bygges og etableres. Prosessene omfatter utvikling av hypoteser, eksperimentering, systematiske observasjoner, diskusjoner, kritisk vurdering, argumentasjon, begrunnelser for konklusjoner og formidling. Forskerspiren skal ivareta disse dimensjonene i opplæringen og integreres i de andre Det handler om å stille spørsmål, sette seg inn i et tema og skaffe seg kunnskap gjennom å innhente og sortere ulike typer informasjon, lese kritisk, trekke ut og bearbeide viktig informasjon, planlegge og gjennomføre egne utforskninger, registrere, bearbeide og tolke data, sammenligne med andres resultater, argumentere for gyldigheten av resultater, diskutere egne resultater i lys av teori, samt hovedområdene. skriftlig og muntlig formidling av resultater. Dette er naturfag! Dette er GRF!
Leseforskning Leseengasjement er positivt korrelert med prestasjoner og påvirker leseprestasjoner enn sosio-økonomisk status (Guthrie, Wigfield & Perencevich, 2004; Roe & Taube, 2009) Lesestrategier er spesielt vellykket for å konstruere mening fra tekst og bør undervises aktivt i kontekst gjennom alle skoleårene (Hattie, 2009) Spesielt gode leselærere legger systematisk til rette for samtaler om tekstene elevene leser og modellerer dermed kontinuerlig hvordan de snakker om tekster (Allington & Johnston 2002, Roe, 2008) Aktivere forkunnskaper er viktigere for leseforståelse enn andre lesestrategier (Samuelstuen, 2005)
Tenk par - del Hva er fagtekst? Læreboktekst? Alle tekster som brukes i et fag? Tenk i ett minutt Faktatekst? Diskuter med naboen i 1 minutt Del i plenum Tekst med innhold om faglige tema????
Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
Å kunne lese i naturfag Skal lese mange typer tekster, ikke nok å bare lese læreboka er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
Å kunne lese i naturfag er å forstå og bruke naturfaglige begreper, symboler, figurer og argumenter gjennom målrettet arbeid med naturfaglige tekster. Dette innebærer å kunne identifisere, tolke og bruke informasjon fra sammensatte tekster i bøker, aviser, bruksanvisninger, regelverk, brosjyrer og digitale kilder. Lesing i naturfag inkluderer kritisk vurdering av hvordan informasjon framstilles og brukes i argumenter, blant annet gjennom å kunne skille mellom data, antakelser, påstander, hypoteser og konklusjoner. Utviklingen av leseferdighet i naturfag går fra å finne og bruke uttrykt informasjon i enkle tekster til å forstå tekster med stadig flere fagbegreper, symboler, figurer, tabeller og implisitt informasjon. Kravet til kritisk lesing og evne til å identifisere relevant informasjon og vurdere kilders troverdighet øker, fra å kunne bruke tilrettelagte kilder til å kunne innhente og sammenligne informasjon fra ulike kilder og vurdere relevansen.
Hvordan tenker vi på lesing? Snevert syn: Leseforståelse kan testes ved å lese en tekst og svare på spørsmål ved å finne informasjon i teksten Leseoppgave
The Ackles Broch Quassed Gimp and Moopy were ackles. One trafen Gimp and Moopy were broching quassed. Moopy poated one of Gimp's frapers because il couldn't scrop ils. Gimp powed "Comp ap my fraper!" But Moopy wouldn't comp ho to ilt. So Gimp sworched Moopy, and the ackles conbreted to squit. Then, Armp deperted into slep. Il taupled both of the ackles, and luped em off to edsen. 1) What were Gimp and Moopy? 2) Why did Moopy poat one of Gimp s frapers? 3) Why did Gimp sworch Moopy? Hood, S. and Solomon, N. (1985): Focus on Reading. A Handbook for Teachers
Definisjon av lesing i Rammeverk for GRF Hva er å kunne lese? Å kunne lese er å skape mening fra tekst. Lesing gir innsikt i andres erfaringer, meninger, opplevelser og skaperkraft, uavhengig av tid og sted. Lesing av tekst på papir og digitalt er en forutsetning for livslang læring, og for å kunne delta aktivt i samfunnslivet på en kritisk og reflektert måte. Å lese handler om å kunne forstå, bruke, reflektere over og engasjere seg i innholdet i tekster. Tekster inkluderer alt som kan leses i ulike medier, ikke bare ord, men også illustrasjoner, symboler eller andre uttrykksmåter. Kunnskap om hva som kjennetegner ulike typer tekster og deres funksjon, er en viktig del av lesing.
Lesing av fagtekst Ikke nok med tekniske lese- og skriveferdigheter Generell bakgrunnskunnskap, ordkunnskap og begrepskunnskap er avgjørende for læring i de ulike fagene Læring i et fag handler om å lære fagets språk
Ulike typer ord i naturfag Problematiske ord: karakteristikk illustrere estimere essensiell Mange elever tror ord har motsatt betydning av hva de har: Ubetydelig = mye Tilfeldig = velordnet Være bevisst på at fagspråk inneholder mange typer ord som er problematisk for mange elever Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)
Logiske koblinger Brukes f.eks. ved sammenligninger rekkefølge oppramsing begrunnelser årsak-virkning Mork, S., M. & Erlien, W. (2010)
Begreper EROSJON form funksjon tilpasning EGENSKAP system stoffer krefter Det å bruke tid på forståelse av ord er å spare tid, fordi forståelsen av teksten og faget blir så mye lettere. skoleipraksis.no PÅSTAND modell observere molekyl evolusjon BEVIS
Fra ord til begrep Habitat Beskyttelse Mat Habitat Ørken Strand Vann Lys Skog Begrep Hvis vi vil ha et terrarium i klasserommet, må vi passe på at det har like forhold som organismenes naturlige habitat. For å oppnå aktiv begrepsforståelse, MÅ elevene selv BRUKE begrepene! Gjenkjennelse Definisjon Nettverk Kontekst Anvendelse Syntese Lav Passiv Aktiv Habitat: stedet hvor en organisme har nok mat, vann, lys og beskyttelse for å overleve. (Bravo et al. 2008, Haug og Ødegaard, 2014) Et habitat har alt et dyr trenger for å overleve. I et ørkenhabitat er det tørt og få trær. Alt som er levende har et habitat hvor de lever. De har tilpasninger som gjør at de overlever i dette habitatet. Alle levende organismer kan ikke overleve i det samme habitatet.
Elever må bruke språket Klasseromsdialog med spørsmål og diskusjoner læreren snakker 70-80% av tiden læreren stiller 200-300 spørsmål pr dag 60% huske fakta, 20% prosedyre, 5% diskusjon av ideer 70% av svarene varer mindre enn 5 sek (3 ord) Tenk par del Elevene må snakke og oppfordres (J. Hattie 2012 til å bruke ) fagord i hele setninger i ulike sammenhenger
Læringsledelse Skape engasjement Være eksplisitt og tydelig
Elevspørsmål for å skape engasjement og relevans
Lærerutdannere, lærere, læreplanutviklere ønsker å gi elever læreplaner og fag som er relevant for elevene. Problemet er at «de voksne» definerer relevans fra sitt eget perspektiv Ayelet Baram-Tsabari Dersom læreplaner og fag virkelig skal bli relevante for de unge må vi ta utgangspunkt i livet selv, og se på hva slags kunnskap elevene er interessert i og har behov for. Og det er så mye elevene ønsker å vite
Eksempler på elevspørsmål Er det mulig å temme en løve og gjøre den om til vegetarianer? Hvorfor er det slik at selv om vi drikker væsker i alle mulige farger, så er urinen alltid gul? Hvis et par eneggede tvillinger gifter seg med et annet par eneggede tvillinger, vil barna deres bli identiske? Når man slanker seg, hvor blir det av fettet? Har hvaler navle?
Spørsmål som læringsstrategi
Å formulere spørsmål en læringsstrategi tankeredskap som f.eks. hjelper eleven til å forstå innholdet i en tekst får eleven til å fokusere på essensen i fagstoffet: må kombinere forkunnskaper med ny info, og tenke på hvordan formuleringen kan gi et meningsfullt svar er drivkraft for å fremme faglig snakk i gruppediskusjoner K. B. Remmen, Naturfag 2/2011, s. 44-47
Hvorfor fremme flere elevspørsmål? Du som lærer får informasjon om hvordan læringsaktivitetene fungerer elevene har forstått intensjonen med aktiviteten? elevene har forstått faglig innhold? elevens eller gruppas læringsprosess Kompleksistet i spm: faktaspm på lavt, grunnleggende nivå? reflekterer dypere faglig forståelse som innebærer forklaringer, resonnering og undring? Å åpne for elevspørsmål kan motivere elevene til utforskende oppgaver og problemløsning K. B. Remmen, Naturfag 2/2011, s. 44-47
Hovedtype Undertype Grunnspørsmål Undringsspørsmål Undringsspørsmålene oppsto når elevene måtte skriftliggjøre spørsmålene sine! Faktaspørsmål etterspør lukkede svar som finnes i læreboka eller huske enkle observasjoner. Ofte «hva-spørsmål» for å få med seg detaljer. Prosedurale spørsmål refererer til hvordan aktiviteten skal utføres og for å sjekke om eleven følger oppskriften riktig. Begynner ofte med «hvordan» Forståelse søker forklaring på et fenomen eller årsakssammenhenger. Ofte «hvorfor-spørsmål» Se for seg, undre eller lage en hypotese eleven tenker se en situasjon. Spm starter ofte med «Hva vil skje hvis...?» Kritisk til kilde eller finner en uoverensstemmelse kalles ofte «kognitiv konflikt» Anvendelse refleksjon over hva informasjonen skal brukes til Planleggings eller strategispørsmål når elevene står fast i en aktivitet og prøver å komme videre når det ikke finnes en oppskrift Chin & Brown (2002)
Spørsmål som læringsstrategi trenger systematisk tilnærming NB! Liten mening å initiere elevspørsmål om de ikke tas opp igjen eller evalueres! Enkelt å ta i bruk og lett vise teknikker som hjelper elevene til å formulere gode spm: overførbart til andre fag! allmenne, generelle spørsmålsstrukturer som f.eks. Hvordan er jordskred og snøskred like? Hva er det nyeste beviset på platedrift? Hvordan er vulkanutbrudd med på å påvirke klima? Se flere eksempler her: http://www.naturfag.no/artikkel/vis.html?tid=1826872
«To know how to question is to know how to learn well» Chin & Brown (2002)
Spørreundersøkelse blant lærere vår 2013
Lærerspørreskjema i naturfag våren 2013 Totalt 466 naturfaglærere (11. trinn: 101, 8.-10. trinn: 273, 1.-7. trinn: 92) Tekstkilder Hvor ofte ber du elevene om dette i naturfagtimene? 1= aldri eller nesten aldri 2 3 4 5 6 = i hver eller nesten hver time
Lærerspørreskjema i naturfag våren 2013 Totalt 466 naturfaglærere (11. trinn: 101, 8.-10. trinn: 273, 1.-7. trinn: 92) Læreboka/bøkene Hvor ofte hender dette i naturfagklassen? Hvis klassen ikke bruker en lærebok, svarer du på bakgrunn av det læremateriellet som elevene får utdelt på papir. 1= aldri eller nesten aldri 2 3 4 5 6 = i hver eller nesten hver time
Høytlesing Høytlesing Astrid Roe (2008)
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
Gjennom høytlesing er det ikke bare forfatterens ord som kommer til uttrykk. Den som leser høyt, er i tillegg med på å gi teksten en ny dimensjon gjennom stemmebruk og vektlegging Høytlesing av ord og uttrykk. Høytlesing fører også gjerne til samtaler om innholdet, og på den måten utdypes innholdet og forståelsen. De fleste forbinder kanskje høytlesing med skjønnlitterære tekster, men høytlesing av fagtekster kan i blant være en svært god måte å gjennomgå nytt fagstoff på. Alle hører det samme, og læreren kan utdype stoffet og forklare innholdet for en samlet gruppe. Både yngre og eldre elever setter stor pris på at læreren leser og forklarer fagtekster sammen med dem. Fagtekstene blir mer teoretiske og krevende jo eldre elevene er, og for mange elever er de tekstene læreren leser høyt, tekster de selv ikke ville kunne lese like godt alene. Høytlesingen hjelper elevene til å forstå både innholdet og hvordan tekstene er bygget opp. Det bidrar også til at elevene får økt vokabular, og de får kunnskap om skriftspråkets syntaks og forfatterens bruk av virkemidler. Høytlesing av fagtekster som del av gjennomgang av nytt stoff, der detaljer som trenger det blir ekstra utdypet og forklart er verdifull både når det gjelder elevenes læring, mulighet til å få utdypet lærestoffet og mulighet til å få forklart ting de lurer på. Høytlesing kan generelt virke motiverende på elevers leselyst
Leseaktivitet Naturvitenskapelig tekst som sto på trykk i tidsskriftet Naturen. Oppgave: Les igjennom teksten. Noter for deg selv hva du gjør for å forstå teksten. Prøv å være så detaljert som mulig. Hvilke grep tar du for å skape mening fra teksten?
Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
Sammensatte ord Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
Nominaliseringer Jordas indre massetransport og de ytre platebevegelsene med jordskjelv og vulkanisme er resultater av indre energiomsetning og varmetransport mot overflaten. Selv om platetektonikken på Jorda i dag er enestående i Solsystemet vårt, har alle stjerner og planeter indre energiomsetning og varmetransport som bestemmer deres dynamikk og utvikling.
Lesestrategier en oversikt Før lesing Under lesing Etter lesing Aktivere tidligere kunnskap Forberede lesingen Foregripe lesingen Finne ut hva målet og hensikten med lesingen er Overvåke egen forståelse Stille spørsmål Finne sammenhenger Trekke slutninger Oppklare Visualisere Tenke høyt Lese selektivt Skille ut viktig informasjon Fokusere på språk Fokusere på tekststruktur Vurdere og reflektere Oppsummerer
Leseengasjement Lærere må legge like stor vekt på å motivere elever som på å innøve gode lesestrategier John Guthrie (2007)
Leseengasjement Kan styrkes ved Aktivisere forkunnskaper Spesifikke instrukser Variasjon Stillelesing Høytlesing Variert utvalg av tekster, ikke bare læreboka Diskutere og bearbeide innhold
Gjør deg klar til å lese Krefter Veiledning: Les setningene nedenfor før du leser boka Krefter. Hvis du er Enig i setningen, skriv en E foran den. Hvis du er Uenig i setningen, skriv en U foran den. Så leser du boka. Når du er ferdig med å lese kommer du tilbake til dette arket og sjekker om ideene dine har forandret seg. Forbered deg på å forklare hva du tenker. Et skyv er en kraft, men et trekk er ikke det Når noen sparker en ball, er det ballen som er kraften Alle krefter kan bare skje ved berøring av objekter Krefter virker mellom to objekter Du kan se bevis på krefter når du leker på lekeplassen Aktivere forkunnskaper Skape engasjement for lesing Læringsledelse
Gi spesifikke instrukser Generelle instrukser: Lekse: Les og ta notater Lær kapittel 4 til prøven Les side 23-27 og trekk ut hovedpunktene Spesifikke instrukser: Finn og marker alle referanser til fotosyntese Sett navn på de ulike delene i diagrammet Fordel: veiledning om hvordan leseoppgaven skal løses, påpeker hva som er viktig, krever at leseren skal bryte av lesingen og reflektere
Leseoppdrag forkunnskaper Et formål: Leseren blir gitt spesifikke mål og instrukser. Fokusere på viktige sider i teksten og reflektere over innholdet En lærer: Krever støtte, guiding og instruksjon fra læreren Samarbeid: Gjøres i fellesskap for eksempel i grupper på 2-3 elever. Leseren får dermed tilbakemelding fra to kilder: selve teksten og andre lesere
Bildeserie
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
Foto: Nick Brandt
(Tenk) par del Hva handler disse bildene om?
Leseoppdrag Innsjøen som gjør dyr til stein Forberede lesingen Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten 1. Strek under ord og fraser som handler om egenskapene til vannet i innsjøen 2. Strek under ord og fraser som handler om hva som har skjedd med dyrene 3. Strek under ord og fraser som handler om livet i og ved innsjøen 4. Strek under ord og fraser som handler om hvordan fotografen har jobbet med disse bildene
Faglige begreper forkunnskaper Kjemi ph-verdi, ammoniakk, natron, alkalisk, etsende, natriumkarbonat, mumifisering Biologi bakterier, alger, næring, kadaver, forråtnelse, forsteinet Geologi mineraler
Eksempel på leseoppdrag Leseoppdrag fungerer best med tekster som har flere perspektiver Forberede lesingen: Hva handler teksten om? (overskrifter, innledning, bilder) Lokalisere bestemte typer informasjon i teksten: 1. Strek under ord og fraser som handler om geologiske prosesser 2. Strek under ord og fraser som handler om datainnsamling
Aktuelle tekstkilder forskning.no gemini.no nysgjerrigper.no nrk.no/viten
Aktuelle tekstkilder Filmklipp 6 og 7 fra Dagsrevyen 25.11.2013 Oppgaver til filmen Noter argumenter for at helsepersonell skal ta influensavaksine Noter argumenter mot at helsepersonell skal ta influensavaksine Diskusjon etter filmen: Bør helsepersonell ta vaksine? Vurder begrunnelsene og kvaliteten i argumentene dere fant Kan bruke samme framgangsmåte med andre klipp Lag 1-2 spørsmål elevene skal finne svar på mens de kikker på filmen. Lag flere oppgaver elevene skal jobbe med etter filmen Bli inspirert (bla litt ned på siden for å finne link med forslag til oppgaver): http://kunnskapsfilm.no/smart/smarte-klaer/
Skriving
Instruksjonstekster Instruksjonstekster Tradisjonell naturfag Grundig Følger instruksjoner innføring gir når de kunnskaper gjør eksperimenter om, og fra ferdigheter eller læreboka? lager noe i å skrive instruksjoner. Lite fokus på Investerer instruksjonstekster? i framtida! Del av begynnelsen Skrive instruksjoner når de grunnmuren jobber med åpne elevene forsøk? skal nummererte bygge sin trinn naturfagkompetanse på En instruksjon Forteller hvordan man gjør Har en tittel Har en utstyrsliste i Har en fremgangsmåte med Har med mengder og detaljer «Gjøreord» Forskerføtter Mål: Lære om instruksjonstekster og betydningen de har i forskning Eksempler på mange typer instruksjonstekster Hva kjennetegner disse? Liste over kjennetegn på instruksjonstekster Sammenligne god og dårlig instruksjonstekst hva er forskjellig? Skrive egne instruksjoner Følge egne instruksjoner
Sjangerkunnskap gjør elevene i stand til å skrive egne tekster i sjangeren foreta kritisk vurdering av tekster i sjangeren gi tilbakemelding på andres tekster i sjangeren Sjangerkjennetegn er konkrete og kan brukes av lærer i underveisvurdering
Dagens budskap Skap engasjement! Vær eksplisitt og tydelig! Les høyt med elevene! Ha fokus på begreper! Få elevene til å stille spørsmål!
Lyst til å lese mer? Mork, S., M. & Erlien, W. (2010) Språk og digitale verktøy i naturfag, Oslo: Universitetsforlaget Kap. 1: Språk i naturfag Kap. 2: Lesing i naturfag Kap. 3: Skriving i naturfag Kap. 4: Argumentasjon og debatt Kap. 5: Digital kompetanse Kap. 6: Info.søk og kildevurdering