r;i;j FISERIRETTLEDEREN.. :: ~ VAGAN årsmedi~g_fr yå_gan 987
... ~ : ~....... ' INNHOLDSFORTEGNELSE ORT O FISERIOUNEN VAGAN '. RETTLEDNINGSONTORETS VIRSO~~ET OG FUNSJON. ntret. rrespndanse. øtevirksmhet/viktigste prsjekter. Tjenestereiser/møter utenfr kmmunen.5 Fiskerinemnda SYSSELSETTING I FISER.I NÆRINGEI. Fiskermanntaet. Syssesetting i fredingseddet. Syssesetting i ppdrettsnæringen. Avedet virksmhet FISEFLATEI. erkeregisteret. Distrik~svi~ frdeing av fiskefaten. nsesjnsbide fr kmmunen FOREDLINGSLEDDET. Fiskebedriftene. vantum g førstehåndsverdi 5 FINANSIERING 5. Statens Fiskarbank 5 5 8 9 0 5 6 8
--'-" - - -- :~ '-'- ~--~.:..;_:...;...:;. ~------------------------------.t ORT O FISERIOUNEN VAGAN Fketa 9500 Tettsteder/fiskevær De største tettstedene er Svvær, abevåg, Henningsvær, Laukvik g Skrva. Disse stedene har gså de største fiskerihavnene i kmmunen. Henningsvær, Skrva g Laukvik er typiske fiskevær. Risvær er fra ga~~et av et betydeig fiskevær g tjener gså idag sm havn fr mange tireisende fiskere i vintersesngen. Bygdene ved Gimsøystraumen har idag et meget aktivt fiskerimijø, eppstad havn er et fiskerisenter i mrådet. Det mest karakteristiske fiskerihavnemijø finnes i Henningsvær, der det i 987 var fiskemttaksanegg i drift. J(. -.~ f ' j ' VESTVAGØY + t ~ ~Skrva Henningsvær ~ )( )( +x X )( x )( f + )(
F I SEFLA TE Jr Fiskefåten i Vågan er i utpreget grad en kystfåte, med fiskebåter under 0 meter, mens det er båter ver 0 meter. Pr. i dag er det fire tråere i kmmunen, t ferskfisktråere, en småtråer g en kvit~ks g industrifisktråer. Fiskefåten driver fiske i Lften g Vesteråen m vinteren, g i Finnmark g Barentshavet m smmeren. Redskapene er snurrevad, garn, jukse, ine g trå. 987 var freøpig siste hvafangstår fr en stt fåte på enheter. Fåten syssesetter ca 00 mann hee året, g i tiegg ca 00 mann i sesngen. OTTA/TILVIRNING Fisketivirkningen i Vågan begynner å gi itt mer heårig syssesetting. Prduksjnen er strt sett knvensjne. Det var 6 fiskekjøpere i drift i 987. Prduksjnen er fr det meste trske, men sid har vært et kjærkmment innsag de senere år. Ttat syssesettes 00 mennesker heårig med arbeid på brygge g i freding, mens ytterigere 00 årsverk utføres i sesngen. FISEOPPDRETT Vågan er en av Nrd-Nrges desidert største ppdrettskmmuner. Pr. i dag har vi 0 matfiskknsesjner med et knsesjnsvum på 76500 m. Dette utgjør ca..5% av det ttae nrske vum. Vi har gså 0 settefiskknsesjner, men bare 5 var ved årsskiftet i drift. Disse prduserte rundt mi smt, ne sm tisier at vi fremdees har en ka underdek~ing. Trskeppdrett er kystens nye håp. Vågan har 5 tiateser, g ytterigere 5 er msøkt, men freøpig er utnyttet vum beskjedne 000 m. SERV.ICE Serviceapparatet fr fiskefåten er reativt gdt utbygd. I at finnes bedrifter, hvrav de feste igger i Svvær. Best dekket synes den mekaniske siden, med sipper, hvrav tar fartøy ver 0 meter
RETTLEDNINGSONTORETS VIRSOHET OG FUNSJONER, OHTORET Rettedningstjenesten i Vågan har sine kntr i. etasje i Sivert Nisensgt, 8 i Svvær. ntret er praktisk g greit. Det er tre faste stiinger ved kntret med føgende bemanning ved utgangen av 987: Fiskeriretteder...,... Eigir O Neverien nsuent..,.,... Ottar Osen ntrfumektig..,... Liian Peder::;en ntret har tidvis vært drevet med t persner uten nevneverdige prbemer.. ORRESPONDANSE Brevjurnaen viser føgende aktivitet i 987, g de fregående år. 98 9<' 985 986 987 Innkmne skriv Utsendte skriv 96 7 66 80 59 77 567 58 98 78. ØTEVIRSOHET/VITIGE PROSJETER.. Fiskeeting g frsøk Ingen aktivitet med fiskerirettederens detakese i 987... ystsnepanegging ystsnepanen be ferdig på høstparten, etter en høringsrunde. Sm pan er den ikke et ::;ementert verk, men vi bi øpende revurdert ettersm tiden går. Panen er et frsøk på å se tradisjnee fiskerier g andre bru\:erintere::;ser und,~r ett, g dermed imøtegå en de av de }i:nfiktene sm vi ppstå i tiden fremver. Andre brukergrupper vi hvedsakeig være fiskeppdrett g friuftsinteresser. Fiskeppdrett er i en sterk vekstfase, b.a. pga. muigheten fr trskeppdrett. Det bør kanskje satses på færre g større kaiteter, fr å unngå at disse pptar stre deer av kystareaet. Interes:;en fr friuftsiv i kystsnen har vært ø~ende med evestandarden. Det er imidertid ingen sevføge å kunne ferdes fritt i kystsnen engre pga. ae ppdrettene. En av de viktigste trivsesfaktr~ne vi har, er nettpp tigangen på fri natur. De nevnte frhd påpeker derfr at en kystsnepan bør brukes aktivt ti aes fees ber::.te.
.. Havnepan fr Sva vær Havnepanen fr Svvær km ut ti høring i desember, etter en innspurt på høsten. Panen frsøker å se Svvær fra sjøsiden, g å egge pp en strategi fr å være i frkant med de krav sm etterhvert sties av såve eksterne sm kae brukere av sjøinjen. Det er gjrt fere frsag m frbedringer i hvedhavnen. Samtidig fresår panen å satse på Osanpen sm fremtidig veb:::tmråde. I dette mrådet er det såedes panagt en fiskeriservicehavn fr båter ver ca. 8 meter, mens det game havnebassenget frtsatt ska betjene de mindre båtene. Den nye fiskeriservicehavnen i Osanpen vi etter panene bi påstartet i øpet av 988, g vi i første mgang dekke behvet fr -5 større båter. Det er frvrig nedsatt et eget arbeidsutvag sm ska prsjektere denne havnen med tihøre.nde. in:;;taasj aner på and... Bedriftshesetjeneste fr fiskere På årsmøtet ti Vågakaen distriktsfiskarag be det nedsatt et utvag fr å 'i:mme fram ti en rdning der fiskerne kunne knytte seg ti Bedriftshesetjenesten A/L, Det viser seg imidertid at fiskerne er svært ite ysten på å være med på denne rdningen, sm vi kste ca. kr 500 pr. persn pr. år, g sm i det vesentige er frebyggende. Den rdningen sm ae støtter pp m er et frsag m en særskit egetjeneste fr fiskere i Lftsesngen. Dette er mer en vanig egetjeneste sm er tenkt agt på kvedstid en gang i uken, aternativt Henningsvær g Svvær. Det vi bi arbeidet videre med begge rdningene...5 Småhvafangsten Fra kntret sin side er det nedagt mye arbeid fr å ppretthde et press på myndighetene. Dette presset er.. nødvendig fr å gjøre det pitisk ubehageig å radere brt en ivskraftig næring. Vågehvafangsten er muigens tapt, men man er i kystsamfunnene bitt kar ver den mekanismen sm igger bak, g man har ppdaget at det er nødvendig å være pitisk på banen fr ikke å bi verkjørt i de sakene sm sees frskjeig hs kabefkningen g de sm styrer. 0 båter fra Vågan sm fangstet i 9.7,.må finne ne annet å drifte med. Fr nen er dette vanskeigere enn fr andre, men det påvirker het åpenbart arbeidsppgavene på kntret, Det ae ønsker nå er en sags avkaring. r 0.mi s.m er avsatt på siden av Fiskeriavtaen strekker id'i:e ti, g synes urimeig,..6 Sepagen I frbindese.med sepagen har det vært dissens m seen k.m fra øst eer vest. I den frbindese ønsket ar I Ugand fra Universitetet i Os, å få hånd m fest muig av de tidig ankmmende seene i sesngen 87/8., fr dermed å kunne :;;i ne m dette, F'r Lften g Vesteråen arra.ngerte vi derfr et mttaksapparat sm skue ta hånd m disse individene. Da det et par uker senere km påegg m å krdinere semttaket av mijøhensyn, var apparatet aerede igang.
..7 Henningsvær Henningsvær har vært et "hjertebarn" fr meg sm fiskeriretteder. Sm mange fiskevær har det vært på nedtur de seneste årene, men har gså vist vije ti å prøve å få ti ne. Sammen med fere bedriftsedere har jeg prøvd å puste på de gørne sm fantes fr å se m det var ne nytt å satse på, både fr å behde ungdmmen, g fr å kmme ut av avhengigheten av ferske råstffeveranser. Frsiktighet preger denne prsessen, kanskje kk av skade, men den må hdes igang...8 Annen møtevirksmhet øte i de kae bankene, g i Statens Fiskarbank i Bødø fr å høre deres syn på utånsvirksmheten, strategi g risik. øte hs Barindhaug A/S i Bdø fr å ære m reginautviking. Årsmøte i Austre Gimsøy Fiskarag 50 års jubieum fr Skrva Fiskarag Årsmøte i Småkvafangeraget i Svvær. TJENESTEREISER 7-0/0 Oppæring på Vestvågøykntret -/ Årsmøte Rettedningstjenesten i Nrdand, Bdø En mengde reising innad i kmmunen fr å ære g å vise ansikt..5 FISERINEDEN Nemdens medemmer, g møtedetakesen 987. edemmer: Arne Evegård, Henningsvær (Frma.nn) Trbjørn Osen, Laukvik (Nestfrmann) risten arsen, Gimsøysand Odd Hamnes, Strema Ragnar Riksheim jr.,henningsvær Ering Jørgensen, eppstad Uf Eingsen, Skrva Anta møter 7 7 5 5 8 5 :.]
Varamedemmer: Tre rane, Skrva ar Hamnes, Digermuen Oe P Pedersen, Svvær Harry Osen, Digermuen På Arntzen, Skrva Odd I Wd, abevåg Nis H Hansen, Laupstad Andre: Trygdesjef Esa Skjeseth nsuent Ottar Osen Fiskeri retteder Anta møter 6 Ae møter be avviket pa en tifredsstiende måte. Ttat satt nemden sammen på 8 møter i 9 timer. Det vi bi satt sammen en ny nemd fra 988, derfr må Fiskerikntret få takke fr det samarbeidet sm har vært, g ønske den nye nemden vekmmen ti å føge pp den gde tnen, g det gde arbeidet, sm avtrppende nemd har stått fr. 6
.5.. Saker behandet i nemda. Ttat anta behandede saker: 8 (986/99) Frdeing på sakstyper: Søknader ti Statens Fiskarbank 6 () Søknad m kmmunat ån (0 DUF (0 Søknad m ervervstiateser g knsesjner, FD 6 () Frespørse fra GFF ang. minstett 6 (9 ) Fiskermanntaet (0) Fiskeppdrett 8 ( Diverse saker 6 (6 Ttat 8 (99) Anta ref~rater 75 (5) Det mest interessante er økningen i anta fiskeppdrettsaker, en tendens sm ikke vi avta før kysten er fu, m det ikke regueres. 7
.. :-J SYSSELSETTI~J I FISERINÆRINGEN.. FisreriiJ.nntaet. Tab~ Ant.:t ii:kere i Va;:;a:- b.=..ser--c pa fisk.-:=rr:..ntaet r'..., 8 7, : c reie t e ~ t ~ r d i s t r i ~\,._, ::? c s ~ -: ~ d.. mirade BLAD A BLAD 8 iotal GJ. S~. ril DER GJ.S:--..ALDER A + B A 8 LAUVI 0 5 i 6 57 i 5, ST RAU: IAN 9 7 55,6 ' Gir.s:)y 6 7 Graverr.tark 8 eppstad 0 HENNINGSVÆR 0 56 66 60,, 7 i 0, ABI;LVAG/HOPEN 0 58 68 6,7, SVOLVÆR i 78 9~ 57,7 9, AUSTNESFJORDEN Laupstad 0 5 5,7 6, AUSTRE VAGAN 0 6 66 68,5 Brettesnes 5.. Digermuen 5 " Handshamn Risvær Strfje Arsteinøy. Stremå Såtthmen SROVA 0 8 8 68, 6' VAGAN OUNE 9 6 58 60 0, VAGAN OUNE 98 6 78 6 58, ' Bad A: fskære ed fiske sm biyrke, Det ttae anta fiskere registrert i na:::;ten ufr-andret :!:'ra ~ret fur. f!skerma:ntaet er 8
. Syssesettingen i fredingseddet Tabe Anta arbeidspasser g beregnede anta årsverk ved fiskemttaks- g fredingsanegg i Vågan. Område jønn Fast ansatt Sesngansatt Arsverk-87 Arsverk-85 differans Laukvik 0 6 8 8 9 - Strauman 5 () 7 0 - H.vær 59 55 0 0 5 - Hpen g abevåg - 8 Skrva 6 8 0 5 70 0 - Austn.fj 5 - Austre Vågan 9 0 0 7 58 - Svvær 65 50 50 9 - Ttat Vågan 07 97 8 8 5 507-9 985 er sammenigningsgrunnaget frdi "986 sannsynigvis innehder ende feie ta. Hvedutvikingen fra 985 ti 987 er at det ttae arbeidet sm utføres ved fiskemttak g med freding går ned. Det sm betegnes sm faste arbeidspasser har imidertid gått pp fr begge kjønn. Reduksjnen igger dermed i sesngarbeidspassene, sm er havert fr begge kjønn på t år. Dårig Lftfiske får ta strparten av skyden fr dette. Sesngarbeidskraft hentes fr en str de fra miggende kmmuner, dermed er det disse sm har tatt den største støyten såangt. 9, ' ;
. ONSESJONER OG SYSSELSETTING I OPPDRETTSNÆRINGEN OftRADE ONSESJON ENN/VINNER SYSSELSETTING matfisk settefisk trsk fast tisatt sesng årsverk LAUVI STRAUAN 6 9 HENN.VÆR ABEL VAG 6 SVOLVÆR 5 AUSTN.FJ AUSTRE 5 SROVA VAGAN 0 6 9 6 6 Opp~rettsnæringen vkser. Den syssesettingsmessige effekten har vært verdrevet. Trskeppdrett er neste bm/gurush". Vågan er idag en av Nrges største ppdrettskmmuner i anta knsesjner. Områderådet er gså gdt egnet ti trskeppdrett. Trskeppdrett er inne i en peride hvr mange har yst ti å kaste seg på, men hvr det trig hurtig vi vise seg at større seskaper vertar det sm kunne bitt kystfiskernes panke. Syssesettingsmessig har ppdrett vært vervurdert, det er g bir en kapitaintensiv bransje. Det skydes å gjøre ppmerksm på at fere av knsesjnene nevnt venfr ikke er i bruk, dette kan skydes at det nå er vanskeigere å reise kapita ti å kmme igang, g gså at markedsutsiktene ikke enger er så yse sm de var. ::;
, AVLEDET V I R.SO~'HET Tabe: Oversikt fiskeriservice i Vågan. Ajurført /-87 Distrikt Serviceart Anta Sipper etter størrese bedrifter 0-50' 50-70' 70-0' 0- Arsver~ Strauman ek. verk Skipsknsuent. 6 Henningsvær ek.verk F~ed::;kap Eektr r~egnskap 6' abevåg Hydr. g ek Eektr ::ek.verk 6 Austre ek. verk Svvær ek. verk Eektr Redskap nsuent Regnskap. Bunkring Fåterep. 8 7 6. 0 9 6 Vågan 7 Frrige unden::;økese be gjrt i 985, da med resutat av 0 bedrifter g ca årsverk. Det er dermed ikke registrert nen vekst i syssesettingen direkte mt fiskeri/ppdrett. Da Lftfisket har hatt en tibakegang, må taene ikeve kunne sies å være psitive, g vise en viss styrke.
...,.-.,.~... ~"""'. -:-, r. FISEFLåTEN. erkeregisteret Tabe 5 Anta g størresesfrdeing fr registrerte fiskefartøyer i Vågan 987, med angivese av byggeår. :------------------------------------------------------------------------------------------------------------ : anta fartøyer BV66EAR :------------------------------------------------------------------------------------------------------------ :engde status avgang status S: / /tigang / 6~ -99 90-9 90-9 950-59 960-69 970-79 980-8 \985-7:------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 8:0-,9 6-5 I 6 9: L J - -.59 te.'. 9'j 'J.59 7 0:.5-9,9 i O ') n: :0-,9 66 ') ' - 6 L is 6 5 Lt 6 6 ::? ') :5-9' 9 0 J 5 5 /.. ).:..S: 6:0-9,9 8 ') t - 6 \ J 7: A ') S:ver 0 't J 9~ 0:------------------------------------------------------------------------------------------------------------ :5 eter :g ver 9-7 6 : --------------------------------------.-:-----:---------.: :ttat 55-0 5 0 5 85 9 8 6 5:------------------------------------------------------------------------------------------------------------ 6: 7:Gjennmsnittig ader 7,88675 8:Arsta 87 Det er en kraftig reduksjn av anta registrerte fartøy i 987. Dette gjeder i hvedsak den mindre deen av fåten, sm fikk en de frdyrende påegg fra myndighetene på sutten av året. En de båter gikk gså ut av registeret ved den årige rueringen av fiskermanntaet. Gjennmsnittig ader på fåten har siden 986 gått ned fra 9. år ti 7.9 år. Det er å håpe at gjennmsnittsaderen vi synke ytterigere ned mt 5 år, sm bør være et ønskemå fr kmmunen. ~ - ':.:..!.;-,~
:,~ ' ; ~. Distriktsvis frdeing av fiskefåten Tabe 6 Frdeing av fiskefåten etter størrese <ver 5 meter) pr. distrikt pr...87 ~~~;-------------~~-~-~~-;.in ' ---------- ~~-~~~ -~.. ---------~~-~-;~--.~~-.---------;;~-~;-~~., ~ --------------------------------------------------------------------------------- A, II-''IJTi..,., L.rt'J'\ r Le'. 5:--------------------------------------------------------------------------------- 6:Gims~ysand C! J,., j A?:Gravermark h... '+ J '=' S:eppstad : 9:=STRAUAN 7 J0:--------------------------------~------------------------------------------------! : HENN ingsvtr 5 O!:--------------------------------------------------------------------------------- 't ';.AI:C~f.i ':] q. '.!JI.I.Yfy t.. :--------------------------------------------------------------------------------- S:SVOLVÆR 55 9 5 5 6:---------------------------------------------------------------------------------?:LAUPSTAD 6 8:--------------------------------------~------------------------------------------ 9:SROVA 0:--------------------------------------------------------------------------------- :Risvær :Arsteinøy :Handshamn : SUtthreen 5:Digermuen 6;Brettesnes 7: Strema 8 :st~jref je 9:=AUSTRE VÅGAN 7 0. 0:--------------------------------------------------------------------------------- Si:VASAN OUNE 59 6 0 :------------------------- ------------------------------:------------------------.,..,,. - t ;Båter ver 5 meter ttat 6 Fiskefåten i Vågan er gdt frdet ver hee kmmunen. Strauman-mrådet har sammen med Svvær fest båter ver 5 meter (0). ed det at fere av båtene i Svvær er hvafangstbåter sm har fangststpp fra 988, er Strauman kmmunens desidert største fiskeridistrikt. Henningsvær er devis underrepresentert når man tar i betraktning det stre mttaksapparatet sm her frefinnes. "'.. ~ _...:!,.'... ~.,...
,. ~ - f.i~~i:~~... -.. nsesjnsbidet fr Vågan kmmune Tabe 7 Oversikt ver knsesjner i fiske g fangst sm innehas av fartøyer i Vågan :------------------------------------------------------------------------------------------ : Frdete knsesjner Jf ~.!"!!!!;-:!.!..!. AR'~'' : tar Hy Trsk Vassid Industri Hva Drivgarn kann aks Q:------------------------------------------------------------------------------------------ 7:Fart~y B:rn kerns 7 ~;------------------------------------------------------------------------------------------ 0:Fart.øy.-, i: m ki)fs 9 6 8.j :------------------------------------------------------------------------------------------ i::fart~y :m kns 5:------------------------------------------------------------------------------------------ S:TIJtat 9 8 0 7:------------------------------------------------------------------------------------------ 8:Ttat anta knsesjner O, I., Det har tikmmet et par reketråknsesjner ti Vågan det siste året. Trsketråknsesjnene gav gde inntekter 987. Andre knsesjner er heer ite verdt, g det frventes gså mindre trsk g reke fr 988 enn man tidigere antk. Ttat betyr det at knsesjnspiktige fiskerier ikke enger kan gi nen sikre inntekter, frdi hee penget med knsesjner - regueringen - ikke er utført tifredsstiende. ; i.. ~
FOREDLINGSLEDDET. Fiskebedriftene Tabe 8 Oversikt ver fisketivirkningsanegg i kmmunen sm var i drift i 987, frdet etter distrikt g aneggstype, med angivese av tieggsaktiviteter. Område Anta Aneggstype Tieggsaktivitet nvensjne Fryseri Hermetikk e/je Heårs Sesng Laukvik Strauman Fiskeppdrett () H. vær 5 5 7 Trandamperi () Fiskeppdrett ().våg Hpen 7 5 Svvær 0 Austn.fj Austre V. 5 Trandamperi () Fiskeppdrett <> --------------------------------------~---~~~--------~--~~---------------- Skrva 5 5 Fiskeppdrett () Ttat Vågan 9 9 5 Det er fremdees mange på banen, det er faktisk bare suttet å kjøpe fisk fra et fiskebruk hvert år siden 98 (5) Av større fiskebruk,bruk med mer enn 000 tnn årig(986) er det bare 5 i Vågan. Av disse kntreres av interesser utenfr kmmunen. ed mange små kjøpere, g iten innfytese bandt de stre, kan det bi hardt m å få råstff nk ti kmmunen nå sm Lftfisket frsvinner. Det er derfr ikke vanskeig å spå døden fr mange fiskebruk i tiden sm kmmer. 5
'~~~~~d~~~~~~~~... vantum'g 'førstehåndsverdi....... n Tabe 9 Iandført kvantum i tnn rund vekt av bunnfisk g peagisk fisk. \ samt før.stehåndsverdien t:vantum i tnn frdet pa fiskesag '? ----------------------------------------------------------------------~------------------------------ :~r TGrsk Hyse Sei Diverse dde Sid Ttat F rste Indeks rrigert [, : bunnfisk h.verdi Frsteh,v _... _. t., - \ ~. ~ 6:98 0086 9 5 060 \95 75770 85 00 SS;i?C')O 7:98 758 67 668 79 5~ -.I'J''.J 69667 75 06. 6hi S: 985 6950 6 660 56 66 88 58, 6;i 9:986 75 58 775 7S 7 695 8869 0, 09mi 0:987 0 % b5 9 0 55 75 ;i :----------------------------------------------------------------------------------------------------- - - - ------ ---...------ - ----- Trsk har tatt seg pp igjen, det skydes devis et aktivt g gdt høstfiske. Andre bunnfiskesag sm sei,hyse,brsme sv. utgjør. en økende ande av ttafangsten. Sidefisket fikk seg et tibakesag i 987, men det er håp m at dette fisket vi styrke seg i 988 igjen. Ttat andet kvantum har hatt en nedadgående tendens de siste 5 årene. Førstehåndsverdien er vist både i dagens penger, g gså ti sammenigning med 98. Utgangspunktet far sammenigningen er knsumprisindeksen fr den samme periden. Fiskerne i Vågan everer gs! fisk i andre kmmuner, g fremmedfiskere everer i Vågan, men taene kan gi en pekepinne fr dispnibe inntekt fr fiskerne generet Vi ser da at inntektene fr 987 ikke var da svakeste vi har hatt. Nå må det egges ti at innsatsen ~ar høyere i 987 enn fregående Ar, sik at kstnadssiden gså hadde en betydeig vekst. På den annen side var det færre detakende fiskere under Lftsesngen, ne sm tisier større ttinntekter. Inntektsbidet er ikke kmpett før man tar med at det er en tendens ti større inntektsfrskje mem de uike fartøygruppene, hvr den minste deen av fåten kmmer dårigst ut. Dett~ er en frhdsvis str yrkesgruppe i Vågan kmmune, ne sa~ vi _føre ti. nødv.endi_gheten av økt ssiahjep g gså frsterket frafytting hvis trenden frtsetter Figur 9. viser frdeingen i % av førstehåndsverdien på fi~k sm er evert i Vågan kmmune. 75% av verdiene skriver seg fra trsk/skre. Det skue. derm =d si seg sev hvr føsm he. e k~"'u.~ens økn~mi er av kvan:~mt?~ prs på dette fiskesaget. I annenhåndsverd v avheng~gheten av trk væle enda større, g det er denne prisen sm tisutt tfyter kmmunen. ;!! ~ ;. i ' : i. ; :i ~ \ ; '!! f.. - ' \ø i' ~ ~ ~ ~ ~ Tr :::.k. 0;~ Re::.t en. 6. 0~-~ Si d.; :. J
Figur 9. viser grafisk utvikingen i ttat kvantum g trsk andet i Vågan kmmune i periqden 98-987. Ansagene fr ttat tigjengeig trskestamme er bitt kraftig redusert på sutten av året, det er derfr å frykte at ppsvinget i trskefisket bare er et baff, Tt::trtn j -~-::.------.-:-:......:.,Jt:,.i~i-.:. 50000 f- -- L :::::::: Tnn tr-=-k Ttat kvartum 0000 0000 0000 '::::::::: ; :; :; ; ; :: j, "'"'."'...... "'... " :; ::::::: # -.... " ".,.."'. _.... "'... " ".. "'... "... '.. "......._._, ::; ~7 r.c:..<.::_ -;- ~... ' f: r,.,.!" f: ' ~!:....::;.-, 7..
-- 5 FINANSIERING 5. Statens Fiskarbank Tabe 0 Omsøkte g innvigede ån g tiskudd i SFB Ae ta i 000 Sø{nadstype ant ms økt beøp innviget innviget innvigesesgrad i % ån tiskudd Tivirkning Nytt fartøy Brukt fartøy tr/utstyr Redskap Likviditet ndem.fartøy ndem.mtr Ombygg/rep. 7 5 500 750 570 988 5 50 05 500 96 800 50 577 77 00 6 0 7 80 Ttat 987 6 657 56 77 5 Ttat 986 Ttat 985 0 7 850 8096 7 98 75 5 5 I tiegg ti ån g tiskudd er det innviget rentetiskudd på prsjekter med ttae investeringer på ~er mi. Grunnen ti at anta søknader har gått ned er at mijøtiskudd g energiøknmiseringstiskudd ikke be gitt i 987. Ttat sett et meget gdt år fr Vågan. En innvigese på 5% betyr at vi :;trt sett har fremmet frnuftige søknader, g at disse nådde fram i knkurransen med andre inve:steringer. En søknadsmasse på 6 mi. viser at aktivitetsnivået er ppretthdt. Av de 6 mi. er 6 mi. frafat, dvs. at ca 7 mi. av det sm be msøkt i Statens Fiskarbank har funnet sin finansiering enten gjennm egenkapita eer privatbank. Det er å anta at gså privatbankene har ekspnert seg på fiskerisiden i Vågan i 987. Vi er inne i en gedeig utvi~ing hvr gjennmsnittsaderen på båtmassen beveger seg nedver mt 5 år, ne sm bør være maet innen 990. 8