Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv

Like dokumenter
Hvordan forstå hva god psykisk helse er?

Og hva sier pasientene? Betydning av grunnleggende behov for psykisk helse og velvære Erfaringer fra prosjektet: God psykisk helse fra hva til hvordan

Hva var det egentlig som hjalp?

Salutogen brukermedvirkning: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere God psykisk helse fra hva til hvordan

Barn som pårørende mellom foreldres sykdom og egen helse

Salutogenese - helsefremming, mestring og muligheter. Sandefjord, Irene Wormdahl Faglig rådgiver

Hva var det egentlig som hjalp?

Helsepedagogiske utfordringer i møt e me mennes er me kronisk sykdom ssykdom

Faktorer som kan skape økt opplevelse av mestring og

Generasjonsoverskridende relasjoner som helsefremmende tiltak

Kapittel 1 Helsefremming i kommunehelsetjenesten Kapittel 2 Salutogenese et viktig steg for å forstå helse?

økt forskningskvalitet gjennom brukermedvirkning Kraften i flere perspektiver

Erfaringer med gruppetilbud fra et helsefremmende perspektiv

I helsens tjeneste: Omsorg gjennom helsefremming og sykdomsforebygging

God psykisk helse fra hva til hvordan

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Salutogenese - helsefremming og mestring med friluftsliv i psykisk helsearbeid

HELSEPEDAGOGIKK. Gruppeprosesser

Helsefremmende arbeid og salutogenese. Kompetansenettverket Aktiv mestring

Kraften i flere perspektiv: erfaringer fra samarbeid mellom rådgivningsgruppe og forskere

Innhold. Sykepleie som helsefremmende livshjelp... 15

Omsorgskonferanse Vrådal Signe Tretteteig Sykepleier / phd- student

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Selvhjelp i helsefremmende perspektiv

Helsefremmende tilnærming fra teori til praksis Livskvalitetsfokus i pasientarbeidet

Promoting psychosocial well-being following stroke. En randomisert, kontrollert, singel blindet multisenter studie

Identitet, sosial støtte og mening i et helsefremmende perspektiv

Psykisk helse i folkehelsearbeidet- hva er det og hvordan jobbe med det?

Senter for psykisk helse og rus

«ET MENTALT TRENINGSSTUDIO»

Hva det gjør med brukermedvirkeren erfaringer fra medforskning i et prosjekt om psykisk helse

De fem best dokumenterte helsefremmende tiltak en kommune kan iverksette

TIDLIG INNSATS I TØNSBERG KOMMUNE RESILIENS SENSE OF COHERENCE, AARON ANTONOVSKY (1987)

ET MENTALT TRENINGSSTUDIO

En pasientsentrert tilnærming for å fremme helse, funksjon og mestring blant personer med kroniske tilstander eksempler fra nyere forskning

Helsepedagogogikk. Recovery og roller i endring. Cathrine V. Storesund

Fokus på salutogenese og empowerment i rehabiliteringsprosjekter Ellen Dahl Gundersen

Forskning, mestring og pårørende ved Huntington sykdom. Hvordan kan helsepersonell hjelpe?

Helsefremmende oppvekst

Hva legger vi i begrepet mestring?

Pakkeforløp for hvem? Seksjonsleder Ellen Kobro, Psykisk helse og avhengighet, Helseetaten

ANSATTHISTORIE. Helsepedagogikk Sidsel Riisberg Paulsen. I motsetning til Pasienthistorie, Brukerhistorie?

Arbeidsplasser som gir helse

Ellen Katrine Kallander, PhD- stipendiat, FOU avdeling psykisk helsevern, Ahus film

Arbeid og kontakt med husdyr for personer med psykiske lidelser

Hvordan kan man øke overgangen til arbeid i grensesnittet helse, utenforskap og livsmestring i veiledning?

Forebygging og helsefremming i arbeidslivet

Trondheimsprosjektet: Livsmestring på timeplanen! Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Helsefremmende arbeid sin relevans for bedriftssykepleieren og bedriftshelsetjenesten.

Psykisk helse og kognisjon

Helsefaglige perspektiver på rehabiliteringstjenesteforskning. Anne Marit Mengshoel Institutt for Helse og Samfunn UiO

Kilder til lykke. Modum Bad 19. januar Ragnhild Bang Nes

Anne Torhild Klomsten Institutt for pedagogikk og livslang læring NTNU

Pårørende til pasienter med alvorlig traumatisk hjerneskade

Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen

Innlandets Helseforskningskonferanse 2012 Den eldre pasienten

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

En sjelden dag. Å leve med en sjelden diagnose bety. Fredag 27. februar Living with a rare disease day by day, hand in hand

HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM

Janne Røsvik. Sykepleier, PhD

PSYKISK HELSE VED MELAS SYNDROME. Johanne Bjørnstad Tonga Psykolog Frambu

Psykisk helse i et folkehelseperspektiv. -Hva har det med rusfeltet å gjøre?

Innhold. Forord Eksternt forord... 8


Utvikling og vekst med styrker og lykke som drivkraft. Torkjell Winje Kinisk psykolog og Lederutvikler

GURO H. BJØRKLØF STIPENDIAT

-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et

Mestringsgrupper i legesenter. Partnerskap mellom kommune, fastleger, NAV og brukerorganisasjoner for bedre helse ved langvarig sykdom.

Arbeidsevnevurdering og medisinske modeller i NAV-systemet

Eldre hjemmeboende og psykisk helse

HELSEFAGHEFTE KAPITTEL 1. Helse

Alderdommen bedre enn sitt rykte?

Å hjelpe seg selv sammen med andre

Recovery. «Å komme seg»: Personlig og sosialt (Re-cover-ing) Stian Biong

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ «Poliklinikk- Arbeidsrettet behandling, angst og depresjon»

Universitetet i Bergen Uttak Nyhet fra Nyhetsklipp. Dårlige forhold gir dårlig helse Forskning.no

Kunnskapsbasert praksis innen læring og mestring

Helsefremming i spesialisthelsetjenesten

Vess rett er rett. Michael de Vibe - GRUK - seksjon for kvalitetsutvikling. Opplæringens betydning for forebygging LMS HNT jubileumsseminar 21.4.

Utvikling på rehabilitering av personer med alvorlige psykiske lidelser Bodø 2008

Om betydningen av fysisk aktivitet for psykisk helse. Velferd, aldring og livskvalitet 29. november 2018

Helsefremmende utfordringer blant barn og unge. Nina Sletteland Sykepleier & fagbokforfatter

Kropp og følelser. - Et forebyggende prosjekt i skolen for å fremme helse både fysisk og mentalt. Ved Marit N Albertsen

Jobb tilfredstillelse, utbrenthet og sekundærtraumatisering i barnevernet

ILLNESS MANAGEMENT AND RECOVERY (IMR)

Recovery. Reidar P. Vibeto

Fysisk aktivitet i barnehagen. Bergen, 18.oktober 2017 Ingrid Leversen

Endring, motivasjon og kommunikasjon Helga S. Løvoll Seksjon for idrett og friluftsliv, Høgskolen i Volda Doktorgradskandidat v/ Hemilsenteret, UiB

Recovery. Reidar P. Vibeto Spesialrådgiver Klinisk sosionom Master i klinisk helsearbeid

Samarbeid med foreldre til syke nyfødte barn - en balanse mellom nærhet og avstand

og betydningen av den salutogene modell

Musikkterapi. en reise fra pasient til livsmestrer. Hans Petter Solli & Angelica Kjos

ARBEID OG PSYKISK HELSE. Jobbfokus i behandling og tjensetetilbud

Positive faktorer i arbeidslivet -nytt fokus gir nye perspektiv

Hva er viktig for deg? Inngangen til det gode pasientforløpet

Barn og unges psykiske helse

Verdier og barnesyn Hva innebærer det å arbeide med livsmestring og helse i barnehagen

Bedriftshelsetjeneste og arbeidsmiljø

Hvem er Voksne for Barn? o Ideell medlemsorganisasjon o Etablert i 1960 o Fremmer barns psykiske helse i Norge o Løfte fram «barn og unges stemme»

Grunnkurs i Helsepedagogikk. Kristin Lernes Monica H. Balswick Lærings-og mestringssenteret UNN

Transkript:

Erfaringskonferanse i helsefremmende og forebyggende arbeid til eldre innen helse, velferd og kultur. Thon Hotel Oslo Airport, Gardermoen Oslo, 29-30.10.2018 Kl. 15:45 16:30. Helsefremmende arbeid i et salutogent perspektiv Et styrkebasert og ressursorientert utgangspunkt Nina Helen Mjøsund nina.helen.mjosund@vestreviken.no Ph.d., cand.san., spesialsykepleier psykisk helse Klinikk for psykisk helse og rus, Vestre Viken HF

Hva er helse? Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 2

Health is one of those abstract words, like love and beauty, that mean different things to different people. However, we can confidently say that health is, and has always been, a significant value in people s lives. (Green& Tones, 2010, p 8). Helse er et av disse abstrakte ordene, som kjærlighet og skjønnhet, som betyr forskjellige ting for folk. Generelt kan vi vel si at helse er, og har alltid vært av stor verdi i folks liv. Men det er viktig å erkjenner at det finnes et mangfold av definisjoner og måter å forstå helse på. Den forståelsen vi legger til grunn, vil påvirke hvordan vi utvikler strategier for å fremme eller styrke helsen. (Green& Tones, 2010, p 8). Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 3

2 og 2 sammen Ca 2 minutter Helse er for meg Sykdom er for meg Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 4

Spenninger Sykdom eller velvære Holistisk eller reduksjonistisk (biomedisinsk) Det individuelle eller det kollektive Hverdagslig eller profesjonelt perspektiv Subjektive eller objektive fortolkninger Innenfra eller utenfra perspektiver Tilstedeværelse eller fravær Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 5

Boorse helsedefinisjon (1977, s 542) Health as freedom from disease is then statistical normality of function, i.e., the ability to perform all typical physiological functions with at least typical efficiency. I kroppen, på cellenivå Funksjoner som har med overlevelse og reproduksjon Helse = fravær av sykdom, dvs fravær av statistiske avvik (korrigert for alder, kjønn) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 6

Næss mfl 2001: Helse som livskvalitet. Livskvalitet som psykisk velvære. Livskvalitet er å ha det godt. Å ha det godt er å ha gode følelser og positive vurderinger av sitt eget liv Peter Hjort 1982: God helse er evnen til å mestre stress og tilpasse seg livets uunngåelige vanskeligheter, sykdom, funksjonshemming, ulykker, livsproblemer, konflikter og alderdom. God helse er å ha overskudd til hverdagens krav WHO 1946: helse som ideell målsetting Huber mfl 2011: the ability to adapt and self manage in the face of social, physical, and emotional challenges Helse som tilpasning og økt mestringskapasitet knyttet til emosjonelle, sosiale, fysiske utfordringer til tross for kroniske lidelser å føle velvære (sense of wellbeing) til tross for begrensninger Florence Nightingale 1860/1984: God helse er ikke bare å føle seg vel, men også å gjøre god bruk av alle de ressurser som en måtte ha Rene Dubos (1959) Perfekt helse er en illusjon. Å være i live betyr å kjempe for tilværelsen i et stadig samspill mellom menneskene og omgivelsene Green and Tones 2010: Helse har både positive og negative aspekter. Wellbeing indikerer positiv helse. Well-being og sykdom eksisterer side om side, og er ikke motsatser på en linje. Well-being og sykdom kan påvirke hverandre, men kan også variere uavhengig av hverandre Wacherhausen 1994: god helse som subjektets evne til å innfri sine mål under gitte livsbetingelser (kultur, boforhold, arbeid osv) handlingskapasitet blir vesentlig (fysisk og psykisk funksjonsnivå) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 7

Salutogenese (salus = helse, genese = opprinnelse) Salutogene helsemodeller Antonovskys helsemodell Helse som dimensjon Keyes modell av psykisk helse Psykisk helse som dimensjon Psykisk helse og psykisk lidelse som to forskjellige, men relaterte dimensjoner Det salutogene spørsmål: Hva bringer helse? Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 8

Helse - fravær av sykdom? Nei fra noe negativt til noe nøytralt eller nullpunkt? - 0 + Sykdom Helse Er det noe utover nullpunktet? Dis/ease Helse som dimensjon eller kontinuum Antonovsky Ease En salutogen helseforståelse Helse forstås som noe tilstedeværende - ikke fravær av noe 2017 Nina Helen Mjøsund Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 9

Antonovskys helsemodell Livet gir utfordringer som mestres ( sterkere helse) eller skaper stress ( svakere helse) Helseressurser er hjelpemidler for å mestre utfordringene Hva kjennetegner livshendelsene som beveger oss mot helse: Forståelighet Håndterbarhet Meningsfullhet Opplevelse av sammenheng Sense of Coherence Aaron Antonovsky Professor i sosiologi Ben-Gurion University, Israel f. 1923 d. 1994 Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 10

Helse i den salutogene modellen Antonovsky 1987: god helse som evne til å mestre påkjenninger. En sterk opplevelse av sammenheng fremmer en persons helse evnen består av en tendens til å oppleve situasjoner som meningsfulle, forståelige, håndterbare (Fra Kristoffersen et al. Grunnleggende sykepleie) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 11

Mestringsressurser E. Langeland, 2011. Salutogene samtalegrupper en arena for økt mestring og velvære. I: Lerdal, A. & Fagermoen, M.S. (red.). Læring og mestring et helsefremmende perspektiv i praksis Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no og forskning. Gyldendal Akademisk. s. 208 236, 12 2011

Overbelastning? Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 13

Opplevelse av sammenheng (SOC) Sammenheng mellom SOC og kreft, hjerte/kar lidelser og psykisk plager SOC har sammenheng med opplevd helse, særlig mental helse Sterk SOC ser ut til å fungere som en buffer mot stress Sterk SOC beskytter mot angst, depresjon, utbrenthet og håpløshet Henger sammen med helseressurser som optimisme, kontroll, motstandsdyktighet og mestring Sterk SOC gir færre sykdomssymptomer, særlig psykisk lidelse Sterk SOC predikerer god helse og livskvalitet Eriksson, M. & Lindström, B. 2006: Antonovsky's sense of coherence scale and the relation with health: a systematic review. Journal of Epidemiology & Community Health. 60(5): p. 376-381. Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 14

Interdisciplinarity Action competence Hardiness Connectedness Inner strength Flow Empowerment Learned optimism Self-efficacy Will to meaning Flourishing Thriving Wellbeing Humour Coping Sense of Coherence Posttraumatic Personal Growth Reasonableness Social capital Cultural capital Empathy Attachment Learned hopefulness Resilience Learned resourcefulness Gratitude Social and emotional intelligence Self-transcendence Quality of Life Locus of Control Belonging Ecological system theory Salutogenese Fokus på ressurser / aktiva for helse 2016 Monica Eriksson Salutogenese som et paraplybegrep https://www.hv.se/mot-oss/organisation/salutogenesis/ Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 15

Mental helse som dimensjon Flourishing - Blomstre Glede, vitalitet, engasjement, tilfredshet Høy / god mental helse Moderat mental helse Languishing - Visne Tiltaksløs, kraftløs, likeglad, nedtrykt, mistrivsel Lav /dårlig mental helse Foto: Inger-Lill Portaasen Corey Keyes Professor i sosiologi Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no Emory University, Atlanta, USA 16

Mental helse som blomstring Positive følelser: glede og tilfredshet interessert i livet Positive fungering: psykologisk velvære (jeg og meg selv) selvakseptasjon, selvstendighet, mestrer dagliglivet og sine omgivelser, personlig vekst, en mening med livet, autonomi sosialt velvære (vi og oss) positive relasjoner, kunne gi til andre, kunne få fra andre, ser sosiale muligheter, et tillitsfullt forhold til andre, sosial tilhørighet (gruppe, nabolag) Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 17

Familietreet for mental helse Positiv fungering Positive følelser Jeg og Meg Vi og Oss Psykisk velvære Sosialt velvære Emosjonelt velvære Selvaksept Positive relasjoner med andre Personlig vekst Mening med livet Mestre omgivelsene Autonomi Sosial aksept Sosial integrasjon Sosial vekst Sosialt bidrag Sosial sammenheng Glede Tilfredshet Interesse for livet Keyes CLM (2013) Promoting and Protecting Positive Mental Health: Early and Often Throughout the Lifespan. Keyes (ed) Mental Well-Being: international contributions to the study of positive mental health. Dordrecht: Springer, 3-28. Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 18

Mental helse og psykisk lidelse Relaterte, men uavhengige dimensjoner Psykisk helse Flourishing Languishing Blomstre Visne Psykisk lidelse psykisk lidelse fravær av psykisk lidelse Keyes CLM. Promoting and Protecting Positive Mental Health: Early and Often Throughout the Lifespan. Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 2013, p. 193-28.

Individ-, gruppe- og samfunnsnivå Holistisk tilnærming Usund, Uhelse Dårlig helse Å ha det dårlig, være nede Sund, Helse God helse Å ha det bra Syk Syg, sjuk Frisk Rask, Frisk Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no Inspirert av Thybo, P. (2004). Sygdom er, hvordan man har det sundhed er, hvordan man ta r det. Klinisk sygepleje, 18(03), 4-12. 20

Utgangspunkt En kan ha god mental helse selv med psykisk lidelse, og en kan ha dårlig mental helse uten psykisk lidelse Ved å hjelpe mine pasienter til å blomstre, øker vi altså både deres mentale helse, og bedrer prognosen for tilfriskning av psykiske lidelse Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 21

Komplementerende perspektiv Salutogenese Å forklare hvorfor og hvordan helse skapes Å styrke og utvikle det som fungerer Mål: Å øke helsen hos alle (helsefremming) Å bedre helse hos syke Å beskytte en god helse Å forhindre at helsen blir dårligere Patogenese Å forklare hvorfor og hvordan vi blir syke Å fikse det som er galt Mål: Å forhindre at friske blir syke (forebygge sykdom) Å gjøre syke, friske igjen (behandle) Å forhindre at syke blir sykere Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 22

Salutogenese Fremme helse å oppnå noe positivt Forebygge sykdom å unngå noe negativt Helsetjenesten i helsens tjeneste Patogenese Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 23

God psykisk helse fra hva til hvordan Kunnskap om mental helse og helsefremming hos personer med psykisk lidelse? Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 24

God mental helse Deltakere Blomstrende 1. Hvordan er psykisk helse erfart og beskrevet? Stor sykdomsbelastning Moderat psykisk helse Ingen sykdomsbelastning 2. Hvordan er helsefremming erfart og beskrevet? 3. Hvilke erfaringer fra innleggelse beskrives som helsefremmende? Visnende 4. Hvilke forbedringer blir foreslått? Drømmesykehuset Dårlig mental helse Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 25

Målet er å fremme mental helse. Hva er mental helse? Personer med alvorlig psykisk lidelse vet hva mental helse er!

Mental helse oppleves som: Jeg har det bra! Jeg har det ok! Å føle seg i dårlig form

Å ha det ålreit Å ha det bra Å være fornøyd Å føle at jeg lever Hvordan uttrykkes god mental helse? En tilfredshet som på en måte brer seg At jeg er glad for å leve liksom Å være i fin form Å ha det godt Metaforer: Blir dratt ned i søla Å ligge på gulvet Å være i kjelleren Hvordan uttrykkes dårlig mental helse? Å være likeglad Å ikke ha det bra Å være i dårlig form Fordi jeg ikke er helt bra Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 28

Mental helse oppleves som: Jeg har det bra! Jeg har det ok! Å føle seg i dårlig form Mjøsund, Eriksson, Norheim, Keyes, Espnes & Vinje (2015). Mental Health as perceived by Persons with Mental Disorders an Interpretative Phenomenological Study." International Journal of Mental Health Promotion 17(4):215-233.

God psykisk helse fra hva til hvordan Hva oppleves helsefremmende under innleggelse? Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 30

Kunnskapstørst Hvorfor Et ønske om å leve godt med psykisk lidelse En hverdag med mindre symptomer, men også mer helse og velvære Hva Forstå mer av sin sykdom og livshistorie Å mestre de dagligdagse utfordringer Hvordan Å lære sammen med andre Få hjelp til å komme i gang med aktivitetene Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 31

Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 32

Avsnitt i kapitlet: Kunnskapsgrunnlaget for helsefremming En salutogen modell av helse En salutogen modell av psykisk helse Psykisk helse slik det oppleves av personer med psykisk lidelse Psykiske plager og lidelser er vanlig Salusedukasjon og psykoedukasjon Fremtiden for helsefremmende sykepleie i psykisk helsevern Avslutning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 33

Salusedukasjon - saluslæring Kunnskap om helse Hva fremmer helse Hva beskytter helse Hva vi kan gjøre for vår egen helse Læring og formidling Individuelt tilrettelagt; sykdom, helse og livshendelser må tas i betraktning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 34

Salusedukasjon - saluslæring Formidling og ervervelse av erfaringsbasert og teoretisk kunnskap om helse Hva fremmer helse Hva beskytter helse Hva kan vi gjøre for oss selv og vår egen helse Læring og formidling Individuelt tilrettelagt; sykdom, helse og livshendelser må tas i betraktning Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 35

Et rom med verktøy for mental sunnhet og helsefremming Et rom med verktøy for å behandle, forebygge og beskytte mot psykisk lidelse Mjøsund, N. H. (2016). Helsefremming for personer med psykisk lidelse innlagt i sykehus. G. Haugan & T. Rannestad (Eds.), Helsefremming i spesialisthelsetjenesten (s. 236-254). Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no Oslo: Cappelen Damm Akademisk. 36

Gjør noe! Gjør noe sammen! Gjør noe som gir glede! Hva liker du å gjøre? Hvem liker du å gjøre det med? Kan du gjøre noe godt for noen? Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 37

Santini, Z. I., Koyanagi, A., Tyrovolas, S., Haro, J. M., Donovan, R. J., Nielsen, L., & Koushede, V. (2017). The protective properties of Act- Belong-Commit indicators against incident depression, anxiety, and cognitive impairment among older Irish adults: Findings from a prospective community-based study. Experimental Gerontology, 91, 79-87. doi:https://doi.org/10.1016/j.exger.2017.02.074 Gjør noe! Gjør noe sammen! Gjør noe godt eller gøy! Det forebygger depresjon, angst og kognitive svekkelse! Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 38

ABC mental helsefremming Gjør noe! Gå en tur, legg et puslespill, løs et kryssord, les en bok, ring en bekjent! Lag en liste over ting du liker å gjøre og bruk mer tid på å gjøre dem! Å være aktiv fysisk, sosialt, åndelig og/eller mentalt hjelper oss alle til å bygge vennskap, pleie livsgnisten, samt mestre stress og utfordringer. Gjør noe sammen! Bli med i en bokklubb, et idrettslag, en gågruppe eller på et kurs! Involver deg i lokalsamfunnet, vær sammen andre som deler dine verdier! Å gjøre noe sammen bygger vennskap, gir muligheter for meningsfullt samvær, kan styrke nabolaget eller foreningen. Og det føles ganske enkelt godt! Gjør noe godt eller gøy! Forplikt deg - bli med en venn på en aktivitet, engasjer deg i en hobby eller bare i en god sak! Hjelp en nabo eller bli frivillig. Delta på lokale aktiviteter! Prøv noe utfordrende lær deg noe nytt! Disse aktivitetene gir mening i livet! Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 39

Helsetjenestens mål: Å være i helsens tjeneste Mål: å oppnå noe positivt Kunnskapsgrunnlag basert på salutogenese Ressursfaktorer for helse Mål: å unngå noe negativt Kunnskapsgrunnlag basert på patogenese Risikofaktorer for sykdom Fremme helse Beskytte helse Forebygge sykdom Behandle sykdom 2017 Nina Helen Mjøsund Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 40

nina.helen.mjosund@vestreviken.no Takk for oppmerksomheten Nina.Helen.Mjosund@vestreviken.no 41