Flyktningarbeidet i Oppegård kommune

2016 Flyktningarbeidet i Oppegård kommune

Informasjon på temamøte om flyktninger 1.12.2015 oppdatert 2016 1 Mottak av flyktninger i Norge... 2 1.1 Politiets Utlendingsenhet (PU)... 2 1.2 Utlendingsdirektoratet (UDI)... 2 1.3 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi)... 2 1.4 Barne-, ungdoms-, og familieetaten (BUFetat)... 2 1.5 Kommunene... 2 2 Bosetting i Oppegård... 3 3 Økonomi... 4 3.1 IMDis integreringstilskudd... 4 3.2 IMDi s tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap... 4 3.3 BUFetats refusjon ved enslige mindreårige flyktninger... 5 4 Tolketjenester... 5 5 Organisering i Oppegård... 6 5.1.1 Koordinering... 6 5.1.2 Årsverk... 7 5.1.3 NAV Oppegård... 7 5.1.4 Oppegård kvalifiseringssenter (OKS)... 7 5.1.5 Eiendom... 9 5.1.6 Helsetjenesten... 9 5.1.7 Barneverntjenesten... 9 5.1.8 Skolene... 10 5.1.9 Barnehagene... 10 6 Kultur for endring... 10 7 Frivillighet... 11 1

1 Mottak av flyktninger i Norge 1.1 Politiets Utlendingsenhet (PU) Politiet er ansvarlige for registrering av alle som søker asyl. I høst har det i perioder vært så stor pågang at PU har opprettet egne overnattingssteder i påvente av den første registreringen. PU og UDI har sammen opprettet ankomstsentre i Råde i Østfold og i Sør-Varanger i Finnmark. 1.2 Utlendingsdirektoratet (UDI) Utlendingsdirektoratet mottar og behandler søknader om asyl. UDI er ansvarlig for driften av de statlige mottakene, inkludert mottak for enslige mindreårige flyktninger mellom 15 og 18 år. I høst har det blitt opprettet en rekke akuttmottak grunnet kapasitetsproblemer. Asylsøkerne blir boende på mottak til de får innvilget opphold og IMDi har skaffet en kommune de kan bosettes i. De som får avslag blir boende på mottakene mens evt anker pågår, og fram til de reiser ut av landet. 1.3 Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) Når asylsøkerne har fått vedtak om lovlig opphold, har IMDi ansvaret for å finne en kommune der de kan bosettes. IMDi anmoder kommunene om antall mottak, både ordinære flyktninger og enslige mindreårige flyktninger. IMDi har også ansvaret for å finne plass i kommunene for de enslige mindreårige flyktningene, som er i BUFetats omsorgssentre. 1.4 Barne-, ungdoms-, og familieetaten (BUFetat) BUFeteat er ansvarlig for driften av omsorgssentre for enslige mindreårige flyktninger under 15 år. Dette er sentre hvor barna oppholder seg mens UDI behandler søknaden om opphold, og frem til bosetting i en kommune. 1.5 Kommunene Kommunene bosetter flyktninger, inklusive enslige mindreårige flyktninger, etter anmodning fra IMDi og etter lokalt politisk vedtak. Kommunene bosetter flyktninger fra statlige mottak og kvoteflyktninger direkte fra utlandet. I tillegg bosetter kommunene de som kommer etter vedtak om familiegjenforening. 2

2 Bosetting i Oppegård Kommunestyret har i en årrekke vedtatt det antallet flyktninger IMDi har bedt om, med familiegjenforeninger i tillegg. I 2012 var vedtaket imidlertid inkludert familiegjenforeninger. KST-vedtak 7.12.2015: Oppegård kommune mottar inntil 75 flyktninger i 2016, hvorav 20 enslige mindreårige flyktninger. Oppegård kommune legger til grunn følgende plantall for 2017: Mottak av 90 flyktninger i 2017, hvorav 30 enslige mindreårige flyktninger Inntil 20 personer kan i tillegg mottas i familiegjenforeninger pr år. Dersom antallet familiegjenforeninger overstiger 20, reduseres antallet i ordinære mottak tilsvarende Kostnadene forutsettes dekket av statlige tilskudd og refusjoner som kommunen mottar ved bosetting av flyktninger Det etableres to nye boenheter for enslige mindreårige flyktninger med oppstart i 2016. Bosetting av flyktninger i Oppegård kommune År Ordinære flyktninger Familiegjenforeninger Enslige mindreårige flyktninger Totalt mottak 2015 42 (7 i jan 2016) 15 1 58 2014 39 11 3 53 2013 30 1 2 33 2012 7 35 3 45 2011 34 4 9 47 2010 45 4 49 2009 29 15 44 2008 25 1 26 Andelen barn varierer fra år til år. Blant ordinære flyktninger og familiegjenforente har antallet barn under 18 år de siste år vært: 2015: 21 2014: 25 2013: 9 2012: 28 2011: 12 Flyktningene kommer fra statlige mottak, eller som overføringsflyktninger direkte fra utlandet. Flyktninger som er bosatt i Oppegård, kan søke familiegjenforening. Når familiegjenforening blir innvilget av UDI, blir de familiegjenforente bosatt i kommunen, i tillegg til det ordinære mottaket. Kommunen får de samme tilskudd for de som er kommet i familiegjenforening. 3

3 Økonomi 3.1 IMDis integreringstilskudd Satsene for integreringstilskudd for 2016: År 1 Voksne 184 000 Barn 184 000 Enslige mindreårige 184 000 Enslige voksne 234 000 År 2 220 000 År 3 160 000 År 4 83 400 År 5 70 000 Tillegg over 60 år - År 1 Barnehagetillegg (0-5 år) - År 1 162 000 Engangstilskudd 24 500 Engangstilskudd Særskilt tillegg for EMF i tillegg til ordinært tilskudd ovenfor* 307 000 *Økt med kr 100 000 fra 2016 Per år i fem år, kun til og med fylte 20 år IMDi kan gi økt tilskudd til personer med kjente skader eller vesentlige helseutfordringer. Tilskuddsbeløp vurderes individuelt etter dokumentasjon av aktuelle kostnader. Beløpet gis som engangstilskudd år 1 ved mindre omfattende tilstander, eller som årlig tilskudd i fem år ved mer omfattende tilstander. Når flyktninger flytter mellom kommuner innenfor femårsperioden, kan tilflyttingskommunen søke fraflyttingskommunen om å få overført utbetalt integreringstilskudd for det året flyttingen skjer. 3.2 IMDi s tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap gis som persontilskudd og grunntilskudd. Persontilskuddet gis for alle som har rett og plikt (jfr pkt 5.1.4) til opplæring og som har oppholdstillatelse. Tilskuddet har en lav sats når det gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand, og en høyere sats for resten av verden. Persontilskudd 2016 Utbetaling over tre år Tilskuddsår Lav sats Høy sats År 1 13 100 31 900 År 2 22 600 58 200 År 3 13 300 39 500 Sum 49 000 129 600 4

Grunntilskudd utbetales til kommuner, som har færre enn 150 personer i den aktuelle personkretsen for rett og plikt til opplæring. Oppegård kommune har ligget på vippen, og får dette tilskuddet noen år. Med økt mottak vil Oppegård muligens ikke få dette tilskuddet i framtiden. 3.3 BUFetats refusjon ved enslige mindreårige flyktninger BUFetat gir refusjon for spesifiserte utgifter kommunen har til enslige mindreårige flyktninger i henhold til barnevernloven. Det gis 80 % refusjon utover en kommunal egenandel (for 2016 kr 16 600 per mnd). Denne refusjonen ble redusert fra 100 % til 80 % fra 2014. Retningslinjene for denne refusjonen har gradvis blitt endret slik at færre tjenester og kostnader kommer inn under ordningen. Den stadig svakere refusjonsordningen er i Statsbudsjettet 2016 kompensert med at IMDIs særskilte tillegg er økt med kr 100 000 fra 2016. 4 Tolketjenester Tolketjenester benyttes der det er nødvendig for god kommunikasjon. Fra 2014 har Oppegård en rammeavtale med to tolkefirmaer som virksomhetene benytter. Rammeavtalen har medført vesentlige reduksjoner i utgiftene. Kommunen bruker også telefontolk der det er hensiktsmessig. Helsetjenesten er pålagt å dekke kostnader til tolk som brukes på fastlegekontorene. Kostnader til tolketjenester per år: År NAV OKS Helse Skoler PPT Barnevern Barnehager Øvrige Totalt 2015 258 000 7 000 295 000 81 000 63 000 4 000 11 000 3 000 722 000 2014 225 700 6 000 193 600 144 100 71 300 8 900 36 900 500 687 000 2013 444 900 13 000 187 800 333 600 61 200 25 100 22 000 2 100 1 089 700 2012 393 800 12 200 308 900 237 900 69 000 17 600 15 000 900 1 055 300 2011 848 700 20 900 24 500 154 300 31 000 10 600 10 900 6 400 1 107 300 5

5 Organisering i Oppegård 5.1.1 Koordinering Arbeidet med bosetting og oppfølging av flyktninger er avhengig av et tett samarbeid mellom de involverte virksomhetene. Når introduksjonsprogrammet settes i gang, lages det en individuell plan (IP) sammen med flyktningen for å sette opp hovedmål og delmål underveis. Virksomhetene har jevnlige møter i et intro-team. Ved økt mottak øker også behovet for koordinering. Vi arbeider med å opprette av et kombinert jobbsenter og flyktningsenter i lokaler i Kolbotnveien 23 (tidl. Nordea bank). Planen er å starte opp februar 2016. NAV Oppegård, OKS og Helsetjenesten kartlegger flyktningenes behov, ressurser og kompetanse i startfasen. Kartleggingen dreier seg hovedsakelig om helsestatus, arbeidserfaring og skolebakgrunn, samt eventuelle muligheter og hindringer på veien mot arbeid eller videre utdanning. Skole- og barnehageadministrasjonene kontaktes når det planlegges bosetting av familier med barn i skole- og barnehagealder. 6

5.1.2 Årsverk Årsverk finansiert av IMDis integreringstilskudd, IMDis tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap og av BUFetats refusjoner og IMDis integreringstilskudd til enslige mindreårige flyktninger Årsverk Årsverk Årsverk 2014 2015 2016 3050/2750 Oppegård kvalifiseringssenter/intro.ordning 3,0 3,0 3,5 3050/2132 Oppegård kvalifiseringsenter/norsk,samf.fagopplæring 7,6 7,6 8,2 6030/2423 NAV/Flyktningtjenesten 6,6 6,6 7,6 6030/2750 NAV/Introduksjonsordningen 1,0 3,0 3,0 7010/2322 Helsetjeneste for flyktninger 2,0 2,0 2,5 1700/1219 Eiendom 1,0 6010/2524 Barnevernet/EMF 9,1 9,1 9,1 Totalt antall årsverk 29,3 31,3 34,9 5.1.3 NAV Oppegård NAV arbeider med bosetting av enslige voksne og familier samt familiegjenforeninger. De har dialog med IMDi Øst vedrørende hvem som skal komme. NAV fatter vedtak om økonomisk stønad etter lov om sosiale tjenester i NAV. NAV Oppegård fatter vedtak om deltagelse i introduksjonsordningen, og følger opp deltagerne i hele introperioden. Det er OKS som er ansvarlig for norsk- og samfunnskunnskapsopplæring, som en del av introduksjonsprogrammet. Formålet til Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (Introduksjonsloven), er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, gi opplæring i norsk og samfunnskunnskap og øke deres økonomiske selvstendighet. NAV har sterkt fokus på at flyktningene kommer ut i jobb eller utdanning, og benytter ulike arbeidstreningsplasser og andre tiltak i dette arbeidet. 5.1.4 Oppegård kvalifiseringssenter (OKS) OKS har ansvar for å gjennomføre introduksjonsprogrammet. Introduksjonsprogrammet kan vare inntil to år, evt. tre år. Programmet skal være helårlig og på fulltid. Den enkeltes behov vil variere og programmet skal være individuelt tilpasset. 7

Introduksjonsloven definerer de ulike kategoriene i forhold til opplæring i norsk og samfunnskunnskap: Deltakere Omfang Betaling Utlendinger 16-55 år med Obligatorisk 600 timer, kan få inntil -med rett og plikt 3000 timer. Gratis a) oppholdstillatelse etter utlendingsloven som danner grunnlag for permanent (obligatorisk norskprøve) oppholdstillatelse b) kollektiv beskyttelse i massefluktsituasjoner -med rett, men ikke plikt Utlendinger 56-67 år 600 timer Gratis a) og b) som overfor -med plikt Arbeidsinnvandrere med oppholdstillatelse etter utlendingsloven 23 og 25 og familiegjenforente med arbeidsinnvandrere* 300 timer Betaling -med verken rett eller plikt Innvandrere som har oppholdstillatelse, som ikke danner grunnlag for permanent oppholdstillatelse** Betaling * for å få innvilget søknad om permanent oppholdstillatelse eller statsborgerskap i Norge ** gjelder Norske og andre nordiske borgere, EØS-borgere og deres familiemedlemmer med opphold etter utlendingslovens EØS-kapittel. OKS tilbyr opplæring innenfor alle disse kategoriene. OKS benytter språktreningsplass på arbeidsplasser som en del av opplæringen. OKS gir grunnskoleopplæring for voksne over 16 år. Gruppene på eksamensrettet grunnskoleopplæring er inndelt etter tidligere skolebakgrunn og norskkunnskaper. Introduksjonsdeltakere kan ha grunnskoleopplæring som sitt introduksjonsprogram. De siste årene har det kommet 4-5 analfabeter pr år. 40-50 % av intro-deltagerne har mindre enn 5 års skolegang fra hjemlandet 8

5.1.5 Eiendom Eiendom har ansvar for den kommunale boligmassen, husleiekontrakter, husleieinnkreving og vedlikehold. Per august 2015 hadde kommunen 102 flyktningboliger. Eiendom samarbeider tett med NAV for å skaffe og klargjøre boliger i forhold til dem som kommer til Oppegård. Standardkontrakter for nye flyktninger er på tre år, med muligheter for forlengelse til fem år. Det er et mål å øke gjennomstrømmingen når det gjelder flyktninger i kommunale boliger. Det er blant annet opprettet en ny stilling som boligveileder fra 2016. Vedkommende skal hjelp flyktningene med å komme videre til egne eide eller leide boliger på det ordinære boligmarkedet. I forbindelse med Handlingsprogrammet 2013-2016 vedtok kommunestyret at kommunen kan selge leiligheter til leietagerne under nærmere angitte betingelser. Dette skal bidra til å gjøre flyktningene mer selvhjulpne på boligmarkedet. Kommunen søker Husbanken om tilskudd ved kjøp av flyktningboliger, med inntil 40 % tilskudd. 5.1.6 Helsetjenesten Alle flyktningene har kontakt med Helsetjenesten i bosettingsfasen. Her blir de fulgt opp og får fastlege. Tjenesten følger opp flyktninger i alle aldre. Flyktninghelsetjenesten gir kunnskap om norsk helsevesen, følger opp ulike behov og formidler nødvendig kontakt med helsevesenet for de som har spesielle helseutfordringer. Målet er at flyktningene skal komme over i det ordinære helse- og velferdstilbudet så raskt som tjenlig. Smittevern, familiearbeid, kvinnehelse og familieplanlegging er prioriterte temaer. Helsetjenesten deltar regelmessig med undervisning i introprogrammet. 5.1.7 Barneverntjenesten Oppegård kommune har mottatt enslige mindreårige flyktninger fra 2009. Da det ble opprettet en bemannet boenhet i Theodor Hanssens vei for fem beboere. Tiltaket er organisert i Barneverntjenesten. Etter oppstarten har kommunen mottatt 18 enslige mindreårige flyktninger. Foruten plassene i boenheten, har det også kommet barn/unge, som har vært plassert i fosterhjem hos nær familie. Fra 2012 har ungdommer flyttet ut fra boenheten til hybler/leiligheter andre steder i kommunen. De blir fortsatt fulgt opp av bemanningen i boenheten. Ved ledig plass i boenheten tas det i mot nye ungdommer fra statlige mottak, eller direkte fra utlandet. Skolegang står sentralt, og vurderes i samarbeid med Oppegård kvalifiseringssenter. Flyktningene får grunnskoletilbud ved OKS, eller opplæring i videregående skole. Vedtaket for 2016 sier at Oppegård kommune skal motta 20 enslige mindreårige flyktninger i 2016, og IMDI har forespurt om ytterligere 30 i 2017. Dette er planlagt løst ved å opprette to nye bemannede gruppeboliger, samt rekruttere fosterhjem til dem som er yngst. 9

5.1.8 Skolene Grunnskolen har de samme tilbudene til minoritetsspråklige barn, enten de er flyktningbarn eller barn av minoritetsspråklige innbyggere. År Elever som får særskilt norskopplæring 2015/2016 80 2014/2015 100 2013/2014 107 2012/2013 103 2011/2012 96 Velkomstklassen Fra høsten 2014 ble det etablert en ny modell for å ta imot nyankomne minoritetsspråklige elever i Oppegård kommune. Tilbudet i tospråklig fagopplæring gis nå på Tårnåsen skole. Tilbudet med tospråklige faglærere konsentreres på tre dager per uke. Det er viktig at elevene får tilhørighet til nærskolen, og elevene deltar i undervisningen her to dager i uken. Lærere fra velkomstklassen og kontaktlærer fra nærskolen har tett kontakt og samarbeider med elevenes foresatte. Pr november 2015 har velkomstklassen 15 elever med 9 ulike språk. 5.1.9 Barnehagene Barnehagene har et stigende antall minoritetsspråklige barn. Tabellen nedenfor viser antall barn, og mottatt tilskudd fra Utdanningsdirektoratet. Tilskudd gjelder tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn i førskolealder. År Antall barn Mottatt tilskudd i kr 2015 174 556 700 2014 150 515 100 2013 139 497 770 2012 109 421 880 2011 105 437 991 Som nevnt ovenfor gir IMDI også et eget barnehagetilskudd første året etter bosetting av flyktninger i barnehagealder. Barnehagene har god kompetanse og samarbeider med flyktninghelsetjenesten ved oppstart for nyankomne barn. 6 Kultur for endring I februar 2015 ble det satt i gang et prosjekt på tvers av virksomhetene. Prosjektet omhandler bosetting, opplæring og integrering av flyktninger: «Koordinere felles innsats overfor språklige minoriteter». Sentrale mål i prosjektet er å få flyktningene raskere over i arbeid/utdanning og egne boliger, tettere samarbeid på tvers av virksomhetene og økt bruk av frivillig innsats. I forbindelse med økt mottak i 2015, har kommunen økt bemanningen med tre årsverk og etablerer nå et jobb- og flyktningsenter på tvers av flere virksomheter. 10

7 Frivillighet Arbeidet med flyktninger følger den generelle strategi som er vedtatt i kommunens temaplan for frivillighet. Det er et utstrakt samarbeid med humanitære, idretts- og fritidsorganisasjoner. Barnas fritidstilbud og flyktningguider i den tidlige fasen etter at flyktninger er kommet, er prioritert. Kommunen benytter sine hjemmesider til å oppfordre til frivillig innsats for flyktningene, og hvem de kan kontakte for ulike oppgaver. 11