Miljøtilstanden for fiskesamfunnet i Hurdalssjøen Åge Brabrand (UiO), Jon Museth (NINA), Atle Rustadbakken (NMBU) Lavlandssjøer Romlige fordelinger av fisk Trusselfaktorer Klassifisering Nebbenes -24.4 2017
Nøkkelfaktorer Fiskearter ------- definerer samfunn Produksjon ------- definerer bæreevne Innsjøutforming -- definerer habitat Beskatning ------- modifiserer Fiskearter Produksjon Innsjøform Fiskesamfunn og naturtilstand
Fiskarter/fiskesamfunn Ørret Ørret, røye Ørret, ørekyt, abbor Ørret, sik, lagesild, krøkle Ørret, steinsmett, lake, harr, sik, gjedde Sik, lagesild, krøkle, lake, gjørs, abbor, hork, gjedde, asp, mort, laue, brasme, stam, flire, sørv, gullbust, vederbuk
Hvor og hvilke arter i Norge? Vestlandet Arter: 4-8 Nord-Norge Arter: 4-5 Høyfjella Sør-øst Arter: 1-3 Arter:10-20
Temperatur i innsjøer Abbor, mort, gjedde, steinsmett Epilimnon Mort, abbor Hypolimnion Krøkle, ørret, sik Lake hork
Hydroakustikk i ferskvann Stimer av fisk Enkeltfisk
Næringsfattig røyesjø Atnasjøen
Næringsrik dyp lavlandsjø med karpefisk uten kaldtvannsarter natt Gjersjøen
Dag Isesjø dag Termisk sjiktet lavlandssjø med karpefisk og krøkle Natt Isesjø natt
Hva skjer ved eutrofiering? Biomasse og årlig produksjon Arter og dominans Pelagisk biomasse Fisketetthet (ant.* ha -1 ) 100000 10000 1000 100 10 1 Pelagisk fisketetthet 1 10 100 Tot-P kg fisk per hektar 0.1 0.5 5 50 200 600 2 5 10 25 50 100 Totalt fosfor, µg/l Gjedde, gjørs, karpefisk Dominerende fiskegruppe laksefisk sikfisk karpe-/abborfisk
Avvik fra naturtilstanden og at avviket skyldes menneskelig påvirkning Sammensetning, mengde og aldersstruktur for fiskefauna. Artssammensetning og dominans Er fiskesamfunnet endret og er arter er blitt borte? Mengde Tetthet eller biomasse benyttes, eller relative mål. Alder Rekruttering. Lengdefordeling kan benyttes.
Tidligere undersøkelser Huitfeldt-Kaas (1927), to sikformer Kildal og Skurdal (1982),1977-79. Prøvefiske. Brabrand m.fl. (1990). Storørret Hurdalssjøen, Vorma, Glomma Linløkken (1991), hydroakustikk Akershus Jeger- og fiskerforbund (upublisert), 1990-1992. Prøvefiske, elektrofiske. Hurdalssjøen Utmarkslag (1993). Prøvefiske. Utmarksavdelingen Akershus og Østfold (1994). Elektrofiske Pedersen m. fl. 2015. Elektrofiske tilløpselver Brabrand m. fl. 2009, 2016. Elektrofiske tilløpselver
Påvirkningsfaktorer I Vannforskriften grupperes påvirkningsfaktorene i tre grupper: Hydromorfologiske endringer Fragmentering Vannstandsendringer Vannføringsendringer Redusert habitatkvalitet Kanalisering Eutrofiering Forsuring Trusselfaktorer Hurdalssjøen: Vannstandsvariasjon, i dag 3,6 m Endring av strandsone Rekruttering-elvegytende arter Eutrofiering Forsuring Utsetting av nye arter
Benyttet metode i Hurdalssjøen Metode Indeks Intervju - Fangststatistikk - Prøvegarnfiske X NEFI/ beslutningstre Trål - Landnot - Ekkolodd X WS-FBI El-fiske (bærbart) - Båt-elfiske X NEFI
Påviste fiskearter Art Huitfeldt-Kaas 1918 Kildal og Skurdal 1982 Prøvefiske 2016 Ørret + + + Ørekyt + + - Steinsmett + + + Niøye + + + Lake + + + Gjedde + + + Abbor + + + Mort + + + Sik + + + Røye + + - Krøkle + + + Hork + + + Harr - - - Lagesild - - - Brasme - - - Laue + - - Karuss* + - -
20 15 Nordlig basseng, strandsone, nordiske miljøgarn 5 4 Sydlig basseng, strandsone, nordiske miljøgarn Antall fisk 10 Antall fisk 3 2 5 1 0 Abbor Mort Sik Hork Gjedde 0 Abbor Mort Sik Hork Gjedde 5 4 Nordlig basseng, pelagisk nordiske miljøgarn 5 4 Sydlig basseng, pelagisk, nordiske miljøgarn Antall fisk 3 2 1 Dyp 1-7 m Dyp 13-19 m Antall fisk 3 2 1 Dyp 1-7 m Dyp 13-19 m 0 Sik Krøkle Abbor Mort Ørret 0 Sik Krøkle Abbor Mort Ørret
Endringsindeksen basert på garnfangster i Hurdalssjøen i 1977-79 og 2016. Pelagisk Pelagisk 1977-79 2016 Abbor V (12 %) V (7 %) Mort S (<1 %) S (1 %) Sik D (55 %) D (66 %) Krøkle D (32 %) D (25 %) Ørret S (<1 %) V (2 %) Littoralt Littoralt 1977-79 2016 Abbor D (27 %) D (43 %) Mort D (66 %) D (29 %) Sik V (5 %) V (15 %) Krøkle S (<1 %) S (<1 %) Ørret S (<1 %) S (<1 %) Økologisk tilstand Hurdalssjøen Littoralsone Hurdalssjøen pelagisk sone NEFI = (RT EG)/RT Dominant >25% Vanlig 1-25% Sjelden <1% Svært god 1,0 1,0 G M D SD
Metode: ekkolodd SIMRAD EY-M (LFI), 70 khz SIMRAD EK-60 (NIVA), 70 khz Pelagiske transekter Nattkjøring
WS-FBI (weight stratified fish biomass index) Kun to tall inngår: epi- og hypo-fiskebiomasse Total fiskebiomasse ilegges mest vekt Dominating Fish Group WS_FBI= 7 * biomass tot + biomass hypo biomass epi WS-FBI 1.0 1.5 2.0 2.5 3.0 Coregonids Cyprinids/Percids Salmonids 3 5 10 20 40 80 Tot-P, µg/l
Temperatur ( C) 0 10 20 0 5 10 Dyp (m) 15 20 25 30 35 Sydlig basseng Nordlig basseng
Typisk ekkogram Hurdalssjøen Dag
Hele sjøen samlet Natt To dybdesjikt: Småfisk 5-10 m, stor fisk 15-20 m
Antall fanger per 100 m2 overfisket vannareal Antall fanger per 100 m2 overfisket vannareal 3,0 2,5 2,0 1,5 1,0 0,5 0,0 1,6 1,4 1,2 1,0 0,8 0,6 0,4 0,2 Bart fjell og blokk Bløtbunn m/ veg Stein < 0.5 m dyp og grovt substrat > 0.5 m dyp Stein < 0.5 m dyp og sand > 0.5 m dyp Sand 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 Lengdeklasse (mm) Bart fjell og blokk Bløtbunn m/ veg Stein < 0.5 m dyp og grovt substrat > 0.5 m dyp Stein < 0.5 m dyp og sand > 0.5 m dyp Sand Antall fanget per 100m2 overfisket vannareal 5 4 3 2 1 0 4 3 2 1 0 4 3 2 1 0 4 3 2 1 0 4 3 2 1 0 a) Strandsone med bart fjell og blokk b) Strandsone bløtbunn m/ vegetasjon c) Strandsone med stein < 0.5 m dyp og grovt substrat > 0.5 m dyp d) Strandsone med stein < 0.5 m dyp og sand > 0.5 m dyp X Data Totalt Hork Abbor Mort Steinsmett Ørret Gjedde Lake Niøye e) Totalt alle stasjoner X Data 0,0 20 40 60 80 100 120 140 160 180 200 220 Lengdeklasse (mm) Fiskeart
Oppsummering Ingen arter fraværende Pelagisk samfunn som forventet: Dominans av sik og krøkle Strandnært samfunn som forventet: Abbor, hork, ørret, mort, steinsmett, gjedde, lake, niøye Økologisk status for kvalitetselementet fisk: God-Svært god Takk for oppmerksomheten