Side 1 av 18 Hattfjelldal kommune Møtebok for Utvalg: Fondstyret Møtested: Røsvatn Dato: 30.04.2014 Tidspunkt: 09:00 Medlemmer: AP Asgeir Almås (Ordfører) SV Bjørnar Hansen (varaordfører) AP Ann-Elen Sæterstad Olsen (representant) SP Harald Lie (representant) SP Mirjam Holta (representant) Forfall: Vara: Fra administrasjonen møtte: Rådmann: Stian Skjærvik Formannskapssekretær: Mona Vik Larsen Av 5 medlemmer møtte 5 Totalt frammøtte: 5 Følgende saker ble behandlet: Sak nr. Sakstittel 005/14 Investerings- og opplæringsstøtte - klagesak Underskrifter:
Side 2 av 18 Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223, FA-U01 13/739 14/446 L. E. Kapskarmo 23.01.2014 Investerings- og opplæringsstøtte - klagesak Utvalg Møtedato Saksnummer Fondstyret 30.04.2014 005/14 Kommunestyret 25.06.2014 Saksbehandlers innstilling Fondsstyrets vedtak i sak 06/13 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge. 30.04.2014 Fondstyret Møtebehandling: Rådmannens innstilling enstemmig vedtatt. FoS-005/14 Vedtak: Fondsstyrets vedtak i sak 06/13 opprettholdes. Klagen tas ikke til følge.
Side 3 av 18 Habilitet i forvaltningen: Ettersom dette er en klagesak må bestemmelsene i Kommunelovens 40 om habilitet legges til grunn, samt forvaltningslovens bestemmelser. Problemstillingen om inhabilitet i saksbehandling og politisk behandling er fremlagt for revisjonen som har gitt følgende kommentar i epost datert 10.09.13: Det er to sentrale bestemmelser som kommer inn i bildet. Først forvaltningsloven 28 første ledd, som sier at «enkeltvedtak» kan påklages, og annet ledd at kommunestyret er klageinstans (med mindre annet er bestemt), jfr. vedtektene. Det legges til grunn at avslaget fondsstyret ga på søknaden er et enkeltvedtak, slik det er definert i lovens 2 første ledd bokstav a og b. Svaret på inhabilitetsspørsmålet må vurderes i fht kommuneloven 40 nr. 3 bokstav c, som lyder: «Ved behandling av klager etter forvaltningsloven 28 andre ledd er ansatte eller folkevalgte som var med på å treffe det påklagede vedtak, eller som medvirket ved tilretteleggelsen av grunnlaget for dette, inhabile ved klageinstansens behandling av saken og ved tilretteleggelsen av saken for klageinstansen.» I klageomgangen er fondsstyret underinstans i denne saken. På dette trinn inntrer det ingen inhabilitet, hverken for rådmann, saksbehandler eller medlemmer av organet. Dersom underinstansen ikke gir klager fullt ut medhold i klagen, skal den sendes til kommunestyret. Og det er her inhabilitet oppstår. Det faktum at rådmannen legger frem de fleste innstillinger for politiske organer, kunne tilsi at rådmannen bare av den grunn normalt ble inhabil til å forberede saken for klagenemnda. KRD har i en uttalelse i 2004 kommet til at det er å trekke 40 nr. 3 bokstav c, for langt. Departementet har derfor tolket loven slik at rådmannen må ha «reelt medvirket» ved det opprinnelige vedtaket, før inhabilitet oppstår. Eksempel på slik «reell medvirkning» er undertegnelse av innstillingen før underinstansbehandlingen, eller av vedtaket ved delegert myndighet. Er slik undertegnelse gjort av andre i administrasjonen, f.eks. avdelingssjef, - uten at rådmannen har vært inne i saken - unngår rådmannen inhabilitet som saksbehandler for klagenemnda. Rådmannen har signert saksfremlegget/innstillingen i fondsstyresak 6/13. På administrativt nivå er da rådmannen vurdert inhabil i saken, og dermed hele kommuneadministrasjonen, jfr. 40 nr. 3 bokstav c siste setning. Når hele kommunens administrasjon er inhabil, må saksbehandling for klageinstansen, kommunestyret, av saken foretas av andre, for eksempel innleid saksbehandler. Saken er på denne bakgrunn behandlet av rådmann i Grane kommune. Det er i saksbehandlingen innhentet informasjon fra Hattfjelldal kommunes administrasjon. Saksdokumenter i arkivsaken: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 16 U 11.02.2014 Bjørn Jarmund Vedrørende JK-Elektro AS
19 U 11.02.2014 Bjørn Michael Jarmund Vedrørende JK-Elektro AS 17 U 11.02.2014 Bjørn M. Jarmund SV: Vedrørende JK-Elektro AS 18 X 11.02.2014 SV: Investerings- og opplæringsstøtte - klagesak 20 I 21.02.2014 Bjørn Michael Jarmund SV: Vedrørende JK-Elektro AS 21 U 25.02.2014 Bjørn Michael Jarmund; Stian Skjærvik SV: Vedrørende JK-Elektro AS - klage Side 4 av 18 Saksopplysninger: Kommunen mottok den 11.juni 2013 søknad fra JK Elektro AS, om tilskudd til innkjøp av bil, utrustning, verktøy og opplæring i forbindelse med utvidelse av bedriften. Den 16.10.2013 avslo fondsstyret for Vefsnafondet søknaden i sak FoS 006/13. Avslaget lyder: JK-Elektro AS kan ikke innvilges driftstilskudd da bedriften ikke lenger er å anse som i etablererfase. På grunn av den tette koblingen til Arbor konsernet, og at konsernet allerede har utnyttet mulighetene til Bagatellmessig støtte fullt ut, kan det ikke gis bagatellmessig støtte. Kommunen har tidligere gitt tilskudd til innkjøp av bil med bakgrunn i samme søknad, og støtten kan ikke anses som nødvendig for å gjennomføre utvidelsen siden den allerede er igangsatt før saken er ferdig behandlet. Driftstøtte av den karakter som det her søkes om vil være konkurransevridende og dermed ulovlig. Kommunen mottok den 8. november klage på vedtaket. Klagen er satt frem innen fristen og i henhold til forvaltningsloven 28-32. Etter at klagen var klar til politisk behandling kom det frem vesentlig informasjon som må tas til vurdering ved behandling av klagesaken. Derfor har saksbehandlingen tatt lengre tid enn normalt. Saksutredning I klagen kommer det frem 12 punkter hvor JK Elektro AS (her etter klager) er uenig i saksbehandlingen og vedtaket fra fondsstyret. I tillegg mener klager at saksbehandlingen har vært feilaktig, mangelfull og insinuerende. Følgende punkter er tatt opp: 1. Bedriftens oppstartdato 2. Driftstilskudd
Side 5 av 18 3. Gjennomføring av planer 2011 4. Bil skal kjøpes på leasing 5. Dobbel budsjettering? 6. Krav til organisering av oppgaver for lærling i bedriften 7. EØS avtalen vedr. tilskudd til lærlingebedrifter. 8. Regionalstøtte 9. Kunder og avtaler (kryss-subsidiering, marked) 10. Konkurransevridende effekt. 11. Utvidelse av driften og oppbygging av kompetanse i området. 12. Koblingen til Arbor. Det har nå fremkommet informasjon fra søker om at den nyansattes arbeidsforhold opphører. Bedriften ønsker likevel å opprettholde klagen, da de forteller at de planlegger å ansette ny mann likevel, og de mener saksbehandlingen har vært dårlig. Den som er nevnt i saken som nyansatt/lærling går tilbake til Sønnico, og vil fortsette å ha oppgaver for Telenor som før han begynte i arbeid for JK- Elektro AS. Dette vil selvsagt påvirke hvem bedriften nå konkurrerer mot, og driftsgrunnlaget for utvidet marked (tele/data) svekkes da Telenor kan ikke lenger anses å være potensiell kunde. Drøfting av klagepunktene. 1. Bedriftens oppstartdato er hos Brønnøysundregistrene registrert 22.12.2004. Den gang het enheten Arbor-Mekaniske AS, og var registrert med formålet «Maling og annen bearbeiding av sponplater og liknende virksomhet». Den 13.09.2011 ble det gjort endring i registrene, og bedriften heter nå JK-Elektro AS, og formålet er «Installasjonsvirksomhet og annen liknende virksomhet». Daglig leder er nå Jarle Kapskarmo (var Bjørn Jarmund før). Saksbehandler har bedt Innovasjon Norge (IN) om uttalelse vedrørende hvor vidt IN ville oppfatte bedriften som nyoppstartet, når det eneste som gjenstår av det gamle selskapet er organisasjonsnummeret. Svaret fra IN lyder slik: «Når det gjelder etablerertilskudd så er vi veldig striks på 5-årsregelen i forhold til om bedriften er en gründerbedrift eller ikke. Så denne ville falt utenfor uansett. I tillegg faller bedriften utenfor pga bransjen. Vi kan ikke støtte håndverksbedrifter pga at det vil bli definert som konkurransedrivende. Det er litt for mange som driver innenfor disse feltene og konkurrerer over store geografiske områder.» Klager har i dialog med saksbehandler kommet med følgende argumentasjon: «Hei, etter min vurdering en håpløs bruk av regelverk. Hattfjelldal har aldri hatt ett firma i drift med godkjent elektroinstallatør. Heller ikke et firma med fremtidens kompetanse på data/tele. Det kan heller ikke være meningen med regelverket å straffe en bedrift i etableringsfasen med at de kjøper et firma og endrer virksomheten til noe helt annet i steden for å starte nytt firma. Om vi legger ned firmaet vi har og starter ett nytt med samme virksomhet og et annet org.nr så er vi i ett firma i etableringsfasen men når vi kjøper(ikke overtar)ett firma og endrer virksomhet så et vi ikke i
Side 6 av 18 etableringsfasen, en slik bruk av regelverket kan etter vår vurdering ikke være rett, vår bedrift er uansett i etableringsfasen.» Kommunen har etter hva saksbehandler har kommet frem til, ikke vært borte i denne problematikken før. Argumentasjonen fra klager er logisk, og forståelig, og etter saksbehandlers skjønn riktig. Det er derfor viktig at fondsstyret tar stilling til nettopp dette punktet, uavhengig av sakens resultat for øvrig. Saken vil danne presedens. 2. Klager mener at det er direkte feil at hele søknaden omfatter driftstilskudd. I saksframlegget er det definert hva som faller inn under driftstilskudd etter EØS regelverket. I tillegg har saksbehandler snakket med autorisert regnskapsfører, og fått opplyst at tilskudd til lærling vil føres som fradrag på lønnspost i driftsregnskap. Dersom man anser bedriften likevel å være i etablererfasen (se pkt 1), vil det kunne gis driftstilskudd, også til lønn. 3. Gjennomføring av planer fra 2011 I saksbehandling av søknaden er det hevdet at søker ikke har gjennomført sine planer fra 2011, og at søknadene er identiske. Klager har kommentert følgende: «I søknaden innsendt i 2011(brev av 25.juli) er det satt opp hva vi søkte på den gang. Bedriften har ikke mottatt etableringsstøtte men fikk investeringstilskudd til bil. Omsøkte poster den gang er gjennomført. Vi erfarer etter opplysninger fremkommet i behandling av siste søknad feilaktig at man i 2011 ikke kunne motta etableringsstøtte. Bedriften har hatt to ansatte siden oppstart. Bedriften utvikles nå innen tele/data, samt videreutvikles med å styrke bemanningen innen elektroinstallasjon med en person.» Søknadene fra 2011 og 2013 er fortsatt identiske, og søker ser ut til å ha lagt særs liten flid i utforming av søknaden i 2013. Søker er selv ansvarlig for den informasjon de har gitt. Det fremkommer ikke av søknaden at bedriften har gjennomført sine planer fra 2011. I kommentar fra klager fremkommer det videre at Bjørn Jarmund også har vært ansatt i bedriften fra første dag. Da han allerede innehar hva man kan forvente at er en full jobb, kan hans stilling ikke anses å utgjøre en arbeidsplass. Det betyr ikke at hans rolle i selskapet, med den autorisasjonen han har, ikke er viktig. Den kan likevel ikke anses å utgjøre et helt årsverk. Av ny søknad fremkommer det ikke at søker har hatt to mann i arbeid, og skal nå ha tre. Det som fremkommer av søknaden er at man skal øke fra en ansatt til to. I Kommisjonsfordring 800 (som er bakgrunnsdokumentet for «Veilederen for EØS regelverket») står følgende om innhenting av data for en bedrift: Artikkel 6 Utarbeiding av data for en bedrift For en uavhengig bedrift utarbeides dataene, herunder antall ansatte, utelukkende på grunnlag av denne bedriftens regnskaper.
Side 7 av 18 Saksbehandler kan derfor ikke anses å ha begått en saksbehandlingsfeil her. Reelt antall ansatte har vært 1, siden første søknad ble levert i 2011, og dette antallet skal nå bli 2. Dermed kan ikke bedriften anses å ha gjennomført de planer de la frem i 2011, og det søkes på nytt til samme tiltak. 4. Bil skal kjøpes på leasing. Det påstås i saksframlegget at bil er planlagt kjøpt på leasing. Klager sier dette er feil, og viser til mail av 18. juli der de oppgir at bil er hverken kjøpt eller leaset. Saksbehandler fikk også kopi av tilbud fra Toyota, om leasing, og ikke kjøp av bil. Dette ble lagt til grunn for påstand om at bedriften planla å lease bil. Klager informerer videre: «Selskapet har etter innlevering av søknaden kjøpt bil. Det kan fra JK sin side dokumenteres at ingen dialog er ført om leasing av bil, kun kjøp av bil har vært aktuelt.» Nå er det etter fondsreglene ikke lov å begynne på tiltak det er søkt om midler til, før vedtak er fattet, og klager informerer her om at de har gjennomført kjøp av bil. Det er også vedlagt kjøpskontrakt. Man må her ta stilling til: a. Tillater regelverket tilskudd til kjøp av bil? Og evt. Etter hvilket unntak? b. Har saksbehandler gitt feil informasjon til fondsstyret vedrørende bedriftens planer om å kjøpe bil på leasing? c. Har klager brutt regelen om å ikke sette i gang tiltak før vedtak er fattet? Og kan det gis unntak fra denne regelen, slik det har vært gjort i andre saker? Vurdering: a. Det fremkommer ikke klart av regelverket hvor vidt det er tillatt å gi tilskudd til fremkomstmidler som bil, annet enn at det ikke er tillatt å gi støtte til kjøp av transportmidler til sektorer som driver innen disse bransjene (f.eks. fly, buss, lastebil, tog). Unntaket er dersom det investeres i nye teknologier som hever miljøstandarden, utover det som er pålagt. Saksbehandler har undersøkt om det er lovlig å gi støtte til innkjøp av bil, og ikke funnet andre eksempler på tilskudd til bil, enn JK elektro sin støtte i 2011. Trygdevesenet (NAV) har også gitt tilskudd til bevegelseshemmede brukere (såkalt hadikapp-bil). Innovasjon Norge har oppgitt at de aldri gir tilskudd til innkjøp av biler. Denne saken vil derfor danne presedens for andre saker i kommunen. Det er tidligere gitt tilskudd også i form av rentestøtte blant annet til innkjøp av kjøretøy (blant annet til Brennbakk transport). Det stilles dog krav til hvor lenge ALLE innvesteringer skal være i bedrifter. b. Under behandling av søknaden sendte saksbehandler forespørsel til søker om bil allerede var kjøpt eller leaset. Søker svarte da at bil var hverken kjøpt eller leaset, men sendte inn kopi av tilbud på leasing. Derfor har saksbehandler antatt at bedriften planla å lease bilen. Under behandling av klagen har klager sendt inn kopi av kjøpskontrakt, der nevnt bil er allerede kjøpt. c. Det fremkommer av fondsreglene at man ikke skal sette i gang tiltak før vedtak er fattet. I denne saken er det fattet vedtak om avslag det her klages
Side 8 av 18 på. Klager har ikke vært i kontakt med kommunen, vedrørende hvor vidt det kan bli konsekvenser av dette, eller for å søke om unnta. Det er i tidligere saker gjort unntak fra dette forbudet, når søker har vært i dialog med kommunen om å starte tiltak det er søkt om midler til, eller når saksbehandlingstiden har vært urimelig lang. Fondsstyret bes ta stilling til dette punktet særskilt, da unntak har kan gi presedens for senere saker. 5. Klager skriver: Det er feilaktig at JK Elektro AS har laget annet budsjett enn det som er lagt frem. Fra saksunderlaget under «vurdering av kostnadene» avsnitt 3 fremstiller saksbehandler at det er lagt frem feil budsjett fra JK Elektro sin side. Dette er feil, JK-Elektro A/S har utarbeidet sine budsjett etter beste evne og burde ha langt bedre kunnskap om sin bedrift og markedet da de jobber med dette hele tiden. JK-Elektro A/S er forundret over at saksbehandler insinuerer på denne måten. I nevnt avsnitt har saksbehandler skrevet: Hvis dette blir realitet vil bedriften kunne ta full betaling for denne delen av driften, da den nyansatte har mange års erfaring fra jobb for nettopp Sønnico. Saksbehandler ser det derfor ikke som realistisk at bedriften planlegger driften tre år frem i tid, der man setter frem planer som tilsier at inntekten av den nyansatte skal være på linje med inntekten man kan forvente fra en lærling. Og i avsnitt om forholdet til EØS regelverket i saksbehandlingen skriver tidl. saksbehandler følgende: Saksbehandler finner det svært uheldig hvis bedriften tenker å gjennomføre de planer de har lagt frem har, da dette vil føre til at et lite selskap risikerer alt for å ansette en ny mann, og selv om undertegnet har forsøkt å påpeke at det ikke er heldig at man planlegger at utvidelse av driften skal gå med tap i tre år, ser det ut til at bedriften skal fortsette med sine planer. Med så kompetente folk bak rattet som JK-Elektro faktisk har, (Jarle Kapskarmo og Bjørn Jarmund) er det grunn til å tro at denne utvidelsen er godt gjennomtenkt og planlagt med overskudd. Saksbehandler finner grunn til å mistenke at behovet for tilskudd slettes ikke er i den skala som det har blitt forespeilet, men at man i forbindelse med utvidelsen forsøker å forbedre likviditeten i en overgangsperiode. Det er all grunn til å tro at når man først har gått til det skrittet å ansette ny mann, og utvide tjenestespekteret, så gjør man det for at man ser lønnsomhet i det. Saksbehandlers vurdering er at det ikke er behov for tilskudd for å gjennomføre utvidelsen. Det er riktig som klager påpeker, at her er det antydet at søker har andre planer/budsjett enn det som har vært lagt frem. Klager har selv i sin søknad presisert viktigheten av å utvide tjenestespekteret til bedriften og at den nyansattes kompetanse innen telefoni og data er verdifull når de skal inn på nytt felt. Det er derfor riktig som fremkommer av saksbehandlingen at denne delen av
Side 9 av 18 tjenestene kan bedriften ta full timebetaling for. Dersom det er riktig som de selv skriver, at de ikke har andre budsjett eller måte å finansiere sine planer på enn de har lagt frem, vil tilskudd fra det offentlige være avgjørende for hvor vidt det er gjennomførbart å tilsette en person til i bedriften. Dett må vurderes særskilt ved evt ny behandling av søknaden. Når de nå har gjennomført ansettelsen, og kjøpt inn ny bil, før de har fått noe tilskudd kan hele prosjektet synes svært risikabelt, da driften er planlagt med tap i tre år. Søker har i etterkant blitt oppfordret av kommunen til å søke om tilskudd til Lærlingelønn hos Nordland Fylkeskommune som administrerer ordning for lønnstilskudd til lærlinger. 6. Klager skriver: Det er feilaktig at å ha en lærling ikke krever planlegging fra bedriftens side. Fra saksunderlaget under «vurdering av kostnadene» avsnitt 3 fremstiller saksbehandler at det ikke er merarbeid for en liten virksomhet som JK-Elektro A/S er å ha en lærling i systemet. Det er direkte oppsiktsvekkende at saksbehandler bagatelliserer arbeidet en bedrift påtar seg ved å ha en lærling. Vi anmoder fondsstyret om å ta kontakt med OPPLÆRINGSKONTORT HELGELAND. I saksframlegget skriver tidligere saksbehandler: Kurs/opplæring/lønn er tilskudd til lønn til den nyansatte, da det påstås at det vil ta to års praksis før den nyansatte kan gå opp til fagprøve. Man har budsjettert med å kun ta inntekter på den nye mannen som lærling, men betale han det han har pr.dd. som er full lønn som fagarbeider innen svakstrøm/telefoni/bredbånd. Denne type kostnader føres direkte over driftsbudsjett, og eventuell støtte er å regne som driftstilskudd. Videre fremkommer det av kommunikasjon mellom saksbehandler og søker, at de nå allerede er i diskusjon med blant andre Telenor, om å overta Sønnico sine avtaler i Hattfjelldal. Hvis dette blir realitet vil bedriften kunne ta full betaling for denne delen av driften, da den nyansatte har mange års erfaring fra jobb for nettopp Sønnico. Saksbehandler ser det derfor ikke som realistisk at bedriften planlegger driften tre år frem i tid, der man setter frem planer som tilsier at inntekten av den nyansatte skal være på linje med inntekten man kan forvente fra en lærling. Søker har i flere omganger presisert at det vil kreve mye mer planlegging av den som i dag innehar den daglige driften, å skulle både organiser arbeidet for to personer og ha opplæring av vedkommende. I den nyansattes CV (som har blitt lagt frem for saksbehandler i forbindelse med saksbehandlingen) fremkommer det at vedkommende nettopp har lang erfaring med å organisere arbeidsoppgaver. Det kan derfor synes som man i søknaden fremstiller den nyansatte som unødvendig lite verdifull som inntektsbringer for selskapet. Det kan ikke sees av denne fremstillingen at saksbehandler mangler forståelse for omfanget av planlegging og organisering som følger med ansvaret ved å ha lærling. Saksbehandler presiserer kun at lærlingen synes å være mer erfaren
Side 10 av 18 organisator enn det bedriften gir inntrykk av. Da saken ble lagt frem var bedriften ikke godkjent lærlingebedrift. Det fremkommer av korrespondanse i forbindelse med klagesaken at klager har fått godkjent status som lærlingebedrift. Nå foreligger det som tidligere nevnt informasjon om at den nyansatte går tilbake til arbeid for Sønnico, og dersom bedriften opprettholder sine planer om utvidelse, kan behovet for opplæring og oppfølging bli helt annet, og likere det søker har forespeilet i den opprinnelige søknaden. 7. Klager skriver: Det er feilaktig at EØS avtalen ikke åpner for økonomisk støtte til lærlinger. Fra saksunderlaget under «Vurdering av forholdet til EØS regelverket» avsnitt 5 fremstiller saksbehandler at en ikke kan gi støtte i forbindelse med lærlinger. Dette er feil, EØS avtalen gir anledning til å gi økonomisk støtte til bedrifter som har lærling, og her spesielt der en har en voksen lærling som har et annet lønnsnivå enn en ung lærling. I saksframlegget står følgende: Støtte til JK-Elektro AS kan ikke vurderes under unntaket for bagatellmessig støtte som tidligere nevnt. Bedriftens kostnader ved utvidelse kan ikke sees under reglene for miljøstøtte, da tiltaket ikke er rettet mot noen miljøforbedring. Når det kommer til regionalstøtte gis det åpning for å gi driftsstøtte til små nyetablerte bedrifter, transportstøtte til å redusere geografiske avstandsulemper og driftsstøtte til å motvirke vedvarende befolkningsnedgang. Søker kunne vært ansett som nyetablert hvis bedriften ble opprettet de siste 3-5 år, men da den faktisk ble etablert i 2004, kan den ikke lenger anses som nyetablert. Klager har når dette er skrevet, ikke søkt om støtte fra Fylkeskommunen, men er oppmuntret til dette. Her hos oss er det avgjørende hvor vidt bedriften er å anse som nyetablert, for å kunne motta driftstøtte. I EØS regelverket fremkommer det at det finnes muligheter for å yte støtte til opplæring, både intern opplæring og opplæring av mer generell karakter (som den ansatte også kan dra nytte av i andre bedrifter), innen rammene for det allmenne gruppeunntaket. Det er derfor riktig som søker skriver, at et finnes åpning for dette.
Side 11 av 18 I nytt tilskuddsbrev fra departementet står følgende om opplæringsstøtte: Her har tidl.saksbehandler tilsynelatende vurdert det slik at søknaden bærer preg av at støtten vil bli brukt til drift, og at reglene for opplæringsstøte derfor ikke vil komme til anvendelse jfr «Det kan ikke gis støtte til opplæringstiltak som bærer preg av driftsstøtte». Man kan likevel vurdere om bedriften kan fylle vilkårene. Bedriften er liten bedrift, og det er søkt om tilskudd til lønn og opplæringsmateriale til opplæring av generell karakter. Søker har delt kostnadene ved utvidelse opp som følger: Kjøp av bil m/utrusting/profilering 400.000,- Personlig verktøy/utstyr 50.000,- Kurs/opplæring/lønn (2 år) 1.000.000,- Internkontroll utvidelse 50.000,- Instrumenter/data 100.000,- Totalt 1.600,000,-
Side 12 av 18 Av disse kostnadene kan kun posten «Kurs/opplæring/lønn anses som direkte støtte til opplæringstiltaket. Det er ikke presisert reisekostnader, kostnader til opplæringspersonell, opplæringsmateriale (bøker, kursavgift eller eksamensavgifter) eller særlig utstyr som KUN skal brukes til opplæringen. Når det gjelder dekning av personalkostnader (lønn) presiseres det at disse kan dekkes «inntil et beløp som tilsvarer summen av de andre støtteberettigede kostnadene. Når det gjelder deltagernes personalkostnader medregnes bare de timene som deltagerne faktisk delta i opplæringen etter fratrekk av eventuell produktiv tid.» Dette tolker undertegnet som den tiden man ikke er ute på oppdrag, men deltar i opplæring i klasserom, på kurs, eller der arbeidet blir stanset for formell opplæring. Det er ikke presisert i søknaden noe om de den type kursing av den ansatte, men det er presisert at tilskuddet skal brukes til å betale lønn på markedsnivå, for normal arbeidstid. Nordland Fylkeskommune administrerer en ordning for utdanningsdepartementet, som skal dekke bedriftenes lønnskostnader til lærlinger. Bedriften er allerede oppmuntret til å søke om slik støtte. Søknaden bør derfor eventuelt vurderes opp mot andre unntak, slik at man får dekket bedriftens kostnader igjennom andre ordninger. Det er grundig vurdert i saksframlegget, hvor vidt man kan yte støtte fra andre ordninger. Klagers sterkeste argument kan synes å være vurderingen av hvor vidt bedriften er å anse som nyopprettet, og dette må fondsstyret ta stiling til, og saken vil skape presedens. 8. Klager skriver: Videre startet bedriftens virksomhet i 2011 og er å anse som nyetablert og hjemler også regionalstøtte. Dette punktet er det absolutt mest avgjørende for hele saken. Dersom klager får medhold hos fondsstyret, er hele søknaden å anse som søknad fra nyetablert bedrift. Hvis man tar utgangspunkt i dette, kan det gis støtte på følgende vilkår: Driftsstøtte til små, nyetablerte bedrifter kan gis for å stimulere til økt entreprenørskapsaktivitet innenfor det distriktspolitiske virkeområdet. Det kan gis støtte til lønnskostnader, renteutgifter på lån, utgifter til lån/leie av produksjonsutstyr, strømutgifter mv. i forbindelse med etablering av et selskap. Støtteintensiteten må ikke overstige 25 % av kostnadene de tre første årene, og 15 % de neste to årene. Samlet støtte per selskap må heller ikke overstige 1 million euro over en femårsperiode. (EØS-veilederen s. 86). De støtteberettigede kostnadene her kan, dersom man legger godviljen til og anser dette som oppstartsfase og ikke utvidelse: a) Kjøp av bil m/utrusting/profilering 400.000,- b) Personlig verktøy/utstyr 50.000,- c) Kurs/opplæring/lønn (2 år) 1.000.000,- d) Internkontroll utvidelse 50.000,- e) Instrumenter/data 100.000,- a) Det er allerede gitt tilskudd til innkjøp av bil i 2011, og dersom den nyansatte skal følge sin læremester, kan det ikke anses å være behov for to kjøretøy. Punkt a) faller derfor ut.
Side 13 av 18 b) Personlig verktøy/utstyr er tidligere presisert av klager (i forbindelse med saksbehandling av søknaden) å være vanlig personlig verktøy til den nyansatte, og kan i denne sammenhengen anses å være støtteberettiget, og tilskudd kan utgjøre inntil 12.500,-. c) Kurs/opplæring/lønn kan anses å være lønnstilskudd etter reglene for regional støtte, og kan dekkes med inntil 25 % dvs inntil 250.000,- d) Internkontroll i forbindelse med utvidelse innebærer bla. Oppsett av HMS systemer, og er støtteberettiget. Disse kostnadene har klager presisert at skal dekkes av egeninnsats. e) Instrumenter/data kostnader er satt opp til å gjelde innkjøp av PC, instrumenter for og gjennomfør lovpålagte sluttkontroller/jordfeilmålinger, instrumenter for feilindikering tele-, dataog fibernett, dokumentasjon ved utbedringer mv. Disse kostnadene kan være støtteberettigede med inntil 25.000,- Totalt støttebeløp kan da utgjøre kroner 287.500,- Når det gjelder støtte til opplæring må fondsstyret ta standpunkt til hvor vidt støtte fra fylkeskommunen skal komme til fratrekk av støtteberettigede kostnader. Saken vil skape presedens. Basistilskudd II (for lærlinger over 21 år og som har full opplæring i bedrift) utgjør i dag 2685,- kroner i måneden, som i en toårs periode utgjør kr 64.440,- kroner. Dersom dette skal komme til fradrag kan maks tilskudd bli kr 223.060,- 9. Klager skriver: Det er høyst bemerkelsesverdig og sier litt om innstillingen til saksbehandler når saksbehandler begynner å blande seg inn i hvilke kunder JK-Elektro A/S betjener. JK- Elektro A/S har en normal vaktavtale med Arbor-Hattfjelldal A/S og betjener denne kunden etter denne avtalen, det er heller ingen kryss subsidiering som foregår i denne avtalen slik saksbehandler insinuerer, dette kan dokumenteres om nødvendig. I saken skriver tidl. Saksbehandler: På grunn av de tette båndene til Arbor-konsernet og den kjensgjerning at når Arbor har behov for elektrikere, prioriteres Arbor frem for andre kunder til JK-elektro, er det grunn til frykte at tilskudd til JK-Elektro kan bli kryssubsidiering av Arbor, da dette vil føre til lavere driftskostnader for morselskapet, dersom bedriften faktisk har tenkt å bruke eventuelt tilskudd til å prise ned enkelte tjenester i bedriften. Selv om JK-Elektro er selvstendig juridisk enhet er det full grunn til varsomhet i forhold til de tette båndene til Arbor. Saksbehandler advarer her om FAREN for mulig kryss subsidiering, og oppmuntrer til varsomhet. Dette kan ikke anses som anklagelser eller insinuering slik klager påstår. Saksbehandler er pliktig til å vurdere også spørsmålet om kryssubsidiering og i EØS veilederen fremkommer blant annet følgende: Spørsmål om kryssubsidiering mellom foretak innenfor et konsern kan reise særlige problemstillinger når et eller flere av foretakene har særlige eller eksklusive rettigheter (for eksempel monopol). I forbindelse med transaksjoner mellom et monopolforetak og et annet foretak, som for eksempel kjøp av varer eller tjenester, kan det spørres om hva som vil være riktig prissetting mellom selskapene. I slike tilfeller finnes det ikke noen sammenlignbar markedsinvestor i en tilsvarende økonomisk situasjon. Det er vanskelig å si hva slags kostnadsfordeling mellom virksomhetsområdene som ville vært akseptert av en normal markedsaktør. På side 57 står det: Noen eksempler på kryssubsidiering: Felleskostnader for både skjermet og konkurranseutsatt virksomhet, eksempelvis administrasjonskostnader, regnskapsføres i den skjermede delen av virksomheten. Ledig kapasitet i skjermet virksomhet brukes til å produsere tjenester som selges i markedet. Investeringer i maskiner og utstyr i den skjermede delen av virksomheten som igjen gir lave driftskostnader for den konkurranseutsatte delen av virksomheten.
Side 14 av 18 Ansatte, utstyr eller lokaler fra den skjermede delen av virksomheten brukes i den kommersielle delen av virksomheten. Lån, garantier eller lovverk knyttet til skjermet virksomhet, som innebærer at betingelsene for forretningsaktivitetene skjermes for økonomisk risiko. Preventive tiltak mot kryssubsidiering: De forretningsmessige aktivitetene skilles ut i eget selskap, eller Det føres separate regnskap mellom skjermet aktivitet og forretningsmessig aktivitet, slik at alle reelle kostnader for virksomheten for å tilby produktet på markedet fremgår. Klager gis ikke medhold i at saksbehandler har urettmessig blandet seg inn i hvilken kunder bedriften har, da det fremkommer gjentatte ganger i veilederen for EØS-regelverket at særlig varsomhet bør vises ved tildeling av støtte til bedrifter som hører inn under samme konsern. 10. Klager skiver: «videre insinuerer saksbehandler om konkurransevridende effekt utover Hattfjelldals grenser. Dette må bero på feiltolking og manglende kunnskap.» I saksframlegget står det: Hvis bedriften ikke har tenkt å ta betalt full timesats for nyansatt mann, og trenger av den grunn tilskudd til å betale mannen full lønn, vil dette direkte vri konkurransen i hele det området bedriften har tenkt å operere, som kan synes å være hele Sør-Helgeland. Dette er ulovlig støtte etter EØS reglene. Søker skriver i sin søknad: Det synes derfor åpenbart at saksbehandlers uttalelser ikke grunner i manglende lokalkunnskaper, men i bedriftens egen søknad. Bedriften planlegger tydelig å utvide sin virksomhet til «Grane, Mosjøen mv.» og derfor vil tilskudd utgjøre konkurransevridning i området, og kan være ulovlig. Innvilger man likevel tilskudd her, vil saken også her danne presidens for alle andre håndverkerbedrifter som opererer utenfor kommunens grenser. Ved at den omtalte nyansatte nå går tilbake til Sønnico, vil tilskudd til utvidelse av JK- Elektro, til utvidelse av tjenestespekteret slik søknaden beskriver, direkte vri konkurransen i området. 11. Her presiser klager omfanget av opplæringen samt viktigheten av å bygge opp lokal kompetanse innen fagområdet. «Videre er det så lite servicearbeid ifm telenettet at en her må snakke om at JK-Elektro A/S legger til rette for å opprettholde bosetting og arbeidsplasser i Hattfjelldal kommune ved å omskolere den nyansatte til å kunne betjene ett bedre marked og dermed bli boende i Hattfjelldal samt å sikre området elektrokompetanse, dette hjemler EØS, Vefsna- og næringsfond støtte. Før JK-Elektro A/S startet sin virksomhet i Hattfjelldal, hentet man denne kompetansen fra nærliggende kommuner, og kommunen har ikke vært og kan ikke anses å ville bli helt uten mulighet for slike tjenester dersom JK-Elektro ikke ansetter ny mann. Det er heller ingen kommunal oppgave eller plikt å sørge for at alle typer tjenester og varer er lett tilgjengelige
Side 15 av 18 for innbyggerne til en hver tid. Det er likevel å anse som fordelaktig for bedriftene og innbyggerne at slike tjenester er tilgjengelige i umiddelbar nærhet. Hvorvidt behovet er reelt for en elektriker til kan bestrides da klager selv skriver i brev til tidligere saksbehandler den 18.07.2013: Når man får lærlinger i bedriften går effektiviteten ned. Det blir mer adm. 2012 var ett veldig godt år med bla oppføring av 2 bolighus i Hattfjelldal, vi kjenner ikke til nye hus fremover i Hattfjelldal. Arbor hadde også høy produksjon og de leier oss inn i vaktsystemet og denne aktiviteten har gått med samt at prognosesentret opplyser full stopp i boligbyggingen, dette vil påvirke aktiviteten. Ingen ting går til himmels. Dermed kan det reelle behovet for ny elektroinstallatør ikke synes å være avgjørende for bosetting i området. Behovet for spesialist innen tele/data anses å bli oppfylt nå som Sønnico opprettholder sin virksomhet, også innen kommunens grenser. 12. Klager skriver: JK-Elektro A/S har ingen koblinger mot Arbor konsernet men derimot BMJ-Invest konsernet. I veileder for EØS regelverket fremkommer følgende: Når morselskapet har tilstrekkelig kontroll over datterselskapene i et konsern, kan bagatellmessig støtte til flere underselskaper ende opp hos morselskapet, eller smitte over til andre datterselskaper. Og videre: Ved bedømmelsen om et datterselskap er selvstendig, vil vurderingstemaene blant annet være; morselskapets rettslige og faktiske kontroll over datter selskapene, muligheten til å operere uavhengig av hverandre, herunder muligheten for å foreta selvstendige kommersielle vurderinger, etc. Om morselskapet har over 50 % eierandel er det en presumsjon for at foretakene kan anses å utgjøre ett foretak. Men også en lavere eierandel, for eksempel kombinert med en vetorett, kan likevel medføre kontroll over foretaket. (side 72) Koblingene mellom JK-Elektro, BMJ Invest og Arbor ser slik ut:
Side 16 av 18 Det er derfor ikke riktig at JK-Elektro ikke har noen koblinger til Arbor. Bedriftene er etter ovennevnte definisjoner å anse som søsterselskap, der morselskapet eies i sin helhet av samme person som er styreleder og kontaktperson for både JK-Elektro og Arbor. Det er ved vurdering av klagen vanskelig å se klagers hensikter av flere grunner: Det er i søknaden krysset av for at søknaden gjelder utvidelse og ikke etablering. Klager krever likevel at saken skal behandles som nyetablering. Klager har gitt informasjon i forbindelse med den opprinnelige saksbehandlingen som ikke virker å stemme med de påstander som kommer frem i klagen. Dette gjelder blant annet: o Hvor vidt det søkes om tilskudd til etablering eller utvidelse. o Hvor vidt lønnstilskudd vil føre til at bedriften tilbyr sine tjenester til reduserte priser. o Hvor vidt den nyansatte er i stand til å organisere sine arbeidsoppgaver på egen hånd. Dersom han skal jobbe tett i lag med Jarle Kapskarmo, kan behovet for to biler synes å være overvurdert. o Hvor søkers marked er synes å variere fra søknad til klagesak.
Klager har latt være å informere om vesentlig informasjon som gjelder behandling av søknaden og klagesaken, og informasjon om at den nye mannen de har ansatt, faktisk slutter og går tilbake til sin jobb for Sønnico. Side 17 av 18 Saksbehandlers konklusjon er at klagen bør avslås, da bedriften ikke er å anse som nyetablering, tilskudd vil vri konkurransen, og fylkeskommunen har egne tilskuddsordninger for lønnstilskudd til lærlingbedrifter. Klager gis ikke medhold. Lars Erik Kapskarmo Rådmann Grane kommune (saksbehandler)
Side 18 av 18