Betydning av sivilstand for variasjon i helsetjenesteforbruk for pasienter med kolorektalkreft ved livets slutt. Gudrun Bjørnelv, Bjørn Edwin, Åsmund Fretland, Partha Deb and Eline Aas Helseøkonomikonferansen 2018
Tykk- og endetarmskreft (kolorektalkreft) Epidemiologi: 3. mest vanlige (insidens) krefttypen (WHO) 3. mest vanlige årsak til kreftdødelighet (WHO) Økning i absolutte antall nye tilfeller og døde av kolorektalkreft (Arnold; Gelband; Gao) Motivasjon Økonomi Mest ressurskrevende kreftformen (Oslo Economics) Få økonomiske analyser på kolorektalkreftpasienter ved livets slutt (Tappenden)
Palliativ behandling ved livets slutt Ønsker å bli behandlet (og dø) hjemme ved livets slutt (Earle; Higginson; Jordhøy; Wilson) Økt fokus på hjemmebasert pleie (og død): Økt samhandling mellom spesialist-, primær- og pleie- og omsorgstjenesten (Kaasa; Peppercorn; Helsedirektoratet) Pårørende har en viktig rolle (Cohen; Lundsgaard) Ektefelle/partner den viktigste kilden til uformell hjelp/pleie (Larsson; Washterman) Når man utfører økonomiske analyser av behandling gitt ved livets slutt, må man ha et fokus både på formell hjelp, i alle nivå av tjenesten og på uformell hjelp (særlig ektefelle/partner)
Kolorektalkreft og sivilstand Kolorektalkreftpasienter som har ektefelle/samboer har: 1. Lavere sannsynlighet for å ha metastase ved diagnosetidspunktet (Wang) 2. Høyere sannsynlighet for å få riktig ( decisive ) behandling, og (Wang) 3. Lavere dødelighet av kolorektalkreft (Wang; Aizer) 4. Livets slutt? Et ektefelle/partner: Muliggjør hjemmebasert pleie, og (Andersen; Cohen; Lundsgaard; Ringdal; Goldzweig) Påvirker ( advocate ) hvilken behandling/pleie pasienten får (Wachterman) Påvirker både bosituasjonen til pasienten, og hvilken formell hjelp pasienten mottar ved livets slutt
Mål Kolorektalkreftpasienters bosted og bruk av helsetjenester ved livets slutt (6 måneder før død): Delmål 1: Beskrive bosituasjon, helsetjenesteforbruk og helsetjenestekostnader for kolorektalkreftpasienter ved livets slutt Delmål 2: Estimere betydning av uformell hjelp (sivilstand) for variasjon i bosituasjon, helsetjenesteforbruk og helsetjenestekostnader for pasienter med kolorektalkreft ved livets slutt
6 nasjonale registre Studiepopulasjon: 1. Dødsårsaksregisteret (DÅR) Alle som døde i Norge mellom 2009-2013 I denne studien ser vi kun på de som døde av kolorektalkreft (ICD-10: C18-C20) 2. Kreftregisteret Kreftdiagnoser fra 1953 2013 (ICD-10: C18-C20) Bosituasjon, helsetjenesteforbruk og helsetjenestekostnader: 3. Norsk pasientregister (NPR) Spesialisthelsetjenester 4. Kontroll og utbetaling av helserefusjoner (KUHR) Primærhelsetjenester 5. Individbasert pleie og omsorgsstatistikk (IPLOS) Pleie- og omsorgstjenester Individuelle kjennetegn: 6. Statistisk sentralbyrå (SSB) Sivilstand, utdanning, inntekt
Avhengige variabler (utfallsvariabler) Bosituasjon 1. Dager på sykehus (NPR) 2. Dager sykehjem (korttidsplass) (IPLOS) 3. Dager sykehjem (langtidsplass) (IPLOS) 4. Dager hjemme. Helsetjenesteforbruk 5. Dag/døgn (behandling) (NPR) 6. Polikliniske (konsultasjoner) (NPR) 7. Fastlege (konsultasjoner) (KUHR) 8. Akuttmottaket (besøk) (KUHR) 9. Hjemmesykepleie (timer) (IPLOS) 10. Hjemmehjelp (timer) (IPLOS) Spesialisthelsetjenester Primærhelsetjenester Pleie- og omsorgstjenester Kostnader (2013 NOK ) 11. Spesialisthelsetjenesten (NPR + KUHR) 12. Primærhelsetjenesten (KUHR) 13. Pleie- og omsorgstjenesten (Aas. et al, KOSTRA)
Uavhengige variable (forklaringsvariabler) Motivasjon Sivilstand (SSB): Aldri gift (referansekategori), gift (eller partner) eller tidligere gift (eller partner) Andre individuelle kjennetegn: Alder (SSB) Utdanning (SSB) Inntekt (SSB) Komorbiditeter, Charlson comorbidity index (NPR) Tid siden kreftdiagnose (Kreftregisteret) År død (DÅR)
Statistikk Delmål 1 (Gjennomsnittspasienten): beskrivende statistikk Delmål 2 (Sivilstand): separate regresjonsmodeller for alle (14) avhengige variabler Bosituasjon telle-variabler Negative binomiske modeller 1/2 (eller todelte modeller ( two part models )) Helsetjenesteforbruk telle-variabler Negative binomiske modeller 1/2 Kostnader kostnadsvariabler Generelle lineære modeller (GLM)
Pasienter n = 7,695 Individuelle kjennetegn Flesteparten (31%) mellom 80-89 år gamle Kvinner/menn 50%/50% Halvparten døde innen ett (31%) eller to (19%) år etter diagnose Komorbiditeter: 64% milde/moderate komorbiditeter Sivilstand 735 (10%) aldri gift, 3,601 (47%) gift og 3,359 (43%) tidligere gift Sammenlignet med de som aldri ble gift: Gift: eldre, flere menn, høyere utdanning og inntekt, sjeldnere nylig diagnostisert og mer komorbiditeter Tidligere gifte: elder og flere kvinner ellers like (de som aldri ble gift)
Delmål 1 Bosituasjon: Hjemme: 121 dager Sykehjem (langtids): 27 dager Sykehjem (korttids): 16 dager, og Sykehuset: 21 dager Helsetjenesteforbruk: Spesialisthelsetjenester: 3.5 dag/døgnbehandlinger og 8 polikliniske konsultasjoner Primærhelsetjenester: 12 fastlegekonsultasjoner og 1.5 akuttmottakbesøk Pleie- og omsorgstjenester: 10 timer hjemmehjelp og 53 timer hjemmesykepleie Kostnader: Spesialisthelsetjenester: 58% (NOK 231,773) Primærhelsetjenester: 4% (NOK 10,815) Pleie- og omsorgstjenester: 38% (NOK 155,360) NOK 400,000
Delmål 1 Motivasjon Bosituasjon og helsetjenesteforbruk i de tre tidsperiodene 6-4 mnd før død, 3-2 mnd før død og 1 mnd før død. Tallene er angitt som gjennomsnittlig bruk (dager, besøk etc.) per mnd.
Bosituasjon Aldri gift Gift Tidligere gift Referanseverdi Gjennomsnittlige marginaleggeffekter Gjennomsnittlige marginaleggeffekter Hjemme 104.68 30.42 *** 7.06 * Sykehjem (langtids) 43.56-29.16 *** -8.42 ** Sykehjem (korttids) 23.04-10.12 *** -3.65 Sykehuset 19.23 2.90 *** 1.21 Helsetjenesteforbruk Dag/døgnbehandling 3.32 0.26-0.02 Poliklinisk behandling 5.77 2.57 *** 0.89 ** Fastlegekonstultasjoner 10.23 2.49 *** 0.84 * Akuttmottaket (besøk) 1.52-0.06 0.09 Hjemmesykepleie (timer) 56.36-6.59-0.52 Hjemmehjelp (timer) 13.17-9.36 *** -1.39 Kostnader Spesialisthelsetjenesten (NOK) 204,164 41,352 *** 9,729 Primærhelsetjenesten (NOK) 9,727 1,929 *** 320 Pleie- og omsorgstjenesten (NOK) 241,005-137,604 *** -50,943 *** Totalkostnaden (NOK) 434,964-65,983 *** -20,417
Konklusjon Motivasjon Delmål 1: Mot slutten av livet tilbringer pasienter mindre tid hjemme, og mer tid på sykehjem (særlig korttidssykehjem) og på sykehuset Helsetjenesteforbruket og helsetjenestekostnadene øker i både spesialisthelsetjenesten, primærhelsetjenesten og i pleie- og omsorgstjenesten mot livets slutt Delmål 2: Pasienters sivilstand har stor innvirkning på både bosituasjon og helsetjenesteforbruk mot livets slutt. De som er gift/partner bor lenger hjemme (30 dager), og bruker mer spesialist- og primærhelsetjenester, men mindre pleie- og omsorgstjenester, enn de som aldri har vært gift De som har vært gift tidligere bor noe lenger hjemme (8 dager), og bruker litt mer spesialist- og primærhelsetjenester, men har like totalkostnader som de som aldri har vært gift
Diskusjon er dette positivt? Uformell hjelp mer hjemmebasert pleie Positivt for alle? Pasienter? Ønsker å bli pleiet/dø hjemme (Earle; Higginson; Jordhøy; Wilson) Noen endrer mening ledig beredskap viktig (Agar) Uformelle hjelpere? Stor byrde avhengig av tid for uformell hjelp (Ringdal, Bauer) For pårørende for kreftpasienter: høyere livskvalitet hos de som får pleie sine dødende (Ringdal) Helsetjenesten: Kostnadsbesparende (Kaasa; Samhandlingsreformen) Totalt sett, men ikke i alle nivå av tjenesten Diskriminering? De som har tilgang til uformell hjelp kan diskrimineres (ikke få pleie av same kvalitet) (Jakobsson)
TAKK FOR OPPMERKSOMHETEN! (gudrunmw@medisin.uio.no)