Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Like dokumenter
Kvalitet i bygde omgivelser

Bo I byen flere boliger og gode uterom? Erik Eidesen Nestleder Byplanenheten Tromsø kommune

Til sentrum og kollektivtrafikk Til større grønne områder Harmoniske skjøter til nabolaget

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

En bedre start på et godt liv

1-251 Stjørdal sentrum

Vitalisering av sentrum

Økonomisk bærekraftige bysentra hva må til?

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

Byutvikling med kvalitet -

Bolig og folkehelse. Kunnskapingsmøte desember 2015

Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

Aldri for gammel.leve hele livet!

Hus D. 24. april

HELSEFREMMENDE STEDSUTVIKLING

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

BYROM EN IDEHÅNDBOK HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER. Kongsberg BÆREKRAFTIGE OG ATTRAKTIVE SMÅBYER

Verdien av parker og grøntanlegg. Helene Bugge Drammen 20 mars 2009

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

GARDERMOVEGEN 29b - 33

Søknad om støtte. Åfjord Kommune 7170 ÅFJORD. Øvre Årnes ÅFJORD. «møtene» skjer via skjerm). Prosjekt møteplass

Stedsutvikling gjennom offentlig og privat samarbeid

Boligfortetningsplanen må først ferdigstilles

Fysisk utforming som premissleverandør for god folkehelse i stedsutviklingen. Eksempler på hvordan planlegging kan bidra til bedre folkehelse.

Sjekkliste for utendørs bokvalitet Retningslinjene til kommuneplanens arealdel.

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

Notat Innspill i medvirkningsseminar no april 2018

KVALITET OG HELHET I PLANLEGGING AV UTEOMRÅDER Seniorrådgiver i MD Ellen Husaas, Landskapsarkitekt MNLA

PLANFORSLAG: SITUASJONSSNITT

Miljøet vi lever i påvirker helsa på godt og vondt

Barns og unges stemme er viktig når vi bygger fremtiden

Om håndboken Idegrunnlaget Hvilke råd gir den? Øystein Bull-Hansen Arkitekt og byplanlegger MNAL

SMÅ REKKEHUS MED STORE MULIGHETER. PRISVINNEREN PÅ SANDVED HAR PLASS TIL DEG OGSÅ.

Forslag til planprogram Kommunedelplan for Mosjøen Miniplanprogram

SJØGATA PROSJEKTILLUSTRASJONER TIL PLANFORSLAG - LPO ARKITEKTER

Foto: Marco Verch Folkehelse og den kompakte byen

mitt hjem er min hage økt boligkvalitet gjennom et tettere forhold til uterommet

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Nytorget, en kulturell møteplass!

Miljø- og trygghetsvandring. - En veileder. Innhold: Hva er en miljø- og trygghetsvandring? Metoder og gjennomføring Hva skal vi se etter?

Areal- og transportutvikling for miljøvennlige og attraktive byer

BERGEN KOMMUNE Byutvikling, klima og miljø/etat for byggesak og private planer

Erfaringer fra Brøset

Jeg har vært daglig leder på Skipper Worse i 10 år. Skipper Worse er 4 eldresentre i Stavanger og er eid av Nasjonalforeningen for Folkehelsen.

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

Spørsmål nr. 60 (2016)

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST

KOMMUNEPLANENS AREALDEL - PLANBESTEMMELSER Vedlegg 1: Norm for lekeplasser

Mandag 12. juni 2017 arrangerte vi åpent møte om planen for Lund torv. Det var godt oppmøte, med ca 65 engasjerte deltakere.

NSH Helsetjenester til eldre 2009

Pop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden

Rapport publisert Et levende hus. - En sosial arena for aktivitet og nettverksbygging

Områdeplan for Kløfta stadion og Dyrskueplassen Analyse / konseptutvikling gnr/bnr 29/192 og gnr/bnr 29/194

Levanger havn Forslag til reguleringsplan

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Jessheim Stadion blir Jessheim Park

Hus C.

Folkemøte om fremtidig Miljøgate i Stokmarknes

Luftig og rolig -Frydenberg på Hasle Seljeveien 25 og 29

Budafjellet Boligområde

Kommunene må ta ansvaret for stedsutviklingen

Er sentrum et sted å bo? Rammevilkår for et godt bomiljø i byens sentrum. Konsernsjef Martin Mæland, OBOS Gjøvik 21.

Støy og stillhet i fremtidens byer

Lindeberg sykehjem redegjørelse om bokvalitet og organisering/romforløp

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Byen ved vannet Skien framover. Siv ark MNAL Hanne Jonassen, Asplan Viak Klosterøya, 15. mars 2016

Dette er. Grandkvartalet

John Sigurd Tolo Innspill kommundedelplan stavanger sentrum.pdf

Har dagens boligprosjekter god nok kvalitet?

Kollektivtransport og innfartsparkering virkemidler for et bilfritt sentrum. Erfaringer fra Freiburg og Strasbourg. Katrine Kjørstad Urbanet Analyse

Innspill til kommuneplan fra Gulskogen vel

ARKITEKTUR/ UTFORMING

Hvordan skape bærekraftige steder? Rotnes 15.mai Andreas Fadum Haugstad Arkitekt MNAL og prosjektleder BYLIVsenteret

8-4. Uteoppholdsareal

Lokalklima i by- og boligområder Hanne C. Jonassen

HVORDAN UTVIKLE BYROMSNETTVERK I BYER OG TETTSTEDER

Vurdering av levekår og folkehelsekonsekvenser i detaljreguleringsplan for Boliger for rusavhengige på Vardåsen.

Kan forenkling av krav bidra til å fremme ønsket fortetting av Vestfoldbyene? HSA 22.november Planseksjonen v Hilde Hanson Vestfold Fylkeskommune

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Mobilitet til fots for folk, næring og sted. Helge Hillnhütter Sivilarkitekt, MSc. Ph.D.

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Konsekvenser for barn og unges oppvekst vilkår:

6.500 innbyggere 6 bygdesamfunn, - 40 bor % utenfor tettbygde strøk De fleste bor i enebolig, - 0,7 % bor i blokk eller bygård 5,2 % er 80 år eller

Vedtekter til plan- og bygningslovens 69 nr. 3 om krav til felles utearealer, lekearealer og parkering.

Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Teknisk utvalg /16 Kommunestyret /16

Partiprogram for Våler Senterparti perioden Senterpartiets verdigrunnlag. Folkestyre deltakelse og ansvar

Oslo kommune Levende Oslo

Framtidens byer. Klimavennlig byutvikling. Bedre bymiljø

Fortett med vett Husbanken og Hageselskapets boligkurs Lene Schmidt, NIBR

BESTEMMELSER TIL REGULERINGSPLAN FOR

Saksprotokoll. Saksprotokoll: Detaljregulering av Lade alle 71, sluttbehandling. Utvalg: Bystyret Møtedato: Sak: 127/15

Barnetråkk for elever i 5 (6) og 9 klasse, Sauda. Formål med Barnetråkk: Resultat:

Etter utvekslingsopphold. Mimmi Heireth. Wien 2016.

Trafikkstøy og fortetting. Støyseminar 15. sept 2016 Kari Elisabeth Paulsen, Byplankontoret Trondheim kommune

VERN AV SÆRSKILTE OMRÅDER

Attraktive byer fornøyde fotgjengere 1, 2, 3, 4. Helge Hillnhütter

PLANBESKRIVELSE FOR 3 MANNSBOLIG PRESTEGÅRDSVEIEN 1 GNR 12 BNR 525 EIGERSUND KOMMUNE

Transkript:

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Hva er en god by? Happy city lab: forskning på folkehelse, fysiologi og psykologi i byer og boligområder Funnet noen fellestrekk som går igjen i alle land og byer Noen grunnleggende faktorer gir god helse, glede og trivsel i et samfunn

Hva er en god by? Etter at de grunnleggende behovene er møtt er sosiale nettverk det viktigste for menneskers helse og trivsel Ensomhet og sosial isolasjon er sterkt knyttet til kroniske sykdommer og forkortet levealder Det som gjør en by attraktiv for mennesker er andre mennesker!

Hva er en god by? GLADNYHET: Den sunne byen, den levende byen og den grønne byen er stort sett det same stedet!

Hva er en god by? Grøntområder Kvalitet på uterom Gode sol- og lysforhold Sosiale møteplasser Å gjøre ting sammen Gå-muligheter Kvalitet på bolig Støyskjerming

Grøntområder Å se og oppleve natur/ grønne områder holder oss friskere!

Grøntområder Viktig for helsa å kunne se grønne områder fra boligen (utsikt) Tilgang til grøntområder i et boligområde er sterkt knyttet til gode naboforhold og tillit mellom de som bor der: Dette gjelder både parker og uteoppholdsareal som hører til boligene

Kvalitet på uteoppholdsareal Folk tar oftere kontakt med hverandre i et behagelig, fint og trivelig miljø

Kvalitet på uteoppholdsareal Sammenhengende Variert innhold (sitteplasser, lekeplasser, blomster, trær/ busker) Bakkeplan (barn og unge) Estetisk Gode sol- og lysforhold

Kvalitet på uteoppholdsareal Tilstrekkelig tilgang til dagslys og sol i uterommet (jo høyere bygninger, jo mindre lys slipper inn) Tilgang til sol og dagslys er viktig for helsa vår!

Kvalitet på uteoppholdsareal Mulighet for å beskytte seg mot vær og vind på utearealet Mulighet for å beskytte seg mot støy

Å gjøre ting sammen Innbyggere som har muligheten til å gjøre meningsfulle eller morsomme ting sammen utvikler oftere tillitsforhold og følelse av samhørighet Felles uteoppholdsareal og sosiale møteplasser er svært viktige i byutviklingen

Sosiale møteplasser Vi trenger gode venner og steder vi kan treffe dem Gode sosiale møteplasser hvor innbyggerne kan møtes på tvers av alder og interesser er bra for helsa Dette gjelder både de felles uteoppholdsarealene tilknyttet boliger og andre møteplasser i sentrum Samme kvaliteter gjelder her som for gode uteoppholdsareal Det bør være mange nok til at de er i gåavstand

Trygghet Folk bygger sterkere, mer meningsfulle tillitsforhold i trygge miljøer Det er lurt å legge felles uteoppholdsareal slik at alle beboerne kan se ut på dem fra hjemmet sitt Mørke og «bortgjemte» steder bør unngås Siktlinjer gir god oversikt Gangstier må være tydelige, synlige og intuitive å gå langs

Gå-muligheter Varierte boområder hvor det er tilrettelagt for å gå gir flere positive sosiale møter og en sterkere følelse av å være en del av et samfunn. Det gir også mer handel, fordi folk går saktere forbi butikkene.

Gå-muligheter Hva gir mest liv i sentrum?

Gå-muligheter Fasadene vi går langs

Gå-muligheter I nabolag hvor det er enkelt å gå/ sykle veier folk mindre enn i nabolag hvor man er avhengig av å kjøre I nabolag med gode, sammenhengende gåmuligheter har eldre bedre kognitive funksjoner enn i nabolag som ikke har det Gater med lite biltrafikk gir sterkere sosiale interaksjoner mellom mennesker enn trafikkerte gater Folk som har en aktiv reisevei til jobb/ skole er lykkeligere enn de som må kjøre bil!

Leilighetsstørrelser Jo lenger folk bor i et område, jo sterkere blir de sosiale båndene mellom dem og andre beboere Boliger av ulik størrelse og utforming i sentrum gir mulighet til å bytte til en mer egnet bolig uten å flytte ut av området En blanding av generasjoner gir folk mulighet til å hjelpe hverandre For mange boenheter i ett bygg kan føre til sosial isolasjon, fordi det blir for mange å forholde seg til

Støyskjerming Omgivelser skjermet for støy er viktig for helsa vår! En rekke sykdommer er forbundet med støy, som har gitt søvnforstyrrelser Støy kan føre til stressreaksjoner Støy kan skape mistrivsel

Hva er en god by?