Læring på tvers av klasserommet - Interteaching Statpedkonferansen 2018 Lars Halvorsen 21.3.2018
Interteaching Kort historikk Utviklet av Boyce og Hineline (2002) Interteaching er en metode som arrangerer tiden i klasserommet annerledes enn tradisjonelle format. Det er en type læring som skjer mellom elever/studenter og som tar sikte på å øke deltagelse I klasserommet Gode resultater fra (Arntzen & Hoium, 2010; Lambert & Saville, 2012; B. K. Saville & Zinn, 2009; Bryan K. Saville, Zinn, Neef, Van Norman, & Ferreri, 2006)
Beskrivelse (steg 1 & 2) Valg av fag og læremateriale Vær sikker på at det er relevant for læringsmålene for eleven slik at det også fungerer som en leseplan Tenk på at læringsmålene er rettet mot hva som kan bli spurt på en slutt prøve i faget Korte og konkrete mål, dette gjør det oversiktlig og lar elevene oppleve mestring av pensum
Leseplan og læringsmål
Lage spørsmål til aktuelle tekster som skal brukes i undervisningen (steg 1&2 (2)) Identifiser hoved forståelsen av nøkkelideer i teksten Begynn smått/enkelt for å øke interessen for teksten Avhengig av nivå, se på vokabular teksten bruker og tekst struktur eller se på kritiske spørsmål Lage sammenhengene sekvenser av tekst spørsmål Identifiser hva du ønsker at elevene skal svare på hvert enkelt spørsmål og hva du ønsker de skal ha lært fra teksten Husk å lage fasiten mens du lager spørsmålene Gjøre en evaluering av teksten etter gjennomkjøring
Steg 1 & 2 (3) Informer elevene om intervensjonen og hensikten Hva kan elevene forvente seg og hva er forventet av elevene Ved å gjøre dette øker du sannsynligheten for at elevene vil gjennomføre med gode resultater Forventningen til elevene er at de har lest teksten de har blitt gitt til en time og svart på spørsmål relatert til denne teksten Svarene på spørsmålene skal leveres til lærer etter endt time
Lærer forklarer hva som skal skje fremover
Steg 3 I klasserommet velger læreren ut par som skal diskutere det de har lest. Parrene skal diskutere teksten og forklare sine svar til hverandre Valg av par skal være roterende og litt tilfeldig Grunnen til dette er at elevene skal måtte jobbe med noen de nødvendigvis ikke har jobbet mye med før og kanskje ikke er så komfortable å jobbe med.
Steg 3 (2) Det at elevene må jobbe sammen med andre gjør også at vi øker antallet mulige relasjoner som blir dannet i klassen. Det reduserer også muligheten for at elever inngår avtaler om at en skal gjøre arbeidet Elevene må også tilpasse forklaringsnivået sitt til den som den sitter å diskuterer med. Dette krever en individuell tilpasning for begge parter.
Jobbe sammen i tilfeldige par Læreren går rundt mens elevene diskuterer teksten de har jobbet med
Bryter ned fordommer og skaper nye relasjoner
Steg 3 (3) Ved at parrene er til dels tilfeldig valgt vil også elevene møte oftere forberedt da det er ubehagelig å ikke være forberedt til en time hvor en skal diskutere fag. Det er altså ikke kompatibelt å komme til en time og diskutere en gitt tekst med en annen elev, og de sosiale forholdene vil opprettholde «å komme forberedt». De sosiale forholdene sammen med læreren er sterke betingelser som de fleste elever ønsker å holde ett godt forhold til.
Steg 3 (4) Når elevene diskuterer fagmaterialet så går læreren rundt og hører på, om det dukker opp spørsmål fra elevene skal læreren generelt si, at «Dette er ett godt spørsmål, kan ikke du skrive det ned og spørre om det i timen så tar jeg litt om det da»
Steg 3 (5) Lærerens tilstedeværelse øker også sannsynligheten for at elevene jobber med oppgaven de skal gjøre og at diskusjon fortsetter. Læreren ser også hva slags utfordringer som dominerer diskusjonen. Ett annet element er at læreren også kommer tettere på hver enkelt elev Så hva gjør jeg når en elev ikke er forberedt? Valg av tilfeldige par opprettholdes men de som ikke er forberedt får gjerne en deltager til i gruppen sin. Slik vil de som er forberedt fortsatt bli belønnet for sitt arbeide
Steg 4 Når elevene er ferdig med å diskutere teksten så fyller de ut ett tilbakemeldingsskjema (vedlagt på slutten av denne presentasjonen). de skal på ett eget ark notere noen punkter Deltagere Varighet Fikk du nok tid til å diskutere
Steg 4 (2) Hva som var vanskelig Hva som var lett Hvordan diskusjonspartneren har vært Om det dukket opp noen andre spørsmål relatert til emnet Skulle noen spørsmål vært utelatt til teksten, hvilket? Lag ett eget spørsmål til teksten
Steg 4 (3) Tilbakemeldingsskjema fungerer som en kontroll for læreren da den til dels viser om elevene har vært forberedt eller ei. Det viser også hva elevene sliter med og hva de mestrer Elevene leverer deretter tilbakemeldingsskjema og spørsmålene de har svart på hjemme til lærer
Elevene skriver inn på tilbakemeldingsskjema individuelt
Steg 5 Elevene får mulighet til å spørre om tingene de lurte på i diskusjonen Ved at læreren har bedt elevene spørre om noen ting under diskusjonen så øker han/hun også sannsynligheten for at elevene spør i timen og blir engasjert Læreren fortsetter sin time om emnet, men har fokus på nyanser som ikke nødvendigvis er diskutert i teksten elevene har lest Læreren har her også mulighet på å korrigere forståelsen til elevene
Steg 6 Før neste interteaching sessjon Læreren presenterer spørsmålene elevene har gitt i tilbakemeldingsskjema sitt Læreren besvarer spørsmålene og trekker frem spørsmålene elevene har merket som utfordrende fra den forrige undervisningstimen i faget Læreren kan også vise elever som har skrytt av partneren sin, som for eksempel, «Theo var veldig flink til å forklare hvorfor vi alltid ikke kan se hele månen og vi hadde en stor diskusjon om grønne menn på Mars»
Steg 6 (2) Kontrasten kan også trekkes frem men uten noe navn, som «Min partner var ikke forberedt så jeg fikk ikke så mye ut av diskusjonen, det ble mest at jeg forklarte hva leksen var». Grunnen til at vi trekker frem begge versjoner er at elevene blir hørt, rent og usensurert. De opplever at de er inkludert og kan påvirke situasjonen i klasserommet Elevene kan også gi direkte tilbakemeldinger til læreren
Interteaching oppsummering for elever Spørsmål 1, 2, 6, og 9 var vanskelige, under er en forklaring på hvert enkelt av disse spørsmålene. 1.. Forklaring 2. Forklaring 6 Forklaring
Interteaching oppsummering for elever (2) Tilbakemeldinger fra dere Lise syntes Theo var veldig flink til å forklare ting i går Noen var ikke så fornøyd med at partneren ikke var forberedt i går, men de fikk fortsatt forklart noe og øvd på å instruere noen i ett fag den andre ikke kunne noe om. Mange syntes spørsmål 3 var veldig lett og kan tas bort til neste kull En av dere laget ett svært godt spørsmål til teksten som det er mulig vi bruker til neste kull, bra tenkt Thea!
Litt resultater Jeg testet dette på kurset som har størst frafall på Høgskolen i Oslo og Akershus Jeg gjorde som beskrevet her, og tok faglitteraturen de brukte og skrev spørsmål til hver tekst som var hovedtema for deres læring Ikke bare må man skrive spørsmålene men man må også skrive svarene (du må uansett svare på dette senere) Jeg fulgte læringsmålene til elevene slik at alle spørsmål var relevant for deres mål (eksamen og forståelse av faget)
Litt resultater (2) Jeg laget og forberedte tilbakemeldingsskjema for hver time og satt opp ett innleveringssystem slik at det ville være enkelt å samle inn hver besvarelse Dette er noe enklere å gjøre i dag da mye kan gjøres elektronisk (vi kunne også ha gjort det men systemene som samlet inn og kategoriserte informasjonen var ikke så gode som i dag)
Testet på Høgskolen i Oslo og Akerhus 2013 2012 2011 2010 2009 2008 Gjennomsnittlig endring 4,21 2,75 3,74 4,57 2,70 2,67 3,29 Vi må se bort i fra 2010 året da det var en større endring i karaktersystemet (de økte hver karakter med 0,5). I 2012 var det ved en feiltagelse tatt inn alle søkere på studiet som resulterte i store klasser) Vårt resultat tilsier en økning på nesten 1 grad for hver elev sammenliknet med de andre årene.
Observasjoner og tilbakemeldinger Etter kort tid begynte elevene å sitte sammen i lunsjen, om det ikke var plass til alle så lette de etter ett annet sted Flere pratet sammen i fritiden Det ble færre henvendelser til hovedlærer om hva som hadde skjedd i klassen og hva som skulle skje fremover Langt flere begynte å møte opp til første time (her fikk de jo oppsummert det de ikke forstod og ikke hørte om i forrige time) Flere lærere kontaktet meg og spurte hva jeg hadde gjort med klassen, de bemerket at samholdet og oppmøtet var veldig godt
En bonus som lærer En elev møtte opp på mitt kontor etter kurset var ferdig, hun sa «Du vet at det er din «skyld» at min bestevenninne er en «goth» jente!» Litt forfjamset sa jeg hva mener du? Svaret var «Jeg pleier jo ikke å snakke med de som er så forskjellige fra meg, men hun er jo så kul, tror jeg aldri hadde pratet med henne om du ikke hadde tvunget meg» For meg, en av de beste dagene som lærer
Hvorfor fungerer dette? Del 1 Elevene knytter flere kontakter på tvers av klasserommet i tillegg til læreren
Hvorfor fungerer dette del 2 Elevene øver på å forklare spørsmål til andre og dette forklaringsnivået må tilpasses hver enkelt Elevene øver på å lese og analysere tekst og svare på spørsmål relatert til teksten Elevene blir oppfordret til å delta ikke å sitte passive, det er ikke mulig å ikke delta i denne situasjonen Fordommer blir brutt ned, den du aldri prater til må du nå diskutere noe med
Hvorfor fungerer dette del 3 Ved at elevene gir fra seg spørsmålene til teksten og tilbakemeldings skjema får læreren god oversikt over hva som må gjennomgås Elevene får og gir tilbakemelding til læreren og andre elever Presentasjon skal nå ligge ute på Statped.no sine sider
Vedlegg 1 eksempel på spørsmål til evaluering Kurs: PSYK1100 Videnskapsteori og etikk Dato: Enhet og varighet på interteaching emne: Deltagere: (Strek under ditt navn) Ble nok tid tildelt til interteaching? Ja / Nei Kvalitet på interteaching :1 (Dårlig) 10 (Fantastisk): Emne som var vanskelig (Spørsmål som var uklart, spørsmål som du ikke fant) Emne/ting du ønsker skulle vært dekket i klassen; Forklar: Ekstra diskusjons muligheter Hvis ett spørsmål skulle blitt utelatt, hvilket skulle det være? Andre kommentarer og forslag.
Referanser Arntzen, E., & Hoium, K. (2010). On the effectiveness of interteaching. The Behavior Analyst Today, 11(3), 155-160. doi:10.1037/h0100698 Boyce, T. E., & Hineline, P. N. (2002). Interteaching: A strategy for enhancing the user-friendliness of behavioral arrangements in the college classroom. The Behavior Analyst, 25(2), 215 226. Lambert, T., & Saville, B. K. (2012). Interteaching and the testing effect: A preliminary analysis. Teaching of Psychology, 39(3), 194-198. doi:10.1177/0098628312450435 Saville, B. K., Zinn, T. E., Neef, N. A., Van Norman, R., & Ferreri, S. J. (2006). A comparison of interteaching and lecture in the college classroom. Journal of Applied Behavior Analysis, 39(1), 49-61. doi:10.1901/jaba.2006.42-05
02196 www.statped.no www.facebook.com/statped www.twitter.com/statped 34