DEPRESJON OG ANGST HOS ELDRE

Angst i eldre år

Definisjon Angst er en følelse av spenning, bekymring, uro eller engstelse, og som aktiverer det autonome nervesystemet. Angst en normal reaksjon i situasjoner hvor ens kropp, levesett, verdier eller sine kjære er truet. (Spielberger 1983) Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse

Forekomst av angstsykdom hos eldre Angst er en vanlig tilstand hos eldre og kan opptre alene, sammen med annen psykisk lidelse (vanligvis depresjon) eller som følge av somatisk lidelse. Generalisert angst (GAD) = 0-10.8% Fobi = 0.2-10.7 % Blandet angst og depressiv sykdom (MAD) = 0.9-6.5% Panikkangst (PD) = 0-2% Tvangssykdom (OCD) = 0.5-2.0% Post-traumatisk stress-sykdom (PTSD) = - Hybels et al. 2003, Beekman et al. 2000

Angstlidelser Generalisert angstlidelse: Generell og vedvarende spenning og bekymring for familiemedlemmer, seg selv eller fremtiden. GAD er den mest utbredte typen angstlidelse hos eldre. Panikklidelse: Kjennetegnes av uforutsigbare, tilbakevendende anfall av alvorlig angst. Opplever hjertebank, overflatisk pust, svimmelhet, uvirkelighetsfølelse, kvelningsfornemmelser, redsel for å dø eller bli gal.

Angstlidelser Agorafobi: Frykt for åpne plasser, forlate hjemmet, ta transportmidler, tunneler, restaurant, teater eller kino. Kan føre til ekstrem isolasjon. Spesifikk fobi: Angsten er begrenset til spesifikke situasjoner eller ting for eks edderkopper, heis, høyder, blod, bakterier, tannlege, osv. Tvangslidelse: Tvangstanker og/eller tvangshandlinger. Opptrer repeterende og er plagsomme kan til slutt dominere personens liv. Sosial angst: Angst i sosiale situasjoner, redd for å «dumme seg ut» eller bli kritisert.

PTSD hos gamle Lite forskning. Eldre utsettes også for traumer Traume i yngre år kan vise seg som PTSD i alderdommen for eks krigsskader, overgrep, naturkatastrofer, alvorlige ulykker, osv. Symptomer: Angst, redsel og hjelpeløshet, gjenopplevelse, lettskremthet, unnvikelsesatferd. Co-morbiditet; depresjon, angst, fobier, rusmisbruk. Nye traumer hos de som har traumehistorie gir økt sårbarhet, høyere psykiatrisk sårbarhet og fare for PTSD. Benektelse er hyppigere hos eldre.

Angstsymptomer Kognitive symptomer: Engstelse. Bekymring om fremtidige ulykker, fysisk helse, økonomi og familiemedlemmer. Konsentrasjonsvansker. Uvirkelighetsfølelse. Irritabilitet. Kroppslige symptomer: Motorisk spenning. Skjelving. Søvnforstyrrelser. Utmattelse og tretthet. Økte nervereflekser. Kvelningsfornemmelser. Autonom overaktivitet. Atferds symptomer: Unngåelse. Tilbaketrekning. Økt avhengighet og klamring. Lite fleksibel i atferd. Skifte fort mellom aktiviteter.

Årsaks og risikofaktorer Biologiske årsaker: Lav terskel for kroppslig aktivering kombinert med engstelig tankesett. Kan være forbundet med arv. Psykologiske årsaker: Sosial isolasjon, vold og alvorlige ulykker. Psykiske sykdommer: Depresjon (70 90 % av eldre med depresjon har også angst) psykose, demens, delirium eller personlighetsforstyrrelser. Somatiske sykdommer: Hjerte/karsykdom, lungesykdom, blodmangel, lav kalium, lavt blodsukker, mage-/tarmsykdom, høyt stoffskifte, diabetes, kreft, nyresykdom, vitaminmangel (B, D) og smerter. Andre årsaker: Legemiddelbruk. Høyt inntak av koffein, alkohol eller psykoaktive stoffer.

Behandling Angst hos eldre er ofte underdiagnostisert og underbehandlet. Eldre pasienter er ikke alltid klar over egne symptomer. Kun 1 av 5 pasienter får behandling for sin angstlidelse.

Eksempel på angst Mann i 60 årene bor alene tidligere yrkesaktiv er nå pensjonist. Kommer i kontakt med kommunens psykiatritjeneste. Vedtak på mestringssamtaler Forteller om kroppslige symptomer på angst, har lite kontakt med egne følelser, lite språk for å snakke om tanker og følelser. Unngår situasjoner som trigger angsten Har prøvd medisiner uten effekt og uheldige bivirkninger har oppstått. Opplever at angsten reduserer livskvaliteten betraktelig.

Konsekvenser av angst Redusert livskvalitet Tap av helse Isolasjon og unngåelse Tap av nettverk Ensomhet Opplevelse av å miste kontroll Følelse av kommende katastrofe

HVORDAN JOBBE MED ANGST Kartlegge, være interessert i tidligere erfaringer/levd liv, når oppstår angsten: se angsten i en sammenheng Hvilke risiko og beskyttelsesfaktorer er tilstede? Håndtere angsten verktøy og tiltak: MI (motiverende intervju) kognitiv tilnærming. Fokus på psykoedukasjon (Kunnskap:lære bruker om hva angst er, se sammenhengen i livet til bruker og angstplagene. Normalisere/Ufarliggjøre: angsten er ikke farlig Avledning Akseptere Ut i fra bruker i eksempelet: endring av roller fra yrkes aktiv til pensjonist. Eksponering: ufarliggjøre kroppslige reaksjoner, stå i ubehaget, ta kontroll over negative automatiske tanker

HVORDAN JOBBE MED ANGST FORTSETTER Eksponering (innen for toleransevinduet) Sette seg mål for dagen (en liten plan hver dag), skrive mestringsdagbok Delta i angstmesringsgruppe/være sosial Støttekontakt, besøksvenn Fontenehuset Motivere til aktivitet, avlede tankene

Andre tilnærminger Aromaterapi Terapeutisk berøring Massasje Musikkterapi Kosthold Fysisk aktivitet Foto: Martin Lundsvoll, Aldring og helse Støttesamtale Ritualer for god søvn; fotbad, varm drikke

Medikamentell behandling De viktigste legemidlene i behandlingen av angst er antidepressive medisiner. Benzodiazepiner har vært brukt i flere ti-år mot angstlidelser og da helst i akutte situasjoner (for eksempel ved akutte kriser) og av kortvarig bruk. 18-30 år = 5% bruker benzodiazepiner 65 år og over = 40-60% bruker benzodiazepiner SSRI, overtar - bør overta benzodiazepinenes plass? Foreløpige kliniske forsøk viser at SSRI har effekt på PD, OCD og GAD også hos eldre. Relativt milde bivirkninger.

Prøve andre tiltak før medisiner Trenger bruker medisinene, har de effekt mot uro? Prosjekt ved bofellesskap for demente, sep.alle beroligende pga uro, endret fysiske rammer på sykehjemmet gjør det hjemmekoselig Være utforskende: hva trigger uro, tenke nytt Fleksibilitet i tilbudet som gis, ingen skal presses inn i rammer, ta hensyn til individuelle behov. Aktiviteter/musikk «få litt fart på oss» Uro/angst går jo gjerne over etter en stund, derfor ikke nødvendig å gi en pille som virker etter en stund

«Man klarer jo uansett ikke å medisinere bort grunnleggende følelser, sier årets sykepleier i eldreomsorg, Lina Welfler. «

Depresjon

Depresjon Symptomer: Vedvarende tristhet eller senket stemningsleie Interesse, gledesløshet og beslutningsvegring Energitap og redusert aktivitetsnivå Søvnforstyrrelser Redusert konsentrasjon og oppmerksomhet Redusert eller økt appetitt Selvmordstanker eller planer Agitasjon eller motorisk treghet Skyldfølelse og mindreverdighetsfølelse Redusert selvfølelse og selvtillit

Risikofaktorer for depresjon hos eldre Ensomhet, isolasjon Somatiske lidelser Funksjonell svikt Smerter Legemiddelbruk Tidligere depressive episoder Søvnproblemer Tapsopplevelser Sorg

Depresjon eller demens? Tidligere depresjonsepisoder Demens - + + Rask utvikling - + + Bekymring over egen situasjon -/+ + + Søvnvansker -/+ + + Språkvansker + + - - Apraksi/ viseokonstruktive problemer + + - - Depresjon

Behandling/ tiltak Medikamentell behandling ECT Støttende samtale Psykoedukasjon Aktivisering Døgnrytme Kosthold

Behandling/ tiltak fortsetter Pårørende som ressurs KiB Møteplass Psykoedukasjon

Men er det så farlig? Depresjon kan behandles, også hos eldre Depresjon hos eldre er ikke normalt Depresjon er risikofaktor for andre sykdommer Depresjon gir komplisert forløp somatiske sykdommer Overdødelighet hos eldre med depresjon

Er det noen spørsmål?