SAKSFREMLEGG Saksbehandler: Dag Ivar Lillevik Dato: 19.06.2018 Arkivsaksnr.: 17/652 Planforslag, detaljregulering Langsetvågen industripark - høring og offentlig ettersyn Referanser i saken: - Plan og bygningsloven (PBL) kap. 3-14 - Fastsatt planprogram, Detaljregulering Langsetvågen industripark Bakgrunn: Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for utvidelse av eksisterende industriområde på Langsetvågen og utvikling av Langsetvågen industripark. Westcon Helgeland AS som ligger innenfor planområdet har behov for utvidelse av areal. Det er også behov for å tilrettelegge nye næringsarealer for at andre virksomheter skal kunne etablere seg og skape vekst og industriell utvikling i Nesna. Arbeidet med detaljregulering startet formelt med oppstartsmøte mellom forslagsstiller og kommunen 19.06.2017. Nesna kommune anbefalte da at regulering ble igangsatt og fastslo samtidig at det var krav om konsekvensutredning (KU) for planen, jf. forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven. Høring og offentlig ettersyn av planprogram, samt varsel om oppstart av planarbeid ble gjennomført i perioden 30.06. 06.09.2017. Forslagsstiller arrangerte også informasjonsmøte i Nesna Rådhus i denne perioden. Innkomne merknader ble bearbeidet av forslagsstiller og endelig planprogram ble fastsatt av formannskapet 31.01.2018. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, hvilke problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn, behov for utredninger, aktuelle alternativer og planprosessen med frister, deltagere og opplegg for medvirkning. Fastsatt planprogram har med andre ord vært styrende dokument for planarbeidet og planforslaget som nå er oversendt kommunen for videre behandling. Kommunens videre behandling følger av reglene i PBL 12-10,11,12. Formannskapet skal nå fatte vedtak om å legge planen ut til offentlig ettersyn og høring i minimum 6 uker. Etter dette skal eventuelle innkomne merknader og innsigelser behandles før planen kan endelig vedtas av formannskapet og kommunestyret. Moveien 24 Telefon: 75067000 postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no
Side 2 av 7 Saksutredning: Det foreligger altså nå et ferdig planforslag fra Multiconsult, som på vegne av oppdragsgiver Mo Industripark AS, er oversendt kommunen for videre behandling. Plandokumentene består av planbeskrivelse med KU, plankart, planbestemmelser og risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS). Videre er de enkelte konsekvensutredningene vedlagt i sin helhet, selv om vurderingen er tatt inn i planprogrammet. Planbeskrivelsen med KU er et omfattende dokument som gjør grundig rede for alle forhold rundt planen. Hovedtrekkene i planen og beslutningsrelevante problemstillingen gjennomgås i saksfremlegget og vil også bli gjennomgått i behandlingsmøtet. Ved planoppstart ble det foreslått en oppfylling av hele Engentjønna som deponiområde for overskuddsmasser. Kommunen var i utgangspunktet kritisk til dette, og som en konsekvens av høringsuttalelsene ble området tatt ut av planen. Man valgte heller å annonsere en utvidelse av planområdet for å utrede mulig bruk av overskuddsmasser til molo øst for Westcon, opprusting av Skogsøyveien samt bruk av et område lenger vest på Skogsøya til deponiområde. Merknadene til utvidelsen er tatt med som tillegg til vedtatt planprogram og fulgt opp i videre utredninger. Planområde etter endring Om planforslaget
Side 3 av 7 Planforslaget og arealbruken beskrives grundig i kapittel 6 i planbeskrivelsen (vedlegg). Hovedtrekkene gjengis derfor bare kort her. Kartutsnittet ovenfor viser foreslått arealbruk i fremlagt forslag (se også vedlagt plankart). Hovedformålene for planens landareal er: Felt Formål, byggehøyde Daa BN1 Næringsbebyggelse: industri, lager, kontor og hotell/overnatting. 20 Maks byggehøyde kote 20. BN2 Næringsbebyggelse: industri, lager, kontor og hotell/overnatting. 20 Maks byggehøyde kote 20. BKB Industri/lager. Mesteparten av området opparbeides på kote +4-5. Maks 130 byggehøyde kote 54. BAA Industri/lager/akvakultur. Mesteparten av området opparbeides på kote +4-5. Maks byggehøyde kote 54. 236 Sum arealer til næringsbebyggelse 406 Det åpnes altså for bygg med høyde inntil kote +54 moh. i felt BKB. I felt BAA åpnes det for samme byggehøyde men da begrenset til tårn/siloer med samlet areal på maks 1000 m2 innenfor feltets areal på 236 daa. For resten av feltet BAA er maks byggehøyde satt til kote +24. Konkret på dette feltet skisseres det et landbasert oppdrettsanlegg med kummer nedsprengt i fjell på deler av arealet. I feltene BN1-2, som primært er tiltenkt
Side 4 av 7 bolig/forpleining/kontor er byggehøyden satt til maks kote +20. For alle feltene er utnyttelsesgraden satt til 80% BYA for feltet som helhet, men med 100% utnyttelse av enkelttomter. Det er videre avsatt to felt (LAA1 og LAA2) som deponiområder for løs-/avdekkingsmasser. I feltet LAA1 er formålet i hovedsak oppfylling og etablering av dyrket mark. Feltet LAA2 vest på Skogsøya må betraktes som et sekundert felt der formålet er deponering av løsmasser og tilbakeføring til LNF/opprinnelig tilstand. Videre er det avsatt areal til adkomst til feltet og en eventuell opprusting av Skogsøyveien. Hovedformålene for planens sjøareal er: Felt Formål, begrensninger VFE Areal for ferdsel i sjø. Biled (Kystverket). Ingen anlegg over kote -30 i vannsøylen. VKA1-2 Ferdsel/havneområde i sjø VKA3 Ferdsel/havneområde i sjø/akvakultur VAA1 Kai/molo/havneområde i sjø VAA2-3 Havneområde i sjø/kai VAA4 Kai/havneområde i sjø/akvakultur I den ytterste delen av planens sjøareal (VFE) vil hovedformålet være ferdsel i sjø. For å sikre funksjonen til Kystverkets fastlagte biled inn Litlsjona skal det holdes en fri dybde på minimum 30 meter innen formålsgrensen. I områdene VKA1-2 vil formålet være ferdsel/havneområde i sjø og det åpnes for oppankring av rigger (VKA2). I VKA3 åpnes det i tillegg for etablering av anlegg for akvakultur. Feltene VAA2-4 er områder hvor det tillates etablert kai osv. etter ulike bestemmelser. I feltet VAA1, øst for eksisterende dokk, tillates det etablert molo av sprengstein som det ikke blir funnet annen anvendelse for. Om konsekvensutredninger, ROS-analyse osv. Det er gjennomført ulike konsekvensutredninger i henhold til krav satt i planprogrammet. For temaene naturmangfold og vannmiljø er disse utført av eksterne miljø med spesiell fagkompetanse. For temaene kulturminner/-miljø, friluftsliv, folkehelse/barn, landskap/estetikk, forurensning og strømforhold har Multiconsult gjort egne utredninger utfra tilgjengelig kunnskap og etter drøftinger med bla. kommunen. For reindriften er det, etter krav fra fylkesmannen, gjort en samlet utredning for hele Nesnahalvøya med forslag til avbøtende tiltak. Utredningen er ment å munne ut i en formell søknad til Landbruksdepartementet om omlegging av flytt-/svømmeleier. Rapporten følger vedlagt, og det er kanskje spesielt verdt å merke seg kap. 4 som beskriver avbøtende tiltak som blant annet vil måtte hensyntas ved rullering av kommuneplanens arealdel osv. Det er gjennomført en risiko- og sårbarhetsanalyse (se eget vedlegg) i henhold til kravene i PBL og etter metodikk fra DSB. Analysen konkluderer som følger: «ROS-analysen har ikke avdekket risiko- og sårbarhetsforhold som tilsier at arealet ikke er egnet til utbyggingsformålene og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Krav om geotekniske vurderinger før tiltak som omfatter fylling kan starte og krav til minimum høyde for arealer med bygninger og anlegg som er sårbare for stormflo, er ivaretatt i reguleringsbestemmelsene.»
Side 5 av 7 Planforslaget vil i all hovedsak oppheve gjeldende reguleringsplan for Langsetvågen samt deler av Skogsøyveien som er regulert i planen for Helgeland Lagune. Vurdering: Den politiske beslutningen som skal tas er altså om fremlagt planforslag vurderes som godt nok til å overtas av kommunen og legges ut til offentlig ettersyn. Alternativet er å ta med endringsforslag som tas med som en del av grunnlaget for høringen, eller sende planen tilbake til forslagsstiller for endring. Dersom man velger å legge planen ut på høring som den er vil høringsuttalelser/innsigelser likevel kunne medføre endringen før endelig planvedtak fattes. Planforslaget åpner for høye bygg og høy utnyttelsesgrad og vil dermed påvirke og forandre nærmiljøet i betydelig grad, men dette bør ikke være noen overraskelse i forhold til hva som ble skissert ved planoppstart og formålet med reguleringen. Kostnadene med etablering av industriparken er høye og det er fornuftig å tillate høy utnyttelse både i forhold til anleggskostnader og arealbruk. For å begrense virkningen fra landsiden er høyeste tillatte byggehøyde gitt i feltet lengst øst, der Westcon allerede er etablert med en dokkhall på ca. kote +40. Det er skissert en ny dokkhall vest for denne med maks tillatt byggehøyde kote +54. (se illustrasjoner i planbeskrivelsen side 27-28). Anleggsflaten vil bli nedsprengt til ca. kote +4, mens fjellryggen mot sør vil bli bevart og påbygd med en liten jordvoll opp til ca. kote +15. Dette vil skjerme for trafikk og støy på bakkenivå og dempe virkningen av byggene noe. I feltet lenger vest i området er tillat byggehøyde i hovedsak redusert til kote +24, mens enkeltkonstruksjoner som tårn/siloer tillates oppført med større byggehøyde. For å skjerme bebyggelsen på Nyrud er plangrensen her trukket lenger bort fra bebyggelsen enn opprinnelig foreslått og det skal etableres en sammenhengende jordvoll med høyde kote +12-14. Skjermingseffekten av dette vil avhenge av hva som faktisk blir etablert i feltet, men dersom det skisserte akvakulturanlegget blir etablert vil dette bli lite synlig fra eksisterende bebyggelse. Mot sjøsiden og Handnesøya vil det ikke være mulig å oppnå skjerming mot eksisterende bebyggelse. Nærmeste bebyggelse på Handnesøya er fritidsbebyggelse som ligger ca. 1 km unna sjøkanten på Langsetvågen. Grensen for havneformålet i sjø hvor fartøy/rigger kan oppankres ligger ca. 250 nærmere enn dette. For bebyggelsen på Handnesøya vil det være avstanden til virksomheten og begrensningen som ligger i forskriftene om støy og støv som demper virkningen anlegg og aktivitet. Engentjønna som mulig deponi for overskuddsmasser er som nevnt erstattet med to landområder på Skogsøya. Området LAA1 rett sør for industriområdet skal i hovedsak fylles opp og opparbeides som jordbruksareal. Dette antas både praktisk og økonomisk å bli foretrukket brukt fremfor området LAA2 lenger vest på Skogsøya. Det kan likevel være aktuelt å legge rekkefølgebestemmelser på dette i endelig planvedtak. I gjeldende reguleringsplan går grensen for industriområdet like øst for Westcon sin eksisterende dokkhall og sjøfronten mot Langsetvågen er bevart. I planforslaget som nå
Side 6 av 7 fremmes tillates det en utfylling som går ca. 30 meter ut fra bygget og et kaiområde i sjø ytterlig 30 meter ut i innløpet til Langsetvågen. Det foreslås også en utvidelse av planområdet mot sør som begrunnes med planer om å forlenge eksisterende hall med et tilbygg på ca. 70 meter. Denne utvidelsen vil i sør få en voll som skjermer mot Engentjønna og hallen vil skjerme mot øst så lenge aktiviteten foregår inne i hallen. Utfyllingen og kaiområdet mot øst vil legge til rette for lagring og aktivitet utendørs og dette vil i betydelig grad kunne påvirke og begrense bruken av Langsetvågen som frilufts-, rekreasjons- og havneområde for allmennheten. Når det gjelder utfyllingen og kaiområdet mot øst vil denne ikke få noen skjerming mot Langsetvågen. Industriområdet som helhet er rettet mot nord/sjøen og forsøkt skjermet mot landsiden. Man kan helt fint stille spørsmål ved behovet for utvidelsen mot øst og om denne bør tillates. Tillatt utfylling kan eventuelt begrenses til nødvendig trafikkareal for transport ut mot østsiden av dokken og den planlagte moloen. Endelig vurdering av dette kan utsettes til planen har vært på offentlig ettersyn og høringsuttalelser foreligger. Reguleringsplanen omfatter deler av eiendommer som hverken MIP eller Westcon eier. Kommunen er ikke kjent med om det er inngått avtaler med grunneierne, men dette er ikke en forutsetning for behandling av planforslaget. Oppsummering/konklusjon Innsendt planforslag og tilhørende dokumenter fremstår som et grundig og helhetlig stykke arbeid. Virkningen på de nære omgivelsene ved å etablere en industripark som dette vil være betydelig, men den positive samfunnsnytten vil også være stor. Virkninger og konsekvenser av planforslaget samt avbøtende tiltak er beskrevet i planbeskrivelsens kap. 7. Vurderingen som er gjort her virker balanserte og den samlede vurderingen i pkt. 7.14 støttes i all hovedsak. Planforslaget anbefales sendt ut til høring og offentlig ettersyn. Vedlegg: Planforslagets dokumenter: - Planbeskrivelse med konsekvensutredning - Plankart - Planbestemmelser - Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Utredninger, rapporter og notater tilhørende planforslaget: - Konsekvensutredning for naturmangfold - Konsekvensutredning for vannmiljø - Konsekvensutredning og avbøtende tiltak for reindrift - Notat, konsekvenser molo/strømforhold Andre vedlegg: - Planprogram med utredningskrav, Langsetvågen industripark Utrykte vedlegg: - Høringsuttalelser planoppstart og utvidelse av planområde (22 stk, se kap. 8 i planbeskrivelsen)
Side 7 av 7 Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen anbefaler formannskapet å fatte følgende vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-11 legges forslag til detaljreguleringsplan for Langsetvågen Industripark, datert 18.06.2018, ut til høring og offentlig ettersyn i perioden 02.07.-24.08.2018 Ingeborg Herset Konst. Rådmann Dag Ivar Lillevik Saksbehandler Dokumentet er elektronisk godkjent og derfor ikke signert.
Saksprotokoll Utvalg: Formannskapet Møtedato: 28.06.2018 Sak: 50/18 Resultat: Innstilling vedtatt Arkivsak: 17/652 Tittel: Saksprotokoll - Planforslag, detaljregulering Langsetvågen industripark - høring og offentlig ettersyn Behandling: Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningsloven 12-11 legges forslag til detaljreguleringsplan for Langsetvågen Industripark, datert 18.06.2018, ut til høring og offentlig ettersyn i perioden 02.07.-24.08.2018 Moveien 24 Telefon: 75067000 postmottak@nesna.kommune.no 8700 NESNA Telefaks: 75067001 www.nesna.kommune.no