Prosjektutvikling gjennom samlinger faglige presentasjoner og bedriftsbesøk, men først og fremst involvering

Om Arena Fritidsbåt Arena Fritidsbåt ble 2009 etablert som et 3 årig prosjekt finansiert over Arenaprogrammet til Innovasjon Norge (Norges forskningsråd og SIVA er partnere) og med bidrag av Aust Agder fylkeskommune. I tillegg har mer enn halvparten av budsjettet vært finansiert gjennom egeninnsats av deltagerbedriftene (medlemmene). Arenaen ble i 2012 også innvilget et 4. år. Arenaen ble etablert som en felles satsing for å møte de strukturelle og markedsmessige utfordringene bransjen har stått overfor. Hensikten har vært å få til bred deltagelse gjennom blant annet samlinger og fellesprosjekt. Enkeltbedriftenes initiativ har også spilt inn. Gjennom en omfattende strategiprosess ble visjoner og målsettinger konkretisert innen følgende satsningsområder: Kompetanseutvikling Oppdrift Omdømme og marked Tillit Innovasjon Fremdrift Satsingene har skjedd gjennom prosjektinitiering og prosjekter av ulik størrelse og lengde. Seminar og andre aktiviteter for kunnskapsdeling har også vært viktige. I tillegg er det gjennomført flere analyser og forprosjekt som har hatt til hensikt å skape best mulig faktagrunnlag for satsinger. Prosjektutvikling Samlinger for prosjektutvikling har hatt viktige lærings og kompetanseeffekter der den sterke involveringen av deltakerne i prosessen bidratt til å styrke nettverk og tillit mellom aktørene, ikke minst til virkemiddelapparatet. Det har vært gjennomført 6 slike samlinger (vanligvis over 2 dager), som i snitt har hatt 30 deltakere fra bedrifter, kunnskapsaktører og virkemiddelapparat. Prosjektutvikling gjennom samlinger faglige presentasjoner og bedriftsbesøk, men først og fremst involvering Samlingene er 2 delte, der en del er vært faglige presentasjoner innen forhåndsdefinerte områder. Den andre delen er plenums og gruppearbeid for faglige utdypninger og diskusjoner der aktørene bringer inn sin kunnskap og alle samler seg om prosjektideer som det så arbeides videre med. Innovasjon og FoU I dette dokumentet presenteres de største FoU prosjektene som er initiert gjennom Arena Fritidsbåt. Presentasjonene skal gi et innblikk i faglig fokus og målsettinger samt de mer konkrete leveransene i disse. Her gis også kontaktinformasjon for nærmere informasjon rundt prosjektene. Det vært lagt vekt på så tidlig som mulig å etablere FoU prosjekter av særlig strategisk betydning, men som også raskt kan gi effekt og legge grunnlag for ytterligere innovasjoner. Fokus har vært å utvikle innovative og bærekraftige produkter og utviklings og produksjonsprosesser. De fleste FoU prosjektene har varighet på 2 4 år og har involvert ulike bedrifter og FoU aktører og medfinansiering fra ulike offentlige virkemidler Norges forskningsråd, Regionale forskingsfond, Innovasjon Norge og EU. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 1

Industrialisert småskalaproduksjon av fritidsbåter (ISB) Type prosjekt BIA, Norges forskningsråd Varighet 2008 2012 (finansiering) Partnere Bedrifter Windy Boats AS Ertec AS Skibsplast AS FoU NTNU RTIM SINTEF Kontaktperson Bjørnar Henriksen, SINTEF, tlf 95939306, bjornar.henriksen@sintef.no Hovedmål Prosjektet skal utvikle effektiv, konkurransedyktig og lønnsom produksjon i Norge av fritidsbåter og lignende virksomheter kjennetegnet av håndverkstradisjon. Delmål 1. Produksjon med tilsvarende, eller forbedret kvalitet med utgangspunkt i standardiserte moduler og produksjonsprosesser, der behovet for manuell tilpasning er minimert 2. Kunnskapsforvaltning der produksjons produkt og markedskompetansen brukes aktivt i en helhetlig produksjonsstrategi. 3. Integrering av underleverandører og kunder for best mulig kvalitet, samt effektiv og kundetilpasset produksjon 4. Bærekraftig produksjon som ivaretar miljø i produksjon og bidrar til at fritidsbåtbransjen fremstår som en attraktiv arbeidsplass Beskrivelse (a) Tradisjonelt operatørfokus (b) Fremtidens operatør ISB prosjektet har handlet om å videreutvikle prinsipper fra industriell produksjon og benytte disse i en bransje som har svært mange særegne trekk, og som skal gjøre kvantesprang mht produksjonsprinsipper. En nøkkel til å oppnå denne hovedmålsettingen vil være å utvikle en større grad av modulbasert produksjon, der prosesser kan standardiseres og automatiseres, og eventuelt outsources. Dette stiller store krav til en avstemt teknologiutvikling, der kunnskapsforvaltning og verdikjeder er viktige elementer. Hvordan vil en industrialisering påvirke organisasjon, og motsatt: hvilke hindringer ligger i veien for utvikling av moderne produksjonsteknikker i en så tradisjonsbundet bransje? Hovedutfordringen er hvordan slike prinsipper kan tilpasses en håndtverkstradisjon der både selve produksjonsmetoder og organisasjonsmessige aspekter spiller inn på det ferdige produkt. Prosjektet har vært organisert gjennom 4 delprosjekt State of the art studie teknologiovervåkning: Sikre at ISB har tilgang til eksisterende og ny kunnskap andre miljøer utvikler, og bidra til en god kunnskapsplattform for delprosjektene Design for mass customization utvikle plattform for modulbasert produksjon: Synliggjøring av kundekrav og forutsetninger for standardisering, prinsipper for kvalitetsledelse og integrering av verdikjedeaktører i design, pilotdesign av fysiske moduler til nye båtmodeller Kunnskapsforvaltning for standardisering prosessutvikling av tilvirkningsprosesser: Skape kostnadseffektive, robuste og presise prosesser tilpasset kravene til en fleksibel, modulbasert og standardisert produksjon. Utvikle nye dokumentasjons og samhandlingsløsninger, samt prestasjonsmålingssystem. Leverandørnettverk og verdikjedeintegrasjon modellering og visualisering av prosesser og produksjonssystem: Utvikle prinsipper, modeller og verktøy for visualisering for hvordan en modulbasert produksjonsvirksomhet kan håndtere underleverandører og nedstrømsaktører i forhold til design, just in time produksjon, kvalitet og kundeoppfølging. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 2

Frem til i dag har kunnskapsutvikling og kunnskapsoverføring i stor grad skjedd i form av learning by doing. Denne type kunnskap går i faglitteraturen under betegnelsen tacit knowledge. Skal man standardisere, automatisere osv produksjonen, krever imidlertid en annen kunnskapsforvaltning, der man i større grad formaliserer og dokumenterer denne gjennom det som betegnes explicit knowledge. For å kunne ivareta de komparative fortrinnene man vil ha knyttet til båtbyggertradisjon, og det engasjementet og forbedringskulturen som kan knytte seg til dette er det viktig å finne balanse og mekanismer som ivaretar både tacit og explicit knowledge. Nært knyttet til ovennevnte er den generelt manglende dokumentasjonen og helhetlige forståelse av bransjen. Dette går på struktur, verdikjede, maktforhold og flaskehalser i denne type håndverkspreget produksjon. Økt kunnskap på dette området vil være en nøkkel for å kunne utvikle langsiktige løsninger for denne og lignende bransjer. Viktige leveranser (a) Fysiske moduler (b) Involvering prosessutvikling (c) Kvalitetssystem Prosjektet har levert en rekke fysiske innovasjoner i form av helt nye modulløsninger for tak (soft top), kabel /bus løsninger og andre moduler til bruk i båtene og utviklet gjennom samarbeidet i konsortiet. Det ble tidlig i prosjektet utviklet prosesskart i bedriftene av ulik detaljeringsgrad. Dette var helt sentralt for å danne felles rammer for diskusjoner rundt standardisering og modultankegangen. Prosesskartene ble utviklet for å kunne utvikle mer forutsigbare arbeidsprosesser og legge grunnlag for standardiseringer, og tilpassede prestasjonsmålinger. I tillegg til de mer strømlinjeformede produksjonsprosessene med eksplisitte kvalitetskrav og tilhørende dokumentasjon ble det utviklet tilpassede ordrebehandlingssystemer og lagerstyringssystemer som i større grad innebar en nødvendig standardisering av prosessene. Medarbeidere er opplært i en rekke teknikker og metoder for prosessforbedring og kvalitetsarbeid. Det ble det således satt et særlig fokus på å etablere struktur for kunnskapsforvaltning og forbedring: Møteplasser i form av morgenmøter i produksjon etter en fast mal, med overordnet møtestruktur, med rapportering Dokumentasjonsmaler og tilpassede forbedringsteknikker Teamorganisering for ansvarliggjøring og mer relevant kunnskapsdeling/samhandling Eksempelvis har Ertec modellert ny forbedringsprosess SMART. SMART er kommunikasjonsbærer internt i bedriften. SMART også integrert som del av bedriftens Internkontrollsystem. SMART innebærer analyse, beslutning og gjennomføring for tiltak, endringshåndtering mm. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 3

ECO boat MOL Type prosjekt BIA, Norges forskningsråd Varighet 2011 2015 (finansiering) Partnere Bedrifter Marex AS Viknes AS Ertec AS FoU Universitetet i Agder Inventas SINTEF Sandvik båtbyggeri AS Kontaktperson Bjørnar Henriksen, SINTEF, tlf 95939306, bjornar.henriksen@sintef.no Hovedmål Hovedmålet for prosjektet er å utvikle mer konkurransedyktige og bærekraftige produkter gjennom design og produksjonsprosesser basert på strukturert kunnskap om produktets bruk og kunde/brukstilpassende design. Delmål 1. Båtkonsepter, båter og moduler med tilhørende kriterier basert på faktiske bruk 2. Ressurseffektive, fleksible prosesser for faktabasert design, og samhandling design produksjon og verdikjedeaktører 3. Prinsipper for balansering av erfaringsbasert og eksplisitt kunnskap, heri transformere (kode) erfaringsbasert kunnskap til eksplisitt kunnskap 4. Systemer for automatisk datafangst tilpasset håndverksmessig produksjon Beskrivelse Konseptuell beskrivelse med fokusområder/delprosjekt Spesielt for SMB bedrifter er at det svært krevende å etablere design og produksjon forankret i robuste prosesser for innhenting og bruk av MOL kunnskap (kunnskap om produktets bruk). Disse bedriftene har vanligvis begrensede ressurser og systemer for å samle inn og nyttiggjøre seg denne kunnskapen. I tillegg vil man i håndverksbaserte industrier, som produksjon av fritidsbåter er, ofte oppleve at kunnskapen i stor grad er erfaringsbasert og lite formalisert, noe som gir spesielt store utfordringer knyttet til kunnskapsoverføring og strukturert bruk av kunnskapen. Per i dag designer norske båtprodusenter basert på til tider diffuse brukskrav og kvalitetskriterier. Dette resulterer i overprosessering der båter bygges for ekstrembruk selv om dette bare representerer 5 10% av bruken av båtene. Den bærende ideen for ECO Boat MOL prosjektet er å bidra til at båter kan designes og utvikles i henhold til detaljert kunnskap om: hvordan båtene faktisk brukes, hva service/verksted tilegner seg av kunnskap om faktisk bruk, og ikke minst kunders krav, forventninger, og ønsker. Dette skal fungere som basis for utvikling av systemer og prosesser for bedre design og mer bærekraftige produkter. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 4

ECO boat MOL skal utvikle løsninger og prinsipper for instrumentering og innsamling av kritiske bruksdata knyttet til bl.a. strukturelle egenskaper ved båten (1). Tilsvarende skal det utvikles løsninger og prinsipper for kontinuerlig logging og innrapportering av forhold knyttet til løsninger og kvalitet fra verksteder, service og andre ettersalg virksomheter som følger opp båten i en bruksfase (2). Disse datafangstene vil blant annet kreve videreutvikling og tilpasning av erfaringer og teknologi utviklet i EU prosjektet BOMA, der også Hydrolift er med sammen med utenlandske bedrifter (båtprodusenter) og FoU institutt. Det vil også gjennom prosjektet utvikles nye tilnærminger og løsninger som gjør det mulig å fange opp kunders konkrete tilbakemeldinger på båtens bruk, samt øvrige markeds og bruksdata av relevans for båtens design (3). ECO boat MOL skal styrke design og produksjonsprosessene (4) hos fritidsbåtprodusentene og verdikjedeaktører gjennom mer formalisert og strukturert kunnskap om båtenes faktiske bruk (MOL). Viktige leveranser (a) Datafangst (b) Nettverk dataoverføring (c) After sales analyse Prosjektet skal både levere tekniske løsninger i form av prototyper og testløsninger for datafangst og overføring. Dette er gjort av Universitetet i Agder, der man bl.a. gjennom studentinvolvering har utviklet og testet ut sensorikk og andre "devices" for å fange data fra båten (skrog/bevegelse/stress etc),samt motordata. Disse dataene er så knyttet sammen i kanbus /og nettverksløsninger på båten og tilrettelagt for overføring til server f.eks. på land. I samarbeid med IFU prosjektet (omtalt senere) er det også utviklet en simulator hos Ertec som gjør bruk av dataene og gjenskaper de reelle bølgebevegelsene. Det ligger et betydelig potensiale i ordrebehandlings /aftersales systemene til bedriftene. Gjennom tilpasninger og forbedringer mht registrering og rapportering fra disse ligger det et stort potensiale for å fange båthistorikk og data om båtene og deres bruk. Dette vil ved enkle grep kunne styrke den faktabaserte design og produksjonsprosessen. En viktig leveranse fra ECO boat MOL vil derfor være å finne forbedringer for ordrebehandlings /aftersales systemene og ikke minst prosessforbedring knyttet til selve systemene innlegging av data, og bruk av dataene til produktutvikling. I en av arbeidspakkene i prosjektet fokuserer Sandvik på utvikling av en miljøbåt der man i tillegg til elektrisk fremdrift bl.a fokuserer på miljøvennlige materialvalg. Parallelt med utvikling av nye teknologiske løsninger for datafangst og overføring, aftersales og båthistorikk har prosjektet arbeidet med prinsipper for bedre kunde og markedskommunikasjon, f.eks gjennom sosiale media og web baserte løsninger. Funn og løsninger er forsøkt løpende implementert i bedriftenes utviklingsarbeid knyttet til produktutvikling (nye båtmodeller) og produksjon. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 5

Marin Plattform Type prosjekt BIA, Norges forskningsråd Varighet 2012 2016 (finansiering) Partnere Bedrifter Hydrolift AS Norsafe Ertec AS FoU Universitetet i Agder Inventas SINTEF Askeladden AS Kontaktperson Bjørnar Henriksen, SINTEF, tlf 95939306, bjornar.henriksen@sintef.no Hovedmål Med utgangspunkt i båters strukturelle egenskaper og plattform / modultankegang skal Marin Plattform utvikle løsninger for fleksible, men effektive prosesser, for utvikling og produksjon av komplekse produkter. Delmål 1 Prosjektet skal utvikle en robust og fleksibel strukturell plattform for båter 2 Med basis i den strukturelle plattformen skal kundekrav og krav til produksjonseffektivitet gjenspeiles i en modulbasert produktutviklingsprosess 3 Utvikling av teknologiplattformer og prosesser som fanger opp og muliggjør innovasjoner basert på "state of the art" teknologier 4 FoU prosjektet skal utvikle kunnskapsforvaltning og arbeidsformer som legger til rette for en innovativ og forbedringsorientert kultur i hele organisasjonen Beskrivelse Fokusområdene strukturell plattform modulbasert utvikling og produksjon Marin Plattform skal avdekke, skape og kombinere kravene til effektive utviklings og produksjonsprosesser av båter. Dette skal skje ved en helt ny tilnærming til design gjennom utvikling av fleksible og standardiserte struktur plattformer som utgangspunkt for godt definerte grensesnitt for båters ulike moduler. Dette vil igjen føre til nye metoder for produksjon og oppfylling av kundetilpasning og behov som øker bedriftenes konkurransekraft nasjonalt og internasjonalt. En slik modulbasert strukturell plattform skal fange opp alle sentrale krav og kriterier knyttet til utvikling av nye båter. Dette betyr at designprosessen "snus opp ned", der grid eller innerliner, utvikles til en strukturell plattform tidlig i prosessen basert på standardiserte moduler etter et legoprinsipp. Modulene i plattformen vil i tillegg til å ivareta de viktige strukturelle egenskaper i båten, også ivareta el løsninger, integrasjon av båtens systemer og standardiserte grensesnitt (f.eks. innfestinger) av de ulike modulene på båten. En naturlig følge av prosjektets fokus på de strukturelle og fleksible egenskapene i grid/innerliner, fokuserer prosjektet også på materialteknologi for miljøvennlige løsninger mht vekt, gjenbruk/resirkulering. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 6

De ulike kravene og kriteriene som skal ivaretas gjennom f.eks en ny båtmodell skal reflekteres i grid (skrogavstiver) eller innerliner (innerskrog) slik at denne utgjør kjernen i produktutviklingsprosessen. Basert på fleksible og robuste moduler vil man tidlig i utviklingsprosessen ha klar den strukturelle plattformen som så de ulike løsningene og modulene skal integreres i. Dette innebærer en helt ny modell, ikke bare for de deltakende bedriftene, men også internasjonalt, for produktutviklingsprosessen der kundetilpassede høykvalitetsprodukter står i fokus. Modulbasert design basert på denne type plattformtenkning bidrar til raskere utviklingsprosesser gjennom f.eks. gjenbruk av moduler og løsninger. I tillegg kan man sikre robuste designløsninger gjennom å basere seg på utprøvde moduler. En av de store gevinstene med plattformtankegangen og modulbasert design er å kunne muliggjøre gevinster i kundetilpasset produksjon av det enkelte produkt gjennom økt grad av standardiserte løsninger og forutsigbare operasjoner i hele verdikjeden. Viktige leveranser (a) Hydrolift (b) Norsafe (c) Ertec Prosjektet er i en tidlig fase, og har fokusert på utvikling av bruk av metodikker og tilnærminger som skal sikre at prosjektet gir maksimal nytte for bedriftene ikke bare i forhold til dagens båter og moduler, men også utvikler ny kompetanse og forretningsområder. I komplekse produkter som fritidsbåter, livbåter og yrkesbåter inngår det svært mange komponenter og varianter. Prosjektet vil derfor på et tidligst mulig stadium utvikle løsninger for systematisering av komponenter og varianter gjennom PLM system (Product Lifecycle Management) for på den måten å få et best mulig grunnlag for å identifisere plattformløsninger og moduler. Eksempel på et område der dette er særlig aktuelt er for kroker og utløsermekanismer for livbåter. Prosjektets fokus på modulbasert design betyr at man også raskt kan etablere de relaterte modulbaserte/standardiserte produksjonsprosessene. Forbedringsarbeidet og mekanismene som skal "mate" produktutviklingsprosessen med premisser og informasjon fra produksjonen vil også bli etablert tidlig i prosjektet. Dette betyr at også at gevinstene i produksjonen (kostnadsreduksjon) vil kunne realiseres tidlig i prosjektet, og for dermed raskt kunne oppnå god markedseffekt av innovasjonene. Alle bedriftene har gjennomført BEEM 1 analyser som skal tydeliggjøre og kvantifisere forretningsmessig effekt av utviklingsaktivitetene. I prosjektet er det også videreutviklet en metode for å identifisere og optimere moduler MFD 2. MFD er en metode som fokuserer på funksjon i stedet for de fysiske komponenter/deler. Prosjektet har en leveranseagenda knyttet til materialteknologi, styrkeberegninger, beregningsmodeller og en rekke andre tekniske premisser for utvikling av modulbaserte strukturelle løsninger for båter. Dette vil således innebære en betydelig oppbygging av teknologisk kunnskapsbase. Prosjektet har allerede vært knyttet opp mot utvikling av nye båtmodeller (Askeladden) og nye dør / vindusløsninger med strukturelle egenskaper (Ertec) 1 Business Effect Evaluation Methodology 2 Modular Function Deployment http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 7

Closing the Information Loops in Boat Lifecycle Management (BOMA) Type prosjekt FP7 SME 2011 1 Varighet 2011 2014 (finansiering) Partnere Bedrifter Hydrolift AS Marine Center Finland Karnic Powerboats Ltd Marex AS Fiart Mare FoU Politecnico Di Milano Holonix SRL Bremer Institut Fuer Produktion und Logistik SINTEF Kontaktperson Carl C. Røstad, SINTEF, tlf 92831650, carl.c.rostad@sintef.no Hovedmål Prosjektets hovedmål er å fange hele informasjonsflyten relatert til en båts livssyklus (fra design, produksjon, til bruk og avhending). BOMA skal også bidra til ettersalgsmarkedet og båteiers opplevelse av problemfritt båtliv. Formålet er å skape intelligente produkter med utvidede tjenester. BOMA skal utvikle metoder, software og hardware som kan: Samle inn, lagre, håndtere og overføre data Gjøre data om til informasjon og kunnskap Utnytte Internet of Things for å sikre sømløshet og sikkerhet Muliggjøre nye tjenester som prediktivt vedlikehold, gjenbruk materialer/komponenter og identifisere nye miljørettede potensiale Delmål Beginning of Life Design og produksjon BOMA følger opp designaspekter knyttet til den enkelte produksjonskomponent/modul. Her registreres alle endringer, behov og valg. Inkluderer også verktøy for evaluering av de viktigste produksjonskostnader. BOMA tilgjengeliggjør verktøy for designere slik at man kan evaluere livsykluskostnader, inklusive miljøaspekter. Algoritmer og verktøy for å støtte designere i valg av de mest lønnsomme teknologiske alternativer fra et livsløpsperspektiv og miljømessig fokus. BOMA sporer individuelle komponenter/moduler/sammenstillinger gjennom produksjon inklusive siste minutt designendringer fra kundens side. Middle of Life Bruk, vedlikehold og oppgradering BOMA overvåker og lager en operasjonsprofil som kan kommuniseres til eksempelvis service/marina når behov for service er identifisert, eller ifm prediktivt vedlikehold som setter samarbeidede service/marina i stand til å kalle inn båten til service. BOMA teknologien har alle manualer og teknisk informasjon knyttet til båten. Dette reduserer kostnader og øker sikkerhet for brukere, samt gjør vedlikeholdsprosesser enklere. BOMA overvåker og kan påvirke en båts ytelse gjennom automatisk eller forslå endringer powertrim, motor mm basert på hvordan man bruker båten og ytre påvirkninger. BOMA Information Services gir bruker oppdatert informasjon ift mulige oppgraderinger og hvordan forbedre båtopplevelsen basert på båteiers egen bruksprofil og tilgjengelige løsninger for den enkelte, spesifikke båt. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 8

End of Life BOMA data feedback til produsent for å forbedre neste båtgenerasjon inklusive sikkerhet og bærekraft. Vedlikeholdsvennlighet, pålitelighet og livssyklus design muliggjøres gjennom real life operasjonsprofil. BOMA data og informasjonshåndtering fra produksjon, bruk, service og oppdatering er tilgjengelig og gjør end of life håndterbart og muliggjør effektiv håndtering og nye forretningsmodeller. Beskrivelse BOMA er drevet av bedriftspartnerens behov for å øke sin konkurransekraft og utvikle og utnytte innovasjoner i forbindelse med selve båten. Samtidig ligger det et sterkt fokus på interne bedriftsprosesser for å muliggjøre og videreutvikle nye forretningsmuligheter og ettermarked. Resultatene fra BOMA gir båtprodusentene og deres kunder fordeler, inklusive hele verdikjeden bestående av eksempelvis designere, service/marina, underleverandører. BOMA er tett koplet opp til forskningsprosjektet Eco Boat MOL (også omtalt i denne oversikten). Viktige leveranser En ny marin standard som tas opp i QLM og Open Group. Utvikling av software plattform for håndtering av data, analyser mm som også kan koples opp til produksjon/håndtering av dokumentasjon/ produksjon/analyser og beslutningsstøtte mm. Utvikling av en intelligent Universal Marine Gateway (UMG) som installeres i båt som samler inn, analyserer, overfører driftsdata fra båt til eksempelvis båtprodusent, marina, servicepartnere, båteier selv eller til eksempelvis sosiale medier. Full implementering hos bedriftspartnerne. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 9

Arendal Gjestehavn (MMA OFU) Type prosjekt OFU prosjekt Varighet 2013 2016 (finansiering) Innovasjon Norge Partnere Bedrifter Hydrolift AS Sandøy båtdekk AS Ertec AS Sørkomp AS FoU CFD Marine Inventas SINTEF Meyer Norschau Des. Kontaktperson Karl Marius Norschau, tlf 40496710, karl@meyernd.no Hovedmål OFU Prosjektet skal utvikle, robuste, fleksible og kundetilpassede løsninger for gjestehavner og marine aktivitetsanlegg. Løsninger skal være tilrettelagt for effektiv produksjon. Delmål 1. mulighet for standardisering og rasjonalisering 2. redusert kompleksitet gjennom definerte løsningsalternativ 3. raskere utviklings /forbedringsprosess ved at disse kan gjøres stegvis modul for modul 4. mulighet for separat testing og (sub)optimering (ikke på bekostning av helhet) Beskrivelse Konseptuell modell for Modulbaserte, robuste marine løsninger for aktivitetsanlegg og gjestehavn (MMA) I dag er sentrale kystområder under et stadig økende press, noe som fra myndighetenes side også har medført økt fokus på regulering og begrensninger i fysiske inngrep. Utvikling av fleksible, løsninger som kan imøtekomme et stadig økende ønske om kystnære publikumsaktiviteter som havne og aktivitetsanlegg vil derfor kunne ha stor samfunnsnytte og markedspotensial. Slike fleksible løsninger innebærer at de er flyttbare på en enkel måte, men også at de kan gjennom modularisering kan tilfredsstille ulike behov og fysiske forutsetninger. Arendal havnevesen sine planer for ny gjestehavn stiller krevende krav til robuste og fleksible løsninger som skal dekke langt flere behov og funksjoner enn tidligere, f.eks større brokonstruksjoner, ulike typer bygninger og badeanlegg på flytere. Arendal havnevesen vil således representere en svært krevende kunde som vil åpne opp for å utvikle nasjonale og internasjonale markeder. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 10

Å utvikle denne type fleksible løsninger krever betydelig innovasjonsaktivitet da det å bygge styrke f.eks. i fleksible og skalerbare flyteelementer er utfordrende. Det må blant annet bygges robuste grunnlagsdata/modeller for styrkeberegninger. I tillegg vil man i prosjektet måtte arbeide med en plattformtankegang som legger til rette for grensesnitt/innfestinger og standarder som sikrer effektiv produksjon, montasje og vedlikehold samtidig som øvrige funksjonskrav ivaretas. Figuren (foregående side) er en konseptuell skisse for hovedelementene i OFU prosjektet og viser hvordan man vil måtte ha et helhetlig og langsiktig perspektiv samtidig som de konkrete innovasjonsaktiviteter gjennomføres og leveransene til kunden blir gjort. Prosjektet skal legge forholdene til rette for den fysiske leveransen til den nye gjestehavnen i Arendal (1 5). Viktige leveranser (a) Overordnet struktur (b) Broløsning (c) Bygg (velvære) Arendal Gjestehavn vil være "living lab" for faktainnsamling, utprøving og pilotløsninger, samtidig som det der i løpet av kort tid skal gjøres en fysisk leveranse for å møte umiddelbare behov. Prosjektets natur, med fokus på modulbaserte løsninger, legger imidlertid til rette oppgradering av leveransene gjennom prosjektforløpet (6 i konseptuell skisse). I og med at prosjektet skal kunne dekke andre kundekrav og fungere under andre premisser vil prosjektet også utvikle løsninger som fanger opp dette. Det vil si at prosjektet ser videre enn Arendal Gjestehavn. Prosjektet vil derfor også ha som en viktig oppgave å ytterligere klarlegge andre markedsmuligheter og konsepter (7). Markedsmuligheter vil både være resultat av teknologiske mulighetsområde (6) og være premissgivende for løsningene. En nøkkel til modularisering er gode og standardiserte grensesnitt (3). Disse må tilfredsstille krav til styrke og toleranse, samtidig som de skal gi den tilstrekkelige fleksibilitet. Flytebrygger og flytende aktivitetsanlegg må forholde seg til flere, og til dels, uklare regler og standarder. Prosjektet vil søke å standardisere løsninger og i den grad dette er nødvendig for å sikre kommersielle muligheter og søke patentering av løsninger. Prosjektet er er i en tidlig fase, men pga klare leveringskrav mht fysiske løsninger er prosjektet i en tidlig fase fokusert på disse leveransene. Dette krever i tillegg til initielle CFD analyser og premisser for styrkeberegninger også modifisering av flytere som kan bære de påkrevede laster, tilpasning til krav om universell utforming. De første fysiske leveransene er bro til anlegget samt "velværebygg". http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 11

Type prosjekt (finansiering) Partnere Kontaktperson Hovedmål Delmål Beskrivelse Planlegging og styring av småserie båtproduksjon (PLAN) Regionalt forskingsfond, Varighet Oslofjordfondet 2011 2013 Bedrifter FoU Hydrolift AS SINTEF Weberg AS ERTEC AS Gaute Knutstad, SINTEF, tlf 93058011, gaute.knutstad@sintef.no Hovedmålet for prosjektet er å utvikle konsept og modeller for planlegging og styring i produksjonsnettverk for kundetilpassede fritidsbåter. - Differensiert styring basert på partnernes masseskreddersømprofiler - Bedre ressursutnyttelse hos alle partnere som følge av koordinert planlegging og styring - Redusert gjennomløpstid gjennom økt integrasjon med leverandører i nettverket (20 %) - Reduserte produksjonsadministrative kostnader med 25 % - Økt verdibidrag fra produksjons og logistikkprosessene i bedriftene ved å utvikle mer effektiv og responsiv produksjon - Utnytte resultater innen produkt og prosessutvikling fra ISB prosjektet - Automatisere logistikkinformasjon og teknisk informasjon i verdikjeden gjennom bedre anvendelse av eksisterende teknologi - Utforske og utvikle nye forretningsmodeller for ettersalgsmarkedet, herunder å industrialisere mulighetene i aftersales service og servitization For å være konkurransedyktige i et stadig tøffere marked, og beholde produksjon av fritidsbåter i Norge med dens store, positive ringvirkninger nasjonalt og lokalt, må bransjen videreutvikle sine løsninger for masseprodusert skreddersøm (MS). Denne forretningsstrategien innebærer at man skreddersyr produkter i samarbeid med kunden, og leverer produktene med en pris og leveringstid som nesten tilsvarer masseproduserte produkter. For å bli god på masseprodusert skreddersøm må en rekke fagområder adresseres: produkt og modularisering, IKT, produksjonsteknologi, administrative prosesser, planlegging og styring, verdikjedeintegrasjon og arbeidsorganisering. Hydrolift jobber allerede med flere av disse områdene, og nå vil de ta ett skritt videre og sette fokus på planlegging, styring og informasjonsutveksling i sitt produksjonsnettverk. For å unngå høyere kostnader enn ved ren masseproduksjon, må alle trinn i prosessen fra bestilling til levering være effektive. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 12

Viktige leveranser En sentral leveranse i prosjektet er å forbedre Hydrolift og underleverandørene ved å utvikle nye planleggingsmodeller for skreddersøm av komplekse individualiserte produkter. Internasjonal forskning viser at det er et behov for nye løsninger for just in time styring av kundetilpassede produkter. Dette gjelder særlig ved produksjon av komplekse produkter som inneholder et stort innslag av engineering (som høyhastighetsfritidsbåter). Planleggingsmodeller for masseproduksjon (som material requirement planning eller just in time) fungerer best for standard komponenter og i mindre grad ved kundetilpasning eller ved mange varianter. Utfordringen her inkluderer også at produksjonen betraktes som et nettverk. Det skal benyttes en systems engineering tenkemåte for å ivareta helheten. Prosjektet vil bidra til internasjonal forskning innen masseprodusert skreddersøm med nye planleggingsmodeller for effektiv just in time styring av skreddersydde produkter. Målsetningen er å forbedre effektiviteten i hele verdikjeden fra kundeforespørsel, salgs og spesifikasjonsprosess, innkjøp, produksjon, og ettersalgsservice gjennom bedre planlegging og styring. Dette forskningsprosjektet vil bidra til å profesjonalisere bedriftenes produksjonsstrategi, og skal resultere i lavere kostnader og bedre leveringspresisjon uten at man inngår kompromiss når det gjelder design, funksjonalitet, kvalitet og kundetilpassning. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 13

Toleranser og grensesnitt Type prosjekt (finansiering) IFU prosjekt Innovasjon Norge Varighet 2010 2013 Partnere Bedrifter Ertec AS FoU INVENTAS Askeladden Viknes AS Kontaktperson Torgeir Bråtane tlf 91566309, tb@inventas.no Hovedmål Hovedmålet er å erverve ny kunnskap og utvikle nye teknikker for effektivisering og kvalitetsforbedring av produksjon av fritidsbåt relatert til grensesnitt og sammenføyninger. Delmål - Utrede hvilke toleranser som dagens Ertec produkter og fritidsbåter oppnår i produksjon. - Utvikle nye montasjeteknikker relatert til sammenføyninger som effektiviserer produksjon. - Utvikle testmaskin for komponenter og kunnskap om belastninger som blir påført en fritidsbåt i bruk. - Utvikle produksjonsteknikker som forbedrer toleranser og grensesnitt for produkter for fritidsbåt - Implementere nyervervet kunnskap hos Ertec og kunder for effektivisering og kvalitets forbedring av delprodukter og båter. Beskrivelse Prosjektet Effektive sammenføyninger og smartere kontrollerbare grensesnitt for fritidsbåter kan deles inn i 5 hovedgrupper som alle har det til felles at de relaterer seg til sammenkobling av komponenter og systemer av komponenter i en hel båt eller et delprodukt til en båt men ut fra forskjellige synsvinkler. De fem gruppene er produksjonsmetoder, Toleranser, sammenstillingsmetoder, eksterne belastinger og designverktøykasse. Møtepunktet mellom disse fem hovedområdene har vi valgt å kalle Sammenføyninger og grensesnitt. Hvis vi ser dette i en sammenheng der vi setter fokus på grensesnitt mellom produkter har du kilden det som skaper mest produksjonsproblemer, reklamasjoner og kvalitetsforringelse ved produksjon av båter og komponenter til båter. Dette prosjektet har som hovedmål å se på alt dette i en sammenheng og på den måten utvikle ny kunnskap og kompetanse relatert til dette. Prosjektet har samarbeidet både med ISB prosjektet, Eco Boat MOL og aktiviteter vil videreføres i Marin Plattform. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 14

Viktige leveranser Prosjektet har arbeidet og levert innenfor alle de 5 kategoriene og bedriftene har i tillegg til kompetanseheving gjennom de aktivitetene som er utført også jobbet med konkret case for bedriftene. Innkjøp av digitalt måleutstyr som muliggjør 3D dimensjonal oppmåling og kontroll av hele båter relativt i forhold til 3D modell som finnes av båtene. Det har vært gjort målinger av både hele båter og større komponenter som store vindskjermer og takluker til båter. Bygging av Simulator og utvikling av styresystem igjennom samarbeid med Masters studenter ved Universitetet i Agder. Det er videre gjennomført testkjøringer med båter for innhenting av måledata som igjen har dannet grunnlag for programmer for simulatoren. Bedriftscase, vindskjerm med kompositt elementer. Utvikling av vindskjerm der det er gjennom samarbeid mellom Ertec og Askeladden er utviklet komposittelementer som eliminerer lekkasjer og forenkler produksjonen av produktene. Bedriftscase foldetak: Utvikling av modulbasert foldetak med patentsøkt mekanikk som har satt ny standard for denne type produkter. Foldetaket er integrert i nyutviklede båter både hos Viknes og Askeladden. Produktet har et meget enkelt grensesnitt mot båtene som muliggjør rask og riktig montasje på båtene. Foldetakene leveres i dag til et stort utvalg av båter og det jobbes stadig med nye båter som ønsker å bruke dette produktet. http://www.arenafritidsbaat.no/ Side 15