Årsrapport 2010 Side 1
Side 2
Innhold Innhold Årsberetning 4 Resultatregnskap 16 Balanse 18 Kontantstrømsoppstilling 20 Noter: Generelle regnskapsprinsipper 21 1 Finansiell risiko 23 2 Avgift og garanti til Bankenes Sikringsfond 25 3 Spesifikasjon av provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 25 4 Spesifikasjon av gebyr- og andre provisjonskostnader m.v. 26 5 Spesifikasjon av netto verdiendring og gebinst/tap på valuta og verdipapirer som 26 er omløpsmidler 6 Spesifikasjon av lønn og generelle administrasjonskostnader 26 7 Pensjon 27 8 Ytelser og lån til ledende ansatte m.v. 29 9 Varige driftsmidler og immaterielle eiendeler 30 10 Spesifikasjon av andre driftskostnader 30 11 Skattekostnad 31 12 Tap på utlån, garantier m.v. 32 13 Fordeling av utlån og fordringer på kunder på geografiske områder 34 14 Garantiansvar 35 15 Kontanter og fordringer på sentralbanker 36 16 Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 36 17 Aksjer, egenkapitalbevis og andre verdipapirer 37 18 Ansvarlig lån i andre finansinstitusjoner 38 19 Eierinteresser i datterselskaper og tilknyttede selskaper 38 20 Gjeld til kredittinstitusjoner og innskudd fra og gjled til kunder 38 21 Fordeling av innskudd fra kunder på sektorer, næringer og geografiske områder 39 22 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 39 23 Spesifikasjon av annen gjeld 40 24 Fondsobligasjoner og annen ansvarlig lånekapital 40 25 Egenkapital 40 26 Ansvarlig kapital 41 27 Restløpetid på eiendeler og gjeld/egenkapital 42 28 Tidspunkt fram til avtalt/sannsynlig endring av rentebetingelser 43 29 Ikke balanseførte poster 43 Revisors beretning 44 Kontrollkomiteens beretning 45 Tillitsvalgte pr 31.12.2010 46 Side 3
Årsberetning 2010 Om målgruppen for årsberetningen Årsberetningen for 2010 er som for de senere år skrevet med tanke på å tilfredsstille krav og forventninger fra forstanderskap, offentlige myndigheter, bankanalytikere, profesjonelle investorer m.v. Årsberetningen er derfor av forretningsmessig karakter, med fokus på rammevilkår, virksomhetsstyring, risikostyring osv. Rettvisende bilde Årsregnskapet er avgitt i samsvar med lov og forskrifter og gir et rettvisende bilde av bankens finansielle stilling 31. desember 2010 og av resultatet og kontantstrømmene i regnskapsåret i overensstemmelse med regnskapslovens regler og god regnskapsskikk i Norge. Begrepet rettvisende bilde innebærer at det i årsberetningen blant annet blir gitt: en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og av dens stilling en balansert og fyllestgjørende analyse av utviklingen og resultatet av den regnskapspliktiges virksomhet og dens stilling i analysen opplysninger om både finansielle, og der det passer, ikke finansielle resultatindikatorer relevante for den aktuelle virksomheten, inkludert opplysninger om miljø- og personalsaker i analysen, der det passer, henvisninger og tilleggsforklaringer til beløp oppført i årsregnskapet en beskrivelse av de mest sentrale risikoer og usikkerhetsfaktorer den regnskapspliktige står ovenfor en redegjørelse dersom det er ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet opplysning dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat Banksjef og regnskapsfører har i tillegg avgitt en fullstendighetserklæring til revisor. Side 4 Om virksomheten Klæbu Sparebank er en selvstendig sparebank stiftet i 1858, med hovedkontor beliggende i Klæbu kommune og med et avdelingskontor (etablert høsten 2006) på Heimdal i Trondheim kommune. Fordelingen mellom nærings- og privatkunder var i 2010 på henholdsvis 26,3 (25,1) % og 73,7 (74,9) %. (Tall for 2009 i parentes). I tillegg har bankens kunder 251,0 M NOK i boliglån innenfor 60 % i Terra Boligkreditt AS, opp fra 141,4 M NOK 31.12.2009. Vi har som uttalt mål å ha høy markedsandel i Klæbu kommune, og å arbeide med utvalgte kunder og kundesegment i trondheimsregionen. Personmarkedskunder bosatt i sentrale strøk kan betjenes over hele landet, mens næringslivskunder skal være i besøksavstand. Bankens forvaltningskapital var 31.12.2010 på 1.784 (1.760) mill NOK, og det ble utført 20,2 (20,4) årsverk gjennom året. Vår forretningsprofil avviker ikke vesentlig fra andre mindre banker, bortsett fra at vi i mange år ikke har hatt egen kommune som største marked. Kombinasjonen nærhet til Trondheim og svært få arbeidsplasser innenfor kommunegrensene, har gjort at banken i mange år har hatt personer og virksomheter Trondheim som hovedmarked. Klæbu kommune er en typisk pendlerkommune som grenser til Trondheim, og flertallet av kommunens innbyggere har sin arbeidsplass innenfor Trondheim kommunes grenser.. Som en følge av dette, har vi flere kunder og større volum i Trondheim kommune enn i Klæbu kommune, en situasjon som forventes å forsterke seg ytterligere i de kommende år. Rammevilkår Vår bank er en lokal aktør, men påvirkes likevel i stor grad av nasjonale og internasjonale forhold. Utviklingen i pengemarkedet, renter, aksjekurser og andre forretningsmessige forhold er i stor grad et resultat av internasjonal utvikling. Det samme gjelder banklovgivning og reguleringer. Videre er utviklingen i nasjonal økonomi av stor betydning for forhold som arbeidsløshet, etterspørsel, lønnsutvikling, eiendomspriser og andre forhold som berører de fleste bankkunder i stor grad. For banken er derfor utviklingen innenfor rammevilkår og markeder av stor betydning både fra dag til dag og i en strategisk sammenheng. Nasjonale forhold - norsk økonomi og sysselsetting Norsk økonomi var preget av konsolidering og fornyet vekst gjennom 2010. BNP-veksten ser ut til å bli noe over 2% for fastlands-økonomien i fjor. Selv om husholdningene hadde positiv utvikling i sin kjøpekraft og god vekst i sine formuesverdier så valgte mange å være forsiktige med sine finanser. Spareraten i husholdningene holdt seg gjennomgående høy. Mot slutten av året tok også detaljhandelen seg markert opp. Sysselsettingen i Norge holdt ikke følge med produksjonen. Ser en bort i fra sterk vekst i den offentlige sektor var det liten eller ingen vekst i sysselsettingen i Norge i fjor. Antall offentlig ansatte har derimot økt sterkt de siste par år. Nå som det ser ut som om norsk økonomi er tilbake til stabil, moderat vekst, vil trolig sysselsettingen ta seg opp også i private næringer. I de fleste prognoser stiger sysselsettingen i 2011, men ikke nok til å hindre en videre, om enn svakere stigning i arbeidsledigheten. I privat sektor var det energinæringene som sto for det kraftigste omslaget i fjor. Ikke bare ser det ut som om investeringene i olje- og gassmarkedene vil nå 135 mrd kroner i 2010, men det ventes videre vekst de neste 3 år skal en tro de siste inves-
Årsberetning 2010 teringsundersøkelsene fra Statistisk Sentralbyrå. I 2011 kan investeringene nå 150 mrd kroner. De deler av norsk industri som ikke er oljerelatert ventes derimot i gjennomsnitt å se kun små bedringer i sin investeringsaktivitet i 2011. Nasjonale forhold - statsfinanser, lønns og prisvekst, renten og børsen I løpet av 2010 rettet statsfinansene seg, med mindre underskudd enn ventet og en gjeninnhenting av de statlige pensjonsfondenes verdier takket være stigende aksjekurser på de globale børsene. Pris- og lønnsvekten var moderat i året som gikk. Lønnsveksten ser ut til å bli i underkant av 3,5%, mens den samlede prisveksten var 2,5%, drevet av strømprisene som steg med om lag en tredjedel. For den såkalte kjerneinflasjonen, hvor vi ser bort i fra endringer i energipriser og avgifter, så steg prisene med knappe halvannen prosent. Også fremover ventes det bare moderat pris- og lønnsvekst i Norge. Blant annet fordi lønnsveksten hos våre handelspartnere trolig blir beskjeden samtidig som kronekursen ventes å holde seg sterk. Norges Bank la til grunn ved inngangen av fjoråret at deres signalrente, foliorenten (eller innskuddsrenten bankene får om du vil) skulle stige med ett prosentpoeng i løpet av året. Lavere økonomisk vekst og et mer urolig internasjonalt klima enn ventet bidro imidlertid til at sentralbanken nøyde seg med bare én heving i sin foliorente - til 2,0%. Selv om det i fjor var store svingninger på børsen var den preget av tiltagende optimisme mot slutten av året. Godt hjulpet av stigende oljepriser og vedvarende lave renter endte Oslo Børs opp 18%. Kronekursen svingte en del gjennom året, men endte året nær uendret. Boligmarkedet Også i boligmarkedene var det god vekst og prisene på normale familieboliger nærmet seg og har også noen steder passert - gamle rekorder. Samlet prisoppgang for alle boliger omsatt via eiendomsmeglerne var på 8,4% målt ved deres prisindekser. For fritidsmarkedene har vi ikke like gode prisindekser, men utviklingen her var antakeligvis en god del svakere enn i boligmarkedene. Høy byggeaktivitet for fritidsboliger over flere år har trolig bidratt til et tilbudsoverskudd i deler av landet. Lokalt/regionalt merker vi at det er en betydelig etterspørsel etter familieboliger, noe som fører til en unormalt høy prisstigning på disse. Dette kan igjen trolig dels tilskrives at det er bygget veldig mange småleiligheter de senere årene, og at finanskrisen har ført til at boligbyggingen generelt sett har vært lavere enn befolkningsveksten en periode. Reguleringer Bankdrift er en bransje som på tross av det enkelte hevder i media er sterkt regulert og hvor reguleringene påvirker måten man driver på, inntjening osv i betydelig grad. I kjølvannet av Finanskrisen har det dukket opp mange krav om at bankene må reguleres hardere og annerledes, dels basert på fakta men tilsynelatende til dels også basert på populisme. Få betviler i dag at vel så mye av krisen i land som USA, Irland, Island og UK også i stor grad skyldes dårlig håndheving av eksiterende regler og dårlig politisk håndverk. Men mange reguleringsendringer er på gang, noe som vil påvirke fremtidig bankdrift i stor grad. Vi er en bank med mye egenkapital og høy soliditet, slik at vi allerede er innenfor de soliditetskrav som skal gjelde fra slutten av dette årtiet. Det kommer imidlertid også en del innskjerpinger innenfor likviditet, som også vil og allerede har påvirket oss i betydelig grad. Det gjelder særlig prisen på evt nye obligasjonslån (bankenes egne lån av penger i pengemarkedet), og at bankene i fremtiden må holde relativt sett mer innskudd enn i dag. Dette vil over tid medføre at bankene får høyere kostnader på obligasjonslån og innskudd, noe som over tid bør føre til økte priser på utlån. Internasjonal økonomi USA I verdens største økonomi, USA, var økonomien preget av god vekst ved inngangen til året, men etter hvert som stimuliene fra finanskrisens første tid mistet effekt, måtte en ny runde stimulanser til. For å hindre et nytt tilbakeslag ble nullrentepolitikken videreført, og sentralbanken gjenopptok sine kjøp av verdipapirer fra bankene for å hjelpe finansnæringen raskere gjenvinne sin helse. Mot slutten av året ble det vedtatt å gjennomføre nye skatteletter for kalenderåret 2011. I sum steg USAs BNP med om lag 2,75% i fjor, mens inflasjonen og rentene holdt seg lave. Dessverre fikk man ikke gjort noe med budsjettunderskuddene i offentlig sektor. Fortsatt sliter amerikanerne med budsjettunderskudd i den offentlige sektor og med underskudd i sin utenrikshandel som neppe er bærekraftig i lengden. Skillet mellom optimister og pessimister i dagens finansmarkeder knytter seg da også gjerne til denne type spørsmål: Er det mulig å få ned underskuddene i USAs (og andre lands) offentlige sektor til bærekraftige nivåer i overskuelig fremtid? EUROPA For Europa ble året 2010 overraskende spennende for de 16 EU land som inngår i Eurosamarbeidet. I løpet av de første måneder i 2010 fikk Hellas problemer med sine finanser. Den nyvalgte regjeringen fortalte åpent om Side 5
Årsberetning 2010 Senere på året fikk vi en tilsvarende krise i Irland, om enn av litt andre årsaker. Den irske stat hadde tidlig i krisen garantert for de irske bankenes gigantiske innlån Etterhvert som landets kreditorer forsto at de statlige bankgarantiene innebar større forpliktelser enn Irland kunne bære, så var den irske finanskrisen også et faktum. Krisen har fått sin foreløpige løsning i en redningspakke for å hjelpe Irland lånefinansiere en stadig økende statsgjeld. En løsning som ligner på den greske og som har samme resept: Lån mer i håp om at et snarlig oppsving er underveis. Faren er at også Portugal og i siste instans Spania vil måtte søke krise pakker fra IMF og EU, da også disse land har lite bærekraftige statsfinanser med tilhøende underskudd på handelsbalansen. Annerledes var året for Nord-Europa. Hardt rammet av finanskrisen og den tiltagende krisen i sør, klarte mange nord-europeiske bedrifter i fjor å snu seg rundt til de fremvoksende økonomier og deres behov for vestlige varer og tjenester. Tyskland og Sverige, med en anslått BNP-vekst på hhv 3,4% og 4,8% fikk godt betalt for sine rike og varierte industrikulturer. Deres bedrifter opplevde stor fremgang på markedene i Asia, Afrika og Latin Amerika. Resten av verden Nettopp de fremvoksende økonomier, det vi i gamle dager omtalte som u-land, var fjorårets store vekstmotor for verdensøkonomien. Med litt forskjellig næringsstruktur, men med god konkurranseevne som fellesnevner fikk så ulike land som Brasil, Russland, Indonesia, Sør- Afrika, India (og ikke minst Kina) sterk økonomisk vekst i året som var. De fremvoksende økonomier utgjør drøye tredjedelen av den samlede verdensøkonomiens produksjon, men sto for over halvparten av den økonomiske veksten i verden i fjor. For verdens globaliserte selskaper var denne vekstimpulsen svært så viktig all den tid bedriftene kunne snu seg rundt og kompensere bortfall av salg i vesten med økt satsing i nye markeder. De fleste toneangivende globale børsene steg gjennomgående med 10-20% i fjor. Vedvarende lave renter hjalp børsoppgangen. Råvarer Fordelingen av veksten mellom fattige og rike land er viktig for råvaremarkedene. Da veksten i fattige land er mere råvareintensiv enn den i mer modne økonomier, ga omfordelingen av vekstimpulsene ett netto bidrag til økt råvareetterspørsel. Både prisene på energiprodukter, og på mange andre råvarer steg markert gjennom fjoråret. Dette er en utvikling som om den ikke går alt for høyt og fort er bra for Norge og norsk økonomi samlet sett. Vi er storeksportører av mange råvarer som metaller, fisk, olje og gass, råoljeprisen har svært mye å si for statens inntekter og norske rederier frakter mye av varene rundt mellom landene. Samtidig kan en for sterk stigning i råvareprisene føre til store problemer, som for høye matvarepriser i land hvor mennesker bruker mye av sin inntekt på mat eller drivstoffpriser som truer inntjeningen i en del næringer. Strategisk samarbeid og leverandørstrategi Terra Gruppen AS Gjennom Terra-Gruppen AS er vi sammen med knapt 80 andre sparebanker også deleier i og kan benytte oss av en del produktselskaper innenfor fonds, aktiv forvaltning, eiendomsmegling (franchise), livsforsikring, skadeforsikring m.v. For vår del anses Terra-Gruppen spesielt viktig innenfor anskaffelse og drift av IT, kort- og betalingsløsninger samt utvalgte produktområder. Vår satsning på forsikringsløsninger Side 6 fra Terra er betydelig, og utgjør for Klæbu Sparebank det viktigste inntektselementet fra Terra- Gruppen og tilhørende selskaper. Vår portefølje innenfor Terra Boligkreditt er sterkt økende, og det forventes at provisjonene fra TBK vil overstige provisjonene fra Terra Skadeforsikring på månedsbasis i løpet av 2011. Generelts ett er det å øke andre inntekter en viktig del av bankens strategi, slik at bankens andel av provisjoner fra alliansenms produktselskaper forventes å øke betydelig i årene fremover. ViS MN AS Sammen med et tjuetalls andre banker, har Klæbu Sparebank etablert selskapet ViS Midt-Norge AS. Selskapet var i full drift i løpet av 2008, og gir betydelige bidrag til forbedring og effektivisering av bankens virksomhetsstyring over tid.
Årsberetning 2010 Hovedtrekk fra regnskapet for 2010 Hovedinntrykket for 2010 er at resultatet på bunnlinjen er godt. I kroner er resultatet før skatt det beste i bankens historie. Men vårt resultatregnskap for 2010 preges av betydelige, positive engangseffekter, som vi ikke kan forvente vil opptre flere ganger (såkalte non-recurring events i finansspråket). Dette er effekter som på ulikt vis antakeligvis berører alle banker i Norge i til dels betydelig grad, og vi vil redegjøre mer for de senere. Driften i 2010 ble i tillegg preget av meget sterk priskonkurranse i Trondheimsmarkedet på de aller best ratede kundene, og av at en periode med lav vekst i næringslivet generelt sett fører til konsolideringer, oppkjøp osv. i næringslivet. Vi er også inne i en periode med varslede krav om mer og lengre likviditet i bankene, noe som både gir lavere innskuddsmargin og høyere fundingkostnader for bankene generelt sett. Videre er inntjeningen spesielt presset for meget solide banker som oss, som har mye fri egenkapital som vanligvis gir et stort resultatbidrag. Men med den lave renten vi har hatt i 2010, blir resultatbidraget fra den frie egenkapitalen meget lavt. Det å styrke inntjeningen har vært en av styrets og administrasjonens hovedoppgaver siden andre del av 2009, og i løpet av 2010 har vi sett en klar bedring. Hovedtall, resultater og disponering av overskudd Driftsresultatet før tap ble 17,021 MNOK, en endring fra 14,909 MNOK i 2009. Resultat av ordinær drift etter skatt ble 12,089 M NOK, opp fra 10,041 M NOK i 2009. Det er betydelige endringer i noen av de underliggende tall fra året før, noe vi vil gi en kort orientering om. For mer utfyllende kommentarer, henvises det til teksten lenger ut i beretningen og noter. Inntekter: Nto rente- og provisjonsinntekter gikk ned med 0,235 M NOK fra 33,385 M NOK til 33,150 M NOK Sum utbytte og andre inntekter opp med 1,521 M NOK fra 0,097 M NOK til 1,618 M NOK Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester opp med 0,586 M NOK fra 9,994 MNOK til 10,580 M NOK Sum nto verdiendring og tap på valuta og verdipapirer ned med 2,463 M NOK fra 3,163 M NOK til 0,700 M NOK Sum andre driftsinntekter opp med 0,17 MNOK fra 1,848 M NOK til 2,019 M NOK Sum driftsinntekter ned med 1,099 M NOK fra 45,362 M NOK til 44,263 M NOK Kostnader: Sum lønn og generelle adm. kostnader ned med 0,808 M NOK fra 21,686 M NOK til 20.879 M NOK Sum avskrivninger m.v. ned med 0,565 M NOK fra 2,281 M NOK til 1,716 M NOK Sum andre driftskostnader opp med 0,829 M NOK fra 6, 485 M NOK til 7,315 M NOK Sum driftskostnader ned med 0,544 M NOK fra 30,454 M NOK til 29,910 M NOK Tap: Inntektsføringen fra tidligere tapsavsetninger opp med 1,740 M NOK fra 1,430 M NOK til 3,170 M NOK p.g.a. utvikling i utlånsporteføljen Nedskrivning og gevinst/ tap på verdipapir som er anleggsmidler: Endring i reversering av nedskrivning med 1,034 M NOK fra 1,2 M NOK i 2009 til 0,166 M NOK i 2010 Resultat av ordinær drift før skatt: Opp med 2,217 M NOK fra 15,140 M NOK til 17,357 M NOK Skatt: Skatteberegning i bank er komplisert, og ofte utgjør andre komponenter enn skatt på årets overskudd en betydelig del av samlet skatt. Opp med 0,170 M NOK M NOK fra 5,098 M NOK i 2009 til 5,268 M NOK. Betalbar skatt på alminnelig inntekt for året er kr 3.780.660,- (3,130 M NOK) i inntektsskatt og skatt på formue med kr. 721.066,- (0,457 M NOK) I tillegg kommer endring i utsatt skatt på til kr.768.820,- og korreksjon fra fjoråret med kr. 18.933. Samlet skattekostnad for året utgjør kr. 5,268 M NOK (5.098.309,-). Disponering av overskudd: Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er å tilstede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette Styret vurderer det slik at de lovmessige forutsetninger for videre drift er å tilstede, og regnskapet er avlagt under forutsetning av dette. Av årets overskudd på kr. 12,089 M NOK etter skattemessige disposisjoner foreslås kr. 1 250 000,- avsatt til gaver, og kr. 10,839 M NOK tillagt bankens egenkapital. Spesielle engangseffekter i regnskapet (Non-recurring events) I 2010 vil de aller fleste bankregnskap være til dels betydelig preget av spesielle engangseffekter som påvirker regnskapet positivt. For vår del gjelder dette følgende: Fusjon BBS-Nordito/PBS De norske og danske selskapene, hvor svært mange norske eiere er banker, fusjonerte i 2010. Det ga dels et ekstra utbytte og dels en Side 7
Årsberetning 2010 engangs oppskriving av aksjeverdier. Dette ga oss en engangseffekt på 1.184 K NOK, fordelt på 176 K NOK i aksjeutbytte og 1.008 i kursgevinst på anleggsmidler. Refusjon relatert til urettmessig mva-krav I 2010 kom det til en avklaring på et refusjonskrav fra skatteetaten relatert til datatjenester utført av danske SDC. I den anledning fikk vi refundert 1.082 K NOK. Av dette er 272 K NOK først som renteinntekter og 810 K NOK ført som andre inntekter. Tilbakeførte AFP-avsetninger Ordningen i sin daværende form opphørte i 2010, og vi som andre banker måtte tilbakeføre penger som tidligere er avsatt. For vår del ble 1.395 K NOK ført som reduserte pensjonskostnader. En del norske banker vil i 2010 også tilbakeføre betydelige nedskrivninger relatert til Eksportfinans AS. Og i tillegg vil enkelte banker ha betydelige oppskrivinger på verdipapirer som i 2008 ble ført opp til amortisert kost. Vi har ikke inntekter fra disse tilbakeføringene/ oppskrivingene i vårt regnskap. Egenkapital, soliditet og kapitaldekning: Basert på endringer i utsatt skatt og endringer i bankens verdipapirportefølje for ansvarlig kapital i andre finansinstitusjoner, blir det en ytterligere endring i bankens ansvarlige kapital ut over effekten av årets resultat. Tellende ansvarlig kapital går opp fra 182,86 M NOK til 195,15 M NOK. Som et resultat av årets resultat, går bankens kapitaldekning opp med 1,45 prosentpoeng ved 3. kvartal 2010 til 18,75 % ved utgangen av året. Pr. 31.12.2009 var Side 8 kapitaldekningen 18,69 %. At økningen i kapitaldekning ikke endrer seg mer enn 0,06 prosentpoeng fra 2009 etter at årets resultat er tillagt, skyldes i hovedsak betydelig overlikviditet i banken andre halvår 2010. Dette er i stor grad plassert kortsiktig i sertifikater og obligasjoner, for å øke avkastningen i forhold til bankinnskudd. Bankens verdipapirportefølje var derfor drøyt 70 M NOK høyere 31.12.2010 enn 31.12.2009 Dersom denne ekstrabeholdningen selges (enten for å redusere bankens egen gjeld og/ eller for å låne ut pengene i stedet for, eller en kombinasjon) vil det gi et positivt bidrag til kapitaldekningen og/ eller gjøre det mulig å vokse en del på utlån uten at kapitaldekningen går ned. Balanse Forvaltningskapitalen var 31.12.2010 1.784,5 M NOK, opp fra 1.760 MNOK året før. Dette er en økning av balansen på 24,5 MNOK eller 1,39 % fra året før. Innskudd Innskudd fra kunder vokste i løpet av året med 4,88 % fra 1.198 MNOK til 1.256,2 M NOK. Som vanlig kom det meste av innskuddsøkningen i siste halvår. Vi har ingen såkalte meglede innskudd ved nyttår. Utlån Utlån til kunder i egen balanse gikk ned med 1,4 MNOK i 2010, Endringen innenfor privatmarked var en nedgang på 19,7 MNOK eller -1,8 %. For året sett under ett, var endringen innenfor Næringsliv på opp 18,3 M NOK I Vi har gjennom hele året kunne dekke etterspørselen av lån for gode bedriftskunder og prosjekter. Gitt Norges Bank sin utlånspolitikk og kredittpåslagene i finansmarkedet, har vi som andre banker prioritert å legge godt sikrede boliglån i et boligkredittselskap. For vår del er Terra boligkreditt samarbeidspartneren, og våre utlån plassert der økte med 109,6 MNOK som tilsvarer en 77,5 % økning i løpet av året. Tar man med dette, var samlet utlånsvekst for vår kundeportefølje på 7,3 % i løpet av 2010. Resultatregnskapet Her kommenteres kun poster ved vesentlige og /eller antatt forholdsvis permanente endringer fra året før. Rentenetto og rentemargin Rentemarginen fortsatte å falle i første del av 2010, og bunnet ut i juni. Etter dette ga forskjellige tiltak ønsket effekt, og styrkingen i andre halvår var betydelig. Årsaken til fallet var bl.a. redusert utlånsvolum og lavt rentebidrag fra bankens frie egenkapital pga lav markedsrente. Men redusert innskuddsmargin, mer likviditet og økte fundingskostnader presser også rentenettoen. I 2009 falt rentenettoen fra 36,3 M NOK i 2008 til 33,39 M NOK i 2009. I 2010 ble den 33,150 M NOK, men trenden i 2. halvår var betydelig bedre enn snittet for året. Styrking av rentenettoen er et prioritert område også i 2011. Provisjonsinntekter og inntekter fra andre banktjenester Vi hadde en liten nedgang i disse inntektene i 2009 i f t 2008, men i 2010 fikk vi en økning igjen fra 9,994 M NOK til 10,58 M NOK. Det har vært jobbet mye med å styrke andre inntekter i 2010, noe som forventes å gi ytterligere effekt i 2011 og 2012.
Årsberetning 2010 Kostnader Vi opererer for alle praktiske formål i Trondheimsmarkedet, hvor det er meget sterk konkurranse. Dette er en viktig årsak til at våre inntekter sammenlignet med mange andre tilsvarende banker er noe lavere. Kostandseffektiviteten målt som kostnader/inntekter gir oss en kostnadsfaktor over gjennomsnittet, men analyser viser at det er inntektssiden som er lav og ikke kostnadene som er høye relativt sett. KI-faktoren var på 68,66 % i 2010, ned fra 72,17 % i 2009. Det er styrets langsiktige mål at K/I skal være under 66 % i et normalår, og helst ned mot 60 %. Det vil ta noe tid å oppnå dette. Driftskostnadene er i 2010 lavere enn i 2009, ned fra 30,454 M NOK til 29,910 M NOK. En del av dette skyldes engangsrefusjoner. Når det gjelder ekstraordinære inntekter og refusjoner i 2010, henviser vi til eget avsnitt om det. Men uansett har kostnadsveksten i banken vært lav de senere årene. Fra 2008 til 2009 falt kostnadene med 1,67 M NOK, en reduksjon av samlede kostnader på 5,2 %. Knapt 0,8 M NOK av dette skyldes at banken feiret 150 års jubileum i 2008 (engangskostnader), mens ca 1 MNOK er kostnadsreduksjoner i løpende drift. Mislighold, tap, tapsavsetninger og tapsvurderinger Vi har i mange år arbeidet med kredittkvalitet og mislighold, og dette har etter hvert resultert i meget lavt mislighold og fravær av tap over flere år. Mislighold Også i 2010 har 30 og 90 dagers mislighold vært meget lavt gjennom hele året, og på tross av nedgang i deler av næringslivet har samlet mislighold holdt seg lavt. Samlet 90 dagers mislighold pr 31.12.2010 var kr 0,- og for 30 dager kr 31.937,-. Styret ser ikke bort fra at misligholdet vil stige en del etter hvert, da våre misligholdstall de seneste årene har vært eksepsjonelt lave i forhold til hva som er snittet i bransjen. Vi har derimot ikke noen indikasjoner på at det vil stige til et problematisk nivå. Tapsvurderinger Året sett under ett, ble det positiv inngang på tap med 3,17 M NOK (1,43 M NOK i 2009) De individuelle nedskrivningene ble redusert med 6,03 M NOK. På personmarked ble disse redusert med 1,36 M NOK, mens de på næringsliv ble redusert med 4,67 M NOK etter en individuell gjennomgang av næringslivsporteføljen og ulike positive hendelser gjennom året. Bankens modell for gruppevise tapsavsetninger er dels basert på risikoklassifisering av kundene og dels på hvilke næringer kundene er klassifisert innenfor. Når utlånsvolumet øker uten at konjunkturene endrer seg blir det derfor en økning i gruppenedskrivningene. Og om konjunkturene endrer seg vesentlig slik at klassifiseringen endrer seg negativt, vil det gi ytterligere gruppevise nedskrivninger. I tillegg gjør vi avsetninger for ubenyttede trekkfasiliteter og konjunkturutsatte næringer, p.t. definert til næringseiendom og bygg & anlegg. De gruppevise nedskrivninger ble økt med 1,28 M NOK gjennom året, i hovedsak basert på endring i risikoen for de konjunkturutsatte næringene. Konstaterte tap er bokført med 1,56 M NOK og relaterer seg til endelig avslutning av problemengasjement. Basert på 3 ovennevnte forhold, ble det en netto inntektsføring på tidligere nedskrevne lån på 3,17 M NOK. Et engasjement som har vært misligholdt i 90 dager SKAL vurderes som misligholdt, men man kan ha en strengere praksis som går på forventet mislighold eller hendelser som tilsier at kundens stilling er betydelig svekket (selv om lånet betjenes). Driftsresultatet Før skatt, utgjør årsoverskuddet 17,357 M NOK, mot 15,138 M NOK i 2009, noe som er en økning på 2,2 MNOK fra 2009. Avvikene i f t budsjett og fjorårets regnskap er det redegjort for på annet sted i årsmeldingen. Andre vesentlige forhold knyttet til regnskapet Kursgevinster / nedskrivninger Etter et unormalt dårlig år for verdipapireri 2008, ble det et unormalt godt år i 2009. I 2010 var vi mer tilbake i en normalsituasjon. Obligasjoner Banken kjøpte i 2006 andeler i fondet Aberdeen property. Verdiestimatene for 2010 ble nedjustert, og følgelig er verdien skrevet ned med 0,8 M NOK. I tillegg er anleggsaksjer i Byneset Golfsenter nedskrevet med kr. 50.000 til bokført verdi 0. Innfrielser og salg av obligasjoner gjennom året har gitt en realisert kursgevinst på 0,51 M NOK. Obligasjoner bokføres til laveste verdi av pålydende og markedskurs, men ikke til høyere verdi enn pålydende. Vi har en del obligasjoner som har en markedsverdi som er høyere enn pålydende, og hvor denne merverdien til sammen utgjør 0,96 MNOK. Dette er en verdi som man evt kunne ha valgt å realisere ved å selge disse verdipapirene før regnskapsavlutning. Vi har heller valgt å sitte og ta imot en rente som er over det markedet i dag tilbyr. Aksjer Banken har et heleid datterselskap som heter Agdenes Fyr AS. Dette selskapet eier verdipapir i foretaket German Property AS og en strandeiendom (med veg helt frem) Side 9
Årsberetning 2010 på 84 mål på Agdenes. Det er også 7 bygninger på eiendommen. Basert på antatt verdiutviklingen er bankens aksjer i Agdenes Fyr AS skrevet ned med 0,3 MNOK. Provisjonsinntekter Banken har i flere år arbeidet for å få opp provisjonsinntektnene, Av ulike årsaker (spesielt nedgang i interbankgebyrer) hadde vi en viss nedgang i 2008 og 2009, men i 2010 fikk vi en økning igjen på 0,59 M NOK til 10,58 M NOK. Det har vært arbeidet meget målrettet hele året for å få til en økning, og i 2010 var vi den av aksjonærbankene i Terra-alliansen som relativt sett så størst økning i salget av ulike tilleggsprodukter. Det er budsjettert med en betydelig økning i 2011, og det er et viktig langsiktig mål for banken å øke provisjonsinntektene betydelig. Virksomhetsstyring, Intern kontroll og risikostyring Banken har i en årrekke arbeidet med å forbedre styring og kontroll. I 2010 ble det ikke gjort store endringer i forhold til 2009. Styrets arbeid Styret har avholdt 10 styremøter og 2 styresamlinger i 2010. Møtene skjer etter fast årsplan. Hvert kvartal foretas det en avviksanalyse i forhold til vedtatte planer og budsjetter. I 2010 har styret som i tidligere år særlig vektlagt arbeidet med bedre intern kontroll og risikostyring, oppfølging av engasjement større enn 10 % av bankens EK og av engasjement med rating lavere enn C samt fortsatt sin oppfølging av eventuelt mislighold og utsatte engasjementer. I tillegg har det som et vært sterkt fokus på likviditet, likviditetsplanlegging, verdipapirer og kredittrisiko. Styret har også gjennom hele året vært opptatt av hvordan man kan styrke rentenettoen, provisjonsinntektene og dermed også den samlede inntjeningen i banken. Styret arbeider etter en oppsatt årsplan. Første varamedlem får tilsendt samme sakspapir som styremedlemmer og har møterett i styret. Banksjef har møteplikt og talerett i bankens styre. Styret mottar regelmessig statusrapporter og analyser for de ulike risikoer, og i tillegg er det minst en gang årlig en større gjennomgang av alle vesentlige risikoer relatert til bankens drift. Det ble i desember som vanlig avviklet fellesmøte Side 10 mellom kontrollkomité, revisor og styret. Styret vil karakterisere samarbeidet med kontrollkomité og revisor som åpent og godt. Styret får tilsendt protokoll fra kontrollkomiteens arbeid og motsatt. Revisor og kontrollkomiteen mottar de samme sakspapir som styret. Revisjonsutvalg I trår med lovendring, ble styret også valgt som revisjonsutvalg i banken i 2010. Revisjonsutvalget gjennomfører sine møter etter oppsatt plan og retningslinjer. Revisjonsutvalget gjennomfører sine møter i forkant av styremøter. Intern kontroll og risikostyring Bankens arbeid med risikostyring, følger primært retningslinjene lagt gjennom Basel II. Bankens arbeid med risikostyring deler derfor risikoområdene i 3: Likviditetsrisiko Såkalt pilar 1 risiko (kreditt, forsikring, marked, operasjonell) Såkalt pilar 2 risiko (annen risiko, som renterisiko i bankboken, konsentrasjonsrisiko, strategisk risiki osv.) Prioriterte risiko-områder i 2010 Finanskrisen i 2008 og delvis 2009, førte til at vi og andre norske banker fikk en fullskala test av våre modeller og beregninger relatert til de fleste risiki innenfor bankdrift. Men det var primært de risiki som svært sjeldent blir stresset hvor det var størst utslag i Norge, og kreditt-tapene ble relativt sett små både i vår bank og andre norske banker. I tillegg har det kommet og kommer mange nye regler og forordninger relatert til særlig likviditet og delvis soliditet, slik at vi mener det områdene er meget godt dekket og har vært ekstra godt stresstestet i nær fortid. Vi foretok derfor ikke noen betydelige nedringer der i 2010. Innenfor kreditt var det derimot små utslag hos oss og i Norge generelt, og derfor valgte vi å ta et dypdykk innenfor kredittrisiko i 2010. Inntjenings-risisko har vi også arbeidet en del med i 2010, dette er beskrevet mer andre steder i årsberetningen. Vi antar at dette er et område hvor de fleste banker blir mer eller mindre utfordret fremover, basert på endrede rammevilkår og økende konkurranse Likviditetsrisiko Likviditetsrisiko er risikoen for å ikke kunne gjøre opp løpende forpliktelser ved forfall. Erfaringsmessig er et eventuelt oppbud i en bank en likviditetskonkurs, og ikke en soliditetskonkurs som i andre bransjer. Som regel er likviditetsrisiko en avledet risiko, som igjen som regel bunner i betydelige tap innenfor kredittområdet med påfølgende økt pris og dårlig tilgang på innskudd og likviditet. I gitte situasjoner kan lite likviditet rett og slett være en risiko i seg selv og skyldes en generell likviditetstørke i finansmarkedet, basert på nasjonale