Det skjer en rekke forandringer i hjernen ved demens, viktigst er at forbindelsen mellom hjernecellene blir ødelagt, og at hjernecellene dør. Tilstanden fører til redusert evne til å ta vare på seg selv. Personen som rammes bli sykere etter hvert som tiden går og blir etter hvert mer avhengig av andre. Demenssykdommene er sjeldne hos 50 åringer, men de øker i forekomst fra 70 års alderen og finnes hos 15 % av personer over 75 år, og hos mer enn 20 % hos dem over 80 år.
Alzheimer : Sykdommen oppkalt etter den tyske legen Alois Alzheimer som beskrev sykdommen i 1907. En hjernesykdom som starter med at hjerneceller i områder ved tinninglappen skades og dør. Etter hvert sprer skaden seg til store deler av hjernen. Sykdommen utvikler seg vanligvis langsomt over mange år, og redusert hukommelse er første symptom hos de aller fleste pasientene. Imidlertid kan også andre symptom som for eksempel manglende evne til å føre en samtale, praktiske problemer; for eksempel betale regninger, holde orden på egne medisiner eller finne frem på nye steder være første symptom. Mange blir passive, urolige eller irritable. Andre engstelige. Vaskulær demens: Nest hyppigste formen. Regnes for å være årsaken hos omkring 10-20%. Vanligvis blir pasientene med vaskulær demens etter hvert dårligere, fordi de enten får flere hjerneslag eller at de rammes av Alzheimer demens i tillegg. Symptom: språkforstyrrelser, depresjoner gråtetokter, tilsynelatende uten årsak, eller andre endringer i følelseslivet, konsentrasjonsvansker, nedsatt initiativ/apati.
Frontotemporal demens: Symptomdebuten er snikende, men en gradvis utvikling av symptomer. Angriper vesentlig mennesker i 45-65 års alderen og regnes som den vanligste formen for demens hos yngre etter Alzheimer demens. Mest fremtredende symptomet er endring i personlighet eller væremåte, noe som kan innebære støtende kommentarer eller upassende seksuell oppførsel. Atferd kan være preget av uhensiktsmessige handlinger, økt inntak av mat/drikke spesielt søtsaker/alkohol. Atferd varierer noen passive/tilbaketrukne, andre aktive og impulspregede. Lewy legeme demens: Mellom 10-15 % av personer med demens har demens med Lewy Legemer. Tilstanden kan være vanskelig å oppdage og behandle. Symptom: fluktuerende bevissthet(80%), synshallusinasjoner, parkinsonisme, falltendens, synkope, overfølsomhet for nevroleptika, vrangforestillinger.
Kognitive symptomer som er intellektuell, mental og tankemessig svikt Svekket oppmerksomhet: - Nedsatt evne til delt oppmerksomhet: bilkjøring blir en utfordring/farlig, det kan være vanskelig teknisk å håndtere bilen samtidig som en skal følge med på trafikken - Nedsatt evne til fokusert oppmerksomhet: vanskelig å følge med i en samtale da en lett blir distrahert. Redusert hukommelse og læringsevne - korttidshukommelse og langtidshukommelse - redusert korttidshukommelse vil naturlig nok føre til store vansker med å lære seg nye ting. Språkvansker - det kan oppstå flere former for språkvansker; Orienteringsvansker - finner ikke ordene og får vansker med å uttrykke seg - vansker med å forstå hva andre sier, og vansker med å forstå skrift. - vansker med benevning, si navn på ting(substantiv) - svikt i evne til å orientere seg i kjente og ukjente omgivelser - svikt i evne til å kopiere figurer og å tegne
- vanskelig å gjenkjenne samme gjenstand fra forskjellige vinkler Handlingssvikt - manglende evne til å utføre praktiske handlinger, til tross for full førlighet og forståelse av det som skal skjke. - greier ikke lenger å sette sammen handlinger i en rekkefølge til en helhet. Køe seg/stelle seg kan bli utfordrende. Redusert evne til forståelse - vanskelig å tenke logisk - vanskelig å forstå ordtak og tvetydige bemerkninger - vanskelig å forstå konsekvenser av avgjørelser Når det med abstrakt tenkning og resonering blir vanskelig, blir det å håndtere penger også vanskelig. Depresjon/angst: Tap av evne til å mestre, kan føre til depresjon. Manglende evne til å forstå sin egen situasjon, kan føre til angst. Passivitet/apati/rastløshet: kan oppstå pga usikkerhet, vet ikke hvordan en skal håndtere ulike situasjoner eller hva en skal gjøre. Søvnvansker: endret søvnmønster Psykose/hallusinasjoner/illusjon/tidsforskyvning: ser, hører, lukter ting som ikke er reelle. Feiltolker; et tre -> et menneske. Hva er her og nå og hva er fra tidligere. Forestillinger om forfølgelse.
Rastløshet/vandring: meningsløs atferd eller savn av meningsfull aktivitet. Personlighetsendring: får mer primitive handlingsmønster, eks mer egosentriske/hemningsløse kan være pga sviktende intellektuelle evner og mestring eller ha sammenheng med hvor skaden sitter. Roping: av ulike årsaker, angst men dette kommer an på hvor i hjernen skaden sitter. Muskelstivhet og styringsproblemer. Kan bli stiv og treg. Kontrollmekanismen for urin og avføring kan svikte etter hvert som sykdommen skrider frem. Grad av demens og symptombilde utløser behov for hjelp og støtte i hverdagen.
Alzheimer sykdom Hos noen går forverringen av sykdommen fort (2-3år) hos andre langsomt(8-10år), og hos noen enda langsommere. De første årene er forverringen langsom. Når utviklingen er kommet til «kulen» av hoppbakken endrer situasjonen seg, og personen som er rammet endrer seg merkbart over tid. Etter hvert som svikten utvikler seg, uansett årsak til hjerneskaden, får pasienten stadig større problemer med å klare seg i det daglige. Enkelte oppgaver som å lage mat, passe på å ta medisiner og lignende blir vanskelig. Her i vårt område operer en lite med skjermet enhet 2-3s om vist på figuren, pasienten blir etter hvert som han blir fysisk og somatisk dårligere flyttet over til somatisk avdeling på sykehjemmet.
Da har vi hørt litt om demens og ulike symptomer på demens. Men hvordan skal vi møte mennesker med demens. Nå skal dere få se en liten film med bilder, musikk og ikke minst er det tekst. Viktig at dere får med dere teksten.