Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Vestfold 2010-2015

Handlingsplan for utvikling av økologisk produksjon og forbruk i Vestfold 2010-2015 Handlingsplanmidler ei gulrot for økt økologisk produksjon og forbruk

Innledning I Vestfold utgjorde det økologiske arealet 3,9 prosent av det totale jordbruksarealet i 2008. Regjeringen har som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2020 skal være økologisk. Videre sier regjeringen at Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbrukerne, og at regjeringen vil styrke dette området. Regjeringen ønsker at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Det er en prioritert oppgave for Fylkesmannen å utvikle det økologiske landbruket i tråd med de politiske målsettingene, og utvikle et forum som samler de ulike aktørene til felles innsats. I Stortingsproposisjon nr 92 (2000 2001) Jordbruksoppgjøret 2001, ble den enkelte fylkesmann pålagt å utarbeide en handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i sin region. Handlingsplanen for utvikling av økologisk landbruk i Vestfold er utarbeidet i samarbeid med landbrukets organisasjoner og bedrifter i Vestfold. Vestfold Bondelag, Vestfold Bonde- og småbrukerlag, Nortura, TINE Meieriet Øst, Norsk landbruksrådgiving Østafjells, Vestfold Forsøksring, Felleskjøpet Agri, Norgesfôr Vestfold, Kvelde Mel, Øko-kompaniet, Oikos VeTeBu, Økoløft Drammensregionen, Fellesløft norsk økologisk matkorn, Innovasjon Norge og kommunene har deltatt. Handlingsplanen er gjeldende fra 2010 til 2015. Tiltakene i handlingsplanen revideres årlig. Det lyses ut midler til disse tiltakene årlig. Tønsberg 25.9.2009 Revidert 09.10.2009 i samsvar med Soria Moria 2. Olav Sandlund landbruksdirektør Handlingsplanen kan leses på www.fylkesmannen.no/vestfold 1

Innhold Innledning...1 1. Bakgrunn...3 1.1 Begrunnelse for økologisk matproduksjon...4 1.2 Statistikk for Vestfold...5 2. Regionale fortrinn og muligheter...6 2.1 Naturlige forutsetninger...6 2.2 Marked...6 2.3 Økologisk kompetanse...7 3 Situasjonsbeskrivelse...8 3.1 Grøntproduksjon...8 3.2 Korn...9 3.3 Engfrø og annen såvare...10 3.4 Kjøtt...11 3.5 Melk...11 3.6 Forbruk...12 4. Mål...14 4.1 Hovedmål...14 4.2 Mål produksjon...14 4.3 Mål forbruk...15 5. Strategier...15 5.1 Satsing på grønnsaker og korn...15 5.2 Motivering av nye produsenter gjennom grendemøter...15 5.3 Tett oppfølging av nye produsenter...15 5.4 Samarbeid mellom Vikenfylkene...16 5.5 Informasjon til forbrukere...16 5.6 Stimulere til offentlig forbruk...16 5.7 Samordne offentlige aktører...16 5.8 Andre strategier...16 6. Tiltak...18 Vedlegg: Presentasjon av statistikk for økologisk produksjon i Vestfold... 20 2

1. Bakgrunn Økologisk landbruk er et landbrukspolitisk satsingsområde, der staten har klare målsettinger: Soria Moria erklæringen 2005 Regjeringen satte som mål at 15 prosent av matproduksjonen og matforbruket i 2015 skulle være økologisk. Videre sier Regjeringserklæringen at Norge henger etter andre land når det gjelder tilgjengelighet til økologiske varer overfor forbrukerne, og at regjeringen vil styrke dette området. Regjeringen ønsker at det offentlige går foran som ansvarlig forbruker og etterspør miljøvennlige varer og varer som er tilvirket med høye etiske og sosiale standarder. Den økologiske målsettingen i Soria Moria erklæringen er seinere fulgt opp i Landbruks- og matdepartementets strategi for næringsutvikling 2007-2009 Ta landet i bruk! og Soria Moria 2. Soria Moria 2 (2009) Målet om 15 prosent økologisk matproduksjon og matforbruk er utsatt til 2020. Ny nasjonal økologisk handlingsplan Økonomisk, agronomisk økologisk! viderefører 15 prosentmålet for produksjon og forbruk i 2015 (15 prosentmålet blir sannsynligvis utsatt til 2020 i samsvar med Soria Moria 2). Følgende strategier er valgt: - Strategi 1: Legge grunnlag for at størst mulig andel av forbruket av økologiske matvarer kan fylles med norsk produksjon. - Strategi 2: Bidra til markedsutvikling og økt forbruk av økologiske matvarer i privat og offentlig sektor. - Strategi 3: Bidra til at arbeidet med å utvikle økologisk matproduksjon og - forbruk forankres i flere sektorer enn i landbrukssektoren KSL Matmerk lagde i 2008 en strategi for generisk informasjon og markedsføring av økologisk mat. Kommunene Sande og Svelvik i Vestfold er med i Økoløft i Drammensregionen sammen med fem Buskerudkommuner. Vestfold er valgt til foregangsfylke for økologisk grønnsaksproduksjon. Oslo, Akershus og Østfold er valgt til foregangsfylke økologisk mat og Buskerud til foregangsfylke jordkultur. Det gir ekstra tildeling av midler og nye muligheter for utvikling av økologisk landbruk i Vikenregionen. Handlingsplan for utvikling av økologisk landbruk i Vestfold vil følge opp de nasjonale målene med mål og tiltak tilpasset fylkets fortrinn og muligheter. Økologisk landbruk inkluderes i fylkesmannens generelle næringsutviklingsarbeid (Regional strategi for landbruksrelatert næringsutvikling i Vestfold RS). Økologisk landbruk er et av virkemidlene i Regionalt miljøprogram (RMP). 3

1.1 Begrunnelse for økologisk matproduksjon Den nasjonale handlingsplanen har en utfyllende begrunnelse for satsingen på økologisk matproduksjon. Viktige temaer som matsikkerhet i verden, helseeffekt, vannkvalitet, klimaeffekt og biologisk mangfold er tatt opp. I handlingsplanen for Vestfold vil vi særlig trekke fram helseeffekten ved økt inntak av frukt, bær og grønnsaker generelt og økologisk frukt, bær og grønt spesielt. Dessverre finner vi ofte restmengder av plantevernmidler i konvensjonelle produkter (for eksempel jordbær). Selv om mengdene er under grenseverdiene for helsefare, så er nok mange forbrukere tryggere på økologiske produkter uten slike restmengder. Bruk av organisk gjødsel og noe svakere gjødsling i økologisk kan gi høyere innhold av vitaminer og antioksidanter og lavere innhold av nitrater. Da det i tillegg brukes langt mindre tilsetningsstoffer, så kan de økologiske produktene ofte være sunnere. Tilgjengelig økologisk frukt, bær og grønt vil derfor øke det totale inntaket av disse sunne matvarene og dermed gi en positiv helseeffekt. Bedret vannkvalitet gjennom økt økologisk produksjon er et annet forhold som er svært viktig i Vestfold. Utslippet av nitrogen og plantevernmidler til vassdragene blir kraftig redusert i økologisk landbruk. Det finnes rester av plantevernmidler i 2 av 3 prøver som tas ut i bekker og elver i jordbrukslandskapet på Østlandet. I 12 % av prøvene er restene over grenseverdien for liv i vann. Problemet er stort i Vestfold da det er denne type vassdrag vi har i fylket. Økologisk landbruk bidrar positivt med sine arealer uten bruk av plantevernmidler og erfaringsoverføring til konvensjonelt jordbruk for alternativt plantevern og dermed redusert bruk av plantevernmidler. EUs vannrammedirektiv vil kreve reduserte utslipp av nitrogen fra landbruket. I økologisk landbruk bør utslippene av nitrogen bli lavere da gjødselnivået er lavere. Dessuten vektlegges effektiv utnyttelse av nitrogenet i husdyrgjødsel da nitrogenet er en begrenset ressurs for god vekst. Det er imidlertid utfordringer i forhold til avrenning fra grønngjødsel, nitrogenrikt plantemateriale (kløver) og høstpløyde arealer. 4

1.2 Statistikk for Vestfold Tabell 1. Areal økologisk og karens i 2008 Område Økologisk areal Karensareal Totalt jordbruksareal Andel økologisk dekar dekar dekar areal * Vestfold 16150 6846 410669 3,9 % Hele landet 389425 103695 10168536 3,8 % Kilde: Statens landbruksforvaltning - søknad om produksjonstilskudd 31.7.2008 * Karensareal ikke medregnet. Tabell 2. Antall husdyr i 2008 Produksjon Økologiske husdyr i Vestfold Økologiske husdyr i Norge Vestfolds andel av økologiske husdyr i Norge Økologiske husdyr i prosent av totalt antall husdyr i Vestfold Melkekuer 264 7535 4 % 10 % Ammekuer 281 3234 9 % 11 % Sauer over 1 år 571 33441 2 % 20 % Avlsgriser 145 247 59 % 2 % Slaktegris* 109 1384 8 % 0,1 % Slaktekylling* 11248 597409 2 % 0,4 % Verpehøner** 12785 119323 11 % 8 % Kilde: Statens landbruksforvaltning søknad om produksjonstilskudd 31.12.2008 * Antall dyr slaktet gjennom året ** Kilde Debio Tabell 3. Økologiske planteproduksjoner i 2008, arealer i dekar Eng og innmark sbeite Grønn gjødsli ng Korn Engfrø, annet frø Poteter Grønnsaker Urter Frukt Bær Annet Totalt Vestfold 11118 279 3286 436 276 861 13 15 45 53 16382 Norge 322863 5785 63978 3681 2195 2276 196 868 534 487 402564 Vestfolds andel av landet 3,4 % 4,8 % 5,1 % 11,8 % 12,6 % 37,8 % 6,6 % 1,7 % 8,4 % 10,8 % 4,1 % Andel av total prod. i fylket Kilde: Debio 14,1 % 1,2 % 1,6 % 1,6 % 6,4 % 1,0 % 1,7 % 4,0 % Tabell 4. Bedrifter med økologisk godkjenning innen foredling, import og omsetning Meieri Slakteri Bakeri Mølle Gårdsforedling Servering Pakkeri Dagligvare Helse kost Vestfold 1 1 6 4 2 4 1 3 1 Norge 25 37 78 42 108 120 37 34 5 Kilde: Debio 5

2. Regionale fortrinn og muligheter 2.1 Naturlige forutsetninger Vestfold har et godt klima, god jord og dyktige produsenter. I Vestfold er det mulighet til å levere alle økologiske produkter til næringsmiddelindustri innenfor fylkets grense. Nærhet til et kresent og betalingsvillig marked som omfatter hele Østlandet, gir muligheter til å tenke produktutvikling og trender. Vestfold er et plantefylke med 20 % av landets matkornproduksjon og 20 % av landets grønnsakproduksjon (økologisk + konvensjonelt). Kornproduksjonen utgjør den største produksjonen i arealbruk (75 % av all dyrka jord i fylket) 1, mens grønnsaker, frukt og bær har de høyeste salgsinntektene (gjelder både økologisk og konvensjonell produksjon). Etterspørselen etter frukt og grønt øker. Frukt og grønt er lite bearbeidet og foretrekkes av mange kunder på grunn av dette. Det økologiske grønnsakarealet har økt de siste to årene etter å ha vært stabilt i flere år 2. Vi har gode forutsetninger for å dyrke mer økologisk frukt, bær og grønnsaker i Vestfold og har et spesielt ansvar for å nå nasjonal målsetting om å produsere 15 % av grønnsakene økologisk. Økologisk landbruk er avhengig av et samspill mellom planteproduksjoner og husdyrproduksjoner for å få et forsvarlig vekstskifte, sikre næringstilgang og kontroll med ugras. Andelen storfe og grasareal er betydelig større i økologisk produksjon enn i konvensjonell produksjon 3. Situasjonen er derfor brukbar i dag. Vi får for lite økologiske husdyr og dermed begrenset tilgang på grasarealer og økologisk husdyrgjødsel hvis de økologiske arealene skal øke betydelig. Muligheten som ligger i å benytte konvensjonell husdyrgjødsel i økologisk korndyrking, er foreløpig lite utnyttet. Planer om et stort felles biogassanlegg for flere kommuner i fylket kan gi en biorest som kan bli en nyttig gjødselvare i økologisk planteproduksjon. 2.2 Marked Mer enn 1/3 av Norges befolkning bor i Oslofjordregionen. Økologiske produkter og bedrifter som satser på økologi orienterer seg mot Oslomarkedet. Vestfoldprodukter finner vi derfor igjen på for eksempel Øyafestivalen, i frukt-og grøntabonnementer og i skolefrukt. Økofestivalen i Sande i Vestfold trekker stadig flere mennesker til seg, og er et viktig arrangement for å vise hva økologi er og hvilke produkter som finnes. 1 Se figur 17 i vedlegget. Totalfordelingen er tilnærmet lik konvensjonell produksjon da den økologiske produksjonen er liten. 2 Figur 5 viser at økoandelen i frukt/grønt har økt kraftig de siste to årene. Det skyldes økning i grønnsaksarealet. 3 Se figur 17 i vedlegget. 6

KSL Matmerk er tillagt det nasjonale ansvaret for generisk markedsføring av økologisk mat. Fylkesmannen vil følge opp de strategiene KSL Matmerk legger til grunn i Strategi for generisk informasjon og markedsføring av økologisk mat. Vi vil også følge opp de signalene KSL Matmerk fanger opp gjennom markedsanalyser. Etterspørsel og tilbud må balanseres. Det var lenge et problem å få omsatt økologiske varer. Nå er etterspørselen større enn tilbudet for de fleste produkter, men situasjonen i markedet endres raskt ved mangelfull eller endret kommunikasjon og endret satsing og markedsføring. Økosalget krever god kommunikasjon mellom produsenter, virkemiddelapparat og markedsaktører. Oppslag om miljøskandaler, restfunn av plantevernmidler og husdyrsykdommer kan føre til en helt annen etterspørsel etter økologisk mat enn den vi har i dag. De mest miljøbevisste kundene er gjerne i større byer og lengst vekk fra distriktene. Halvparten av befolkningen er blitt mer negative til å spise hurtigmat som pølser og hamburgere de siste par årene. Årsaken er at de er blitt mer opptatt av å spise sunt og helseriktig for å unngå fedme. Økologisk, vegetarisk og lokal mat, fersk og frisk mat tilberedt på salgsstedet etterspørres stadig oftere. Dette er et område vår region bør ta tak i. De fire matvarekjedene har etter hvert økt sitt engasjement for økologiske produkter. Økologisk mat utgjør en svært liten del av den totale omsetningen i butikk, men et godt økoutvalg er et konkurransefortrinn for den enkelte butikk. Det vil derfor være viktig å vise frem de beste butikkene når det gjelder økologi. Konkurranse mellom dagligvarebutikker kan øke utbudet av økologisk mat. De økologiske varene er relativt høyt priset, men prisene står ikke i forhold til det produsentene sitter igjen med. Her er det viktig å kommunisere muligheten av å satse på en varegruppe som kanskje ikke utgjør så stor del av omsetningen, men vil gi butikken et godt omdømme og flere kunder. På denne måten vil den totale omsetningen øke. 2.3 Økologisk kompetanse Norsk landbruksrådgiving Østafjells har bred erfaring med veiledning i grønnsaker, korn, frø og husdyr. To av veilederne er lokalisert på Grønt Fagsenter på Gjennestad sammen med Vestfold forsøksring, GA-FA, Veksthusringen, Vestfold Bondelag, Bygdefolkets studieforbund m.fl. Dette fellesskapet er svært viktig for faglig utvikling og samordning av forsøk og veiledning. Vestfold forsøksring driver også økologisk veiledning da de har denne kompetansen blant sine ansatte. Spesielt på økologisk korn, potet, engfrø og åkerbønner vil de kunne bidra med verdifull kompetanse som styrker veiledningstilbudet. Gjennestad Gartnerskole og Melsom videregående skole har omlagt deler av arealet til økologisk landbruk. Gjennestad Gartnerskole dyrker også økologiske jordbær med egenutviklet oppalsystem. 7

Fylkesmannen tok initiativ til Re-modellen, som innebærer grendemøter for å styrke samarbeidet mellom bøndene og gi god og nyttig informasjon om økologisk landbruk. Det blir lagt vekt på et godt samarbeid mellom kommunal landbruksforvaltning, lokale bondelag og Norsk landbruksrådgiving som alle er representert på møtene. Det har gitt resultater i form av store omlagte arealer i fylket i 2008. De positive erfaringene kan videreføres i andre kommuner og produksjoner. 3 Situasjonsbeskrivelse 3.1 Grøntproduksjon Grønnsaker: Sande kommune er et tyngdepunkt i økologisk landbruk i fylket. Her produseres 90 % av de økologiske grønnsakene i Vestfold 4. Det er størst arealer av gulrot, kål, rotgrønnsaker og løk. Etterspørselen etter gulrøtter og de tradisjonelle volumproduktene øker. Det er utviklet ulike maskiner/redskaper for økologisk produksjon på Finstad Gård. Målet med dette arbeidet er å redusere arbeidsforbruket i radkulturene og dermed kostnadene forbundet med denne produksjonen. Med bakgrunn i liten økning i grønnsaksarealet, initierte Fylkesmannen et nasjonalt prosjekt Økogrønt 2010. Den første fasen av prosjektet fokuserte på ugraskontroll, sykdommer og skadedyr, samt oppalsjord og næringsforsyning. Norsk landbruksrådgiving Østafjells og Bioforsk Økologisk har gjennom prosjektet systematisert og publisert mye stoff om disse temaene. Vinteren 2008 ble det ansatt ny prosjektleder i Økogrønt 2010. Prosjektlederen har betydelig kompetanse fra økologisk rådgiving i Tyskland. Prosjektet har fra 2009 valgt å skifte fokus fra å skaffe kompetanse til å formidle kompetanse direkte til grønnsakdyrkere. Det blir lagt vekt på å få med nye produsenter for å kunne oppnå økt areal i økologisk grønnsakdyrking. Vi registrerer gryende interesse for økologisk grønnsaksproduksjon blant dyktige konvensjonelle dyrkere. Det er spennende! Prosjektet avsluttes i 2010, men videreføres i Vikenområdet fra 2011 da Vestfold er blitt foregangsfylke for økologisk grønnsaksproduksjon. Poteter: Vestfold hadde 12,6 % av landets økologiske potetareal i 2008 5. Per i dag ser det ut til at markedet for økologiske poteter er svakt, og det bør gjøres noe kreativt i markedet. Dette er viktig både for å opprettholde og kanskje aller helst øke produksjonen og mangfoldet av produkter/ sorter/ forpakninger. Produksjon av økologiske tidligpoteter er en mulighet vi bør jobbe mer med (oppnå avling før tørråten kommer for fullt). Kompetanse på potet har vi. 4 Se figur 8 i vedlegget 5 Se statistikk side 5 8

Frukt og bær: Det er svært liten produksjon av økologisk frukt og bær i fylket (15 og 45 dekar og kun 1,0 % og 1,7 % av totalproduksjonen i fylket i 2008 6 ). Det bør være grunnlag for en mye større produksjon med de naturgitte forholdene og dyrkermiljøet vi har i fylket. Veksthus: Martin Danielsen i Re kommune dyrker økologiske tomater i veksthus, i gårdens egen jord. Han får svært gode tilbakemeldinger på sine økotomater i dagligvare og restaurantbransjen. Tomatdyrking i jord er vanlig i Europa, men bortsett fra hos Danielsen, dyrkes økotomater i annet medium i Norge. Det bør satses på flere økologiske produksjoner i veksthus fremover. Veksthusringen gjennomfører nå et forprosjekt Veiledningsprosjekt Kompetanseheving og veiledning innen økologisk dyrking av veksthusgrønnsaker og krydder. Det søkes nå om et treårig hovedprosjekt. Omsetning: Øko-kompaniet AS 7 ble etablert i 1998 for å omsette økologisk dyrket frukt og grønt, og er den ledende virksomheten i landet på dette området. Det viktigste markedet er dagligvarehandelen. Samarbeidspartnerne er ICA Norge AS, Coop og flere andre. Virksomheten har mange produsenter, både norske (ca. 25) og utenlandske. 3.2 Korn Det er et stort behov for både økologisk fôrkorn og økologisk matkorn. Kravet om 100 % økologiske fôrråvarer til økologiske husdyr fra 2005 ble utsatt på grunn av mangel på proteinkilder. Men det er ikke tillatt med konvensjonelle fôrråvarer til storfe, småfe og hest. Noe innslag av konvensjonelle fôrråvarer er fortsatt tillatt til gris og fjørfe. Fram til 1.1.2010 er det tillatt med 10 % konvensjonelle fôrråvarer til disse dyreslagene. Denne prosentandelen reduseres til 5 % ut 2011. Fra 2012 skal alle fôrråvarer være økologiske. Mye av avlingen på det registrerte økologiske kornarealet brukes til fôr til egne husdyr; og da klart mest til storfe. Norsk økologisk produksjon av kjøtt fra kraftfôrkrevende dyr er lav, og det er innført husdyrtilskudd til slaktegris for å øke denne produksjonen. Med en økning i husdyrproduksjonen og da spesielt for svin og kylling, vil fôrkornbehovet bli vesentlig høyere. Det er et stort fortrinn at vi har to mottak og videreforedlere av økologisk korn i fylket. Norgesfôr Vestfold (Sande Mølle) tar imot økologisk fôrkorn til sin kraftfôrproduksjon. Kvelde Mel tar imot og videreforedler økologisk matkorn. De to møllene samarbeider. Tollsatsene på importert korn er høye slik at importkornet ofte blir dyrere enn det norske økologiske kornet. De to mottakene er derfor aktive pådrivere for å øke økologisk kornproduksjon i fylket. Felleskjøpet Agri kjøper også økologisk matkorn og fôrkorn i fylket selv om de ikke har noe økologisk videreforedling i Vestfold. De tilbyr gunstige transportløsninger. 6 Se statistikk side 5 7 Nettside: www.okompaniet.no 9

Brød er ikke lenger bare kneipp og loff. Det kommer stadig nye brød på markedet og forbrukerne etterspør håndverksbakte brød, økologiske brød, speltbrød og brød med ny sammensetning. Vi må sørge for at korn til disse brødene kommer fra norsk produksjon. Vi bør utnytte de mulighetene dette gir fordi vi kan oppleve at markedet vokser raskere enn produksjonen. Det er mange land som ønsker å eksportere sitt økologiske korn til Norge. Økokornprodusentene tar ut en betydelig høyere pris på det økologiske kornet. Store økologiske tilskudd bidrar dessuten til god økonomi i økologisk kornproduksjon; når agronomien mestres. Vestfold har mange ikke-økologiske svineprodusenter. Kombinert med kornproduksjon vil det være mulig å tilføre gjødsel fra ikke-økologiske griser til en økologisk kornproduksjon (inntil 8 kg total-n/daa). Bioresten fra biogassproduksjon kan også bli en nyttig gjødselvare i økologisk kornproduksjon. Økt kornareal vil kreve en høy andel grasarealer for å få til et godt vekstskifte, ugraskamp og næringsbalanse. Antallet storfe og småfe bør derfor øke. Andelen økologisk korn er bare 1,2 % av det totale kornarealet 8. Det bør være grunnlag for å øke denne andelen betydelig i løpet av få år. Det er kanskje den største utfordringen for økologisk landbruk i Vestfold. Vikenfylkene bør ta et særlig ansvar i produksjon av økologisk matkorn på grunn av det gunstige klimaet for matkornproduksjon i dette området. Arealet av åkerbønner har økt kraftig de siste årene. Det skyldes i stor grad et prosjekt som Vestfold forsøksring har gjennomført sammen med andre aktører. Dyrking av åkerbønner skaper ikke problemer slik erter til modning gjør i forhold til den omfattende dyrkingen av erter til konserves i fylket (kvalitetsskader på grunn av ertevikler). Det er ønskelig med økt åkerbønnedyrking som proteinkilde til kraftfôr. Problemet med erter til modning bør løses i fellesskap. Det er flere mulige løsninger. Økologisk oljefrø er en annen mulighet for å dekke noe av behovet for proteinråvarer til kraftfôrproduksjon. Selv om det er vanskelig å lykkes med økologisk oljefrø, så har enkelte vist at det er mulig. Vestfold Bondelag har fått innvilget et prosjekt for å se på mulighetene for å inkludere landbruket i et stort industrielt biogassanlegg. Prosjektet skal blant annet utrede mulighetene for å bruke biogassresten i økologisk produksjon. Tillatelse til bruk av biogassrest kan løse noe av utfordringene med næringstilførsel for økologisk kornproduksjon (erstatte konvensjonell husdyrgjødsel innenfor maksimalbegrensningen på 8 kg total-n). 3.3 Engfrø og annen såvare Det er et aktivt konvensjonelt dyrkermiljø i Vestfold og fylket er klimatisk godt egnet for produksjon av engfrø. Vestfolds andel på landsbasis av konvensjonelt dyrket engfrø er ca 40 %. Økologisk engfrø/såkorn er et nytt aktuelt marked for frøprodusentene. 8 Se statistikk side 5 og figur 4 i vedlegget 10

Vi trenger ca 2350 daa med økologisk engfrø for å dekke frøbehovet for det økologiske engarealet i Norge. Det er realistisk å tro at Vestfold kan produsere halvparten av dette. Vestfold gjennomførte et nasjonalt pilotprosjekt på økologisk formeringsmateriale (2003-2006) som viser mulighetene og har lagt et grunnlag for økt produksjon av formeringsmateriale. 3.4 Kjøtt Gilde rikslanserte de økologiske produktene i 2005, og nådde dermed ut til flere potensielle kunder. Det er mest storfekjøtt som selges økologisk. De økologiske varene blir produsert ved anlegget på Gol. Spesialitetene til Nortura utgjør ikke mer enn ca 2 % av det totale salgsvolumet. En ny storsatsing på økologisk førte til at Nortura lanserte et nytt merke for økologiske produkter Norgården våren 2009. Dette er et felles merke på Norturas produkter; både kjøtt og egg. Dessverre kom finanskrisa omtrent samtidig med lanseringen, noe som gjorde at det ikke ble så stor blest og så stort salg som ønsket. Det skulle lanseres 20 produkter i første omgang, og deretter flere produkter utover året. Det er til nå lansert 23 produkter. I tillegg satser Nortura sterkt på å øke svineproduksjonen, da svin er en viktig ingrediens i mange bearbeidede produkter som for eksempel pålegg, farse og pølser. Denne satsingen på lyse kjøttslag vil øke behovet for økologisk korn til kraftfôr. Grøstad Gris som produseres i Re kommune og Larvik kommune er økologisk. Det er en betydelig økologisk eggproduksjon i fylket. Det er også satt i gang økologisk kyllingproduksjon. 3.5 Melk Konsernstyret i TINE har satt som mål at 6 % av melken skal være økologisk i 2015. I dag er ca 2,2 % av melken økologisk. Målet er et forbruk på 3,1 % i 2012. For å stimulere til økt økologisk melkeproduksjon gis det et tillegg på 75 øre per liter økologisk melk. I første halvår 2009 har produksjonen økt 24 %. TINEs hovedstrategi er å øke salget av økologiske produkter, siden produksjonen hos de økologiske melkebøndene øker kraftig. Tine Øst har for lite økologisk melk. Tine Meierier ønsker en vekst i områder hvor det er tapperier for økologisk melk. Tine Meieriet Øst på Sem tapper økologisk melk, og etablering nær anlegget er svært positivt. Dette gir muligheter og utfordringer for oss i Vestfold. I 2008 ble det også åpnet for å søke kvote til nyetablering av melkeproduksjon. I Vestfold ble det søkt om og gitt ei ny kvote på økologisk melkeproduksjon på 11

150.000 liter. Dette er gunstig for å få opp den økologiske melkeproduksjonen i fylket. Det ble i alt innveid 1.053.852 liter økologisk melk ved Tine Meieriet Øst, Sem i 2008. Økoprodusentene i Vestfold har levert mer økologisk melk i 2008 enn tidligere år. Lokalt her i Vestfold har vi overskudd i forhold til konsum. Dette overskuddet går ved behov til andre områder. 3.6 Forbruk Økt forbruk skal først og fremst dekkes gjennom norsk produksjon for produkter som det er grunnlag for å produsere her i landet. Økologisk produksjon og forbruk skal gi norske produsenter inntektsmuligheter ( Økonomisk, agronomisk økologisk ). KSLMatmerk har ansvaret for Generisk markedsføring av økologisk mat, og vil derfor følge forbruket ved informasjon fra AC Nielsen. SLF lager årlige rapporter for produksjon og omsetning av økologiske varer. Salget av økologiske varer har på få år økt kraftig i produktspekter og omsetning. Markedet for økologiske varer svinger raskt og for enkelte kategorier viser salget en nedgang, muligens som en følge av finanskrisen? Det er også slik at de beste og mest velassorterte dagligvarebutikkene satser på godt utvalg av økologiske varer. Ifølge Oikos (Dagligvarehandelen 30/2009) varierer prisene kraftig fra butikk til butikk, og på lik vare (gulrot) varierte prisen fra laveste til høyeste pris med 60 %. Kampanjer øker salget. Engasjerte og kunnskapsrike kategoriansvarlige i butikk påvirker salget av økologiske varer. Økologiske varer utgjør en liten del av dagligvarehandelens totalomsetning, se tabellen på neste side. Men et godt utvalg av økologiske varer generelt og godt utvalg av økologisk fersk frukt og grønt spesielt, innebærer en konkurransefordel for butikkene. Med en overetablering av dagligvarebutikker i enkelte områder, vil et godt utbud av økovarer være en konkurransefordel. 12

I kategorien frukt og grønt er det gulrot og tomat som er de mest omsatte produktene, mens det for frukt er eple. Dette er produkter vi har forutsetninger for å dekke etterspørselen etter. Storhusholdning og HoReCa (Hotell, Restaurant, Catering) er i startgropa for bruk av økologiske varer. Med et overskudd av økologisk melk i Vestfold, foredling av økologisk korn, en stor andel av landets økologiske eggproduksjon og et bredt utvalg av økologiske grønnsaker, kan vi dekke eget marked med disse varene. 13

4. Mål 4.1 Hovedmål - Vestfold skal bidra med sin andel 9 for å nå nasjonalt mål om 15 prosent økologisk matproduksjon innen 2020. - 15 % av forbruket av matvarer som kan produseres i fylket, er økologisk innen 2020. 4.2 Mål produksjon Soria Moria 2 har utsatt 15 prosentmålet til 2020. Det gjør at vi kan sette mer realistiske mål for økologisk produksjon i 2015. Målsetting økologisk planteproduksjon i 2015: 2008 Målsetting 2015 Andel Andel Vekstgruppe økologisk Dekar økologisk* Dekar Gras og andre grovfôrvekster mm 13,7 % 10842 18 % 14244 Korn m.m. 1,2 % 3589 4 % 11852 Poteter 1,6 % 266 6 % 1018 Grønnsaker, frukt og bær 5,5 % 970 15 % 2660 Grønngjødsling 483 1555 * Sum 3,9 % 16150 8 % 31329 * Arealet tilsvarer samme andel grønngjødsling av åpen åkerarealet som i dag Kilde: Statens landbruksforvaltning søknad om produksjonstilskudd 2008 I 2008 er det allerede høye økologiske andeler i flere husdyrproduksjoner. Det skyldes at vi har få konvensjonelle melkekuer og småfe i fylket. Vi setter derfor høye mål for husdyrproduksjonene. Det er samsvar mellom grovfôrarealet og dyretallet for drøvtyggere. Målsetting økologisk husdyrproduksjon i 2015: Totalt dyr Økologisk 2008 Målsetting Tall pr. 31. desember Andel Dyr Andel Dyr Melkekyr 2526 10,5 % 264 15,0 % 379 Ammekyr 2469 11,4 % 281 15,0 % 370 Avlspurker 3344 4,3 % 145 5,0 % 167 Slaktegriser slaktet i året (inkl. livdyr) 116907 0,1 % 109 2,0 % 2338 Verpehøner 160227 8,0 % 12785 * 15,0 % 24034 Kyllinger slaktet i året 2675472 0,4 % 11248 2,0 % 53509 Voksne sauer over ett år 2934 19,5 % 571 25,0 % 734 Kilde: Statens landbruksforvaltning - søknad om produksjonstilskudd 2008 * Tall fra Debio 14

4.3 Mål forbruk Tabellen på side 13 viser at det på landsbasis er kun ca 2 % økologisk omsetning av total omsetning, bortsett fra for barnemat som har en høy andel økologisk salg. Våre fortrinn i Vestfold er at vi på landsbasis er store på økologiske grønnsaker, egg og gris. Vi har også foredlingsanlegg for alle kategorier økoprodukter. Vi vil i kommende periode jobbe spesielt mot HoReCa og Storhusholdning for å øke forbruket av økologiske varer. Barnehager, skoler, sykehus og kantiner er viktige målgrupper her. Innen dagligvarehandelen vil vi tilstrebe god oppfølging av butikkansatte, og særlig innen grønt, da dette inngår i foregangsfylkearbeidet. Målsetting innen 2015, basert på produksjon i Vestfold: 10 % forbruk av økologisk melk i kantiner. 10 % forbruk av økologiske grønnsaker i storhusholdning. Tilstrebe opp mot 10 % forbruk av de produktene vi produserer i Vestfold. 5. Strategier 5.1 Satsing på grønnsaker og korn Vestfold har et godt klima, jordsmonn og dyrkermiljø for grønnsaker og korn. Vestfold er dessuten valgt til å være foregangsfylke for økologiske grønnsaker 10. Det er stort behov for økologisk korn for å dekke behovet for korn både til fôr og mat. Det er begrenset med økologiske arealer i landet som har gode forhold for kornproduksjon. De tradisjonelle kornfylkene må derfor ta ansvar. Med sitt gode klima bør Vestfold produsere mye matkorn. Vestfold bør kunne produsere samme andel av økologisk engfrø som av konvensjonelt engfrø (40 %). 5.2 Motivering av nye produsenter gjennom grendemøter Prosjektet for økt økologisk korndyrking i Re har vist at grendemøter har vært en god arbeidsform for å motivere til omlegging (Re-modellen). Godt samarbeid mellom ansatte på landbrukskontoret, lokale bondelag og Norsk landbruksrådgiving er viktig. Valg av motiverte bønder med god jord og tilgang på husdyrgjødsel er en annen nøkkelfaktor. Involvering av dyktige økologiske produsenter på møtene gir troverdighet overfor bøndene. 5.3 Tett oppfølging av nye produsenter Det er svært viktig at nye produsenter uten erfaring lykkes helt fra starten. Ellers kan økonomien bli vanskelig, omdømmet til økologisk svekkes og produsenten 9 Ut fra naturgitte forutsetninger og fordeling av produksjoner i fylket 10 SLF og LMD har valgt fem foregangsfylker for hvert sitt tema. Disse fylkene velges får ekstra tildeling av midler i 2010. 15

kan gi opp. En vellykket start kan sikres gjennom at de får oppmerksomhet, tilbud om rådgiving og tett oppfølging. Norsk landbruksrådgiving gir gratis førsteråd (GFR), tilbud om Rådgivingspakker og Dyrkingsgrupper til alle som ønsker det (finansiert sentralt). Tines rådgivere samarbeider med Norsk landbruksrådgiving. Vi har gode erfaringer med fadderordninger i andre produksjoner. Det kan være aktuelt for økologiske produksjoner. 5.4 Samarbeid mellom Vikenfylkene Fylkesmannen fortsetter sitt samarbeid i ØkoViken (fylkene Oslo-Akershus, Telemark, Buskerud og Østfold). Oslo, Akershus og Østfold er valgt til foregangsfylke økologisk mat og Buskerud til foregangsfylke jordkultur. Det gir muligheter for ringvirkninger til Vestfold. Innen kornproduksjon bør felles satsing for de 7 østlandsfylkene i Fellesløft for norsk økologisk matkorn fortsette. Vi vil utnytte de nettverk vi har og koble personer og aktiviteter der vi ser nytteverdi for fylkets produsenter og innbyggere. Gjennom prosjektet Økogrønt 2010 er det tett samarbeid om rådgiving i økologisk grønnsaksdyrking mellom Norsk landbruksrådgiving Østafjells og Lier og omegn forsøksring. 5.5 Informasjon til forbrukere Det er behov for mer kunnskap blant forbrukerne om økologiske produkter og hva økologisk produksjon innebærer. Informasjonen kan bli bedre på de allerede etablerte opplysningskontorene. Men det kan være aktuelt med et eget opplysningskontor for økologiske produkter. Egne tiltak i fylket er aktuelle. Vi vil vektlegge god, faktabasert informasjon om økologiske produkter og miljø- og klimaeffekter av økologisk landbruk. 5.6 Stimulere til offentlig forbruk Det er en stor forventning om at det offentlige bør gå foran for å oppnå målet om 15 % økologisk forbruk innen 2015. Det offentlige forbruket er langt fra dette målet i dag. Dette er en stor utfordring. 5.7 Samordne offentlige aktører Fylkesmannen er tildelt en generell rolle i å samordne offentlig aktører. Samordning av kommunene, Fylkeskommunen, Innovasjon Norge, Mattilsynet, Helse Sør-Øst og Fylkesmannen er viktig for å legge forholdene til rette for produksjon og forbruk av økologiske varer. Samordnet tilsyn er ønskelig. 5.8 Andre strategier Utnytte Vestfolds fortrinn som plantefylke og med vår markedsnærhet og dermed store kundegrunnlag, kunne tilby økologiske kvalitetsprodukter. Fylkesmannen skal være pådriver for utvikling av økologisk landbruk i Vestfold. Vi vil inkludere økologisk landbruk i vårt arbeid med Regionalt miljøprogram (RMP) og Regionale strategier for landbruksbasert næringsutvikling (RS). Økologiske prosjekter prioriteres ved bruk av BU-midler. Prioritere produsenter som har evne til gjennomføring og kan vise til resultater. 16

Stimulere til samarbeidsløsninger mellom plante- og husdyrprodusenter for optimal bruk av husdyrgjødsel og vekstskifte (grasarealer). Regelverksutvikling. Særlig i små og nye produksjoner er utvikling av regelverket en utfordring. Et ikke tilpasset regelverk er ofte en unødvendig belastning for produsentene. Det kan få økonomiske følger, gi Debio et dårlig omdømme og i verste fall føre til at folk slutter. Med godt samarbeid mellom produsenter, rådgivere og offentlige aktører er det ofte mulig å finne gode løsninger innenfor de rammene som finnes. Problemer med regelverket bør fanges opp. Det kan utarbeides forslag til regelverksendringer som fremmes for Debio/Mattilsynet. Fylkesmannen skal i samarbeid med landbruket få fram helkjedeavtaler, veiledningsprosjekt, pilotprosjekter, utviklingsprosjekter og andre prosjekter som kan utvikle det økologiske landbruket i riktig retning. Legge til rette for et godt samarbeid med interesseorganisasjoner og andre som bidrar til å mobilisere interesse og engasjement hos produsenter og forbrukere. God kommunikasjon mellom det økologiske og det konvensjonelle miljøet. Jordvern gjennom omlegging av marginale beitearealer til økologisk for å unngå at disse gror igjen. Økt grasproduksjon og økt husdyrhold på grovfôretende husdyr i Vestfold for blant annet å få et bedre vekstskifte og mindre avrenning. Tilstrebe at økologiske korn- og grasarealer resulterer i produksjon av økologiske produkter som når forbrukerne. Sette økologisk landbruk inn i en større sammenheng og ha fokus på alternative energikilder og resirkulering av næringsstoffer. Fokus på barn og unge, gjennom samarbeid med skole, barnehager, ungdomsaktiviteter og helsepersonell. Økologisk mat skal selges inn der det arrangeres festivaler og lignende for barn/ungdom. Økologisk mat skal introduseres for storkjøkken og storhusholdningsbedrifter. Økologisk catering er et prioritert område. Øke tilgjengelighet og mangfold av økologiske varer i dagligvarehandelen. 17

6. Tiltak Vi presenterer her ei liste tiltak etter innspill fra mange aktører. Noen av tiltakene er allerede startet, for andre tiltak er det konkrete planer, mens andre tiltak er ønsket uten å være konkretisert. Lista er ikke uttømmende. Vestfold er valgt til å være foregangsfylke for økologisk grønnsaksproduksjon, men vi kan ikke ta med alle tiltakene her. Det er forskjellige finansieringskilder for tiltakene. Handlingsplanen gjelder til 2015, og nye tiltak som ikke er med her, vil vise seg viktig å gjennomføre i løpet av denne perioden. Tiltakene som finansieres av de årlig tildelte handlingsplanmidlene, revideres hvert år. 18

Tiltak Målgruppe produsenter Oppal i veksthus av småplanter til grønnsaksproduksjon har utfordringer i forhold til regelverket som prosjektet "Økogrønt 2010" følger opp Utvikling og demonstrasjon av teknisk utstyr for ugrasbekjempelse Landsdekkende ringledersamlinger og nettverksmøter med tema økologisk grønnsaksproduksjon Fylkesmannen tar initiativ til økologiske kornkampanjer etter Re-modellen i alle kommunene; først i Andebu og Stokke Fylkesmannen tar initiativ til økologiske grøntkampanjer etter Re-modellen i utvalgte kommuner Norsk landbruksrådgiving/tine/nortura etablerer en fadderordning for noen nye produsenter Fylkesmannen og Norsk landbruksrådgiving Østafjells motiverer og informerer kommunene for å bli bedre i kontakt med produsenter som er interessert i økologisk produksjon Vestfold forsøksring gjennomfører en forstudie om produksjon av økologisk tidligpotet Planlegging og oppfølging av produksjon - dataprogramvare (Økologisk drift AS) Handlingsplanmidler 2010 Foregangsfylke grønnsaker Tett oppfølging av nye dyrkere gjennom Norsk landbruksrådgivings tilbud om Gratis førsteråd, Rådgivingsavtaler og Dyrkingsgrupper Fylkesmannen sender en forespørsel til Debio om kommunenes landbruksforvaltning kan delta på kontroll hos produsenter Norgesfôr Vestfold gir økologisk tillegg for korn fra 2. års karensarealer Fylkesmannen synliggjør og prioriterer økologisk i revisjonen av Regionale strategier for landbruksrelatert næringsutvikling (RS) høsten 2009 Utrede muligheten for å bruke biogassrest til økologisk produksjon (Biogassprosjektet i Vestfold i samarbeid med "foregangsfylke jordkultur") Målgruppe markedsaktører Fylkesmannen arrangerer studieturer for markedsaktører i økologisk produksjon Fylkesmannen utarbeider helkjedeavtaler for økologiske grønnsaker Fylkesmannen gir tilbud om opplæring og motivering av butikkansatte Fylkesmannen arrangerer møter, kurs, informasjon og studiturer innenlands for å øke bruk av økologiske matvarer i storhusholdninger (HoReCa) Målgruppe forbrukere Økoløft-kommunene jobber for mer økologisk mat i kommunenes virksomheter Økofestivalen a/s arrangerer Økofestival i Sande hvert år Fylkesmannen gir et tilbud om en økodag i skolekjøkkenundervisningen for 8. klasse Fylkesmannen utreder muligheter for økologisk skolemelk og skolefrukt i Vestfold ØkoViken tar initiativ for å samle informasjon om alle økoarrangementer på et nettsted Samarbeid med "foregangsfylke økologisk mat" om god informasjon om økologisk mat 19

Vedlegg: Presentasjon av statistikk for økologisk produksjon i Vestfold Kilde for alle figurene: Statens landbruksforvaltning søknad om produksjonstilskudd. Målsetting økologisk planteproduksjon i VESTFOLD Totalareal 3,9 % 6,7 % Grønnsaker, frukt og bær 5,5 % 9,5 % Poteter 1,6 % 8,4 % Korn m.m. 1,2 % 6,3 % Gras og andre grovfôrvekster mm 13,7 % 4,3 % 0 % 2 % 4 % 6 % 8 % 10 % 12 % 14 % 16 % 18 % 20 % Økologisk 2008 Differanse til målsetting Figur 1: Andel økologisk produksjon og differanse til målsettingen i 2015 Målsetting økologisk planteproduksjon i VESTFOLD Totalareal 16150 27334 Grønnsaker, frukt og bær 970 1690 Poteter 266 1431 Korn m.m. 3589 18633 Gras og andre grovfôrvekster mm 10842 3402 dekar 0 5000 10000 15000 20000 25000 30000 35000 40000 45000 50000 Økologisk 2008 Differanse til målsetting Figur 2: Arealer av økologisk produksjon og differanse til målsettingen i 2015 20

4,5 % Andel økologisk av totalarealet i VESTFOLD 4,0 % 3,5 % 3,0 % 2,5 % 3,0 % 3,2 % 3,3 % 3,4 % 3,7 % 3,9 % 2,0 % 2,4 % 1,5 % 1,8 % 2,0 % 1,0 % 0,5 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 3: Utvikling av andel økologisk areal av totalarealet av dyrka jord i Vestfold. 1,4 % Andel økologisk av kornarealet i VESTFOLD 1,2 % 1,0 % 0,8 % 1,0 % 1,1 % 1,1 % 0,9 % 1,3 % 1,2 % 0,6 % 0,4 % 0,6 % 0,7 % 0,8 % 0,2 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 4: Utvikling i andelen økologisk korn av det totale kornarealet i Vestfold. Det er en stor utfordring å øke denne andelen til 7,5 % innen 2015! 21

4,0 % Andel økologisk av arealet av poteter, grønnsaker, frukt og bær i VESTFOLD 3,5 % 3,0 % 3,8 % 3,6 % 2,5 % 2,0 % 1,5 % 1,0 % 0,5 % 1,2 % 1,1 % 1,2 % 1,5 % 1,9 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 5: Utvikling i andelen økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær av det samlede arealet av disse vekstene i Vestfold. Prosjektet Økogrønt 2010 har bidratt til den positive utviklingen. 16,0 % Andel økologisk av gras- og grovfôrarealet m.m. i VESTFOLD 14,0 % 12,0 % 10,0 % 12,1 % 12,7 % 13,7 % 13,8 % 12,9 % 13,7 % 8,0 % 8,8 % 9,0 % 9,9 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 6: Utvikling i andelen økologisk gras- og grovfôrareal i Vestfold. 22

0 0714 HOF 0709 LARVIK 0702 HOLMESTRAND 0704 TØNSBERG 0720 STOKKE 0706 SANDEFJORD 0716 RE 0728 LARDAL 0722 NØTTERØY 0711 SVELVIK 0719 ANDEBU 0701 HORTEN 0713 SANDE 0723 TJØME Økologisk andel av totalt dyrket areal i kommunen 2008 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % Figur 7: Sammenlikning av økoandelen i kommunene i Vestfold Økologiske arealer i VESTFOLD 2008 0714 HOF 0711 SVELVIK 0702 HOLMESTRAND 0723 TJØME 0722 NØTTERØY 0704 TØNSBERG Økologisk korn m.m. Økologisk poteter, grønnsaker, frukt og bær Økologisk gras og annet grovfôr m.m. Økologisk grønngjødsling 0709 LARVIK 0728 LARDAL 0706 SANDEFJORD 0720 STOKKE 0719 ANDEBU 0701 HORTEN 0716 RE 0713 SANDE 0 500 1000 1500 2000 2500 3000 3500 4000 4500 5000 dekar Figur 8: Økologiske arealer i kommunene i Vestfold 23

18000 Utvikling i vekstfordeling økologisk planteproduksjon i VESTFOLD 16000 14000 Økologisk grønngjødsling dekar 12000 10000 8000 6000 4000 2000 Økologisk poteter, grønnsaker, frukt og bær Økologisk korn m.m. Økologisk gras og annet grovfôr mm 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 9: Utvikling i vekstfordeling i økologisk planteproduksjon i Vestfold 18000 Størrelse økologiske foretak dekar 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 > 499 dekar 300-499 dekar 200-299 dekar 100-199 dekar 50-99 dekar 1-49 dekar 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Figur 10: Utvikling i størrelsen av økologiske foretak i Vestfold. Det er en utvikling mot større foretak og ca halvparten av det økologiske arealet drives av foretak større enn 200 dekar. 24

VESTFOLDs andel av Norges økologiske arealer i hver Y-akse kategori 2008 Karens 2. og 3. år 1,8 % Karens 1. år 11,5 % Totalt økologisk areal 4,1 % Økologisk poteter, grønnsaker, frukt og bær 20,8 % Økologisk grønngjødsling 8,2 % Økologisk gras og annet grovfôr m.m. Økologisk korn m.m. 3,5 % 5,3 % 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % Figur 11: Vestfolds andel av samlet økologisk areal i Norge innen hver kategori Økologiske arealer av potet, grønnsaker, frukt og bær 2008 Resten av landet SØR-TRØNDELAG ØSTFOLD SOGN OG FJORDANE TELEMARK NORD-TRØNDELAG BUSKERUD OPPLAND VESTFOLD HEDMARK 0 200 400 600 800 1000 1200 1400 1600 dekar Figur 12: De 9 fylkene med størst areal av økologiske poteter, grønnsaker, frukt og bær. Vestfold har mest økologiske grønnsaker med 35 % av Norges økologiske grønnsaksareal. (Pga stort potetareal er samlet areal størst i Hedmark.) 25

Økologiske kornarealer m.m. 2008 Resten av landet TELEMARK OPPLAND VESTFOLD SØR-TRØNDELAG HEDMARK BUSKERUD ØSTFOLD AKERSHUS NORD-TRØNDELAG 0 2000 4000 6000 8000 10000 12000 14000 16000 dekar Figur 13: De 9 fylkene med størst økologisk areal i vekstgruppe korn. Økologiske arealer totalt Resten av landet VESTFOLD MØRE OG ROMSDAL NORDLAND ØSTFOLD OPPLAND AKERSHUS BUSKERUD NORD-TRØNDELAG HEDMARK SØR-TRØNDELAG 0 10000 20000 30000 40000 50000 60000 70000 dekar Figur 14: De 10 fylkene med størst samlet økologisk areal i 2008. 26

Karensarealer 2008 OSLO ROGALAND FINNM ARK HORDALAND VEST-AGDER TROM S Karens 1. år Karens 2. og 3. år AUST-AGDER SOGN OG FJORDANE TELEM ARK AKERSHUS OPPLAND M ØRE OG ROM SDAL NORDLAND VESTFOLD BUSKERUD ØSTFOLD HEDM ARK SØR-TRØNDELAG NORD-TRØNDELAG 0 5000 10000 15000 20000 25000 dekar Figur 15: Fylkenes karensarealer i 2008. Vestfold har store 1. års karensarealer, og det skyldes delvis motiveringsarbeid etter Re-modellen. Andel økologisk av totalt dyrket areal i fylket 2008 ROGALAND FINNMARK TROMS HORDALAND OPPLAND MØRE OG ROMSDAL AUST-AGDER SOGN OG FJORDANE ØSTFOLD VEST-AGDER VESTFOLD AKERSHUS HEDMARK NORDLAND NORD-TRØNDELAG TELEMARK BUSKERUD SØR-TRØNDELAG OSLO 0 % 1 % 2 % 3 % 4 % 5 % 6 % 7 % 8 % 9 % 10 % 11 % Figur 16: Fylkenes økologiske andel av all dyrket jord i fylket. 27

Sammenlikning av vekstfordeling i VESTFOLD 2008 Konvensjonell Økologisk 4 % 4 % 17 % 0 % Gras og andre grovfôrvekster m.m. Korn m.m. 2 % 6 % 3 % Poteter 22 % 75 % Grønnsaker, frukt og bær Grønngjødsling 67 % Figur 17: Sammenlikning av vekstfordelingen i konvensjonell og økologisk produksjon. Det er en langt større andel gras i økologisk produksjon. Husdyrslag Antall Andel økologiske husdyr i VESTFOLD i 2008 Økologiske melkekyr 264 10,5 % Økologiske ammekyr 281 11,4 % Økologisk øvrige storfe 739 9,2 % Økologiske avlsgriser 145 4,3 % Økologisk gris solgt, slakt samt livdyr 109 0,1 % Økologiske verpehøner 12785* 8,0 % Økologiske kyllinger slakta 11248 0,4 % Økologiske voksne sauer over ett år 571 19,5 % Økologiske lam slakta 417 11,9 % Økologiske melkegeiter 0 Økologiske ammegeiter 2 2,1 % * Kilde: Debio Figur 18: Antall økologiske husdyr og andelen som er økologisk i Vestfold i 2008. 28

2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Økologiske melkekyr 5 % 4 % 5 % 5 % 5 % 4 % 4 % Økologiske ammekyr 6 % 7 % 10 % 11 % 10 % 9 % 9 % Økologisk øvrige storfe 5 % 5 % 6 % 6 % 6 % 5 % 5 % Økologiske avlsgriser 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 59 % Økologisk gris solgt, slakt samt livdyr 0 % 0 % 0 % 0 % 14 % 47 % 8 % Økologiske verpehøner * 45 % 38 % 28 % 26 % 25 % 20 % 11 % Økologiske kyllinger slaktet 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 2 % Økologiske voksne sauer over ett år 0 % 1 % 1 % 1 % 1 % 1 % 2 % * Kilde: Debio Figur 19: Utvikling i Vestfolds andel av økologisk husdyr i Norge. Den synkende andelen økologiske verpehøner skyldes at antall verpehøner i Norge har økt mye de siste årene mens antallet i Vestfold har vært ganske stabilt. Antall dyr 290 280 270 260 250 240 230 220 Antal l dyr Antall dyr 600 500 400 300 200 100 Antal l dyr Antall dyr 0 18000 16000 14000 12000 10000 Antall dyr 8000 6000 4000 2000 0 Andel økologiske melkekyr i VESTFOLD Antall dyr Andel økologisk 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Andel økologiske voksne sauer over ett år i VESTFOLD Antall dyr Andel økologisk 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Andel økologiske verpehøner i VESTFOLD Antall dyr Andel økologisk 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % 25,0 % 20,0 % 15,0 % 10,0 % 5,0 % 0,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % 0,0 % Andel økologisk Andel økologisk Andel økologisk Antall dyr 350 300 250 200 150 100 Antal l dyr Antall dyr 50 0 900 800 700 600 500 400 300 200 100 Antal l dyr 0 Andel økologiske ammekyr i VESTFOLD 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % Antall dyr 4,0 % Andel økologisk 2,0 % 0,0 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Andel økologisk gris solgt (slakt samt livdyr) i VESTFOLD 0,80 % 0,70 % 0,60 % 0,50 % 0,40 % 0,30 % Antall dyr 0,20 % Andel økologisk 0,10 % 0,00 % 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 Andel økologisk Andel økologisk Figur 20: Utvikling i antall økologiske husdyr og andel økologisk av det totale antallet husdyr i fylket. 29