(FOR)PROSJEKT PÅ TVERS I UNGDOMSSKOLENE I LISTER Hovedhensikt er å se på mulighetene for bedre å bygge ungdomsskoleelevers psykiske helse.
Bakgrunn for prosjektet Listerrådet er samarbeid i Lister på ordfører/rådmannsnivå. Listerrådet oppnevnte regionalt samarbeidsutvalg, Helsenettverk Lister. Dette er et fagnettverk hvor kommunalsjefer for helse og omsorgstjenester i kommunene, ledelsen ved SSHF Flekkefjord, bruker representant og representant for arbeidstakerorganisasjon sitter. I tillegg noen observatører. Hovedformål er å legge til rette for økt samarbeid mellom kommuner og nivå innen helse og omsorg, og møte samhandlingsreformen på en offensiv og strukturert måte.
Bakgrunn for prosjektet RUNDSPØRRING TIL ULIKE INSTANSER I KOMMUNER VÅR 2012 AVDEKKET BL.A (ifølge prosjektkoordinator Mortensen) Flere utfordringer på tvers av tjenester og kommuner i forhold til barn og unge. E n ønsket mer tid til arbeid med barn og unge i risikogrupper. Det var uavklarte ansvarsforhold i arbeidet rundt disse, ønske om bedre samarbeid internt i kommunene, alternative måter å møte barn og unge med massiv problematikk på, økt forekomst eller fokus? På ungdom med angst og depresjon. Ifølge de to som spurte fikk ABUP en del pepper, kritikk på blant annet manglende tilgjengelig het og utfordrende samarbeid.
Fortsettelse bakgrunn Mange ungdommer faller ut av skole/jobb (NAV tall!!!) Ungdommer blir fanget opp for seint? (eks jente 9kl ) Det er stor utskiftning av personer rundt utsatte ungdommer. Offentlig omsorgsvikt??? (eks) Mye tyder på at samarbeidsforløp rundt ungdommer med multifaktorielle problemer har stort forbedringspotensiale??? Det er et stort antall grupper/samarbeid,slt, nettverksgrupper, ansvarsgrupper, resursgrupper osv en vet ikke alltid hva en kan benytte? (noen kommuner har begynt å rydde) Hva funker best??? For hvem? Samarbeid/samhandling/koordinering er vektlagt i de fleste retningslinjer som kommer sentralt og lokalt.
På TVERS Prosjektsøknad: Tverrfaglig samarbeid for forebygging av psykiske lidelser hos barn og unge et forprosjekt. Helsenettverket fikk ikke innvilget det de søkte om, men nok til 40% i 11mnd. Undertegnede ble da prosjektleder. Målsetting for forprosjektet var.se på muligheter for å bedre Listers ungdomsskoleelevers psykiske helse over tid..
Ungdomsskolene i Lister Sirdal kommune Sinnes skule: 10 ungdomsskole elever (Kjøretid ca 1,5 t fra Flekkefjord) Tonstad skule: 50 elever (kjøretid fra Flekkefjord ca 1,5t) Lyngdal Lyngdal ungdomsskole ca 311 elever ( ca 30 min fra Flekkefjord) Farsund kommune Farsund barne og ungdomsskole: 240 ungdomskoleelever Lista ungdomsskole ca 240 elever. ( ca 45 min fra Flekkefjord) Flekkefjord kommune Flekkefjord ungdomsskole ca 350 elever. (5 min med bil fra ABUP) Hægebostad kommune Audnedal skole som ligger på Byremo i Audnedal og har Hægebostad ungdommene ( 80 elever) (ca 1,5 t fra Flekkefjord) Kvinesdal kommune Kvinesdal ungdomsskole ca 200 elever. ( 30 min) Kvinlog skule ca 20 elever. (1t)
På TVERS planlegging Mange tanker og refleksjoner hvordan kan dette best gjøres? Besøk på alle skolene og uformell samtale med alle rektorene. Hva tenker de? Ulike skoler, bemanning, tradisjoner, satsingsområder og problemområder. Spørsmål: Eks. Hvem jobber med psykisk helse på skolen din? OG her svarer de ofte Helsesøster og psykisk helse dag Behov og ønsker i forhold til problemstilling? Og mye mer Mange er opptatt av at økonomi og bemanning er de kanskje viktigste faktorer, når en skal bedre psykisk helse hos ungdomsskoleelever.
Prosjekt påtvers Det var vanskelig å konkretisere. Hjelp fra forskernettverk ved ABUP, Dagfinn Ulland og etter hvert veiledning ved Terje Mesel. Etter noen runder beslutning om at jeg skal lage en kartlegging.1. Samarbeid mellom ABUP og ungdomsskolene. 2. Behov og ønsker når det gjelder kompetanse, i forhold til problemstilling.
Metoder Kvalitative forskningsintervju(bl.a Kvale) med samarbeidsansvarlige i ungdomsskolene, aktuell helsesøster og ABUP ansatte.(triangulering) Forskning i egen kultur, ( Cato Wadel), undertegnede har og har hatt mange samarbeidsløp rundt ungdomsskoleelever.
Intervjuguide (opprinnelig) Samhandling/samarbeid med ABUP Lister: A. Beskriv eksisterende samarbeid, eks undervisning, veiledning, deltakelse i ulike forebyggende program, BUTT samarbeid, annet? B. Beskriv samarbeid med ABUP Lister i enkeltsaker, anonyme konsultasjoner, henviste ungdommer, telefoner. Ca hvor mange samarbeidssaker siste 2-3 år, beskriv type saker, problematikk, de ulike instansers bidrag/roller/ansvar om mulig forløp og resultat? Gråsoner? Sukseesfaktorer og fallgruber i samarbeid og tiltak? Er det etter din mening saker der ABUP burde være deltaker, men ikke er det? Grunner? C. Andre aktuelle synspunkter? Gode ideer for bedring/utvikling av området?
Intervjuguide fortsettelse D. Kompetanseheving: Tanker, ønsker om behov for kompetanse angående bygging av psykisk helse, psykisk helse og sykdom som ikke er i dag. ( hva og til hvem eks kontaktlærere, helsepersonell, foreldre, elever?abup ansatte mv.andre?) Behov for mer kompetanse angående samarbeid, prosess, kommunikasjon, relasjon? Fora for kompetansebygging?
Arbeid til nå Har tatt opp 18 intervju på Ca 1 t, 1,5t hvis 2 personer. 24 personer er intervjuet. Transkribert ca 10 tettskrevne sider pr intervju. Masse spennende materiale! Dypdykk i opplevelsen av samarbeidet med ABUP i ungdomsskolene i Lister. Ønske om mest mulig nyansert bilde av dette. Analyse av materialet. (Pr.idag har ABUP ulike ordninger i de ulike kommuner. Eks BUTT, en variant av Lindesnesprosjektet, mulighet for anonyme drøftinger eller konsultasjoner, andre modeller. ABUP bruker her betydelige resurser på system samarbeid )
FUNN samarbeid med ABUP Nesten alle de spurte sier at de ikke samarbeider med ABUP, bortsett fra i enkeltsaker (dvs ungdommer som er henvist) Fra ABUPs side blir mye resurser benyttet på BUTT, og andre slike typer samarbeid. Dette kommer få ungdomsskoleelever til gode. Det synes som om kvalitetssikringen er for dårlig når det gjelder når tid en ungdomsskoleelev fanges opp, i forhold til problemnivå/fravær..og hva som blir gjort! Det ser ut til at informantene ikke har noen velfundert begrunnelse for lite bruk av tilbudet. Det fremkommer som at de ikke har fått til å benytte dette eller ikke trengt det. (Noen mener at mer av samarbeidet burde foregå på skolen, pga da bedres kompetansen for flere av lærerne) Dette (at de benytter det så lite)kan virke motsigende da de aller fleste samtidig ønsker at ABUP skal bidra mer, spesielt i vanskelige saker. En ønsker at ABUP skal ta initiativ i saker. Informantene ønsker at ABUP skal gi info/veiledning for å gi elever med aktuell problematikk en best mulig skolehverdag.
Henviste ungdommer, funn: Slikt samarbeid finnes på alle ungdomskolene, men antall saker varierer betydelig ikke bare med skolestørrelse. Det finnes ikke oversikt over antall saker. (statistikk?) En skole angir 20-30, andre skoler 3-10! Av det informantene sier går det tydelig frem at det kan være tilfeldig om det finnes et samarbeid rundt eleven og familien eller ikke! Noen synes at ABUP må ta initiativ til dette. Ca halvdelen av skolene har fast samarbeid internt. Dette preges av mange ulike grupper ;SLT, resurstaem, helseteam mv. Men de skolene som møtes jevnlig, sosiallærer eller miljøarbeider, en fra ledelse, spes.pedleder og event helsesøster (obs samtykke), oppleves kanskje å ha en bedre beredskap for å komme videre med aktuelle problemer.
Fortsatt funn, erfaring med samarbeid med ABUP i enkeltsaker: Hvis ABUP er med i samarbeid rundt elev er det ulike erfaringer på alle skolene..fra svært gode, greie samarbeid(overvekt) til dårlige samarbeid og noen få spesielle hendelser eks ABUP medarbeider kom for seint, men kuppet møtet. Så å si alle skolene nevner at de synes de får for lite info fra ABUP til å være en god skole for eleven. Det er mye synspunkter på at de må gi info og synes de får lite igjen. Enkelte synes ABUP skjuler seg bak taushetsplikten. ABUP oppleves utydelig og uttilgjengelig i noen kommuner. Noen nevner også at de har ringt og lagt beskjed men blir ikke ringt opp igjen.
Funn, fortsettelse samarbeid med ABUP i enkeltsaker. skoleansatte Noen angir også saker hvor samarbeidet fungerer godt og nødvendig info blir gitt. En del sier også at når de endelig får henvist eleven til ABUP, etter lang tids problematikk, da lener de seg tilbake og tror at ABUP kan trylle!da tenker de at noe skal skje.. helst i går ( men informantene ler litt og tar selvkritikk på dette) De fleste skoleansatte ønsker at ABUP tar ledelse og gir mer tydelige råd i de vanskeligste sakene. De fleste sier de vet for lite om ABUP og ønsker mer generell og spesifikk info om hva ABUP kan gjøre i enkeltsaker og ellers. Noen uttrykker frustrasjon over at ABUP bare kan skrive ut, skolen må ha eleven uansett! Noen få synes det er vansker å få avtalt ansvarsgrupper med ABUP og at ABUP ansatte ofte avlyser. Kommuner som ikke har ABUP avd setter stor pris på at medarbeidere kommer ut til dem og også treffer elever på skolen deres. Dette øker kjennskap og bedrer samarbeid.
Erfaringer, samarbeid med ABUP i enkeltsaker, helsesøstre. Her er det også store variasjoner i hvordan samarbeidet fungerer. Faktorer som virker inn og nevnes er type sak, personer involvert og om noen koordinerer? Noen nevner stor utskiftning av behandlere som negativt og også for ungdommer som får tilbud sjelden og må gjenta historiene sin. Enkelte nevner behov for noe prosessuelt, sette på plass i vanskelige saker. Dette kan hindre at en skyver ansvar og blir trygge nok til å stå i samarbeidet over tid. ABUP tillegges da denne funksjonen. En del følger ungdommer til ABUP for å overføre tillit. Helsesøstre mottar sjelden epikrise, selv om de er reelt den som følger opp ved utskriving. De får heller ikke alltid beskjed om utskriving. ABUP tar av og til kontakt og gir info. Anonyme konsultasjoner blir benyttet en del og nevnes som en god mulighet. En del ønsker seg større nærhet, kontakt, samlokalisering eller ABUP ansatte på deres skole. Jevnlig veiledning blir også nevnt. Skoleansatte/helsesøstre Både skoleansatte og helsesøstre nevner spesielt at KICK off grupper og leir er gode og kjærkomne tiltak fra ABUP når det gjelder ungdomsskoleelever. Nettverksgrupper med elev og foresatte er spesielt en kommune opptatt av, felles forståelse av problem, hjelp og koordinering. Dette nevnes som en brukerorientert og svært nyttig måte og arbeide på, men krevende og ønsker mer hjelp fra ABUP.
ABUPs syn på samarbeidet Undertegnede har også fremlagt resultatene av kartlegging på personalmøte i ABUP og tatt opp diskusjon digitalt, for å kunne få med alle synspunkter. (dette også for prossessens del) Synspunkter som fremkom: Angående BUTT, kom dette nettopp i stand ved dialog med kommune, hva de trenger. Hvorfor ungdomsskolene benytter det lite? Noen mener det har med behov for ny info og konkrete eksempler jevnlig. De har opplevd at det øker med fks mail eller besøk som påminning. Kan det ha noe med kultur på ungdomsskolene? Er det vansker å benytte tilbud,utenom skolen? hvor villig er en til å oppsøke ABUP? Avklaring av forventninger og hva som faktisk er mulig! Også info om andre instanser som kan hjelpe, en opplever at folk vet lite om de ulike instanser ansvar. Er det bare sjefene som vet? Noen har snakket med enkelt lærere som ikke kjenner tilbudet og ville ha benyttet dette dersom de visste om det. Hvem har ansvar for at de som trenger vet? Noen mener hvem som benytter samarbeidet er personavhengig. Når informantene vet om tilbudet, burde de komme og si fra hvis det ikke funker for ungdomskolen. Da kunne en få dialog om hvordan en kan komme hverandre i møte. Det er faste personer som er kontakter i BUTT, så mulig å bli kjent.
ABUP forts Psykisk helse i kommunens ansvar? Koordinator? Ansvarsgrupper, og annet samarbeid rundt henviste. Dette mener alle at de deltar på. Men er enig i at det fungerer ulikt. En kommune har nå bestemt at det skal være samarbeid når flere enn 2 instanser mer enn skole er inne. Koordinator er en viktig funksjon! Det er viktig å avtale i god tid, pga tidspress( er 15 ansatte i alt) og det kan skje at en må avlyse, men ikke vanligvis. ABUP kjenner seg ikke igjen i dette. Heller ikke det at de ikke ringer opp igjen etter beskjed. De fleste synes de har et bra samarbeid med ungdomskolene de sokner til, føler seg velkommen på skolen og synes det er greit å ta kontakt. Noen sier også at de gir skolene veiledning, i tilegg hvis de ønsker. En ABUP ansatt syntes ikke at skolen tok mobbing av henvist elev alvorlig nok.
Kompetansebehov ungdomsskolene i Lister De fleste mener at lærere trenger mer kunnskaper om psykisk helse og hva som skal til for å bygge psykisk helse. Det evige dilemma er..forholdet mellom dette og det skolefaglige. Alle mener at kontakt eller klasselærer er svært viktig, kanskje viktigst for psykisk helse og trivsel hos ungdomsskoleelevene, men også rett hjelp til rett tid (siling og videre hjelp) Derfor er det umåtelig viktig å bidra til at deres kompetanse her er god nok. Det er vanskelig å vite nøyaktig hva en skal gi. Utdanning, jevnlig info, veiledning i sak, konkret info i saker. Det beste er vel en kombinasjon og kontaktpersoner/samarbeid på skolen som det er trygt å henvende seg til for hjelp. En kommer likevel aldri forbi den personlige faktor og holdning. De fleste informantene er klare på at i noen klasser blir problemer tatt opp raskt, i andre ikke.
Kompetansebehov ungdomskolene i Lister, funn fra kartlegging forts. Lærere/helsesøstre: Mer om psykisk helse i lærerutdanning. Noen nevner også Psykisk helseutdanning for lærere, etterutdanning. ( Nord-Trøndelag). Spesifikke emner som kom frem at de ønsker mer kunnskap om: Hvordan bygge selvfølelse hos ungdommer? Helsefremmende skole. Trivselstiltak som kan bygge psykisk helse. Konflikthåndtering. Tidlige tegn på angst og depresjon og hvordan skille de fra vanlig pubertetsproblematikk. Ungdom krav, usikkerhet, ensomhet. Skolevegring. Søvn
Kompetansebehov ungdomskolene i Lister, funn fra kartlegging forts. Ungdom og digitale medier. Mer om tidlig oppdaging av problematikk. Verktøykasse: Oppskrifter på de vanligste vansker. Veiledning når det er mer komplekse problemer. Hva gjør vi når hjemmet svikter. Mobbing. Traumer. Motiverende intervju. Spiseforstyrrelser, fokus på kropp. Elevspesifikk undervisning da ønsker de å dryppe på resten av kollegiet
Flere yrkesgrupper i skolen. Forslag til kompetanseheving forts Økt helsesøstertid.(alle nevner dette!) Sosionom, barnevernspedagog,psykiatrisk sykepleier, psykolog mv i skolen kan bidra til at samlet kompetanse/beredskap i skolen øker betydelig. Mange ønsker også årlige gjennomganger på øvrig hjelpeapparat (PPT,barnevern,psykisk helse i kommunen, ABUP, familiesenter mv) og prosedyrer. Oppfriskning av viktige varselstegn og hva en gjør. Elever: Livet som fag i skolen. Mer om hvordan ivareta seg sjøl og andre når det gjelder psykisk helse. Konflikthåndtering. Sosial kode, fungering, lære mer om dette for å fungere sosialt. (vennskap)
Foreldre Ulike foreldrekurs på aktuelle emner. Barns selvbilde mv, men også andre før nevnte emner. Dette høres ut som de ønsker en slags foreldreskole/kurs i aktuelle emner. Dette gjennomført jevnlig, på stadig nye årskull.
Forslag til tiltak Samarbeid med ABUP: Alle seks kommuner må evaluere sin tilbud når det gjelder ungdomsskoleelever. Avhengig av hvor problemet ligger? Kan en gå i dialog med ABUPs ledelse om mulige tilpassninger. ABUP har ca 15 stillinger i alt med ambulant team. Det er da umulig å få til en utsilingsmodell som innbefatter besøk på samtlige skoler og barnehager. BUTT hvor alle tjenester til barn er å møte samtidig og fast i en kommune, krever at barnehager og skoler må komme på familiesenter/helsestasjon. Kvinesdalsprosjektet har en litt annen modell, men da mer direkte tilgang på ABUP. Da må en i tilegg ha liknende ordninger med andre aktuelle instanser for barn.
Forslag til tiltak Enkeltsaker, henviste elever: Alle Abup ansatte har fått kortversjon av kartlegging. Det er enighet om at alle deltar på samarbeid/ansvarsgrupper, det er viktig at avtaler blir gjort fra gang til gang og eller i god tid. Viktig med en koordinator av samarbeids/ansvargruppen. Videre forslag kan forhåpentligvis øke kjennskap til hverandre og dialog. Alle oppfordres til å ta opp aktuelle samarbeidsproblemer og si fra om mangel på kontakt! Teamledere i ABUP, Flekkefjord og Farsund har god oversikt og kan kontaktes.
Forslag til tiltak Alle ungdomsskoler har eller etablerer en psykisk helsegruppe eller samarbeid Eller trivsels gruppe på skolen. Gruppen består av en fra ledelsen, sosiallærer, miljøarbeider, rådgiver og helsesøster alt etter hva den aktuelle skole har av slikt personell. Denne gruppen møtes jevnlig, slik at de blir kjent og samarbeider godt. Gruppen må opprette en jevnlig kontakt/rådføring med brukerrepresentanter, fks elev og foreldreråd. De får en god oversikt over aktuell skoles problematikk og resurser. Gruppen kan være pådriver for at aktuelle tema blir tatt opp i lærerkollegiet, og andre psykisk helse byggende tiltak og arbeide for kvalitetssikring av siling av elever som trenger noe mer og oppfølging av disse. Gruppen får også i oppdrag å rydde i samarbeid/oppfølging av enkeltelever. Det kan være fornuftig at koordinator fra helsenettverk mater inn skreddersydd info jevnlig til disse pr mail. De trenger fks aktuelle/oppdaterte kontaktpersoner fra ABUP, PPT, Barnevern, psykisk helsekommune, familiesenter mv.
Forslag til tiltak forts. 2 ganger i året møtes alle disse gruppene fra hver skole i et stort fora i Lister. Dette vil bli ca 30 personer. Dette var så å si alle i kartleggingen positive til. De vil som mange gir uttrykk for i kartlegging sikkert ha glede av å utveksle erfaringer. Ungdomskolene er ulike og har arbeidet med ulike områder. Dette kan deles. Dette er også en enestående mulighet for å få gitt nødvendige informasjoner. ABUP, barnevern, PPT kan treffe alle samtidig.(og så blir det opp til disse instanser å kvalitetssikre sine tjenester innad, så det ikke blir sprik mellom info og virkelighet) I tilegg kan det legges inn en dyktig foreleser, hvis dette er ønskelig. (listen på ønskede emner er lang, men en del av dette bør alle lærere få) Skolene kan om ønskelig samarbeide om aktuelle forelesere de ønsker på sin skole, statistikk, forskning alt de måtte ønske på dette viktige området.framover! For at denne ordningen skal fungere og utvikle seg kreves en dyktig koordinator med god kjennskap til feltet, som tilrettelegger og arrangerer møtene og fremdrift i kvalitetsforbedring/sikring i samarbeid med de aktuelle instanser.