Epilepsi Generelt om epilepsi Anfallsklassifisering Akuttbehandling Status epilepticus Behandling Differensialdiagnoser Barn og epilepsi Anfallsutløsende faktorer
Epilepsiens historie Epilepsi - Gresk av epilambanein som betyr å gripe, angripe, ta tak i. Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til 1970 Ektesakpsforbud i england frem til 1970 Kjente personer med epilepsi: Napoleon, Dostojevski, Herbjørg Wassmo, Bokløv
Forekomst Ca 1 % av befolkningen har epilepsi. Barn med epilepsi 20 % av psykisk utviklingshemmede har epilepsi
Definisjon Et epileptisk anfall er utrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen, karakterisert ved unormale elektriske utladninger i grupper av hjerneceller
Årsaker til epilepsi Sentralnervøse skader, strukturelle forandringer Cerebrovaskulær sykdom 13% Medfødte hjernemisdannelser 5% Hodeskader 4% Tumorer 4% Infeksjoner 3% Degenerative lidelser 2% Annet 1% Sentralnervøse funksjonsforstyrrelser Skyldes kjemiske,elektriske og mikroskopiske avvik. Genetikk
Vår fantastiske hjerne
Vår fantastiske hjerne
Utredning ANAMNESE Generell medisinsk og nevrologisk undersøkelse EEG CT, MR PET SPECT
Anfallsformer Enkle partielle anfall Komplekse partielle anfall /KPA Generaliserte anfall Toniske Kloniske GTK Abcenser Myoklonier Atoniske Klassifikasjon ILAE 1989
Enkle partielle anfall Bevisstheten er ikke forstyrret Utformingen avhenger av hvor i hjernen anfallet starter Eksempler på symptomer ved EPA Rykninger i en legemsdel Deja vu Sug i magen Angst Rar smak Ufrivillig vannavgang Kvalme Følelse av å høre musikk Synsopplevelser Gledesfølelse
Komplekse partielle anfall Redusert bevissthet Tendens til automatismer Utformingen avhenger av hvor i hjernen anfallet starter Eksempler på symptomer ved KPA Gjentar ord Gjentar handlinger Frykt Øye hodedreining Glede Plukker på klær Irritabilitet Lager grimaser Svelger, sikler, smatter Går planløst omkring
Generaliserte anfall Ubevisthet, personen husker ikke noe av anfallet og har ikke vondt. Kan vare fra noen sekunder opp til ca 5 min Abcenser Myoklonier Toniske anfall Atoniske anfall Kloniske anfall GTK
Observasjoner ved anfall Hva skjer før anfall Hva skjer under anfall Hva skjer etter anfall
Akutt behandling ved anfall Se på klokka, ta tida Opptre rolig Beskytt hodet mot støt og se til at personen ikke skader seg Stikk ikke noe inn mellom tennene Sørg for frie luftveier. Slim og matrester må ut. Legg personen over på siden etter anfall Oppvåkningsfase, forvirringsfase
Akutt behandling ved anfall Vurder behov for Stesolid eller Epistatus. -generelt ved 3-5 min med GTK og etter 20 min ved KPA Diazepam rectalt: Til barn 0,5 1mg/kg hos barn Til voksne vanligvis 20 mg men ved behov inntil 0,5-1mg/kg Diazepam iv: 0,25-0,5 mg/kg. Max 10 mg Epistatus gis bucalt. 0,25-0,50mg/kg. Max 10 mg Gjenta samme dose etter 10 min hvis ikke effekt
Status epilepticus Status epilepticus SE - anfallsaktivitet som varer 30 minutt el. minst 2 generelle anfall uten at pasienten våkner opp mellom anfallene. Konvulsiv status Eks GTK, Myoklonier, EPA Nonkonvulsiv status Eks absenser, EPA, KPA Serieanfall - flere anfall som følger tett på hverandre hvor pasienten er våken/delvis våken mellom anfallene
Status epilepticus Forekomst 10-15 /100000 Forekomst barn 17-23/ 1000000 30% av de som får epilepsi i voksen alder debuterer med status. Ca 10 % av epilepsipopulasjonen har minst en status i løpet av livet. Noe høyere blant barn 20 %. Mortalitet ved SE hos barn mellom 2,7-5,2% Mortalitet ved SE hos voksne 2-3%. Nakken 2003
Status epielpticus 1. Sørg for vitale funksjoner. Obs oksygen, SAT, puls, BT, EKG, temp 2. Utred og behandle bakenforliggende årsaker som eks hypoglycemi, feber, infeksjoner i hjernen, tumor, brå seponering av AED. 3. Rask oppstart av medikamentell behandling - Diazepam innen 5 min, - Fosfenytoin/proepanutin innen 20-30 min, evt AED, - Pentotal el Propofol innen 60 min
Differensialdiagnoser Feberkrampe Hypoglycemi Elektrolytt, væskeforstyrrelser Hjertesykdommer Migrene Syncope PNES Affektkrampe Reflux
Barn og epilepsi Benigne neonatale kramper Infantile spasmer / West syndrom / Salamkramper Abcenser Myoklon astatisk epilepsi/doose syndrom Beningn myoklon epielpsi, Alvorlig myoklon epilepsi Rolandik spikes / Beningn barneepilepsi (20% av barnee Abcenser Lennox Gastaut syndrom Landau Kleffner syndrom Juvenil myoklon epilepsi CSWS
Behandling Medisinering VNS Kirurgi Ketogen diett Psykologisk
Medikamentell behandling Ved dosering to ganger i døgnet tilstreb intervall på 12 timer. Dersom glemt dose, ta den innen lunsj. Ved oppkast innen 30 min etter at medik. er tatt,ta ny. Utviklingshemmede kan bli rastløse og hyperaktive av medisiner som vanligvis gir døsighet. Vurder om personen kan administrere medisinene selv. Skal ikke ha medisin før medikamentspeil Flere medisiner samtidig kan gi flere bivirkninger.
Anfallsutløsende faktorer Uregelmessige måltider Søvnmangel Stress, både positivt og negativt Infeksjoner Feber Obstipasjon Medikamentendringer, brå seponering Refleksutløste anfall
Skadeforebygging Obs skarpe kanter Obs levende lys Obs stålamper Fest bokhyller Fjern løse varmekilder Lav seng Dør på bad bør slå utover Bruk dusj evt. bad aldri alene
En jungel av hjelpere Primærhelsetjenesten Personalgruppe, ev. avlastningsbolig, sykepleieberedskap Fastlege Helsesøster, skole Rehabiliteringskoordinator Spesialisthelsetjenesten Helseregion Landsfunksjon