Anfallsobservasjon og praktiske råd

Transkript

1 Anfallsobservasjon og praktiske råd Avdeling for kompleks epilepsi SSE v/ fagsykepleier Vibeke Snarset 2018

2 Tema Observasjon og dokumentasjon Anfallshåndtering Anfallsutløsende faktorer

3 Anfallsobservasjon Hvorfor? Hvordan? For hvem? Hvem har ansvaret?

4 Deles i tre faser: Før anfallet Under anfallet Etter anfallet Anfallsobservasjon Viktig å kjenne til den vanlige anfallsutformingen

5 Før anfallet Forvarsel - Prodromer - Aura

6 Under anfallet Hvordan starter anfallet? Bevissthetsnivå Muskelforandringer Kramper/rykninger Øye- hodedreining Automatismer Lyder Forandringer i ansiktsfarge Respirasjon Eliminasjon Sikling, fråde Varighet, behov for medikasjon?

7 Etter anfallet Hvor raskt kommer personen til seg selv? - Bevissthet - Våkenhet - Smerter - Taleproblemer - Bevegelsesevne - Utilpasshet - Psykiske symptomer - Skader

8 Perioder da det er særlig viktig med anfallsobservasjon Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

9 Dokumentasjon Beskrivelse av anfallstyper og frekvens Kun symboler for anfall Medisiner Dagsform og trivsel Kun en kalender! Et kommunikasjonsverktøy

10

11 Ved legebesøk Ved legebesøk, bruk anfallskalenderen som dokumentasjon på anfallstype og frekvens og effekt av behandlingstiltak Revidert des Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

12 Anfallshåndtering Forebygge Beskytte mot skade Sosiale konsekvenser

13 Hvordan håndtere et fokalt anfall? Ta tiden Beskytt mot skader Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Ikke hindre bevegelse eller handlinger Kan anfallet brytes? Vurder behovet for anfallskuperende behandling

14 Etter anfallet Mange har behov for å snakke om hva som skjedde etter anfallet Etter større anfall er det vanlig å ha en reorienteringsfase

15 Reorienteringsfase Tretthetsfølelse/hvilebehov Problemer med å snakke Forvirring Følelsesmessig påvirkning Gjør uhensiktsmessige handlinger Varighet fra minutter til timer Reorienteringsfasen kan være vanskelig å skille fra fokalt anfall

16 Hva skal man gjøre ved et GTK? Ta tiden Hindre skade Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Vurder behovet for anfallskuperende behandling, evt. ring 113 hvis du ikke har tilgang på anfallskuperende behandling

17 Etter anfallet Frie luftveier Stabilt sideleie Tilrettelegg for hvile ved behov Se til personen med jevne mellomrom Dokumenter

18 Å ta tiden ved et GTK Fra tilstivningen starter til de regelmessige rykningene er over Små rykk eller korte anfall i forkant/etterkant regnes ikke med

19 Status epilepticus Anfallsaktivitet som varer mer enn 30 minutter, eller gjentatte krampeanfall uten oppvåkning mellom anfallene En akutt medisinsk tilstand ring 113 Revidert sept. 15.

20 Anfallsutløsende faktorer Stress Uregelmessig medikamentinntak Uregelmessig livsførsel Mangel på søvn Feber Hormoner Obstipasjon Alkohol Spesifikke sansestimuli

21 Trygghet - å snakke om anfall Tilpass ut ifra modenhet og behov Spør hva de selv tenker og vet Gjør det enkelt og konkret

22 Oppsummering Observasjon og dokumentasjon - Hvorfor og hvordan? Anfallshåndtering ulike anfallstyper Anfallsutløsende faktorer forebygge anfall ved å tilpasse miljøet

23 GLEDE + AKTIVITET + MESTRING = ANFALLSFOREBYGGENDE