Helsepersonellets ansvar i akutte situasjoner Juridiske aspekter

Transkript

1 Helsepersonellets ansvar i akutte situasjoner Juridiske aspekter Vernepleier Hege Kylland 1

2 Vernepleier Hege Kylland 2

3 Det skjer igjen Connor Sparrowhawk døde av drukning etter at personalet lot han være alene under bading den 14. juli 2013 «Død på grunn av likegyldighet» Vernepleier Hege Kylland 3

4 Kunne det skjedd på din arbeidsplass? Hvilke akutte situasjoner kan oppstå hos brukerne du jobber for? Vernepleier Hege Kylland 4

5 Pasientens rettigheter Pasienter og brukeres rett til nødvendige helse- og omsorgstjenester fra kommunen er hjemlet i pasient- og brukerettighetsloven 2-1 a. 5/13/2019 Hege Kylland, Vernepleier

6 Informasjon og medvirkning 3-1 Medvirkning 3-2 Nødvendig informasjon 3-3 Informasjon til pasientens eller brukernes nærmeste pårørende 3-5 Informasjonens form Vernepleier Hege Kylland 6

7 Kommunens plikter Kommunen har ansvaret for at innbyggerne får tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester, jf. hol. 3-1første ledd Kommunens ansvar for helse- og omsorgstjenester. For å oppfylle ansvaret etter 3-1 skal kommunen blant annet tilby: 6. a) Helsetjenester i hjemmet Helsetjenester i hjemmet omfatter både helsetjenester som er initiert av kommunens helsetjeneste og oppfølging av behandlingstiltak igangsatt av brukers fastlege eller spesialisthelsetjenesten. 5/13/2019 Hege Kylland, Vernepleier

8 Helse- og omsorgstjenesteloven 4-1 jf. 3-1 «Helse- og omsorgstjenester som tilbys eller ytes etter loven her skal være forsvarlige. Kommunene skal tilrettelegge tjenestene slik at: a. den enkelte pasient eller bruker gis et helhetlig og koordinert helse- og omsorgstjenestetilbud b. den enkelte pasient eller bruker gis et verdig tjenestetilbud c. helse- og omsorgstjenesten og personell som utfører tjenestene blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter og d. tilstrekkelig fagkompetanse sikres i tjenestene». Av helse- og omsorgstjenesteloven 3-1 tredje ledd første punktum fremgår det at kommunen plikter å «planlegge, gjennomføre, evaluere og korrigere virksomheten». Kommunens plikt er nærmere beskrevet i Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgstjenesten. NB! I fremstillingen vises det til Internkontrollforskriften 4 som var gjeldende på tidspunktet for tilsynssakene. mandag 13. mai 2019 Vernepleier Hege Kylland 8

9 Helsepersonelloven 16 «Virksomhet som yter helse- og omsorgstjenester, skal organiseres slik at helsepersonellet blir i stand til å overholde sine lovpålagte plikter». Formålet med bestemmelsen er å sikre helsepersonell arbeidsforhold som gjør at de kan gi faglig forsvarlig helsehjelp, som: tilstrekkelige personellressurser med nødvendige kvalifikasjoner tilstrekkelig og adekvat utstyr tydelig fordeling av ansvar, oppgaver og myndighet nødvendige instrukser, rutiner og prosedyrer for de ulike oppgavene. mandag 13. mai 2019 Vernepleier Hege Kylland 9

10 Kvalitetsforskriften 3. Oppgaver og innhold i tjenestene: For å løse de oppgaver som er nevnt foran skal kommunen utarbeide skriftlige nedfelte prosedyrer som søker å sikre at brukere av pleie- og omsorgstjenester får tilfredsstilt grunnleggende behov. Med det menes bl.a.: nødvendig medisinsk undersøkelse og behandling, rehabilitering, pleie og omsorg tilpasset den enkeltes tilstand 5/13/2019 Hege Kylland, Vernepleier

11 Landsomfattende tilsyn 2016 Legemiddelhåndtering Håndtere akutte tilstander Bidra til at bruker får tilgang til medisinsk undersøkelse og behandling Følge opp etter legekonsultasjon - vurdere behov for legekonsultasjon Styring og ledelse mandag 13. mai 2019 Foredrag av Statens helsetilsyn Vernepleier Hege Kylland 11

12 Håndtere akutte tilstander ( veilederen) «Ansatte som er hos brukere med kjent epilepsi, må ha kunnskap og opplæring om aktuelle anfallsutløsende faktorer, hvordan disse kan unngås, typiske anfallssymptomer og om nødvendig kunne gi anfallsdempende legemidler rektalt, behandlingstiltak og herunder om nødvendig kunne administrere legemiddel rektalt» Vernepleier Hege Kylland 12

13 Forts. «Kommunen må sørge for at ansatte som yter tjenester hjemme hos brukere med sykdommer som raskt kan forverre seg, er i stand til å identifisere aktuelle symptomer og vite hva som må igangsettes av tiltak (av dem selv, varsleleder etc.)» «Det kan også oppstå ulike typer av akutte situasjoner som krever rask behandling/førstehjelp fra ansatte, for eksempel brannskader, sårskader (skjærer seg), kvelningstilløp (stor matbit i luftrøret), hjertestans» Vernepleier Hege Kylland 13

14 Revisjonskriterier akutte tilstander Ansatte som er satt til å avklare og følge opp brukernes behov for helsehjelp har nok kunnskap. De har bakgrunnskunnskap om de aktuelle sykdommene hos hver av brukerne de skal følge opp (diagnose/årsaksforhold/viktigste symptomer/tegn på mulig forverring/pågående behandlingstiltak/herunder hvilke legemidler og viktige virkninger/bivirkninger). De er i stand til (fra egen utdanning og/eller opplæring i kommunen) å gjøre nødvendige observasjoner og vurderinger av brukerens helsetilstand. Kommunen har skolert ansatte for å identifisere og yte hjelp ved akutte tilstander, herunder epileptiske anfall, generell førstehjelp. Ansatte som bistår bruker under legekonsultasjon har faglig kompetanse til å kunne formidle relevante opplysninger om brukerens helse og andre relevante forhold. Ansatte er opplært i førstehjelp Vernepleier Hege Kylland 14

15 Hvordan oppfyller kommunene disse kravene?

16 Helsepersonellovens formål Kvalitet Sikkerhet Tillit mandag 13. mai 2019 Vernepleier Hege Kylland 16

17 Tillit er helt avgjørende vernepleier.no Vernepleier Hege Kylland 17

18 Helsepersonelloven 4 «Helsepersonell skal utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig» Momenter i vurderingen: kvalifikasjoner arbeidets karakter situasjonen for øvrig innhente bistand eller henvise når nødvendig og mulig samarbeide med annet kvalifisert personell mandag 13. mai 2019 Vernepleier Hege Kylland 18

19 Helsepersonelloven 7 Helsepersonell skal straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger av pasient- og brukerrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke, og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Påtrengende nødvendig= fare for liv eller fare for alvorlig forverring av en helsetilstand: - et akutt behov for undersøkelse og behandling - å gjenopprette og/eller vedlikeholde vitale funksjoner - for å forhindre eller begrense alvorlig funksjonsnedsettelse som følge av skade og sykdom å gi akutt smertelindring - av hensyn til andres liv enn pasientens på grunn av psykisk tilstand - innebærer også at den hjelpen som gis, kan ha en effekt på helsetilstanden. - Når pasienten har fått tilstrekkelig hjelp og faren er over, eller pasienten er døende uten at det kan ytes adekvat hjelp, opphører øyeblikkelig hjelp-plikten Vernepleier Hege Kylland 19

20 4A-3 Adgang til å gi helsehjelp som pasienten motsetter seg Før det kan ytes helsehjelp som pasienten motsetter seg, må tillitsskapende tiltak ha vært forsøkt, med mindre det er åpenbart formålsløst å prøve dette. Opprettholder pasienten sin motstand, eller vet helsepersonellet at vedkommende med stor sannsynlighet vil opprettholde sin motstand, kan det treffes vedtak om helsehjelp dersom a) en unnlatelse av å gi helsehjelp kan føre til vesentlig helseskade for pasienten, og b) helsehjelpen anses nødvendig, og c) tiltakene står i forhold til behovet for helsehjelpen. Selv om vilkårene i første og andre ledd er oppfylt, kan helsehjelp bare gis der dette etter en helhetsvurdering framtrer som den klart beste løsningen for pasienten. I vurderingen av om slik helsehjelp skal gis, skal det blant annet legges vekt på graden av motstand samt om det i nær fremtid kan forventes at pasienten vil kunne gjenvinne Sin samtykkekompetanse Vernepleier Hege Kylland 20

21 Vesentlig helseskade et betydelig omfang og/eller alvorlige konsekvenser. som ikke er så alvorlige eller akutte ( påtrengende nødvendige ) at de faller inn under adgangen til å yte øyeblikkelig hjelp etter helsepersonelloven 7, men der unnlatelse av å yte helsehjelp likevel kan føre til vesentlig helseskade Vernepleier Hege Kylland 21

22 Forsvarlighetskravet «Forsvarlighetskravet er en rettesnor for tjenesten og viser til normer som beskriver hvordan tjenestene bør være. Det følger av forsvarlighetskravet at tjenestene må holde tilfredsstillende kvalitet, ytes i tide og i tilstrekkelig omfang» Prop. 91 L ( ) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester med mer, s Kravet om forsvarlighet er en rettslig standard. Dette innebærer at innholdet bestemmes av normer utenfor loven, som anerkjent fagkunnskap, faglige retningslinjer og allmenngyldige samfunnsetiske normer. Forsvarlighetskravet endrer seg i takt med utviklingen av fagkunnskap og endringer i verdioppfatninger. Som ledd i forsvarlighet og brukersikkerhet, skal kommunen ved tilbud om stilling eller oppdrag for ansatte som skal yte tjenester til mennesker med utviklingshemming, kreve politiattest jf. helse- og omsorgstjenesteloven Foredrag av Hege Kylland 22

23 Dokumentasjon Helsepersonell må ta vanskelige avgjørelser og gjør hele tiden faglige vurderinger og prioriteringer. Det er lov å gjøre feil vurderinger og å tenke at situasjonen skulle vært løst annerledes i ettertid. Det som ikke er dokumentert er ikke gjort! Vernepleier Hege Kylland 23

24 Lov om Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten Vernepleier Hege Kylland 24

25 Hva trenger du å vite og å kunne for å gi forsvarlige tjenester i akutte situasjoner der du jobber? Hva forventes av deg og dine kollegaer? mandag 13. mai 2019 Vernepleier Hege Kylland 25

26 Takk for oppmerksomheten! Lykke til med den viktige og spennende jobben du har valgt! Vernepleier Hege Kylland 26

27 Epilepsi Anfallshåndtering og kartlegging av anfall Merete K. Tschamper epilepsisykepleier/rådgiver Senter for sjeldne, epilepsirelaterte diagnoser

28 Agenda Å håndtere anfall Hva kan utløse og forebygge anfall? Anfallskartlegging Kvalitetsikret informasjon

29 Hva er epilepsi En paraplybetegnelse på en rekke tilstander signaltrafikken i nettverk av nerveceller løper løpsk cellene i nettverket fyrer på en ukontrollert måte (Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi)

30 Hvordan ser anfallene ut? Avhenger av: Styrken på den elektriske utladningen Episenterets lokalisasjon i hjernen Funksjoner området ivaretar Spredning til andre hjerneavsnitt

31 Anfallsklassifikasjon Fokal Generalisert Ukjent bevart redusert bevissthet Motorisk Automatismer Atonisk Klonisk Epileptiske spasmer Hypermotorisk Myoklonisk Tonisk Ikke-motorisk Autonom Atferdsstans Kognitiv Emosjonell Sensorisk Motorisk Tonisk-klonisk Klonisk Tonisk Myoklonisk Myoklonisk-toniskklonisk Myoklonisk-atonisk Atonisk Epileptiske spasmer Ikke-motorisk (Absenser) Typiske Atypiske Myoklonisk Øyelokksmyoklonier Motorisk Tonisk-klonisk Epileptiske spasmer Ikke-motorisk Atferdsstans Uklassifisert Fokal til bilateral tonisk -klonisk (Henning og Nakken, 2017)

32 Anfallsutforming og takling av anfall Fokal og generalisert epilepsi

33 Hva bør man gjøre ved anfall? Ta tiden Hindre skade Vær hos personen til anfallet er over Skjerm personen Stopp anfallet?

34 Hva bør man gjøre etter anfallet? Registrere (i anfallskalender) Vær oppmerksom på reorienteringsfase Fleksibel tilrettelegging

35 Når anfallet ikke går over av seg selv Følg behandlingsskjema for den enkelte! - når, og i hvilken dose? Ved langvarige anfall Ved serieanfall - gjentatte anfall der personen kommer til seg selv mellom anfallene

36 Buccolam Følg instruksen i behandlingsskjemaet Fjern beskyttelses hette Eksakt dose i sprøyten Mellom kinn og tenner Halvparten på hver side Hold kjeven sammen Effekt vanligvis etter 4-5 minutter

37 Stesolid prefill Skjerm personen Legg personen i sideleie Følg instruksen i behandlingsskjemaet Før rektalspissen helt inn i endetarmen, trykk inn stempelet Trekk sprøyten langsomt ut, klem baken sammen Ved klystèreffekt, gi ny dose Ved manglende effekt etter 10 minutter, gi ny dose Effekt vanligvis etter 4-5 minutter

38 Status epilepticus GTK status er en alvorlig tilstand som krever rask medisinsk behandling forebygging av status epilepticus kan bedre epilepsiprognosen og kognitiv utvikling Kompetansesenter for

39 Hva kan påvirke anfallstendensen?

40 Å forebygge anfall unngå begrensninger Redusere anfallsutløsende faktorer Øke anfallshemmende faktorer Redusere skaderisiko Spesielle hensyn - Svømming Fleksibel tilrettelegging

41 Anfallskartlegging Deles i tre faser: Før anfallet Under anfallet Etter anfallet Beskrivelse fra nærpersoner Hvordan opplever personen anfallet?

42 Hvorfor Hvordan? Diagnostikk Kirurgiutredning Psykiske og sosiale konsekvenser Anfallsutløsende - anfallsforebyggende Endret anfallssituasjon årsak? Vurdere effekt av behandling og tiltak Pasientsikkerhet

43 Før anfallet Forvarsel - Prodromer - Aura Er det noe mønster? Situasjon før anfallet: - Aktivitet/hvile - Søvn - oppvåkning/innsovning - Anfallsutløsende faktorer

44 Under anfallet Bevissthetsnivå Muskelforandringer Kramper/rykninger Øye- hodedreining Automatismer Forandringer i ansiktsfarge Respirasjon Eliminasjon Sikling, fråde Varighet, behov for medikasjon? Kan anfallene brytes?

45 Etter anfallet - Bevissthet - Våkenhet - Smerter - Taleproblemer - Bevegelsesevne - Utilpasshet - Psykiske symptomer - Skader Vil du at jeg skal fortelle hva som skjedde under anfallet? Kan du huske hva du holdt på med før anfallet? Hvor raskt kommer personen til selv etter anfallet?

46 Kartleggingsverktøy Film av anfallet Døgnklokke Funksjonell analyse Samtale

47 Døgnklokke Hensikt: Finne relevante assosiasjoner mellom utløsende stimuli og atferd SLIK BRUKES KLOKKA Bruk farger som markering på ytterste felt. HVIT: søvn GUL: oppvåkning ROSA: morgen/kveldsstell GRØNN: måltider BLÅ: aktiv, deltar i arbeid/aktivitet LILLA: passiv, hviler i stol/seng Vis med egne individuelle symboler type aktivitet. Eks. Fysisk aktivitet Markering av epianfall/suspekte episoder med rød pil 1800 Skole/arbeid Hobby Ev. spesifiser aktivitet i indre sirkel Eks. + Ludo

48 Funksjonell analyse Tid Foranledning Hva skjedde før anfallet? Anfallsbeskrivelse Gitt medikasjon? Konsekvenser Hva skjedde etter anfallet?

49 Anfallsdokumentasjon Anfallskalendre Digitale: Google play, App store Enighet om hvilke anfall, hvordan og hvorfor.

50 Informasjon og opplæring Epilepsiforbundet.no Helsesøster Epilepsisykepleier Habiliterings tjenesten Lærings og mestringssentre

51 Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi Les om utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering ved epilepsi: Du kan laste opp retningslinjen som App via App store/play Store. Velg «MyMedicalBooks» (MBB), deretter «Administrere bøker» og «kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi» Kurs og undervisning om epilepsi På undervisningssiden vår finner du alle tilbud fra undervisningsenheten ved SSE. Blant annet kurs- og undervisning, film om ulike typer anfall spilt inn med skuespillere, videokonferanser og undervisningsmateriell Besøk oss på:

52 Hva har SSE av kurs og undervisning om epilepsi? SSE har mange tilbud til deg som vil vite mer om epilepsi! Hva med å prøve våre gratis e-læringskurs? Eller se filmserien: Hva er epilepsi? Eller våre anfallsfilmer? Du kan også besøke våre internettsider og følge oss på Facebook. Hva er epilepsi? Se filmserien som svarer på de vanligste spørsmål om epilepsi E-læringer for pasienter og pårørende: Epilepsi og mestring Kurset kan bidra til bedre livskvalitet gjennom økt forståelse, egenmestring og sikkerhet. Du får også informasjon om hva epilepsi er og om behandling. English version: Living with epilepsy Epilepsimedisiner Et kurs med informasjon og praktiske råd om epilepsimedisiner for deg som bruker eller kjenner noen som bruker epilepsimedisiner. English version: Antiepileptic drugs Anfall og trygghetstiltak Kurset handler om hvordan du med enkle grep kan gjøre noen endringer for en tryggere hverdag med anfall. Følg SSE på Facebook Epilepsi og fysisk aktivitet Noen må leve med tilbakevendende anfall og kan trenge råd, veiledning og støtte for å lære å leve best mulig med anfall. Dette kurset handler om hvordan du som har epilepsi kan være i fysisk aktivitet. Epilepsi- sosiale konsekvenser, tjenester og ytelser For noen kan epilepsi medføre sosiale konsekvenser på ulike områder. For eksempel det å mestre hverdagen, utdanning, arbeid og økonomi. Er du blant dem som kan ha behov for tjenester og ytelser fra hjelpeapparatet? E-læringskurset gir deg oversikt over tilbudene. Alle e-læringene ser du her:

53 Oppsummering Anfallshåndtering tilpasset anfallstype Individuell instruks for akuttbehandling av anfall Anfallstriggere- unngåelse vs gradvis tilvenning Anfallskartlegging - enighet om hensikt og metode: Hvor du finner informasjon?

54 Veien blir til mens man går Takk for oppmerksomheten Veien blir til mens man går Takk for oppmerksomheten

55 Epilepsi og sjeldne diagnoser Nettverk for vernepleiere Buskerud Norefjell 8.mai 2019 Nina Benan, Seksjonsleder /

56 Skal snakke om hva er en sjelden diagnose? hvorfor snakke om sjeldne diagnoser utfordringer ved refraktær epilepsi og sjeldne epilepsirelaterte diagnoser hvor finner du informasjon? oppsummering ta kontakt

57

58 Mai har Dravet syndrom Mai sitt 1. leveår (febril fase) - lange, varmeutløste anfall, etter vaksine? - generaliserte, fokale elle unilaterale kramper - moderat anfallsfrekvens Mai som to åring (fase med forverring vanlig i 1-5 års alder) - hyppige, men kortere anfall - flere anfallstyper: myoklonier, atoniske anfall, fokale anfall - status epileptikus ofte non-konvulstivt status, hyppig Buccolam - anfallsutløsere (hypertermi, flikkerlys, mønstre, varme bad, anstrengelser, emosjoner) - SUDEP Mai som forventet voksen (stabil fase) - nattlige GTK mest vanlig, evt med fokal start - enkelte fortsetter å ha feberutløste anfall Mai skal unngå enkelte antiepileptika som kan forverre epilepsien Lamictal (Ltg), Tegretol/Trimonil (cbz), Trileptal (Ocxb), Epinat(Pht)

59

60 Petter har tuberøs sklerose kompleks (TS) dannelse av «godartede» svulster/knuter i flere organer hud, negler, nyrer, hjerne og hjerte

61

62 Grete har Landau-Kleffner syndrom antar at det er epileptisk aktivitet i det språklige nettverk i hjernen: forstår ikke lyder trenger tidlig behandling og hjelp/ tilrettelegging i barnehage, skole og arbeid

63 Stimuli kan være anfallsutløsende anfallshemmende

64 Felles utfordringer Kognitive problemer ADHD Autismespektervansker Sosiale vansker: Samhandling Kommunikasjon Venner/fritid Atferdsendringer

65

66 Hvilken rolle spiller epilepsi? tidlig epilepsidebut er knyttet til kognitive vansker epileptisk aktivitet i hjernen som ikke fører til epileptiske anfall

67 Hva er en sjelden diagnose? 1. Når 5 av har diagnosen 2. Når 2 av har diagnosen 3. Når 1 av har diagnosen?

68 Hvorfor lære om sjeldne diagnoser? Fordi flere enn personer i Norge har en sjelden diagnose Derfor vil du sikkert møte personer med sjeldne diagnoser

69 Norsk forskning: Grut m fl: Sjeldne funksjonshemninger i Norge Brukeres erfaringer med tjenesteapparatet. Sintef-rapport A Grue L: En vanskelig pasient? Sjeldne pasienter på sykehus. Nova rapport 11/ Selboe ÅH m fl: Sjelden kunnskap sjelden organisering De unges møte med tjenesteapparatet. Unge funksjonshemmede, 2016 Stokke S: Sjelden eller aldri Lite kunnskap om sjeldne i kommunal saksbehandling. Høgsk i Lillehammer, 2011

70 Konklusjon i Sintef-rapporten: Å ha en sjelden diagnose er å falle utenfor fagfolks kunnskapsunivers

71 Hva sier forskningen Om de som lever med sjeldne diagnoser: Opplevelse av å være alene Behov for å møte andre i samme situasjon som en selv Om tjenesteapparatet: Kunnskapsmangel på alle nivå Manglende helhet

72 Konsekvenser av manglende kunnskap Wallenius, E et al Everyday impact of having a rare diagnosis. Vård i Norden 3:13-17

73 Kunnskap om nyreforandringer ved tuberøs sklerose 7 % visste ikke om de hadde svulster i nyrene 42 % visste ikke at svulstene i nyrene kunne blø Utviklingshemning og intellektuelle vansker kan være en sårbarhetsfaktor Utviklingshemmning en sårbar

74 Manglende kunnskap Det er ikke nødvendigvis den manglende kompetansen pasientene klager over, men at helsearbeiderne ikke er oppmerksomme på og åpne om sine begrensninger (Huyard,2009) og at de ikke tar initiativ til å skaffe seg kunnskap hos andre instanser (Grut, 2008) Manglende kunnskap kan føre til at fagpersoner trekker seg unna

75 En diagnose er som en nøkkel Den åpner dører og gir muligheter for: Riktig tolkning av symptomer Føringer for valg av behandlinger og tiltak Stønader og ytelser

76 Det ser ut til at mistenkeliggjøring og det å ikke bli trodd av omgivelsene utgjør en større belastning for personer med sjeldne diagnoser enn for personer med andre funksjonshemminger Lisbeth Grut, Sintef 2008

77 Generalist eller spesialist? Tverrfaglighet og kunnskapsutvikling

78 Innrøm når du ikke kan Søk etter informasjon Lytt og spør!

79 Re Spectare Å se om igjen Å se en gang til Motsatt av usynliggjøring, latterliggjøring

80 Etisk forpliktelse til faglig oppdatering «Dette internettet er kommet for å bli» videokonferanse helsenorge.no OUS-web e-læring You tube audio (podcast) facebook twitter

81 Konsultasjoner Rådgivning Lokale informasjonsmøter Kurs og fagdager Monitorering Register og kvalitetsregister Forskning Utvikling

82 sjeldne epilepsirelaterte diagnoser er en 9 kompetansesenter i Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser porfyrisykdommer NevSom nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier Nevromuskulært kompetansesenter* Norsk senter for cystisk fibrose Senter for sjeldne diagnoser TAKO-senteret - oral helse ved sjeldne diagnoser TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser *Frambu og Enhet for medfødte og arvelige nevromuskulære tilstander (EMAN) ved Oslo universitetssykehus er tilknyttet Nasjonal kompetansetjeneste for sjeldne diagnoser i «NMK-samarbeidet»

83 Ta kontakt Tlf kontor: Tlf Nina: /

84 Oppsummering En sjelden diagnose 1-5: mennesker i Norge Faller utenfor fagfolks kunnskapsunivers med de utfordringer det fører med seg Etisk ansvar Re spectare: innhent kunnskap Takk for meg!

85 Velkommen til nettverkssamling for medarbeidere i tjenester til utviklingshemmede Norefjell Ski og Spa, Vurderingskompetanse Epilepsi Mobid-2 NEWS

86 09:30 Ankomst og registrering 10:00 Velkommen og plan for dagen, ved USHT Program for dagen 10:15 Juridiske aspekter ved vurderingskompetanse v/hege Kylland 11:00 Pause 11:15 Førstehjelp ved epilepsi, vurdere, observere, etikk, samhandling v/nasjonalt kompetansesenter for Oslo universitetssykehus. 12:00 Lunsj 13:00 Spesielle epileptiske diagnoser og tilstander 13:15 Hva er vurderings- og observasjonskompetanse? v/may Brith Korgerud, Nadine Mielke og 13:45 Pause Line Ek Andreassen 14:00 Vurderings- og observasjonskompetanse fortsetter 14:45 Evaluering og avslutning

87 Case En bolig med bemanning, tjenester til utviklingshemmede. En hjelpepleier er på kveldsvakt. Beboer hadde hostet lenge, opplevdes som pjusk Blir bestilt legetime Avtaler med leder at det blir leid inn ekstravakt som følger til lege Ekstravakt, en hjelpepleier, nekter å følge FORDI: opplever å ikke ha kompetanse til å følge til lege, føler seg ikke trygg Hva kunne vært gjort?

88 Hva er vurderingskompetanse? og hvordan får vi til det Hva? Hvorfor? Hvordan?

89 Observasjon med klinisk blikk SE LYTT LUKT KJENN

90 SYSTEMATISK PASIENTOBSERVASJON OBSERVERE TILTAK A Airway - Luftveiene Frie luftveier Hake- eller Kjeveløft -Snakker pasienten Fjerne fremmedlegeme Sideleie A Oksygen Respirasjonsfrekvens Taledyspne Respirasjonslyder Cyanose Hjelpemuskulatur B Breathing - Respirasjonen Utslitt Leie, løsne på tøy, åpne vindu Spo2 Pusteveiledning forstøver B Oksygen BT Puls (regelmessig) C circulation - Sirkulasjon kapillær fylningsgrad Hud, klam, kald, farge Diurese Sjokkleie Veneflon C Væske Bevissthetsnivå Pupiller, symmetrisk D Disability - Bevissthet Blodsukker NB! Symptomer på Sideleie hjerneslag(fast) Regulere blodsukker D Ring 113 ved et tegn i FAST Temperatur fullstendig kroppsundersøkelse CRP Urin-stix E Exposure - Sår Helkroppsundersøkelse Utslett Tiltak etter funn Feilstilling Smertelindring smerter Sjekk evt. Kateter, dren ol. E

91

92 = Kritisk varsel

93 MOBID-2 Smertekartlegging "Hedemarksprosjektet» MOBID-2

94 Hva er det? Hvordan bruke det? Hva skal til for å begynne å bruke det? NEWS2

95 Egen skala for pasienter med KOLS eller andre lungelidelser skal vurderes av lege = legemiddel ACVPU OBS Referanseområdene i hvitt felt er IKKE normalmålinger

96 En pasient med 0 i skåring kan fremdeles være akutt syk! Virksomhetens egne rutiner skal følges

97 CASE Frida, 35 år Er beboeren med hoste. Vitale målinger er tatt og hun er ikke lenger «pjusk» men har indikasjoner på sykdom. Vitalia: Resp. 22 Temp 39,2 KF 2 BT 110/76 Puls 94 O2 95% A våken og kontaktbar

98 NEWS-2 Hvordan skåret Frida? RF = 22 O2 = 95% Luft? BT = 110/76 P = 94 ACVPU = A Temp = 39,2 Tiltak?

99 CASE Frida, 35 år I boligen tar de kontakt med lege som rekvirerer CRP og paracet, men vil avvente og la Frida være hjemme pga miljø, trygghet og kjent personale med observasjon videre. Nattevakten er en assistent. Vitalia morgen etter: Resp. 28 Temp 38,2 KF 2 BT 94/62 Puls 115 O2 92% V lett å vekke

100 NEWS-2 Hvordan skåret Frida? RF = 28 O2 = 92% Luft? BT = 94/62 P = 115 ACVPU = V Tiltak? Konsekvenser ved forsinket respons?

101 Erfaringsdeling med kollegaer Send inn spørsmål og temaer Høsten 2019 Veien videre