Kvalitetssikring. Vi anbefaler at teksten ikke endres. Revidert okt Spesialsykehuset for epilepsi, SSE

Transkript

1 Kvalitetssikring Lysbildene er utarbeidet og kvalitetssikret tverrfaglig av fagpersoner ved Spesialsykehuset for epilepsi, SSE, Oslo universitetssykehus. Vi anbefaler at teksten ikke endres.

2 Behandling av epilepsi Medisinsk - Forebygge anfall - Anfallskupering Kirurgisk - Epilepsikirurgi - VNS behandling Diett - Ketogen diett - Modifisert ketogen diett Endre levesett - Redusere anfallsutløsende faktorer

3 Medisinsk behandling Målet med medisinsk behandling er: Rask anfallskontroll Ingen eller minimale bivirkninger Optimal livskvalitet

4 Forebyggende medisinsk behandling Legemidler mot epilepsi = Antiepileptika (AEDs) Kortison

5 Legemidler mot epilepsi I Norge er det funnet at rundt 0,7 % av befolkningen har aktiv epilepsi, dvs. snaut mennesker (epilepsibehandling.no) Medisinene helbreder ikke; de påvirker ikke årsaken til anfallene Behandling med antiepileptika er derfor en symptomatisk, anfallsdempende behandling

6 Ikke alle oppnår anfallskontroll Ca. 1/3 av personer med epilepsi oppnår ikke anfallsfrihet med antiepileptika Disse blir kalt farmakoresistente Mange av disse pasientene må bruke flere legemidler, såkalt polyfarmasi

7 Legemidler mot epilepsi Medisinene bør tas til samme tidspunkt hver dag for å oppnå jevn konsentrasjon av legemidlet i blodet

8 Hvordan virker antiepileptika? De bremser impulstrafikken over synapsen ved å: Øke de hemmende signalstoffene (f.eks. GABA) Redusere de fremmende signalstoffene (f.eks. glutamat) Blokkere natriumkanaler på hjernecellene (natriumkanalblokkere)

9 Hva skjer med medisinen i kroppen? Absorpsjon (opptak) Distribusjon (transport i blod) Eliminasjon (utskillelse)

10 Doseavhengige bivirkninger Bivirkninger Ikke-doseavhengige bivirkninger Langtidsbivirkninger Fosterskadelige bivirkninger Allergisk hudutslett

11 Slik bruker du antiepileptika Det er viktig å ta legemidler mot epilepsi regelmessig, som avtalt med legen Legemidlet bør tas til omtrent samme tid hver dag for å få best mulig effekt Dosett kan gjøre det enklere å huske å ta medisinene regelmessig

12 Gode rutiner Hvordan ta medisinene? Oppreist stilling Med minst et halvt glass vann Medisindosett Alarm som minner deg på å ta medisiner

13 Uteglemt dose hos voksne Hvis du glemmer å ta en dose, ta den så snart du oppdager det Oppdager du det ikke før neste medisindose skal tas, vil det for de fleste tilfelle være best å ta begge dosene samtidig

14 Uteglemt dose hos barn Glemt å gi morgendose og oppdager dette før lunsj: Gi dosen straks. Kveldsdose gis til vanlig tid. Glemt å gi morgendose og oppdager dette etter lunsj: Gi kun vanlig kveldsdose til vanlig tid. Glemt å gi kveldsdose og oppdager dette neste dag: Gi kun vanlig morgendose.

15 Hvordan avslutte bruk av antiepileptika? Hvis bruken av epilepsimedisinene skal avsluttes, er det viktig at dette gjøres i tett samarbeid med legen For å unngå tilbakefall av anfall bør dosen reduseres gradvis over tid (uker/måneder)

16 Mat, drikke og legemidler Antiepileptiske legemidler bør tas i forbindelse med måltid fordi: Nivået av medisinene i blodet blir jevnere Risikoen for bivirkninger blir mindre Det kan være lettere å huske å ta medisinene når de tas til måltider

17 Alkohol Legemidler mot epilepsi kan forsterke virkningen av alkohol og omvendt, med økt tretthet og redusert reaksjonsevne som følge Alkohol bør derfor brukes med forsiktighet

18 Forsiktighetsregler ved oppstart av antiepileptika Reaksjonsevnen kan påvirkes, og bilkjøring og betjening av maskiner bør unngås inntil man vet hvordan man reagerer på legemidler mot epilepsi.

19 Kombinasjon med andre legemidler Noen legemidler mot epilepsi kan redusere eller øke effekten av andre legemidler (interaksjoner).

20 Oppfølging av behandlingen Ved å ta blodprøve kan man måle mengden av antiepileptika i blodet Resultatene brukes for å tilpasse doseringen til den enkelte pasient Doseringen bestemmes etter nivået av medisin i blodet og pasientens effekt og ev. bivirkninger

21 Medisiner på utenlandsreise Se informasjon på Legemiddelverket sine sider for informasjon om regler for å ta med legemidler på reise utenlands Hvis du er i tvil om hva som gjelder for dine medisiner kan du spørre på apoteket

22 Graviditet og amming Hvis du bruker legemidler mot epilepsi og har planer om graviditet, bør du diskutere dette med legen En ev. omlegging av behandlingen bør gjøres i god tid før en ev. graviditet

23 Oppkast eller diaré barn 0-16 år Oppkast - Oppkast innen 30 min. etter gitt dose: Gi ny dose - Oppkast 30 min - 2 timer etter gitt dose: Vanlige tabletter: Gi halv dose Mikstur: Ikke gjenta dosen Depot- eller enterotabletter: Dosen gjentas Diaré - Medisiner tas likevel opp i kroppen via blodbanen: Gi vanlig dose.

24 Compliance/Adherence Compliance er evnen en person har til å etterleve anbefalt behandling og tiltak Avhenger av: - Tilstrekkelig tilpasset informasjon - Kognitive forutsetninger - Motivasjon - Gode rutiner

25 Det finnes hjelpemidler

26 Compliance - Hvordan kan helsearbeideren hjelpe? Ha en åpen dialog Ikke kritisér Identifiser årsaken Informer behandlingsansvarlig lege

27 E-læring om epilepsimedisiner

28 Når anfallet ikke går over av seg selv Over 95 % av alle anfall går over av seg selv Legen har ansvaret for å skrive en individuelt tilpasset instruks om når anfall må brytes med anfallskuperende legemidler

29 Akuttbehandling Stesolid prefill Buccolam Følg personens individuelle instruks

30 Anfallskuperende legemidler Ved kjent epilepsi kan man gi Buccolam (midazolam) oppløsning 10 mg/ml bukkalt, dvs. 1 ml mellom gummen og leppen ved konvulsive anfall som varer > 5 minutter. Behandlingen kan gjentas etter minutter. Ved langvarig anfallsaktivitet av andre anfallsformer enn GTK, kan det være riktig å vente med å iverksette behandling til det er gått minutter. Både midazolam- og diazepamkonsentrasjonen i hjernen faller raskt (15-30 minutter), og en bør alltid vurdere å gi en ny dose etter ca. 15 minutter for å hindre nye anfall.

31 Anfallskuperende legemidler Utenfor sykehus og som førstebehandling i sykehus anbefaler vi å gi et benzodiazepin til pasienter som har konvulsiv (kramper) anfallsaktivitet som har vart > 5 minutter Dersom anfallsaktiviteten ikke opphører eller kommer tilbake, foreslår vi å gi en ny dose av det samme benzodiazepin etter minutter (

32 Bruk av Stesolid Skjerm personen Legg personen i sideleie Følg instruksen i behandlingsskjemaet Før rektalspissen helt inn i endetarmen, trykk inn stempelet Trekk sprøyten langsomt ut, klem baken sammen Ved klystèreffekt, gi ny dose Ved manglende effekt, se behandlingsskjemaet mht. å gi ny dose

33 Bruk av Buccolam Følg instruksen i behandlingsskjemaet Fjern sprøytens beskyttelseshette Hver sprøyte er fylt med angitt eksakt dose Før sprøyten vannrett inn mellom kinn og tenner Sprøyt inn dosen nedover, mellom kinnet og tannrekken ved nedre hjørnetann, ca halvparten på hver side Hold kjeven sammen, unngå at medisinen renner ut Ved manglende effekt, se behandlingsskjemaet mht å gi ny dose

34 Film om Buccolam buccolam

35 Forsiktighetsregler ved bruk av anfallskuperende legemidler Fare for tap av effekt dersom medisinen gis for ofte Fare for å utvikle avhengighet

36 Bruk av Stesolid og Buccolam Opplæring til alle Oppdatert individuell instruks Sikker oppbevaring Definer ansvar på tur, m.m.

37 Status epilepticus Anfallsaktivitet som varer mer enn 30 minutter, eller gjentatte krampeanfall uten oppvåkning mellom anfallene som varer > 5 minutter En akutt medisinsk tilstand ring 113

38 Kirurgi Epilepsikirurgi Fjerne det anfallsgivende cellenettverket Overskjære spredningsveiene Vagus nervestimulering (VNS)

39 Når er det aktuelt med epilepsikirurgi? Ved farmakoresistent epilepsi En invalidiserende anfallssituasjon Når det kun er ett anfallsgivende område (fokus) Når risikoen for postoperative komplikasjoner anses å være mindre enn ulempene med å leve videre med hyppige anfall

40 EEG Telemetri Motorikk Språk PET MR Klinisk anfallsutforming

41 Kirurgiske muligheter Reseksjonskirurgi Lesjonektomi Lobektomi MST (Multiple subpiale transeksjoner) Hemisfærotomi Callosotomi

42 Når er det aktuelt med VNSbehandling? Ved farmakoresistent epilepsi - der kirurgi ikke er aktuelt (for eks. ved multifokal epilepsi) eller der kirurgi har mislyktes

43 Nervus vagus stimulator Vagusstimulering bare på venstre side Nervus vagus 10. Hjernenerven 1 Positiv og negativ elektroder vikles rundt nervus vagus 2 Elektrodene føres fram til implantat 3 Elektrodene kobles til implantatet

44 Fettrik, karbohydratfattig kost Ketogene dietter for behandling av epilepsi Brukes hos barn og voksne ved farmakoresistent epilepsi To mest brukte varianter: Klassisk ketogen diett Modifisert ketogen (Atkins) diett For mer informasjon: /spesialsykehuset-for-epilepsi-sse/ketogen-diett Kilde: Tidsskriftet for den norske legeforening

45 Klassisk ketogen diett Brukes til barn og pasienter med gastrostomi Opptil 90 % av energien er fra fett Måltidene er nøye beregnet Ingrediensene veies til 0,1 grams nøyaktighet Det inntas like mange måltider hver dag, til samme tid

46 Modifisert ketogen (Atkins) diett Brukes til større barn, ungdommer og voksne Mindre streng diett, men fortsatt krevende Kun karbohydrater veies, g/dag 70-80% av energi bør komme fra fett

47 Poliklinikk Er du over 18 år og har spørsmål? Sykepleierpoliklinikken ved SSE tilbyr samtaler og rådgivning knyttet opp mot epilepsi. Ta kontakt med: Sykepleierpoliklinikken lokalisert på SSE, bygg B Tlf: torsdager fra kl. 8 14

48 Hva har SSE av kurs og undervisning om epilepsi? SSE har mange tilbud til deg som vil vite mer om epilepsi! Hva med å prøve våre gratis e-læringskurs? Eller se filmserien: Hva er epilepsi? Eller våre anfallsfilmer? Du kan også besøke våre internettsider og følge oss på Facebook. Hva er epilepsi? Se filmserien som svarer på de vanligste spørsmål om epilepsi Alle e-læringer for pasienter og pårørende : Epilepsi og mestring: Kurset kan bidra til bedre livskvalitet gjennom økt forståelse, egenmestring og sikkerhet. Du får også informasjon om hva epilepsi er og om behandling. English version: Living with epilepsy Epilepsimedisiner: Et kurs med informasjon og praktiske råd om epilepsimedisiner for deg som bruker eller kjenner noen som bruker epilepsimedisiner. English version: Antiepileptic drugs Anfall og trygghetstiltak Kurset handler om hvordan du med enkle grep kan gjøre noen endringer for en tryggere hverdag med anfall. Følg SSE på Facebook Epilepsi og fysisk aktivitet Noen må leve med tilbakevendende anfall og kan trenge råd, veiledning og støtte for å lære å leve best mulig med anfall. Dette kurset handler om hvordan du som har epilepsi kan være i fysisk aktivitet. Epilepsi- sosiale konsekvenser, tjenester og ytelser For noen kan epilepsi medføre sosiale konsekvenser på ulike områder. For eksempel det å mestre hverdagen, utdanning, arbeid og økonomi. Er du blant dem som kan ha behov for tjenester og ytelser fra hjelpeapparatet? E-læringskurset gir deg oversikt over tilbudene.

49 Kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi Les om utredning, behandling, oppfølging og rehabilitering ved epilepsi: Du kan laste opp retningslinjen som App via App store/play Store. Velg «MyMedicalBooks» (MBB), deretter «Administrere bøker» og «kunnskapsbasert retningslinje om epilepsi» Kurs og undervisning om epilepsi På undervisningssiden vår finner du alle tilbud fra undervisningsenheten ved SSE. Blant annet kurs- og undervisning, film om ulike typer anfall spilt inn med skuespillere, videokonferanser og undervisningsmateriell Besøk oss på: Vil du vite mer om SSE? Besøk vår informasjonsside: