Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det. Foreleser Ulf Hvamming er spesialpsykolog ved Akutt-teamet ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og Karlsøy, Universitetssykehuset i Nord-Norge. Det følgende dokumentet er lysarkene som ble brukt under forelesningen. Jeg har lagt dem inn som tekst. Det er tre mellomrom mellom hvert lysark. De er skrevet inn slik de forelå. s Selvskading Selvskading: Definisjon: Målrettet ødeleggelse av kroppens vev uten suicidal intensjon. 3. Hovedtyper: 1. Alvorlig selvskading: Psykotiske tilstander og akutt intoksikasjon 2. Moderat selvskading: lav dødelighet, sporadisk el. repetitiv a) kompulsiv b) impulsiv 2. Stereotyp selvskading: rytmiske, uten symbolisme Child and Adolescent Self Harm in Europe (CASE) - 4060 elever (15-16 år), spørreskjema (91,2%) - 36 videregående skoler i Hedmark og Oppland - Resultat: o 8,6 % villet egenskade siste året o Jenter 10,2% gutter 3,1% Sammenheng mellom villet egenskade og: o Fysiske overgrep o Lav selvtillit o Villet egenskade blant venner o Stoffmissbruk og konflikter med foreldre (Ystgaard, Reinholdt, Husby & Mehlum, 2003) Biologiske teorier Lavt serotenin-nivå, økt risiko for aggresjon og impulsivitet Smerter ifm selvskading frigjør smertereduserende og behagelige enkefaliner pasienten blir avhengig Diagnoser som er korrelert til selvskading: Borderline Personlighetsforstyrrelser (60 80%) Depresjon / Bipolare forstyrrelser
Spiseforstyrrelser Tvangsforstyrrelser Dissosiative lidelser Angst- og panikkforstyrrelser PTSD Repetetiv selvskading Inntreffer ofte i sammenheng med annen selvdestruktiv atferd: tvangspreget seksuell atferd, rusmissbruk, bulimi, anoreksi Gjentagende svikt i å motstå impulser til å skade sin kropp fysisk uten bevisst siucidal intensjon Vanligste måter: o Kutting72% o Brenning 35% o Slå seg selv 30% o Hindre sår-heling 22% o Multipell selvskading78% Forekomst 1% av befolkningen Gj.snittlig debut alder ca 14 år 90% kvinner i 12-25 årsalder Behandling Dersom det ikke er fare for selvmord bør sykehusinnleggelse unngås Behandlingskontrakt / Selvmordskontrakt Lett tilgang til hjelpeapparatet 1. Selvmord for å påvirke omgivelsene For å oppnå positiv oppmerksomhet Som et rop om hjelp For å få negativ oppmerksomhet 2. Selvskading for å avlede emosjonell smerte Som selvavstraffelse Som aggressiv selvforakt For å kunne gi seg selv egenomsorg For å unngå eller oppnå dissosiasjon
Årsaker I. Åpenlys selvskading som et forsøk på å påvirke eller formidle noe II. Mer skjult selvskading rettet mor å avlede en emosjonell tilstand (Bjørneset, 2003) Om de vil slutte med selvskading? 1. Er de klar for det? 2. Utforske gjennomførbare alternativer 3. Stegvis 4. Ekstra støtte 5. Hva gjøre i krisesituasjoner? Hvordan kan vi hjelpe? Gjør det mulig å ta opp tema selvskading? Vær bevisst på selvskading Gi mulighet til å snakke Når noen begynner å fortelle: Akseptere Anerkjenne Forståelighet Respekt og forsikring Håp Informasjon Fortrolighet Forsiktig utspørring Forholde seg til skadene Behandling Kognitiv / adferds-behandling Problemløsningsterapi Individuell terapi Farmakologisk behandling Læring av nye og mer funksjonelle ferdigheter og mestringsmåter Bearbeiding av traumer skjer ikke før det er etablert mestring av følelser Behandling Poliklinisk: Kjedeanalyse
Bli klar over hvilke sitasjoner pasienten selvskader Drøfte alternativer Prøve å minke intensiteten i selvskadingen, mindre overdoser, kutte mindre. Vise at du forstår den positive effekten av selvskadingen. Bedre selvfølelse om klienten klare situasjonen uten å selvskade Langsom utvikling fra selvskading DBT: Ferdighetstrening: Regulere følelser Lære å håndtere relasjoner Lære å stå ut når det er vanskelig Mennesker som krever mye støtte 1. Gi tilbakemelding om at det er greit at personen trenger og ber om støtte, selv om du ike alltid er i stand til å fremskaffe den. Det er ikke galt å spørre. 2. Spør om hvilken støtte hun trenger, når, under hvilke omstendigheter og så videre. 3. Klargjør for deg selv, sammen med klienten og behandlingsteamet hvordan du/dere kan forholde deg/dere til pasientens behov. 4. Informer om andre ressurser som er tilgjengelige. 5. Oppmuntre personen til å finne andre måter hvor de gradvis kan utvikle sin egen støtte. FOKUSER PÅ SELVSKADINGEN BYGG UT VALGMULIGHETENE (kjedeanalyse) REDUSER SKADENE / GI SLIPP PÅ SELVSKADING Reduser skadene Behandleren kan hjelpe ved: På en støttende måte hjelpe personen til å lære om risikoene, hvordan hun kan selvskade på en tryggere måte, og hvordan hun kan stelle sårene sine. Å utforske sammen med personen hvilke grenser hun ønsker å sette for sin egen selvskading (for eksempel ikke kutte seg så dypt at det krever sying, unngå AMK) Å hjelpe henne å identifisere risiko-tidspunktene. Alternativer til selvskading: Uttrykke følelser og vanskeligheter o snakke (ansikt til ansikt eller over telefon) o skrive: brev, dikt, historier o tegne, male, fotografere, hobby
o danse og bevege seg o rope, skrike, gråte Avspenning Trening: gå, sykle, løpe Pleie: få fysikk omsorg av andre Egenomsorg: skape et tilfluktssted hjemme Selvrespekt / håndtering av selvhat Håndtere trangen til å selvskade: unngå å selvskade i en time, besøke en venn, snakke med en venn på telefonen. Å gi slipp på selvskading Ofte vil klienten slutte med selvskading. Behandleren kan i så fall hjelpe dem ved: 1. Drøft med dem om de er klare for å mestre livet uten selvskading 2. Utforske gjennomførbare alternativ 3. Anerkjenne motet og styrken som kreves for hvert enkelt trinn på veien. 4. Gi ekstra støtte når det trengs eller tipse om andre hjelpetiltak, for eksempel hjelpetelefon. 5. Hjelpe personen til å planlegge alternativer i en krisesituasjon. 6. Anerkjenne det tapet det innebærer å gi opp selvskadingen. Selvskading på post Forberedelse. Hva er postens holdning til selvskade? Individuell holdning? Støtt en pasien som selvskader. Krisesituasjoner? SMITTE Et språk? Oppnå tilhørighet? Utilfredsstillende forhold ved miljøet? Opprør mot posten og personalet? Hva gjøre: Lytte, prøve å forstå. Gi hjelp til å sette ord på følelsene. Meningsfull aktivitet. SELVSKADING OG SELVMORDSFORSØK Jo, mer kommunikativ hensikt desto høyere selvmordsrisiko. VURDERING AV SELVMORDSRISIKO Grad av kommunikasjon Kompulsiv / impulsiv Grad av depresjon Tidligere selvskading / selvmordsadferd Nettverk KOMMUNIKASJON
1. Gjør det klart at de er villig til å lytte til erfaringer, følelsene og behovene deres. 2. Vi kan hjelpe til å identifisere og sette navn på følelsene deres. 3. Vær tålmodig og ikke pressende. 4. Tilby og gi svar på ulike former for kommunikasjon og uttrykk. SE PÅ UNDERLIGGENDE TEMA PRAKTISER HJELP BØR JEG FORSØKE Å STOPPE EN PERSON I Å SELVSKADE? Lite å tjene på det Selvskader i det skjulte Må ha andre alternative mestringsstrategier Vil føle seg maktesløse, skremte og sinte Den egne ambivalensen kan bli skjult. Polarisering: enten den gode eller den onde. NÅR JEG MÅ GRIPE INN Forhandle Selvskading på institusjon. Rammer, metoder og retningslinjer. Filosofi: Hva er organisasjonens forståelse av og relasjon til selvskading. Taushetsplikt. Under hvilke omstendigheter skal bekymringer omkring selvskading vurderes viktigere enn taushetsplikten?? Sikkerhet: Hvordan ivaretas sikkerheten Personalet: Hva slags opplæring, veiledning og støtte vil bli gitt til personalet som jobber med selvkading? Rapportering: Skal personalet rapportere om selvskading til andre, innenfor og utenfor institusjonen FORHANDLINGER I STEDE FOR TVANG Om selvskading: Google: Selvskading. 55600 treff. www.helsenytt.no/selvskading Forstå selvskading. Trautman, Kirsti; Connors Robin. Oversetting Tor Bøe
www.doktoronline.no Søkesiden; selvskading Forumgruppe: Psykiatri