Selvskading blant ungdomforståelse
|
|
- Jørgen Jensen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 BUP Åsane Selvskading blant ungdomforståelse og behandling Presentasjon i Stavanger Kropp og selvfølelse Psykologspesialist Linda Christin Jensen BUP Åsane
2 Hva er selvskading? Forskningsfeltet preget av manglende konsensus ang definisjoner/forståelse. DSM-4 og ICD-10: selvskading klassifiseres under impulsive lidelser og villet egenskade. Selvskading er uttrykk for underliggende psykisk smerte, ikke en diagnose i seg selv (Babiker og Arnold, 1997).
3 Begepsavklaring: Internasjonal forskningslitteratur: self-inflicted harm, intentional self-harm, self-mutilation, parasuicid, deliberate self-harm og self injury (Steinan, 2005). Norske benevnelser: selvmutilering, selvødeleggende handlinger, selvpåført vold, parasuicid, selvmisbruk, selvdestruksjon, selvskading og villet egenskade (Bjørneset, 2003).
4 Definisjon- selvskading Favazza (1998):..en direkte sosialt uakseptert, gjentagende atferd som forårsaker liten til moderat skade. Arnold & Magill (2002): enhver handling som innebærer at en person med forsett påfører seg selv smerte og/eller skader sin kropp uten at personen har til hensikt å ta sitt eget liv.
5 Selvskadende atferd: Kutting,brenning, plukking, riving, biting, gjennomhulling av huden, bruk av skadelige stoffer for utskylling, dunking av hode mot hard overflate, napping av hår, riving av neglebånd eller negler til en blør, kveling eller slåing av seg selv, svelging av etsende stoffer, ta store gjenstander i kjønnsåpning eller endetarm (Bjørneset, 2003; Arnold & Magill, 2002). Selvskadende atferd er ofte rettet mot armer og ben, men også mot andre kroppsdeler.
6 Selvskadende atferd- fortsettelse Tatovering, piercing, kosmetisk kirurgi Indirekte påføring av skade: røyking, slanking eller overdrevet trening. Dette er eksempler på typer atferd som er skadelig for en selv, men som likevel regnes som sosialt aksepterte, faller utenfor def. av selvskading.
7 Selvskading vs selvmord Selvmordsforsøk og selvskading betraktes som to ulike typer atferd med ulik funksjon. Begrepet selvskade anvendes der hensikten er å lette den følelsesmessige smerten for å kunne fortsette å leve. Suicidet er den endelige utveien fra livet hvor det primære ønsket er å dø (Thorsen, 2006). Retterstøl (1995) def. Av selvmord: ved selvmord forstår vi en bevisst og villet handling som individet har foretatt for å skade seg selv, og hvor skaden har ført til døden.
8 Selvskading vs selvmordfortsettesle Skille mellom selvskade og selvmordsforsøk gir viktige behandlingsimplikasjoner. Imidlertid ofte vanskelig med et skille mellom atferdtypene bl.a. fordi intensjonen om å dø kan være ambivalent og variere over tid (Ekeberg, 2001). Høy grad av sammenheng: selvskade er den sterkeste risikofaktor for fremtidig selvmord. De aller fleste som selvskader tar ikke livet av seg men 50% av de som ta livet av seg har selvskadet (Ødegård, 2005).
9 Selvskading blant ungdom Forskning viser at selvskading ofte debuterer i tidlig ungdomsalder (Arnold & Magill, 2002). Stor variasjon mtp forekomst (5-20%), uenighet om hvorvidt selvskading øker på eller ikke. Få studier på ungdom. CASE-studien: omfang ca 7% (Ystgaard et al, 2003).
10 Sentrale utviklingstrekk i ungdomsalder Fysisk vekst og kjønnsmodning Emosjonalitet Kognitiv utvikling Identitetsutvikling Løsrivelse fra foreldre
11 Risikofaktorer BARNDOM Traumatiske barndomsopplevelser, innenfor en familie-kontekst Seksuelle overgrep og fysisk mishandling Omsorgssvikt Separasjon og tapsopplevelser Affektive/kvalitative aspekter v/tilknytningsrelasjon barn-foreldre
12 Risikofaktorer UNGDOMSTIDEN (CASE-studien) Alvorlige konflikter m/foreldre Misbruk av stoff Selvskade blant venner Lav selvtillitt Manglende impulskontroll
13 Risikofaktorer UNGDOMSTIDEN (Babiker & Arnold, 97) Ungdomstiden- en risiko i seg selv.
14 Psykologiske forklaringsmodeller Affektteori: selvskading er forbundet med dysfungering i regulering av emosjoner. Biososial modell- Linehan (1993) Sosial læringsteori: mestrings-strategier og modelleffekt.
15 Funksjonelle aspekter v/selvskading Selvskading kan forståes ut fra hvilken funksjon den har for den enkelte. Åpenlys selvskading; et forsøk på å påvirke/formidle noe (positiv/negativ oppmerksomhet, et rop om hjelp). Skult selvskading; avlede emosjonelle smertetilstander (selvavstraffelse, gi seg selv egenomsorg, unngå/oppnå dissosiasjon). Viktig funksjon; gir opplevelse av kontroll
16 Hva hjelper? ; ingen behandlingsstudie som kan dokumentere god effekt ; studier viser at behandling med DAT har god effekt på personer som selvskader. Kåver & Nilsonne, 2005; Wood et al., 2001; Miller et al., 2002.
17 Dialektisk atferdsterapi- DAT Utviklet på 1990 tallet av M. Linehan- behandling av voksne selvmordsnære kvinner samt kvinner m/borderline personlighetsforstyrrelse ; tatt i bruk for nye pasientgr. Som suicidal ungdom, deprimerte eldre, par og familier, voldsproblematikk, spiseforstyrrelser. Fungerer ifht pas. Med reguleringsvansker.
18 DAT Intergrativ behandling; læringsteori, kognitiv teori og dialektisk/zen buddhistisk filosofi. Parallelle behandlingskanaler; ferdighetstrening, individualterapi, familieterapi, telefonkontakt, teamarbeid m.m. Inndelt i faser med ulike spesifikke mål.
19 DAT vs Standard kognitiv atf.terapi 1. Fokus på aksept og validering av atferd. 2. Terapiforstyrrende atferd. 3. Den terapeutiske relasjon: essensiell for behandlingen. 4. Fokus på dialektiske prosesser. Aksept og forandring blir vektet likt i DAT. Forandring er sentralt mål for standard kognitiv atferdsterapi. (Marsha Linehan, 1993)
20 Sentrale begrep- behandling Akseptering Mindfulnes- oppmerksomt nærvær Validering
21 Akseptering Se virkeligheten slik den er uten forvrengninger eller meninger om hvordan den bør eller må være Aksept = konstantere Aksept; forutsetning for forandring Veien til akseptering; mindfulness/ oppmerksomt nærvær
22 Mindfulness/ Oppmerksomt nærvær Buddhistisk filosofi- legger vekt på at åndelig utvikling skjer gjennom meditasjon. Gjennom meditasjon kan en lære å styre bevissthet/oppmerksomhet (mindfulness) Det oppmerksomme nærværet; evnen til å være våken i nået, hjelper oss med å forstå hvordan vi tilegner oss info om omverden, hvordan vi tolker den og hvordan vi reagerer på den. Veien til akseptering og forsoning
23 Validering Begrepet validitet betyr at noe har relevans og er meningsfylt ut fra en sammenheng, ut fra fakta, logikk eller allment godtatte regler. Å validere en person: bekrefte og bestyrke at en person er sann, forståelig, velfundert, meningsfull, logisk og funksjonell. Man validerer en person gjennom hva man sier og gjør Validering; empati + analyse av sammenheng/mål
24 Kasuspresentasjon Ida 16 år Henvist; for poliklinisk oppfølg. etter 2 ukers innleggelse på ungdomspsyk.avd Bakgrunn; akuttinnlagt pga suicidforsøk, utsatt for et seksuelt overgrep, selvskading. Utredning; PTSD, angst, depresjon, selvskading, kognitive ressurser i normalområdet for alder. Behandlingskontakt: 20 mnd
25 Oppstart av sak Ida innkalles sammen med foreldre Informasjon/ansvar Avklare samarbeid/behov Behandlingsplan, fokus
26 Klinisk inntrykk/informasjon Deprimert, forvirret, lite samlet/ tilstedeværende,tynn, tung make-up. Forstyrret døgnrytme, manglende matlyst. Sosialt tilbaketrukket. Fravær fra skolen siste 3mnd. Betydelig selvskading.
27 Oppstartsfasen Stabilisering, regulering av basale behovforutsetning for behandling Etablering av relasjon til jente og foreldre (validering) Fokus her og nå Stuktur på samtalene
28 Idas vansker/behov Ønsker at livet skal bli normalt igjen, ønsker forandring. Ingen formening om hvordan få det bedre Fortsetter med selvskading bl.a for å ventilere følelser og gjenvinne kontroll over tanker (affektregulering). Sliter med å identifisere, kommunisere sine tanker og følelser.
29 Selvskading- tilnærming Kartlegging med kjedeanalyse Mindfulness Trene på å samtale om følelser, bevisstgjøring Validering Jentens egne ressurser
30 Bearbeiding av traume Seksuelt overgrep; opplever betydelig ansvar, klandrer seg selv, klarte ikke sette grenser for seg selv, opplever seg som udugelig, svak, dum. Selvskading: selvavstraffelse/reaksjon på alvorlig krenkelse. Utsetter seg for nye traumer.
31 Nytt suicidforsøk? Inntar en halv pakke smertestillende tbl. Suicidforsøk el. alvorlig selvskade? Jentens intensjon Omstendigheter rundt medikamentinntak
32 Innsikt = handling? Kartlegging av risikofaktorer/situasjoner som ofte utløser selvskading Innsikt; ikke nok ifht å unngå destruktiv atferd Innlæring av ny atferd/ferdigheter (be om hjelp, grensesetting, hvordan holde ut psykisk smerte, bevisstgjøring på egne ressurser, hva er funkjsonelt på kort sikt/lengre sikt).
33 Avslutningsfasen Selvskading avtar gradvis Ida tar regi i eget liv, mer aktiv og deltagende Bedre på å samtale/ kjenne igjen, beskrive og differensiere tanker og følelser Innsikt i egen problematikk/ evner å ta i bruk alternative ferdigheter i møte med psykisk stress/belastning Fremdeles restsymptomer
34 Selvskading- oppsummering Ulik type atferd (kutting, medikamentinntak, destruktiv seksuell aktivitet) Ulik type funksjon (affektregulering, oppmerksomhet/kommunikasjon, selvavstraffelse, kontroll). Ulike situasjoner (psykisk smerte, reaksjoner på ulike krenkelser- hjemme/ute
35 Selvskadin- oppsummering Validering Mindfulness Kjedeanalyse (problemløsning) Funksjonelle aspekter Underliggende vansker og behov- gir retning til behandling
Selvskading Utberedelse og årsaker
Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,
DetaljerHvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd
Hvordan jobbe med ungdom med selvskading og suicidal atferd Workshop, 8. nasjonale konferanse om selvmordsforskning og forebygging Line I. Stänicke, Anita J. Tørmoen, Ruth-Kari Ramleth Nasjonalt Senter
Detaljerselvskading svein øverland
selvskading svein øverland arkimedes.svein@gmail.com Hva er selvskading? Selvskadingens ulike arenaer Selvskading i fengsel og svelging Selvskading ved psykose Selvskading hos psykisk utviklingshemming
Detaljerden åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole
den åpne kroppen Finn Skårderud - Institutt for spiseforstyrrelser - Universitetet i Oslo - Norges Idrettshøgskole selvskading lady diana spencer fortalte i et åpenhjertig BBC-intervju om at hun hadde
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerSelvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det.
Selvskading. Hvorfor skader man seg og hvordan skal man forholde seg til det. Foreleser Ulf Hvamming er spesialpsykolog ved Akutt-teamet ved Psykiatrisk Senter for Tromsø og Karlsøy, Universitetssykehuset
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerSelvskading. Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist
Selvskading Forståelse og behandling Solveig Arne Psykologspesialist Diagnostikk og forekomst Ingen egen diagnose, men et symptom på linje med angst, depressivitet, vold, rus og lignende. Problemer mht
DetaljerMindfulness og tenåringer -triks for å få dem med
Mindfulness og tenåringer -triks for å få dem med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Hva er mindfulness? Mindfulness skills: emphasizing
DetaljerInnhold. Om forfatterne... 5 Faglige konsulenter på oversettelsen... 7
Om forfatterne... 5 Faglige konsulenter på oversettelsen... 7 Forord til den norske utgaven... 15 Tine K. Jensen Barndomstraumer et folkehelseproblem... 15 Derfor trenger vi metoder som favner bredt...
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerKVALITETSREGISTER FOR DBT-BEHANDLING. Psykologspesialist Anne Mari Syversen DBT-teamet Psykisk Helsevern for Barn og Unge
KVALITETSREGISTER FOR DBT-BEHANDLING Psykologspesialist Anne Mari Syversen DBT-teamet Psykisk Helsevern for Barn og Unge Ungdom med følelsesreguleringsvansker 14 18 år Seksuell Utagering? Selvskading?
DetaljerSelvskading og selvmordstanker
Selvskading og selvmordstanker Hvordan forstå hvordan møte? Ung i Telemark 21.11.2018 Torstein Garcia de Presno Spesialrådgiver Rvts Sør FREDRIK og LENE FREDRIK og LENE Ungdom i Telemark 2018 Selvskading
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerVold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng
Vold, overgrep og omsorgssvikt - Forståelse og realistiske forventninger psykologspesialist Marianne S. Ryeng RVTS Nord Hvem er vi? Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging,
Detaljer«Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge
Psykologiens Dag 2012 Psykologi - hjelper det? Hva virker, for hvem og på hvilken måte? «Verden er farlig og jeg er ødelagt for alltid» Behandling av traumatiserte barn og unge Tine K. Jensen Psykologisk
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerSelvskading. Svein Øverland svein@arkimedes.info. http://psykologivirkeligheten.blogspot.com
Selvskading Svein Øverland svein@arkimedes.info http://psykologivirkeligheten.blogspot.com Therapy can feel like a car veering out of control, barely averting disaster, with a sense of forward motion but
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 06.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe RVTS Nord Regionalt
DetaljerSelvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor
Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg
DetaljerSelvskading og selvmordstanker
Selvskading og selvmordstanker Iveland skole 21.10.2016 Seniorrådgiver Øyvind Dåsvatn Seniorrådgiver Ingrid Sæbø Møllen 3 Metode og tiltak Teori og forskning Verdier/ holdninger/kultur Plan for dagen
DetaljerITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat
ITM/ FIT Kompetansesamarbeid mellom kommuner og Bufetat i THE INTEGRATED TREATMENT MODEL (ITM) Integrert behandlings modell En overordnet modell Institusjon Nærmiljø Historien bak ITM Utviklet ved Washington
DetaljerHvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Psykologspesialist Simen Hiorth Sulejewski
Hvilket psykisk helsetilbud har vi til disse pasientene? Mye lidelse Sosialt Arbeid Psykiske symptomer Depresjon/angst Traumer, ulykker, relasjonstraumer Mange har uheldige opplevelser med helsevesenet,
DetaljerTilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017
Tilknytningsorientert miljøterapi som behandlingsform ved komplekse traumer hos barn og unge. 26. Oktober 2017 Dagens tema Tilknytningsorientert og traumesensitiv miljøterapi som behandling Traumesensitiv
DetaljerForebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare
Forebygging av utbrenthet hos de som hjelper mennesker i livsfare med utgangspunkt i DBT Stine Laberg, Spes. i klinisk psykologi, DBT adherence coder & trainer, Mars 2014 Stine Laberg, 2014 Slide 1 Dialektisk
DetaljerGravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk.
1 Målgruppe Gravide, og barn (0-6år) med foreldre med en psykisk vanske, rus eller voldsproblematikk. Foreldres psykiske vansker, volds- og rusproblem innebærer betydelig utrygghet for barn. Det fører
DetaljerDialektisk atferdsterapi ved kronisk suicidalitet og selvskading
Dialektisk atferdsterapi ved kronisk suicidalitet og selvskading Erlend Mork Spesialist i klinisk psykologi Konstituert leder Nasjonalt senter for selvmordsforskning og - forebygging Universitetet i Oslo
DetaljerTraumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og komplekse traumer. Else M. Fagermoen, Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi
Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) og komplekse traumer Else M. Fagermoen, Spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Plan 1. Hva kjennetegner barn med komplekse traumesymptomer 2. Bakgrunn:
DetaljerSelvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner
Selvmord; risikofaktorer og vurderinger i akuttsituasjoner Fredrik A. Walby Forsker; Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, UiO Sjefpsykolog; Voksenpsykiatrisk avd. Vinderen, Diakonhjemmet
DetaljerOverspisingslidelse. Hvorfor er spiseatferden patologisk? DSM IV kriteriene for BED. Overspisingslidelse Binge Eating Disorder
Overspisingslidelse Hva er det? Behandling -lokalt behandlingstilbud Haldis Økland Lier, overlege ved seksjon for spiseforstyrrelser Overspisingslidelse Binge Eating Disorder Patologisk overspising, atypisk
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerIKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE
IKKE ALLE SÅR ER SYNLIGE PSYKISKE LIDELSER Vi antar at om lag 70 000 barn og unge har psykiske lidelser som trenger behandling. Det er også høy risiko hvis barna blir utstøtt fra vennegruppen, er sosialt
Detaljerv. Ruth-Kari Ramleth, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri, overlege OUS og stipendiat NSSF,
Depressive symptomer hos selvskadende ungdommer med og uten ustabil personlighetsforstyrrelse (EUPF) - En studie av selv-rapportert og kliniker-vurdert depresjon før og etter behandling v. Ruth-Kari Ramleth,
DetaljerHvem utøver vold. Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost:
Hvem utøver vold Geiranger 13. mai 2019 v/ Rådgiver Inger Jepsen Epost: inger.jepsen@stolav.no Definisjon av vold «Vold er en enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at denne handlingen
DetaljerReviktimisering og sårbarhet
Line Kolstad Rødseth Sosialkonsulent 25. APRIL 2018 Individuell oppfølging Vernepleier med spesiell interesse for voldtekt, reviktimisering og sårbarhet Variert brukergruppe med svært varierte behov Støttesamtaler
Detaljer- generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter
ACT Acceptance and Commitment Therapy - generelle prinsipper og tilnærming i behandling av langvarige smerter Heidi Trydal Psykologspesialist Senter for smerte og sammensatte symptomlidelser St Olav HF
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerVold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007
Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt
DetaljerDepresjon hos barn og unge
Depresjon hos barn og unge Psykolog Jon Fauskanger Bjåstad Doctor of clinical psychology Hva er depresjon? Ê Depresjon er en emosjonell tilstand karakterisert av senket stemningsleie, mangel på energi
DetaljerSelvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger?
Selvmordsrisiko hva er adekvate og realistiske forventinger? Lars Mehlum Professor dr med Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging Institutt for klinisk medisin Universitetet i Oslo Selvmordsrisiko
DetaljerPsykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM. Innhold
Psykiatri for helsefag.book Page 5 Monday, March 2, 2009 3:23 PM Innhold Innledning grunnlaget for en kunnskapsbasert psykiatri.... 13 Hva er psykiatri?.........................................................
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Dagskonferanse Mo i Rana 21.03 19 Ola Robertsen spesialkonsulent
DetaljerEn annen hovedtype av arbeidshukommelse kan kalles forforståelsens
Forord Det er virkelig en glede å få lov til å skrive forordet til denne viktige boken om betydningen oppmerksomt nærvær kan ha for mennesker som har vært utsatt for traumatiske hendelser. Begge forfatterne
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerTIL BARNS BESTE. Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker. NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt
TIL BARNS BESTE Domstolens vurdering av barns beste ved barnefordeling i familievoldssaker NFFT, Vettre 2011 v/kristin Dahl RVTS-Midt Illustrasjon Gunnlaug Hembery Moen Min bakgrunn Arbeid med menn som
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerBacheloroppgave. VPL05 Vernepleie
Bacheloroppgave VPL05 Vernepleie Kan selvskading forstås? Selvskadingens årsaksforhold og funksjoner, og hvordan forståelse kan ha innvirkning på valg av behandlingstype Is it possible to understand self-harming?
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
DetaljerUtredning. http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp
Traumer Utredning Utredning http://www.ptsd.va.gov/professional/assessment/ overview/faq-ptsd-professionals.asp -PTSD har en komorbid tilstand knyttet til seg oftere enn den ikke har det,- utred derfor
DetaljerSelvskading - en pasienthistorie. Mekanismer bak selvskading - Hvordan kan møtet med denne pasientgruppen oppleves av hjelperne?
Selvskading - en pasienthistorie. Mekanismer bak selvskading - Hvordan kan møtet med denne pasientgruppen oppleves av hjelperne? Morten Leivseth, Sykepleier, Akuttenheten, Psykiatrisk senter for Tromsø
DetaljerOppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen
Oppmerksomt nærvær for pårørende Pårørendekonferansen 14.11.2017 Lege og forsker Michael de Vibe Mdevibe@online.no Disposisjon Pårørendes helse Trening i nærvær for pårørende Hva skaper helse Hva er nærvær?
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
DetaljerBarn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012
Barn i risiko - om barn med foreldre som har rusproblematikk eller psykiske lidelser og om foreldrefungering 29.mars 2012 Karakteristika som man finner hos foreldre til barn utsettes for omsorgssvikt:
DetaljerHva er selvskading, hvilke risikofaktorer øker faren for utvikling av selvskade, og hvilke ulike funksjoner har atferden for ungdom?
Hva er selvskading, hvilke risikofaktorer øker faren for utvikling av selvskade, og hvilke ulike funksjoner har atferden for ungdom? av kandidatnummer 115 Tonje Hille Madsen Barnevern BSV5-300 Mai - 2013
DetaljerHvordan tror du jeg har hatt det?
Hvordan tror du jeg har hatt det? Om å tolke fosterbarns reaksjoner på samvær med foreldre Arnt Ove Engelien Psykologspesialist Trygg base AS Formålene ved samvær Samvær kan virke utviklingsfremmende hvis
DetaljerBruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11
Bruk av utredningsskjema i oppfølgingsarbeidet etter 22.07.11 Håkon Stenmark Psykolog, Spesialist i klinisk psykologi Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Funn
DetaljerBehandling av unge med gjentatt villet egenskade
Behandling av unge med gjentatt villet egenskade Berit Grøholt Professor dr. med. Institutt for psykiatri Seksjon for barne- og ungdomspsykiatri Femte nasjonale konferanse for selvmordsforebygging Avgrensning
DetaljerTraumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009. Tine K. Jensen
Traumer Forståelse og behandling RVTS konferanse Trondheim 26-27 oktober 2009 Tine K. Jensen Hvorfor bør vi være opptatt av barns traumer? Barn utvikler også alvorlige symptomer Ca. 25 % barn vil utsettes
DetaljerPsykisk helse og muskelsykdommer
Psykisk helse og muskelsykdommer Fra ungdom til voksen Torun M. Vatne Psykologspesialist Phd 27.04.2016 Agenda 1. Psykisk helse 2. Psykisk helse og utvikling i tenår 3. Psykisk helse og utvikling i ung
DetaljerUtvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler. -BUP I skolene. Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat
Utvidet Skolehelsetjeneste på videregående skoler -BUP I skolene Jo Magne Ingul Psykologspesialist/stipendiat Bakgrunnen for prosjektet De videregående skolene Flere suicid ved videregående skoler i Nord-Trøndelag,
DetaljerKrisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen. Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger
Krisesenterets arbeid med fokus på psykososial støtte i akuttfasen Monica Velde Viste Krisesenteret i Stavanger Oppbygning Krisesenteret i Stavanger Vold som krise Arbeid med fokus på psykososial støtte
DetaljerMultiaksial diagnostikkhva brukes det til?
Multiaksial diagnostikkhva brukes det til? Om diagnostikk og forståelse i BUP Om psykisk lidelse hos barn og ungdom Om diagnostikk av psykisk lidelse i BUP Dagens tekst Hvorfor multiaksialt diagnosesystem?
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerMålet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse. gangen
Målet mitt: Bare å forandre verden!! - en ahaopplevelse om gangen Tre hovedtema utdypet med egne opplevelser: 1) Hvordan oppstår medavhengighet? 2) Hvordan oppleves det å være medavhengig? 3) UT av medavhengigheten
DetaljerREHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013
REHABILITERINGSDAGENE HDS. DAG 1,22.MAI 2013 Psykologiske prosesser for mestring av kroniske lidelser DET ER BARE Å AKSEPTERE Psykologspesialist Christel Wootton, Poliklinikk for Rehabilitering, AFMR,
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerBarns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24
Barnrättsdagarna 2014 Barns rett til psykisk helse Barnekomitéens syn på art. 24 Kirsten Sandberg, leder av FNs barnekomité 0 Utgangspunkter Barns rett til liv og utvikling, art. 6 Barns rett til helse,
DetaljerHvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med.
Hvordan identifisere angst og depresjon hos barn og unge? Einar Heiervang Spesialist i barne- og ungdomspsykiatri Forsker dr. med. RBUP Vest Oppgaveteksten Fant lite forskning på oppdagelse i skolen Barn
DetaljerTraumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009
Traumer: Forståelse og behandling RVTS konferanse: Trondheim 26. 27.oktober 2009 En multimodal og integrativ behandling med vekt på identitetsbygging gjennom en narrativ tilnærming. Brukermedvirkning Initiert
DetaljerSeptemberkonferansen. Bergen 7-9 september Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
Septemberkonferansen Bergen 7-9 september 2016 Selvskading og suicidalitet som mestring hos relasjonsskadd ungdom. Når sikreste behandling ikke er beste behandling Tormod Stangeland, psykologspesialist
DetaljerTemadag 16.3.11 NETTOVERGREP
Temadag 16.3.11 NETTOVERGREP DET NYE NETTSAMFUNNETS UTFORDRINGER: Unge og utforskende barn enormt tilbud av sosiale medier foreldrene henger ikke med et eldorado for overgripere BRiS SER TOPPEN AV ISFJELLET
DetaljerMat og følelser. Tilnærming og behandling. Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll
Mat og følelser Tilnærming og behandling Regionalt senter for spiseforstyrrelser psykolog Kenneth Sørum Øvervoll Regionalt senter for spiseforstyrrelser PHR klinikken Bodø Nordlandssykehuset HF Helse Nord
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerAlvorlige psykiske lidelser
Alvorlige psykiske lidelser Schizofreni : Må ha minst 1 av følgende symptomer i minst 1 mnd. : Positive symptom Vedvarende bisarre vrangforestillinger (fokus på detaljer, prikk på ansiktet/nesa vokser
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerTromsø, Bente Ødegård
Tromsø, 03.05.2017. Bente Ødegård 15-20 % av barn mellom 3-18 år har nedsatt funksjon pga symptomer på psykiske lidelser (dvs. psykiske vansker) 7-8 % av barn mellom 3-18 år har en psykisk lidelse som
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerSamhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv
Samhandling som ringar i vatn Geiranger 13. og 14. mai 2019 Svein Mossige, Professor i psykologi: Vald i eit barneperspektiv Vald som samfunnsfenomen Vald som samfunnsfenomen i eit barneperspektiv Hva
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerVelkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage!
Velkommen til foreldremøte i Helgelandsmoen barnehage! Programmet Presentasjon av de ansatte Årsplan og praktisk info Transponder app «Snakke» Psykologisk førstehjelp Bygge selvfølelse i en travel hverdag
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerÅ hjelpe seg selv sammen med andre
Å hjelpe seg selv sammen med andre Et prosjekt for forebygging av depresjon hos eldre i Hamar Inger Marie Raabel Helsestasjon for eldre, Hamar kommune Ikke glemsk, men glemt? Depresjon og demens hører
DetaljerHva jeg skal snakke om
Berit Grøholt Professor i barnepsykiatri Universitetet i oslo Hva jeg skal snakke om Jeg vil hente fram ny kunnskap fra nye oversiktsartikler publisert internasjonalt Disposisjon Epidemiologi Risikofaktorer
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerKrav = kjærlighet. Hva gjør oss sterkere?
Krav = kjærlighet Hva gjør oss sterkere? Drømmer? Tro Håp Kjærlighet Relasjoner? Trening? Mindfulness? Kosthold? Åpenhet og inkludering? Motivasjon? Naturopplevelser? Balanse? å leve å leve er ikkje akkurat
DetaljerHva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv
Hva er psykiske lidelser? Et atferdsanalytisk perspektiv Børge Holden Mål: Å komme fire myter til livs: At psykiske lidelser er noe annet enn atferd At de er konkrete sykdommer At psykiske lidelser forklarer
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerKurs i Stressmestring
Kurs i Stressmestring Poliklinikk Oslo/ Raskere tilbake / Sunnaas sykehus HF v/psykolog Solveig Grenness klinisk sosionom Birgitta Erixon Halck og fysioterapeut Karine Bokerød Hansen Målgruppe Pasienter
DetaljerKari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse. ABC-seminar Arendal september 2016
Kari Midtbø Kristiansen Daglig leder Aldring og helse ABC-seminar Arendal september 2016 Psykiatriens diagnoser baserer seg i stor grad på subjektive vurderinger og ikke på objektive funn Forståelsen er
DetaljerHelsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn
Helsemessige konsekvenser av vold, overgrep og omsorgssvikt mot barn Hanne Klæboe Greger PhD, LIS BUP klinikk Komplekse traumer Kronisk omsorgssvikt Gjentatte overgrep Voldelige hjemmeforhold Forekomst
Detaljer