Selvskading - en pasienthistorie. Mekanismer bak selvskading - Hvordan kan møtet med denne pasientgruppen oppleves av hjelperne?

Transkript

1 Selvskading - en pasienthistorie. Mekanismer bak selvskading - Hvordan kan møtet med denne pasientgruppen oppleves av hjelperne? Morten Leivseth, Sykepleier, Akuttenheten, Psykiatrisk senter for Tromsø og omegn, UNN mleivs@online.no

2 Jeg var så vant til å vite at jeg ikke var noe, ikke betydde noe at jeg måtte kjenne smerte for å vite at jeg var til

3 Hva er selvskading? Selvskading er enhver handling som innebærer at en person med forsett påfører seg selv smerte og/eller skader sein egen kropp, uten at personen har til hensikt å ta sitt eget liv Selvskading defineres også som når mennesker skader kroppen sin på måter som ikke er sosialt akseptert. Dette omfatter kutting, brenning, plukking, slåing, biting, kloring, riving, og gjennomhullig av huden

4 Hva er selvskading? Selvskading defineres som når mennesker skader kroppen sin på måter som ikke er sosialt akseptert. Dette omfatter kutting, brenning, plukking, slåing, biting, kloring, riving, og gjennomhullig av huden.

5 Hva er selvskading? Det synes å være enighet om at selvskading er en utrykks og kommunikasjonsform og disse handlingene ikke gir utrykk for et ønske om å ta sitt liv. Selvskading forstås nå mer som en mestringsmekanisme for å få kontroll over situasjonen igjen. Man skiller nå klart mellom selvskading og selvmordsatferd.

6 Hva er selvskading? Selvskadingen kan sees som en erstatning for språket vårt som kan være med på å tydeliggjøre det utydelige, og følgelig kan tolkes som begynnelsen på et språk. Selvskading kan ha flere budskap, som for eksempel selvforakt og straff, utagering, glemsel, ønske om å bli synlig og hevn overfor omsorgspersoner.

7 Fra selvskading. Net: Jeg har en HEL pose full av medisiner. Jeg synes det er vondt at en lege, som jeg har hatt hele livet mitt, og kjenner meg best av alle, skriver ut så mye medisiner. særlig siden jeg har vært en STOR pillemissbruker. Jeg har jo de siste to årene oppbevart mine medisiner hos legen, fått for noen dager-en uke av gangen, og nå så får jeg for i alle fall et halvt år!! sitter med mange utrolig ekle følelser i magen, en stor del av meg vil ta alt sammen, bli borte og jeg er garantert å dø om jeg tar alt sammen. Alt han spurte om var: er det trygt å gi deg medisiner nå?? Jeg svarer jo selvfølgelig ja.. selv om jeg vet at det ikke er trygt. Håpet han skulle skjønne det selv. Men det gjør han tydligvis ikke.. Nå har jeg også har jeg kjøpt barberblader.. igjen.. har holdt meg borte fra kuttingen i over to mnd nå. Men nå gir jeg faen.. jeg vil bare vekk!!

8 Arbeid med selvskading To dager etterpå poster samme bruker et nytt innlegg i forumet: Var hos Psykiater i dag, fortalte om medisinene, men også at jeg ikke kom til å gi de fra meg. Er ikke klar for det nå, trenger at de er der.. at jeg har en backup, men hun vet i alle fall.. Fortalte og om kuttingen, sprakk i helgen:( hun var ikke så veldig glad for det. Men det rare er at jeg bare følte at det var utrolig deilig!! Eier ikke motivasjon til å snu situasjonen nå.. De ringte fra anoreksisenteret i dag, ville at jeg skulle komme tilbake. Er ikke klar for det nå.. æsj heller.. Alt går nedover.. og en stor del av meg ELSKER det..

9 CASE - studien 10,7 % har gjort det 6,6 % siste år 3 ganger så mange jenter 56 % fordi de ville dø 64 % ville slippe unna ubehagelig følelse 61 % av venner vet det 41 % ikke søkt hjelp, ikke de verste som får det 11 % av mødrene vet det

10

11 Hvem Seksuelt misbruk Omsorgssvikt Tap av foreldre Alvorlig sykdom Manglende kommunikasjon I hjemmet Kronisk sykdom/uførhet Mobbing Frykt og skam omkring seksualitet

12 Selv om umulig å forstå Så vil forsøket nærme seg forståelse Pasienten legger merke til forsøket Og man blir en bedre hjelper

13 Så hvorfor Selvskading gir kontroll Selvskading gir straff Selvskading gir renselse Selvskading gjør at uvirkeligheten blir virkelig Selvskading gjør virkeligheten uvirkelig

14 Hjelp må basere seg på: Sosial ferdighetslæring Bedret mestring av ubehagelige affekter Større fokus på allerede eksisterende mestring En relasjon som bedre tåler krenkelser

15

16 Hva er selvskading? Tidligere feiltolket man selvskading som selvmordsforsøk, eller manipulerende selvmordstrusler mens at det i realiteten oftest dreier seg om å ivareta seg selv for å kunne opprettholde et håp. Dette medførte ofte at disse personene ble misforstått. Synet i dag i økende grad basert på at selvskading er en måte å bearbeide samt mestre vonde følelser på.

17 Forsøket var nå ikke så alvorlig. Hadde du virkelig ment det burde du sikra deg enda bedre!

18 Selvskadende pasienter føler ofte skyld Blir forsterket av utrykk som: Du burde tenke på de som virkelig er syk og trenger hjelpen bedre en du

19 Selvskadende pasienter bryter ofte vårt mønster og forstyrer ordenen.

20

21 Vi måtte være umenneskelige dersom vi ikke opplevde sterke reaksjoner, som kan omfatte sjokk, skrekk og vemmelse

22 Reaksjoner hos hjelpere Sympati - gymnastikklæreren Hat - hun driver meg til vanvidd Fortvilelse - jeg klarer ikke å hjelpe Forakt - slutt å syt

23 Hvilke utfordringer har de som arbeider med selvskadende pasienter? De som arbeider med selvskading er utsatt for en rekke reaksjoner som følge av de handlinger en står ovenfor. En følelse av sinne og frustrasjon å være normalt, og kan være et resultat av at man har lagt ned mye omsorg og tid i arbeidet med personen.

24 Hvilke utfordringer har de som arbeider med selvskadende pasienter? Tap av selvtillit og det å føle seg ubrukelig og kanskje skyldig kan også være et resultat og komme som følge av at man har et desperat ønske om å hjelpe, hvor anstrengelsene har liten effekt. Ovennevnte er følelser som naturlig kan oppstå i et miljø hvor selvskading blir lite forstått, og hvor man ikke får skikkelig opplæring og støtte i sitt arbeide med denne pasientgruppen.

25 Hvilke utfordringer har de som arbeider med selvskadende pasienter? Litteraturen sier lite om hvilke forutsetninger, ressurser, rutiner, hjelpemidler og kunnskap som bør være til stede i en sykehusavdeling for å best mulig kunne behandle denne pasientgruppen.

26 Hvilke utfordringer har de som arbeider med selvskadende pasienter? Mange institusjoner har ikke definert hvordan de skal forholde seg og behandle selvskadende pasienter, og i praksis innebærer dette at personalet overlates til å kjempe alene. De vil som følge av dette ofte føle seg svært usikre og engstelige, med det resultat at behandlingen av selvskadede pasienter blir tilfeldig.

27 Arbeid med selvskading Avdelingen bør Utarbeidede prosedyrer, rammer, og retningslinjer for avdelingen dekke områder som:

28 Arbeid med selvskading Filosofi Hva er organisasjonens forståelse og filosofi om selvskading. Taushetsplikt Når kan man vurdere bekymringer rundt selvskading som viktigere en taushetsplikten. Hva slags støtte/råd er tilgjengelig hvis aktuelt. Reaksjonsmåter Hvordan reagerer personalet på personer som skader seg selv?, ønsker å skade seg selv?, nettopp har skadet seg selv?

29 Arbeid med selvskading Sikkerhet Hvordan ivaretar man sikkerheten til de som skader seg selv?, har man lagt restriksjoner på gjenstander som kan benyttes til selvskading. Andre tjenestebrukere og personalet Hvilken opplæring, støtte og informasjon blir gitt personale som arbeider med selvskading?, hvordan kan man redusere potensiell belastning i avdelingen som er forårsaket av selvskading? Rapportering Har man rutiner på journalføring av selvskading?, rapporteres selvskading til andre innstanser innenfor eller utenfor institusjonen.

30 Arbeid med selvskading Avdelingens rammer og metoder bør utvikles gjennom diskusjoner som involverer personale og ledelse på alle nivå. Tjenestebrukerne bør også få en mulighet til å komme med innspill og bli tatt på alvor. Det er viktig av at mulige konsekvenser og forslag utredes grundig samtidig som at de er realistisk og gjennomførbar. Etter at nevnte rammer og betingelser er nedtegnet og vedtatt er det viktig at disse formidles og fremheves til personalet.

31 Arbeid med selvskading Personalet må veiledes og det bør legges opp til at personalet og brukerne fortløpende kan gi tilbakemeldinger slik at nytten og effekten av tiltakende blir evaluert.

32 Arbeid med selvskading Ofte står man ovenfor dilemmaet mellom å hjelpe samtidig som man skal iverksette restriksjoner. Balansegangen mellom tvang og selvbestemmelse ikke alltid er like vellykket. Det hevdes at skading kan være uttrykk for rettferdig harme fra pasientens side over den behandling vedkommende får i institusjonen, og i slike situasjoner kan man sette spørsmål med behandlingsopplegget.

33 Arbeid med selvskading Kontroll og makt bør bare utøves i situasjoner hvor man er sikker på at de er effektiv, og bare som siste utvei etter at andre metoder har vist seg ikke å fungere

34 Arbeid med selvskading Når ikke avdelingen tematiserer eller setter fokus på holdninger vil den enkeltes holdninger få leve sitt eget liv, og følgelig vil ikke den enkeltes holdning få prøvd seg opp mot fellesskapets holdninger. Unngår avdelingen å innta en felles overordnet holdning som danner grunnlaget for hvordan vi skal forholde oss til selvskadende pasienter, vil hver enkelt heller ikke bli bevisst egne holdninger. Det er derfor svært viktig at fellesskapets holdning blir tematisert, tydeliggjort og gjort synlig for alle.

35 Arbeid med selvskading Erfaringer viser at noe av det viktigste for å lykkes i arbeidet med selvskadende pasienter er solidaritet i behandlingsopplegget.. Det fremholdes at for å kunne utøve sykepleie på en lindrende, trøstende, pleiende og forebyggende måte, må man legalisere en del tabubelagte områder. Det er viktig å ha et personale med miljøterapeutisk innsikt og som har tydelige faglige, etiske og personlige holdninger som fremmer respekten og aktelsen for pasienten.

36 Arbeid med selvskading Personalet bør bruke like mye tid på pas. uavhengig av om de skader seg. Pas. Opplever da og bli sett og behøver ikke skade seg for å få omsorg.

37 Holdninger Kommunikasjon Fordommer Forståelse Kunnskap Individfokus

38 Kroppen med alle de åpne sårene var det jeg klarte og vise på legevakten. Å fortelle om smerten og angsten på en annen måte var til og begynne med umulig.

39 Hvis såret ditt kunne snakke, hva ville det fortalt meg nå?

40 Jeg hadde falt og brukket foten, var kastet ut av hybelen og hadde selv kuttet meg kraftig på begge armene. Jeg kunne knapt bruke krykker på grunn av smerter i kuttene og forsøkte og balansere plastposene med mine eiendeler ut fra sykehuset. Fikk ikke noe tilbud på akuttmottaket. Det var like før jul og jeg følte meg som en dritt!

41 Jeg var bare blitt slått og sparket, hvis jeg i det hele tatt ble lagt merke til. Brannsårene var til og begynne med en måte å få omsorg og medfølelse på helt til de oppdaget at jeg gjorde det selv

42

43 Sykepleietjenesten har sitt virkefelt i kunnskapsbedrifter. I Kunnskapsbedriften er det mennesket som står i sentrum, og bedriftens kapital vokser i takt med at menneskene stadig tilegner seg ny kunnskap, innsikt og kompetanse. Medarbeiderne sitter på kunnskapen og svarer derfor for kvaliteten.