Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune

Skader i aldersgruppen 65 år og eldre i Harstad kommune Statistikk for 5-årsperioden 28-212 Basert på data fra personskaderegister ved UNN Harstad 1994 212 Harstad oktober 213 Rådgiver Ellen M. Nikolaisen UNN Harstad

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING 1 2 SKADEBILDET GENERELT FOR ELDREBEFOLKNINGEN I NORGE 2 3 ELDRESKADER I HARSTAD KOMMUNE 28 212 3 3.1 Fallskader 4 3.1.1 Hvor og hvordan skjer fallskadene 4 3.1.2 Hva er årsak til fallskader 6 3.2 Bruddskader 6 3.3 Lårhalsbrudd 7 3.3.1 Antall lårhalsbrudd fordelt på kjønn, aldersgruppe og årstid 7 3.3.2 Skadested 8 3.3.3 Skademekanismer 9 3.4 Trafikkskader 1 4 AVSLUTTENDE FAKTAOPPSUMMERING 12 2

1 Innledning Det er aldersgruppene 1-2 år og eldre over 7 år som er mest utsatt for ulykker og skader. De fleste ulykkene skjer i hjemmet eller i nærheten av hjemmet. Antall dødsfall som følge av ulykker, er rundt 17 per år. Med en ulykke forstår vi en plutselig, ufrivillig og ikke planlagt hendelse som kan medføre skade. En ulykke kan føre til skade på mennesker, miljø og materiell og er uavhengig av menneskets vilje. Skader som følge av vold og selvpåført skade regnes ikke som ulykkesskader. Tall fra Norsk pasientregister (NPR) viser at det i 28 ble registrert over 91 5 døgnopphold ved norske sykehus der hovedårsaken til innleggelsen var skader og forgiftninger. Det betyr at om lag hver tiende sykehuspasient, var innlagt for behandling av en ulykkesskade. I tillegg kommer skader som ble behandlet poliklinisk eller av fastlege/legevakt, og skader som det ikke ble søkt medisinsk behandling for 1. Basert på Personskaderegisteret ved Folkehelseinstituttet er det beregnet at det årlig forekommer ca. 5 ulykkesskader som krever medisinsk behandling. Aldrende befolkning vil ifølge SSB øke med 26 % fra 23 22. Antall personer 67 år og eldre vil etter hvert vokse raskt, fra 614 i 28 til om lag 1,6 millioner i 26. Dette er over dobbelt så mange som i dag. Antall eldre over 67 år i 2, forventet utvikling mot 25 12 1 8 6 4 2 25 156 427 37 255 649 (antall i 1) 71 335 67 2: 611 23: 951 25: 176 9 år + 8-89 år 67-79 år 2 23 25 9 1 Folkehelseinstituttet; Faktaark om skader og ulykker (1.8.27) Ulykker i Norge - regjeringens nasjonale strategi for forebygging 29-214 1

2 Skadebildet generelt for eldrebefolkningen i Norge Eldre over 65 år utgjør ca. 15,6 % av landets befolkning. Rundt 75 personer over 65 år, eller ca. 9 % av befolkningen, oppsøker lege, legges inn på sykehus eller dør som følge av en ulykke hvert år. Rundt 9 av disse blir innlagt på sykehus med lårhalsbrudd. I perioden 1999-22 døde hvert år i gjennomsnitt 11 personer på grunn av ulykkesskade i denne aldersgruppen. Rundt 8 av disse dødsfallene skyldtes fallulykker. For samme periode var det totale antall døde på grunn av ulykkesskader i befolkningen ca. 17 pr. år. Dødsfall blant eldre forårsaket av ulykke utgjør altså 65 % av alle ulykkesdødsfall. Ulykkesdødeligheten i Norge 198-2 for aldersgruppen 65+ (til 22), 65-79 og 8+ pr. 1 av aldersgruppen 6 5 4 3 2 65-79 65+ 8+ 1 1981 1983 1985 1987 1989 1991 1993 1995 1997 1999 21 1 Fallulykker er årsak i 8 % av alle skadetilfellene, trafikkulykker 5 %, brannskade 3 % og forgiftninger 3 % og andre årsaker 1 %. Lårhalsbrudd hos eldre medfører ofte varig skade og sykdom, og kostnadene er beregnet til ca. 3 milliarder pr år. 2 Det er beregnet at et lårhalsbrudd koster fra 35 675 kr. Ulykkestyper blant eldre (Årlig 75 ulykker) Annet Arbeid Trafikk Friluft Syke/aldershj. Gate Hjemme 5 1 15 2 25 3 35 4 13 2 Johan Lund, foredrag/presentasjon 211, Klepp kommune 2

3 Eldreskader i Harstad kommune 28 212 1. januar 212 var det registrert 3828 personer i Harstad i aldersgruppen 65 år og eldre(ssb). Dette utgjør 16 % av totalbefolkningen. Antall skadde eldre pr år utgjør ca. 15 % av totalt antall skadde uansett alder. Skadde eldre i perioden har økt med 14 % i forhold til perioden 23-27. Befolkningen i aldersgruppen har også økt med 14 % fra 1.1.27 212. Det er 56 % kvinner og 44 % menn i aldersgruppen. Skaderaten i perioden 28-212 er ca. 1 %, men viser ingen økning i perioden. Den er nasjonalt beregnet til ca. 9 % i aldersgruppen 65 år og eldre. Tabell 1: Antall skadde eldre fordelt på kjønn År 28 29 21 211 212 Totalt % Kvinne 225 22 21 238 219 194 64 % Mann 138 134 136 143 167 718 36 % Totalt 363 336 346 381 386 1812 1 % Beregnet skaderate i prosent pr år justert for befolkningsutvikling i aldersgruppen (SSB) 14 12 1 8 6 4 2 kvinne mann totalt 28 29 21 211 212 Tabell 2: Skadde eldre fordelt på skadens alvorlighetsgrad (1994 212) liten skade moderat alvorlig dødelig skade uspesifisert 57 % 29 % 13,5 %,1 %,2 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % liten skade moderat alvorlig dødelig skade uspesifisert 3

I datamaterialet var 95 % ulykkesskader, voldsskader,3 %, selvpåført skade,3 % og uspesifisert skade 4 %. 35 % ble innlagt sykehus, 65 % var til poliklinisk behandling. Det var ca. 8 med mer enn alvorlig skade, derav 741 (93 %) med fallskade. Disse alvorlige skadene oppsto ved eller i bolig 45 %, i sykehjem 27 % og 11 % på vei/transportområde. Trafikkulykkene utgjør 1,4 % av disse alvorlige skadene. Aldersgruppen 65-79 år utgjør 4 % av disse alvorlige skadene, 63 % kvinner og 37 % menn. Aldersgruppen 8+ utgjør 6 %, derav 76 % kvinner og 37 % menn.. Generelt er eldre mer utsatt for alvorlige skader enn yngre fordi kroniske sykdommer og aldersforandringer nedsetter fysiologisk reserve og skaden undervurderes. 3.1 Fallskader I datamaterialet for perioden 1994 212 registrert ved UNN Harstad der skadde har bostedskommune Harstad, er fall hovedårsak til skade i 41 % av skadetilfellene - uansett alder. Av disse utgjør eldre (65+) 24 %. For hele aldersgruppen 65+ utgjør fallskadene 74 % av det totale antall skader blant eldre. I aldersgruppen 8+ er fall årsak til skade i 8-85 % av tilfellene. Aldersgruppen 65-79 år utgjør 47 % av fallskadene og aldersgruppen 8+ utgjør 53 %. Tabell 3: Fallskader fordelt på kjønn og aldersgrupper (28-212) Alder 65-69 7-74 75-79 8-84 85-89 9-94 95- Totalt Prosent Kvinne 97 1 143 22 187 12 27 858 65 % Mann 96 63 9 12 91 2 3 465 35 % Totalt 193 163 233 34 278 122 3 1323 1 % 35 3 25 2 15 1 Kvinne Mann Totalt 5 65-69 7-74 75-79 8-84 85-89 9-94 95-3.1.1 Hvor og hvordan skjer fallskadene Ca. 22 % av fallskadene hos eldre i Harstad skjer på institusjon (sykehjem/sykehus). Dette er i samsvar med tall fra en svensk rapport om fallulykker 3. De fleste fallskadene i Harstad skjer ved eller i bolig (42 %). I den svenske rapporten har man et enda høyere tall for skader i tilknytning til bolig (55 %). Ca.12 % av fallskadene i Harstad skjer på vei eller transportområde. Av de som faller i eller ved bolig er 77 % kvinner. 3 Sara Mattson (2); Fallolyckor bland äldre - en rapport om produkters inverkan på äldres fallolyckor 4

Kun noen få av fallskadene ved sykehus er registrert da disse registreres internt i eget avvikssystem. Av hjemmeboende eldre antar man at en av tre faller minst en gang pr år. Ved sykehjem faller 2/3 minst en gang og halvparten flere ganger årlig. Av pasienter på sykehjem er 4 % innlagt som følge av fall. Fallrisikoen er dobbelt så høy de første 3 mnd etter flytting 4. Risikofaktorer for fall er ytre/indre faktorer og eksponering - de mest aktive/passive. Tabell 4: Skadested i perioden 28-212 ved/i bolig sykehjem sykehus vei i naturen andre uspesifisert totalt 561 292 2 157 5 36 225 1323 42 % 22 % % 12 % 4 % 3 % 17 % 1 % 6 5 4 3 2 1 ved/i bolig sykehjem sykehus vei i naturen andre uspesifisert De fleste fall skjer på plan mark/plant gulv (57 %). Snø og is som underlag er en medvirkende faktor i 15 % av disse fallene. Ca. 15 % faller fra høyde mindre enn 1,5 m. Tabell 5: Fallhøyde i perioden 28 212 samme plan fra<1,5 m. andre uspesifisert sum 753 24 1 356 1323 57 % 15 %,8 % 27 % 1 % 8 7 6 5 4 3 2 1 samme plan fra<1,5 m. andre uspesifisert 4 K.Rapp (28) 5

3.1.2 Hva er årsak til fallskader Snø og is er den hyppigste medvirkende årsak til fall i denne aldersgruppen. Deretter kommer fall i trapp, fra seng, stol, snubling i teppe/på gulv, fall fra stige, snubling i dørterskel og fortauskant. Tabell 6: Ulykkesutløsende faktor (1994 212) is/snø trapp seng stol teppe stige gulv dørterskel 678 31 16 68 68 43 75 35 15 % 7 % 4 % 2 % 2 % 1 % 1,7 % 1 % fortauskant rullestol rullator sykkel ski annen uspesifisert totalt 33 48 24 3 38 697 248 4355 1 % 1 %,5 %,7 % 1 % 16 % 47 % 1 % 8 7 6 5 4 3 2 1 is/snø trapp seng stol teppe stige gulv dørterskel fortauskant rullestol rullator sykkel ski annen 3.2 Bruddskader i perioden 28-212 47 % av fallskadene resulterer i bruddskade. Av disse utgjør lårhalsbrudd 31 %, brudd i underarm/håndledd 15 %, brudd overarm/skulder 6 %, ankel/legg 7 %, ribben 1 % og andre 24 %. Tabell 7: Bruddskade type (28-212) lårhals underarm overarm ankel/legg ribben lårben bekken andre totalt 219 16 47 51 68 12 34 168 75 31 % 15 % 6 % 7 % 1 % 2 % 5 % 24 % 1 % 6

25 2 15 1 5 lårhals underarm overarm ankel/legg ribben lårben bekken andre Det er i aldersgruppen 65 år og eldre en økning i antall bruddskader på 8 % sammenlignet med perioden 23-27, men en reduksjon i antall lårhalsbrudd på 8 %. 3.3 Lårhalsbrudd i perioden 28-212 3.3.1 Antall lårhalsbrudd fordelt på kjønn I aldersgruppen er det i 5-årsperioden registrert 72 % kvinner og 28 % menn med lårhalsbrudd. 17 % av fallskadene resulterer i lårhalsbrudd. Lårhalsbrudd blant eldre utgjør ca. 92 % av det totale antall registrerte lårhalsbrudd uansett alder. I 212 var 1 personer med lårhalsbrudd yngre enn 65 år. Insidens for lårhalsbrudd i befolkningen i 212 er,2 eller,2 %. Tabell 8: Lårhalsbrudd fordelt på kjønn År 28 29 21 211 212 Totalt Kvinne 31 37 27 33 29 157 Mann 15 11 12 13 11 62 Totalt 46 48 39 46 4 219 6 5 4 3 2 kvinne mann totalt 1 28 29 21 211 212 7

Tabell 9: Personer med lårhalsbrudd i perioden 28 212 fordelt på kjønn og aldersgruppe pr 1 eldre enn 65 år (SSB) 4 35 3 25 2 15 kvinne mann totalt 1 5 65-69 7-74 75-79 8-84 85-89 9-94 95- Tabell 1: Månedsvariasjoner lårhalsbrudd hjemme boende sammenlignet med sykehjem i perioden 3 25 2 15 1 bolig/annet sykehjem totalt 5 jan. febr. mars april mai juni juli aug. sept. okt. nov. des. Hjemmeboende eldre har 28 % økt forekomst av lårhalsbrudd i månedene oktober-mars(78 skadde) sammenlignet med månedene april-september med 61 skadde. Når det gjelder lårhalsbrudd ved sykehjem er økningen den samme med 28 % flere fra oktober-mars(45 skadde) mot 35 skadde fra april - september. Dette kan stemme med tidligere forskning som viser at eldre faller oftere inne i den mørke årstiden. Fordelingen av lårhalsbrudd pr måned varierer ellers noe hos hjemmeboende sammenlignet med skadde ved sykehjem. 3.3.2 Skadested Det er to skadesteder som skiller seg ut med flest antall lårhalsbrudd. De fleste av disse skadene skjer i eller ved egen bolig (43 %) og ved sykehjem (3 %). 8

Tabell 11: Skadested (1994-212) ved /i bolig vei sykehus sykehjem annet uspes. totalt 331 61 11 228 14 122 767 43 % 8 % 1,4 % 3 % 2 % 16 % 1 % ved/i bolig vei sykehus sykehjem annet uspes. 3.3.3 Skademekanismer Tabell 12: Skademekanisme; inkludert trafikkskader - unntatt fallskader (28-212) støt/slag klemt bitt kutt/sår flis fremmedleg. stoff/medik. brannskade vridning annen uspes. sum 11 14 21 74 16 12 15 7 11 2 18 489 12 1 8 6 4 2 støt/slag klemt bitt kutt/sår flis fremmedleg. stoff/medik. brannskade vridning annen uspes. Disse skadene utgjør 27 % av det totale skadebildet (24 % unntatt trafikkskader). Slag/støt som skademekanisme kan være slag mot for eksempel stol, seng, dørkarm, annet produkt samt trafikkskader (53 skadde). Klemskader kan skyldes skademekanismer som bildør, dør inne eller annet produkt. Bittskader er som regel bitt fra husdyr som hund/katt. Stikkskader kan være forårsaket av flis eller annet fremmedlegeme og kutt/sår forårsaket ved bruk av for eksempel kjøkkenredskaper mv. 9

3.4 Trafikkskader i perioden 28-212 Trafikkskadde i aldersgruppen utgjør i Harstad 3,4 % av det totale antall skader for aldersgruppen. Aldersgruppen utgjør 6,8 % av totalt antall trafikkskadde uansett alder. Av bilførere i aldersgruppen utgjør gruppen 65-79 år 79 % og gruppen 8+ 21 %. Det var aldersgruppen 8-84 år som hadde høyest skaderate uansett transportmiddel sammenlignet med befolkningen i samme aldersgruppe. Av totalt registrerte trafikkskadde eldre i perioden skjedde 59 % i månedene oktober-mars og 41 % fra april-september. Det var 77 % med liten skade, 2 % moderat og 3 % med alvorlig skade. Det var 36 % kvinner, 64 % menn. Det var størst kjønnsforskjell med bil som fremkomstmiddel der dobbelt så mange skadde var menn. For skadde bilførere var det 3 ganger så mange menn som kvinner i perioden. Tabell 13: Trafikkskadde eldre fordelt på trafikantgruppe år 28 29 21 211 212 totalt fotgjenger 4 1 1 6 syklister 1 1 3 2 7 moped 1 1 bilfører 11 4 7 8 8 38 bilpassasjer 1 1 5 1 8 annet 1 1 totalt 17 7 9 16 12 61 18 16 14 12 1 8 6 4 2 28 29 21 211 212 fotgjenger syklister moped bilfører bilpassasjer annet totalt Ser vi på antall døde i trafikkulykker nasjonalt i forhold til befolkningsstørrelse, finner man at andelen øker med alderen. Det er en klart høyere skaderisiko blant eldre, både for bilførere, passasjerer, fotgjengere og syklister. For aldersgruppen over 75 år er risikoen entydig høyere enn for lavere aldersgrupper, spesielt gjelder dette for fotgjengere. 1

Fotgjengere utgjør 4 % av trafikkskadene i aldersgruppen 4-49 år. I aldersgruppen 7 år og eldre utgjør de 3 %. For bilførere over 75 år er det en betydelig økt ulykkesrisiko. 5 Av andelen fotgjengere som omkom i trafikken i 27 utgjorde gruppen eldre 78 %. 6 Antallet eldre over 65 år med førerkort har økt med 29 % de siste 1 årene, og øker fram mot 22. Statens vegvesen har utført temaanalyse av eldreulykker: En analyse av vegtrafikkulykker med eldre trafikanter i Norge 25 211: Temaanalysen fokuserer på årsaker bak trafikkulykker der eldre trafikanter over 75 år er involvert. Eldre trafikanter holder seg stort sett innenfor regulert adferd, men gjør likevel feil i vanlige, planlagte trafikksituasjoner. Eldre er spesielt utsatt i fotgjengerulykker ved kryssing av veg og i ulykker med venstresving i kryss på grunn av manglende observasjon/innhentig av informasjon. Eldre førere er også overrepresentert i utforkjørings- og møteulykker der sykdom eller trøtthet har vært avgjørende utløsende årsak. Trafikanter eldre enn 75 år er dobbelt så utsatt for alvorlige ulykker i trafikken som aldersgruppen 35 64 år 7. Tilrettelegging for eldre fotgjengere: Rapport fra TØI(213) viser: Selv om problemene med å gå øker med alderen, er det likevel mange som går til de daglige aktivitetene. Blant de fra 8 år og eldre er det rundt 4 prosent som går når de skal gjøre dagligvareinnkjøp, og kvinnene er oftere fotgjengere enn menn. Dette har også sammenheng med at menn oftere har førerkort og bil enn kvinner 8. 5 Transportøkonomisk Institutt (TØI) rapport 44/1999 6 SSB (27) 7 Statens vegvesen(213) rapport nr 9 8 TØI(213) rapport 1265 11

Avsluttende faktaoppsummering Alvorlighetsgrad når det gjelder konsekvenser av ulykker og skader øker kraftig med stigende alder Det er spesielt eldre over 75 år som har høy ulykkesrisiko og hvor ulykke/skade kan få alvorlige konsekvenser. Fallulykker utgjør den entydig største ulykkesrisiko for eldre. Rundt 8 % av alle ulykkesskader blant eldre skyldes fall. De fleste fallulykker blant eldre skjer på plant nivå (gulv/mark) og is og snø er årsak til fallulykker i opp mot 15 % av tilfellene. Lårhalsbrudd utgjør en femtedel av alle fallskader blant eldre. Lårhalsbrudd fører i 2 % av tilfellene til dødsfall innen ett år etter at skaden inntraff. Rundt 5 % av alle fallskader skjer i eller ved hjem/bolig og 2 % av tilfellene på eldreinstitusjon. Trafikkulykker øker markant for eldre bilførere over 75 år. 12