MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET

NORDRE LAND KOMMUNE MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET TID: 07.03.2012 kl. 09.00 STED: FORMANNSKAPSSALEN, 2. ETG. Gruppemøte: kl. 08.00 Eventuelle forfall meldes på telefon 61 11 60 46 Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE: Sak nr. Innhold: 25/12 26/12 27/12 28/12 29/12 30/12 31/12 32/12 33/12 ORIENTERINGER LEAN PROSJEKTPLAN - FORPROSJEKT KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL NORDRE LAND 2012-2020 SØKNAD OM STØNAD FRA NÆRINGSFONDET - LANDSBYEN NÆRINGSHAGE AS DOKKADELTAET NASJONALE VÅTMARKSSENTER AS - VIDERE UTVIKLING OG BESØKSSENTER AS (DNV) OG VERDISKAPINGSPROGRAMMET (VP) - SØKNAD OM UTVIKLINGSSTØNAD TIL DNV OG VP FORPROSJEKT - FAGRAPPORT - DOKKA KULTURSTASJON TILSKUDD TIL NORDRE LAND IDRETTSLAG I FORBINDELSE MED 100 ÅRSJUBILEET I MARS 2012 SØKNAD OM STØTTE TIL LAG OG FORENINGER 1-2012 GEBYRSATSER FOR DELINGSSAKER ETTER JORDLOVEN OG KONSESJONSSAKER

34/12 35/12 FRAMTIDIG SALG AV KOMMUNAL EIENDOM NYTT RØYKDYKKERUTSTYR OG VERNEBEKLEDNING TIL BRANNVESENET 36/12 Unntatt offentlig ofl 13 SØKNAD OM INVESTERINGSSTØNAD NORDRE LAND KOMMUNE, den 1. mars 2012. Liv Solveig Alfstad ordfører

Lnr.: 2713/12 Arkivsaksnr.: 12/509 Arkivnøkkel.: 033 Saksbehandler: LFU Utskrift til: ORIENTERINGER Administrasjonens innstilling: 1. Lean i Vestre Toten v/rådmann Bjørn Fauchald og prosjektleder Kari Bjørnerud Børthus 2. Landsbyen Næringshage v/daglig leder Per Rognerud 3. Korsvold 4. Eiendomsskatt v/john Løvmoen 5. Regnskapsresultat v/john Løvmoen NORDRE LAND KOMMUNE, den 24. februar 2012 Jarle Snekkestad rådmann Liv Furuseth

Lnr.: 2776/12 Arkivsaksnr.: 12/522 Arkivnøkkel.: 000 Saksbehandler: IBH Utskrift til: LEAN PROSJEKTPLAN - FORPROSJEKT Sammendrag: Kommunestyret har gjennom Handlingsplan 2012 2015 gitt rådmannen i oppdrag å ta i bruk Lean som arbeidsmetode for å kunne arbeide mer hensiktsmessig på en del områder. Hensikten er å frigjøre tid og ressurser som kan brukes til å gi et bedre tjenestetilbud og økt kvalitet for brukeren. Formannskapet støtter rådmannens prosjektplan for forprosjekt Lean i Nordre Land kommune som gjennomføres i tiden mars til oktober 2012. Etter sluttføring og evaluering av pilotene i forprosjektet vurderes videreføring av Lean som arbeidsmetode i forbindelse med budsjett 2013. Vedlegg: Prosjektplan Forprosjekt LEAN Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - Saksopplysninger: Gjennom kommunestyrets vedtak i sak 112/11, Handlingsplan for perioden 2012-2015, fikk rådmannen i oppdrag å ta i bruk Lean som arbeidsmetode for å effektivisere og kvalitetssikre arbeidsprosesser i organisasjonen: I tillegg til fokus på kvalitetssikring via en utvikling av andre generasjons styringskort, bør Nordre Land kommune også gjennomføre LEAN-prosesser på hensiktsmessige arbeidsprosesser i organisasjonen. LEAN, eller på norsk slank produksjon av varer og tjenester, er en metodikk der en fokuserer på å eliminere såkalt sløsing og fokuserer på kundenes opplevelser fremfor kostnadene. Det underliggende målet er å redusere kostnadene. Men det mest sentrale er å skape merverdi for mottakerne med mindre innsats av ressurser. LEAN er et sett av verktøy som bidrar til å identifisere og kontinuerlig eliminere sløsing. Mange norske kommuner har gjennomført LEAN-analyser eller minilean-prosjekter av sin tjenesteproduksjon og hatt store økonomiske gevinster i tillegg til at tjenestemottakerne

opplever en økt kvalitet på tjenestene de mottar. LEAN-verktøyet er velegnet for kvalitetsheving også for kommune-norge. Nordre Land kommune vil derfor sette i gang med LEAN gjennomganger av utvalgte prosesser i tjenesteproduksjonen i starten på handlingsplanperioden som en del av utviklingen av kvalitetsutviklingsarbeidet. Vurdering: Å ta i bruk Lean som arbeidsmetode vil bidra til å nå våre målsettinger om effektivisering og kvalitet med fokus på brukertilfredshet og medarbeidertilfredshet. Det arbeides kontinuerlig med å nå ut i hele organisasjonen med verdier og holdninger som er nedfelt i arbeidsgiverpolitikken, og Lean vil være ett av virkemidlene i denne sammenheng. I tillegg deltar vi i et KS-nettverk om etisk refleksjon i helse- og omsorgssektoren. Dette skal vi etter hvert ta i bruk i hele kommuneorganisasjonen, og vil være en hensiktsmessig arbeidsform i tilknytning til Lean. Som en videreføring og revitalisering av arbeidsgiverpolitikken ser vi også en planlagt søknad til KS om deltakelse i Saman om ein betre kommune, med fokus på rekruttering og strategisk kompetanseutvikling. Vi vil sende invitasjon til tre tilbydere av Lean-tjenester, som kan gi oss nødvendig opplæring og veiledning i prosessen. Viktige sukessfaktorer i Lean arbeid er blant annet god opplæring og veiledning i prosessen, samt forankring i ledelsen. Derfor vil vi legge vekt på å frikjøpe prosjektleder og lære opp veiledere, for å sikre god gjennomføring av pilotene som skal velges ut i forprosjektet. Kostnader til forprosjektet dekkes innenfor budsjettrammen, og vi søker fylkesmannen om skjønnsmidler til omstillings- og fornyingsprosjekter. Lignende administrative prosjekter er satt i gang i mange andre kommuner. Det viser seg i andre kommuner som har satt i gang Lean-prosesser på utvalgte områder at det skapes forventninger om videreføring i resten av organisasjonen. En slik utrulling vil kreve store ressurser, men vil være basert på en kost-nytte vurdering etter at forprosjektet er avsluttet og evaluert. En eventuell plan for videreføring i Nordre Land vil bli lagt fram i forbindelse med budsjett 2013. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å fatte slikt vedtak: 1. Formannskapet tar rådmannens plan for gjennomføring av forprosjekt Lean til etterretning. 2. Plan for eventuell videre utrulling/implementering av Lean som arbeidsform tas i forbindelse med budsjett 2013. NORDRE LAND KOMMUNE, den 27. februar 2012

Jarle Snekkestad Rådmann Inger Berit Heimdal

Prosjekt: Forprosjekt LEAN 1. MÅL OG RAMMER...2 1.1 Bakgrunn... 2 1.2 Mål... 2 1.3 Rammer... 3 2. OMFANG OG AVGRENSNING...3 3. ORGANISERING...3 3.1 Prosjektledelse... 3 3.2 Øvrige roller... 3 3.3 Prosjektgruppe... 3 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER...3 4.1 Beslutningspunkter... 4 4.2 Oppfølging... 4 4.3 Milepæler... 4 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING...4 5.1 Kritiske risikofaktorer... 4 6. GJENNOMFØRING...5 6.1 Hovedaktiviteter.... 5 6.2 Tids- og ressursplaner... 6 7. ØKONOMI...6 7.1 Forprosjektet.... 6 7.2 Hovedprosjektet... Feil! Bokmerke er ikke definert. 8. KONTRAKTER OG AVTALER...6 Vedlegg: Avtaleeksempler...Feil! Bokmerke er ikke definert. Prosjektplan Nordre Land kommune 1

1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn og definisjon. Kommunestyrets vedtak av Handlingsplan 2012-2016 i desember 2011, innebærer iverksetting av et kvalitets- og effektiviseringsarbeid etter LEAN-metoden. Lean er ingen forkortelse, men oversatt til norsk betyr lean production (opprinnelig utviklet av bilprodusenten Toyota) omtrent det samme som mager produksjon. Det vil for eksempel bety å ha en produksjon av tjenester med minst mulig sløsing av tid og andre ressurser, og utnytte kompetansen best mulig. 1.2 Mål Kommuneplanens mål om faglig gode, effektive og brukerrettede tjenester ligger til grunn for Lean-prosessen i organisasjonen. Det samme gjør kommunens verdier innenfor arbeidsgiverpolitikken; Åpen, offensiv og ansvarlig. Brukerperspektivet og medarbeiderperspektivet er drivende i Lean-arbeidet. Brukernes behov for gode og effektive tjenester fra kommunen, kombinert med større grad av medarbeidertilfredshet (opplevelse av bedre tid, økt trivsel, lavere sykefravær) er utgangspunktet for målformuleringene. Medarbeiderskap: Lean bygger på at medarbeiderne og lederen selv finner og gjennomfører tiltak for å forbedre arbeidsprosesser og rammer for utførelse av tjenestene. Kommunen har ansvarlige og myndiggjorte medarbeidere med mye kompetanse. Disse ressursene skal tas i bruk i enda større grad. Brukerne: Kvalitet for brukeren betyr at kvalitetsutvikling blir sentralt sjekkpunkt. Kvalitetssirkelen under summerer opp de viktige elementene i begrepet kvalitet. Målsettingen er at Lean-prosessen skal bidra til en god utnyttelse av ressursene og gi brukerne innflytelse. Prosjektplan Nordre Land kommune 2

Målet for HOVEDPROSJEKTET er å innenfor et bredt utvalg av tjenester, ha forbedret arbeidsprosessene med Lean som arbeidsform slik at det er frigjort tid som kan brukes til å gi et bedre tjenestetilbud og økt kvalitet for brukeren. Målet for FORPROSJEKTET er; politisk forankring, motiverte ledere, ferdig opplærte veiledere, erfaring fra egne pilotforsøk innenfor noen utvalgte tjenester i NLK og skisse til gjennomføring av et eventuelt hovedprosjekt (anbefalning). Dette skal foreligge innen 15.10.12., innenfor en ramme på kr. 300.000,- 1.3 Rammer Overordna rammer for forprosjektet; - Tidsramme: 01.01.12 15.10.12 - Økonomi: kr. 300.000,- (hovedsakelig kurs/opplæring og pilotforsøk) 2. OMFANG OG AVGRENSNING 2.1 Oppgaveomfang/avgrensning. Det foreligger ikke behov for ytterligere beskrivelse/avgrensning. 3. ORGANISERING 3.1 Prosjektledelse Prosjektansvarlig (PA): Prosjektleder (PL): Kommunalsjef Inger Berit Heimdal Merethe Lien Tøftum 3.2 Øvrige roller Prosjekteiere: Hvem? Hvorfor? A-eier Rådmannen Er gitt oppdraget av kommunestyret B-eier Formannskapet Har bestilt resultater (HP) C-eier Kommunestyret Har bestilt resultater (HP) Oppdragsgiver: Rådmannen Innehar bestillerrollen overfor PA Styringsgruppe: Rådmannens ledergruppe og hovedtillitsvalgte (3) Referansegruppe Kontaktmøte for tillitsvalgte, Ledermøte enheter 3.3 Prosjektgruppe. Det etableres arbeidsgrupper for hvert pilotprosjekt lokalt (på enhet/avdeling), der bl.a. de plasstillitsvalgte (1-2 representanter) deltar, i tillegg til leder/avdelingsleder og andre aktuelle. Prosjektleder, ev. veileder, leder arbeidsgruppa. 4. BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER Prosjektplan Nordre Land kommune 3

4.1 Beslutningspunkter Beslutningspunkter Dato Beslutningsgrunnlag BP1 Prosjektplanvedtak 14.02.12 Forslag til prosjektplan BP2 Valg av kompetansemiljø/konsulent 15.04.12 Anbud/tilbud, vurdering fra PA BP3 Valg av pilotforsøk 01.05.12 Anbefalning fra PA BP4 Avslutning av prosjektet 15.10.12 Sluttrapport 4.2 Oppfølging Statusmøter mellom PA og PL gjennomføres før hvert BP, og statusmøter mellom PA og OG/PE avtales ved behov. 4.3 Milepæler Nr Milepæl Dato Målbart resultat MP1 Godkjent PP 14.02.12 Signert PP mellom PA og PE/OG MP2 Kompetansemiljø/konsulent valgt 15.04.12 Protokoll: Leverandør valgt i SG MP3 Kurs/opplæring for ledere/ht/veiledere gjennomført 01.06.12 Protokoll: Kursrapport godkjent i SG MP4 Pilotforsøk igangsatt 01.06.12 Protokoll: Klarsignal i SG MP5 Pilotforsøk evaluert 01.10.12 Protokoll: Evalueringsrapport behandlet av PA/SG MP6 Forprosjekt avsluttet. 15.10.12 Protokoll: Sluttrapport godkjent av PA/SG og overlevert PE 5. RISIKOANALYSE OG KVALITETSSIKRING 5.1 Kritiske risikofaktorer Faktorene som kan hindre måloppnåelsen i forprosjektet er mange. Nedenfor gjengis de viktigste, og hva som minimum må gjøres for å redusere sannsynligheten for at de inntreffer, samt redusere eventuelle konsekvenser. - Prosjektledelsen mangler kompetanse og kapasitet - Prosjektleder blir syk - Veiledere mangler tid til involvering i prosjektet - Kompetansemiljø/konsulent mangler kapasitet til gjennomføring innenfor kommunens fastsatte tidsramme (må utvides) - Kompetansemiljø/konsulent gir tilbud som sprenger den økonomiske rammen for forprosjektet - Mangler god nok forankring i ledelsen. - Ikke aksept/motivasjon hos de ansatte til å benytte Lean som arbeidsmetode. Prosjektplan Nordre Land kommune 4

Skala 1-5. Sannsynlighet (S)*Konsekvens (K)=Risikofaktor (RF) nr Risikofaktor S K RF Tiltak 1 PL mangler kapasitet (tid) 4 5 20 PL frikjøpes reelt i 50%, vikar leies inn 2 PL blir syk 3 5 15 Tett oppfølging fra PA, prioritering av oppgaver 3 Veiledere mangler kapasitet (tid) 3 4 12 God plan for pilotprosjektene, skriftlige avtaler med veilederne og veiledernes leder (e) 4 Konsulent mangler kapasitet 3 5 15 Klar kontrakt, ev. vurdere fremdrift (tid) 5 Økonomiske rammer sprenges 3 5 15 Klar kontrakt, god prosjektstyring PL/A 6 Mangler god nok forankring i ledelsen 2 5 10 Alle ledere delta i opplæring 7 Ikke aksept/motivasjon hos de ansatte til å benytte Lean som arbeidsmetode. 3 5 15 Gi god og tydelig informasjon om prosjektet til ansatte underveis, og sørge for involvering og medvirkning 6. GJENNOMFØRING. 6.1 Hovedaktiviteter. Hovedaktivitetene listes opp med Nr Navn Hensikt Oppgaver Resultat (MP?) HA01 Planlegge HA02 Tilbudsinnhenting HA03 Opplæring av ledere og veiledere, samt HT HA04 Valg av pilotprosjekt HA05 Pilotprosjekt - gjennomføring Pilot 1: Pilot 2: HA06 Evaluering, samlet Sørge for at prosjektet er planlagt og kvalitetssikret Forankret i Ledermøte 14.02. Beskrive behovet for bistand og sikre kompetanse inn i opplæring og pilotforsøk Sikre kompetanse og innsikt, samt øvelse Vurdere/velge områder med potensiale for Lean Gjennomgang av arbeidsprosesser med sikte på forbedring for brukere og medarbeidere Samle erfaringer, sikre læring og forbedring Planlegge prosjektet Sørge for arbeidsdeling Få på plass avtaler Konkretisere og få godkjent oppgavene i prosjektet. Tiltak for forankring i org Følge anskaffelsesreglement Beskrive konkurransegrunnlag Hente inn min 3 tilbud Evaluere og velge Legge til rette tid/sted i samarbeid med leverandør Innspill fra enheter/avdelinger Drøfting i Ledermøte 27.03. Forankring og opplæring Lean-prosess Tiltaksplan for kortsiktig og langsiktig arbeid Kontinuerlig forbedring Sammen med leverandør, gjennomgå prosess og resultater, forme anbefalinger for videre arbeid Prosjektplan er godkjent. BP1 er gjennomført. Protokoll/vedtak av valgt leverandør pr 15.04. Kursrapport foreligger pr 01.06. Protokoll SG, valg av piloter pr 01.05. Sluttrapport for hvert pilotprosjekt godkjent av PA/SG pr 15.09. Evalueringsrapport behandlet av PA/SG pr 01.10. HA07 Avslutte prosjektet. Kvittere ut Summere opp resultater ift mål Sluttrapport godkjent Prosjektplan Nordre Land kommune 5

og anbefalninger for videre arbeid, gjøre opp regnskap Lage skisse til prosjektplan for Hovedprosjekt/utrulling i hele organisasjonen av PA/SG og overlevert PE pr 15.10. 6.2 Tids- og ressursplaner. Hovedaktiviteter Febr Mars April Mai Juni Juli Aug Sept Okt Aktivitet/Ukenr 06-07 10-13 14-17 18-22 23-27 27-30 31-35 36-39 40-41 Planlegge Tilbudsinnh Opplæring Valg av piloter Gjennomføring Evaluering Avslutning Det etableres ikke prosjektgruppe for forprosjektet, men det etableres arbeidsgrupper for hvert pilotprosjekt. Arbeidsgruppene rapporterer til prosjektleder. 7. ØKONOMI. 7.1 Forprosjektet. Kostnader Beløp Finansiering Beløp Frikjøp Prosjektleder 150.000,- Nordre Land kommune 150.000,- Opplæring/konsulent 150.000,- Skjønnsmidler, FMOP 150.000,- Opplæring, lønnskostnader 200.000,- Nordre Land kommune 200.000,- Veiledere og ansatte i piloter, lønnskostnader 200.000,- Nordre Land kommune 200.000,- Sum 700.000,- 700.000,- 8. KONTRAKTER OG AVTALER. Med bidragsytere og leverandører inngås det skriftlige kontrakter. Prosjektplan Nordre Land kommune 6

Lnr.: 2857/12 Arkivsaksnr.: 08/2870 Arkivnøkkel.: 140 Saksbehandler: ANE Utskrift til: KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL NORDRE LAND 2012-2020 Sammendrag: Redaksjonsgruppa som ble valgt til å gjennomgå samfunnsdelen legger med dette fram sitt forslag til kommuneplan. Merknader og innspill som kom i formannskapet er gjennomgått og hensyntatt i forslaget som nå legges fram. Det har vært et mål å få en plan som tydeligere kan leses som et eget dokument. Videre har det vært et ønske om å knytte planen tettere mot vedtatt planstrategi, få en plan som er mer spisset og mer rettet mot mulighetene vi har i Nordre Land kommune. Overordnet mål og satsningsområder for kommuneplanleggingen som er vedtatt i planstrategien er derfor tatt inn i planforslaget. Det er også tatt inn en del som beskriver viktige utviklingstrekk. Dette gir bedre sammenheng og lesbarhet, og gir et grunnlag for valg av visjon og hovedstrategier. Innholdet i visjonen, og mål knyttet til folketallsutvikling er tatt med i planen. Det har også vært nødvendig å rydde mellom mål og strategier. Gruppa har også valgt å ta ut punktene i planen med overskriften kommunal oppfølging. I disse punktene var det også en viss sammenblanding mellom tiltak og strategier. Viktige punkter som lå i kommunal oppfølging er i noen grad omformulert til strategier. Handlingsprogrammet som vedtas årlig må inneholde tiltakene og oppfølging av strategier, dette mener vi er rett nivå for oppfølging av kommuneplanen. Vedlegg: Nytt forslag til kommuneplan Nordre Land 2012-2020 Høringsuttalelse fra Oppland fylkeskommune Høringsuttalelse fra fylkesmannen Oversikt over høringsuttalelser fra andre Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Høringsuttalelser Forslag til revidert kommuneplan for Nordre Land 2010-2016 1. gangs høring 20.12.10-01.03.11 Saksopplysninger:

Kommuneplan for Nordre Land (samfunnsdel og arealdel) ble lagt ut til offentlig ettersyn og sendt på høring 20.12.10 med høringsfrist 01.03.11. Ved høringsfristen var det kommet inn merknader fra 7(8) offentlige myndigheter, og 46 private interesser og politiske partier. De aller fleste merknadene rettet seg mot arealdelen, men det kom også inn merknader til samfunnsdelen. Innspillene som vedrører samfunnsdelen kan kort oppsummeres slik: Innspill og merknader fra politiske partier og private: Det er noen felles trekk som kommer fram: Planen bør spisses mer. Færre overordnede mål. Bedre kollektivtransporttilbud. I tillegg har det kommet flere enkeltinnspill på ulike punkter og det kan være vanskelig å trekke fram noen fremfor andre. Innspill om at jord- og skogbruksnæringene skal nevnes spesielt i fokusområdet arbeid og næringsliv bør drøftes spesielt. Innspill fra statlige og regionale myndigheter: Hovedsynspunktet er at planen må spisses mer. Det påpekes også at planen bør være mer konkret på hva man ønsker å oppnå innenfor fokusområdene. Landbruk og jordvern er temaer som bør utdypes mer. Samfunnsdelen må gi tydelige føringer for arealplanleggingen. Kommunelovens 48 nr. 5 krever at kommunen skal redegjøre for likestillingsarbeidet i kommunen. Samfunnsdelen har ikke tatt opp dette temaet. I tillegg er det flere innspill som går på forslag til endringer i målformuleringer og presiseringer på ulike punkter litt avhengig av fagprofesjoner. Det er ikke gjort innsigelser til samfunnsdelen. Saken med behandling av merknader etter 1. gangs høring ble behandlet i formannskapet den 25.05.11, og det ble vedtatt følgende punkter vedr. samfunnsdelen: 1. Det videre arbeidet med kommuneplanen deles heretter, slik at samfunnsdelen og arealdelen blir behandlet og kan vedtas uavhengig av hverandres tidsperspektiv for planprosessen. 2. Det nedsettes en redaksjonsgruppe for videre arbeid med samfunnsdelen. Gruppa bearbeider planen med bakgrunn i merknadsvurderingen. Som medlemmer i gruppa foreslås: Liv Solveig Alfstad Bernt Øistad Bjørn Saur Vurdering: Arealplanleggeren har fungert som sekretær for gruppa. Redaksjonsgruppa har gjennom høsten hatt flere møter for å gjennomgå merknader, innspill som kom fram i

formannskapsmøtet, og for å tilpasse planen med hensyn til at samfunnsdelen og arealdelen skulle være selvstendige egne dokumenter. Tidshorisonten på planen er endret fra det opprinnelige 2010 2016. Det er fordi prosessen har tatt lang tid, og tidshorisonten måtte derfor endres. Gruppa foreslår at planens tidshorisont settes til 2012-2020, da planen skal være langsiktig, og et åtte års perspektiv vil kunne passe inn med behandlingstidspunkt for planstrategier for framtidige kommunestyrer. Det har vært et mål å få en plan som tydeligere kan leses som et eget dokument. Videre har det vært et ønske om å knytte planen tettere mot vedtatt planstrategi, og få en plan som er mer spisset og mer rettet mot mulighetene vi har i Nordre Land kommune. Overordnet mål og satsningsområder for kommuneplanleggingen som er vedtatt i planstrategien er derfor tatt inn i planforslaget. Det er også tatt inn en del som beskriver viktige utviklingstrekk. Dette gir bedre sammenheng og lesbarhet, og gir et grunnlag for valg av visjon og hovedstrategier. Innholdet i visjonen, og mål knyttet til folketallsutvikling er tatt med i planen. Det har også vært nødvendig å rydde mellom mål og strategier. Gruppa har også valgt å ta ut punktene i planen med overskriften kommunal oppfølging. I disse punktene var det også en viss sammenblanding mellom tiltak og strategier. Viktige punkter som lå i kommunal oppfølging er i noen grad omformulert til strategier. Handlingsprogrammet som vedtas årlig må inneholde tiltakene og oppfølging av strategier, dette mener vi er rett nivå for oppfølging av kommuneplanen. Planen videreføres med seks fokusområder, med tillegg av punktet for langsiktig og bærekraftig arealbruk. Skole og barnehage Omsorg, helse og rehabilitering Kultur Arbeid og næringsliv Veger og kommunikasjoner Miljø- og klimautfordringer Langsiktig og bærekraftig arealbruk I tillegg har planen andre viktige områder med betydning for kommunesamfunnet, med overskriftene Universell utforming, samfunnssikkerhet og beredskap, og inkludering og internasjonalt arbeid. Eget punkt om kommunens økonomiforvaltning er tatt ut, da dette er omtalt annet sted og vil være gjenstand for vurdering i årlige vedtak i budsjett og økonomiplan. Oppland fylkeskommune (OFK) uttalte følgende til planforslaget i sitt vedtak 08.03.11: Fylkesutvalget mener Nordre Land kommune gjennom kommuneplanens samfunnsdel og visjonen Ekte landsbyliv og levende grender med åpenhet, nærhet og skaperglede gir en god retning for å styrke kommunens attraktivitet for næringsliv og bosetting. Fylkesutvalget roser kommunen for en tydelig satsing på Landsbyutvikling med tverrfaglig fokus, og har tro på at dette bidrar til en positiv utvikling i befolkningsstatistikken og bedre

livskvalitet for innbyggerne. Dokumentet kan med fordel spisses ytterligere slik at prioriterte satsinger kommer enda klarere fram. Fylkesutvalget peker videre på at de ser det er et ønske og behov for fleksibilitet knyttet til spredt boligbygging, men påpeker at plankart og bestemmelser må endres. Dette vil følges opp i arealdelen. I saksframstilingen til fylkesutvalget pekes det på at punktene som er listet opp som langsiktige utfordringer er både utfordringer og strategier for å løse utfordringene. Det pekes også på at det er behov for å formulere færre og mer fokuserte utfordringsområder som følges opp med mål og strategier. Dette har gruppa tatt inn, og endret planen ved å beskrive utfordringene og utviklingstrekk, og ved på peke på noen hovedstrategier og satsninger. Alle mål og strategier under fokusområdene er gjennomgått og forsøkt spisset. Fylkeskommunen viser til at Nordre Land kommune har en god strategisk nærings- og utviklingsplan, og uttrykker at det er positivt at denne skal rulleres. Strategien som omhandler dette beholdes i planen, selv om gruppa også mener at det ikke må settes i gang mer planarbeid enn det som det er kapasitet til å levere. Fylkeskommunen etterspør også hvilken status den foreslåtte kommunale veg-, transport- og trafikksikkerhetsplan skal ha, om det er en kommunedelplan etter pbl. Dette foreslår vi avklart i den årlige gjennomgangen av planbehovet i handlingsplanen. Fylkeskommunen viser til at målene vedrørende klimagassutslipp ikke angir målsetting tydelig nok. De opprinnelige målsettingene var hentet fra vedtatt klima og energiplan. Gruppa har vurdert det slik at en strategi som angir at vi skal til enhver tid skal ha en oppdatert klima og energiplan er tilstrekkelig med hensyn til å formulere og konkretisere målene, og at det ikke er rett å tallfeste slike mål her. Det trengs en gjennomgang av eventuelle nye klimamål i en egen plan. En del av målsettingen er nådd i inneværende klimaplan blant annet med hensyn til oppvarming av kommunale bygg. Videre pekes det på at målet om vannkvalitet er for ambisiøst, og gruppa har foreslått å endre dette til mer realistiske målsettinger i tråd med det arbeidet som drives i vannregion Vest-Viken. Folkehelse er det neste innspillet fylkeskommunen kommer med. Det understrekes at folkehelsearbeid ikke er knyttet til en bestemt sektor, men gjelder hele virksomheten. Dette er gruppa enig i, og for å tydeliggjøre dette foreslås det å løfte folkehelse inn som en av hovedstrategiene vi skal satse på. OFK foreslår videre en rekke konkrete mål og strategier på dette området, men gruppa mener at selv om vi er enige intensjonene i forslaget, så blir dette for detaljerte mål å ta inn i denne overordnede kommuneplanen. Fylkeskommunen etterlyser også et punkt knyttet til regionalt og interkommunalt samarbeid. Dette er tatt inn som en av hovedstrategiene og omtalt i viktige utviklingstrekk. Fylkesmannen har uttalt seg til planforslaget og etterlyser en oversikt over langsiktige utfordringer og overordnet mål. Det etterspørres også mer konkrete mål, og indikatorer for å vurdere måloppnåelse. Til en viss grad er dette imøtekommet, da alle målformuleringer er gjennomgått, men gruppa mener likevel at nærmere konkretisering av målene og indikatorer for å vurdere måloppnåelse skal inn i handlingsplanen og ikke kommuneplanen.

Fylkesmannen sier videre at landbruk og jordvern er temaer som bør omtales og utdypes mer i samfunnsdelen. Gruppa mener at jordvern følger av nasjonale føringer og vil bli ivaretatt i planleggingen som følge av det. Når det gjelder satsning på landbruk så er det omtalt noe innenfor arbeid og næringsliv, og så er det viktig å ivareta landbruksinteressene i arealdelen av planen. Videre er fylkesmannen positiv til at det utarbeides en egen plan for universell utforming. FM sier videre at kommunen har både tettstedsbebyggelse og spredt bebyggelse, i et folkehelseperspektiv er det viktig at også steder med spredt bebyggelse blir ivaretatt i forhold til gode og likeverdige kommunale tjenestetilbud, gode oppvekstmiljø, trygge ferdselveier, sosial møteplasser, fritidstilbud og tilrettelegging for hverdagsaktiviteter/fysisk aktivitet. Det etterlyses også sterkere fokus på barn og unges oppvekstvilkår, og at det avsettes arealer til barnehagebygging. Gruppa mener at alle disse punktene er godt ivaretatt i planen i dag, og at et høyere detaljeringsnivå på mål og tiltak hører hjemme i andre planer enn kommuneplanen. Videre viser fylkesmannen til at kommunen skal rapportere på likestilling i sin årsrapport, og vise til hvilke tiltak som er iverksatt for å fremme likestilling og hindre forskjellsbehandling. Det er tatt inn et mål om å arbeide for likestilling i planen. Fylkesmannen peker også på at langsiktig og bærekraftig arealbruk bør inn i samfunnsdelen, det har også gruppa tatt inn. Fylkesmannen har også flere innspill på endringer i samfunnssikkerhet og beredskap, punktet er ryddet og gjennomgått. Nordre Land Arbeiderparti har uttalt seg til planen. De ønsker en beskrivelse som tydeligere peker på muligheter og fortrinn, og at det bør være færre og tydeligere overordnede mål. Det må vurderes nøye hvilke planer som igangsettes, da det er begrenset kapasitet. Det må legges inn mål om folketallsutvikling, mål om utvikling av attraktive bomiljøer, satsing på Landsbyen, muligheter for utvikling av hytteutbygging, satsing på frivillighet, gode tjenester og satsing på kultur. Videre foreslås en del konkrete endringsforslag på fokusområdene, bla sterkere fokus på arbeide med pendlingsmulighetene og kollektivtilbudet. Gruppa har innarbeidet en del av disse forslagene i både målsettinger og strategier. Nordre Land SV har uttalt seg til planen. De slutter seg til det overordnede målet, men mener også at det må velges ut noen områder som er viktigere å nå enn andre. De vil løfte fram; Satsing på barnehage og skole, satsing på helse, omsorg og rehabilitering, satsing på et allsidig kultur-, og fritidstilbud, med særlig vekt på barn og unge og et generelt godt tjenestetilbud. Gruppa mener at dette er løftet fram, da disse tre viktigste tjenesteområdene har blitt satt opp som egne fokusområder, og innholdet er gjennomgått med tanke på målsettingene og strategiene. SV vektlegger også lokalt arbeid med næringsutvikling, økt satsning på kollektivtransport, trafikksikkerhetstiltak. SV fremhever også klima og miljø, og at bruk av tre må settes på dagsorden. Videre pekes det på kompetanseutvikling hos ansatte som et viktig område, Dokka kulturstasjon og kulturaksen omtales også som viktige satsninger. Dette anser gruppa som ivaretatt, enten som en del av denne planen eller i andre satsninger som nå gjøres, bla gjennom prosjektet Dokka kulturstasjon. Videre har det kommet inn merknader fra enkeltpersoner, Valdresbanen, Synnadalen hytteeierlag, Faglagene i landbruket og gruppe for universell utforming. De har ulike innspill som til en viss grad er innarbeidet i planen. Det påpekes her landbrukets betydning for Nordre Land kommune, behovet for lønnsomme arbeidsplasser, økt kompetanse og en sterkere kommuneøkonomi. Valdresbanen foreslår at det tas inn et mål om at kommunen skal

beholde valdresbanen som en ressurs for distriktet rundt. Gruppa har foreslått å ikke ta dette inn som et punkt i kommuneplanen. Synnadalen hytteeierlag er opptatt av å ta vare på et variert landskapsbilde, vannkvalitet i Synna og å bevare viktige naturtyper. Dette er ivaretatt i planen. Gruppa mener at de endringer som er gjort ikke så omfattende at planen må sendes på ny høring, men kan egengodkjennes av kommunestyret. En ny gjennomgang av planstrategi skal også startes opp i vår, siden det er krav til at nytt kommunestyre skal behandle planstrategien i sitt første funksjonsår. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde hovedutvalg for levekår til å råde formannskapet til å gi slik innstilling til kommunestyret: I medhold av plan- og bygningsloven 11-15 vedtas Kommuneplan 2012-2020 Samfunnsdel slik den er fremlagt. Jarle Snekkestad rådmann Anna Ekrem saksbehandler NORDRE LAND KOMMUNE, den

Lnr.: 2901/12 Arkivsaksnr.: 12/546 Arkivnøkkel.: 223 U Saksbehandler: OIS Utskrift til: SØKNAD OM STØNAD FRA NÆRINGSFONDET - LANDSBYEN NÆRINGSHAGE AS Sammendrag: Formannskapet som fondsstyre bevilger som utviklingsstønad til s. kr 458 000 til Landsbyen Næringshage AS slik : kr. 300 000 som utviklingsstønad i 2012 til prosjekter i Landsbyen Næringshage AS kr. 158 000 som utviklingsstønad i form av leie av tre kontorarbeidsplasser som kommunen skal bruke i 2012 Stønaden på kr. 458 000 finansieres ved bevilgning fra Næringsfondet som reduseres fra kr. 1 526 329 til kr. 1 068 329. Vedlegg: Søknad/mail av 09.02.2012 fra daglig leder i Landsbyen Næringshage AS(mot.23.02.2012/ois) Budsjett 2012(mot.27.02.2012/ois) Næringshageprogrammet pr. 01.07.2011(mot.27.02.2012) jfr. Samarbeidsavtale om utvikling av næringshage Landsbyen Næringshage AS Oppland Fylkeskommune SIVA Selskapet for industrivekst SF Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): F.sak 06/11(19.01.2011) Saksopplysninger: Når det gjelder historikken om Landsbyen Næringshage AS, vises det fullt ut til f.sak 06/11. I søknaden/mailen av 09.02.2012 går det fram hvilket vedtak formannskapet gjorde m.h.t. stønader(støtte) for selskapets driftsåret 2011. Til s. var stønadene på kr. 358 000. I årets søknad viser daglig leder til at budsjett 2012 har en ramme på kr. 4 615 000 og hvor NH-program(Næringshageprogrammet) utgjør kr. 1 200 000. I NH-program forutsettes det at Nordre Land kommune støtter med kr. 150 000. I tilegg til dette søkes det om kr.

150 000(drift : kr. 50 000 og div. oppdrag kr. 100 000). Omsøkte stønader til s. blir da kr. 300 000(sammenholdt med kr. 200 000 uten NH-program i 2011). I søknaden/mailen av 09.02.2012 søkes det også om fortsatt leieinntekt fra de tre kommunale arbeidsplassene i Næringshagen, d.v.s kr. 158 000 i 2012. Til s. er de omsøkte stønadene på kr. 458 000 for driftsåret 2012. Vurdering: Rådmannen legger i denne saken sterkt til grunn at Landsbyen Næringshage AS(Næringshagen) f.o.m. 01.07.2011 kom med på kommunal- og regiondepartementets nye næringshageprogram(se departementets hjemmeside og SIVA sin hjemmeside). Det gir Næringshagen enn bedre og mer forutsigbar drift sammenlignet med oppstartsårene. Programmet har en tidshorisont på 10 år hvor næringshagene som er med i programmet, skal prøves hvert 3.år ved å rapportere oppnådde resultater. Rådmannen har notert seg at selv om SIVA finansierer halvparten av NH-programmet, vil Næringshagen ha utfordringer med å drive den totale virksomheten i balanse. Hittil har trenden vært at driftsresultatet har vært negativt, men med bl.a. et aktivt arbeid med å bringe flere leietakere inn i Næringshagen bør minst balanse kunne oppnåes. Når det gjelder Næringshagen som prosjekt, minner rådmannen om Strategisk Nærings- og Utviklingsplan 2008 2012 (SNU), jfr. s.23 Tiltak 4.5.3. Landsbyen Næringshagen. I SNU-sammenheng er nå dette prosjektet gjennomført. Revidering av SNU vil bli satt i gang i løpet av 2012. Næringsfondsvedtektene hjemler stønad til Landsbyen Næringshagen, jfr. 2 Formål første avsnitt og 3 Støtteformer andre avsnitt første setning. Administrasjonens innstilling: Rådmannen tilrår at formannskapet gjør slikt vedtak : 1. Formannskapet som fondsstyre bevilger i alt kr 458 000 som utviklingsstønad til Landsbyen Næringshage AS(Næringshagen) for driftsåret 2012. Stønaden fordeles slik : a) kr. 300 000 til prosjekter i Næringshagen b) kr. 158 000 til leie av tre kontorarbeidsplasser som kommunen skal bruke i 2012 2. Næringshagen rapporterer til formannskapet om resultatoppnåelse for 2012. 3. Stønaden på kr. 458 000 finansieres ved bevilgning fra Næringsfondet/avkastningen som reduseres fra kr. 1 526 329 til kr. 1 086 329. NORDRE LAND KOMMUNE, den 29. februar 2012

Jarle Snekkestad Rådmann Odd Inge Sanden

Lnr.: 2426/12 Arkivsaksnr.: 11/3324 Arkivnøkkel.: K12 Saksbehandler: OIS Utskrift til: Dokks Nasjonale våtmarkssenter AS, Økonomiavdelingen, Revisjonen og OIS DOKKADELTAET NASJONALE VÅTMARKSSENTER AS - VIDERE UTVIKLING OG BESØKSSENTER AS (DNV) OG VERDISKAPINGSPROGRAMMET (VP) - SØKNAD OM UTVIKLINGSSTØNAD TIL DNV OG VP Sammendrag: Formannskapet som fondsstyre bevilger som utviklingsstønad til Dokka Nasjonale Våtmarkssenter AS og Verdiskapingsprogrammet(som administreres av DNV) slik : kr. 250 000 til DNV for budsjettåret 2012 kr. 300 000 til Verdiskapingsprogrammet for budsjettåret 2012-02-10 Stønadene på til sammen kr. 550 000 finansieres ved bevilgning fra Næringsfondet som reduseres fra kr. 2 076 329 til kr. 1 576 329. Vedlegg: - Forretningsplan form DNV AS - Mail av 08.02.2012 til rådmannen fra DNV/Olaf Henke - Mail av 09.02.2012 til rådmannen fra DNV/Olaf Henke - Budsjett 2012 Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS(mot.10.02.2012/ois) - Budsjett verdiskapingsprogrammet Økosystem Dokkadelta 2012(mot.10.02.2012/ois) - Budsjett og tiltaksplan verdiskapingsprogram Økosystem Dokkadelta 2012(mot.10.02.2012) Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): - F.sak 04/11(19.01.2011 - F.sak 135/ 11(21.12.2011) Saksopplysninger: I vedtaket til f.sak 04/11(19.01.2011) heter det : 1. Formannskapet som fondsstyre bevilger for 2011 kr. 250 000 i utviklingsstønad til Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter og kr. 300 000 i støtte til Verdiskapingsprogrammet(som administreres av DNV). 2. Forutsetningen for bevilgningene er at finansieringsplaner/finansieringer fra de andre finansieringskildene oppfylles.

3. Tilskuddene til Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter finansieres over næringsfond, og reduserer fondet fra kr. 3 823 661 til kr. 3 273 661 for utbetaling i 2011. 4. Støtten gis under forutsetning om at Dokka Nasjonale Våtmarkssenter utarbeider en forretningsplan som omhandler utvikling og drift etter 2013. Forretningsplanen legges fram for eierne i løpet av budsjettåret 2011. I sak 135/11(21.12.2011) ble det vedtatt at forretningsplanen må foreligge innen 01.03.2012. I mail av 09.02.2012 fra DNV til Nordre Land kommune ber DNV at det utbetales stønader til DNV som for budsjettåret 2011. Vurdering: Rådmannen konstaterer at formannskapet ikke har gjort noe formelt vedtak om stønader til DNV for budsjettåret 2012 i påvente av forretningsplan for selskapet. Rådmannen registrerer at styret i DNV skal behandle forslag til forretningsplan i styremøte 24.02.2012 for deretter å legge styrets forslag til forretningsplan fram for eierne Søndre Land og Nordre Land kommune. Rådmannen registrerer også at selskapet ikke har driftskreditt og dermed naturligvis kommer i likviditetsunderskudd før stønader(inntekter) blir utbetalt. Rådmannen legger til grunn at begge eierkommunene i formannskapsmøtet 21.12.2011 vil utvikle selskapet videre med en klar målsetting om å komme inn på statsbudsjettet. Rådmannen vil derfor tilrå at det kortsiktige likviditetsbehovet løses ved at Nordre Land kommune/formannskapet bevilger de stønadene som er omsøkt under forutsetning av at de andre finansieringskildene kommer etter. Administrasjonens innstilling: Rådmannen vil råde formannskapet til å gjøre slikt vedtak : 1. Formannskapet som fondsstyre bevilger for budsjettåret 2012 kr. 250 000 i utviklingsstønad til Dokkadeltaet Nasjonale Våtmarkssenter AS og kr. 300 000 i støtte til Verdiskapingsprogrammet(som administreres av DNV). 2. Forutsetningen for bevilgningen er at finansieringsplaner/finansieringer fra de andre finansieringskildene oppfylles. 3. Stønadene finansieres ved bevilgning fra Næringsfondet som reduseres fra kr. 2 076 329 til kr. 1 576 329. NORDRE LAND KOMMUNE, den 10. februar 2012 Jarle Snekkestad Rådmann Odd Inge Sanden

Lnr.: 2892/12 Arkivsaksnr.: 08/2770 Arkivnøkkel.: 614 D1 &40 Saksbehandler: JSN Utskrift til: Prosjektleder Ekte Landsbyliv. FORPROSJEKT - FAGRAPPORT - DOKKA KULTURSTASJON Sammendrag: Forprosjektet for Dokka Kulturstasjon ble gjennomført i perioden 30. mars 2011 til 1. mars 2012. I tråd med anbefalingene i forprosjektets fagrapport foreslår rådmannen at kommunen viderefører Dokka Kulturstasjon til et hovedprosjekt, med de anbefalinger som fremkommer i saksvurderingen. Vedlegg: Fagrapport for forprosjektet Dokka Kulturstasjon med vedlegg. Andre saksdokumenter (ikke vedlagt): Sak 66/11 i formannskapet Dokka Kulturstasjon Utvidet tidsfrist til gjennomføring av forprosjektet. Sak 22/11 i formannskapet Dokka Kulturstasjon Forprosjekt godkjenning av prosjektplan. Sak 33/09 i kommunestyret Dokka Kulturstasjon Videre fremdrift. Saksopplysninger: Formannskapet vedtok i sak 19/09 å gjennomføre en forstudie for Dokka Kulturstasjon i perioden mars og april 2009 med presentasjon av resultatene i begynnelsen av mai 2009. Resultatene fra forstudien ble fremmet for kommunestyret i sak 33/09 med følgende vedtak: 1. Det legges fram en egen sak vedr. Frivilligsentralen. 2. Formannskapet tar forstudien til orientering og legger til grunn at videre arbeid med utnyttelse av området blir integrert i prosjektet Ekte Landsbyliv. 3. Uavhengig av forprosjektet utarbeides det snarest mulig en oversikt over umiddelbare driftskostnader knyttet til de nyervervede bygningene, og hvilke strakstiltak som eventuelt må iverksettes for å hindre at de bygningene som ikke skal rives forfaller ytterligere. Det videre arbeidet med Dokka Kulturstasjon ble integrert som et delprosjekt i Ekte Landsbyliv, og i formannskapet vedtok prosjektplanen for forprosjekt Dokka Kulturstasjon i sak 22/11. Det viste seg imidlertid at det angitte tidsfristen var noe knapp, så den ble utvidet til 1. mars 2012 av formannskapet i sak 66/11.

Forprosjektet ble gitt et budsjett på kr. 400.000,- fra prosjektet Ekte Landsbyliv. Regnskapet for forprosjektet er ikke ferdig ennå, men prosjektleder estimerer et mindreforbruk på kr. 70.000,- til 100.000,-. Hovedmålene for forprosjektet Dokka Kulturstasjon er at det inne 1. mars 2012 skal foreligge: En masterplan for utvikling, disponering og bruk om området En fremdriftsplan for gjennomføring av tiltak og regulering knyttet til grøntområdene på området En fremdriftsplan for gjennomføring av tiltak, vedlikehold og/eller riving, knyttet til bygninger på området Et forslag til innhold for bygningene på stasjonsområdet med utgangspunkt i resultatene fra forstudien En finansieringsplan med oversikt over mulige finansieringskilder En skisse/ramme for prosjektplan for et hovedprosjekt for Dokka Kulturstasjon Prosjektansvarlig og prosjektleder er av den oppfatning at forprosjektet i stor grad har kommet frem til konkrete forslag til hvordan stasjonsområdet kan utvikles både for grøntområdene, bygningene og innhold bygninger. Det anbefales at gjennomføringen av et hovedprosjekt gjøres over en lang tidsperiode på 15 til 20 år, som medfører at anbefaleringene som gis bygger på forutsetninger som kan endres underveis i hovedprosjektet. Dette har også gjort det utfordrende å konkretisere en finansieringsplan for realisering av hele området, spesielt med tanke på at kriteriene for aktuell tilskuddsordninger endres fra år til år. For å få utarbeidet en illustrasjonsplan for området ble det gjennomført et parallelloppdrag hvor tre landskapsarkitekter deltok. Disse var: Feste Kapp Rambøll In By Etter parallelloppdraget ble In By valg til å utarbeide endelig illustrasjonsplan for området. Anbefalinger: Nedenfor er det satt opp et kortfattet oppsummering av anbefalingene i fagrapporten. Det vises til fagrapporten og illustrasjonsplanen for mer detaljert informasjon. Generelt for hele området: For å skape aktivitet på Dokka Kulturstasjon må området knyttes tett opp mot sentrum og de aktivitetene som er etablert der. Skysstasjonen og de store parkeringsarealene som er i dag gjør at opplevelsen av avstanden mellom sentrum og kulturstasjonen større enn den rent geografisk er. Dokka Kulturstasjon kan bidra til en vitalisering av hele Landsbyen Dokka ved å legge vekt på å optimalisere landsbyens eksisterende aktiviteter og fokuspunkter Gang- og sykkelveier knytter området både til nære målpunkter innen Landsbyen Dokka og viktig mål i større avstand som Dokkadeltaet, Lands Museum og Dokka Camping Terrengformer for amfi, skjerming og aktiviteter bygges av overskuddsmasser fra området

Eksisterende busk- og trevegetasjon tas vare på og suppleres til naturlig skjermer mellom områdets forskjellige funksjonsdeler Det anbefales at Dokka Kulturstasjon utvikles med en tydelig tre- og miljøprofil, med hensyn til materialbruk og i valg av energikilder Stasjonsområdet: Lokomotivstall, lokomotivverkstedet, lageret og dreieskiva bevares og uteområdet opparbeides med en høyere standard enn resten av grøntområdene Lokomotivverkstedet etableres som et kulturhus Opparbeide innkjøringsveg, parkeringsplass og miljøstasjon fra Stasjonsvegen vest for lokomotivverkstedet Lekeplass for barn på sørsiden av lokomotivverkstedet, stabburet flyttes hit Etablering av tidligere vedtatt omkjøringsveg til JVB-garsjen Stasjonsbygningen, pakkhuset/godshuset og garasjen bevares Flytte skysstasjonen ned til stasjonsbygningen Gamle Dokka bruk: Den vestre delen, mot Maxbo, etableres som boligområde med leiligheter i forskjellig størrelse over flere plan med parkeringsmuligheter Den østre delen, mot JVB-garasjen, etableres som et aktivitetsområde med aktivitetspark for barn og ungdom og arrangementsplass På lang sikt omgjøre området med JVB-garsjen og det gamle VOKKS-lageret til boligformål Den gamle produksjonshallen, flislageret og åpent lagerskur rives Åpnet lager, bygning 6, flyttes til gamle VOKKS-lageret Åpent lager, bygning 5, gjenbrukes/restaureres for aktiviteter under tak i tilknytning til aktivietsparken Dokkalunden: På kort sikt beholde bolighuset med uthuset og flytte den lille garasjen inn på eiendommen Annonsere eiendommen for utleie til næringsvirksomhet hvis ingen interesse gjøre en kost/nyttevurdering Vestre del av området opprettholdessom grøntområde, med eller uten bebyggelse, for å sikre innsyn til området ved ankomst sørøst fra Flytte kryss Stasjonsvegen/Storgata nærmere ICA Rimi Østre del av området tilrettelegges for nye næringsbygg Garasjerekken, bygning 13, rives Parkgata/skysstasjonen: Etablere en bred og universelt utformet gangveg fra krysset Parkgata/Storgata ned langs Parkagat til området Redusere antall inn- og utkjøringer til parkeringsområdet for å bedre trafikksikkerheten, som også vil forsterke gatestrukturen Etablere nye næringsbygg når skysstasjonen er flyttet For å realisere forslaget slik det er fremstilt i illustrasjonsplanen må kommunen erverve to tomter:

Tomt vest for lokomotivstallen, som i dag eies av Røste Invest AS, på ca 2000 m 2 Tomt ved ICA Rimi, som i dag eies av Rom Eiendom AS, på ca 2000 m 2 Det er utarbeidet et forslag til faseplan for gjennomføringen, og det anbefales at denne følges for realiseringen av området. Faseinndelingen innebærer ikke at en fase må være ferdig før neste fase kan beynne. Innhold bygninger: Det anbefales at innhold bygninger vedreføres for alle byggene som ikke er foreslått revet, bortsett fra lokomotivverkstedet som foreslås omgjort til kulturhus og lokomotivstall som foreslås utleid til AS Valdresbanen. Hovedargumentet for dette er at det ikke har fremkommet behov/ønsker fra aktører innen kreative yrker eller annet næringsliv om å etablere seg i bygningene i området. Ved å videreføre de leiekontraktene kommunen har inngått i dag, vil en sikre seg inntekt til å dekke driftskostnadene. Innspill til prosjektplan for et hovedprosjekt: Siden gjennomføringen av et hovedprosjekt må gå over mange år, gis det nå innspill til hovedprosjektets to første år. Nr. Beskrivelse Estimat kr. 1 Utarbeide reguleringsplan for området 400.000,- Det må utarbeides en reguleringsplan for området, da deler av området ikke er regulert pr. i dag. Dersom kommunens egen planavdeling ikke har ledig ressurser til å gjennomføre arbeidet selv i år, anbefales det at det innhentes tilbud fra eksterne aktører til å gjennomføre arbeidet i 2012. 2 Planlegging av grønnstruktur Befaring med ekstern fagperson av grøntområdet for å kartlegge hva som skal bevares og hva som kan ryddes. 10.000,- 3 Oppstart uteområdet Rydde og planere området, ta vare på overskuddsmasse til opparbeiding av volder 4 Vedlikehold bygninger Gjennomføre nødvendig utvendig vedlikehold av bygningen 5 Aktivitetspark Etablere aktivitetsplassen for barn og ungdom 6 Lekeplass Etablere lekeplassen for mindre barn 7 Rivingstillatelse Søke rivetillatelse for bygninger som skal rives 8 Dokumentasjon Dokumenter bygninger som skal rives på en faglig forsvarlig måte 9 Riving Rive bygninger som er vedtatt fjernet 10 Oppstart kulturhuset Rydding og vasking av bygning 2 innvendig Rydde = egeninnsats Planering = 40.000,- 995.000,- 2.284.170,-* 540.000,- 1.500,- 10.000,- 530.000,- 5.000,- og egeninnsats

11 Uteområdet ved kulturhuset 8.031.600,-* Etablere uteområdet rundt bygningene lokomotivstall, lokomotivverkstedet og lagerbygg 12 Arrangementsplass 1.835.400,-* Etablere arrangementsplassen 13 Boliger 5.000,- Annonsere boligtomter for salg med forhandling av mulige utbyggere inkl. utbyggingsavtale Totalt 14.687.670,- * Erfaringsmessig estimater beregnet av In By, beregningene inneholder et påslag på 15 % for uforutsette kostnader og et påslag på 20 % til prosjektering/byggeledelse. Hvert delelement må detaljplanlegges og kostnadsberegnes før realisering. Økonomi: Det er estimert følgende finansieringsbehov for realisering av området: Beregnet investeringsbehov Kr. Stasjonsområdet 36.978.530,-* Gamle Dokka bruk 7.182.070,-* Dokkalunden 85.000,- Parkgata/Stasjonsvegen 11.286.910,-* Totale investeringsbehov 55.532.510,-* * Erfaringsmessig estimater beregnet av In By, beregningene inneholder et påslag på 15 % for uforutsette kostnader og et påslag på 20 % til prosjektering/byggeledelse. Hvert delelement må detaljplanlegges og kostnadsberegnes før realisering. Mulige finansieringskilder er: Salg av boligtomter Utbyggingsavtaler med utbyggere av boliger og næringsbygg Salg av næringstomter Økonomiske støtteordninger som: o Bolystmidler fra Kommunal- og regionaldepartementet Dokka Kulturstasjon er en del av prosjektet Ekte Landsbyliv o Spillemidler til kulturtiltak fra Norsk Tipping o Boligbygging i distriktene treårig prosjekt i regi av Husbanken o Diverse stiftelser må undersøkes nærmere når hvert enkelt tiltak skal gjennomføres Vurdering: Rådmannen mener forprosjektet har besvart de punkter som ligger i prosjektmandatet. Forprosjekt Dokka Kulturstasjon er gjennomført på en måte som har sikret faglig grundige vurderinger, samtidig som det er gjennomført en bred medvirkningsprosess som har skapt stort engasjement og bred presseomtale. Dokka Kulturstasjon er et av de viktigste utviklingsprosjektene i kommunen, og fagrapporten og illustrasjonsplanen inneholder mange gode tiltak som bør vurderes realisert for å videreutvikle Landsbyen Dokka.

Med de forutsetninger som er lagt til grunn, viser fagrapporten et svært høyt investeringsbehov. Rådmannen er av den oppfatning at det ikke vil være rom for å realisere alle tiltakene. Det gjøres oppmerksom på at kostnadsoverslaget fra In By inneholder påslag både i forhold til uforutsette kostnader og prosjektering/byggeledelse, tilsvarende 35 %. Rådmannen er av den oppfatning at store deler av påslaget til prosjektering/byggeledelse kan bortfalle, da kommunen i stor grad kan utføre dette selv. I tillegg er det foreslått at realiseringen bør skje over en periode på 15 til 20 år, som gjør at investeringskostnadene kan fordeles over mange år. Rådmannen har foretatt en gjennomgang av fagrapporten, og har følgende forslag til tiltak som ikke bør gjennomføres: Etablering av tidligere vedtatt omkjøringsveg til JVB-garsjen Flytte skysstasjonen ned til stasjonsbygningen I fagrapporten foreslås det at en som et langsiktig mål omgjør områdene med JVB-garsjen og det gamle VOKKS-lageret til boligformål, noe rådmannen synes er et godt forslag. En omkjøringsveg til JVB-garsjen vil da bli midlertidig, samtidig som den beslaglegger mye areal i stasjonsområdet. Vegen er kostnadsberegnet til kr. 400.000,-. Rådmannen anbefaler at omkjøringsvegen ikke etableres. Rådmannen vil heller ikke anbefale å flytte skysstasjonen ned til stasjonsbygningen, da det ikke er lenge siden dags skysstasjon ble etablert, og da denne funksjonen i Landsbyen er et resultat av en grundig prosess. Rådmannen ønsker imidlertid å opparbeide gangvegen med parkpreg fra krysset Parkgata/Storgata ned langs hele Parkgata til stasjonsområdet. Kommunen eier grunnen som brukes til parkeringsplass nedenfor Fløyterparken, og rådmannen er enig i vurderingen fra fagrapporten om å benytte deler av dette arealet til gangvegen. Videre er rådmannen også positiv til å utvide Fløyterparken og reservere et mindre område til parkeringsplasser for bevegelseshemmede. For å opparbeide den videre gangvegen, der skysstasjonen er i dag, anbefaler rådmannen at Opplands trafikk/regionalenheten kontaktes for å diskutere mulige løsninger. Videre har rådmannen følgende forslag til endringer: Utvide området for boligbygging Rådmannen mener at det i illustrasjonsplanen er tegnet inn for få boligenheter, og anbefaler at boligområdet utvides på bekostning av arrangementsplassen. Et annet alternativ som kan vurderes er å flytte aktivitetsparken for barn og ungdom lenger inn i området, som da vil frigjøre areal langs Vokksgata. Anbefalingen om å flytte krysset Stasjonsvegen/Storgata innebærer at kommunen må erverve en eiendom på ca. 2000 m 2 fra Rom Eiendom. Rådmannen er av den oppfatning at en slik omlegging er en god og fremtidsrettet løsning, som gir nye muligheter for sentrum med bl.a. et større næringsareal hvor nye næringsbygg kan etableres. Videre stiller rådmannen seg bak forslaget om å utarbeide en ny reguleringsplan for Dokka Kulturstasjon. Reguleringsplan bør i tillegg til kommunes eiendom, omfatte områdene: Krysset Parkgata/Storgata ned langs Parkgata