Arbeid med andrespråket i skolen med elever og foreldre som en ressurs Et kjent pedagogisk prinsipp i alle fag er å bygge videre på det en kan fra før. 12. august kl. 12.45 13.30 Kjers> Langvik
Snakk med oss! fokus på likhet og anerkjennelse Språklig og kulturelt mangfold som ressurs (Stor>ngsmelding 6, 2012-2013)
Lære språk gjennom arbeid med tema og likeratur Den språklige målsemngen: Å lære nye ord, ytringer og strukturer i forbindelse med innholdet i temaet: - Ord blir presentert i helhetlige og naturlige sammenhenger - Ord blir systema9sert og gjenta;. (Traavik og Alver, 2008) Gjøre språket tydelig og eksplisi; på alle områder i alle fag, fordi elevene lærer gjennom språk sam>dig som de da lærer om språk. (Halliday og Mar>n, 1993)
Fortelling som hjelp 9l språklæring - på morsmål og andrespråk Involver hjemmet i lesingen J hkp://morsmal.no/flerspraklige- fortellinger- norsk hkp://www.boksok.no/default.aspx?menu=12 - > Ny i Norge
Arbeid med andrespråket i skolen med elever og foreldre som en ressurs Bildedbøker som inviterer >l kulturmøter og samtale Frosken og den framande av Max Velthuijs (1994) Et bilde 3l mor av Mary Hoffman (2012) Fremmed av Kaia, Bendik og Trond Brænne og illustratør Per Dybvig (2010) Den andre mammaen av Vibeke Sjøgren (2007) Mine to oldemødre av Lisa Aisato N jie Solberg (2008) Sitronlimonade av Hilde Henriksen og Helene Ohlsson (2010) Badedrakten av Åsa Storck (2004) Albert Åberg og soldatpappaen av Gunilla Bergstrøm (2006) Skylappjenta av Iram Haq (2009) Fra T- bane 3l lenestol av Anna Fiske (2008)
Forskjellig i morsmål og målspråk? Lyder og lydkombinasjoner (fonologi) Setningsstruktur (syntaks) Bøyingssystem (morfologi) Ordforråd Tekstorganisering Språkbrukskonvensjoner (pragma>kk) Faglærere trenger kunnskap om: - språklige kunnskaper i målspråk: fonologi, morfologi, syntaks, tekstgramma>kk, sjangerkunnskap og pragma>kk - morsmålet: kunnskap om elevens språk (Malmo, 2004:406)
Ulike metodiske innfallsvinkler >l læring Kommunikasjon må stå i sentrum - sosiale arenaer Funksjonelle mål må stå styre opplæringen Lærerintervensjon er nødvendig: Hjelpe elevene 9l å legge merke 9l språklige strukturer >l å reflektere over dem, slik de integreres i språklig kompetanse Forsøk kon>nuerlig å iden>fisere hva som er lærbart NB! Språkregler blir ikke kopiert og brukt ved direkte formidling fra lærer eller lærebøker. Det må forhandling >l! Legg vekt på samtaler om strukturer og å finne regler/ strukturer for bruk. Gjennom forhandlinger kan eleven konstruere ny kunnskap om språket, gjøre den 9l sin egen og integrere den i sin kunnskapsbase.
Språkinnlæring Språk og kultur Muntlig Skrinlig Resep>ve ferdigheter LYTTE LESE Produk>ve SNAKKE SKRIVE ferdigheter Balanse mellom resep9ve (lese og lyke) og produk9ve (tale og skrive) ferdigheter i hver 9me
5 vik9ge prinsipper i arbeid med tekst Arbeid med tekst i tre faser: Førlesefase: 1. skape engasjement og ambisjoner for tekstlesing Lesefase: 2. utvikle språklige ferdigheter 3. kode om 4. lese med forståelse E;erlesefase: 5. bruke kunnskapen i egen læring - lesing, skriving og samtale
Eks. på førlesefase Aktualiser temaet i teksten (f.eks vise bilde) Snakk om bilder/illustrasjoner overskrioer Elevrespons på bildet Finn ut hva teksten vil fortelle oss Lærer peker på fagord Let e;er ord som er spesielt markert i teksten Lag ordliste med ordforklaringer og morsmålsoverse;else Si /skriv/ tegn det vi vet om bildet - temaet Elever gir respons på medelevers bildetekster Tenk over hvorfor vi skal lese teksten Skriv faktasetninger om temaet Snakk om sjangeren i teksten Lærer presenterer kort teksten Lag ordbank med ord og u;rykk - eventuelt oversek ordene >l morsmål (Alver, 2004:155-159)
Eks. på lesefase - Elever leser først teksten s>lle på egen hånd - Lesebes9lling: finn svaret på noe mens de leser (/lyker) Elever må få god 9d >l å lese og forstå teksten i ro og mak, uten avbrytelser og forstyrrelser i lesingen. - Lære å bruke enkle lesestrategier når en ikke får tak på innholdet: - stoppe opp, gå >lbake og ta et annet ini>a>v for å skape forståelse. Stopp opp ved ord og u;rykk en ikke forstår, og let eller spør eker forklaringer Når elever har lest teksten ferdig hver for seg, leser lærer teksten høyt - Elever får da høre teksten lest med korrekt u;ale og vanskelige ord og setninger kan bli lekere å forstå når de hører dem, og sam>dig ser dem i skrio. Søk e;er bestemte opplysninger (lese med haker /spørrekort /rollekort) Les med blyant i hånd (skriv/tegn opplysninger eller inntrykk fra teksten)
Eks. på EKerlesefase Lag liste over nye ord (sorter innholdsord og funksjonsord) Tegn fra teksten Snakk om det du har lest (delta i rollesamtaler) Bruk notater 9l å skrive logg eller Jeg har lest - setninger Lag spørsmål 9l teksten Oppsummer innholdet i teksten: hva det handler om i 3 setninger Gjenfortell bruke skriolig stø;e? Skriv sammendrag Samtale om sentrale tekstelement om leseoppdraget Lag underoverskrioer >l ulike tekstdeler Velg en skriolig oppgave om temaet Lærer gir respons på tekstene Elever skriver et andreutkast Høytlesing og felles vurdering av tekstene Diktat fra tekst må ekerpå sjekke egen tekst: hvilke ord var vanskelige?
Skrivesenteret.no Stø;e i skriverammer
Ord læres trinnvis: Jo mer oppmerksomhet vi gir et ord, desto fortere lærer vi det. Utny;e alle situasjoner som dukker opp 9l å ak9vere ordforrådet! Ordlæring: 1: lære formen av ordet - memorere den på en måte 2: lære innholdet (vise >l en konkret referanse, >l abstrakte forhold som motsetninger eller fysiske fenomen eller samfunnsforhold) 3: knyke sammen form og innhold med konteksten Gi ordene oppmerksomhet: - gjenta ordet - skrive ned ordet - bruke ordet i en samtale - lage ordspill med ordet - tenke gjennom om ordet ligner på andre ord vi kan - tenke gjennom andre ord som har lignende betydning - slå opp ordet i en ordbok for å se forklaringene der - slå opp ordet i en ordbok og se på andre ord som ligner ordet
10 prinsipper for god andrespråksinnlæring 1. Lær elevene å kjenne, bruk elevenes morsmål og forkunnskaper som en ressurs 2. Undervisning og mål er forståelige og tydelige for alle 3. Muntlige ferdigheter i sentrum 4. Systema9sk og langvarig arbeid med ordforråd i alle fag 5. Hjelp elevene fra kontekstavhengig språk 9l kontekstuavhengig språk 6. Bruk u_orskende samtaler der alle elevene kommer 9l orde 7. Skap mulighet for auten9sk språkbruk med fokus på fagspesifikt og akademisk språk 8. Balanse mellom resep9ve (lese og ly;e) og produk9ve (tale og skrive) ferdigheter i hver 9me 9. Elevene har redskaper og strategier for læring, evaluering og selvvurdering 10. Mål for undervisning og kunnskapskrav må være ut i fra elevenes språkbeherskelse og kompetansemålet i faget