(12) Oversettelse av europeisk patentskrift

Transkript

1 (12) Oversettelse av europeisk patentskrift (11) NO/EP B1 (19) NO NORGE (51) Int Cl. A61K 31/451 ( ) Patentstyret (21) Oversettelse publisert (80) Dato for Den Europeiske Patentmyndighets publisering av det meddelte patentet (86) Europeisk søknadsnr (86) Europeisk innleveringsdag (87) Den europeiske søknadens Publiseringsdato (30) Prioritet , WO, PCT/DK07/ (84) Utpekte stater Utpekte samarbeidende stater AT BE BG CH CY CZ DE DK EE ES FI FR GB GR HR HU IE IS IT LI LT LU LV MC MT NL NO PL PT RO SE SI SK TR AL BA MK RS (73) Innehaver H. Lundbeck A/S, Ottiliavej 9, 2500 Valby, Danmark (72) Oppfinner MILLER, Silke, 108 Arcadian Trl, Monroe, NY 10950, USA (74) Fullmektig Bryn Aarflot AS, Postboks 449 Sentrum, 0104 OSLO, Norge (54) Benevnelse 4-[2-(4-metylfenylsulfanyl)-fenyl]piperidin for behandling av irritabel tarm-syndrom (IBS) (56) Anførte publikasjoner WO-A-03/ WO-A-2007/144006

2 1 Beskrivelse Oppfinnelsens område Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer anvendelse av 4-[2-(4-metylfenylsulfanyl)- fenyl]piperidin for behandling av irritabel tarm-syndrom (IBS). Bakgrunn Irritabel tarm-syndrom er en kronisk lidelse i tarmene som forårsaker oppblåsthet, abdominalsmerte, obstipasjon og/eller diaré. Symptomene på IBS har ikke blitt forklart ved anatomiske eller metabolske abnormiteter. IBS blir heller betraktet som en biopsykososial lidelse som følger av en kombinasjon av tre interagerende mekanismer, dvs. endret tarmmotilitet, økt visceral sensitivitet og psykososiale faktorer [Gastroenterol., 120, , 2001]. Irritabel tarm-sykdom er en vanlig sykdom som hovedsakelig rammer kvinner og har en anslått prevalens i Europa og Nord-Amerika på %. Sykdommen er imidlertid ikke godt anerkjent og kun en brøkdel av individene som er rammet av sykdommen er faktisk formelt diagnostisert. Prevalensen av pasienter diagnostisert med IBS i åtte europeiske land er kun 2,8 % i gjennomsnitt [Aliment. Pharmacol. Ther., 24, , 2006]. Irritabel tarm-syndrom blir vanligvis delt opp i tre undergrupper definert ved den mest fremtredende tarm-tilstanden, dvs. obstipasjon-dominerende (c-ibs), diarédominerende (d-ibs) og IBS med alternerende symptomer med både obstipasjon og diaré (a-ibs). Irritabel tarm-syndrom blir behandlet med forskjellige terapeutiske midler omfattende krampestillende midler, avføringsmidler, antidiare midler, trisykliske antidepressiva og 5-HT3-antagonister. Odansetron er en 5-HT3-antagonist, og forbindelsen har i kliniske forsøk blitt vist å forbedre avføringskonsistens, tarmfrekvens og redusere antall smerteepisoder. Alosetron, som også er en 5-HT3-antagonist, har blitt vist å forbedre abdominal smerte eller ubehag og avføringstrang [Aliment. Pharmacol. Ther., 24, , 2006]. Alosetron er lisensiert av FDA for behandling av kvinner med alvorlig diaré-dominerende IBS. Forbindelsen 4-[2-(4-metylfenylsulfanyl)fenyl]piperidin ble først beskrevet i internasjonal patentsøknad publisert som WO 2003/ hvori forbindelsen ble vist å være en serotonin transport-inhibitor. Senere, i internasjonal patentsøknad publisert som WO 2007/144006, ble krystallinske salter av nevnte forbindelse beskrevet sammen med en mer omfattende farmakologisk profil som inkluderte 5-HT3-antagonisme. Oppsummering av oppfinnelsen I én utførelsesform angår oppfinnelsen 4-[2-(4-metylfenylsulfanyl)fenyl]piperidin

3 2 eller et terapeutisk akseptabelt salt(er) derav (heretter forbindelse I) for anvendelse ved behandling av IBS. Figurer Figur 1: Røntgendiffraksjonsmønster av HBr addisjonssaltet av forbindelse I Figur 2: Røntgendiffraksjonsmønster av HBr addisjonssalt-solvatet av forbindelse I Figur 3: Røntgendiffraksjonsmønster av palmitinsyreaddisjonssaltet av forbindelse I Figur 4: Røntgendiffraksjonsmønster av DL-melkesyreaddisjonssaltet av forbindelse I Figur 5: Røntgendiffraksjonsmønster av adipinsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I (α+ß-form) Figur 6: Røntgendiffraksjonsmønster av adipinsyreaddisjonssaltet (2:1) av forbindelse I Figur 7: Røntgendiffraksjonsmønster av fumarsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I Figur 8: Røntgendiffraksjonsmønster av glutarsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I Figur 9: Røntgendiffraksjonsmønster av malonsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I, α-form Figur 10: Røntgendiffraksjonsmønster av malonsyreaddisjonssaltet av forbindelse I, ß- form Figur 11: Røntgendiffraksjonsmønster av oksalsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I Figur 12: Røntgendiffraksjonsmønster av sebacinsyreaddisjonssaltet (2:1) av forbindelse I Figur 13: Røntgendiffraksjonsmønster av ravsyreaddisjonssaltet (2:1) av forbindelse I Figur 14: Røntgendiffraksjonsmønster av L-eplesyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I, α-form Figur 15: Røntgendiffraksjonsmønster av L-eplesyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I, ß-form Figur 16: Røntgendiffraksjonsmønster av D-vinsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I Figur 17: Røntgendiffraksjonsmønster av L-asparaginsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I i blanding med L-asparaginsyre Figur 18: Røntgendiffraksjonsmønster av L-asparaginsyreaddisjonssalt-hydratet (1:1) av forbindelse I i blanding med L-asparaginsyre Figur 19: Røntgendiffraksjonsmønster av glutaminsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I i blanding med glutaminsyre monohydrat Figur 20: Røntgendiffraksjonsmønster av sitronsyreaddisjonssaltet (2:1) av forbindelse I Figur 21: Røntgendiffraksjonsmønster av HCL-syreaddisjonssaltet av forbindelse I Figur 22: Røntgendiffraksjonsmønster av fosforsyreaddisjonssaltet (1:1) av forbindelse I Detaljert beskrivelse av oppfinnelsen

4 3 Strukturen av 4-[2-(4-metylfenylsulfanyl)-fenyl]piperidin er I én utførelsesform er de farmasøytisk akseptable saltene anvendt i foreliggende oppfinnelse syreaddisjonssalter av syrer som ikke er toksiske. Nevnte salter omfatter salter fremstilt fra organiske syrer, slik som maleinsyre, fumarsyre, benzosyre, askorbinsyre, ravsyre, oksalsyre, bis-metylensalisylsyre, metansulfonsyre, etandisulfonsyre, eddiksyre, propionsyre, vinsyre, salisylsyre, sitronsyre, glukonsyre, melkesyre, eplesyre, malonsyre, mandelsyre, kanelsyre, citrakonsyre, asparaginsyre, stearinsyre, palmitinsyre, itakonsyre, glykolsyre, p-aminobenzosyre, glutaminsyre, benzensulfonsyre, teofyllineddiksyrer, så vel som 8-haloteofyllinene, for eksempel 8- bromteofyllin. Nevnte salter kan også være fremstilt fra uorganiske salter, slik som bromhydrogen-, svovel-, sulfamin-, fosfor- og salpetersyre. Ytterligere anvendelige salter er listet opp i tabellen i eksempel Id (tabell 1). I én utførelsesform er forbindelse I HBr addisjonssaltet I én utførelsesform er forbindelse I DL-melkesyreaddisjonssaltet, og spesielt 1:1- saltet. I én utførelsesform er forbindelse I L-asparaginsyreaddisjonssaltet, og spesielt 1:1-saltet. I én utførelsesform er forbindelse I glutaminsyreaddisjonssaltet, og spesielt 1:1- saltet. I én utførelsesform er forbindelse I glutarsyreaddisjonssaltet, og spesielt 1:1- saltet. I én utførelsesform er forbindelse I malonsyreaddisjonssaltet, og spesielt 1:1- saltet som er funnet å eksistere i to polymorfe modifikasjoner α og ß, av hvilke ß-formen er antatt å være den mest stabile basert på en lavere løselighet. I én utførelsesform er forbindelse I i en renset form. Betegnelsen "renset form" er ment å indikere at forbindelsen er vesentlig fri for andre forbindelser eller andre former, dvs. polymorfe former av nevnte forbindelse, alt etter omstendighetene.

5 4 Orale doseringsformer, og spesielt tabletter og kapsler, er ofte foretrukket av pasientene og legen på grunn av enkel administrering og følgelig bedre etterlevelse. For tabletter og kapsler er det foretrukket at de aktive bestanddelene er krystallinske. Krystaller av forbindelse I kan finnes som solvater, dvs. krystaller hvori løsningsmiddel-molekyler danner del av krystallstrukturen. Solvatet kan dannes fra vann, i hvilket tilfelle solvatene ofte refereres til som hydrater. Alternativt kan solvatene dannes fra andre løsningsmidler, slik som f.eks. etanol, aceton eller etylacetat. Den nøyaktige mengden av solvat avhenger ofte av betingelsene. For eksempel vil hydrater typisk miste vann når temperaturen øker eller når den relative fuktigheten reduseres. Forbindelser som ikke endres eller som kun endres litt når betingelser, slik som f.eks. fuktighet endres, blir vanligvis ansett som bedre egnet for farmasøytiske formuleringer. Det skal bemerkes at HBr addisjonssaltet ikke danner hydrater når det utfelles fra vann mens forbindelser slik som succinat, malat og tatrat syre-addisjonssaltene gjør det. Noen forbindelser er hygroskopiske, dvs. de absorberer vann når de eksponeres for fuktighet. Hygroskopisitet blir generelt ansett som en uønsket egenskap for forbindelser, som skal presenteres i en farmasøytisk formulering, spesielt i en tørr formulering, slik som tabletter eller kapsler. I én utførelsesform anvender oppfinnelsen krystaller med lav hygroskopisitet. For orale doseringsformer hvor det anvendes krystallinske aktive bestanddeler er det også fordelaktig om nevnte krystaller er veldefinerte. I foreliggende kontekst, betyr betegnelsen "veldefinert" spesielt at støkiometrien er veldefinert, dvs. at forholdet mellom ionene som danner saltet er forholdet mellom små hele tall, slik som 1:1, 1:2, 2:1, 1:1:1, osv. I én utførelsesform er forbindelsene anvendt i foreliggende oppfinnelse veldefinerte krystaller. Oppløseligheten av en aktiv bestanddel er også av betydning for valget av doseringsform ettersom den kan ha en direkte innvirkning på biotilgjengelighet. For orale doseringsformer er en høyere oppløselighet av den aktive bestanddelen generelt antatt å være fordelaktig ettersom det øker biotilgjengeligheten. Noen pasienter, f.eks. eldre pasienter kan ha vanskeligheter med å svelge tabletter, og munndråper kan være et passende alternativ for å unngå behovet for å svelge tabletter. For å begrense volumet av en munndråpe-løsning, er det nødvendig å ha høy konsentrasjon av den aktive bestanddelen i løsningen, som igjen krever høyere oppløselighet av forbindelsen. Som vist i tabell 3 har DL-melkesyre-, L-asparaginsyre-, glutaminsyre-, glutarsyre- og malonsyre-addisjonssalter usedvanlig høy oppløselighet. Krystallformer påvirker filtrering og prosesseringsegenskapene av en forbindelse. Nålformede krystaller er tilbøyelige til å være vanskeligere å håndtere i et produksjonsmiljø ettersom filtrering blir vanskeligere og mer tidkrevende. Den nøyaktige krystallformen av et gitt salt kan avhenge f.eks. av betingelsene under hvilke saltet ble

6 5 utfelt. HBr syreaddisjonssaltet anvendt i foreliggende oppfinnelse blir til nålformede, solvaterte krystaller når det utfelles fra etanol, eddiksyre og propanol, men krystaller av en ikke-hydratisert form, som ikke er nålformet, når HBr addisjonssaltet blir utfelt fra vann, hvilket gir overlegne filtreringsegenskaper. Tabell 3 viser også den resulterende ph, dvs. ph i den mettede løsningen av saltet. Denne egenskapen er av betydning fordi fuktighet aldri kan fullstendig unngås under lagring og akkumulering av fukt vil forårsake en ph-reduksjon i eller på en tablett omfattende et resulterende salt med lav ph, hvilket kan redusere holdbarheten. Dessuten kan et salt med en resulterende lav ph forårsake korrosjon av produksjonsutstyr dersom tabletter blir fremstilt ved våtgranulering. Dataene i tabell 3 antyder at HBr, HCl og adipinsyreaddisjonssaltene kan være overlegne i dette henseende. I én utførelsesform er forbindelse I HBr-addisjonssaltet i en krystallinsk form, spesielt i en renset form. I en ytterligere utførelsesform har nevnte HBr-salt topper i et røntgenpulverdiffraktogram (XRPD) ved omtrent 6,08, 14,81, 19,26 og 25,38 2θ, og spesielt har nevnte HBr-salt et XRPD som vist i figur 1. I én utførelsesform er forbindelse I DL-melkesyre addisjonssaltet (1:1) i en krystallinsk form, spesielt i en renset form. I en ytterligere utførelsesform har nevnte DLmelkesyre-addisjonssalt topper i et XRPD ved omtrent 5,30, 8,81, 9,44 og 17,24 2θ, og spesielt har nevnte DL-melkesyreaddisjonssalt et XRPD som vist i figur 4. I én utførelsesform er forbindelse I L-asparaginsyreaddisjonssaltet (1:1) i en krystallinsk form, spesielt i en renset form. I en ytterligere utførelsesform er nevnte L- asparaginsyreaddisjonssalt usolvatert og har topper i et XRPD ved omtrent 11,05, 20,16, 20,60, 25,00 2θ, og spesielt har nevnte L-asparaginsalt, når blandet med L- asparaginsyre, et XRPD som vist i figur 17. I én utførelsesform er nevnte L-asparaginsyre addisjonssalt et hydrat, spesielt i en renset form. I en ytterligere utførelsesform har nevnte L-asparaginsyreaddisjonssalt-hydrat topper i et XRPD ved omtrent 7,80, 13,80, 14,10, 19,63 2θ, og spesielt har nevnte L-asparaginaddisjonssalt-hydrat, når blandet med L-asparaginsyre, et XRPD som vist i figur 18. I én utførelsesform er forbindelse I glutaminsyreaddisjonssaltet (1:1) i en krystallinsk form, spesielt i en renset form. I en ytterligere utførelsesform har nevnte glutaminsyreaddisjonssalt topper i et XRPD ved omtrent 7,71, 14,01, 19,26, 22,57 2θ, og spesielt har nevnte glutaminsyresalt, når blandet med glutaminsyre monohydrat, et XRPD som vist i figur 19. I én utførelsesform er forbindelse I malonsyreaddisjonssaltet (1:1) i en krystallinsk form, spesielt i en renset form. I en ytterligere utførelsesform er nevnte malonsyreaddisjonssalt α-formen og har topper i et XRPD ved omtrent 10,77, 16,70, 19,93, 24,01 2θ, eller nevnte malonsyreaddisjonssalt er ß-formen og har topper i et

7 6 XRPD ved omtrent 6,08, 10,11, 18,25, 20,26 2θ og spesielt har nevnte malonsyreaddisjonssalt et XRPD som vist i figur 9 eller 10. I én utførelsesform er forbindelsen I glutarsyreaddisjonssaltet (1:1) i en krystallinsk form, spesielt i en renset form. I en ytterligere utførelsesform har nevnte glutarsyreaddisjonssalt topper i et XRPD ved omtrent 9,39, 11,70, 14,05 og 14,58 2θ, og spesielt har nevnte glutarsyreaddisjonssalt et XRPD som vist i figur 8. Den farmakologiske profilen for forbindelse I er diskutert i internasjonal søknad publisert som WO 2007/144006, men kan sammenfattes som følger. Forbindelsen er serotonin- og noradrenalin-reopptakshemmer; inhibitor av serotoninreseptorene 2A, 2C og 3; og inhibitor av α-1-adrenerg reseptor. På grunn av den potente inhiberingen av 5-HT3-reseptoren, er forbindelse I antatt å være anvendelig ved behandling av IBS. Som vist i eksemplene har forbindelse I også en sterk effekt på smerte, hvilket er diskutert ovenfor som et fremtredende symptom på IBS. I en utførelsesform blir forbindelse I administrert i en mengde på omtrent 0,001 til omtrent 100 mg/kg kroppsvekt per dag. En typisk oral dose er i området fra omtrent 0,001 til omtrent 100 mg/kg kroppsvekt per dag, foretrukket fra omtrent 0,01 til omtrent 50 mg/kg kroppsvekt per dag, administrert i én eller flere doser slik som 1 til 3 doser. Nøyaktig dose vil avhenge av frekvensen og metoden for administrering, kjønn, alder, vekt og generell tilstand av subjektet som behandles, karakteren og alvorlighetsgraden av tilstanden som behandles og eventuelle ledsagende sykdommer som skal behandles og andre faktorer innlysende for fagfolk på området. En typisk oral dose for voksne er i området mg/dag av forbindelse I, slik som 1-30 mg/dag, eller 5-25 mg/dag. Dette kan typisk oppnås ved administrering av 0,1-50 mg, slik som 1-25 mg, slik som 1, 5, 10, 15, 20 eller 25 mg av forbindelse I én gang eller to ganger daglig. En "terapeutisk effektiv mengde" av en forbindelse som anvendt heri betyr en mengde tilstrekkelig til å helbrede, lindre eller delvis stanse de kliniske manifestasjonene av en gitt sykdom og komplikasjoner derav i en terapeutisk intervensjon omfattende administrering av nevnte forbindelse. En mengde tilstrekkelig til å oppnå dette er definert som "terapeutisk effektiv mengde". Betegnelsen omfatter også mengder tilstrekkelige til å helbrede, lindre eller delvis stanse de kliniske manifestasjonene av en gitt sykdom og komplikasjoner derav ved en behandling omfattende administrering av nevnte forbindelse. Effektive mengder for hvert formål vil avhenge av alvorlighetsgraden av sykdommen eller skaden så vel som vekt og generell tilstand av subjektet. Det vil forstås at bestemmelse av en passende dosering kan oppnås ved anvendelse av rutinemessig

8 7 eksperimentering, ved å stille opp en matrise av verdier og teste forskjellige punkter i matrisen, hvilket alt er kjent for en utdannet lege. Betegnelsen "behandling" og "behandle" som anvendt heri betyr behandling og omsorg for en pasient med det formål å bekjempe en tilstand, slik som en sykdom eller en lidelse. Betegnelsen skal omfatte hele spekteret av behandlinger for en gitt tilstand som pasienten lider av, slik som administrering av den aktive forbindelsen for å lindre symptomene eller komplikasjonene, for å forsinke progresjonen av sykdommen, lidelsen eller tilstanden, for å lindre eller minske symptomene og komplikasjonene, og/eller for å helbrede eller fjerne sykdommen, lidelsen, forstyrrelsen eller tilstanden så vel som å forebygge tilstanden, hvori forebygging skal forstås som å behandle og ta vare på en pasient med det formål å bekjempe sykdommen, tilstanden eller lidelsen og omfatter administrering av de aktive forbindelsene for å forhindre debut av symptomene eller komplikasjonene. Ikke desto mindre er profylaktiske (forebyggende) og terapeutiske (helbredende) behandlinger to separate aspekter av oppfinnelsen. Pasienten som skal behandles er foretrukket et pattedyr, spesielt et menneske. Spesielt har pasienten som skal behandles blitt diagnostisert med IBS. Forbindelse I kan administreres alene som en ren forbindelse eller i kombinasjon med farmasøytisk akseptable bærere eller hjelpestoffer, i enten enkelt- eller multiple doser. De farmasøytiske preparatene ifølge oppfinnelsen kan formuleres med farmasøytisk akseptable bærere eller fortynningsmidler så vel som hvilke som helst andre kjente adjuvanser og hjelpestoffer i overensstemmelse med konvensjonelle teknikker slik som dem beskrevet i Remington: The Science and Practice of Pharmacy, 19 Edition, Gennaro, Ed., Mack Publishing Co., Easton, PA, De farmasøytiske preparatene kan spesifikt formuleres for administrering ved hvilken som helst passende administreringsvei slik som oral, rektal, nasal, pulmonær, topisk (inkludert bukkal og sublingval), transdermal, intracisternal, intraperitoneal, vaginal og parenteral (inkludert subkutan, intramuskulær, intratekal, intravenøs og intradermal) administreringsvei, hvor oral administreringsvei er foretrukket. Det vil forstås at den foretrukne administreringsveien vil avhenge av generell tilstand og alder av subjektet som skal behandles, karakteren av lidelsen som skal behandles og den valgte aktive bestanddelen. Farmasøytiske preparater for oral administrering omfatter faste doseringsformer slik som kapsler, tabletter, drops, piller, sugetabletter, pulvere og granuler. Når hensiktsmessig, kan de fremstilles med drasjeringer. Flytende doseringsformer for oral administrering omfatter løsninger, emulsjoner, suspensjoner, siruper og miksturer. Farmasøytiske preparater for parenteral administrering omfatter sterile vandige og ikke-vandige injiserbare løsninger, dispersjoner, suspensjoner eller emulsjoner så vel

9 8 som sterile pulvere som skal rekonstitueres i sterile injiserbare løsninger eller dispersjoner før anvendelse. Andre egnede administreringsformer omfatter suppositorier, sprayer, salver, kremer, geler, inhalasjonspreparater, hudplaster, implantater, osv. Hensiktsmessig blir forbindelse I administrert i en enhetsdoseringsform inneholdende nevnte forbindelser i en mengde på omtrent 0,1 til 50 mg, slik som 1 mg, 5 mg 10 mg, 15 mg, 20 mg eller 25 mg av forbindelse I. For parenterale administreringsveier slik som intravenøs, intratekal, intramuskulær og lignende administrering, er typiske doser i størrelsesorden omtrent halvparten av dosen anvendt for oral administrering. For parenteral administrering kan oppløsninger av forbindelse I i steril vandig løsning, vandig propylenglykol, vandig vitamin E eller sesam- eller jordnøttolje anvendes. Slike vandige oppløsninger bør være passende bufret om nødvendig og det flytende fortynningsmidlet bør først gjøres isotonisk med tilstrekkelig saltoppløsning eller glukose. De vandige oppløsningene er spesielt egnet for intravenøs, intramuskulær, subkutan og intraperitoneal administrering. De sterile vandige mediene som anvendes er alle lett tilgjengelige ved standardteknikker kjent for fagfolk på området. Egnede farmasøytiske bærere omfatter inerte faste fortynningsmidler eller fyllmidler, sterile vandige løsninger og forskjellige organiske løsningsmidler. Eksempler på faste bærere er laktose, terra alba, sukrose, syklodekstrin, talkum, gelatin, agar, pektin, akasie, magnesiumstearat, stearinsyre og lavere alkyletere av cellulose. Eksempler på flytende bærere er siruper, jordnøttolje, olivenolje, fosfolipider, fettsyrer, fettsyreaminer, polyoksyetylen og vann. De farmasøytiske preparatene dannet ved å kombinere forbindelse I og de farmasøytisk akseptable bærerne blir deretter lett administrert i mange forskjellige doseringsformer egnet for de beskrevne administreringsveiene. Formuleringer anvendt i foreliggende oppfinnelse egnet for oral administrering kan presenteres som atskilte enheter slik som kapsler eller tabletter, som hver inneholder en på forhånd bestemt mengde av den aktive bestanddelen, og som kan omfatte et egnet hjelpestoff. Videre kan de oralt tilgjengelige formuleringene være i form av et pulver eller granuler, en løsning eller suspensjon i en vandig eller ikke-vandig væske, eller en olje-ivann eller vann-i-olje flytende emulsjon. Dersom en fast bærer anvendes for oral administrering kan preparatet være en tablett, f.eks. plassert i en hard gelatinkapsel i pulver eller pellet-form eller i form av en pastill eller sugetablett. Mengden av fast bærer kan variere men vil vanligvis være fra omtrent 25 mg til omtrent 1 g.

10 9 Dersom en flytende bærer anvendes kan preparatet være i form av en sirup, emulsjon, myk gelatinkapsel eller steril injiserbar væske slik som en vandig eller ikkevandig flytende suspensjon eller løsning. Tabletter kan fremstilles ved å blande den aktive bestanddelen med vanlige adjuvanser og/eller fortynningsmidler fulgt av sammenpressing av blandingen i en konvensjonell tabletteringsmaskin. Eksempler på adjuvanser eller fortynningsmidler omfatter: maisstivelse, potetstivelse, talkum, magnesiumstearat, gelatin, laktose, gummi, og lignende. Hvilke som helst andre adjuvanser eller additiver vanligvis anvendt for slike formål slik som fargestoffer, smakstilsetninger, konserveringsmidler osv. kan anvendes forutsatt at de er kompatible med de aktive bestanddelene. Kapsler omfattende en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved å blande et pulver omfattende nevnte forbindelse med mikrokrystallinsk cellulose og magnesiumstearat og anbringe nevnte pulver i en hard gelatinkapsel. Eventuelt kan nevnte kapsel farges ved hjelp av et egnet pigment. Typisk vil kapsler omfatte 0,25-20 % av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse, slik som 0,5-1,0 %, 3,0-4,0 %, 14,0-16,0 % av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse. Disse styrkene kan anvendes for å hensiktsmessig levere 1, 5, 10, 15, 20 og 25 mg av en forbindelse ifølge foreliggende oppfinnelse i en enhetsdoseform. Løsninger for injeksjoner kan fremstilles ved å oppløse den aktive bestanddelen og mulige additiver i en del av løsningsmidlet for injeksjon, foretrukket sterilt vann, justere løsningen til det ønskede volumet, sterilisere løsningen og fylle den i egnede ampuller eller hetteglass. Hvilke som helst egnede additiver konvensjonelt anvendt på området kan tilsettes, slik som tonisitetsregulerende midler, konserveringsmidler, antioksidanter, osv. Forbindelse I kan fremstilles som vist i WO 2003/ eller WO 2007/ Salter av forbindelse I kan ved tilsetning av en passende syre fulgt av utfelling. Utfelling kan fremkalles ved f.eks. avkjøling, fjerning av løsningsmiddel, tilsetning av et annet løsningsmiddel eller en blanding derav. Anvendelse av betegnelsene "en" og "et" og "den/det" og lignende referanser i sammenheng med beskrivelse av oppfinnelsen skal anses å omfatte både entallsformen og flertallsformen, dersom ikke annerledes angitt heri eller det klart strider mot sammenhengen. For eksempel skal uttrykket "forbindelsen" forstås å referere til forskjellige forbindelser ifølge oppfinnelsen eller et spesielt beskrevet aspekt, dersom ikke annerledes angitt. Dersom ikke annerledes angitt er alle nøyaktige verdier gitt heri representative for korresponderende omtrentlige verdier (f.eks., alle eksakte eksempler på verdier gitt med hensyn til en bestemt faktor eller måling kan anses å også gi en tilsvarende omtrentlig måling, modifisert ved "omtrent," hvor passende).

11 10 Beskrivelse heri av hvilket som helst aspekt eller aspekt av oppfinnelsen ved anvendelse av betegnelser slik som "omfattende", "som har", "inkludert" eller "inneholdende" med henvisning til et element eller elementer er ment å støtte et lignende aspekt eller aspekt av oppfinnelsen som "består av", "består hovedsakelig av" eller "omfatter hovedsakelig" det bestemte elementet eller elementer, dersom ikke annerledes angitt eller det klart strider mot sammenhengen (f.eks., et preparat beskrevet heri som omfattende et bestemt element skal forstås til også å beskrive et preparat bestående av dette elementet, dersom ikke annet er angitt eller klart strider mot sammenhengen). Eksempler Analytiske metoder Røntgenpulverdiffraktogrammer (XRPD) ble målt ved et PANalytical X'Pert PRO røntgendiffraktometer ved anvendelse av CuKα1-stråling. Prøvene ble målt i refleksjonsmodus i 2θ området 5-40 ved anvendelse av en X'celerator-detektor. Elementsammensetning (CHN) ble målt ved et Elementar Vario EL-instrument fra Elementar. Omtrent 4 mg prøve ble anvendt for hver måling, og resultatene er gitt som middelverdier av to målinger. Eksempel 1a HBr-salt av forbindelse I Til 442 gram omrørt og lett oppvarmet (ca. 45 C) 4-(2-p-tolylsulfanyl-fenyl)- piperidin-1-karboksylsyre-etylester som en olje ble det tilsatt 545 ml 33 vekt-% HBr i AcOH (5,7 M, 2,5 ekv.). Denne blandingen gir en 10 C eksoterm reaksjon. Etter siste tilsetning ble reaksjonsblandingen oppvarmet til 80 C og hensatt i 18 timer. En prøve ble tatt ut og analysert ved HPLC og hvis ikke fullført må ytterligere 33 vekt-% HBr i AcOH tilsettes. Blandingen ble ellers avkjølt til 25 C hvilket gjør at produktet 4-(2-ptolylsulfanyl-fenyl)-piperidin hydrobromid felles ut. Etter én time ved 25 C blir den tykke suspensjonen tilsatt 800 ml dietyleter. Omrøring fortsetter i ytterligere en time før produktet blir isolert ved filtrering, vasket med 400 ml dietyleter og tørket under vakuum ved 40 C over natten. Hydrobromidet av forbindelse I ble isolert som hvitt fast stoff. Eksempel 1b HBr-salt av forbindelse I 2-(4-tolylsulfanyl)-fenyl bromid I en omrørt nitrogendekket reaktor ble N-metyl-pyrrolidon, NMP (4,5 l) spylt med nitrogen i 20 minutter. 4-Metylbenzentiol (900 g, 7,25 mol) ble tilsatt og deretter 1,2- dibrombenzen (1709 g, 7,25 mol). Kalium-tert-butoksid (813g, 7,25mol) ble til slutt tilsatt som siste reaktant. Reaksjonen var eksoterm hvilket gir en temperaturstigning av

12 11 reaksjonsblandingen til 70 C. Reaksjonsblandingen ble deretter oppvarmet til 120 C i 2-3 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur. Etylacetat (4 l) ble tilsatt og vandig natriumkloridløsning (15 %, 2,5 l). Blandingen ble omrørt i 20 minutter. Den vandige fasen ble separert og ekstrahert med en ytterligere porsjon etylacetat (2 l). Den vandige fasen ble separert og de organiske fasene ble kombinert og vasket med natriumkloridløsning (15 %, 2,5 l) Den organiske fasen ble separert, tørket med natriumsulfat og avdampet ved redusert trykk til en rød olje som inneholder % NMP. Oljen ble fortynnet til to ganger volumet med metanol og blandingen ble kokt med tilbakeløp. Mer metanol ble tilsatt inntil en klar rød løsning ble oppnådd. Løsningen ble avkjølt langsomt til romtemperatur mens den ble podet. Produktet krystalliserer som offwhite krystaller, de ble isolert ved filtrering og vasket med metanol og tørket ved 40 C i en vakuumovn inntil konstant vekt. Etyl 4-hydroksy-4-(2-(4-tolylsulfanyl)fenyl)-piperidin-1-karboksylat I en omrørt nitrogendekket reaktor ble 2-(4-tolylsulfanyl)-fenylbromid (600 g, 2,15 mol) suspendert i heptan (4,5 l). Ved romtemperatur ble 10 M BuLi i heksan (235 ml, 2,36 mol) tilsatt over 10 minutter. Kun en liten eksoterm reaksjon ble observert. Suspensjonen ble omrørt i 1 time ved omgivelsestemperatur og deretter avkjølt til -40 C. 1-karbetoksy-4-piperidon (368 g, 2,15 mol) oppløst i THF (1,5 l) ble tilsatt ved en hastighet som ikke var raskere enn at reaksjonstemperaturen ble holdt under -40 C. Når reaksjonen var fullført ble den oppvarmet til 0 C og 1M HCl (1 l) ble tilsatt mens temperaturen ble holdt under 10 C. Den sure vandige fasen ble separert og ekstrahert med etylacetat (1 l). De organiske fasene ble kombinert og ekstrahert med natriumkloridløsning (15 %, 1 l). Den organiske fasen ble tørket over natriumsulfat og avdampet til en semikrystallinsk masse. Den ble oppslemmet med etyleter (250 ml) og filtrert fra. Tørket i en vakuumovn ved 40 C inntil konstant vekt. Etyl 4-(2-(4-tolylsulfanyl)fenyl)-piperidin-1-karboksylat Trifluoreddiksyre (2,8 kg, 24,9 mol) og trietylsilan (362g, 3,1 mol) ble fylt i en reaktor med en effektiv rører. Etyl 4-hydroksy-4-(2-(4-tolylsulfanyl)fenyl)-piperidin-1- karboksylat (462 g, 1,24 mol) ble tilsatt via en pulvertrakt i porsjoner. Reaksjonen var lett eksoterm. Temperaturen steg til 50 C. Etter at tilsetningen var ferdig ble reaksjonsblandingen oppvarmet til 60 C i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur. Toluen (750 ml) og vann (750 ml) ble tilsatt. Den organiske fasen ble isolert og den vandige fasen ble ekstrahert med en ytterligere porsjon toluen (750 ml). De organiske fasene ble kombinert og vasket med natriumkloridløsning (15 %, 500 ml) og tørket over natriumsulfat. Natriumsulfatet ble filtrert fra og filtratet avdampet ved redusert trykk til en rød olje som ble bearbeidet videre i neste trinn.

13 12 4-(2-(4-tolylsulfanyl)fenyl)-piperidin hydrobromid Det rå etyl 4-(2-(4-tolylsulfanyl)fenyl)-piperidin-1-karboksylat som en rød olje fra eksempel 3 ble blandet i en omrørt reaktor med bromhydrogensyre i eddiksyre (40 %, 545 ml, 3,11 mol). Blandingen ble oppvarmet ved 80 C i 18 timer. Reaksjonsblandingen ble avkjølt til romtemperatur. Under avkjølingen krystalliserer produktet ut. Etter 1 time ved romtemperatur ble etyleter (800 ml) tilsatt til reaksjonsblandingen, og blandingen ble omrørt i ytterligere en time. Produktet ble filtrert fra, vasket med etyleter og tørket i en vakuumovn ved 50 C inntil konstant vekt. Eksempel 1c Omkrystallisering av HBr-saltet av forbindelse I En blanding av 10,0 gram av HBr-saltet av forbindelse I, f.eks. fremstilt som ovenfor, ble oppvarmet til tilbakeløp i 100 ml H2O. Blandingen ble klar og fullstendig oppløst ved C. Til den klare løsningen ble det tilsatt 1 gram trekull og tilbakeløp fortsatte i 15 minutter før filtrering og hensetting for spontan avkjøling til romtemperatur. Under avkjølingen ble hvitt fast stoff utfelt og suspensjonen ble omrørt i 1 time ved romtemperatur. Filtrering og tørking under vakuum ved 40 C over natten ga 6,9 gram (69 %) av HBr-syreaddisjonssaltet av forbindelse I. Se Figur 1 for XRPD. Elementanalyse: 3,92 % N, 59,36 % C, 6,16 % H (teori: 3,85 % N, 59,34 % C, 6,09 % H) Eksempel 1d Fremstilling av stock-løsninger av fri base En blanding av 500 ml etylacetat og 200 ml H2O ble tilsatt 50 gram av HBr saltet av forbindelse I hvilket ga en tofaset oppslemming. Til denne oppslemmingen ble det tilsatt omtrent 25 ml kons. NaOH som forårsaket dannelse av en klar tofaset løsning (ph ble målt til 13-14). Løsningen ble omrørt kraftig i 15 minutter og den organiske fasen ble separert. Den organiske fasen ble vasket med 200 ml H2O, tørket over Na2SO4, filtrert og avdampet under vakuum ved 60 C hvilket ga den frie basen i et utbytte på 38 gram (99 %) som en nesten fargeløs olje. Oppløsning av 10 gram av oljen og justering av volumet til 150 ml ved anvendelse av etylacetat ga en 0,235 M stamløsning i etylacetat fra hvilken alikvoter på 1,5 ml (100 mg av den frie basen) ble anvendt. Oppløsning av 10 gram av oljen og justering av volumet til 100 ml ved anvendelse av 96 vol-% EtOH ga en 0,353 M stamløsning i EtOH fra hvilken alikvoter på 1,0 ml (100 mg av den frie basen) ble anvendt. Eksempel Ie Dannelse av salter ved anvendelse av stamløsninger av den frie basen

14 13 De nevnte alikvotene ble anbrakt i test-rør og under omrøring ble passende mengde syre tilsatt som angitt i Tabell 1. Dersom syren var en væske ble den tilsatt ren, hvis ikke ble den oppløst i det oppgitte løsningsmidlet før tilsetning. Etter blanding og utfelling ble omrøring fortsatt over natten og fellingen oppsamlet ved filtrering. Før tørking i vakuum ved 30 C ble en liten referanseprøve tatt ut og tørket ved romtemperatur uten vakuum. Denne prosedyren ble tatt med som en test for solvater. Noen resultater er presentert i Tabell 1. XRPD diffraktogrammer er vist i figurene 1-22, og utvalgte topp-posisjoner er presentert i Tabell 2. Tabell 3 viser oppløselighetene av forbindelser ifølge foreliggende oppfinnelse i vann sammen med ph av den resulterende mettede løsningen. Kolonnen "Presipitat" viser hvorvidt fellingen isolert etter oppløselighetsbestemmelsen er identisk med den oppløste forbindelsen, hvilket er indikativt for dannelse av hydrater. Tabell 1

15 14 Tabell 2: Utvalgte røntgentopp-posisjoner ( 2θ), 2:1 betyr 2 baser til 1 syre. Alle verdier er ±0,1

16 15

17 16 Tabell 3 Eksempel 2 5-HT3A reseptor-antagonisme I oocytter som uttrykker human-homomeriske 5-HT3A-reseptorer, aktiverer 5-HT strøm med en EC50 på 2600 nm. Denne strømmen kan antagoniseres med klassiske 5- HT3 antagonister slik som ondansetron. Ondansetron oppviser en Ki-verdi under 1 nm i dette systemet. Forbindelse I fremviser potent antagonisme i lave konsentrasjoner (0,1

18 17 nm nm) (IC50 ~ 10 nm/ Kb ~ 2 nm) og agonistiske egenskaper når anvendt i høyere konsentrasjoner ( nm) (EC50~ 2600 nm) og når en maksimal strøm på omtrent % av den maksimale strømmen fremkalt av 5-HT selv. I oocytter som uttrykker rotte-homomeriske 5-HT3A-reseptorer, aktiverer 5-HT strøm med en EC50 på 3,3 μm. Forsøkene ble utført som følger. Oocytter ble kirurgisk fjernet fra voksne hunn Xenepus laevis anestesert i 0,4 % MS-222 i min. Oocyttene ble deretter kløyvet ved romtemperatur i 2-3 timer med 0,5 mg/ml kollagenase (type IA Sigma- Aldrich) i OR2-buffer (82,5 mn NaCl, 2,0 mm KCl, 1,0 mm MgCl2 og 5,0 mm HEPES, ph 7,6). Oocytter uten follikkel-laget ble selektert og inkubert i 24 timer i Modified Barth's Saline buffer [88 mm NaCl, 1 mm KCl, 15 mm HEPES, 2,4 mm NaHCO3, 0,41 mm CaCl2, 0,82 mm MgSO4, 0,3 mm Ca(NO3)2] supplert med 2 mm natriumpyruvat, 0,1 U/l penicillin og 0,1 μg/1 streptomycin. Fase IV-IV oocytter ble identifisert og injisert med nl nukleasefritt vann inneholdende pg crna som koder for human 5-HT3A-reseptorer reseptorer og inkubert ved 18 C inntil de ble anvendt for elektrofysiologiske målinger (1-7 dager etter injeksjon). Oocytter med ekspresjon av humane 5-HT3 -reseptorer ble plassert i et 1 ml bad og perfusert med Ringer buffer (115 mm NaCl, 2,5 mm KCl, 10 mm HEPES, 1,8 mm CaCl2, 0,1 mm MgCl2, ph 7,5). Celler ble festet med agar til 0,5-1 MΩ elektroder inneholdende 3 M KCl og spenning påført ved -90 mv med en GeneClamp 500B forsterker. Oocyttene ble kontinuerlig perfusert med Ringers buffer og medikamentene ble applisert i perfusatet. 5-HT agonist-løsninger ble applisert i sek. Potensene av 5-HT3 reseptor-antagonistene ble undersøkt ved å måle konsentrasjon-respons mot 10 μm 5-HT stimulering. Eksempel 3 Effekt på nevropatisk smerte For å demonstrere en effekt mot nevropatisk smerte, ble forbindelse I testet i formalin-modellen av nevropatisk smerte [Neuropharm., 48, , 2005; Pain, 51, 5-17, 1992]. I denne modellen mottok mus en injeksjon av formalin (4,5 %, 20 μl) inn i overflaten av fotsålen på venstre bakpote og blir deretter plassert i individuelle glassbeger (2 l rominnhold) for observasjon. Irritasjonen forårsaket av formalininjeksjonen fremkaller en karakteristisk bifasisk atferdsrespons, som kvantifisert ved tidsrommet brukt på å slikke den skadde poten. Den første fasen (~0-10 minutter) representerer direkte kjemisk irritasjon og nocisepsjon, mens den andre (~20-30 minutter) anses å representere smerte av nevropatisk opprinnelse. De to fasene er atskilt av en stille periode i hvilken atferd vender tilbake til normal. Måling av tidsrom brukt på å slikke den skadde poten i de to fasene fastsetter effektiviteten av testforbindelser med hensyn til å redusere de smertefulle stimuli. Åtte C57/B6-mus (ca. 25g) ble testet per gruppe. Tabell 4 nedenfor viser tidsrommet brukt på å slikke den skadde poten i de to fasene, dvs. 0-5 minutter og 20-

19 18 30 minutter etter formalininjeksjon. Mengden av forbindelse administrert blir beregnet som den frie basen. Tabell 4 Konstituent 1,0 mg/kg 2,5 mg/kg 10 mg/kg 0-5 minutter (sek) minutter (sek) Dataene i Tabell 4 viser at forbindelse I har liten effekt i den første fasen som representerer direkte kjemisk irritasjon og nocisepsjon. Spesielt viser dataene også en tydelig og doseavhengig reduksjon i tiden brukt på å slikke potene i den andre fasen hvilket indikerer en effekt av forbindelsen ifølge foreliggende oppfinnelse ved behandling av neuropatisk smerte. Videre ble de potensielle analgetiske effektene av forbindelse I i en dyremodell av nevropatisk smerte bedømt. En perifer mononevropati ble indusert i høyre baklem hos rotter etter en kronisk konstriksjons-nerveskade, og utviklingen av mekanisk allodyni og termal hyperalgesi ble overvåket ved anvendelse av etablerte atferdstester (Von Frey filamenter og Hargreaves Plantar Device, henholdsvis). Subkutan administrering av forbindelse I ved dose på 1,9, 4,8 og 7,9 mg/kg i 10 % hydroksypropyl-betasyklodekstrin økte ikke pote-tilbaketrekkingsterskelen av høyre bakpote ved provokasjon med Von Frey filamenter. Imidlertid ble signifikant økning i pote-tilbaketrekkingslatens sett med 4,8 og 7,9 mg/kg ved termal hyperalgesi, hvilket indikerer en analgetisk respons.

20 19 Patentkrav 1. 4-[2-(4-metylfenylsulfanyl)-fenyl]piperidin eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav (forbindelse I) for anvendelse ved behandling av irritabel tarm-syndrom. 2. Forbindelse I ifølge krav 1, hvori forbindelse I blir administrert i en krystallinsk form. 3. Forbindelse I ifølge krav 2, hvori forbindelse I er HBr addisjonssaltet. 4. Forbindelse I ifølge krav 2, hvori HBr addisjonssaltet er karakterisert ved topper i et XRPD ved omtrent 6,08, 14,81, 19,26 og 25,38 2θ (alle ± 0,1 ). 5. Forbindelse I ifølge krav 4, hvori nevnte HBr addisjonssalt er karakterisert ved et XRPD som vist i figur Forbindelse I ifølge hvilket som helst av kravene 1-5, hvori forbindelse I blir administrert ved 1-20 mg/dag.

21 20

22 21

23 22

24 23

25 24 5/22

26 25

27 26

28 27

29 28

30 29

31 30

32 31

33 32

34 33

35 34

36 35

37 36

38 37

39 38

40 39

41 40

42 41