NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING

Transkript

1 Levanger kommune Rådmannen NOTAT OM KOMMUNAL FINANSIERING Inntektene til kommunene i Norge kan deles i 2 hovedgrupper, frie inntekter og andre inntekter. Med andre inntekter mener vi gebyrer, egenbetalinger, husleieinntekter, refusjoner og lignende. Eiendomsskatt er prinsipielt andre inntekter. Av brutto inntekter kan frie inntekter utgjøre % varierende fra kommune til kommune. Når andre inntekter varierer mellom kommuner, er det i regelen en funksjon av aktivitet som ikke genererer fortjeneste. I dette notatet vil vi konsentrere oss om de frie inntektene. De frie inntektene består av to grupper. Den ene gruppa er skatt og inntektsutjamning. Den andre gruppa er mer tallrik, utgiftsutjamning, innbyggertilskudd, skjønnstilskudd etc. Vi velger i dette notatet å kalle denne gruppa for fordelingsgruppa. Når de frie inntektene kan dels i to grupper slik, har det en grunnleggende årsak. Mens beløpet i skattegruppa ikke er fullt utjamna mellom kommunene, skal fordelingsgruppa være fullt utjamna. Innbyggertilskuddet er flatt pr innbygger. Utgiftsutjamninga er fullt utjamna etter en kostnadsnøkkel. Borgeutvalget behandla denne nøkkelen inngående og kom med forslag til endringer. Vår erfaringer er at det særlig på sosial, rus og psykiatri er vanskelig å finne nøkler som er robuste. Siste endring skjedde ved at urbanitetskriteriet ble innført. Det tok utgangspunkt i opphopning av slike kostnader i kommuner med høgt folketall og redusert vekt på f. eks arbeidsledighet. Nå er ikke sammenhengen mellom kommuneinndeling som bestemmer folketallet i kommunen, og sosiale problem heller særlig god og urbanitetskriteriet har store element av premiering av folkerike kommuner i seg sjøl. Vi tilrår at dette kriteriet tas ut til fordel for mer spesifikke kriterier (som Borgeutvalget foreslo) eller tas bort og vekta legges på gjenværende kriterier. Borgeutvalget tok politikken vekk fra utgiftsutjamninga og laga en regneøvelse med regresjon mot KOSTRA ut av det. For det første kan enda lett ikke fange opp endringer i samfunnet, planlagte eller ikke planlagte, som fører til endringer i kostnadsbildet. Auka kostnader til barnevern i samfunnet de siste åra er et eksempel på dette. For det andre så kan og bør også utgiftsutjamninga også inneholde politiske ambisjoner. Politikk er å ville noe og prioritere mellom ulike alternativ. Dette elementet er fraværende i Borgeutvalgets innstilling om utgiftsutjamninga. Levanger kommune Notat om kommunal finansiering april 2007 Side 1

2 I skattegruppa er beløpet ikke fullt utjamna. Slik har det alltid vært. Det skjedde ei endring i 2005 der en innførte noe som ble kalt den symmetriske modellen. Samtidig ble det tilbakeført selskapsskatt til kommunene. Det siste skjedde på den måten at selskapsskatten ble innlemma i skattegrunnlaget før utjamninga mellom kommunene. Dagens modell der en har 55 % utjamning av skatt og en sikring av kommuner med under 90% skattenivå virker prinsipielt slik: Utjamna skattenivå som funksjon av nivå før utjamning 115 % 110 % 105 % Nivå etter utjamning 100 % 95 % 90 % 85 % 50 % 55 % 60 % 65 % 70 % 75 % 80 % 85 % 90 % 95 % 100 % 105 % 110 % 115 % 120 % 125 % 130 % Skattenivå før utjamning Kommentarene til endringa er på to felt. For kommuner med skattenivå under 90 %, og det er de fleste, ble utjamninga noe svakere ved endringa. Endringa besto slik i at en tok litt fra de fattige, mer fra de rikeste (med skattenivå over 123 %) og heva de mellom 93 og 123 % skattenivå. For det andre ble effekten i praksis forsterka ved selskapsskatten. Kommuner med under 90% skattenivå har i regel mindre selskapsskatt pr innbygger enn landssnitt. Det fører til at skattenivå inkl selskapsskatt synker relativt i disse kommunene, og effekten av selskapsskatt har vært en styrking av sentrale kommuner og kraftkommuner. Altså har vi et system der mange, faktisk 314 av 431 kommuner har et nivå på skatt inkl utjamning på under 95%. For kommunene på Innherred er situasjonen denne: Før utjamning Utjamna 1702 Steinkjer 74,3 % 92,550 % 1703 Namsos 76,0 % 92,726 % 1711 Meråker 80,7 % 93,197 % 1714 Stjørdal 80,2 % 93,149 % 1717 Frosta 66,5 % 91,776 % 1718 Leksvik 70,8 % 92,208 % 1719 Levanger 76,2 % 92,742 % 1721 Verdal 71,3 % 92,255 % Levanger kommune Notat om kommunal finansiering april 2007 Side 2

3 Utjamna skattenivå - antall kommuner 225,000 % 220,000 % 215,000 % 210,000 % 205,000 % 200,000 % 195,000 % 190,000 % 185,000 % 180,000 % 175,000 % 170,000 % 165,000 % 160,000 % 155,000 % 150,000 % 145,000 % 140,000 % 135,000 % 130,000 % 125,000 % 120,000 % 115,000 % 110,000 % 105,000 % 100,000 % 95,000 % 90,000 % Hvis en sammenholder dette med folketall, får en denne figuren: Utjamna skattenivå og akkumulert folketall 250,000 % 200,000 % 150,000 % pst av landsgj. Akk folketall 100,000 % 50,000 % 0,000 % Sjøl om de mest folkerike kommunene har høgt skattenivå, bor nesten 50 % av landets befolking i de 314 kommunene med under 95 % utjamna skattenivå. Levanger kommune Notat om kommunal finansiering april 2007 Side 3

4 Den andre faktoren som har forsterka effekten de siste åra, er at skattegruppa har økt sin andel av de frie inntektene. Her er det vist for Levanger, men saken er generell. Sammensetning av inntektene Levanger De røde felta har full utjevning mellom kommunene, de blå felta har for oss 90% økonomisk utjevning Den relative vekta på de blå felta gir oss mindre penger Inntektsutjamning Skatt Div Utgiftsutjamning Innbyggertilskudd Her har skattegruppa blåfarger og fordelingsgruppa rødfarger. Mer spesifikt kan en sette det opp slik: 100 % 95 % 90 % 85 % Levanger som eksempel, gyldig for alle kommuner med skattenivå under 90% av landet. 297 av landets kommuner er anslått 2007 til under 90% skattenivå 80 % Skatt + innt.ut i % % av landssnitt sk+inntut %utjamn inkl ramme 75 % 75 % 75 % 73 % 70 % 70 % 67 % 65 % 64 % 60 % For Levanger er skattegruppa utjamna til ca 93%, skattegruppa utgjør nå ca 75%, om en rekner full utjamning på resten, blir den totale utjamninga på knapt 95%. Med totale frie Levanger kommune Notat om kommunal finansiering april 2007 Side 4

5 inntekter på 480 mill kr i Levanger, er differansen til 100 % på knapt 27 mill kr for å gi dimensjon til spørsmålet. De siste åra har inntektene til kommunene økt, og slik er alle fornøyde, men dette viser at veksten er ulik fordelt slik at kommuner med høg skatteinngang har fått mer av veksten av begge de to årsakene som er behandla. Vi har en mistanke om at mellomstore kommuner kommer særlig dårlig ut av dette. Det er i så fall en kompleks sammenheng av urbanitetskriterium, skatteinngang og andre fordelingsspørsmål. Kommunal rapport sammenligna frie inntekter pr innbygger med utgiftsbehovet etter utgiftsutjamninga. Slik kom det fram ei liste som snart ble døpt fattiglista. Den ser slik ut: Pr innb Frie innt Innb - utgbehov Stange Levanger Lyngdal Søgne Løten Stjørdal Steinkjer Namsos Aurskog-Høland Tysvær Songdalen Nærøy Ørsta Eigersund Volda Arendal Oppdal Verdal Trondheim Oslo Bærum Det er påfallende at kommuner mellom 5 og innbyggere fyller lista helt. Eiendomsskatt er holdt utenfor. Det er for oss også en antydning om det samme når ordførerkandidat i Oslo sier til NTB 5.mars at Oslo ikke skal innføre eiendomsskatt, de har penger nok. Oslo Ap vil vinne valget uten eiendomsskatt Da Oslo Arbeiderparti vedtok sitt valgprogram lørdag, besluttet de å droppe gjeninnføring av den omstridte eiendomsskatten. De mener Oslo kommune har penger nok. Av NTB, 05. mars 2007 En sammenstilling i klasser av kommuner etter folketall underbygger mistanken: Levanger kommune Notat om kommunal finansiering april 2007 Side 5

6 Sammenheng mellom skatt og utgiftsbehov 180 1, ,3 140 antall kommuner i klassene ,2 1,1 1 Relative tall der 1 er landssnitt Antall Utgiftsutj Skatt + utj i % 40 0, Under Kommuner i klasser etter folketall 0,8 Det ser ut som at skatteinngangen redder store kommuner, mens små kommuner har andre sikkerhetsnett. Kommunene bruker etter KOSTRA knapt 70% av netto inntekter til skole og pleie og omsorg. Om en inkluderer barnehage og kommunehelse, passerer en 70 %. Rekner en med overheadkostnadene, kommer en nært 80%. For disse tjenestene er det nasjonale standarder og nasjonalt bestemt lønnsnivå. I beskjeden grad er det sammenheng mellom skattenivået og kostnadene med tjenestene. Det kan være grunn til å reise spørsmål om en så stor del av den grunnleggende velferden i Norge skal være finansiert på denne måten. Dette er sjølsagt en politisk diskusjon, og det er viktig at det nye utvalget til den rødgrønne regjeringa vurderer dette grundig. Levanger kommune Notat om kommunal finansiering april 2007 Side 6