Innhold. Inndelt i akse I & II i diagnosemanualene DSM -4 og ICD -10 SAMSYKELIGHET & BEHANDLING
|
|
- Hermod Engebretsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 r Innhold Psykologspesialist Nina Arefjord KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Sammenhengen mellom ruslidelser og personlighetsvansker Sammenheng mellom personlighetsforstyrrelser og ruslidelser Fagpersoners holdninger, etiske dilemma og utfordringer Hva karakteriserer personlighetsforstyrrelser Diagnoser Utviklingshistorie, sårbarhet og triggere Generelle anbefalte behandlingsstrategier Mentaliseringsbasert terapi (MBT) KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Nina Arefjord SAMSYKELIGHET & BEHANDLING Alvorligere forløp Mer langsom bedring Mer psykologisk stress Større affektive forstyrrelser Større terapeutiske utfordringer Inndelt i akse I & II i diagnosemanualene DSM -4 og ICD -10 Med alvorlig psykisk lidelse menes lidelser som har en vedvarende negativ effekt på personens psykososiale fungering: Jobb, skolegang og mellommenneskelige relasjoner. Dette er typiske lidelser som schizofreni, bipolare lidelser (mani og depresjon), alvorlig depresjon med psykotiske symptomer - akse I og alvorlige personlighetsforstyrrelser akse II Etikk Fokus på hjelperollen Nina Arefjord 3 Kjønnsforskjeller behandling Nina Arefjord 4
2 Konsekvenser Får ikke dekket viktige menneskelige behov som nærhet, omsorg, kontakt, bekreftelse Økt risiko for angst, depresjon, spiseforstyrrelser og psykosomatiske plager Bruk av medikamenter eller rusmidler for å bøte på lav selvfølelse og hemninger i forhold til andre menneske Utbredelse 10 13% (Torgersen et al) Et varig mønster av indre opplevelser og adferd som avviker markert fra forventninger i den kultur hvor vedkommende lever. Dette mønster manifesterer seg i to (eller flere) av de følgende områder. Tankemønstre dvs andre måter å oppfatte og forstå seg selv, andre mennesker og begivenheter Følelseslivet dvs. variasjonsbredden, intensiteten, ustabiliteten, det passende i følelsesmessige reaksjoner Mellommenneskelig fungering Impulskontroll Nina Arefjord 5 6 Det varige mønsteret er ikke fleksibelt og går igjen i et bredt område av personlige og sosiale situasjoner. Det varige mønsteret fører til ubehag eller nedsatt funksjon i sosiale, yrkesmessige eller andre viktige funksjonsområder av et omfang som er av klinisk betydning. Mønsteret er stabilt og av lang varighet og starten på det kan spores tilbake senest til ungdommen eller tidlig voksen alder 7 Personlighetsvansker & rusmiddellidelser Interpersonlige problemer kommer til uttrykk gjennom frykt for avvisning og intense reaksjoner = rus Negativ selvoppfatning kommer til uttrykk gjennom selvbebreidelser, skamfølelse og følelse av tomhet =rus Manglende styring av egen atferd kommer til uttrykk gjennom impulsivitet, selvskading og selvmordsatferd =rus Manglende mentalisering fører til svart / hvit tenkning og feiltolkninger =rus 8
3 Personlighet er den komplekse organiseringen av tenkning, affekter og atferd som gir retning og mønster (sammenheng) til en persons liv. På samme måte som kroppen, består personligheten av både strukturer og prosesser og reflekterer både natur (gener) og kultur (erfaring). I tillegg inkluderer personligheten virkninger av fortiden, inkludert minner om fortiden, så vel som oppfatninger om nåtiden og fremtiden. (Pervin, 1996) Personligheten er vår måte å tenke, føle og handle på i en rekke ulike situasjoner over en lengre periode (Torgersen, 1995) Nina Arefjord 9 Personlighetstrekk Konsistente, grunnfestede responsmønstre. Det vil si mønstre av handlinger, tanker og følelser som er stabile hos en person på tvers av situasjoner og tid Det er mulig å overskride slik man er gjennom nye erfaringer - dikterer oss ikke Dimensjonale fenomener, et trekk er tilstede i ulik grad hos forskjellige individer Anbefalt litteratur Karterud, Wilberg & Urnes, 2010 Nina Arefjord 10 Personligheten har to hovedkomponenter: Fem faktor modellen Costa og McGrae, ) temperament og 2) selvorganisering Selvrefleksive selvet - jeg og meg selv- forholdet som forholder seg til seg selv Selvfortolkning = terapiens fokus Selvet frihet og endring Temperament - Medfødte individuelle forskjeller i reaktivitet og selvregulering innenfor områdene emosjoner, aktivitet og oppmerksomhet 1. Nevrotisisme (emosjonell ustabilitet). Angst, fiendtlighet, depresjon, selvbevissthet, impulsivitet, sårbarhet 2. Ekstroversjon. Varme, sosiabilitet, selvmarkering, aktivitet, spenningssøking, positive følelser 3. Åpenhet for erfaringer. Fantasi, estetikk, følelser, handlinger, ideer, verdier 4. Medmenneskelighet /vennlighet. Tillit, rettfremhet, altruisme, føyelighet, beskjedenhet, følsomhet 5. Planmessighet /samvittighetsfull. Kompetanse, orden, pliktfølelse, streben etter prestasjoner, ALF Nina Arefjord 11 betenksomhet, disiplin 12
4 Sunn personlighetsorganisering Et integrert, sammenhengende og nyansert oppfatning av seg selv og andre å kunne kombinere positive og negative sider uten å sette følelsene i motsetning til hverandre og en atferd som reflekterer denne sammenhengen Viktig for selvfølelsen og for å kunne føle glede i samvær med andre, både vennskap og intime forhold 13 Er personlighetsforstyrrelser sykdommer? (Karterud, 2005) Nei, ikke om man med det mener noe man enten har eller ikke har. Alle mennesker har «uhensiktsmessige» personlighetstrekk. Det er gradsforskjeller mennesker imellom. Nina Arefjord 14 Akse II lidelser DSM: Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders ICD: The International Classification of Diseases, Injuries and Causes of Death CLUSTER A CLUSTER B CLUSTER C De eksentriske De dramatiske De engstelige Schizotyp (0.6%) Borderline (1.2%) Unnvikende (5%) Schizoid (1.6%) Narsissistisk (0.8%) Tvangspreget (1.9%) Paranoid (1.9%) PF Dyssosial (0.6%) Avhengig (1.5%) Karakteriseres med innadvendthet, ofte med en litt rar, mistenksom atferd. Histrionisk (1.9%) PF Karakteriseres ofte som utadvendte og emosjonelle, ofte dramatiske preg Har til felles at de virker usikre og engstelige 15 16
5 Sterk sammenheng Sterkest sammenheng mellom dyssosial og ustabil emosjonell (PF) & rus Rus og PF påvirker hverandre gjensidig. Rus har negativ innvirkning på forløpet av ustabil PF PF er en negativ prognostisk faktor for utfallet av behandling av ruslidelser, særlig etter endt behandling (Anbefalt litteratur: (Grant, Stinson, Dawson et al, 2004; Landheim, Bakken & Vaglum, 2002;Vaglum, 2005; van den Bosch & Verheul, 2007; Verheul & Herbrink, 2007, Karterud, Wilberg & Urnes, 2010; Arefjord, 2011) Biokjemi Dopamin viktigste signalstoffet/ budbringer Signalsubstans dopamin, overfører signaler fra en nervecelle til en annen Når vi får oppfylt våre behov, kvitterer hjernen med en følelse av ro og avslappet tilstand Dopamin frigjort = velvære Hjerneforskere i Århus fant at dopaminnivået steg 3 ganger så mye ved voldelige dataspill som ved gatedose kokain 17 Nina Arefjord 18 Dysfunksjonelt mønster av selvskading, sug etter rus for å lette indre spenninger Pga maladaptive mestringsstrategier kan reduksjon av selvskading øke tilbakefall til rusmidler - særlig i stressede situasjoner Til tross for denne kunnskapen, få program spesialsydd for denne utfordrende interavhengigheten Rus og PF Rusavhengighet henger sammen med forsøk på å kompensere for problemer med emosjonell dysregulering tilknytningsproblemer og mentaliseringssvikt Nina Arefjord 19 Nina Arefjord 20
6 Evolusjon av hjerneområder, spesielt prefrontal hjernelapp er betydningsfull for stabil selvfølelse Den limbiske hjernehalvdel Mentalisering - et nytt ord for kjente fenomener CBT: Verdien av å forstå forholdet mellom mine tanker og følelser og min atferd SYSTEMISK: verdien av å forstå forholdet mellom tanker og følelser til familiemedlemmene og deres atferd og den påvirkning disse har på hverandre. Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle, intensjonelle ytringer av indre liv, eksempelvis behov, ønsker, følelser og motiv (Fonagy, Gergely, Jurist& Target, 2002.) Evnen til å fokusere på og reflektere over mentale tilstander hos seg selv og andre Fellesfaktor i alle psykoterapier (Bateman & Fonagy, 2004) FELLES PSYKODYNAMISK: Verdien av å forstå hvordan motstand innvirker i terapi og det dynamiske aspektet av her og nå I den terapeutiske relasjonen. Mentalisering som et integrerende rammeverk (A.Bateman) 24 SPRÅK (A. Bateman 2012) SOSIAL ØKOLOGISK: Verdien av å forstå innflytelsen av kontekst på mentale tilstander deprivasjon, sult, frykt etc... 24
7 Hvorfor er mentalisering viktig Kommunikasjon med dine nærmeste Regulering av følelser Unngå misforståelser Andres og egen atferd blir lettere å forstå Lettere å se at det er sammenheng mellom følelser og handlinger, som kan hjelpe til slik at man ikke blir sittende fast i spor av tanker og følelser og kan hjelpe en ut av vonde sirkler 25 Borderline personlighetsforstyrrelse/ struktur Rammer yngre mennesker Forbundet med betydelig dårligere livskvalitet og menneskelig lidelse Relasjoner preget av massive konflikter Impulsivitet: selvskadende atferd, rus, spiseforstyrrelser Risiko for selvmord Sterke følelsesmessige svingninger Ustabil forestilling om hvem de selv er, hva de ønsker, deres personlige grenser og hva de vil med deres liv Skaper usikkerhet hos de selv og andre Mangel på indre sammenheng & forankring som igjen kan lede til en desperat trang til å gjøre noe (Jørgensen, C.R.2006;2009) Nina Arefjord 26 Selvskading Vold/fysisk utagering Emosjonelle stormer Rus &overdoser Mentaliseringssvikt Panksepp 1998: Primære emosjonelle motivasjonssystemer 1) Nysjerrighet og utforsking (SEEKING) 2) Frykt (FEAR) 3) Sinne (RAGE) 4) Seksuell lyst (LUST) 5) Omsorg/kjærlighet (CARE) 6) Separasjonsangst og tristhet (PANIC) 27 7) Lek/glede (PLAY) 28
8 Den emosjonelle hukommelsen Det mest grunnleggende er søkesystemet er det noe for meg der ute? drevet av dopamin Knyttet til nysgjerrighet, interesse, forventning og har lystsøking som forlengelse I hypothalamus er det både bremser og gasspedaler for dette systemet Inntak av kokain, amfetamin fører til at det blir kunstig stimulert, deretter nedregulert= nedstemthet (Karterud et al.2010) 29 Kritisk for barn som ikke blir mentalisert av sine omsorgspersoner Omsorgssvikt og traumer truer mentaliseringsevnen Traumer hindrer sosial læring (Fonagy 2012) Mentalisering handler om empati markert speiling fra foreldre viktig Stabil mentaliseringsevne beskytter oss mentalt Nina Arefjord Traumepsykologi Akutte traumer; et resultat av enkeltstående overveldende hendelser Relasjons- og utviklingstraumer; et resultat av langvarig utsettelse for traumatiske situasjoner som kan forstyrre barnets selvutvikling Den tydeligste konsekvensen av tidlige traumer er tapet av evnen til å regulere følelser (Shore) Særlig sammenheng mellom BPF og SUD Manglende kunnskap om det er samme genetiske påvirkning mellom de to lidelsene Mens det er kjent at de ofte deler de samme familierisikoene Foreldres rusmisbruk er en risiko for BPF og rusmisbruk hos ungdom 31 Nina Arefjord 32
9 Arv & miljø Oppveksttraumer større negativ effekt hos personer som har en konstitusjonell sårbarhet for psykopatologi individuell sårbarhet Gener som bidrar til en svekkelse av nevrotransmittor reguleringen ser ut til å gjøre individet mer sårbar for negative tilknytningsopplevelser Tap, neglisjering, omsorgssvikt, fysisk og psykisk mishandling, mangel på følelsesmessig varme- traumenes alvorlighetsgrad Tidligere traume redd og alene Høyaktivert nervesystem Nåværende belastninger Påminnere om traumer, livshendelser, livsstil Overveldende smertefulle emosjonelle tilstander Mentalt friske underrapporterer ACE studiene Majoriteten av dem som har opplevd traumer utvikler ikke psykopatologi TILBAKE- TREKKING isolasjon dissosiasjon depresjon SELV- DESTRUKTIVE HANDLINGER Rusmiddelbruk spiseforstyrrelser Fysisk selv - skading Suicidale handlinger DESTRUKTIVE HANDLINGER aggresjon vold sinneutbrudd (Bateman, A. 2004) Nina Arefjord 33 Nina Arefjord 34 Behandlingsforløp ved PF og misbrukslidelse (oversiktsartikkel basert på publiserte artikler , av Vaglum 2005) Dårligere resultat mht alkoholmisbruk for pasienter med PF Dårligere resultat for pasienter med stoffmisbruk og PF Antisosial og ustabil PF er prediktorer for dårlig resultat av behandling, men mulig viktigere er PF versus ikke-pf PF er forbundet med dårligere samarbeid om behandlingen (compliance) Ren antisosial PF er forbundet med dårligere resultat enn antisosial PF sammen med depresjon Konklusjon: Behandlingsprogrammer trenger kompetanse mht 1) identifisere PF 2) skreddersy behandling. Nina Arefjord 35 Behov for tilrettelegging for terapeuter og tilpasning av terapimetodene Terapeuter må ha fokus på en hel rekke av symptomatiske manifestasjoner i personlighetspatologien som Impulskontrollspekteret inkludert suicidal og selvskadende atferd Binge spising Skadelig rusmiddelbruk Nina Arefjord 36
10 Fem viktige funksjoner Øke pasienten motivasjon for endring Øke pasientens eksisterende evner Hjelpe frem nye evner Strukturere psykoterapi for pasienter med komorbide lidelser Spesialisert behandling psykososiale mål Styre og regulere egen atferd Finne konstruktive måter å håndtere stress i relasjoner og ulike livssituasjoner Utvikle kommunikasjonsferdigheter Bedret selvfølelse Og øke terapeutens faktiske ferdigheter og motivasjon for endring Nina Arefjord Spesialisert behandling psykososiale mål Styre og regulere egen atferd Finne konstruktive måter å håndtere stress i relasjoner og ulike livssituasjoner Utvikle kommunikasjonsferdigheter Bedret selvfølelse Alvorlig PF vedvarer inn i voksen alder Mild PF i ungdomsårene forsvinner i midten av voksenlivet PF trekk kan øke i voksen alder, episodisk, særlig dersom personen opplever store vansker og lidelser/ sykdommer NB Rusmiddelbruk (Johnson,J.G) 39 Behandling av rusavhengige med PF Foregår mye utprøving av spesifikke metoder Viktig med en dual track -tilnærming terapeutisk fokus både på rusatferden og personlighetsmønsteret Klinisk håndtering over tid Samarbeid mellom forskjellige instanser med motivering for endring og behandling Konsistente og langvarige, helst polikliniske behandlingsprogrammer der en tar hensyn til personlighetspatologien Klare rammer, klar struktur, klar teori, team som jobber med samme forståelse, individual- og gruppeterapi i tett samarbeid 40
11 Mål i mentaliseringsbasert terapi (MBT) Oppøve en generell mental kontroll Bedre følelsesreguleringen Øke selvforståelsen Øke evnen til å forstå andre Bedre ens interpersonlige kompetanse. Hjelpe pasienten med å forstå sammenhengen mellom subjektive opplevelser, indre mentale tilstander og atferd i i konkrete situasjoner i og utenfor terapien Hvordan og hvorfor mentalisering er hensiktsmessig fokus i rusbehandling. Viktig fokus er å koble på igjen tenkning om tenkning som samtidig involverer følelsene Påminner oss om indre stress/ aktivering. For mye og akkurat passe, individuelt avhengig og avhengig av følelser Påpeker sårbarhet & følelsesmessig aktivering Vanskeligheter på disse områdene har stor betydning som bidragene årsak til rusavhengighet og til opprettholde rusavhengighet for mange pasienter Som kobler tenkningens hjerneområde ut når subkortikale områder fyrer uhemmet Sosiale samspill & følelsenes rolle i misforståelser Nina Arefjord Spørrende: Prøvende, nysgjerrig, Passe entusiasme for mentale tilstander Pass på balansen: Fortellende flyt vs intervenere Utvikling av mentalisering og mentaliseringssammenbrudd (Kjølbye, M. & Jørgensen, C. 2013) Kun handlinger er virkelige Det jeg føler og tror avspeiler virkeligheten presis Det jeg føler og tror har intet å gjøre med hvordan virkeligheten er Mine følelser og tanker knytter seg til virkeligheten uten å være en presis avspeiling eller helt avkoblet Mentaliserende holdning (A.Bateman, 2012) Stress Stoppe unøyaktige eller ikke mentaliserende interaksjoner Forsterke positiv mentalisering
12 Forstadier til mentalisering (Kjølbye & Jørgensen, 2013) Fokus på terapeutisk allianse & psykologisk prosess Modus Teleologisk Innhold Det fysiske gir en fornemmelse av (formålsrettethed) Ikkementalisering Misbruk av mentalisering ( Innhold Kun det fysiske er meningsbærende. Det er ofte et press til handling Terapeutisk allianse gjennom organiseringen av behandlingen psykopedagogiske grupper, kasusformulering, kriseplan Tilpasse intervensjoner til pasientenes mentaliseringskapasitet herog-nå Aktivt fokus på selve den terapeutiske relasjonen Psykisk ekvivalens Det indre og ytre er forskjellig Det er ikke forskjell på tanke og handling Konkret forståelse Tingene er som de er, det er ingen alternativer Alltid / aldri Er å øke pasientens mentaliseringsevne gjennom den pågående samtalen og samhandlingen med terapeutene og medpasienter «Som om» (pretend) Det indre og ytre er helt forskjelling & henger ikke sammen Pseudo mentalisering Manglende integrasjon av tanke og følelse eller av indre og ytre opplevelser Evnen til å tenke nyansert og føle samtidig i nære forhold (tilknytningspersoner, terapeut, medpasienter) Behandlingsstrukturen ved MBT SCID-II: Structured Clinical Interview for DSM-IV Axis II Personality Disorders. Eksempel på en borderline- profil Innledende evaluering av personlighet, psykiske lidelser, mentaliseringsevne og sosialt nettverk Etter inngått behandlingsavtale får man: En mentaliseringsbasert problemformulering Kriseplan for de som trenger det 12 møter i psykopedagogisk gruppe MBT individualterapi 1 time ukentlig i 1-2 år MBT gruppeterapi 1,5 timer ukentlig i inntil 3 år Samarbeid med NAV om yrkesmessig rehabilitering Samarbeid med andre involverte behandlere
13 Kartlegging SCID-II er et langt intervju. I praksis må man sette av to konsultasjonstimer, men heller ikke mer. Rusavhengige pasienter har mange og sammensatte problemer og svarer ikke alltid like klart på spørsmål. Dette fordrer at intervjuer er skjerpet og ikke lar seg avlede av irrelevante detaljer slik at intervjuet blir urimelig langt SCID-II som et klinisk intervju Det betyr at intervjueren på forhånd skal ha satt seg inn i all tilgjengelig informasjon. Dette inkluderer henvisningsskriv, epikriser, tidligere journal, miljøobservasjoner, psykologiske tester, m.m. LEAD prosedyre: Longitudinal, Expert, All Data,Spitzer et al., 1983). Dette betyr videre at intervjueren skal ha dannet seg hypoteser på forhånd og at disse skal utforskes spesielt i intervjuet Nina Arefjord 52
14 53 54 Takk for meg. 55
Ruslidelser og personlighetsvansker, utredning og behandling
Psykologspesialist Nina Arefjord KoRus Bergen, Stiftelsen Bergensklinikkene Ruslidelser og personlighetsvansker, utredning og behandling KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra 1 Personlighetslidelser Utviklingspsykologi
DetaljerTerapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN Nina Arefjord
Terapeutens mentalisering i møte med pasientene LAR-KONFERANSEN 2016 Nina Arefjord Psykologspesialist nnar@bergensklinikkene.no Innhold 1. Definisjon av mentalisering 2. Hvorfor er det så viktig at terapeuten
DetaljerIntervensjoner: Prinsipper
Intervensjoner: Prinsipper Fortrinnsvis korte utsagn fra terapeuten Fokus på prosess Fokus på pasientens sinn (og ikke på adferd) Affektfokusert Relaterer til pågående hendelse eller aktivitet - psykisk
DetaljerRusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk.
Rusen lindret ikke bare smerten og de vonde tankene, den fikk meg også til å føle meg helt normal i et kort øyeblikk. Om å forstå rusmiddelavhengighet i et traumeperspektiv kari.lossius@bergensklinikkene.no
DetaljerDen alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5
Den alternative modellen for personlighetsforstyrrelser i DSM-5 Psykiatriveka 2017 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskergruppe personlighetspsykiatri
DetaljerMBT København 22.mai 2014
Resultater og kliniske erfaringer etter 3 års pilotprosjekt med mentaliseringsbasert terapi (MBT)- rus. MBT København 22.mai 2014 KoRus Bergen arbeider på oppdrag fra Da Stiftelsen Bergensklinikkene startet
DetaljerPsychodynamic treatment of addiction. Psykodynamisk rusbehandling
Psychodynamic treatment of addiction 1 Psykodynamisk = dynamisk samspill biologi, psykologi, sosiale faktorer Egenskaper ved rusmidlet Egenskaper ved personen Egenskaper ved miljøet 2 Elektriske impulser
DetaljerPersonlighet og aldring
Personlighet og aldring Ved en ikke-psykiater Geir Rørbakken Grimstad april 2017 Personlighet Hvordan vi tenker, handler og føler over tid Normal variasjon mellom mennesker Personlighetstrekk 1. Ekstroversjon
DetaljerMentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015
Mentaliseringsbasert terapi (MBT) Personlighetspsykiatri- konferansen 2015 Sigmund Karterud Oslo universitetssykehus Seksjon for personlighetspsykiatri Institutt for mentalisering Først: At MBT er effektiv
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i døgnenhet
Mentaliseringsbasert terapi i døgnenhet Erfaringer og utfordringer Fagutviklingssykepleier Eva Trones Regionalt senter for spiseforstyrrelser hos voksne Hvorfor endre praksis? Fordi vi opplevde at vi
DetaljerDimensjonale diagnoser. Endelig!
Dimensjonale diagnoser. Endelig! ISPS Norges fagkonferanse Hamar 2018 Benjamin Hummelen Seksjon for behandlingsforskning, Avdeling for forskning og utvikling Forskningsruppe personlighetspsykiatri Klinikk
DetaljerMBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0
MBT vurderingsskala Versjon individualterapi 1.0 Bedømmer ID Pasient ID Terapeut ID Dato Time nr. Helhetlig skåring av MBT etterlevelse MBT kvalitet Terapeutens intervensjoner skal skåres. Skåringsprosedyrer
DetaljerTverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting
Tverrfaglig seminar, Trondheim, 10.03.13 Den vanskelige pasienten Grensesetting v/psykologspesialist Nils E. Haugen PASIENT DEG PASIENT DEG ROLLE SITUASJON PASIENT DEG ROLLE SITUASJON Hva menes med vanskelig
DetaljerNarsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse
Narsissisme og narsissistisk personlighetsforstyrrelse Øyvind Urnes, Sigmund Karterud, Theresa Wilberg Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, Avdeling for personlighetspsykiatri, Oslo
DetaljerSINNRIKE KROPPER. Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser
SINNRIKE KROPPER Mentaliseringsbasert miljøterapi for spiseforstyrrelser Professor Finn Skårderud Psychotherapy Brands CBT TFP DBT EMDR PE EFT MBT DIT CPP SIT CFP ADEP TPP ERP IPT MBCBT RLX PCT My brand
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerKombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie. Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt
Kombinasjon MBT-A og MBT-F individual/ ungdom og familie Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt line.stanicke@gmail.com Mentalisering Hvordan utvikler vi en forståelse av oss selv
DetaljerEnkelte har visse rutiner forbundet med selvskadingen. De bruker samme formen hver gang, skader seg til bestemte steder eller tider på døgnet.
Selvskading Selvskading innebærer at en person påfører seg selv fysisk eller psykisk smerte for å endre en intens negativ tanke, følelse eller en vanskelig relasjon (Øverland 2006). Noen former for selvskading
DetaljerÅ bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig. Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
Å bygge et liv og ta vare på det Fra institusjon til bolig Psykologspesialist Hege Renée Welde Avdeling for gravide og småbarnsfamilier Film Erfaringer fra bruker Avdeling for gravide og småbarnsfamilier
DetaljerPersonlighetspsykiatrikonferansen. Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser
Personlighetspsykiatrikonferansen 2012: Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelser Overlege Øyvind Urnes Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri, NAPP www.personlighetspsykiatri.no
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud
Personlighetsforstyrrelser; Behandlingsstrategi/tilbud - med vekt på Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (BPD) Vegard Krabberød Larssen, psykologspesialist Hvorfor fokus på personlighetsforstyrrelser?
DetaljerHilde Holme, Finnsnes 8. og 9. mai, Personlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre Innhold: Hva er personlighet? Litt om psykologiske prosesser Hva er personlighetsforstyrrelser? Forekomst? Årsaker? Ulike typer Hvordan er det å ha en personlighetsforstyrrelse?
DetaljerEmosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster
Emosjonenes rolle i eget og andres liv Del 3 den enkeltes emosjonelle mønster Emosjoner fungerer likt, men ingen reagerer likt. Hva er dine tema? For Bufetat, vår psykolog Jan Reidar Stiegler To livstema
DetaljerAntall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011)
Antall og andel barn med foreldre med psykiske lidelser/alkoholmis. (Fhi 2011) Psykiske lidelser Alkoholmisbruk Totalt (overlapp) Diagnostiserbart 410 000 (37%) 90000 (8%) 450 000 (41%) Moderat til alvorlig
DetaljerMentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo
Mentalisering og mentaliseringsbasert terapi (MBT) Institutt for Mentalisering, Oslo Hva er mentalisering? Definisjon Implisitt og eksplisitt å fortolke egne og andres handlinger som meningsfulle ytringer
DetaljerSelvskading og spiseforstyrrelser
Studier viser at det er en sterk sammenheng mellom selvskading og spiseforstyrrelser. Både selvskadere og personer med spiseforstyrrelser har vansker med å beherske vonde følelser som angst, sinne, fortvilelse
DetaljerEmosjoner, stress og ledelse
Emosjoner, stress og ledelse Foredrag Dekanskolen Sem Gjestegård 5. mars 2014 Ole Asbjørn Solberg Konsulent/Phd Ledelse Mål/oppgaver Ressurser Folk Ledelse i 2 dimensjoner Fokus på mennesker og sosiale
DetaljerHva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet
Hva er det jeg føler? Professor Frode Thuen Høgskolen på Vestlandet Følelser er noe som utvikler seg med alder og erfaring Jaak Panksepp: Basic Emotional System Seeking; interesse, frustrasjon, sug Rage;
DetaljerMentalisering og mentaliseringsbasert
Mentalisering og mentaliseringsbasert behandling (MBT) Arbeidsark for psykoedukativ gruppe for pårørende Sigmund Karterud. Oslo universitetssykehus, 2011 Formålet med gruppen er at deltakerne skal lære
DetaljerDO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy. Professor Finn Skårderud
DO YOU MIND? Mentalisering som begrep og verktøy Professor Finn Skårderud Hva er mentalisering? Reading the mind in the eyes test (Baron-Cohen et al, 2001, Sommerfeldt & Skårderud 2010) overrasket sikker
DetaljerDiagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter. v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken
Diagnosers relative betydning i behandling av dobbeltdiagnosepasienter v/psykolog Stig Solheim Folloklinikken - Diagnoser i et deskriptivt perspektiv - Diagnoser i et endringsperspektiv. - Diagnoser har
DetaljerDSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
Rune Fardal, psykologi student Personlighetsforstyrrelser med hovedvekt på narsissistisk problematikk i relasjon til barn http://www.sakkyndig.com mail: rune@fardal.no DSM 5 og Narsissistisk forstyrrelse.
DetaljerPrioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne
Prioriteringsveileder - Psykisk helsevern for voksne Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for voksne Fagspesifikk innledning - psykisk helsevern for
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser
Personlighetsforstyrrelser Dersom du, eller noen du er nær, sliter med depresjon, angst, rus, spiseforstyrrelser eller selvskading, kan disse symptomene ha sitt opphav i en uoppdaget personlighetsforstyrrelse.
DetaljerDiagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS
Diagnose personlighetsforstyrrelse er «ferskvare» (?) Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS Ferskvare? Den tidsmessig «holdbarheten» av PF-diagnosene 1. PF diagnoser som begrep Våre begreper og
DetaljerSiri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
Om MBT psykoedukativ gruppe. Perspektiv fra erfaren MBT gruppeterapeut. Fjerde nordiske konferanse om mentalisering. 31.mai 1.juni Siri Johns ergoterapispesialist, gruppeanalytiker, MBT terapeut/veileder
DetaljerPsykologi anno 2010. Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim
Psykologi anno 2010 Del II: Er det flere som sliter psykisk nå enn før? Ved psykologspesialist Åste Herheim Psykologi anno 2010, del II: læreplansmål Psykologi 2, del 1 og del 4: Beskrive ulike former
DetaljerHva trenger barnet mitt?
Hva trenger barnet mitt? Mentaliseringsbasert miljøterapi og bruk av funksjonssirkelen som arbeidsverktøy i behandling av familier med kompleks problematikk Miljø -og familieterapeut Tora Fyksen Sommernes
DetaljerPersonlighetforstyrrelse. Kronisk suicidalitet
Personlighetforstyrrelse Kronisk suicidalitet Psykisk helse i fengsel (Cramer, 2014) Et landsdekkende og representativt utvalg av innsatte i fengsler ble undersøkt i perioden 2011 2013. Personer i varetekt,
DetaljerEn integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars Teori om avhengighet 1
En integrert/syntetiserende modell/teori for avhengighet Per A. Føyn Guriset 5. mars 2013 Teori om avhengighet 1 Teori vsmodell Modeller en beskrivelse av et fenomen (system, tilstand, hendelser) som beskriver
DetaljerMBT- NWI. Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer. Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater
MBT- NWI Arbeid med ungdommer som viser begynnende personlighetsproblemer Fredrik Cappelen, psykologspesialist Øyvind Urnes, psykiater Nic Waals Institutt (1953) - Dannet av Nic Waal etter krigen 1953
DetaljerListerLøftet Superbrukere. 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal
ListerLøftet Superbrukere 26. april 2016 Lyngdal Tone Weire Jørgensen og Ruben Gausdal Oppvarming Program for dagen Oppstart Profesjonell kjærlighet Bente Samhandling og kommunikasjon Solfrid Hjemmeleksa/Permen
DetaljerUngdomshjernen På godt og vondt. Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein
Ungdomshjernen På godt og vondt Vårseminar, barnesykepleie NSF Scandic Parken, Ålesund,17. April 2018 Barne og ungd.psykiater Knut Asbjørn Ulstein Litteratur Brainstorm, Daniel Siegel 2014 Mentaliseringsbasert
DetaljerForeldres håndtering av barns følelsesliv
Foreldres håndtering av barns følelsesliv Evnen til å se barnets grunnleggende behov for trøst og trygghet, til tross for avvisende eller ambivalent atferd, synes å være nær knyttet til fosterforeldres
DetaljerPsykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi. Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo
Psykoedukasjon og dynamisk gruppeterapi Sigmund Karterud Avd. for personlighetspsykiatri Ullevål universitetssykehus Universitetet i Oslo Psykoedukasjon Står sterkt evidensmessig i somatisk medisin (eks.
DetaljerVold kan føre til: Unni Heltne ugulla@online.no www.krisepsyk.no.
Vold kan føre til: Akutt traume Vedvarende traumatisering Varig endring av selvfølelse og initiativ Endring av personlighet og følelsesliv Fysisk og psykisk sykdom Akutt krise, traumatisering Sterk emosjonell
DetaljerSpiseforstyrrelser. Kosthold for kropp og sjel Matens betydning for psykisk helse 29. mai 2018
Spiseforstyrrelser Øyvind Rø Forskningsleder/professor II Regional Seksjon Spiseforstyrrelser/ Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Kosthold for kropp og sjel Matens
DetaljerUtviklingshemming og psykisk helse
Utviklingshemming og psykisk helse Psykologspesialist Jarle Eknes Stiftelsen SOR Utviklingshemming og psykisk helse Jarle Eknes (red.) Universitetsforlaget 520 sider kr 398,- www.habil.net Innledning &
DetaljerPersonlighetsforstyrrelser hos eldre
Personlighetsforstyrrelser hos eldre PsykIT 04.06.2013 Ved: Torfinn Lødøen Gaarden Seksjonsoverlege Enhet for affektive lidelser Alderspsykiatrisk avdeling Diakonhjemmet Sykehus 1 Innhold Spesifikke personlighetsforstyrrelser
DetaljerNAPP. Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP
NAPP Emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (borderline) Øyvind Urnes Leder for NAPP NAPP Nasjonal kompetansetjeneste for personlighetspsykiatri Emosjonelt ustabil PF (EUPF) Betegner i dag en personlighetsforstyrrelse
DetaljerFakta om. personlighetsforstyrrelse
Fakta om personlighetsforstyrrelse Hva er personlighetsforstyrrelse? Alle har en personlighet med ulike trekk. Hvis trekkene avviker mye fra det som forventes i kulturen man lever i, og skaper store utfordringer
DetaljerMentaliseringsbasert terapi i spesialisert rusbehandling
Mentaliseringsbasert terapi i spesialisert rusbehandling 13 Rusfag nr. 1 2011 Av: Nina Arefjord, KoRus-Bergen /Stiftelsen Bergensklinikkene Mentaliseringsbasert terapi (MBT) i rusbehandling hjelper pasienten
DetaljerFysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess
Fysisk aktivitets betydning i en rehabiliteringsprosess Åse B. Skåra Psykolog v/ Stiftelsen Bergensklinikkene Avdeling Klinisk Virksomhet aase.bae.skaara@bergensklinikkene.no Rehabilitering - grunnholdning
DetaljerFarmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem?
Farmakoterapi Behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelse Hva virker for hvem? Theresa Wilberg Professor/overlege UiO og OUS NICE (2009) og APA (2001) retningslinjer: PF som sådan kan ikke behandles
DetaljerAnke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD
Anke Ehlers og David M. Clarks modell for behandling av PTSD En grunnmodell for kognitiv terapi for PTSD? Håkon Stenmark Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt Kognitiv
DetaljerHva er bedring? Når pasienten ikke blir bedre hva da? De vanlige bedringskriteriene. Hva er bedring? Hvem definerer bedring?
Når pasienten ikke blir bedre hva da? Øyvind Rø Forskningsleder / Professor Regional Seksjon Spiseforstyrrelser / Institutt for klinisk medisin Oslo Universitetssykehus / Universitet i Oslo Hva er bedring?
DetaljerSorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo
Sorg ved selvmord - sorg er ikke en sykdom ved Henning Herrestad koordinator for sorgtjenesten i Fransiskushjelpen i Oslo Hva er sorg? Sorg er reaksjoner på betydningsfulle tapsopplevelser: Lengsel etter
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerPPT for Ytre Nordmøre
Leder PPT/Psykolog Tormod Sandvik Presentert på 2 samling Kompetanseprogram mobbing i regi av PPT for Ytre Nordmøre 19. april 2016 - Kristiansund Hva er et psykisk traume Med uttrykket psykisk traume
DetaljerAVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE
AVHENGIG PERSONLIGHETSFORSTYRRELSE Øyvind Urnes NAPP Avhengig personlighetsforstyrrelse 1 Avhengig PF i DSM-IV Hovedkarakteristikken i DSM-IV er et gjennomgående og overdrevent behov for å bli tatt vare
DetaljerHva kjennetegner depresjon hos eldre?
Torfinn Lødøen Gaarden Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Eldre og depresjon Diakonhjemmet Sykehus 31. Januar 2017 1 Hva kjennetegner depresjon hos eldre? Det er stor variasjon i symptombilde. Det er
DetaljerUtfordrende atferd og traume PUA-seminaret Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl
Regional seksjon psykiatri utviklingshemning/autisme Utfordrende atferd og traume PUA-seminaret 2016-12.04.16 Psykologspesialist Arvid Nikolai Kildahl Hva er et traume? Skremmende/overveldende hendelse/serie
DetaljerPasientforløp personlighetsforstyrrelser
Pasientforløp personlighetsforstyrrelser http://www.oslo-universitetssykehus.no/fagfolk_/samhandling_/pasientforlop_/personlighetsforstyrrelser _ Øyvind Urnes, leder for Nasjonal kompetansetjeneste for
DetaljerPsykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk
Psykose Grunnforståelse, symptomer, diagnostikk Pårørendekurs Nidaros DPS mars 2014 Ragnhild Johansen Begrepsavklaring Psykotisk er en her og nå tilstand Kan innebære ulike grader av realitetsbrist Forekommer
DetaljerSelvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD
Selvmedfølelse - Mulig behandlingstilnærming? KariAnne R. Vrabel Psykologspesialist/PhD Disposisjon Bakgrunn Hva er selv-medfølelse? Hvorfor er det viktig? Erfaringer fra en behandlingstilnærming BAKGRUNN
DetaljerDiagnoser kan overlappe med syndromer
Helt generelt: Psykiske lidelser omfatter alt fra avgrensede atferdsforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser til klart patologiske tilstander som schizofreni Psykisk utviklingshemning er en egen diagnose,
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerSpesifisitetshypotesen i kognitiv terapi
Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager
DetaljerHvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen. Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D.
Hvordan kan en forvente at rettsaken påvirker elevene?. lærerens rolle i oppfølgingen Åse Langballe, Ph.D. Jon-Håkon Schultz, Ph.D. 1 Groteske detaljer om terror og massedrap Lærere bør rådgi elever om
DetaljerRetningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser
Retningslinjer for behandling av pasienter med personlighetsforstyrrelser Sigmund Karterud University of Oslo Oslo University Hospital Dept. for personality psychiatry «Clinical Practice Guidelines» Internasjonal
DetaljerPsykisk helse og kognisjon
Psykisk helse og kognisjon Christine Demmo Farris Bad 19.01 2019 Bakgrunn Psykisk helse En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide
DetaljerRegional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme. Emosjonsregulering. v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen
Regional seksjon for psykiatri, utviklingshemning/autisme Emosjonsregulering v/ psykologspesialist Trine Elisabeth Iversen Emosjoner Grunnleggende emosjoner -søking/utforsking, frykt, sinne, seksuell lyst,
DetaljerAutismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser
Regional seksjon psykiatri, utviklingshemning/autisme Autismespektertilstander og personlighetsforstyrrelser Nasjonal autismekonferanse, Tønsberg 02.06.16 psykologspesialist Arvid N. Kildahl Bakgrunn Klinikk
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
Detaljer-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et
-Med drømmer som drivkraft Aktivitet og jobb, som integrert del av et Tidlig intervensjon ved psykoser, behandling og organisering. Den 6.nasjonale TIPS arbeidskonferanse, Bergen behandlingstilbud 9.-10
DetaljerSide 1 av 34 MED4500-1_H17_ORD. Eksamensbesvarelse. Eksamen: MED4500-1_H17_ORD
Side 1 av 34 Eksamensbesvarelse Eksamen: MED4500-1_H17_ORD Side 2 av 34 Oppgave: MED4500-1_PSYKIATRI1_H17_ORD Del 1: Kvinne 24 år blir brakt til legevakten kl 02.00 om natten av politiet. Hun er kliss
DetaljerTromsø. Oktober 2014
Tromsø Oktober 2014 Psykologspesialist Ulrika Håkansson ulrika håkansson 1 Hva er et barn? ulrika håkansson 2 Hva kan en nyfødt gjøre? http://www.youtube.com /watch?v=k2ydkq1g5 QI ulrika håkansson There
DetaljerArbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling
Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerRelasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom
Relasjons- og mentaliseringsfokus i arbeide med selvskadende ungdom Psykologspesialist Line Indrevoll Stänicke Nic Waals Institutt PhD kandidat Universitet i Oslo Mentaliseringsfokus i terapi Janne Hvor
DetaljerÅ få lys i lampen. Hva ønsker vi med «Se barnet innenfra»? Hvordan skal barnehagen håndtere dette?
Å få lys i lampen «Barnets hjerne er en lampe, tilknytning er at kontakten settes i.» Jeg skal være sammen med deg COS modell for oppstart i barnehage Psykologspesialistene Ida Brandtzæg & Stig Torsteinson
DetaljerNavn. Dato. Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel er du? 2. Hvilket klassetrinn går du på? 3. Er foreldrene dine fremdeles sammen?
Intervju med barn om emosjonelt ustabil personlighetsforstyrrelse (Mary C. Zanarini 2003: Childhood Interview for DSM-IV Borderline Personality Disorder (CI-BPD)). Navn Dato Bakgrunnspørsmål 1. Hvor gammel
DetaljerSorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv
Sorg hos barn og unge betydningen av et utviklingspsykologisk perspektiv Leve med sorg LEVEs konferanse i Trondheim, 27. mai 2011 BUP, St. Olavs Hospital/Psykologisk institutt, NTNU Sorg og krise Sorg
DetaljerMentalisering i rusklinikk
Mentalisering i rusklinikk Mentaliseringsbasert terapi er en potensielt fruktbar behandlingsmetode også i tverrfaglig spesialisert rusbehandling. TEKST Nina Are ord Sigmund Karterud Kari Lossius PUBLISERT
DetaljerErfaringer og tiltak fra OT/PPT
Hvordan kan vi forstå mestring av skolehverdagen i lys av psykisk helse? Erfaringer og tiltak fra OT/PPT Ved Laila Caradoon og Hanne Kvam Rådgiversamling i Bergen, 6. november 2012. Erfaringer fra videregående
DetaljerFysisk aktivitet og psykisk helse
Fysisk aktivitet og psykisk helse Innlegg på emnekurs: Exercise is medicine PMU 21. oktober 214 Egil W. Martinsen UiO/OUS Generelle psykologiske virkninger av fysisk aktivitet Økt velvære og energi Bedre
DetaljerV E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R P S Y K O L O G I S K R Å D G I V N I N G
Følelser og tilknytning hvordan påvirkes du, din partner og deres biologiske barn når et fosterbarn flytter inn V E D J A N R E I D A R S T I E G L E R O G B E N T E A U S T B Ø I N S T I T U T T F O R
DetaljerEgen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13)
Oslo universitetssykehus HF Klinikk psykisk helse og avhengighet Seksjon personlighetspsykiatri Egen søknad om utredning og eventuelt behandling (versjon 17.06.13) Tlf. ekspedisjon: 22 11 83 75 Org.nr:
DetaljerTraumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog
Traumer Bup Øyane Liv Astrid Husby, psykolog Hvorfor satsningsområde Underrapportert og feildiagnostisert Økt kunnskap om alvorlige konsekvenser av dårlige oppvekstvilkår Svært kostnadskrevende for samfunnet
DetaljerSpiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget?
Spiseforstyrrelser og personlighetsforstyrrelser. Høna eller egget? Kropp og selvfølelse 26. April 07 Overlege Øyvind Rø PhD Modum Bad Hva er personlighet: Allerede i 1937 beskrev Allport, G. W. over 50
DetaljerBehandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret. Øyvind Urnes
Behandlingslinjer for personlighetsforstyrrelseret utkast Øyvind Urnes 1 Behandlingslinje for personlighetsforstyrrelser Ved å følge denne behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling,
DetaljerLevd liv Lånt styrke. En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær. Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest.
Levd liv Lånt styrke En traumebevisst tilnærming til arbeid med skolefravær Reidar Thyholdt Espen Rutle Johansson RVTS Vest Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging (RVTS) Region
DetaljerInnhold. Forord Innledning Historien om Karin... 16
5 Forord... 11 Innledning... 12 Historien om Karin... 16 Kapittel 1 Holdninger, historikk og grunnsyn... 23 1.1 Rus og psykisk lidelse (ROP)... 24 1.1.1 Hva er psykisk lidelse?... 26 1.1.2 Kompleksitet...
DetaljerPsykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser
Psykologiske tilnærminger ved smerte og sammensatte lidelser Psykologspesialist Heidi Trydal Hysnes, 04.04.2013 Psykolog på Smertesenteret Å Introdusere meg som smertepsykolog Hva kan jeg bidra med? Hvem
Detaljer23.05.2013. Disposisjon: Anna. Unnvikende PF: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF. Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt
Disposisjon: Kjennetegn og kjerneproblematikk ved UPF Presentasjon av behandlingsmodell og pilotprosjekt Gunn-Ingrid Ulstein Avdeling for personligshetspykiatri Oslo universitetssykehus Anna Unnvikende
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerSykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse. Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang
Sykdom i kroppen plager i sjelen Om sykdoms innvirkning på psykisk helse Blodkreftforeningen 08.04.14 v/psykologspesialist Nina Lang 1 De sier jeg har fått livet i gave. Jeg er kvitt kreften, den kan ikke
DetaljerMentalisering og tilknytning
Mentalisering og tilknytning HIL & Sykehuset Innlandet 24.05.07 Finn Skårderud og Kerstin Söderström Et dyadisk reguleringssystem (Tronic) Barnets signaler forstås og besvares av omsorgsgiver, og gjennom
DetaljerFysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse. Sikkerhetsseminaret Det er mange forhold som påvirker sinnets helse
Fysisk aktivitet hos pasienter med alvorlig psykisk lidelse Sikkerhetsseminaret 2016 Egil W. Martinsen Oslo universitetssykehus Universitetet i Oslo Det er mange forhold som påvirker sinnets helse Livsstil
DetaljerBarn og brudd. Mail: familievernkontoret.moss.askim@bufetat.no Tlf: Moss 46617160 - Askim 46616040
Barn og brudd Familievernkontoret Moss Askim: Anne Berit Kjølberg klinisk sosionom/ fam.terapeut Line Helledal psykologspesialist barn og unge Lena Holm Berndtsson leder/ klinisk sosionom/ fam.terapeut
Detaljer