REGULERINGSENDRING DETALJREGULERING ELVEROM

Transkript

1 Oppdragsgiver: Nordre Land kommune Document type Planbeskrivelse Date Mai 2014 REGULERINGSENDRING DETALJREGULERING ELVEROM

2

3 DETALJREGULERING ELVEROM Revision Date 2014/05/02 Made by Sissel Røste Strømsjordet Checked by Approved by Description Reguleringsendring, Elverom T F

4 DETALJREGULERING ELVEROM INNHOLD

5 DETALJREGULERING ELVEROM 1 1. BAKGRUNN FOR PLANARBEIDET Reguleringsplan for Elverom ble vedtatt første gang , og seinere revidert med nytt vedtak Planen omfatter Torpa barne- og ungdomsskole, Mariringen barnehage og Korsvold bo- og servicesenter, samt eksisterende og planlagt boligbebyggelse og område for forretning og vegservice. Offentlige friområder, inkludert lysløype, og skogsområder regulert til friluftsområde omkranser boligene. Det ble varslet planoppstart for reguleringsendring , med annonse i Oppland arbeiderblad og brev til berørte myndigheter og parter. Formålet med dette planarbeidet er å innregulere flere boligtomter i den ubebygde delen av boligfeltet. Infrastrukturkostnaden fordelt på antall tomter ble for høy, og boligfeltet har ikke latt seg realisere. Den allerede utbygde delen av boligfeltet inneholder 14 eneboligtomter, samt ytterligere 7 tomter for flermannsboliger. Noen av disse tomtene er bebygd med aldersboliger. Utvidelsen av boligfeltet er i eksisterende plan innregulert med 17 eneboligtomter innenfor det kommunalt eide tomteområdet. I denne reguleringsendringen er antallet økt til 28 nye tomter. Lysløype er i vedtatt plan lagt i ytterkanten av boligområdet, denne endres i nytt planforslag. Eksisterende plan viser utvidelse av boligområde med 17 tomter, samt omlegging av dagens lysløype, fra eksisterende reguleringsplan vedtatt 2008 Det er utarbeidet en ny plan for infrastruktur og tomtedelingsplan for utvidelsen av boligområdet. Resultatet av dette arbeidet skal innarbeides i revidert plan.

6 DETALJREGULERING ELVEROM 2 Lengst sør i planområdet er det innregulert et næringsområde for forretning og vegservice. Dette næringsområdet skal justeres for å gi rom for utvidelse av virksomheten, gi mulighet for etablering av matbutikk/storkiosk og tilpasses gjeldende eiendomsstruktur. Næringsområde i krysset mellom Lillehammervegen og Nord-torpvegen, fra eksisterende reguleringsplan vedtatt 2008 Hele planområdet for eksisterende plan er tatt med i ny reguleringsplan, og er omarbeidet i henhold til ny planlov. Arbeidet med denne reguleringsendringen pågår parallelt med revisjon av kommuneplanens arealdel, derunder delplan for dette området. På grunn av tidspress for utbyggingen av både boligområde og næringsareal, er denne planendringen fremmet før kommuneplanens arealdel. 2. INNSPILL VED VARSEL OM OPPSTART Planarbeidet ble varslet med annonse og brev den Følgende innspill er mottatt til planendringen: Statens vegvesen: Ber om at manglende avkjørsler og frisiktsoner innarbeides i planen. Tilbud til gående og syklende må ivaretas i planen. Byggegrense mot fv 250 og fv 186 opprettholdes med minimum samme avstand som dagens plan. Viser til at deler av planområdet ligger innenfor gul støysone, T1442/2012 skal legges til grunn for videre planlegging. Vurderinger av trafikksikkerhet og myke trafikanter skal framgå av planarbeidet. Kommentar: Avkjørsler og frisiktsoner er innarbeidet i planen. Det er lagt inn nye g/s-vegtraseer både langs fv.250/186 og internt i boligområdet som sikrer gode forhold for mye trafikanter. Nye boliger etableres lenger unna støykildene enn eksisterende bebyggelse, og tiltak mot støy er ikke nødvendig. Fylkesmannen i Oppland: Ber om at vurderinger etter naturmangfoldsloven 8-12 innarbeides i planbeskrivelsen. Det er imidlertid ikke registrert spesielle miljøverdier innenfor planområdet. Det er viktig at det fortettes med kvalitet og at det sikres gode utearealer. Energiløsninger for området vurderes ut fra hensyn til klima og energieffektivitet, og tilrettelegging for vannbåren varme, lavenergibyggg eller bygg med passivhusstandard bør vurderes. Det skal opprettholdes et naturlig vegetasjonsbelte langs vassdrag som motvirker erosjon og avrenning, og sikrer gode levevilkår for dyr og planter. Støyforholdene for boliger og uteområder skal vurderes i henhold til anbefalte grenseverdier i T- 1442/2012, og evt støytiltak innarbeides.

7 DETALJREGULERING ELVEROM 3 Kommentar: tilgang til natur og gode utearealer er vektlagt i planarbeidet. Det er ikke registrert spesielle naturverdier innenfor området. Oppland fylkeskommune: Kulturarvenheten Planområdet ble befart for kulturminneregistrering i 2006, undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 9 anses å være oppfylt. To automatisk fredete kulturminner, kullgropene ID og er regulert til bevaring i eksisterende plan. Det legges imidlertid opp til boligbygging nærmere kulturminnene enn før, samt at det også er bygd en lavvo i nærområdet til den ene kullgropen. Mye aktivitet nær kullgropene gjør det vanskelig å bevare kulturminnene. Det vurderes derfor slik at det er aktuelt å anbefale å søke om dispensasjon etter kulturminnelovens 8 fjerde ledd for de to kullgropene i planen, med vilkår om arkeologisk granskning. Det må tas en felles befaring for å avklare dette. Regionalenheten Stiller spørsmål ved at lysløype skal krysse veg, med tanke på trafikksikkerhet og kvalitet på lysløypetraseen. Ber ellers om at mange og gode nok uteoppholdsarealer og lekeområder blir vektlagt ved videre planlegging. Eksisterende trær/vegetasjon/grønne lunger blir viktig. Medvirkningsprosessen må beskrives i planbeskrivelsen, dette er et viktig område for skole og nærmiljø. Er i utgangspunktet positive til fortetting, men savner en vurdering av dette planarbeidet opp mot pågående arbeid med revisjon av kommuneplanens arealdel. Kommentar: Det har vært befaring med kulturarvenheten av de registrerte kullgropene i området, det ene kulturminnet har inngrep og mye bruk tett innpå. Det søkes om frigivelse av disse jfr kulturminnelovens 8 fjerde ledd. Det er lagt vekt på gode utearealer og lekeområder, og god tilgang til naturterrenget rundt bebyggelsen. Lysløypetrase foreslått lagt om, slik at denne fortsatt blir trafikksikker for brukerne. Idrettslaget har vært involvert i planarbeidet i forbindelse med lysløypetraseen. Nærområdene til skole og barnehage berøres ikke og dagens bruk opprettholdes. NVE: Ber om at forhold tilknyttet flomfare vurderes og at det som prinsipp avsettes en sone på 20 m langs bekker og m lang elver hvis det ikke er kjent vannføringsdata eller lignende. Inngrep i eller langs med vassdrag bør unngås, ved inngrep bør mulige konsekvenser beskrives. Utbygging i områder med skredfare bør unngås. Kommentar: Det er ikke planlagt direkte inngrep i elver eller vassdrag, omlegging av lysløype må hensynta nærføring til liten bekk. Boligområdet er ikke i konflikt med vassdrag, og flomfare/skredfare er ikke vurdert som aktuelt i dette området. Torpa idrettslag: Er kritiske til at lysløypa krysser bilveg og ber om at det blir etablert ny lysløypetrase på yttersida av boligfeltet. Ber også om at Nordre Land kommune tar ansvar for omleggingen og finansieringen av ny lysløypetrase Kommentar: Forslag til ny trase innenfor planområdet er lagt inn, resten av traseen sikres gjennom kommuneplanens arealdel. 3. FORSLAG TIL ENDRINGER 3.1 Nye boliger - naturforhold beliggenhet: Området for utvidelse av boligfeltet ligger i et kupert skogsterreng i tilknytning til eksisterende sentrum med skole, barnehage, bo- og servicesenter, legesenter og næring. I det nye utbyggingsområdet varierer vegetasjonen mellom skrinne furuområder og granskogsområder. Området hadde hogstmoden skog, og ble i stor grad avskoget i 2013, i påvente av utbygging. En del yngre trær står igjen i området.

8 DETALJREGULERING ELVEROM 4 Det nye boligfeltet ligger i et skogsområde inntil eksisterende boligfelt Det er lagt opp til 28 nye boligtomter i planområdet, samt tilhørende infrastruktur og grønnstruktur. Utbygging av det nye området medfører omlegging av skiløypesystemet. Store deler av dagens lysløypetrasè blir liggende, men det legges i tillegg til rette for å flytte den østre lenken til yttersida av de nye boligtomtene og delvis ut av planområdet. Den gamle traseen midt gjennom området blir liggende som tursti, og også til bruk som lysløype/skiløype om det skulle være ønskelig. Den nye skiløypa skal i sin helhet legges inn i kommuneplanens arealdel som er under utarbeidelse. Tomtene på det øvre partiet og i vesthellinga er tilpasset med vekt på sol, utsikt og terrengform. Det er i stor grad lagt vekt på den enkelte tomta sin direkte tilknytning til naturterreng. Kun få tomter har ikke direkte tilknytning til naturterreng, disse har imidlertid også kort veg ut i terrenget. Det er lagt et grønt drag gjennom området over furukollene, langs den gamle lysløypa. Det er vist en stor nye nærlekeplass/friområde, i direkte tilknytning til eksisterende lysløype. Nytt friområde ligger på høydedraget (bakerst på bildet) mellom eksisterende og nytt boligområde, og eksisterende lysløypetrase går igjennom området Sør for snuplassen i Furuholtet ligger ei eksisterende balløkke, denne ønskes beholdt og er fortsatt regulert til friområde. Terrengtilpasningene er gjort i samsvar med kravet til fallforhold på veg og ledningsnett som legges langs vegen. Vegskråninger skal bearbeides, avrundes mot eksisterende terreng og revegeteres.

9 DETALJREGULERING ELVEROM 5 Tomtedelingsplan ligger også som vedlegg til planen 3.2 Nye boliger - Veg-/trafikkforhold - infrastruktur Avkjøringen til det nye området (område B1-B6) legges inn fra eksisterende boligfelt ved Furuholtet mellom boligtomtene 95/58 og 96/50. Tomtegrensene ved avkjøringen justeres for å få en veg med gode siktforhold. Vegen legges med relativt slak stigning opp til det øverste platået. I kurven mot nord går vegen i en liten skjæring i moreneryggen. Dette inngrepet vil være begrenset og kan formes slik at overgangen til terrenget blir god. På resten av strekningen ligger vegen i stor grad på eller rett under eksisterende terreng, og får små terrengutslag. Feltet får to snuplasser, en ved de øverste tomtene og en i sørøst. En gangsti legges fra adkomstvegen oppe på platået og ned til snuplassen i Furuholtet. Deler av den eksisterende lysløypa blir liggende gjennom boligområdet og kan brukes som lysløype og/eller tursti slik at den kan fungere som gangveg til skolen. Adkomstvegen har reguleringsbredde 5,5m inkl skulder. Det kan lages lukkede grøfter som tilsås langs vegen, slik at tilslutningen til terrenget blir god. I dette sårbare terrenget skal det fortrinnsvis benyttes grunn fundamentering på VA ledningene. 3.3 Næringsområde i krysset Lillehammervegen Nord-torpvegen Dette området er i eksisterende plan regulert til. Dagens bygningsmasse inneholder henholdsvis en bedrift innenfor elektro/enøk bransjen og et nedlagt kiosklokale. Den eksisterende bygningsmassen på tomta skal rives og det skal etableres ny bebyggelse for elektrobedriften med kontor/lager. Det skal samtidig legges til rette for mulig framtidig etablering av vegservice /storskiosk og/eller matbutikk i området. Tomt for næring utvides og lysløype flyttes noe lenger bak mot eksisterende boligbebyggelse. Dagens avkjøring videreføres.

10 DETALJREGULERING ELVEROM Gang- og sykkelveger Det er lagt inn ny trase for gang- og sykkelveg langs både Lillehammervegen (fv 250) og Nordtorpvegen (fv 186). Dette kobles også sammen med eksisterende interne gangveger mellom skole/barnehage og boligområdet. 3.5 Lysløypa Eksisterende lysløypetrase gjennom boligområdet beholdes, men vil få en plankryssing med adkomstveg til boligfelt. Det er derfor i tillegg lagt opp til at lysløype kan legges om til en trase rundt boligfeltet, delvis innenfor regulert område og delvis utenfor. Det er politisk vedtatt at denne traseen som helhet skal legges inn og behandles som en del av kommuneplanens arealdel som er under produksjon. Den delen av lysløype som går rundt Doktorhaugen (dvs fra skolen og sørover), er som tidligere nevnt justert for å få plass til næringsareal i sørøst, i tillegg er den endret slik at plansituasjonen stemmer med dagens trase sør for skolen. 4. KONSEKVENSER AV ENDRINGEN 4.1 Friområder/grøntstruktur Deler av området nord i planomårdet er mye brukt turområde på sommerstid og på vinters tid fordi lysløypa ligger nært til skolene. Området grenser til større sammenhengende utmarksområder, men lysløypa gir en helårs turmulighet i nærmiljøet også på kveldstid. Nærområdene til skolen er i planen fortsatt regulert som friluftsområder og beholdes som viktig natur- og læringsområde for skole og barnehage. Det er lagt vekt på god tilgang til naturterrenget fra boligområder og skole/barnehage, i tillegg til opparbeidelse av lysløype og friområder/lekeplass i boligområdet. Ved omlegging av lysløypa vil forholdene for nærrekreasjon og skigåing bli fortsatt gode. 4.2 Naturmangfold Det er ikke kjent spesielle naturverdier i området. Området er sammensatt av granskog og skrinnere furukoller og med mindre vassdrag imellom. Randsoner til bekker og vassdrag skal ivaretas, dette gjelder særlig ved omlegging av lysløype. Omlegging av lysløype skal ligge litt oppe i skråningen og ikke komme i direkte konflikt med bekkedrag. 4.3 Kulturmiljø Det er kjent to eksisterende kullgroper i området, i tillegg ligger det flere kullgroper i området videre oppover mot fv 250. Området ble i sin helhet undersøkt under reguleringsarbeidet i 2008.

11 DETALJREGULERING ELVEROM 7 Den ene kullgropa ligger svært nær tomta for lavvo, og har vært utsatt for bruk og til dels inngrep. Den andre ligger i nærheten til planlagt boligområde og det søkes om dispensasjon for å undersøke og frigi kulturminnene. Kullgropa nærmest skolen ligger i et aktivitetsområde og blir aktivt brukt og utsatt for slitasje. Den andre kullgropa ligger inntakt inntil lysløypa 4.4 Landskapsvirkninger Boligområdet: Det nye boligområdet ligger oppe på et platå over det eksisterende feltet, og terrenget ligger som en skålform med utsyn mot sør og vest. Dette gir en naturlig skjerming fra eksisterende boligområde samtidig som det åpner seg utsikt sør og vestover. Solforholdene er også gode i området. Området er i stor grad avskoget og fremstår som relativt åpent, skogen som ligger som en ramme rundt og de interne grønnstrukturene avgrenser området på en naturlig måte. Det blir viktig å beholde hovedformene i landskapet også etter utbygging, og det legges vekt på god terrengbehandling i boligfeltet.

12 DETALJREGULERING ELVEROM 8 fra det nye boligområdet er det utsyn til både Synnfjellet og det nærliggende kulturlandskapet Næringsområdet i sør: Ved videre utbygging i dette området vil utforming av bebyggelsen bli viktig, da området er eksponert mot vegkrysset og mange reisende. Området er samtidig beliggende inntil en markert terrengform og virkningen av bebyggelsen dempes av denne. 4.5 Støy Ny boligbebyggelse etableres i god avstand fra fylkesvegene og er ikke støyutsatt.

13 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN