Bedring av funksjon. skinner (ortoser) eller gips.
|
|
- Rikke Ludvigsen
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 1 Bedring av funksjon Sist redigert Behandling og behandlingsmetoder Klinisk undersøkelse Grunnlaget for en god og målrettet behandling av et barn med AMC, er en grundig klinisk undersøkelse. Siden den bakenforliggende årsaken til funksjonsutfallene/endringene er vanskelig å bringe på det rene, må behandlingen basere seg på konkrete funn. Så tidlig som mulig må det gjøres en kartlegging av ledd og muskulatur slik at man kan sette i gang riktig behandling. Se kapittelet Beskrivelse av AMC. Manuell tøyning Hos et nyfødt barn med AMC kan det være stivhet (kontrakturer) i mange ledd. Leddene kan være stive i bøyd stilling, eller de kan være stive i strak stilling. Ofte forekommer både bøyde og strake, stive ledd hos samme person. Det er viktig å komme i gang med tøyningsbehandling så raskt som mulig. Er leddflatene jevne i formen og tilpasset hverandre, kan vanlig tøyningsregime for stive (kontrakte) ledd følges. Det vil si daglige, gjentatte tøyninger kombinert med bruk av skinner (ortoser) eller gips. Kontrakturene kan hos noen virke voldsomme ved fødselen, men bevegeligheten kan økes en god del i løpet av de første ukene og månedene. Kontrakturene som da gjenstår kan det ta lengre tid å redusere. I ledd der barnet har muskelkraft eller potensiale i muskulaturen til å utvikle kraft, oppnås ofte bedret bevegelighet raskere. Hvor hyppig man skal tøye manuelt må avveies i forhold til hvor alvorlige kontrakturene er. Generelt kan man si at de stive leddene bør tøyes manuelt 2-3 ganger om dagen. Ved hver behandling tøyes hvert ledd ca. 5 ganger á ca. 20 sekunder. Har barnet kontrakturer i mange ledd, tar det tid når alle leddene skal tøyes så ofte. På sykehuset blir behandlingen først og fremt ivaretatt av fysioterapeut og annet kvalifisert personale, og foreldrene blir undervist i hvordan de selv kan tøye barnets ledd. Når barnet kommer hjem, må en lokal fysioterapeut påta seg hovedansvaret for å sikre at barnet får god behandling med tøyninger. Fysioterapeuten må fortsette veiledningen av foreldrene, og de må avtale hvordan de skal fordele behandlingen mellom seg.
2 2 Pårørende skal ikke bli pålagt ansvaret for behandlingen, men naturlig nok vil en stor del av arbeidet falle på dem. Foreldrene kan synes at det er vanskelig å behandle barnet, og de kan være redde for å påføre det smerte. Barnet trenger også ro og hvile mellom hver gang det skal stelles, og kan ikke uroes med altfor hyppige tøyningssekvenser. Stell, bleieskift og kos på fanget er situasjoner der det kjennes naturlig for foreldrene å tøye barnets ledd. Ofte er fysioterapeuten hyppig inne i bildet til å begynne med, men etter hvert som foreldrene blir tryggere, blir rollen mer veileder og oppfølger. Når barnet begynner i barnehage, bør en del av tøyningen gjøres der. Fysioterapeuten skal veilede barnehagepersonalet i hvordan barnets ledd skal tøyes. Ofte har barnet en assistent som kan utføre dette, og det blir et samarbeid mellom assistenten og fysioterapeuten. Det er viktig at tidspunktene vurderes, slik at barnet ikke tas ut av meningsfylte aktiviteter. Mange av de vanlige aktivitetene i barnehagen kan dessuten tilrettelegges slik at de har positiv virkning på bevegelighet og styrke for barnet med AMC. Ortoser Bruk av ortoser har vist seg å ha god effekt for mange helt fra spedbarnsalder. Leddene vil da være under kontinuerlig passiv strekk mellom manuelle tøyninger. Det man har oppnådd i bevegelighet ved manuell tøyning opprettholdes, og man trenger ikke å tøye så ofte i løpet av døgnet. Nytt og mer kroppsvennlig materiale har gjort at ortosene er brukervennlige også når barnet blir større og begynner å røre mer på seg. Etter som barnet blir større og utvikler sitt bevegelsesmønster, skal det være uten ortoser store deler av dagen. På den måten vil det aktivt få brukt den bevegeligheten som er oppnådd. Små barn sover mye og det vil i lang tid være aktuelt å sette på ortoser under søvn. Tilvirkningen og tilpassingen av ortoser er ofte et samarbeid mellom ortopediingeniør, ergoterapeut og fysioterapeut. Den første tiden vil det skje endringer i leddenes bevegelighet som gjør at ortosene må justeres hyppig for å ha effekt. I tillegg spiller barnets naturlige vekst inn i forhold til ortosenes størrelse. Ortoser som ikke passer godt blir ikke brukt. Se også i avsnittet under om Gips. Gips Gipsing er mest aktuell som metode for å korrigere kontrakturer i store ledd, slik som hofter, knær, ankler og albuer. Når mekanisk tøyning med gips avsluttes, må den følges opp med
3 3 manuell tøyning for å vedlikeholde oppnådd bevegelighet, eventuelt kombinert med en ortose. Gipsing i forbindelse med korrigering og operasjon av klumpfot er vanlig. Noen ganger kan kontrakturene i føttene og anklene korrigeres kun av gips, uten at operasjon er nødvendig. TRS har vært i kontakt med fagmiljøer som har oppnådd gode resultater av å bruke ortoser i stedet for gips ved korrigering av blant annet klumpfot. Ved bruk av ortoser i kombinasjon med aktive tøyninger over lang tid, så lenge som opp til ett år, har man fått så funksjonell stilling i leddene, at operasjon har vært unødvendig. Valg av metode Metodene man velger for å tøye varierer etter hvilke ledd som er stive, i hvilken grad de er stive og etter hvilke metoder behandlerne kjenner seg fortrolige med. Når det gjelder en så sjelden diagnose som AMC, oppfordres behandlerne til å søke informasjon og råd hos hverandre og der erfaringen finnes. Det vil være en individuell avveining i hvilken grad og i hvilket omfang man skal bruke manuell tøyning og/eller ortoser/gips. Alle anerkjente metoder og kombinasjoner av metoder for tøyning som blir valgt har effekt. Det må vektlegges at behandlingen ikke påfører barnet unødig smerte, og at behandlingsregimene ikke blir så rigide at de går utover barnets spontane utvikling og naturlige samvær med foreldrene og andre nære personer. Tidsperspektiv Tøyning bør fortsette så lenge man oppnår økning i bevegelighet. Samtidig må det stimuleres til aktiv bruk av leddet. Er muskulaturen som skal utføre den oppnådde bevegeligheten mangelfull, må det etter hvert avveies hvilken nytte man har av det ekstra bevegelighetsutslaget. Passiv bevegelighet kan også være nyttig i enkelte situasjoner. Når barnet blir større og begynner på skolen, blir det mindre tid til behandling. Omfanget av både grovog finmotoriske aktiviteter vil imidlertid øke, og dette bidrar til å vedlikeholde bevegelighet og styrke. Det vil bli en avveining mellom nødvendigheten og nytten av tøyning, og det som anses som meningsfylte og utviklende aktiviteter. Det må vurderes i hvert enkelt tilfelle om behandling med tøyninger og ortoser skal forsette eller avsluttes. Er man i tvil om bevegeligheten man har oppnådd er maksimal (det som etter forholdene kan forventes), kan man ta en pause i tøyningsopplegget. Det kan dreie seg om noen uker, for eksempel vil skoleferien være et naturlig avbrekk
4 4 etter som barnet blir større. Leddutslagene måles og sammenliknes før og etter pausen. Om reduksjonen i bevegelighet ikke har noen praktisk betydning for daglig aktivitet og selvstendighet, bør man trappe ned intensiteten av manuelle tøyninger og bruken av ortoser. For noen vil det i oppveksten være nok å bruke ortoser om natten for å vedlikeholde bevegeligheten. Det er imidlertid aldri for sent å ta opp igjen et tøyningsprogram. Koordinering av tiltak Barn med AMC blir ofte værende lenger på sykehus enn det som er vanlig etter en fødsel. Det er mange undersøkelser som skal gjøres i forbindelse med at diagnosen stilles, barnets helsetilstand skal ivaretas og videre tiltak skal planlegges. Foreldrene må være inkluderte i denne prosessen rundt barnet. I denne perioden vil det være mange mennesker rundt dem til enhver tid, og mange de har kunnet vende seg til med sine spørsmål. Når de kommer hjem kan de kjenne seg alene og engstelige i forhold til ansvaret for barnet. Det må derfor etableres en kontakt med det lokale hjelpeapparat. Den lokale helsestasjon er ansvarlig for dette. Det har vist seg å være vellykket at foreldrene den første tiden har èn person som de kan ta kontakt med om det er noe de er i tvil om eller ønsker å diskutere. Videre er det viktig at det gjøres avtaler om regelmessige kontroller. En god, individuell plan som alle, inkludert foreldrene, kan enes om, er et nyttig verktøy å jobbe ut fra. Den må evalueres og justeres jevnlig. På dette stadiet i forløpet bør man vurdere å opprette en ansvarsgruppe. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og trening Nytten av fysisk aktivitet og trening Det er godt dokumentert at det å være i fysisk aktivitet er sunt. Dette gjelder også barn og voksne med funksjonshemning. En riktig, tilpasset form for fysisk aktivitet gjør kroppen godt og gjør at man tåler større fysisk belastning, får bedre utholdenhet og mer energi. Det er ofte fysisk slitsomt å mestre en hverdag som funksjonshemmet, og er man i god form oppleves dette mindre belastende. Gleden ved å bevege seg og være fysisk aktiv kan erfares tidlig, og det er viktig at barn med AMC også hjelpes til å erfare dette. Voksne som er involverte i barnets utvikling og oppvekst har en utfordring i å stimulere og legge til rette for egnede aktiviteter.
5 5 Vurdering av funksjon Fysioterapeut og ergoterapeut bør jevnlig foreta en funksjonsvurdering av barnet. Etter en slik vurdering kan man gi råd om hvordan man kan stimulere til fysisk aktivitet og mestring av hverdagen, og hva som eventuelt er nødvendig av spesifikk tilrettelegging. Førskolelærer/spesialpedagog kan være samarbeidspartner i forhold til motorisk aktivitet og lek. Noen barn med AMC er sterkt bevegelseshemmet og vil på grunn av innskrenket bevegelighet ikke følge den vanlige, normerte motoriske utvikling. Det er viktig at behandlerne har forståelse for dette og ikke prøver å tvinge barnet inn i riktige bevegelsesmønstre ut fra motorisk utviklingstenkning. Barnet vil i de fleste tilfeller selv finne frem til den måten å gjøre ting på som er best og mest hensiktsmessig for det selv. Det er derfor viktig å observere barnets spontanmotorikk. Barnet må stimuleres til aldersrelatert aktivitet ut fra sine forutsetninger. Muskulaturen må trenes og vedlikeholdes i takt med oppnådd leddbevegelighet. Praktiske og funksjonelle løsninger må finnes underveis, slik at muskulaturen får utfordringer gjennom lystbetont og hensiktsmessig aktivitet. Her vil det være av betydning å ha resultatet av CT/MR undersøkelsen, slik at man har en pekepinn om hva som kan forventes av mulig styrke. Et barn med AMC vil lære seg å bruke armer og ben på alternative måter, og ved tilrettelegging av omgivelsene og bruk av hjelpemidler kan mange klare seg svært bra. Enkelte barn med AMC vil være avhengige av ortoser/skinner og/eller spesiallagede sko for å kunne gå, andre vil være avhengige av rullestol. For mange er det aktuelt med en kombinasjon av å gå med eller uten hjelpemidler og å bruke ulike rullestoltyper. Fritids- og treningsaktiviteter Det er viktig å tilrettelegge for fritidsaktiviteter som barnet kan delta i og som det trives med. Opplevelsesaspektet er like viktig som treningsaspektet. Eksempler på aktuelle aktiviteter er ridning og svømming. Selv barn med AMC som er svært bevegelseshemmede, lærer seg en teknikk som gjør dem i stand til å svømme, og de har stor nytte og glede av vannaktiviteter. For noen blir det en tilfredstillende treningsform opp gjennom hele livet. Valg av fritidsaktiviteter skal styres av interesser og påvirkes ofte av hva venner driver med. Med kreativitet og fantasi i tilretteleggingen kan mange aktiviteter som i utgangspunktet synes umulige for et barn med AMC, bli mulige. Eksempel på dette er å tilpasse musikkinstrumenter for å kunne spille
6 6 i korps og å kjøre slalåm med spesialutstyr som sitski. Det kommer stadig nytt spesialutstyr på markedet både for sommer- og vinterbruk. Fritidshjelpemidler til trening, stimulering og aktivisering kan ved søknad dekkes økonomisk av folketrygden opp til en er 26 år. Opphold på et helsesportsenter som Beitostølen og Valnesfjord (lenker på TRS nettsider) gir anledning til å prøve ut mange alternative aktiviteter og treningsformer både for sommer- og vinterbruk. Dette er aktuelt både for barn og voksne. Utstyr som trengs for å kunne gjennomføre aktivitetene vil være tilgjengelig for de fleste. Her vil man også få informasjon om mulighetene for å fortsette med organiserte aktiviteter i sitt lokalmiljø. Et treningsopphold som går over 3 5 uker, vil gjøre at de fleste får økt sin utholdenhet og styrke. Mange voksne føler at dette gir dem overskudd i flere måneder, og de får inspirasjon til å komme i gang med aktiviteter på egenhånd. Søknad til helsesportsentrene sendes gjennom fastlege. Fysioterapi resten av livet? Innholdet i dette kapittelet har vært konsentrert mest om behandling av barn med AMC. Behandlingen og tilretteleggingen for aktivitet i denne alderen er med på å danne grunnlaget for en best mulig funksjon senere i livet og er derfor ekstra viktig. De fleste personer med AMC vil imidlertid ha behov for kontakt med og oppfølging av fysioterapeut i perioder gjennom oppvekst og voksen alder. Fysioterapeuten er en aktuell samarbeidspartner for skolen når det gjelder tilrettelegging av kroppsøvingsfaget. Man skal imidlertid ikke la fysioterapi erstatte kroppsøving. Fysioterapi kan også være aktuelt i forbindelse med intensiv behandling før og etter eventuelle operasjoner, eller det kan dreie seg om mer generell fysioterapi i forhold til muskel- og skjelettplager. Det er viktig å være i så allsidig aktivitet som mulig for å prøve å forebygge denne type plager. Mange personer med AMC er imidlertid avhengige av et stereotypt bevegelsesmønster i det daglige, og de får derfor lett smertetilstander i muskulaturen. Noen vil ha behov for hjelp av fysioterapeut til å opprettholde muskelstyrke. Det gjelder ofte de mest bevegelseshemmede og de eldre som har, eller gradvis får, redusert evne til å være i fysisk aktivitet. Personer med AMC kan i noen ledd ha større passiv enn aktiv bevegelighet. Denne bevegeligheten må utnyttes i funksjon og trenger ofte vedlikehold. For voksne og eldre som ikke får regelmessig behandling, kan
7 det i tillegg kjennes godt å få tøyd ut den bevegelsen som leddet faktisk har. De som ikke får hjelp til dette av noen i sitt nærmiljø kan henvises til fysioterapeut. Det er derfor viktig å ha kontakt med en fast fysioterapeut som kjenner problematikken generelt rundt diagnosen AMC og spesielt i forhold til den det gjelder. Behandling i alle aldre vil da kunne legges opp etter behov. 7
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon
Fysioterapi, ikke bare kropp og funksjon Nina Jahr Kaja Giltvedt Fagdag 01.06 02.06.2017 Hvorfor ikke? Ofte den første som møter barnet og familien Tidlig «tett på» og gir støtte i samspillet mellom barnet
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi
Fysisk aktivitet og fysioterapi Fysioterapeut Kaja Giltvedt Fagdag 15.februar 2017 Hva er fysioterapi ved CHARGE? Kunnskap om diagnosen Bidra med planlegging og tilrettelegging for motorisk utvikling og
DetaljerPsykologiske forhold. Foreldrereaksjoner
1 Psykologiske forhold Sist oppdatert 29.08.13 Det er stor variasjon i alvorlighetsgrad ved arthrogryposis multiplex congenita. Noen har en funksjonshemning som er lite synlig og som gir få begrensninger,
DetaljerAktiv hverdag for barn og ungdom
Aktiv hverdag for barn og ungdom Det daglige anbefalte aktivitetsnivået hos barn med revmatisk sykdom er akkurat som for de friske, 1 time fysisk aktivitet hver dag. Barn er anbefalt daglig fysisk aktivitet
DetaljerInnholdsfortegnelse: Sist revidert: 03.09.2013
AMC 1 2 Sist revidert: 03.09.2013 Teksten er skrevet av TRS kompetansesenter for sjeldne diagnoser og hentet fra www.sunnaas.no/trs. Du finner oppdaterte tekster, lenker og mer informasjon om diagnosen
DetaljerRehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese
Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos gående barn med cerebral parese Retningslinjer for fysioterapeuter, leger og ortopediingeniører Generelle retningslinjer som kan tilpasses noe individuelt POSTOPERATIVE
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerNyhet! INNOWALK Large. Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening. For voksne med funksjonsnedsettelse
Nyhet! INNOWALK Large Bedre mental og fysisk helse med bevegelsestrening For voksne med funksjonsnedsettelse STILLESITTENDE VOKSNE Voksne med funksjonsnedsettelse har ofte en hverdag preget av mye stillesitting
DetaljerFysioterapi, mer enn kropp og funksjon. av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark
Fysioterapi, mer enn kropp og funksjon av spesialfysioterapeut Benedicte Schleis, Barnehabiliteringen i Finnmark Barnehabiliteringen i Finnmark Hammerfest Finnmark fylke sammensetning Plan ICF forståelse
DetaljerOmgivelsesfaktorer. Medisinsk diagnose og helsetilstand
Fysioterapi ved MPS Kari Gisleberg, spesialfysioterapeut seksjon for nevrohabilitering Ullevål, OUS og Kaja Giltvedt, spesialfysioterapeut, Frambu Kompetansesenter for sjeldne diagnoser 19.10.16 ICF-et
DetaljerPlexusskade etter fødsel
Plexusskade etter fødsel En informasjonsbrosjyre fra fysioterapiseksjonen Hva er plexusskade? Det fulle navnet på tilstanden er Obstetrisk Plexus Brachialis Parese, det vil si skade i armens nerver, oppstått
DetaljerTil deg som har fått kneprotese
Til deg som har fått kneprotese SØ-109117 3 Innhold Aktivitet etter operasjon Aktivitet etter operasjon 4 5 6 9 10 Hjelpemidler Å gå i trapper Øvelser Trening etter utreise Treningsprogram Det er viktig
DetaljerAKTUELLE STYRKEØVELSER: 1. Knebøy
Sterk og aktiv Etter hvert som vi blir eldre får vi mindre muskelmasse og dermed dårligere muskelstyrke, også benevnt som aldersrelatert muskelsvakhet. Svak muskulatur kan påvirke vår evne til å utføre
DetaljerÅrshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?
2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene
DetaljerOppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold. Oppfølging
Oppfølging av barn og unge med ryggmargsbrokk Østfold Pr i dag, 15 personer under 18 år Den yngste er 4 år Østfold er et lite flatt fylke og Oslo-nært Påvirker nok hvordan tilbudet legges opp Spes.sykepleierne
DetaljerHva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft.
Hva er styrketrening? Styrketrening er på fagspråket all trening som har som mål å vedlikeholde eller øke kroppens evne til å utvikle kraft. Effekten av styrketreningen avhenger av musklene og nervesystemets
DetaljerRehabilitering ved multilevel kirurgi
Rehabilitering ved multilevel kirurgi hos ikke gående barn med cerebral parese (GMFCS nivå 4-5) Retningslinjer for fysioterapeuter og ergoterapeuter Generelle retningslinjer som må tilpasses individuelt
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er eksperter på muskel- og skjelettapparatet. Vi har høyskoleutdannelse på forståelse av menneskets anatomi, fysiologiske funksjoner og
DetaljerFrihet i vann. informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre
Frihet i vann informasjon til svømmeklubber helsepersonell - utøvere - foreldre Målsetting Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet
DetaljerMestring av ryggsmerter
Informasjon fra fysioterapeutene Mestring av ryggsmerter i hverdagen Universitetssykehuset Nord-Norge Terapeutavdelingen, Seksjon for Fysioterapi 2012 Velkommen til oss! Dette informasjonsheftet er laget
DetaljerDette er anbefalingen fra helsemyndighetene. Konklusjon: Mange barn og unge i Norge er ikke tilstrekkelig fysisk aktive.
Dette er anbefalingen fra helsemyndighetene. En ny undersøkelse blant norske 9-åringer viser at 75 prosent av jentene og 91 prosent av guttene oppfyller dette målet. Den samme undersøkelsen er gjort blant
DetaljerAktiviteter i dagliglivet
Aktiviteter i dagliglivet - Energiøkonomisering Spesialergoterapeut Mari-Anne Myrberget Klinikk for Kliniske Servicefunksjoner 19.Mai 2014 Energiøkonomisering Energibesparende metoder er en måte å maksimere
DetaljerFysisk aktivitet og fysioterapi. Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014
Fysisk aktivitet og fysioterapi Eva Elisabeth Næss Spesialfysioterapeut/rådgiver 4. juni 2014 Grov og finmotoriske utfordringer Kan ha noe slapp muskulatur (hypotoni)+ svake muskler + nedsatt leddstabilitet
DetaljerMøteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse
Møteplass psykisk helse: Dette mener Norsk Ergoterapeutforbund om: Psykisk helse Definisjon Psykisk helse er evne til å mestre tanker, følelser, sosiale relasjoner for å kunne fungere i hverdagen. Alle
DetaljerFALLFOREBYGGING NYTTER. Trygg når du beveger deg
FALLFOREBYGGING NYTTER Trygg når du beveger deg Har du tenkt på? Om du er svimmel kan rolige bevegelser og det å støtte seg hindre fall. Sitt et øyeblikk før du reiser deg, og stå litt før du begynner
DetaljerSpesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø
Spesialfysioterapeut Merethe Monsen UNN Tromsø E-mail: merethe.monsen@unn.no Fysisk aktivitet Enhver kroppslig bevegelse utført av skjelettmuskulatur som resulterer i en økning av energiforbruket utover
DetaljerFysisk aktivitet. for deg med bevegelseshemninger. råd og anbefalinger
Fysisk aktivitet for deg med bevegelseshemninger råd og anbefalinger Dette heftet gir i korte trekk råd og anbefalinger om fysisk aktivitet ved bevegelseshemninger. Det er laget både for deg som er rammet
DetaljerFysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt
Fysisk aktivitet for barn og ungdom med barneleddgikt Utarbeidet av spesialfysioterapeuter i barnerevmatologi ved Oslo universitetssykehus Generell sykdomsinformasjon Barneleddgikt (Juvenil Idiopatisk
DetaljerPLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE
Kragerø kommune Enhet for barnehage PLAN FOR FYSISK AKTIVITET I.BARNEHAGE Robuste barn vokser på trær Å være i aktivitet ute hele året i all slags vær er avgjørende for at barna skal fortsette å glede
DetaljerAktivitetsglede, medvirkning og venner
Aktivitetsglede, medvirkning og venner - BETYDNING FOR Å FORBLI AKTIV OGSÅ SOM UNGDOM aktivitet og deltakelse gjennom livet Berit Gjessing Beitostølen Helsesportsenter Beitostølen helsesportsenter N-2953
DetaljerFysisk funksjon og aldersendringer. Spesialfysioterapeut Tove Helland
Fysisk funksjon og aldersendringer 1 Hva er fysisk funksjon? Selv om faktorer som arvelighet og sykdommer påvirker hvordan vi eldes, er det helt klart at regelmessig fysisk aktivitet og trening, både kan
DetaljerAVDELING FOR OPPVEKST
AVDELING FOR OPPVEKST Utviklingsplan (virksomhetsplan) for perioden: 2018-2022 For ansvar: 2165 Tjenesteenhet: Sørlia barnehage Ansvarlig tjenesteenhetsleder: Inger Lise Vang Aalberg Visjon: Røtter til
DetaljerBekkenløsning. NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter
Bekkenløsning NFFs faggruppe for kvinnehelse og kurslærerne for kursene i bekkenrelaterte smerter Foto: Reklamefotografene AS Illustrasjoner: Ellen Wilhelmsen Hva er bekkenløsning? Bekkenløsning er en
DetaljerFysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA)
Fysioterapi Friedreichs ataksi (FRDA) Frambu 22.mars 2012 Kaja Giltvedt, fysioterapeut Fysioterapioppgaver? Koordinator for ansvarsgruppen Ansvarlig for Individuell Plan Veiledning til foreldre, skole,
DetaljerCEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESEREGISTERET I NORGE Et nasjonalt medisinsk kvalitetsregister CPRNung Motorisk funksjon Fødselsnummer ( siffer): Fylles ut av CPRN Skjemanummer: Grovmotorisk funksjon Dato for denne kliniske
DetaljerMESTRING AV AKTIVITETER I
MESTRING AV AKTIVITETER I DAGLIGLIVET Laila Vatn, spesialergoterapeut Granheim lungesykehus Granheim Lungesykehus Fokus i lungerehabilitering Gold arbeidsgruppens målformulering :. Å minske symptomer,
DetaljerJanuar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni
1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk
DetaljerFORORD. Karin Hagetrø
2006/2007 M FORORD ed utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan for barnehageåret 2006/2007. Nærmere spesifisering
DetaljerInnhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6
Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt
DetaljerTilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR. Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017
Tilnærming til pasienter med CFS/ME ved RKHR Ved Bjarte Fossen fysioterapeut og Malgorzata P.Tveit lege November 2017 Kort om RKHR. Statistikk. Kartlegging og tilnærming. Erfaringer. Agenda Generelt om
DetaljerBarnehage. Informasjon, samarbeid og tilrettelegging. Barnevernspedagog Elise Christensen. Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016
Barnehage Informasjon, samarbeid og tilrettelegging Opphold for barn med dysmeli 0 2 år TRS, September 2016 Barnevernspedagog Elise Christensen 1 Barndom Barndommen er en livsfase med egenverdi i menneskets
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG?
FYSIOTERAPI FOR BARN HVA OG HVORDAN. EGENTLIG? PRESENTASJON AV MEG SELV INGER-MARIE WALBØ JOHNSGÅRD tlf. 41610690 inger.marie.johnsgard@oyer.kommune.no * Sannheten om barnefysioterapi? * Tanker, erfaringer
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!!
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging!!! Frambu 2019 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige tekniske
DetaljerÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE
ÅRSPLAN 2014-15 MOSVOLD BARNEHAGE BARNEHAGENS VISJON Seksjon undervisning: Lære for livet Det vi ønsker at barna skal lære for livet er at de er betydningsfulle og at de er en del av et fellesskap. Vår
DetaljerFYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE
FYSIOTERAPI FOR BARN OG UNGE Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger
DetaljerFrihet i vann for alle
Frihet i vann for alle VÅRT MÅL Norges Svømmeforbund er en organisasjon som skal arbeide for at alle mennesker gis mulighet til å utøve svømmeaktivitet ut fra sine ønsker og behov. Nøkkelverdier: Grensesprengende
DetaljerBevegelighet Hva er det?
Bevegelighet Hva er det? «Evnen til å bevege et eller flere ledd gjennom et ubegrenset og smertefritt bevegelsesutslag» Når man har revmatisk sykdom eller muskel- og skjelett plager er det kjent for mange
DetaljerKropp, bevegelse og helse
Kropp, bevegelse og helse Gjennom kroppslig mestring ønsker vi å gi barnet en positiv selvoppfatning. mulighet til å skaffe seg gode erfaringer med varierte, allsidige og utfordrende bevegelser. styrke
DetaljerÅRSPLAN 2008-2009. Trygghet og glede hver dag!
ÅRSPLAN -2009 Trygghet og glede hver dag! FORORD Årsplan -2009 Med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra Kunnskapsdepartementet, har Mangelberget barnehage utarbeidet en årsplan
DetaljerBarns Motoriske Utvikling
Barns Motoriske Utvikling 1 / 6 2 / 6 3 / 6 Barns Motoriske Utvikling Du vil også få noen spørsmål om hvorvidt ditt barns måte å fungere på skaper proble mer i hverdagen. Gi en samlet vurdering som tar
DetaljerKurs i arbeidsmiljø - ergonomi
Kurs i arbeidsmiljø - ergonomi Hva er ergonomi? Iselind Segtnan Thoresen Fysioterapeut Frisk3 Bedriftshelsetjenseste Ergonomi handler om tilpasning mellom arbeidsmiljø, teknikk og menneske. Både arbeidsgiver
DetaljerFysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud
Fysioterapi, ergoterapi og pedagogisk tilrettelegging - et helhetlig tilbud Marianne Bryn, pedagogisk rådgiver Solvor Sandvik Skaar, ergoterapeut Kaja Giltvedt, fysioterapeut Frambu senter for sjeldne
DetaljerHva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan
Hva er utholdenhetstrening? Utholdenhetstrening blir ofte omtalt som kondisjon eller kardio, men betyr i praksis det samme. Utholdenhetstrening kan bli definert som relativt hardt arbeid med store muskelgrupper
DetaljerKYSTHOSPITALET I HAGEVIK
KYSTHOSPITALET I HAGEVIK Meniskskade Denne folderen inneholder informasjon for pasienter som skal få behandlet meniskskade i kne. Se i tillegg folder med generell informasjon om dagkirurgi på sykehuset.
DetaljerModell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe
Modell for Intensiv habilitering- motorisk trening for barn med CP i gruppe Erfaringer og resultater fra arbeidet i Barnehabiliteringen Tilbudet startet med et utviklingsprosjekt i 2005-2007 Støttet av
DetaljerVestråt barnehage. Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen
Vestråt barnehage Lek og vennskap som forebygging mot mobbing i barnehagen Alle barn i Vestråt bhg skal oppleve å bli inkludert i vennskap og lek Betydningen av lek og vennskap Sosial kompetanse Hva er
DetaljerPeriodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember
Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi
DetaljerPERSONALET: BARNEGRUPPEN
PERSONALET: Siren Benedicte Quandt: pedagogisk leder Cecilie Bjørkelund: barne og ungdomsarbeider Pakamart Kopol: assistent Silje Kleppe: lærling TELEFONNR. DIREKTE: 55513122 BARNEGRUPPEN Det er 19 barn
Detaljer«Glød og go fot Hele dagen!»
«Glød og go fot Hele dagen!» KVALITETSPLAN FOR SKOLEFRITIDSORDNINGEN i Orkdal kommune FORMÅL FORMÅLET MED KVALITETSPLANEN: Styringsredskap for skoleeier, rektorer, skolefritidsleder og ansatte Sikre alle
DetaljerMMC en sjelden tilstand
Deltagelse og aktivitet Hva fremmer og hva hemmer barnets mulighet for aktivitet og deltagelse i barnehagen, skole og SFO Fysioterapeut Tove Helland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi MMC en sjelden
DetaljerBarnehage og skole. Barnehage
1 Barnehage og skole Barnehage Barn med funksjonshemninger har fortrinnsrett ved opptak dersom en sakkyndig vurdering sier at barnet kan ha nytte av opphold i barnehage. Barnehagen bør få beskjed om at
DetaljerLeve med kroniske smerter
Leve med kroniske smerter Smertepoliklinikken mestringskurs Akutt smerte Menneskelig nær - faglig sterk Smerte er kroppens brannalarm som varsler at noe er galt. Smerten spiller på lag med deg. En akutt
DetaljerVelkommen. Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik
Velkommen Til mestringsopphold for personer med utmattelse, ved Betania Malvik Enhet for Døgnrehabilitering Betania Malvik Betaniaveien 15 7563 Malvik Sentralbordet: 73980800 Enhet for Døgnrehabilitering:
DetaljerPraktisk informasjon:
Årshjul for Folen Dette årshjulet er ment som et arbeidsredskap for de ansatte på avdelingen, samt som informasjon for foreldre og foresatte om vår virksomhet. Målet vårt med dette er å lette planleggingsarbeid
DetaljerRyggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging. Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS,
Ryggmargsbrokk - ting tar tid.planlegging Frambu januar 2018 Heidi Johansen, ergoterapispesialist TRS, Ting tar tid.. For at barn skal delta og lære, trenger mange: Tilrettelagte omgivelser Nødvendige
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.
Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner
Detaljerwww.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER
www.pediatric-rheumathology.printo.it SMERTESYNDROMER Fibromyalgi Fibromyalgi hører til en gruppe sykdommer med diffuse muskel-skjelett smerter uten kjent årsak. Tilstanden er karakterisert ved langvarige,
DetaljerAugust 2010. Grandehagen Barnehage 3 FERIE 6 FERIE 4 FERIE 2 FERIE 5 FERIE. 9 Planleggings dag bhg stengt
August 0 0 0 Planleggings dag bhg stengt I Grandehagen barnehage vil vi: gi barna nye positive og gode opplevelser og erfaringer la barna få oppleve et stimulerende og lærerikt miljø la nysgjerrighet og
DetaljerReguleringsvansker/ ADHD problematikk
Reguleringsvansker/ ADHD problematikk Ergoterapeut Henriette Vidvei Bjelland Spesialist i barne- og ungdomsfysioterapi Tone Hammer Fysio- og ergoterapitjenesten Innhold: Henvisning/saksgang Motoriske vansker
Detaljer«Det skal være godt å være barn»
«Så gøy det er med oppmerksomhet!» Synne sjarmerer oss alle. Tekst og foto: Sølvi Linde «Det skal være godt å være barn» Uttrykket er hentet fra Årsrapporten til Berg Gård barnehage og er barnehagens hovedmålsetning.
DetaljerSamtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut.
Samtaleverktøyet «Gode vaner for god helse» er utviklet av Kreftforeningen i 2012, i samarbeid med helsesøstre og fysioterapeut. Grunnlaget for gode helsevaner legges i oppveksten, derfor er det viktig
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerLa mæ få klar det sjøl!
Arbeidsmiljøenheten La mæ få klar det sjøl! Når pedagogikk og ergonomi går hånd i hånd la mæ få klar det sjøl ERGONOMI OG PEDAGOGIKK Innhold Selvhjulpne barn gir færre belastninger for de voksne 3 Styr
DetaljerCEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE. Nasjonalt medisinsk kvalitetsregister
CEREBRAL PARESE REGISTERET I NORGE Nasjnalt medisinsk kvalitetsregister Registrering ved 15-17 års alder MOTORISK FUNKSJON fylles ut av CPRN: Ungdmmens (U) fødselsnummer (11 siffer): _ Dat fr denne kliniske
DetaljerPTØ Norge- tilbud om intensiv trening
PTØ Norge- tilbud om intensiv trening Presentere oss som er her i dag: - Vibeke, direktør - Ann Helen- ergoterapeut - Eirik- som trener på PTØ Innlegget vårt: - Hva er PTØ Norge? - Hva tilbyr PTØ Norge?
DetaljerPedagogisk tilrettelegging
Pedagogisk tilrettelegging SMA1, SMA2, SMARD og CMD Marianne Bryn (pedagogisk rådgiver) Monica Andresen (spesialpedagog) 18.10.2017 Med pedagogisk tilrettelegging mener vi: Miljøets evne til å møte og
DetaljerÅrsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager
Årsplan 2018/2019 Enhet Raet barnehager Varteig barnehage Innledning Enhet Raet barnehager skal ha en felles faglig plattform. Vi har en felles virksomhetsplan for enheten som sier noe overordnet om enhetens
DetaljerÅrsplan Venåsløkka barnehage
Årsplan 2013-2014 Forord Årets årsplan har fått et annet utseende og innhold enn de tidligere planene hadde. Dette oppsettet er felles for de kommunale barnehagene, og noe av innholdet er felles. Det er
DetaljerHalvårsplan for Steinrøysa Vår 2017
Halvårsplan for Steinrøysa Vår 2017 PERSONALET PÅ STEINRØYSA Nathalie Karoline Katrine Hanne 1 «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom
DetaljerTRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008
TRENING OG KOLS Av Lene Melgård Hansen Fysioterapeut 04.03.2008 Granheim Lungesykehus Granheim- avd. KAA Ved KAA- Klinisk AktivitetsAvdeling: 2 Aktivitører 1 sosionom 1 ergoterapeut 3 fysioterapeuter (2
DetaljerHverdagsrehabilitering
Hverdagsrehabilitering Morgendagens omsorg «Omsorgskrisen skapes ikke av eldre bølgen. Den skapes av forestillingen om at omsorg ikke kan gjøres annerledes enn i dag.» (Kåre Hagen) http://www.youtube.com/watch?v=2lxh2n0apyw
DetaljerÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN
ÅPEN BARNEHAGE ÅRSPLAN 2010 2011 1 Innhold 1. Hva er åpen barnehage?... 3 2. Barnehagens åpningstider, lokaliteter og beliggenhet... 3 3. Målsetting for Knøttetreff åpen barnehage... 3 4. Omsorg og oppdragelse...
DetaljerÅrsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015
Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.
DetaljerBELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING
Bærum Turnforening BELASTNINGSSKADER OG SKADEBEHANDLING Barn som driver idrett, kan også få belastningsskader. Årsaken er som regel å finne i uttrykket too much, too fast, too soon. Ved belastningsskader
DetaljerNORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN
NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2015-2016 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2015 / 2016. Den bygger på Rammeplan
DetaljerSkjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon
ID Skjemaet er tredelt: Del 1 skal gi informasjon om pasienten og mål for behandlingen. Det skal fylles ut etter første eller annen gangs konsultasjon og vil ta ca 5 min Del 2 skal kartlegge behandlingstiltak,
DetaljerFøringer for innhold i SFO
Føringer for innhold i SFO ARTIKKEL SIST ENDRET: 26.10.2015 Utdrag fra Stavanger kommune Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 "Fokusområdene i Kvalitetsplan for SFO 2011 2015 er: 1. Sosial kompetanse gjennom
DetaljerFlyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.
Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner
DetaljerHOFTEPROTESE. Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe. JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1
HOFTEPROTESE Øvelseshefte Joint Care er registrert varemerke av Biomet Europe JointCare_hofteøvelser_2014.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter
DetaljerMerete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi,
Merete H-Eriksen, Ergoterapeutspesialist, MSc Introduksjonskurs i revmatologi, 13.11.2018 Hverdagsaktiviteter Symptomer og konsekvenser Vanlige aktivitetsproblemer Vurdering og kartlegging Intervensjon
DetaljerNORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN
NORBANA BARNEHAGE ÅRSPLAN 2014-2015 VÅR VISJON: BARNA I SENTRUM INNLEDNING Med utgangspunkt i barnehagens visjon «Barna i sentrum» har vi laget årsplan for barnehageåret 2014 / 2015. Den bygger på Rammeplan
DetaljerUng, sårbar og i systemet. Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune
Ung, sårbar og i systemet Beate Molander Handikappede barns foreldreforening Bente Hatlelid Ergoterapeut barn/unge Fredrikstad kommune Hva er HBF? Interesseforening for foreldre med barn med en diagnose
DetaljerParkinson og Wii. Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347. Forord
Sluttrapport rehabilitering 2012/3/0347 Parkinson og Wii Forord Parkinsons sykdom er en kronisk nevrologisk sykdom som ikke kan kureres og som forverrer seg over tid. Symptomene er mange og gir etter hvert
DetaljerI Norge samarbeider vi pt. med 18 private og offentlige bedrifter.
VEKK MED VONDTENE HVA ER QUICK CARE? Quick Care er en privat konsulentvirksomhet, som har spesialisert seg i arbeidsmarkedsrettet avklaring og oppkvalifisering av sykemeldte og dem som står i fare for
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerPlanen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets
Planen er revidert av barneidrettskomiteen i Nord-Trøndelag Idrettskrets. Komiteen består av representanter fra Trøndelag Fotballkrets, NT Skikrets NHF Region Midt-Norge, NT Friidrettskrets, NT Orienteringskrets,
DetaljerFYSIOTERAPI FOR KVINNER
FYSIOTERAPI FOR KVINNER Hva er fysioterapi? Fysioterapeuter er autorisert helsepersonell med høyskoleutdannelse og et selvstendig vurderingsog behandlingsansvar. Vi har bred kunnskap om sammenhenger mellom
DetaljerVERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE
VERDIPLAN VERDIPLAN FOR SIO BARNEHAGE SiO Barnehage tar vare på barndommens magi SiO Barnehage er til for deg som forelder og student Studentsamskipnaden i Oslo og Akershus (SiO) er en velferdsorganisasjon
DetaljerKvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby
Kvalitet versus intensitet utfordringer og dilemmaer knyttet til familier som ønsker et annet tilbud enn hva det offentlige kan tilby Fysioterapeut dr philos Reidun Jahnsen Barnenevrologisk seksjon Rikshospitalet,
DetaljerFOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan)
FOKUSPLAN 2017 / -18 for Blåklokkene Barnehagens visjon : Den gode barndommen (se en mer utfyllende beskrivelse i barnehagens årsplan) AVDELINGENS FOKUS : Personalet på Blåklokkene har barnet i fokus,
Detaljer