Oppgaven består av 3 deler som alle teller likt. Ingen hjelpemidler er tillatt.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Oppgaven består av 3 deler som alle teller likt. Ingen hjelpemidler er tillatt."

Transkript

1 1 Eksamensoppgaver (kontinuasjonseksamen) med sensorveiledning i fordøyelse og ernæring (MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A) for medisin og odontologi og ernæring, 4. semester, kull H03, tirsdag , Kl Oppgaven består av 3 deler som alle teller likt. Ingen hjelpemidler er tillatt. Del 1. Ola Hansen, 51 år gammel snekker, ble en ettermiddag lagt inn i kirurgisk avdeling som øyeblikkelig hjelp p.g.a. sterke akutte smerter i abdomen. Kirurgen valgte å operere pasienten samme kveld, under mistanke om perforert magesår. Ved åpning av bukhulen finnes tilsynelatende normale forhold. Ved nærmere ettersyn oppdages imidlertid et blødende magesår på baksiden av ventrikkelen. Pasienten ble operert med såkalt Billroth II operasjon, som innebærer at nedre halvdel av magesekken fjernes og gjenværende del syes fast til øverste del av jejunum. Duodenum blir lukket blindt (magesekkens innhold kan altså ikke lenger tømmes i duodenum, men blir istedet tømt direkte i jejunum). Hansen kom seg raskt etter operasjonen og var tilbake i arbeid etter 6 ukers sykemelding. Ti år seinere blir Hansen sykmeldt på grunn av tretthet og tungpustenhet. Det blir gjort full klinisk undersøkelse av pasienten, og en finner at han lider av perniciøs anemi. Kroppsvekten har gått ned fra 75 til 67 kg siden dengang han ble operert, høyden er 179 cm. En ernæringsfysiolog tar opp kostholdsanamnese og finner som vist i vedlegg. Oppgaven 1. Beskriv kort magesekkens rolle i fordøyelsesprosessen. Fungerer som reservoar og buffer i forbindelse med matinntak. Produksjon av mavesaft nødvendig for elting og finfordeling av matrester. Produksjon av saltsyre bidrar til nedbryting av kollagen og muskelrester i maten, aktiverer pepsinogen til det proteinspaltende enzym pepsin. Sur ph nødvendig for at pepsin skal begynne spalting av proteiner. Frigjøring av gastrin, histamin og acetylcholin, bidrar til regulering av HCL-produksjonen. Peristaltiske muskelkontraksjoner i venrikkelens muskulatur sørger for regulert tømming av det finblandete maveinnhold (chymus) til duodenum. (Produksjon av intrinsik faktor nødvendig for absorpsjon av vitamin B12 i tynntarm). 2. Nevn (gjerne med figur) de anatomiske strukturene en kirurg må finne for å få tilgang til baksiden av ventrikkelen. Finne den frie kanten av omentum minus (ligamentum hepatoduodenale) med a.hepatica, ductus choledochus og vena porta. Lete etter foramen epiploicum bak den frie kanten og skjære igjennom omentum minus fra foramen epiploicum og langs curvatura minor. 3. Kryss av for riktig(e) svar:

2 2 A Fremsiden av magesekken vender mot mesocolon transversum B Alt etter magesekkens fylling kan pylorus-projeksjonen komme til å ligge mellom L1 og L3 C En del av magesekkens fremre vegg dekkes av de nederste ribbena D Magesekkens fundus er vokst fast til diaphragmas centrum tendineum E Magesekkens curvatura major har beliggenhet i forhold til colon transversum F Magesekkens fundus-bakflate har beliggenhet i forhold til milten G Magesekkens curvatura minor ligger direkte an mot fremre bukvegg H Truncus coeliacus deler seg i tre deler: A. gastrica dextra, A. gastrica sinistra og A. lienalis I Magesekkens bakvegg grenser mot bursa omentalis J Glandulae gastricae i magesekkens fundus inneholder hovedceller (peptic cells) K Foveolae gastricae mangler i magesekkens pars pylorica L Magesekkens parietalceller aktiveres av adrenalin M Magesekkens parietalceller danner intrinsic factor N Parietalcellene i glandulae gastricae er basofile. 4. På grunnlag av sykehistorien, gi en plausibel forklaring på hvorfor Ola Hansen har perniciøs anemi. Ved operasjonen ble store deler av magesekken fjernet. Instrinsik faktor produseres av parietalcellene i magesekkslimhinnen. Den reduserte produksjonen av intrinsik faktor som følge av redusert magesekk, gir redusert B12 opptak nederst i ileum. Over tid vil dette føre til utvikling av perniciøs anemi, som skyldes B12 mangel. 5. Hvilke ernæringsmessige problemer vil du anta at pasienter som er operert med denne type operasjon vil få? Pasienter operert med denne type operasjon vil få redusert produksjon av saltsyre. Dette skyldes at hormonet gastrin som stimulerer parietalcellene til å lage saltsyre produseres hovedsakelig av pyloruskjertlene, som ble fjernet ved operasjonen. Det vil føre til generelt dårligere fordøyelse av mageinnholdet før det kommer over i tynntarmen, og dermed redusert opptak av næringsstoffer som følge av dette. Mageinnholdet vil også forbigå tolvfingertarmen, som er den delen av tarmen som har størst kapasitet for nedbrytning og opptak av næringsstoffer. Tolvfingertarmen er også viktig for regulering av tømming av galleblære og utskillelse av pancreas enzymer. Pasienter med Billroth II operasjon får mindre kraftig stimulering av slimhinnen i tolvfingertarmen, og kan dermed få mindre god regulering av utskillelse av galle og pancreasenzymer. Til sammen gir disse forandringene redusert næringsopptak og dermed vekttap. 6. Hvilke kostråd ville du ha gitt Ola Hansen etter operasjonen? Små, hyppige måltider, for å unngå ubehag med dumping av mageinnhold til jejunum. Tygge maten godt slik at den er mest mulig finfordelt før den kommer ned i mavesekken.være bevisst på kostens sammensetning forå sikre tilstrekkelig med næringsstoffer. 7. På grunnlag av kostanamnesen gi en kort vurdering av hans kostmønster og kosthold i relasjon til hans sykehistorie.

3 3 Han har hyppige og små måltider hvilket er en naturlig konsekvens av at halve mavesekken er fjernet. Energiinntaket er relativt lavt og kan være forklaringen til vektreduksjonen i 10 års perioden. Andelen av energi fra fett er 34 % d v s noe høy og andelen mettede fettsyrer noe høy og tilsvarende andel umettede fettsyrer noe lav. Kostens sammensetning gir et lavt innhold av vitamin A og C hvilket er en konsekvens av lite konsum av grønnsaker og frukt. Av kostanamnese går det fram at ikke benytter kosttilskudd. Del 2. En mor kommer til legen med sin 1½ år gamle sønn, Espen. Hun forteller at allerede den andre dagen etter fødselen startet Espens plager. Han gråt og var veldig urolig. Hadde mye mageknip og ofte avføringer. Han gulpet opp mye, spesielt på kvelden og ettermiddagen. Familien fikk tidlig beskjed om at dette var kolikk. Espen var en urolig og irritabel liten gutt, som tydelig var plaget. Han fikk også søvnproblemer, som følge av at plagene tiltok rundt leggetid. Han kunne ha 4-8 avføringer pr. dag. Avføringen hadde en lys farge og luktet søtlig, eller var bare rett og slett slim. Immunforsvaret ble etter hvert nedbrutt, slik at Espen fikk plagsom eksem over hele kroppen i tillegg til falsk krupp og astma. Han gulpet fortsatt store mengder, det virket som hele morsmelkrasjonen kom opp igjen. Han fikk morsmelk frem til ett års alderen, plagene fortsatte da vi startet med kumelk. Moren var i kontakt med flere leger da Espen var i ett års alder. Enten fikk hun beskjed om at hun ga ham for mye mat, eller så konsentrerte legene seg kun om hans akutte pusteproblemer eller hans eksemen. Til slutt kom de til en lege som vurdert hele Espens sykdomsbilde. Symptomene og kliniske funn indikerer at han hadde laktoseintoleranse (mangler laktase). Legen satt gutten på en laktosefri diett. Espens symptomer forsvant deretter raskt og han er i dag en frisk og glad gutt. Oppgaven. 1. Gi et annet navn på laktose. 2. Beskriv med figur oppbygningen av laktose. 3. Hva er spesielt med oppbygningen av laktose? 4. Beskriv fordøyelse og opptak av laktose. 5. Hva er årsaken til at gassdannelsen i tarmen er vanlig ved laktoseintolerans?

4 4 6. Hvorfor tåles fermentert melkeprodukter av mennesker som mangler laktase? 7. Hva vet du om forekomsten av laktoseintoleranse? 8. Hva er spesielt med Espens form for laktoseintoleranse? Sensorveiledning: Oppgaven skal teste kandidatenes kunnskaper omkring melkesukkerets oppbygning, fordøyelse og opptak av de frigjorte monosakkaridkomponenter. Den skal også vise til at normale norske barn kan bli født med laktase mangel og at laktoseintoleranse kan begynne i spedbarnalder. 1. Laktose er også kalt melkesukker. 2. Laktose er et disakkarid komponert av galaktose og glukose. Galaktose skiller seg fra glukose ved at hydroksylgruppen ved karbon 4 i glukose ligger under ringen mens den i galaktose ligger over ringen. (se 3. avsnitt) 3. Galaktose er bundet til glukose via en beta 1-4 glykosidbinding i laktose. Dette er det eneste karbohydrat med beta glykosidbinding som kan fordøyes avmenneske. Laktose (Galaktose-glukose) CH 2 O O CH 2 O 4. Laktose spaltes av laktase, en disakkaridase som finnes i cellemembranen på enterocyttene i i tynntarmens mukosa, sammen med sukrase og isomaltase. Kun laktase kan bryte beta-glykosidbindingen mellom galaktose og glukose. [Av disse tre enzymer har laktase laveste aktivitet]. Monosakkaridtransport i Tynntarm Opptak av glukose og galaktose er aktiv og går via Na + -glukose (og galaktose) symport. Glukose, galaktose og fruktose føres ut av endocyttene via glukose transport protein 2 (GLUT2). 5. Inntak av laktose hos mennesker som mangler laktase fører raskt til magesmerter pga bakterielle omsetning av laktose til 2 og 3 karbonfragmenter, gassdannelse og osmotiske endringer. Na + Na+-Glukose symport Glukose/ Galaktose GLUT 5 Fruktose Na + -K + ATPase Na + K + Glukose/ Galaktose GLUT 2 Fruktose + Na K + Glukose/ Galaktose Fruktose 6. Melkeprodukter må fermenteres eller laktose fjernes enzymatisk før inntak. Ved fermentering blir 1-4 glykosid bindingen spaltet og monosakkaridene blir gjort tilgjengelige for opptak.

5 5 7. Intestinale produksjonen av laktase avtar vanligvis med alderen og slutter hos cirka 80 % av verdens befolkning ved 2-5 års alder. I Norge er laktoseintoleranse sjelden fordi en genetisk variant (polymorfi) i laktasegenets promoter som nesten alle nordmenn er bærer av gjør at produksjonen av laktase vedvarer hele livet. Denne varianten som sannsynligvis må ha oppstått i Norden så sent som etter den siste istid, gjør at selv voksne individer kan fordøye og bruke laktose. I Norge regner man med en hyppighet av laktoseintoleranse blant voksne nordmenn på kun ca 5-10 % mens den ellers i Europa er langt høyere (mellom 20 og 50 %). Steder i Europa som ble besøkt av skandinaver i Vikingtiden har en lavere hyppighet av laktoseintoleranse enn mer beskyttete områder. 8. Mutasjoner i selve laktasegenet er en sjelden årsak til laktose intoleranse. Siden Espen hadde symptomer på laktasemangel fra fødselen av, er han sannsynligvis bærer av en slik mutasjon i laktasegenet som gjør genet dysfunksjonelt hele livet. Del 3. (Oppgavene nedenfor besvares kort). 1. Forklar mekanismen for den toksiske effekten av paracetamol. Paracetamol metaboliseres i hovedsak i lever ved konjugering med glukuronsyre og sulfat. En liten andel av dosen (ca 4 %) metaboliseres via cytokrom P450 til en reaktiv metabolitt. Ved vanlige doser blir denne metabolitten konjugert med glutation. Ved overdosering brukes cellenes lager av glutation opp, og metabolitten vil da reagere med cellulære makromolekyler. Dette forårsaker celleskade. 2. Du har gitt et legemiddel intravenøst som har en halveringstid på 4 timer. Konsentrasjonen i plasma er 100 ng/ml. Hvor lang tid tar det før plasmakonsentrasjonen er redusert til 50 ng/ml? Halveringstiden er et uttrykk for hvor lang tid det tar før konsentrasjonen er halvert. Det vil ta én halveringstid, altså 4 timer, før konsentrasjonen er 50 ng/ml. 3. Hva er forskjellen i kjemisk struktur på de 2 omega-3 fettsyrene alfalinolensyre og dokosahexaensyre (DHA)? Alfalinolensyre har 18 karbonatomer og 3 dobbeltbindinger mens DHA har 22 karbonatomer og 6 dobbeltbindinger. 4. Hva er den strukturelle forskjell på vanlig sukker (sakkarose, sukrose) og fruktsukker (fruktose).

6 6 Vanlig sukker er et disakkarid bestående av en glukose- og en fruktoseenhet bundet sammen med en glukosidbinding mens fruktose er et monosakkarid. 5. Hvilke apolipoproteiner i plasma er assosiert med henholdsvis øket og redusert risiko for hjerteinfarkt? ApoB er assosiert med øket risiko mens apoa er assosiert med redusert risiko for hjerteinfarkt. 6. Hvilke metabolske og andre sykelige tegn karakteriserer det såkalte metabolske syndrom? Bukfedme, insulinresistens, redusert glukosetoleanse, øket serum triacylglycerol og redusert HDL-kolesterol, høyt blodtrykk (økete proinflammatoriske og protrombotiske markører). 7. Fra hvor frisettes og hvilken effekt har amylase? Fra spyttkjertler + pankreas; spalter stivelse til oligosakkarider. 8. Glukagon og insulin er hovedregulatorer av energistoffskiftet. Hvilke metabolske prosesser påvirkes av disse hormoner i fettvev og lever? I fettvev: Insulin stimulerer syntese av triacylglycerol og hemmer lipolyse. Glukagon stimulerer lipolyse. I lever: Glykogenolyse hemmes av insulin og stimuleres av glukagon. Glykogensyntese, glykolysen og lipidsyntese stimuleres av insulin. Glukoneogenese stimuleres av glukagon og hemmes av insulin. 9. Insulinresponsen etter et karbohydratmåltid er bifasisk, først en rask topp etterfulgt av et platå med en ny topp etter ca. 60 minutter. Forklar dette bifasiske mønster. Ferdigdannet insulin foreligger i ß-celler i granula og blir hurtig frisatt etter en glukosestigning i blodet (fase1). Deretter syntetisers mer insulin som frigjøres over en periode med maksimum utskillelse etter ca. 60 minutter (fase 2). 10. Forklar ved hvilke effekter de kasiumregulerende hormoner kan gjennopprette et fall i konsentrasjonen av kalsium i blodet. Ved fall i kalsiumkonsentrasjonen stimuleres parathyroideakjertelen til øket sekresjon av PTH. Dette hormon øker frigjøring av kalsium fra skjelettet samtidig som det stimulerer til øket omdannelse av 25-hydroksyvitamin D til 1,25-dihydroksyvitamin D. Dette hormon forsterker PTHs effekt på kalsiumfrigjøringen fra ben, øker opptaket av kalsium fra tarm og reduserer noe utskillelsen av kalsium i nyretubuli. Samlet fører dette til øket konsentrasjon av kalsium i blod.

7 7 Vedlegg KOSTANAMNESE (Basert på et kort intervju.) Ola Hansen mener at kostanamnesen gir en tilnærmet riktig beskrivelse av hans vanlige kosthold Frokost Kl kopp te 1 skive loff med margarin og appelsinmarmelade og 1 skive loff med et kokt egg Mellommåltid Kl Yoghurt naturell med mysli og en banan Lunsj Kl kopp te 2 skive kneipp med margarin. Jarlsbergsost på den ene skiven og kjøttpålegg på den andre Mellommåltid Kl kopp kaffe med 3 havrekjeks Middag Kl Fisk til middag 3 dager i uken og ulike retter av kjøtt 3 dager i uken. Ofte Pizza på lørdag Til middagene serveres poteter, spaghetti eller ris og grønnsaker, kokte gulrøtter og salat til fisk og kjøttmiddagene. Kveldsmat Kl Syrnet melk, Biola, kefir og lignende sammen med havrenøtter og litt sukker. Sen kveldsmat 1 kopp te med 3 havrekjeks Sammensetningen av frokost, lunsj og mellommåltider varierer lite fra dag til dag. Variasjonene i middagens sammensetning går fram av anamnesen. O.H. spiser lite grønnsaker og frukt.

8 8 Inntak i gjennomsnitt per dag Anbefalinger 1 Energi, kj * (kcal 2160) Protein, g E% ** Fett totalt, g 82 < 30 E% ** Mettett fett + transfettsyrer, g 34 < 10 E% ** Cis enumettede fettsyrer, g 22 Cis flerumettede, fettsyrer, g 18 Karbohydrat, g E%** - derav sukker, g 26 Kostfiber, g 26 Kolesterol, mg 420 Kalsium, mg ** Jern, mg 11 9** Vit. A RE ** Vit. D, µg 7 10** Tiamin, mg 1,3 1,3** Riboflavin, mg 1,6 1,5** Vitamin C, mg ** 1 Kilde: Nordic Nutrition Recommendations Gjelder for menn mellom år. *Referanseverdi for moderat til lite aktive menn ** =Anbefalinger. E % = Andel av energien fra energigivende næringsstoffer

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen

Figurer og tabeller kapittel 10 Fordøyelsen Side 203 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen med kjertler. Galleblæra er ingen kjertel,

Detaljer

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter?

Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat

Detaljer

Kapittel 2: Næringsstoffene

Kapittel 2: Næringsstoffene Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk

Detaljer

Helsefremmende arbeid

Helsefremmende arbeid Figurer kapittel 11 : Fordøyelsen Figur side 222 Spyttkjertler Spiserøret Magesekken Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Tolvfingertarmen Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Oversikt over fordøyelseskanalen

Detaljer

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag

Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid

Detaljer

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?

Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium

Detaljer

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang

Ernæring under og etter svangerskap: Kostråd i svangerskapet Anbefalt vektoppgang Vinterbro Ernæringsfysiologi ligger i 3. etasje over Sportsenter 1. Ernæringsfysiolog Silje Golberg Brenno har bachelor i ernæring fra Bjørknes Høyskole. Ernæringsfysiologi er læren om sammenhengen mellom

Detaljer

Kosthold og ernæring

Kosthold og ernæring Kosthold og ernæring Klinisk ernæringsfysiolog, cand.scient. Christine Gørbitz Barneklinikken, Rikshospitalet Hvorfor krever ernæringen hos unge med CFS spesiell oppmerksomhet? De har dårlig matlyst De

Detaljer

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog

Kosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og

Detaljer

Om laktoseintoleranse

Om laktoseintoleranse Om laktoseintoleranse I overkant av 15 % av den voksne befolkning i Norge lider av laktoseintoleranse, ofte uten å være klar over det selv. Laktoseintoleranse viser seg ved oppblåsthet, mageknip og eventuelt

Detaljer

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse

Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Tåler ikke melk? En liten brosjyre om laktoseintoleranse Hvis du opplever å få mageplager av å drikke melk kan det være du har laktoseintoleranse. Det betyr at du har redusert evne til å fordøye melkesukker

Detaljer

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi

Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen. Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi Cand. scient. og klinisk ernæringsfysiolog Marlene Blomstereng Karlsen Vekstutvikling og kosthold hos barn som har hatt kumelkallergi 140906 1 Undersøkelsen et samarbeid mellom: Voksentoppen senter for

Detaljer

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129

Kosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel

Detaljer

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert

Detaljer

Alt om laktoseintoleranse

Alt om laktoseintoleranse INTOLERANSE Alt om laktoseintoleranse FAKTA: Kontakt helsepersonell for korrekt diagnostisering Få hjelp til å sette sammen et fullverdig kosthold De fleste tåler litt laktose til hvert måltid Laktoseintoleranse

Detaljer

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon

Forelesingsplan 2006. Mage-tarm systemet. kursuke 18: fordøyelsesorganer. GI-traktus: hovedfunksjoner. Struktur og funksjon. Fordøyelse og absorpsjon Mage-tarm systemet Anatomi og fysiologi Arild Chr. Rustan FRM2041, 2.5.06 EM bilde av mikrovilli (brush border) fra tynntarm Forelesingsplan 2006 kursuke 18: fordøyelsesorganer Anatomi og fysiologi: Mage-tarm

Detaljer

Næringsstoffer i mat

Næringsstoffer i mat Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein

Detaljer

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom

Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets

Detaljer

Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100

Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100 Kontinuasjonseksamen i humanbiologi OD2100 17. februar 2017 kl. 09.00-14.00 1 Del 1 På laboratoriekurs Under arbeidsfysiologikurset du deltok på tidligere i år registrerte du bl.a. forandringer i hjertesyklus

Detaljer

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring

Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter

Detaljer

Kostrådene i praksis

Kostrådene i praksis Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,

Detaljer

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525

Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare

Detaljer

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss

Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss Overvektskirurgi Sykehuset Østfold - kirurgisk avdeling Moss SØ-109159 Innhold 4 5 5 6 8 9 9 9 10 Hvem kan bli operert? Hva må du gjøre før du kan opereres for overvekt? Fakta om overvektsoperasjoner Laparoskopisk

Detaljer

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2013/2014. Individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2013/2014 Individuell skriftlig eksamen i IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet Mandag 9. desember 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 5 sider inkludert forsiden

Detaljer

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1

Ernæringsavdelingen Olympiatoppen 1 Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen

Detaljer

Vanlig mat som holder deg frisk

Vanlig mat som holder deg frisk Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning

Detaljer

Kostholdets betydning

Kostholdets betydning Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse

Detaljer

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2012/2013. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2012/2013 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Tirsdag 26. februar 2013 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 6 sider inkludert

Detaljer

Fordøyelsen og matintoleranse

Fordøyelsen og matintoleranse Fordøyelsen og matintoleranse Fra en oppgave i naturfag Eiker videregående skole 2008 18.12.2008 Oppgave i naturfag, Eiker vgs 1 Fordøyelse er de prosesser maten gjennomgår i kroppen for å nyttiggjøre

Detaljer

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning

Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-

Detaljer

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april

Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst

Detaljer

Interaksjoner mellom mat og legemidler

Interaksjoner mellom mat og legemidler Interaksjoner mellom mat og legemidler Mat Legemidler Olav Spigset Overlege, professor dr. med. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital Mat (og drikke!) kan påvirke legemidler Legemidler kan

Detaljer

KOSMOS. Ernæring og helse: 5 Kosthold. Figur side 96. Karbohydrater. Fett. Gir energi. Byggematerialer i celler og vev. Proteiner

KOSMOS. Ernæring og helse: 5 Kosthold. Figur side 96. Karbohydrater. Fett. Gir energi. Byggematerialer i celler og vev. Proteiner Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 96 Karbohydrater Fett Proteiner Mineraler, salter og sporstoffer Vitaminer Vann Gir energi Byggematerialer i celler og vev Nødvendige for at forskjellige reaksjoner

Detaljer

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev

Behandlingsmål. Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser. forts. behandlingsmål. Konsultasjon. Gjenoppbygge tapt og skadet vev Behandlingsmål Generelt om kostbehandling ved spiseforstyrrelser Gjenoppbygge tapt og skadet vev Dekke kroppens behov for næringsstoffer n og fylle opp lagre Oppnå normal og stabil vekt og normal vekst

Detaljer

Fysisk aktivitet og kosthold

Fysisk aktivitet og kosthold Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske

Detaljer

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.

STUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14. STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden

Detaljer

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås

Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum

Detaljer

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse?

Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Har mitt barn kumelkproteinallergi eller laktoseintoleranse? Når man reagerer på kumelk skyldes det vanligvis enten Kumelkproteinallergi = som betyr at man er allergisk eller har en overfølsomhet for proteinet

Detaljer

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse

Idrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening

Detaljer

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet)

Kosthold og revmatisksykdom. Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Kosthold og revmatisksykdom Margaretha Haugen Nasjonalt folkehelseinstitutt (Senter for revmatiske sykdommer, Rikshospitalet) Disposisjon Betennelsesaktig revmatisk sykdom, smerter og kosthold Artrose

Detaljer

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland?

Normalkost Hva er det? Normalkost. Kostbehandling ved spiseforstyrrelser. Normalkost Hvor mye mat? - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Normalkost Hva er det? Kostbehandling ved spiseforstyrrelser - Hvordan gjør r vi det påp Haukeland? Regelmessige og tilstrekkelige måltider m med....et normalt innhold....som skal kunne spises på p normal

Detaljer

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14

KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN. Bertha Storesund 29.04.14 KOSTHOLD FOR BARN I BARNEHAGEN Bertha Storesund 29.04.14 Litt om meg selv. Mor til tre jenter Lege Spesialist i indremedisin Spesialist i revmatologi Ernæringsfysiolog Lovgrunnlag Forskrift om miljørettet

Detaljer

Fettstoffer og kolesterol

Fettstoffer og kolesterol Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er

Detaljer

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle

Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Deler av foredraget e laget av KEF Anne Marie Aas Kosthold ved diabetes - bra mat for alle Nina Lorentsen Klinisk ernæringsfysiolog Helgelandssykehuset Mosjøen Hvorfor spise sunt når man har diabetes?

Detaljer

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus

Del 3. 3.5 Diabetes mellitus Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3

21.05.2012. 3.5 Diabetes mellitus. Hva er diabetes? Type 1 Diabetes. Del 3 Del 3 3.5 Diabetes mellitus 1 Hva er diabetes? Kronisk sykdom som fører til høyt blodsukker fordi bukspyttkjertelen har sluttet med eller produserer for lite produsere insulin Bukspyttkjertelen ligger

Detaljer

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen

Detaljer

Velge gode kilder til karbohydrater

Velge gode kilder til karbohydrater Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du

Detaljer

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD

Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Side 2 av 38 Oppgave: MED2200-2_OPPGAVE1_H16_ORD Del 1: OM RUS OG RUSS Jeanette er 19 år og russ. Hun og flere i hennes familie har familiær hyperkolesterolemi, en sykdom som gjør at pasienten har høyt

Detaljer

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04

Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 VITAMIN K Mina, Lene og Cecilie Prosjekt levert 28.04.04 Innhold Innledning 3 Litt om vitaminer 3 Vitamin K 4 Det finnes to naturlige former av vitaminet 5 Vitamin K s struktur 5 Kilder i kosten 6 Oversikt

Detaljer

TEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017

TEMPLE. MCAD-defekt. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MCAD-defekt BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MCADdefekt

Detaljer

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter

SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter SHIFT SuperZym-5 Halsbrann & sure oppstøt 60 tyggetabletter 0145 Ingen forbindelse Enzymkompleks fra vegetabilske kilder, kan hjelpe mot halsbrann

Detaljer

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.

Helsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne. 1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er

Detaljer

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner

Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet

Detaljer

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017.

MSUD TEMPLE. Tools Enabling Metabolic Parents LEarning BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017. TEMPLE Tools Enabling Metabolic Parents LEarning British Inherited Metabolic Diseases Group MSUD BASERT PÅ DEN ORIGINALE TEMPLE SKREVET AV BURGARD OG WENDEL VERSION 2, FEBRUAR 2017 Støttet av MSUD British

Detaljer

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12

B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 B-vitaminmangel? Folsyre, vitamin B 6 og B 12 Trenger du et tilskudd av disse vitaminene? Gjennom klinisk undersøkelse og måling av blant annet vitaminnivåer/homocystein i blodet, kan din lege avgjøre

Detaljer

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper

Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Om ulike kornsorter, helsemessige kvaliteter og teknologiske egenskaper Pernille Baardseth 9. Februar 2012 Klostergården, Tautra Kostrådene fra januar 2011 anbefaler Et variert kosthold med mye grønnsaker,

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52

ABONNEMENTSORDNINGEN. skolemelk.no. 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no 159134 skolemelkfolder.indd 1 27.02.15 14:52 ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø

Detaljer

KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi

KOSMOS. 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER. Hovednæringsstoffer som gir kroppen energi KSMS 3: Næringsstoffene i maten Figur side 66 MATEN VI SPISER ovednæringsstoffer som gir kroppen energi Mikronæringsstoffer som ikke gir kroppen energi Karbohydrater Fett Protein Vitaminer Mineraler Sporstoffer

Detaljer

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner

NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE. Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner NÅR MATINNTAKET BLIR FOR LITE Energi- og næringstett kost, referert fra Statens ernæringsråds Retningslinjer for kostholdet i helseinstitusjoner FoU enheten Mastergradstipendiat Merete Simensen 2010 Energi-

Detaljer

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.

La din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden. La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.

Detaljer

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker

Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker SQUEEZY Athletic Effektiv vektreduksjon for idrettsutøvere og aktive mennesker Med Squeezy Athletic kan du redusere kroppens fettmengde og

Detaljer

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet

Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer i Norge Nye kostråd - hva betyr de for Roede-kostholdet Hva er nytt med de nye kostrådene?

Detaljer

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring

Kosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom

Detaljer

Normalt forhold til mat

Normalt forhold til mat Normalt forhold til mat Kunne spise alle slags matvarer uten å få dårlig samvittighet Kunne spise i sosiale sammenhenger Spise etter sult og metthetsfølelsen Slutte med slanking, overspising og renselse

Detaljer

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3

Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer

Detaljer

ABONNEMENTSORDNINGEN

ABONNEMENTSORDNINGEN ABONNEMENTSORDNINGEN skolemelk.no ERNÆRING I SKOLEN Skolemåltidet er et sentralt element i skolehverdagen når det gjelder å skape et godt lærings- og oppvekstmiljø for elevene. Matpausen er en sentral

Detaljer

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre

MAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever

Detaljer

Mann 50 år ringer legekontoret

Mann 50 år ringer legekontoret HVA ER DIABETES? Ingrid Nermoen avdelingssjef, ph.d Endokrinologisk avdeling 1 Mann 50 år ringer legekontoret Han tror han har fått diabetes for han er så tørst og tisser mye Hva spør dere om for å vurdere

Detaljer

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord

Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere. Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord Spis smart! Prestasjonsernæring for unge idrettsutøvere Kristin Brinchmann Lundestad Fagansvarlig ernæring Olympiatoppen Nord 3 03.11.2015 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du

Detaljer

Ordinær eksamen i fordøyelse og ernæring (MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A) 4. semester, kull H05, fredag 23.03.07, kl. 09.00-14.00.

Ordinær eksamen i fordøyelse og ernæring (MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A) 4. semester, kull H05, fredag 23.03.07, kl. 09.00-14.00. Ordinær eksamen i fordøyelse og ernæring (MEDSEM/ODSEM/ERNSEM4A) 4. semester, kull H05, fredag 23.03.07, kl. 09.00-14.00. Oppgaven består av 3 deler som teller likt. Totalt 3 sider. Ingen hjelpemidler

Detaljer

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern

Jern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet

Detaljer

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse

1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg. Hverdagsmatte. Praktisk regning for voksne Del 5 Helse 1,055 kg 1,5 kg 1,505 kg Hverdagsmatte Praktisk regning for voksne Del 5 Helse Innhold Del 5, Helse Mat og mosjon 1 Temperatur 5 Medisiner 6 Vekstdiagrammer 9 Hverdagsmatte Del 5 side 1 Kostsirkelen, Landsforeningen

Detaljer

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold

Med 3 porsjoner melk og meieriprodukter kan du sikre anbefalt inntak av kalsium i et ellers sunt og variert kosthold FOR FAGPERSONER To skiver gulost (20g) Et glass melk (1,5 dl) Et lite beger yoghurt Et glass syrnet melk (1,5 dl) Et halvt beger kesam (150 g) Et glass sjokolademelk (1,5 dl) Et beger skyr Med 3 porsjoner

Detaljer

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17

Generelt om kosthald for eldre. Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Generelt om kosthald for eldre Presentasjon for eldrerådet 18 april 17 Utfordringer ved aldring Redusert energibehov Lavere fysisk aktivitet Nedsatt forbrenning Nedsatt tørste Dårligere tannstatus Nedsatt

Detaljer

Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering

Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering Retningslinjer for ernæringstiltak ved rehabilitering Ernæringsråd for å redusere tap av muskelmasse og fremme tilhelingsprosessen I rehabiliteringsperioden etter en skade må man som regel trene annerledes

Detaljer

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.

Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2.

Detaljer

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett

Spis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett ! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.

Detaljer

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad

Spis smart! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad ! Kostholdforedrag Nittedal 27.01.2014 Kristin Brinchmann Lundestad Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 03.02.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre

Detaljer

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold?

Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Er det rom for spekemat i et sunt kosthold? Ellen Hovland Klinisk ernæringsfysiolog Fagsjef ernæring med ansvar for kjøtt og egg i kostholdet hos Animalia Hva På dagens kjennetegner meny spekemat? Ganske

Detaljer

Mat og rehabilitering

Mat og rehabilitering Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019

Detaljer

Mat før og etter trening

Mat før og etter trening Mat før og etter trening AV LISE VON KROGH ERNÆRINGSFYSIOLOG VON KROGH ERNÆRING/ BRAMAT.NO Vi starter med 2 Spise nå 1 frukt 1 brødskive Margarin Pålegg Pynt (tomat, agurk, paprika)vann Lage matpakke 1

Detaljer

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.

Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket. OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst

Detaljer

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF

Årsaker til overvekt. Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt. Nordlandssykehuset Bodø HF Årsaker til overvekt Torunn Kristin Nestvold Seksjonsoverlege ved Regionalt senter for behandling av sykelig overvekt Nordlandssykehuset Bodø HF SYKELIG OVERVEKT VÅR TIDS SVØPE? - Energi inntaket oversiger

Detaljer

Utfordringer med kiloene:

Utfordringer med kiloene: Utfordringer med kiloene: -Frivillig vektreduksjon ved nervromuskulære tilstander Marianne Nordstrøm, Klinisk ernæringsfysiolog Frambu og EMAN, OUS Hva er overvekt? Kroppsmasseindeks Normalvektig 18.5-24.9

Detaljer

Grunnleggende ernæringskunnskap

Grunnleggende ernæringskunnskap Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring

Detaljer

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter:

3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter. Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: Hva er 3 om dagen? 3omDAGEN er en konkretisering av myndighetenes kostråd om melk og meieriprodukter Dagens kostråd om melk og meieriprodukter: «La magre meieriprodukter være en del av det daglige kostholdet»

Detaljer

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold?

Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Hvilken plass har melk og meieriprodukter i norske ungdommers kosthold? Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) v/ Guro Waage Ernæringsrådgiver guro@melk.no Agenda Om Opplysningskontoret for

Detaljer

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF

Legemiddelbruk hos barn. Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Joachim Frost Lege i spesialisering, ph.d. Avdeling for klinisk farmakologi St. Olavs Hospital HF Legemiddelbruk hos barn Sykeligheten og dødeligheten blant barn og unge er svært

Detaljer

Grunnleggende ernæringskunnskap

Grunnleggende ernæringskunnskap Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring

Detaljer

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn

23.05.2011. Matskolen Bakgrunn Matskolen Bakgrunn 1 Kompetanse Referansegruppe Klinisk Ernæringsfysiolog Ernæringsfysiolog Barneklinikken St.Olavs Hospital Statens Utdanningskontor / HIST Overlege Roald Bolle UIT Styringsgruppe NAAF

Detaljer

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver

Hvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål

Detaljer

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE

ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE ET GODT KOSTHOLD FOR ELDRE verktøy for deg som jobber i hjemmetjenesten Laget i samarbeid med hjemmetjenesten i Vestvågøy kommune ERNÆRINGSTRAPP Intravanøs ernæring Sondeernæring Næringsdrikker Mellommåltider

Detaljer

Hva er sykdomsrelatert underernæring?

Hva er sykdomsrelatert underernæring? Hva er sykdomsrelatert underernæring? Ingvild Paur Nasjonal kompetansetjeneste for sykdomsrelatert underernæring Seksjon for klinisk ernæring Kreftklinikken Oslo Universitetssykehus Hvem er underernært?

Detaljer

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp

Om energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker

Detaljer

Mange hjertebarn har økt behov for energi.

Mange hjertebarn har økt behov for energi. Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse

Detaljer

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere

Spis smart! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere ! Kostholdsforedrag for unge idrettsutøvere Samarbeidsprosjektet Sunn Jenteidrett 31.03.2014 2 SPIS SMART handler om Kostholdets betydning i idrett Hvordan du kan prestere bedre ved å optimalisere kosten

Detaljer