Mat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke Brelett/lettmargarin Kneippbrød Lettmelk Cola Potetgull

Transkript

1 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare 1000 cal = 1 kcal 1 kcal = 4,2 kj Energi (kj) per 100 g Energi (kcal) per 100 g Krydderskinke Brelett/lettmargarin Kneippbrød Lettmelk ola Potetgull Brownies Kasjunøtter Tabellen nedenfor viser energien i noen få utvalgte matvarer. Lettmelk og cola inneholder lite energi sammenliknet med de andre matvarene i tabellen. Grunnen til dette er at lettmelk og cola inneholder mye vann. 1 cal tilsvarer den energien som brukes for å varme opp 1 g vann 1.

2 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 88 Grunnstoff Næringsstoff ydrogen () Karbon () Oksygen (O) Nitrogen (N) Karbohydrat x x x Fett x x x Protein x x x x O oksygenatom hydrogenatom Iskrystall Vannmolekyl, 2 O Oksygenatom Modell av et oksygenatom O elektroner 8+ kjerne k forbindelse atomer Figur 3.1

3 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 89 Karbohydrater Fett Proteiner Mineraler, salter og sporstoffer Vitaminer Vann Gir energi Byggematerialer i celler og vev Nødvendige for at forskjellige reaksjoner i kroppen skal fungere Løsemiddel og transportmiddel

4 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 90 Røyk Vanndamp Forkulling av sukker (mest karbon) spaltes vis vi Sukker varmer opp et karbohydrat, kull () blir karbonet skilt ut (som forkullede O 11 ) rester. + vann ( 2 O) + delvis spaltet sukker (røyk) Oksygen Karbondioksid Figur 4.18 Druesukker Vann I fotosyntesen blir karbondioksid og vann omdannet til druesukker og oksygengass. Sollyset gir reaksjonen energi.

5 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 91 O O Fruktsukker Druesukker Fruktsukker Druesukker I disse figurene er bare det viktigste tegnet. I disse figurene er bare det viktigste tegnet. Sukrose Rørsukker Laktose Melkesukker Stivelse Stivelse ellulose Stivelse ellulose ellulose

6 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 92 Gruppe Karbohydrat Består av Eksempler på matvarer Monosakkarider Druesukker En seksring Druer, bær (glukose) O O Fruktsukker Druesukker Fruktsukker En femring Bær I disse figurene (fruktose) er bare det viktigste tegnet. O O Fruktsukker Druesukker Disakkarider Rørsukker (sukrose) En femring og en seksringbordsukker, I disse figurene er bare det viktigste tegnet. godteri, saft og brus Melkesukker (laktose) Sukrose To seksringer Melk Laktose Polysakkarider Stivelse Mange seksringer Poteter og brød Stivelse ellulose ellulose (kostfiber) Veldig mange seksringer Grovt brød Stivelse ellulose

7 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 94 O O O Glyserol (propantriol), 3 5 (O) 3 O O Maursyre, OO

8 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Kosmos YF Figur s. 95 O O OO stearinsyre, en mettet fettsyre O O OO oljesyre, en enumettet fettsyre O O OO linolsyre, en flerumettet fettsyre Mettet fettsyre, enumettet fettsyre og flerumettet fettsyre O O O O Mettet fettsy Umettet fetts O O Esterbinding Glyserol O O O Fettsyre 1 Fettsyre 2 Fettsyre 3 Mettet fett inneholder bare fettsyrer med enkeltbindinger mellom karbonatomene. Umettet fett inneholder fett syrer med en eller flere dobbeltbindinger, men kan også inneholde noen mettede fettsyrer. Fett

9 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 96 Karbohydrat Protein Fett

10 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 97 O N O Glysin, den enkleste aminosyra.

11 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 98 Vitaminer som løser seg i vann: Vitamin B-vitaminer Eksempler på funksjoner i kroppen Er med på å bryte ned fett, karbo hydrater og proteiner. Deltar i dannelsen av røde blodceller. Viktige kilder Blant annet grønnsaker, kjøtt, melk, brød og kornvarer. -vitamin Viktig for opptak av jern, nødvendig for dannelse av bein og brusk og for at sår skal gro. Appelsiner, kiwi, brokkoli, kålrot og potet.

12 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 99 Vitaminer som løser seg i fett: Vitamin Eksempler på funksjoner i kroppen Viktige kilder A-vitamin Viktig for nattsyn og vekst. Øker kroppens motstand mot infeksjoner. Fet fisk, lever, egg og melkeprodukter. D-vitamin E-vitamin Viktig for tenner og beinbygging. Viktig for hjertet og blodomløpet. Fet fisk, margarin og tran. Lages i huden når solstråler treffer den. Nøtter, egg, kornprodukter og vegetabilske oljer. K-vitamin Viktig for å danne skorpe på sår. Grønne planter. Produseres av bakterier i tarmen.

13 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 101 Mineral Eksempler på funksjoner i kroppen Viktige kilder Kalsium, a Nødvendig for skjelett og tenner. Ost og melk Jern, Fe Nødvendig for å få nok hemoglobin i blodet. Leverpostei, grovbrød, rødt kjøtt Natrium, Na Regulerer væskemengden, nødvendig for nerveimpulser. Koksalt Kalium, K Regulerer væskemengden, opprettholder sterke og sunne muskler (særlig hjertet). Banan, asparges, avokado, linser, sardiner, tørkede aprikoser Sink, Zn Får sår til å gro, styrker immunforsvaret. Korn, melk, ost, kjøtt Selen, Se Fins i enzymer, er med i kroppens forsvarsmekanismer. Korn, fisk, kjøtt Jod, I Viktig del av hormonet tyroksin, som er nødvendig for normal vekst. Melk, ost, fisk og skalldyr

14 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 102 Fett 30 % Proteiner 15 % Karbohydrater 55 %

15 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 105 er er noen sunne menyforslag: Frokost Formiddagsmat Middag Frokostblanding eller havregrøt Grovt brød med variert pålegg Melk eller jus Nistepakke med grovt brød og variert pålegg Melk, jus eller vann Kjøtt eller fisk Friske grønnsaker og salater Vann

16 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 109 Matvare Sunt eller usunt

17 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 111 Matvare Potetmel Jod-stivelsetesten Konklusjon Påvist stivelse

18 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 110 Matvare Fehlings test Andre tester Konklusjon Druesukke (glukose) Påvist druesukker

19 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 111 Matvare Potetmel Jod-stivelsetesten Konklusjon Påvist stivelse

20 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 112 Matvare Fettflekkprøven Løselighetsprøven Konklusjon Matolje Inneholder fett

21 Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 113 Matvare Biuretreaksjon Andre proteintester Konklusjon Eggehvite proteiner

22 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. xx Munnen Svelget Spiserøret Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Magesekken Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Tabellen nedenfor viser matens vei gjennom fordøyelseskanalen. Munnen Svelget og spiserøret Magesekken Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen er deler tennene maten i mindre biter, mens tunga flytter maten rundt og dytter den bakover i munnen så den skal bli lettere å svelge. I spyttet er det enzymer som begynner nedbrytingen av næringsstoffer. I svelget hjelper tunga til med å dytte maten ned i spiserøret. Spiserøret er forbindelsen mellom svelget og magesekken. I magesekken blir maten grundig eltet og enda mer finfordelt. Magesaft med saltsyre og enzymer bryter ned store molekyler til mindre. I tynntarmen blir oppdelingen av næringsstoffene gjort ferdig, og de blir så sugd opp i blodet. I tykktarmen blir vann og salter sugd opp og overført til blodet. I endetarmen blir enda mer vann sugd opp, og avføring blir lagret.

23 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 115 Leveren I leveren produseres galle som finfordeler fettet. Druesukker blir koplet sammen til glykogen, som er kroppens reservelager av energi. Galleblæra Galleblæra lagrer og konsentrerer gallen. Bukspyttkjertelen er dannes bukspytt som nøytraliserer den sure magesaften. Enzym Polysakkarid Enzym Disakkarider

24 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 116 Karbohydrat Protein Fett Fett Munnen Polysakkarid Enzym Disakkarid

25 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 117 Magesekken Protein Enzym Enklere proteiner Karbohydrat Protein Fett

26 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 118 Magemunnen hindrer maten i å komme tilbake i spiserøret Portneren slipper maten ut i tarmen i mindre porsjoner Spiserør Magesekk Tolvfingertarm Tolvfingertarmen Polysakkarid Enzym Disakkarid Monosakkarid Enzym Protein Enzym Enklere proteiner Fett Enzym Glyserol + + Fettsyrer

27 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 119 Tynntarmen Disakkarid Enzym Monosakkarid Enklere proteiner Enzym Aminosyrer Tykktarm Endetarm

28 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 120 Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen

29 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 121 Karbohydrat Protein Fett Enzymer Fettsyre Monosakkarider Aminosyre Glyserol Blodåre Tynntarmen Lymfeåre Blodårer Glatt muskulatur Tarmtott Tynntarm

30 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 122 Glyserol Monosakkarid Aminosyre Fettsyre Blodåre Kroppscelle Avfallsstoff Næringsstoffene fraktes fra blodet ut til alle cellene i kroppen. Figur 7.12b Sirkulasjonssystemet i rødt og blått. Lymfe systemet i grønt.

31 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 123 Karbohydrat Protein Fett

32 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 124 Tynntarmen Blodåre karbohydrater druesukker Lever glykogen druesukker Muskel glykogen Fett

33 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 125 Karbohydrat Protein Fett Aminosyrer Protein

34 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 127 Magemunnen hindrer maten i å komme tilbake i spiserøret Portneren slipper maten ut i tarmen i mindre porsjoner Spiserør Magesekk Tolvfingertarm

35 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 130 Figur 7.33 Stivelse ellulose

36 Ernæring og helse: 6 Fordøyelsen Figur s. 131 Karbohydrat Figur 7.32 Protein Fett

37 Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur s. 133 Boforhold Stress Kosthold Familieforhold Fysisk aktivitet Søvn ygiene AB Sosialt nettverk Utdanning Livsstilsfaktorer er alle de valgene vi gjør i dagliglivet. De påvirker hvordan vi har det.

38 Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur s. 134 Trening i fritida Akutt hjerteinfarkt per 1000 menn Ingen 15,3 Lite 10,8 Middels 5,2 Mye 4,0 Regelmessig fysisk aktivitet har en beskyttende virkning mot Overvekt og fedme jerte- og karsykdommer øyt blodtrykk Type 2-diabetes («aldersdiabetes») Regelmessig fysisk aktivitet har også sammenheng med Bedre evne til å mestre stress Større overskudd i hverdagen Bedre søvn Styrker immunforsvaret Mindre ryggplager Langsommere aldring

39 Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur s. 135 Treningen skal tilfredsstille tre krav: 1. Aktiviteten skal helst aktivere store muskelgrupper, slik som jogging, ski, sykling, svømming og ballspill gjør. 2. Aktiviteten bør være lystbetont. Det er viktig, for ingen orker å drive med noe som i lang tid framover er kjedelig. 3. Aktiviteten bør være sosial og føre til samvær og samhold. Derfor er det lurt å mosjonere sammen med venner, f.eks. ved å sykle, svømme eller gå tur.

40 Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur s. 135 Fysisk underernæring, mangelsykdommer, store tannskader, tap av menstruasjon, ødelagt fordøyelse Psykisk konstant skamfølelse, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst, manglende livslyst Sosialt problemer med å følge skoleundervisningen eller gjøre arbeidet sitt, periodevis isolasjon fra familie og venner, vanskelig for å knytte nære menneskelige kontakter

41 Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur s. 142 Antall millioner År Tall fra Verdens helseorganisasjon viser at antallet mennesker i verden med type 2-diabetes vil fortsette å øke.

42 Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur s. 153 Antall treninger per uke Ingen ganger Antall personer Antall timer Datamaskin etter skolen Trening Venner Søvn En gang Mandag To ganger Tirsdag Tre ganger Onsdag Fire ganger eller mer Torsdag Fredag

43 Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur s. 154 Energiinnholdet i matvarene: Matvare Energi per 100g (kj) Fett (g) Protein (g) Karbohydrat (g) Appelsin 197 0,1 0,9 11,5 Banan 391 0,3 1,3 21,0 Druer 297 0,6 0,6 17,7 Mørk sjokolade ,1 5,7 63,2 asselnøtter ,7 14,9 16,7 Kremfløte ,1 2,1 3,2 Energiforbruk per minutt per kilogram kroppsvekt: Ligge 70 J Sitte 105 J Stå 140 J Gå 350 J Sykle 490 J Løpe 700 J Løpe i trapper 1400 J

44 Ernæring og helse: 7 Livsstil og helse Figur s. 155 Pulsslag i 15 sekunder Pulsslag per minutt vilepuls Puls rett etter å ha gått opp og ned på stolen Puls etter 1 minutt Puls etter 2 minutter Puls etter 3 minutter Puls etter 4 minutter