MAT. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke Brelett/lettmargarin Kneippbrød Lettmelk Cola Potetgull

Transkript

1 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 107 MAT Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare 1 kcal = 14,2 kj Energi (kj) per 100 g Energi (kcal) per 100 g Krydderskinke Brelett/lettmargarin Kneippbrød Lettmelk ola Potetgull Brownies Kasjunøtter Tabellen viser energien i noen få utvalgte matvarer. Lettmelk og cola inneholder lite energi sammenliknet med de andre matvarene i tabellen. Grunnen til dette er at lettmelk og cola inneholder mye vann i forhold til de andre matvarene.

2 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 108 Grunnstoff Næringsstoff ydrogen () Karbon () ksygen () Nitrogen (N) Karbohydrat x x x Fett x x x Protein x x x x 8+ elektroner kjerne

3 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 109 Karbohydrater Fett Proteiner Mineraler, salter og sporstoffer Vitaminer Vann Gir energi Byggematerialer i celler og vev Nødvendige for at forskjellige reaksjoner i kroppen skal fungere Løsemiddel og transportmiddel

4 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 110 Røyk Vanndamp Forkulling av sukker (mest karbon) vis vi varmer opp et karbohydrat, blir karbonet skilt ut som forkullede rester. ksygen Karbondioksid Druesukker Vann I fotosyntesen blir karbondioksid og vann omdannet til druesukker og oksygengass. Sollyset gir reaksjonen energi.

5 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 111 F Fruktsukker k kk Druesukker D kk I disse figurene er bare det viktigste tegnet. Rørsukker Melkesukker Stivelse ellulose

6 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 112 Gruppe Karbohydrat Består av Eksempler på matvarer Monosakkarider Druesukker (glukose) En seksring Druer, bær Fruktsukker (fruktose) En femring Bær Disakkarider Rørsukker (sukrose) En femring og en seksring Bordsukker, godteri, saft og brus Melkesukker (laktose) To seksringer Melk Polysakkarider Stivelse Mange seksringer Poteter og brød ellulose (kostfiber) Veldig mange seksringer Grovt brød

7 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 113 K Fett

8 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 114 Glyserol (propantriol), 3 5 () 3 Maursyre,

9 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 115 Kosmos YF + + Tre fettsyrer Fett 3 vann Glyserol (propantriol) 3 2 Tre fettsyrer og alkoholen glyserol reagerer til fett og tre vann. betyr lange rekker av karbonkjeder stearinsyre, en mettet fettsyre oljesyre, en enumettet fettsyre linolsyre, en flerumettet fettsyre Mettet fettsyre, enumettet fettsyre og flerumettet fettsyre Fett K

10 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 116 Protein

11 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 117 N Glysin, den enkleste aminosyra.

12 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 118 Vitaminer som løser seg i vann: Vitamin B-vitaminer Eksempler på funksjoner i kroppen Er med på å bryte ned fett, karbohydrater og proteiner. Deltar i dannelsen av røde blodceller. Viktige kilder Blant annet grønnsaker, kjøtt, melk, brød og kornvarer. -vitamin Viktig for opptak av jern, nødvendig for dannelse av bein og brusk og for at sår skal gro. Appelsiner, kiwi, brokkoli, kålrot og potet.

13 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 119 Vitaminer som løser seg i fett: Vitamin A-vitamin D-vitamin E-vitamin Eksempler på funksjoner i kroppen Viktig for nattsyn og vekst. Øker kroppens motstand mot infeksjoner. Viktig for tenner og beinbygging. Viktig for hjertet og blodomløpet. Viktige kilder Fet fisk, lever, egg og melkeprodukter. Fet fisk, margarin og tran. Lages i huden når solstråler treffer den. Nøtter, egg, kornprodukter og vegetabilske oljer. K-vitamin Viktig for å danne skorpe på sår. Grønne planter. Produseres av bakterier i tarmen.

14 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s. 121 er er en oversikt over de viktigste mineralene og sporstoffene og den funksjonen de har i kroppen: Mineral Eksempler på funksjoner i kroppen Viktige kilder Kalsium, a Nødvendig for skjelett og tenner. st og melk Jern, Fe Nødvendig for å få nok hemoglobin i blodet. Leverpostei, grovbrød, innmat Natrium, Na Regulerer væskemengden, nødvendig for nerveimpulser. Koksalt Kalium, K Regulerer væskemengden, opprettholder sterke og sunne muskler (særlig hjertet). Banan, asparges, avokado, linser, sardiner, tørkede aprikoser Sink, Zn Får sår til å gro, styrker immunforsvaret. Korn, melk, ost, kjøtt Selen, Se Fins i enzymer, er med i kroppens forsvarsmekanismer. Korn, fisk, kjøtt Jod, I Viktig del av hormonet tyroksin, som er nødvendig for normal vekst. Melk, ost, fisk og skalldyr

15 ERNÆRING G ELSE: Næringsstoffer Figur s Matvare Fehlings test Andre tester Konklusjon Druesukke (glukose) Påvist druesukker Matvare Jod-stivelse-testen Konklusjon Potetmel Påvist stivelse Matvare Fettflekkprøven Løselighetsprøven Konklusjon Matolje Inneholder fett Matvare Biuretreaksjon Andre proteintester Konklusjon Eggehvite proteiner

16 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 130 Munnen Svelget Spiserøret Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen Magesekken Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen Tabellen nedenfor viser matens vei gjennom fordøyelseskanalen. Munnen er deler tennene maten i mindre biter, mens tunga flytter maten rundt og dytter den bakover i munnen så den skal bli lettere å svelge. I spyttet er det enzymer som begynner nedbrytingen av næringsstoffer. Svelget og spiserøret Magesekken Tynntarmen Tykktarmen Endetarmen I svelget hjelper tunga til med å dytte maten ned i spiserøret. Spiserøret er forbindelsen mellom svelget og magesekken. I magesekken blir maten grundig eltet og enda mer finfordelt. Magesaft med saltsyre og enzymer bryter ned store molekyler til mindre. I tynntarmen blir oppdelingen av næringsstoffene gjort ferdig, og de blir så sugd opp i blodet. I tykktarmen blir vann og salter sugd opp og overført til blodet. I endetarmen blir enda mer vann sugd opp, og avføring blir lagret.

17 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 131 Leveren I leveren produseres galle som finfordeler fettet. Druesukker blir koplet sammen til glykogen, som er kroppens reservelager av energi. Galleblæra Bukspyttkjertelen Galleblæra lagrer og konsentrerer gallen. er dannes bukspytt som nøytraliserer den sure magesaften. Enzym Enzym Polysakkarid Disakkarider

18 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 132 Karbohydrat Protein Fett Munnen Polysakkarid Enzym Disakkarid

19 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 133 Magesekken Protein Enzym Enklere proteiner Protein

20 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 134 Spiserør Magemunnen hindrer maten i å komme tilbake i spiserøret Magesekk Portneren slipper maten ut i tarmen i mindre porsjoner Tolvfingertarm Tolvfingertarmen Polysakkarid Enzym Disakkarid Monosakkarid Enzym Protein Enzym Enklere proteiner Fett Enzym Glyserol + + Fettsyrer

21 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 135 Tynntarmen Disakkarid Enzym Monosakkarid Enklere proteiner Enzym Aminosyrer Tykktarm Endetarm

22 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 136 Leveren Galleblæra Bukspyttkjertelen

23 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 137 Karbohydrat Protein Fett Enzymer Fettsyre Monosakkarider Aminosyre Glyserol Blodåre Tynntarmen Lymfeåre Blodårer Glatt muskulatur Tarmtott Tynntarm

24 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 138 Kroppscelle Glyserol Monosakkarid Aminosyre Fettsyre Avfallsstoff Blodåre Næringsstoffene fraktes fra blodet ut til alle cellene i kroppen. Sirkulasjonssystemet i rødt og blått. Lymfesystemet i grønt.

25 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s Karbohydrat Tynntarmen Blodåre karbohydrater druesukker Lever K glykogen druesukker Muskel glykogen Fett

26 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s. 141 Protein Aminosyrer Protein

27 ERNÆRING G ELSE: Fordøyelsen Figur s Protein

28 ERNÆRING G ELSE: else Figur s. 149 Trening i fritida Akutt hjerteinfarkt per 1000 menn Ingen 15,3 Lite 10,8 Middels 5,2 Mye 4,0

29 ERNÆRING G ELSE: else Figur s. 150 Regelmessig fysisk aktivitet har en beskyttende virkning på vervekt og fedme jerte- og karsykdommer øyt blodtrykk Type 2-diabetes («aldersdiabetes») Regelmessig fysisk aktivitet har også sammenheng med Bedre evne til å mestre stress Større overskudd i hverdagen Bedre søvn Styrker immunforsvaret Mindre ryggplager Langsommere aldring Ifølge eksperter skal den ideelle treningen tilfredsstille tre krav: 1. Aktiviteten skal helst aktivere store muskelgrupper, slik som jogging, ski, sykling, svømming og ballspill gjør. 2. Aktiviteten bør være lystbetont. Det er viktig, for ingen orker å drive med noe som i lang tid framover er kjedelig. 3. Aktiviteten bør være sosial og føre til samvær og samhold. Derfor er det lurt å mosjonere sammen med venner, f.eks. ved å sykle, svømme eller gå tur.

30 ERNÆRING G ELSE: else Figur s SUKKER 2 PTETGULL Spis mye fra matvaregruppe 1, mindre fra gruppe 2 og lite fra gruppe 3.

31 ERNÆRING G ELSE: else Figur s. 154 Sunne menyforslag: Frokost Formiddagsmat Middag Frokostblanding eller havregrøt Grovt brød med variert pålegg Melk eller jus Nistepakke med grovt brød og variert pålegg Melk, jus eller vann Kjøtt eller fisk Friske grønnsaker og salater Vann

32 ERNÆRING G ELSE: else Figur s. 157 Å leve med en spiseforstyrrelse kan få alvorlige konsekvenser. er er noen av dem: Fysisk Psykisk Sosialt underernæring, mangelsykdommer, store tannskader, tap av menstruasjon, ødelagt fordøyelse konstant skamfølelse, depresjoner, konsentrasjonsproblemer, angst, manglende livslyst problemer med å følge skoleundervisningen eller gjøre arbeidet sitt, periodevis isolasjon fra familie og venner, vanskelig for å knytte nære menneskelige kontakter

33 ERNÆRING G ELSE: else Figur s. 163 Er det sunt å Minus udkreft Aldring av huden Solbrenthet Svekking av immunsystemet Øyeskader sole seg? Pluss Dannelse av D-vitamin Velvære Solbrun

34 ERNÆRING G ELSE: else Figur s. 169 Temperatur etter 15 minutter Temperatur før = Temperaturstigning Temperaturstigning ( ) x vannmengde (1000 ml) x energi (4,2 J per grad og ml) = Energiopptak i vann (J) x 1000 x 4,2 = Energi avgitt av hånden = energiopptak i vann Brennverdien av 1 g karbohydratet Gram karabohydrat J : 1700 J/g = g

35 ERNÆRING G ELSE: else Figur s Energiinnholdet i matvarene: Matvare Energi per 100g (kj) Fett (g) Protein (g) Karbohydrat (g) Appelsin 197 0,1 0,9 11,5 Banan 391 0,3 1,3 21,0 Druer 297 0,6 0,6 17,7 Mørk sjokolade ,1 5,7 63,2 asselnøtter ,7 14,9 16,7 Kremfløte ,1 2,1 3,2 Energiforbruk per minutt per kilogram kroppsvekt: Ligge Sitte Stå Gå Sykle Løpe Løpe i trapper 70 J 105 J 140 J 350 J 490 J 700 J 1400 J Måling av puls Pulsslag i 15 sekunder Pulsslag per minutt vilepuls Puls rett etter å ha gått opp og ned på stolen Puls etter 1 minutt Puls etter 2 minutter Puls etter 3 minutter Puls etter 4 minutter

36 ERNÆRING G ELSE: Kosmetikk Figur s. 177 lje A Fettløselig ende emulgator B Vannløselig ende lje i vann Vann A Ingen emulsjon. To ikke-blandbare væsker, den letteste vil flyte oppå den andre. B De to væskene sammenblandet i en emulsjon. Forstørrelsen viser en oljedråpe emulgert i vann.

37 ERNÆRING G ELSE: Kosmetikk Figur s. 179 Tilsetningsstoffer E-nummer Fargestoffer E Konserveringsmidler E Antioksidantmidler E Søtstoffer E E Surhetsregulerende midler Emulgatorer/ fortykningsmidler verflatebehandlingsmidler E E E E E E E Smaksforsterkere E

38 ERNÆRING G ELSE: Kosmetikk Figur s. 180 Råd Bruk først og fremst vann når du vasker deg, og begrens bruken av såpe og andre reingjøringsmidler. Såpestykker er bedre enn flytende såpe. Unngå spraybokser og produkter med mye emballasje. Se etter kosmetikk med påfyllssystemer. Kjøp produkter med minst mulig parfyme. Forklaring Mange produkter inneholder miljøskadelige og helseskadelige stoffer. Jo mer vann et produkt inneholder, desto sterkere konserveringsmidler brukes for å gjøre varen holdbar. Spraybokser inneholder ofte miljøbelastende drivgasser, og engangsemballasje gir mye søppel. Parfyme kan irritere huden og gi allergi.