Del 3 Kosthold og ernæring
|
|
- Herman Hoff
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Del 3 Kosthold og ernæring Generell ernæringslære Matvarekunnskap Kostplanlegging generelt Vedlegg Utsikten Golf Kvinesdal 1
2 3.1 Generell ernæringslære Proteiner Karbohydrater Fett Vitaminer deles i to grupper: Mineraler og sporstoffer Vann Kostplanlegging Kostsirkelen Tallerkenmodellen
3 3.1 Generell ernæringslære Næringsstoffer deles i to grupper: Energigivende næringsstoffer: Ikke energigivende næringsstoffer: Protein, karbohydrat og fett Vitaminer og mineraler/sporstoffer. I tillegg er vann et transportmiddel for nærings- og avfallsstoffer Proteiner Proteiner er bygd opp av aminosyrer; 12 av disse kan kroppen selv produsere mens 8 er livsviktige (essensielle) og må tilføres gjennom maten vi spiser. Proteiner deles i to grupper: Animalske proteiner Vegetabilske proteiner De animalske kilder har en høgere proteinverdi fordi de likner mer på kroppens egne proteiner og kan utnyttes bedre. Belgfrukter (bønner, linser, erter, etc.) kan dog erstatte animalske proteinkilder, da de inneholder livsviktige aminosyrer. De animalske og vegetabilske aminosyrer utfyller hverandre; de utnyttes best når vi spiser dem i samme måltid. Det betyr at hvert måltid bør inneholde både animalske og vegetabilske proteinkilder. Vi bør få dekket behovet for protein hver dag for ikke å tære på muskelvev. Proteinkilder Animalske kilder: kjøtt, fisk, egg, melk, melkeprodukter Vegetabilske kilder: Belgf rukter: bønner, linser Korn og kornprodukter Energigivende næringsstoff: 4 kcal pr gram Kroppens byggemateriale: Celler, hormoner & enzymer 3
4 3.1.2 Karbohydrater Karbohydrater finns i vegetabilske matvarer (plantekost) og deles i tre grupper: Enkle karbohydrater (monosakkarider): består av en ring, smaker søtt Doble karbohydrater (disakkarider): består av to ringer, smaker søtt Sammensatte karbohydrater (polysakkarider): mange ringer, smaker ikke søtt. Enkle og doble karbohydrater eller mono- og disakkarider. Enkle og doble karbohydrater øker blodsukkernivået hurtigt. Karbohydrat i form av sukker (sukrose, disakkarid) inneholder ingen næringsstoffer kun tomme kalorier. Disakkarider som finns i frukt og melk smaker søtt, og har tilnærmet samme virkning på blodsukkernivået, men både frukt og melk inneholder så mange andre næringsstoffer: vitaminer, mineraler, proteiner, antioksidanter, at de bør være en del av kostholdet. Karbohydrater som smaker søtt Enkle karbohydrater Frukt: minst 2 til dagen Energigivende næringsstoff: 4 kcal pr. gram Doble: Melk Frukt IKKE spis mye sukker, godteri, brus - Tomme kalorier Sammensatte karbohydrater eller polysakkarider. De sammensatte karbohydrater deles opp i tre grupper: Stivelse: poteter, fint mel, brød og kornprodukter, pasta, ris Cellulose og fiber: grove kornprodukter som grovt brød, frukt, grønnsaker, grov pasta, naturris Fiber: kli, grønnsaker, frukt I fordøyelsen blir alle karbohydrater spaltet til glukose og går over i blodet som blodsukker. Stivelse, som er et sammensatt karbohydrat og finns i poteter, ris, spagetti, fint brød. Cellulose og fiber er lite eller ikke nedbrytbare i fordøyelsen og påvirker blodsukkernivået i liten grad eller ikke i det hele tatt. Fiber svelger opp i tarmen og virker derfor fordrende for de peristaltiske bevegelser (en feiekost). Det er imidlertid viktig å drikke samtidig. Hvis ikke vil en fiberrik kost forårsake magesmerter og forstoppelse, spesielt hos eldre. Å spise syrnet melkeprodukter, svisker, aprikoser etc. samt utøve fysisk aktivitet er bra for fordøyelsen. 4
5 Karbohydrater Sammensatte karbohydrater smaker ikke søtt Stivelse: korn, mel, brød, poteter, grønnsaker Fiber: kli, grove kornprodukter, grønnsaker, frukt MINST 3 til DAGEN + POTETER FOREBYGGER: Hjerte- og karsykdommer Overvekt Energigivende næringsstoff: 4 kcal pr. gram Diabetes 2 Forstoppelse Kreft Brødvarer merkes nå med kløvermerket: jo mer rødt jo grovere. NB: de sammensatte karbohydrater, spesielt grove kornprodukter, grønnsaker, potet, frukt og bær gir oss vitaminer, mineraler, sporstoffer og antioksidanter Fett Fettstoffer finns i flere former. De vanligste er triglyserider, som er bygd opp av glyserol (en alkohol) og tre fettsyrer. Vi deler opp fett i tre grupper etter deres kjemiske oppbygging: Mettet fett: fast ved stuetemperatur, fra dyr med fire bein En-umettet fett: mjukt/flytende ved stuetemperatur, oliven, raps, avokado.. Flere-umettet fett: flytende i kjøleskap, fisk, fugl og planteoljer Fett gir oss flere kalorier enn protein og karbohydrat, men det er et viktig næringsstoff. I forhold til brukere/pasienter i ernæringsrisiko (underernæring) og/eller med dårlig matlyst er det viktig å tilføre energi i form av fett. Kolesterol er et annet fettstoff, som kroppen trenger. Kroppen produserer selv kolesterol i tillegg til det kolesterol, vi får tilført med maten. Kolesterol frakter fettstoffene rundt i kroppen. Spiser vi mettet fett trengs det mer kolesterol enn om vi spiser umettet fett. Et høgt kolesterolnivå i blodet kan være en risikofaktor for utvikling av hjerte- og karsykdommer. Vi bør derfor øke inntaket av umettet fett til fordel for mettet fett. 5
6 Fett gir oss: Livsviktige fettsyrer Vitaminer A,D,E, K Isolerer og beskytter indre organer Bedrer motstandskraft mot infeksjoner Dannelse av kjønnshormoner, D vitamin Energi energilager Smak og aromastoffer Velg umettet fett: Fra fisk, fugl, planter, olje Reduserer kolesterol i blodet Reduser inntak av mettet fett Dyr på fire bein Melkeprodukter Fast i romtemperatur Helse: Kolesterol i blodet øker LDL dårlig kolesterol øker Blodtrykk øker Økt risiko for hjerte- og karsykdommer Energigivende Næringsstoff: 9 kcal pr gram Velg umettet fett Energigivende Næringsstoff: 9 kcal pr gram Fisk, fugl Planteriket: oljer Mykt/flytende i romtemperatur HELSE: Kolesterol minker HDL: gode kolesterol øker Forebygger hjerte- og karsykdommer 6
7 Spesielt omega 3 fettsyrer fra fisk og tran har en god virkning på kroppen ved å beskytte mot hjerte- og karsykdommer. I tillegg er det dokumentert at disse fettsyrer virker beroligende og reduserer betennelsestilstander. Tran har vist seg ved daglig inntak å gi bedre nattesøvn, redusere urolighet og kan ha en positiv virkning på depresjon. Muligvis også på demens. Omega 3: Fler-umettet fettsyre Omega 3- flerumettet Nedsetter koagulering Blodtrykk synker Beskytter mot hjerte/karsykdommer God virkning på immunsystemet, nervesystemet/hjerne Beroligende Reduserer betennelsestilstander Marint/fiskefett i fet fisk Makrell, laks, tun etc. Nøtter Tran Vegetabilske oljer Omega 6: fler-umettet fett Olje fra soya, sesam, mais, solsikke Margarin fra soya Ferdigprodukter Viktig for vekst, cellestruktur og immunsystem Men HVIS for mye: Øker betennelsestilstander Øker blodtrykk Øker risiko for hjerte- og karsykdommer kreft, diabetes 2 I den norske kosten får vi som regel for mye omega 6 i forhold til omega 3. Vi må ha noe omega 6 da den har betydning for celler og immunsystem, men vi kan med fordel spise Middelhavskost, det vil si bruke olivenolje, mye grønnsaker som avokado, fisk, nøtter og frukt og bær. Da får vi også tilført den viktige omega 9 fettsyre. 7
8 Omega 9: en umettet fettsyre Reduserer inflammasjon Bedrer immunsystemet God virkning på nervesystemet Den f ølelsesmessige hjerne Enumettet fett regnes som (den) en sunn type fett. Det høye forbruket av olivenolje rundt Middelhavet regnes som den viktigste årsaken til lite hjertesykdommer her. Kilder Oliven og olivenolje Rapsolje Avokado Nøtter, frø Vitaminer deles i to grupper: Fettløselige: A, D, E og K. Disse får vi fra mat med fett. Lagres i lever og fettvev. Vannløselige: B og C. Disse får vi fra mat med vann. Lagres ikke, skilles ut med urin Vitaminer er mikronæringsstoffer. Vi trenger små mengder, men vitaminer har stor betydning for kroppsfunksjoner og organer. Ved mangel på disse oppstår mangelsymptomer og sykdommer. En god vitaminstatus har/kan ha en forebyggende virkning på visse sykdommer og plager, for eksempel visse former for kreft, dårlig nattesyn og sårheling. A vitamin A vitamin styrker immunforsvaret. Den enkleste måte å tilføre A vitamin er ved å gi tran daglig, enten flytende eller i kapsler. Vi får A vitamin fra feit fisk, fete melkeprodukter og som karoten i sterkfargete grønnsaker som gulrot, paprika etc. En gulrot pr. dag er et godt råd. D vitamin Med alderen avkalkes skjelettet, spesielt hos kvinner. Det er viktig å forebygge denne avkalkning gjennom å tilføre nok kalsium og D vitamin. D vitamin øker opptaket av kalsium fra tarmen; derfor er ekstra lettmelk tilsatt D vitamin genial. Andre faktorer som forebygger avkalkning: daglig mosjon, en normal vekt (heller litt overvektig enn undervektig). Røyking øker risikoen for å utvikle beinskjørhet. Tran inneholder også D vitaminer. Solen kan omdanne et stoff i huden til D vitamin. Eldre som er lite ute kan komme i mangel på D vitamin. Matvarekilder: feit fisk, tran, ekstra lettmelk. 8
9 A vitamin fettløselig Retinol: animalske Melk/melkeprodukter Innmat, feit fisk, tran Karoten: vegetabilske paprika, gulrot, brokkoli etc Oppgaver Normalt syn Godt nattesyn Beindannelse og vekst Vedlikehold av celler Reproduksjon Slimhinner fuktige Forebygger kreft Kan lagres i lever og fettvev Elizabeth Andersen D vitamin - fettløselig Kilder : tran, fet fisk, ekstra lettmelk, margarin sol: dannes i huden Oppgave: kalsium balanse i kroppen Forebygge osteoporose Kost: melk (Ca), D vitamin fysisk aktivitet, belastning av skjelett, ikke røyke, ikke undervektig Tarm Blod skjelett Kan lagres i lever og fettvev B vitaminer B vitaminene er en stor gruppe av vitaminer, de deles i to hovedgrupper: stoffskiftevitaminer og blodregulerende vitaminer. Dersom man har dårlig appetitt, er trøtt og ute av form kan B tonikum være en hjelp. Da settes stoffskiftet i gang og matlysten kan øke. Mangel på de blodregulerende vitaminer, for eksempel B12, kan være livstruende. B12 finns i alle animalske matvarer. Vegetarianere/veganere kan komme i mangel på B12. Den vanligste årsak til B12 mangel er imidlertid ikke et for lite inntak, men at pasienten mangler et enzym i tarmen som sørger for at vitaminet blir opptatt. Matvarekilder: kjøtt, fisk, egg, melk, kornprodukter, belgfrukter. 9
10 B vitaminer vannløselige Stoffskiftevitaminer Omsetning av næringsstoffer: Protein Karbohydrat Fett Blodregulerende/ anemiforebyggende: Folsyre/folat: gravide B12: livstruende anemi Overskudd skilles ut med urinen Må tilføres hver dag C vitamin C vitaminer er nødvendig for cellestruktur og vedlikehold av binde- og støttevev. Mangel på C vitamin gir dårligere sårheling, bløtende tannkjøtt, blåmerker. Skjørbuk er dødelig. C vitaminet øker opptaket av jern fra tarmen. Spesielt kvinner, men også syke og de som har mistet blod og vev trenger ekstra mye jern. Å kombinere jernrike matvarer, som kjøtt, innmat, grove brød- og kornprodukter med C vitaminrike matvarer som frukt, bær og grønnsaker er et smart valg. C vitamin - vannløselig Kilder: frukt, grønnsaker, poteter Oppgaver: heling av sår vedlikehold binde- og støttevev opptak av jern fra tarmen. godt for immunforsvaret antioksidant Mangel: dårlig sårheling, skjørbuk Overskudd skilles ut med urin Kun et lite lager Må tilføres hver dag 10
11 3.1.5 Mineraler og sporstoffer Vi skiller mellom mineraler og sporstoffer ut fra mengden vi trenger. Mineraler: kalsium, jern, natrium, kalium Sporstoffer: selen, krom, sink, jod, kobber, mangan, magnesium. Her blir kun mineralene presentert. Dersom kosten innholder nok av mineralene vil den sannsynligvis også inneholde nok av sporstoffene. Kalsium Kalsium er viktig for beinbygging og regulerer muskel- og nerveaktiviteter. D vitamin og kalsium samarbeider om å danne og vedlikeholde skjelett og tenner. Den viktigste muskel er hjertet, og dersom det oppstår kalsiummangel (muskelkramper) vil kroppen prioritere hjertet på bekostning av beinvev. Det kan medføre en avkalkning av skjelettet (osteoporose). Den viktigste matvarekilde til kalsium er melkeprodukter. De, som ikke liker eller tåler melk (laktoseintoleranse, melkeproteinallergi), kan spise ost, grovt brød/korn, ansjos, mandler. Det bør vurderes om man skal gi tilskudd av kalsium i hvert enkelt tilfelle. Jern Kosten inneholder normalt nok jern, problemet er at menneskets tarmsystem ikke er så god til å utnytte/oppta jernet. Vi deler jern i hem-jern og ikke-hem-jern. Hem-jern får vi fra animalske matvarer (kjøtt, innmat, leverpostei) og utnyttes bedre enn ikkehem jern fra vegetabilske matvarer (grønne grønnsaker, grovt brød). Mange kan ha symptomer på jernmangel: svimmelhet, blekhet, trøtthet. Hemoglobin bør sjekkes hos eldre og syke. Mineraler Kalsium melk og melkeprodukter sardiner, sesamfrø, mandler, grønnsaker Oppgaver: D vit øker opptak oppbygging og vedlikehold av beinvev koagulering av blod regulering muskel og nerveaktivitet Jern innmat, kjøtt, leverpostei grovt brød, havregryn grønne grønnsaker Oppgaver: frakte oksygen til cellene forbygge anemi, infeksjon Opptak: C vitamin, kjøtt og fisk fremmer opptak melk, kaffe, te, egg og kli hemmer behov og jernstatus på tas i betraktning 11
12 Natrium og kalium Natrium og kalium har betydning for væskebalansen i og mellom cellene. Natrium finnes som vanlig bordsalt og har flere negative effekter på kroppen: bl.a. økt blodtrykk, økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Den viktigste kilde til natrium er bordsalt og hel- og halvfabrikata. Kalium har samme funksjon men ikke de samme negative effekter. Ved bruk av vanndrivende medisin bør det tilføres kalium. Kaliumkilder er banan, frukt, grønnsaker, melk og kjøtt. Ved diaré og oppkast mister man fort både væske og salte. Dehydrering kombinert med mangel på salter kan gi kramper og bevisstløshet. Man bør derfor tilføre begge deler. Natrium Natriumkilder: natriumklorid = bordsalt hermetikk og prefabrikkert Oppgaver: normal vann og saltbalanse i kroppen Mangel: sjeldent diaré og oppkast Belastning: salter Øker blodtrykk Hjerte- karsykdommer Ødemer Belaster nyrer Kalium Kaliumkilder: frukt, grønnsaker, potet, melk, kjøtt. NB BANAN Oppgaver: Regulere væskeinnhold Normal vann og saltbalanse Mangel: sjeldent Diaré og oppkast bruk av vanndrivende tabletter Vann Vann er den viktigste enkeltkomponent i kroppen. Vann finns både i og utenfor cellene og utgjør en stor prosentdel av kroppsvekten: spedbarn: ca 70 %, voksne ca 60 % og eldre ca 45 %. Vannets viktigste oppgaver er å transportere næringsstoffer, regulere kroppstemperaturen og bidra til omsetning i celler og vev. Kroppen får tilført vann gjennom både mat og drikke, henholdsvis ca 40 % og 60 %. Kroppen mister vann gjennom hud, lunger, svette, urin og avføring. Ved diaré og oppkast kan vi miste mye væske og salter, som bør erstattes. Dehydrering er en potentiell livstruende situasjon, spesielt for barn, eldre og syke. Mange eldre drikker for lite, det er derfor viktig å tilby og gjøre drikke tilgjengelig. 12
13 3.2 Kostplanlegging De nye kostråd Nøkkelråd for et sunt kosthold foreligger som en plakat, som kan bestilles fra Helsedirektoratet eller kopieres fra vedlegg i del 3. Nøkkelrådene finns også i en utvidet utgave, de ulike råd er sammenfattet i råd for et sunt kosthold, se vedlegg. Kostsirkelen og tallerkenmodellen er hjelpemidler som gjør det enklere å sette sammen måltidene i tråd med kostrådene Kostsirkelen Kostsirkelen anskueliggjør de seks matvaregrupper. Figuren nedenfor er den gamle kostsirkel, der de grønne grupper bør være basiskosten. Fettgruppen bør vi være forsiktig med, sukkergruppen kan vi gjerne kutte ut. Hvert måltid bør inneholde matvarer fra hver av de fire grønne grupper da vil vi få den beste sammensetning av næringsstoffer. Aminosyrer utfyller hverandre og bygger proteiner, D vitamin øker opptaket av kalsium fra tarmen og C vitamin opptaket av jern etc. Den nye kostsirkel har tatt bort sukkergruppen og endret lagkakestykkene i forhold til anbefalt inntak. Denne kostsirkel ble presentert i forbindelse med de nye nasjonale kostråd. 13
14 3.2.2 Tallerkenmodellen Tallerkenmodellen er en pedagogisk modell som viser en god sammensetning av kosten/måltidet, både for brødmåltid og middagsmåltid. Modellen til venstre kan brukes både for normalkost og for ulike spesialkoster. Modellen til venstre viser fordelingen av matvaregruppene for normalkost. Tallerkenen kan ha ulik størrelse eller fylles mer eller mindre. Fordelingen av de tre grupper er ernæringsmessig bra for de fleste. For mennesker med et lavt energibehov bør man velge fordelingen på bildet til venstre. Da reduserer man mengden av potet, ris, pasta og korn og øker mengden tilsvarende av grønnsaker og frukt. Ved et høgt energibehov og ved trening bør man øke mengden av matvaregruppen poteter, ris, spagetti og brød/korn. NB: For personer med lite appetitt og/eller i ernæringsmessig risiko bør man Øke mengden av kjøtt, fisk, egg, melk Redusere mengden av brød, poteter, pasta, ris Tilby grønnsaker og frukt etter behov og ønske 14
Næringsstoffer i mat
Næringsstoffer i mat 4 Behov Maten vi spiser skal dekke flere grunnleggende behov: 1. 2. 3. Energi Vitaminer Mineraler 4. Væske Energi: Vi har tre næringsstoffer som gir energi: Karbohydrat Fett Protein
DetaljerKapittel 2: Næringsstoffene
Kapittel 2: Næringsstoffene Tid: 2 skoletimer Oppgave 1 Flervalgsoppgaver a) Hvilke hovedgrupper næringsstoffer gir oss energi? Vann Mineraler Karbohydrater Proteiner Vitaminer Fett b) Hvilket organisk
DetaljerFettstoffer og kolesterol
Fettstoffer og kolesterol Seminar kostkontakter Utsikten 12.12.11 Anne S. Amdal Fett I ernæringssammenheng snakker vi om tre typer fett. 1. Enkle lipider * triglyserider * Fettet vi spiser fra kosten er
DetaljerKosthold ved diabetes type 2. Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog
Kosthold ved diabetes type 2 Anne Sætre Klinisk ernæringsfysiolog Dagens agenda Kostråd ved diabetes type 2 Karbohydrater hva er det? Karbohydrater hvor finnes de? Hva påvirker blodsukkeret? Måltider og
DetaljerKostrådene i praksis
Kostrådene i praksis HVA, HVOR MYE, HVORFOR OG NÅR? Foto: Brød og korn / Nadin Martinuzzi Et godt kosthold for eldre Et godt kosthold for eldre SEPTEMBER 2019 2 Nok mat, nok energi UTEN MAT OG DRIKKE,
DetaljerRyggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3
Ryggmargsbrokk og ernæring N I N A R I I S E L E G E O G E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G F R A M B U 2 0 1 3 Temaer Overvekt Oppstart rullestol Sår Tarmfunksjon Kognitive vansker praktiske utfordringer
DetaljerFor at kroppen skal vokse, utvikle seg, holde seg vedlike,
K J Ø T T P Å Gode grunner til å spise kjøtt: Kjøtt inneholder flere viktige næringsstoffer som jern, sink og B-vitaminer. Kjøtt inneholder proteiner av høy kvalitet som er viktig for fornyelse og vedlikehold
DetaljerFagsamling for kontrahert personell 28.05.2013. Kostholdsforedrag
Fagsamling for kontrahert personell 28.05.2013 Kostholdsforedrag Det finnes få eksempler på udiskutabel dokumentasjon innen ernæring, få forsøk som ikke kan kritiseres, gjendrives eller nytolkes. Mye arbeid
DetaljerGrunnleggende ernæringskunnskap
Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring
DetaljerGrunnleggende ernæringskunnskap
Grunnleggende ernæringskunnskap Natasha Lervaag Welland Klinisk ernæringsfysiolog Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser 5 650 000 treff på google om ernæring 29 000 treff på nyheter om ernæring
DetaljerKosthold. Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring
Kosthold Marte Rossavik Aunan Master i samfunsernæring Agenda Nok og riktig mat - kostrådene - viktige næringsstoffer - måltidsrytme - fordøyelse - beriking Hvordan mat påvirker kropp og helse Hjerte/kar-sykdom
DetaljerIdrett og ernæring. Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse
Idrett og ernæring Karoline Kristensen, Anja Garmann og Fredrik Theodor Fonn Bachelor i Idrett, ernæring og helse Karbohydrater Viktigste energikilde ved moderat/høy intensitet. Bør fylles opp ved trening
DetaljerSunn og økologisk idrettsmat
Sunn og økologisk idrettsmat K A R I T A N D E - N I L S E N E R N Æ R I N G S F Y S I O L O G O I K O S Ø K O L O G I S K N O R G E 2 1. 0 6. 1 3 Oikos + håndball Prosjektsamarbeid Oikos + NHF RI Formål
DetaljerRÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD. Små grep, stor forskjell
RÅD FOR ET SUNNERE KOSTHOLD Små grep, stor forskjell HVORFOR SPISE SUNT? Det du spiser påvirker helsen din. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Spiser
DetaljerTannhelse og folkehelse for innvandrere. Tannhelsetjenesten
Tannhelse og folkehelse for innvandrere Tannhelsetjenesten TANNBEHANDLING I NORGE Gratis for noen grupper Barn og ungdom 0-18 år V V Tannregulering er ikke gratis X HVEM JOBBER PÅ TANNKLINIKKEN? TANNHELSESEKRETÆR
DetaljerKosmos SF. Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129
Figurer kapittel 5 Maten vi lever av Figur s. 129 2 Lys 2 6 12 6 Andre organiske forbindelser 2 Vi får de organiske forbindelsene vi trenger fra planter eller fra dyr som har spist planter. Figurer kapittel
DetaljerFett, karbohydrater og proteiner
FAKTAARK MELLOMTRINNET 1 (2) Fett, karbohydrater og proteiner Hvor finner man dem, og hva gjør de i kroppen Næringsstoffer som gir energi de tre store gruppene Kroppen vår trenger ulike næringsstoffer
DetaljerKosthold Hva er det? Middelhavskost
Kosthold Hva er det? Et godt kosthold er viktig for helsen og kan ha positiv innvirkning på livskvaliteten. Vi vet nå en hel del om ernæring og revmatiske sykdommer. Det er viktig å ha et sunt kosthold,
DetaljerFysisk aktivitet og kosthold
Fysisk aktivitet og kosthold - sunt kosthold og aktiv livsstil Fysiolog Pia Mørk Andreassen Hva skal jeg snakke om? Kostholdets betydning, fysisk og psykisk velvære Måltidsmønster Næringsstoffer Væske
DetaljerOppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning?
Hovedområde: Ernæring og helse Eksamensoppgaver fra skriftlig eksamen Naturfag (NAT1002). Oppgave 10 V2008 Hvilket av følgende mineraler er en viktig byggestein i kroppens beinbygning? A) natrium B) kalsium
DetaljerLærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!»
Lærerveiledning til «Grovt brød holder deg aktiv lenger!» Dette undervisningsopplegget er laget av Opplysningskontoret for brød og korn (OBK) og testet ut på seks ulike skoler rundt om i Norge 2013. Undervisningsopplegget
DetaljerHva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av. Birger Svihus, professor i ernæring
Hva er mat? Om makronæringsstoffene, og hvor de blir av Birger Svihus, professor i ernæring Zhang et al., 2006 Daglig minimumsbehov for næringsstoff (unntatt energi) Næringsstoff Minimumsbehov Vann, liter
DetaljerVanlig mat som holder deg frisk
Vanlig mat som holder deg frisk Konferanse om folkehelse og kultur for eldre Tyrifjord 13. november 2014 Ernæringsfysiolog Gudrun Ustad Aldringsprosessen Arvelige faktorer (gener) Miljøfaktorer (forurensning
DetaljerVitaminer. Huskelappen
Vitaminer Fagstoff NILS H. FLØTTRE, ØYVIND BØNES, GURI BENTE HÅRBERG Listen [1] Huskelappen Ordet vitaminer kommer av vita som betyr «liv», og amin som er en kjemisk betegnelse på organiske stoffer som
DetaljerKosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom
Kosthold, premissleverandør for trening i forbindelse med sykdom Marit Krey Ludviksen Master i human ernæring Avdeling for klinisk ernæring St.Olavs hospital Disposisjon Kroppens energibehov Kostholdets
DetaljerKosthold ved overvekt
Samtale 2 Kosthold ved overvekt Smarte matvarevalg Passe porsjoner Regelmessige måltider Smarte matvarevalg Kort oppsummert Vann som tørstedrikk Forsiktig bruk av fett (både på brødskiva og i matlaging)
DetaljerHELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD
HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD FOTO: Aina C.Hole HELSEDIREKTORATETS KOSTRÅD 1. Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder bearbeidet kjøtt,
DetaljerKostveiledning. Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth
Kostveiledning Hva er viktig å legge vekt på? Spesielt fokus på Diabetespasienter Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth Bevisstgjøring/nysjerrighet 450 kcal/26 g fett 450 kcal/10 g fett Myte: Frukt har
DetaljerSTUDIEÅRET 2011/2012. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2011/2012 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 1. mars 2012 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 8 sider inkludert forsiden
DetaljerJern gir barnet næring. til vekst, lek. og læring! informasjon om barn og jern
Jern gir barnet næring til vekst, lek og læring! informasjon om barn og jern Jippi! Jeg er like sterk som Pippi! Leverpostei til minsten gir den største jerngevinsten Barn og jern Jern er det mineralet
DetaljerKosthold og trening - Enkle grep med stor betydning
Kosthold og trening - Enkle grep med stor betydning Ernæringsfysiolog (www.finishline.no) Morten Mørland Treningsveileder Syklist og ernæringsansvarlig Team Sparebanken Sør Tema: Næringsstoffer og trening-
DetaljerSMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold
SMÅ GREP, STOR FORSKJELL Råd for et sunnere kosthold www.helsenorge.no www.helsedirektoratet.no Ha et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter og fisk, og begrensede mengder
DetaljerHjertevennlig kosthold. Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Laila Dufseth LHL-klinikkene Feiring Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll
DetaljerMat og rehabilitering
Mat og rehabilitering HVORDAN FOREBYGGE UNDERERNÆRING SLIK AT DU FÅR BEST MULIG EFFEKT AV REHABILITERING? Et informasjonshefte om mat og ernæring Et informasjonshefte om mat og ernæring SEPTEMBER 2019
DetaljerMengdene som er angitt i kostrådene tar utgangspunkt i matinntaket til en normalt, fysisk aktiv voksen. Rådene må derfor tilpasses den enkeltes behov
Helsedirektoratets kostråd bygger på rapporten «Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer» fra Nasjonalt råd for ernæring, 2011. Kostrådene er ment som veiledning og inspirasjon
Detaljer19.09.2014. Hjertevennlig kosthold. Et hjertevennlig kosthold! Kunnskap er ikke nok det er like viktig med: Et sunt hverdagskosthold med fokus på:
Hjertevennlig kosthold Klinisk ernæringsfysiolog Marit Fagerli Et hjertevennlig kosthold! Et sunt hverdagskosthold med fokus på: Måltidsmønster Frukt og grønt Fiber Fett Vektkontroll Kunnskap er ikke nok
DetaljerHelsedirektoratets overordnede kostråd representerer helheten i kostholdet, og gjelder for barn, ungdom og voksne.
1 Det vi spiser og drikker påvirker helsen vår. Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet er bra både for kropp og velvære. Med riktig hverdagskost kan vi forebygge sykdom. Barn og unge er
DetaljerSkolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en
Skolemåltidet kan bidra til at barn og unge får et balansert og variert kosthold. Dersom man er bevisst på hva måltidet består av, kan man på en enkel måte få i seg flere av næringsstoffene kroppen trenger.
DetaljerMAT for aktive. ved. Therese Fostervold Mathisen. - Ernæringsfysiolog - SUNN VEKT! HVERDAG! HELSE FOR LIVET
MAT for aktive ved Therese Fostervold Mathisen - Ernæringsfysiolog - SUNN HVERDAG! HELSE FOR LIVET VEKT! 1 Sunn hverdag er: Overskudd og humør Mage som fungerer Forstoppelse, hemorider Løs mage Oppblåsthet
DetaljerET SUNT SKOLEMÅLTID. Små grep, stor forskjell
ET SUNT SKOLEMÅLTID Små grep, stor forskjell ANBEFALINGER FOR ET SUNT KOSTHOLD Å spise sunt og variert, kombinert med fysisk aktivitet, er bra for kropp og helse og kan forebygge en rekke sykdommer. Overordnede
DetaljerHandler du for noen som trenger hverdagskrefter?
Handler du for noen som trenger hverdagskrefter? Velg matvarer som bidrar til å bevare muskelmasse og gir overskudd i hverdagen Smakfulle mellommåltider når appetitten ikke er på topp E+ er en serie mat
DetaljerLa din mat være din medisin, og din medisin være din mat. Hippokrates, for 2500 år siden.
La din mat være din medisin, og din medisin være din mat Hippokrates, for 2500 år siden. BRA MAT BEDRE HELSE Tenk på alle de endringene som skjer fra man er spedbarn til man blir tenåringet stort mirakel.
DetaljerNokkel rad. for et sunt kosthold. www.helsedirektoratet.no
Nokkel rad for et sunt kosthold www.helsedirektoratet.no Det du spiser og drikker påvirker helsen din. Helsedirektoratet anbefaler et variert kosthold med mye grønnsaker, frukt og bær, grove kornprodukter
DetaljerIdrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april
Idrett & kosthold Hva kreves av en toppidrettsutøver? Stavanger Tennisklubb 14. april Optimal ernæring for idrettsutøvere Inneholder tilstrekkelig med næringsstoff for opprettholdelse, vedlikehold og vekst
DetaljerErnæringsavdelingen Olympiatoppen 1
Hva skaper en god utøver? Kosthold og prestasjon Marianne Udnæseth Klinisk ernæringsfysiolog Precamp EYOF 19.01.2011 Talent Trening Kosthold Restitusjon M0tivasjon Fravær av sykdom og skader Utstyr Olympiatoppen
DetaljerKostholdets betydning
Caroline N. Bjerke Ernæringsfysiolog Kostholdets betydning Et optimalt kosthold med tilstrekkelig inntak av samtlige næringsstoffer, og samtidig riktig tidspunkt for måltider i forhold til trening og konkurranse
DetaljerOm energi. De energigivende næringsstoffene. Energi er kroppens drivstoff. Energi i balanse gir en stabil og fornøyd kropp
FAKTAARK UNGDOMSTRINNET 1 (2) Om energi De energigivende næringsstoffene Energi er kroppens drivstoff Energi gir kapasitet til å gjøre arbeid. For at kroppen din skal utføre alt det arbeidet du ønsker
DetaljerSUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014
SUNT KOSTHOLD OG ERNÆRING I HVERDAGEN HENRIETTE WALAAS LINDVIG KREFTFORENINGEN 25. MAI 2014 Hva er ernæring? Sammenhengen mellom mat, næringsstoffer og helse. Omfatter behovet for energi og hvordan næringsstoffene
DetaljerMAT Prat om MAT. Et informasjonshefte om mat for eldre
Prat om MAT Prat om MAT Et informasjonshefte om mat for eldre prat om mat Prat om mat! Nok mat og drikke har stor betydning for god helse og trivsel. Behovet for energi varierer med alderen og mange opplever
DetaljerMåltidets mange funksjoner
Måltidets mange funksjoner Måltider er viktige både til hverdags og fest Mat er mer enn næringsstoffer Variasjon er viktig og riktig «Måltidet er en øvelse i å vise omsorg for hverandre» Måltidsrytmen
DetaljerNår kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011
Når kan en påstå at sjømat er sunt? Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse 13.12.2011 Regelverksutfordringer for markedsføring av helse- og ernæringspåstander Merkebestemmelser Påstandsforordningen
DetaljerSmertefri på naturlig vis
SUNT: Grovbrød, melk, tomater, svinekjøtt, fet fisk og avokado er blant matvarene som inneholder vitaminer og mineraler som kan sikre deg en smertefri hverdag. Foto: YAY Micro Smertefri på naturlig vis
DetaljerKosthold og restitusjon - for idrettsutøvere. Kostholdets betydning. Utfordringer for idrettsutøvere. Trening øker behovet for: Viktige næringsstoffer
Kosthold og restitusjon - for idrettsutøvere Kostholdets betydning Det er viktig å ha et godt kosthold for å optimalisere ferdigheter og prestasjon. Restitusjon er vesentlig for å prestere bra både på
DetaljerMat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff
Idrettsernæring Mat gir kroppen næringsstoffer Næringsstoffene gir kroppen energi Energi gir kroppen drivstoff Trening er muskelarbeid som øker behovet for drivstoff Trening øker behovet for mat og næringsstoffer
DetaljerKjøttbransjen er under press
Kjøttbransjen er under press Kosthold hottere enn noen gang Sunnhetsbølgen er over oss To hovedfiender: sukker og mettet fett Kjøtt oppfattes som viktig kilde til mettet fett Begrepet rødt kjøtt mer og
DetaljerVelge gode kilder til karbohydrater
Fem om dagen Å spise fem om dagen hver eneste dag er viktig for å kunne få i seg nok av de vitaminene og mineralene kroppen trenger for å fungere optimalt. Det er faktisk ikke så vanskelig: mengden du
DetaljerGruppesamling 1. Hovedfokus: Sykdom og muligheter
Gruppesamling 1 Hovedfokus: Sykdom og muligheter Aktiv deltagelse Å være aktiv gir grunnlaget for at noe skjer med deg Mennesker lærer best og har lettere for å forandre vaner ved å gjøre og ikke bare
DetaljerLister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes.
Lister ernæringsperm del 7: Type 2 Diabetes. Kostprinsipper og kostråd i dette kapittel følger de nasjonale retningslinjer og anbefalinger for diabetes. Dette kapittel tar kun for seg diabetes type 2.
DetaljerMat. Energi (kj) per 100 g. Krydderskinke 520 125. Brelett/lettmargarin 1633 369. Kneippbrød 931 223. Lettmelk 175 41. Cola 180 42. Potetgull 2185 525
Ernæring og helse: 5 Næringsstoffer Figur s. 87 Mat Næringsstoffer som gir kroppen energi. Næringsstoffer som ikke gir kroppen energi. Karbohydrater Fett Proteiner Vitaminer Mineraler og sporstoffer Matvare
DetaljerERNÆRING STAVANGER HOCKEY
ERNÆRING STAVANGER HOCKEY Hvilke faktorer er det som skaper en god idrettsutøver? Først og fremst kreves det trening! Skal man nå langt i sin respektive idrett må man sørge for å trene variert, og med
DetaljerHjertevennlig mat. Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund
Hjertevennlig mat Klinisk Ernæringsfysiolog Christina Huse Jøssund Sunn og god mat Grove kornprodukter med høy fiberandel Grønnsaker og frukt (spis fargerikt) Fisk (både som pålegg og til middag) Olje
DetaljerKOSMOS. Ernæring og helse: 5 Kosthold. Figur side 96. Karbohydrater. Fett. Gir energi. Byggematerialer i celler og vev. Proteiner
Ernæring og helse: 5 Kosthold Figur side 96 Karbohydrater Fett Proteiner Mineraler, salter og sporstoffer Vitaminer Vann Gir energi Byggematerialer i celler og vev Nødvendige for at forskjellige reaksjoner
DetaljerSTUDIEÅRET 2010/2011. Utsatt individuell skriftlig eksamen. IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet. Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.
STUDIEÅRET 2010/2011 Utsatt individuell skriftlig eksamen IBI 217- Ernæring og fysisk aktivitet i Torsdag 24. februar 2011 kl. 10.00-14.00 Hjelpemidler: ingen Eksamensoppgaven består av 7 sider inkludert
DetaljerEnergi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21
Energi. Nivå 1. Power Point-presentasjon 21 Vi trenger energi til alt vi gjør. Mennesker trenger energi hele døgnet. Vi må ha energi for å holde oss varme, for å bevege oss, for å tenke og for å sove.
DetaljerHelse og livsstil H. Aschehoug & Co.
Del 3 av 5 Dette er en elektronisk versjon av læreboka til bruk på skoler som har undertegnet en avtale med Aschehoug forlag for skoleåret 2011/2012. Filene må behandles i henhold til åndsverksloven, og
DetaljerFotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv
Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv Spis deg friskere! Rune Blomhoff professor Institutt for medisinske basalfag, Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo Kreft-,
DetaljerMat i barnehagen. Kari Hege Mortensen Rådgiver 03.11.2011 1
Mat i barnehagen Kari Hege Mortensen Rådgiver 021111 03.11.2011 1 Hvor mye spiser et barn i barnehagen? Hvis barnet begynner i barnehage når det fyller 1 år og går der til skolestart vil det spise 3000
DetaljerMat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås
Mat for et langt liv er det mulig? Ida Synnøve Grini, ernæringsrådgiver/prosjektleder ved forskningsinstituttet Nofima, Ås Nofima driver forskning og teknologioverføring i verdikjeden fra råvare til konsum
DetaljerSpis smart, prester bedre. Vind IL 2016 Pernilla Egedius
Spis smart, prester bedre Vind IL 2016 Pernilla Egedius Hva du spiser betyr noe Mer overskudd og bedre humør Bedre konsentrasjonsevne Reduserer risikoen for overvekt,diabetes 2, Får en sterk og frisk kropp
DetaljerRETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO
1 Innhold FORORD...3 1. GENERELT OM MAT OG DRIKKE...4 2. MÅLTIDER...5 2.1 Serveringsfrekvens...5 2.2 Måltidet skal være ramme for økt trivsel...5 2.3 Hygiene...6 2.4 Mat og måltider skal være en del av
DetaljerLevevaner (kosthold) ved diabetes. Kirsti Bjerkan
Levevaner (kosthold) ved diabetes Kirsti Bjerkan Diabetesforum Oslo og Akershus 16.11.2016 Revisjon av norsk retningslinje: Gruppesammensetning levevaner ved diabetes Anne-Marie Aas gruppeleder, Kosthold
DetaljerHvorfor er karbohydrater så viktig for idrettsutøvere? Du kan trene lenger og hardere og dermed blir du en bedre idrettsutøver
Kosthold Rebekka og Martin - for unge idrettsutøvere Ernæringsavdelingen, Olympiatoppen 2006 Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har mange spørsmål
DetaljerSpiser du deg syk. Steinalderkostholdet. Kan maten ha noe å si? De positive sidene. Korn - et tveegget sverd. Ernæring og helse
Hvordan er den generelle helsetilstanden? Er syke 5 % Spiser du deg syk Er det noe du kan gjøre for din helse? Er halvveis friske 75 % Er friske 20 % Kan maten ha noe å si? Steinalderkostholdet 6-7 millioner
DetaljerKosthold - fysisk aktivitet/trening
Kosthold - fysisk aktivitet/trening Kirsti Bjerkan Kosthold og helse Disposisjon Hvilken mat bør vi velge kosthold og helse kosthold og fysisk aktivitet/trening Hvilke kostråd bør/kan vi gi? (Kosthold
DetaljerNæringsstoffer og matvaregrupper
Næringsstoffer og matvaregrupper 3. 29 Nedenfor gis en kort orientering om næringsstoffene og de ulike matvaregruppene (1-4) 30Næringsstoffer og matvaregrupper Næringsstoffer Næringsstoffene har ulike
DetaljerTrinn-for-trinn GUIDE. Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise. Utarbeidet av Thomas Edvardsen, Kostholdsveileder TMS
Trinn-for-trinn GUIDE Gå ned i vekt med den maten du er skapt for å spise Utarbeidet av, BedreKosthold.no 2016 Om Vinteren 2010 gikk jeg ned 15 kg ved hjelp av et kosthold med mindre karbohydrater, og
DetaljerKosthold for eldre med diabetes. Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no
Kosthold for eldre med diabetes Cesilie Mikalsen Klinisk ernæringsfysiolog cesilie.mikalsen@helse-fonna.no Kosthold for eldre med diabetes Hva er viktig å tenke på ift et sunt kosthold ved diabetes? Hva
DetaljerErnæring for idrettsutøvere. Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010
Ernæring for idrettsutøvere Lise Friis Pedersen ernæringsfysiolog - samfunnsernæring Sarpsborg Roklubb 17. november 2010 Velg sunt på idrettsarenaen Det er ikke lett å spise sunt når det ikke finnes alternativer
DetaljerFør du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst på arket.
OPPGAVER UNGDOMSTRINNET 1 (3) Hvor mye energi? Hvor mye energi gir de ulike næringsstoffene Før du løser oppgavene under, bør du lese faktaarket om energi og se godt på eksemplet med utregnet E % nederst
DetaljerSpis for livet - spis for hjertet
Spis for livet - spis for hjertet Av klinisk ernæringsfysiolog Ragnhild Lekven Fimreite Avdeling for klinisk ernæring Haukeland Universitetssykehus 1 Oversikt: 1. Ernæring og helse: Hvorfor og hvordan?
DetaljerViten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter
Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter Rune Blomhoff Institutt for medisinske basalfag, Universitetet i Oslo, Kreft-, kirurgi- og transplantasjonsklinikken, Oslo Universitetssykehus
DetaljerFettets funksjon. Energikilde. Beskytte indre organer. Viktig for cellene i kroppen. Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen
Kurstreff 3 Fettkvalitet Energikilde Fettets funksjon Beskytte indre organer Viktig for cellene i kroppen Noen vitaminer trenger fett når de fraktes i kroppen Gir smak til maten Ofte stilte spørsmål på
DetaljerNYTTIG INFORMASJON OM. Svangerskapsdiabetes
NYTTIG INFORMASJON OM Svangerskapsdiabetes Hva er svangerskapsdiabetes? Når du er gravid har du behov for mer insulin. Svangerskapsdiabetes oppstår hvis kroppen ikke klarer å produsere nok insulin og blodsukkeret
DetaljerSpis smart! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett
! Else-Marthe Sørlie Lybekk Prosjektleder Sunn Jenteidrett Vi skal skape en sunnere idrett! 14.10.2011 2 Blir du forvirret? 3 Unge utøvere blir også forvirret.. Jeg lurer på noen spørsmål om kosthold.
DetaljerNaturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc.
ChiaX matfrø ChiaX matfrø 7500 Ingen forbindelse Naturlig glutenfrie, planteverdens rikeste kilde til omega-3, mye planteprotein, kostfiber etc. ChiaX er varemerket for den originale utgaven av frøet fra
DetaljerMat og diabetes. Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog. Kostveiledning til personer med diabetes. Kost ved diabetes
Mat og diabetes Kirsti Kverndokk Bjerkan Klinisk ernæringsfysiolog Kostveiledning til personer med diabetes Kost ved diabetes Anbefales samme kost som den øvrige befolkningen: - skal forebygge overvekt
DetaljerGOD HELSE FOR ALLE. Sirdal Onsdag 25. april 2012
1 GOD HELSE FOR ALLE Sirdal Onsdag 25. april 2012 2 Kosthold & fysisk aktivitet Helse 80 % hjerteinfarkt og 90 % av diabetes type 2 kan forebygges 40 60 % av diabetes 2 kan utsettes WHO, Verdens Helse
DetaljerKosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner
Kosthold for unge o-løpere - Prestér bedre med gode matvaner Anu Koivisto Klinisk ernæringsfysiolog anu@olympiatoppen.no Prestasjonsoptimalisering Kosthold Væske Søvn Styrke Teknikk Taktikk Utholdenhet
DetaljerFor mye mettet fett. kg/år (+26 kg fra -90) Altfor lite rå grønnsaker, frukt. 20% av matbudsjettet til godteri. i og brus.
Blir vi syke av maten vi spiser eller ikke spiser? Berit Nordstrand Overlege LAR-Midt Spesialist i Klinisk Farmakologi 07.09.10 Helsedirektoratet : Utviklingen i norsk kosthold 2009 For mye mettet fett
DetaljerVEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE-
VEILEDER FOR KOSTHOLD -FOLKHEIM BARNEHAGE- Frosta 2015 MÅL: Personal og foreldre skal få økt kunnskap knyttet til helse og livsstil DELMÅL: Barnehagen følger nasjonale retningslinjer for kosthold Fysisk
DetaljerBrukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner
Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner Bjørn Steen Skålhegg Institutt for Medisinske Basalfag Avdeling for Ernæringsvitenskap Seksjon for molekylær ernæring Universitet i Oslo Hva snakker
DetaljerKosthold. - for unge idrettsutøvere. Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen
Kosthold - for unge idrettsutøvere Utarbeidet av ernæringsavdelingen ved Olympiatoppen Rebekka og Martin Dette er Rebekka og Martin. De er unge idrettsutøvere som driver med langrenn og fotball. De har
DetaljerKJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012
01 KJØTT OG EGG I KOST- HOLDET KJØTTETS TILSTAND 2012 4 TEKST TEKST TEKST : KRISTIAN HOEL ANIMALIA Kristian Hoel har veterinærmedisinsk embetseksamen fra Norges veterinærhøgskole (1991), Dr. scient. (1997).
DetaljerForebyggende helsearbeid; kosthold og helse
1 Forebyggende helsearbeid; kosthold og helse Undervisning IIIC Pål Jørgensen Fastlege Møllenberg legesenter Stipendiat ISM 2 WHO vedtok i mai 2012 et mål om å redusere for tidlig død av ikke-smittsomme
DetaljerERNÆRING HIL FOTBALL. HIL Fotball - Ernæring
ERNÆRING HIL FOTBALL HVORFOR SPISE? Tilføre kroppen energi Tilføre kroppen nødvendige stoffer (mineraler, vitaminer, salter) ENERGI I KROPPEN Energi transporteres som druesukker i blodet (blodsukker) Energi
DetaljerMange hjertebarn har økt behov for energi.
Mat for småspisere Mange hjertebarn har økt behov for energi. Det kan være utfordrende å dekke deres energibehov når de i tillegg har liten matlyst. Både medikamenter i seg selv og bivirkninger av disse
DetaljerKosthold: Fotballspillere. Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge
Kosthold: Fotballspillere Runa Spilling, Olympiatoppen Vest-Norge Hvorfor fokusere på kosten? Gir blant annet: Økt fysisk arbeidskapasitet -Trene lenger, mer og hardere -Sterkere og mer utholdende Bedre
DetaljerELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING
ELIMINASJON VED CELLEGIFTBEHANDLING Eliminasjon omhandler det som kroppen kvitter seg med. Dette kan være urin, avføring, oppkast, svette og tårer. Konsentrasjonen av avfallsstoffer er høyest det første
Detaljer