DØNNA KOMMUNE MØTEINNKALLING

Transkript

1 DØNNA KOMMUNE Utvalg: FORMANNSKAPET Møtested: Møterom Dønnamannen Møtedato: Tid: kl MØTEINNKALLING Eventuelt forfall meldes til servicekontoret eller ordfører tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Etter møtet avholdes årsmøte i Dønna Frivillighetssentral, jfr. egen innkalling. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 24/10 10/311 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 3 KALVER - DAG SOLFJELD 25/10 10/457 LEKSEHJELP I GRUNNSKOLEN 26/10 08/198 KOMMUNEPLAN FASTSETTING AV VISJON OG HOVEDSATSNINGSOMR. 27/10 10/269 ÅRSBUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN FORUTSETNINGER OG FRAMDRIFTSPLAN. 28/10 09/831 EVENTUELL BYGGING AV NYTT BOFELLSKAP FOR FUNKSJONSHEMMEDE. 29/10 10/43 KULTURSKOLEN /10 08/751 EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE AV DEL AV GNR. 36/7, FORMÅL UTBYGGING FISKEMOTTAK/SLAKTERI 31/10 07/202 UTBYGGING DØNNA VANNVERK - HØYDEBASSENG LØKTA. SLUTTRAPPORT.

2 32/10 10/44 ETABLERING AV INTERKOMMUNALT KRISESENTER ETTER VERTSKOMMUNEMODELLEN 33/10 09/998 AVTALE - NYE AMBULANSEBÅTER TIL HELGELAND 34/10 10/493 INTERKOMMUNALT ØKONOMISAMARBEID - FAKTURASCANNING 35/10 10/404 REGNSKAP RAPPORT 1. TERTIAL. 36/10 10/406 RESULTATMÅL RAPPORTERING 1. TERTIAL. 37/10 10/407 VEDTAKSRAPPORTERING 1. TERTIAL /10 10/350 SYKEFRAVÆRSRAPPORTERING 1. TERTIAL /10 10/449 VEDTEKTER FOR DE KOMMUNALE BARNEHAGENE I DØNNA Dønna, Ingunn Laumann Ordfører Tore Westin rådmann

3 Sak 24/10 SØKNAD OM SKJENKEBEVILLING 3 KALVER - DAG SOLFJELD Saksbehandler: Pål Bleka Arkiv: U63 &18 Arkivsaksnr.: 10/311 Saksnr.: Utvalg Møtedato 24/10 Formannskapet Rådmannens innstilling: Alminnelig skjenkebevilling for alkoholholdig drikk med lavere alkoholinnhold enn 22 volumprosent og skjenkebevilling for alkoholholdig drikk med alkoholinnhold mellom 22 og 60 volumprosent tildeles enkeltpersonforetaket Tre kalver Dag Solfjeld, org.nr jfr. søknad mottatt 19. mars Som styrer for den tildelte skjenkebevillingen godkjennes Dag Alf Solfjeld, og det gis fritak for kravet om stedfortreder. Skjenking er kun tillatt innenfor de ordinære skjenketider, slik dette er fastsatt i den til en hver tid gjeldende alkoholpolitiske handlingsplan for Dønna kommune, uavhengig av omsøkt skjenketid. Skjenkearealet ute skal være fysisk avgrenset i samsvar med innlevert skisse, og sikret i henhold til alkoholpolitisk handlingsplan for Dønna kommune, slik at hensynet til tilstrekkelig kontroll med skjenkingen kan ivaretas. Mattilsynets godkjenning for serveringsstedet må til enhver tid foreligge. For øvrig gjelder at bevillingshaver til enhver tid må følge alkohollov, forskrifter og alkoholpolitisk handlingsplan. Det gjøres oppmerksom på at kommunen har fastsatt retningslinjer for reaksjoner ved brudd på bestemmelsene om salg eller skjenking i Alkoholpolitisk handlingsplan. I henhold til alkohollovens 7-1 skal det betales et årlig gebyr for salg og skjenking av øl, vin og brennevin. Gebyret tilfaller kommunen. Størrelsen på gebyret fastsettes årlig, og baseres på forventet omsetning. Minimumsgebyr er for tiden pr. år. Avregning i forhold til faktisk salg og skjenking skjer i etterkant basert på omsetningsoppgave. Skjenkebevillingen gjelder for perioden fram til 30. juni Deretter må det søkes på nytt. Bevillingshaveren er selv ansvarlig for å sende ny søknad i god tid før bevillingsperioden går ut, seinest 1. april Bakgrunn: Alkoholloven 1-4a fastslår at skjenking av alkoholholdig drikk bare kan skje på grunnlag av bevilling. Det foreligger søknad om skjenkebevilling fra Tre kalver Dag Solfjeld, org.nr Søknaden om skjenkebevilling gjelder øl, vin og brennevin (alminnelig skjenkebevilling) til drift av serveringsvirksomhet på Åsen gård. De opplyser i søknaden at de ønsker å drive kafé/restaurantvirksomhet med lokalprodusert mat. Side 3 av 43

4 Sak 24/10 Vurdering: Konsept: Alkoholloven og alkoholpolitisk handlingsplan for Dønna kommune sier noe om hva slags virksomheter som kan gis skjenkebevilling. Ved tildeling av bevilling skal skjenkelokalets beliggenhet, størrelse og beskaffenhet samt målgruppen for virksomheten tillegges vekt. Negativ erfaring med tidligere driftsform, lokalets egnethet, størrelse, trafikale og ordensmessige problemer og hensynet til lokalmiljøet for øvrig skal kunne tillegges vekt. Bevillingssøkeren har søkt om bevilling for skjenking av øl, vin og brennevin, med tilhørende uteservering. Planløsningen fremgår av opplysninger vedlagt søknaden. Rådmannen finner at driftskonseptet, ut fra den beskrivelse som er gitt kan gis skjenkebevilling for øl, vin og brennevin. Skjenkeareal: Skjenkearealet er avmerket på innsendt planskisse. Det søkes også om uteservering i avgrenset område. For utendørs skjenkeareal kreves det i henhold til kommunens alkoholpolitiske plan at området er klart fysisk avgrenset, f.eks. med gjerde. Bevillingshaver: I henhold til alkoholloven 1-4 b, kan bevilling gis til den for hvis regning virksomheten drives. I dette tilfellet er det enkeltpersonforetaket Tre kalver Dag Solfjeld. I henhold til alkoholloven 1-7c, skal det for hver bevilling utpekes en styrer og stedfortreder, som skal godkjennes av bevillingsmyndigheten. Styrer og stedfortreder må være ansatt på skjenkestedet eller arbeide i virksomheten i kraft av eierstilling. Styrer må ha reell styringsrett i virksomheten. Styrer og stedfortreder må være over 20 år og ha dokumentert kunnskap om alkoholloven med forskrifter, og må videre ha utvist uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen. I henhold til alkoholloven 1-7, 2.ledd skal det innhentes uttalelse fra kommunens sosialtjeneste, politiet og eventuell militær avdeling i kommunen til søknaden. Uttalelse fra sosialtjenesten er av hensyn til edruskapsmessige hensyn. Uttalelse fra politiet skal belyse de krav som loven stiller om uklanderlig vandel i forhold til alkohollovgivningen, samt skatte-, avgifts og regnskapslovgivningen hva angår bevillingshaveren og eierne av virksomheten. Det søkes om fritak fra kravet om stedfortreder. Fritak for dette kravet kan gis til virksomheter der driften er oversiktlig. Dette ses på som uproblematisk i denne saken da det dreier seg om en liten og oversiktlig virksomhet. Det er andre bevillingshavere i kommunen som også har slikt fritak. Det er innhentet uttalelser fra politi og skattemyndigheter. Ingen har innsigelser til at bevilling blir gitt. Vurdering: Alkohollovens 1-7 a peker på en del relevante momenter i den helhetsvurdering som bevillingsmyndigheten kan legge vekt på. Det gjelder antallet salgs- og skjenkesteder i kommunen, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, Side 4 av 43

5 Sak 24/10 næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på bevillingssøkers egnethet til å ha skjenkebevilling. Alkoholloven 1-7a. Kommunens skjønnsutøvelse ved behandling av søknad om bevilling for salg eller skjenking m.v. Ved vurderingen av om bevilling bør gis, kan kommunen blant annet legge vekt på antallet salgs- og skjenkesteder, stedets karakter, beliggenhet, målgruppe, trafikk- og ordensmessige forhold, næringspolitiske hensyn og hensynet til lokalmiljøet for øvrig. Det kan også legges vekt på om bevillingssøker og personer som nevnt i 1-7b første ledd er egnet til å ha bevilling. En bevilling etter 4-2 tredje ledd kan bare utvides hvis tilvirkningen skal skje ved skjenkestedet, og tilvirkningen og skjenkingen vil utgjøre en del av stedets helhetlige karakter og serveringstilbud. Kommunen kan beslutte at det ikke skal gis mer enn et bestemt antall bevillinger til salg eller skjenking. Kommunen kan derfor velge å ikke imøtekomme søknader, men må se hen til kravet om at usaklig forskjellsbehandling ikke skal skje. Tildeling av skjenkebevilling er en avgjørelse som er underlagt kommunens frie skjønn. Skjønnet kan ikke overprøves av klageorganet eller domstolene med mindre det er gjort feil, for eksempel dersom det er tatt utenforliggende hensyn. Kommunens praksis tilsier at skjenkebevilling bør innvilges i denne saken. Det er ikke spesielle hensyn som taler i mot at bevilling bør gis. Når det gjelder skjenketider er dette vedtatt i Alkoholpolitiske retningslinjer. Det er anledning til å søke om utvidelser for enkeltanledninger, som ved arrangement og lignende. Tildeling av bevilling for skjenking av alkohol er avhengig av at det også er gitt serveringsbevilling. Dette er gjort administrativt. Vedlegg: Ingen Saksmappevedlegg: Søknad med vedlegg, uttalelse fra politi og skattemyndigheter Side 5 av 43

6 Sak 25/10 LEKSEHJELP I GRUNNSKOLEN Saksbehandler: Stein O. Mathisen Arkiv: A20 Arkivsaksnr.: 10/457 Saksnr.: Utvalg Møtedato 5/10 Administrasjonsutvalget /10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar til etterretning at det innføres lovfesta plikt for skoleeier å tilby leksehjelp for årstrinn med virkning f.o.m. skoleåret 2010/ Kommunestyret vedtar å opprette tilbudet om leksehjelp i tilknytning til SFO-ordningen ved Midtbygda sentralskole og at det opprettes en stillingshjemmel tilsvarende timeressurs på 2 t/u (skoleår på 38 uker). 3. Kommunestyret vedtar å opprette tilbud om leksehjelp i tilknytning til SFOordning/barnehage ved Løkta oppvekstsenter og at det opprettes en stillingshjemmel tilsvarende timeressurs på 2 t/u (skoleår på 38 uker). 4. Kommunestyret vedtar at kostndene dekkes innenfor de i vedtatte økonomiplan avsatte beløp. Bakgrunn: Regjeringen har lagt fram forslag om å lovfeste plikt til å tilby leksehjelp på årstrinn. I statsbudsjettet for 2010 er det satt av 178 millioner kroner til totalt 8 timer på disse trinnene, noe som i gjennomsnitt innebærer 2 to timer gratis leksehjelp pr. uke. Saksutredning: Det foreslås at kommunene (og private skoler) f.o.m. skoleåret 2010/11 skal ha plikt til å tilby elever på 1.-4.årstrinn leksehjelp. Leksehjelpen skal være gratis, og det skal være frivillig for elevene å delta. Skoleeier skal stå fritt til å organisere leksehjelptilbudet slik de menere det er mest hensiktsmessig i regi av skolefritidsordningen (sfo) eller skolen Vurdering: I lovforslaget står det at leksehjelptilbudet skal være gratis for elevene, og at det skal være frivillig for elevene å delta. Alle elever som ønsker det, skal imidlertid ha mulighet til å delta. Tilnærmet alt som er foreslått innlagt i statsbudsjettet til leksehjelp (177,6 mill kr) vil bli lagt inn i rammetilskuddet til kommunene, bare en liten del av dette går til private skoler, (3,8 mill. kr). I kostnadsberegningen til dette er lagt til grunn fagarbeiderlønn. Det er gitt et påslag på 25% til administrasjon slik at kommunene får en viss kostnadsdekning for at pedagogisk personale kan bistå i forbindelse med organiseringen og samarbeide nært med leksehjelperne. Side 6 av 43

7 Sak 25/10 Departementet legger i høringsbrevet til grunn at kommunene og fylkeskommunene finner praktiske løsninger for skyss i forbindelse med leksehjelpen innenfor gjeldende budsjettrammer. Staten yter ikke noe ekstra økonomisk til slik skyss. Det legges imidlertid opp til at funsjonshemmede som har rett til skyss til og fra skolen også skal få rett til skyss til og fra skolefritisdsordningen Leksehjelptilbudet skal være et tilbud om hjelp til skolearbeidet uavhengig av om elevene har lekser i tradisjonell forstand eller ikke. Forslaget innebærer ingen endring i skolens frihet til å bestemme om og hvor mye lekser som skal gis. Leksehjelpen skal ikke være en del av grunnskoleopplæringen, men det skal likevel være en nær tilknytning mellom skolearbeidet og leksehjelpen, slik at leksehjelpen blir mest mulig nyttig og relevant for eleven. Kommunen skal for øvrig stå fritt til å organisere leksehjelptilbudet slik de mener er mest hensiktsmessig, men hvert årstrinn skal ha minst en time pr.uke. Når det gjelder de fire resterende timene, kan kommunen fordele disse fritt mellom trinnene. I fådelte skoler har vi vært vant til å organisere årstrinn sammen, og det vil også være naturlig å se organiseringen av leksehjelpen i en slik sammenheng. Et annet usikkerhetsmoment som kommer inn er også hvor mange elever/foreldre som vil benytte seg av dette nytilbudet. På nettverksmøte for skolelederne ble sakskomplekset leksehjelp tatt opp, og med frist 1.mai ble skolene pålagt å undersøke interessen for leksehjelp og komme med forslag på hvordan dette kunne organiseres. Det er framhevet at leksehjelpen bør ha bindende påmelding, slik at det ikke blir et drop-inn-tilbud der elevene kommer og går når det passer dem. De off. skolene i Dønna har gitt følgende tilbakemelding skriftlig/muntlig om interessen: - Stavseng skole, ingen elever. - Midtbygda sentralskole, 12 elever. - Løkta oppvekstsenter, 4 elever i SFO, men sannsynligvis flere enn dem som ønsker leksehjelp Ved de to aktuelle enhetene Midtbygda og Løkta er det gitt signal om at de vil kople leksehjelpen til skolefritidsordningen. Regelen i Opplæringsloven 10-9 første, annet og fjerde ledd om krav til politiattest, gjelder også for leksehjelpere. Dette innebærer at både fast og midlertidig tilsatte som utfører leksehjelp må framlegge politiattest i samsvar med Opplæringsloven 10 9 og Forskrift til Opplæringsloven kap. 15, før tilsetting. Lovforslaget om leksehjelp har vært sendt ut til høring av Utdanningsdirektoratet med svarfrist 10.mai. Høringsnotatet vedlegges saka. Forslaget er planlagt lagt fram for Stortinget i en lovproposisjon våren Av høringsforslagene ( som er gått gjennom av Utdanningsforbundet) går det fram at det er Stor skepsis til leksehjelp. Dette har sitt utgangspunkt først og fremst i: manglende skysstilbud og hjelpernes kompetanse. Utdanningsforbundets samleoppgave etter høringene, vedlegges. Saksbehandlers anbefaling: Dersom leksehjelpordninga innføres, vil det ut fra innmeldt interesse ved våre to skoler bli gitt slikt tilbud for skoleåret 2010/11:: Side 7 av 43

8 Sak 25/10 - Løkta oppveksenter leksehjelpa legges i tilknytting til barnehagen/sfo innenfor en timeressurs på 2t/u (skoleåret, 38 uker) - Midtbygda sentralskole leksehjelpa legges i tilknytting til sfo innenfor en timeressurs på 2t/u (skoleåret, 38 uker) Den økonomiske meruttellinga for 2010 (5/12) for innføring av leksehjelp (fagarbeiderlønn, læremidler, adm.) ved våre to offentlige grunnskoler vil bli kr for hver av de to enhetene, totalt kr. Kostnaden inndekkes gjennom tilførte midler i rammetilskuddet til kommunene som er budsjettert på post Grunnskole felles. Viderføring av leksehjelpordninga innarbeides i budsjett 2011 og økonomiplanen Rådmannens kommentar: I vedtatt økonomiplan er det innarbeidet bevilgning med kr i 2010, og kr pr. år senere år. Dette dekker de skisserte kostnader og tilføres de to skolene gjennom en budsjettregulering i Saksvedlegg: - Utdanningsdirektoratet, høringsskriv av , Høring om leksehjelp og konekvenser av timetallsutvidelse. - Utdanningsforbundets Samlingsoppsett fra høringene Saksmappevedlegg: - Nyhet fra Kunnskapsdep Foreslår lovfestet gratis leksehjelp Bedre bruk av lekser vil gi mer læring - Utdanningsdirektoratet Leksehjelp fra høsten Kunnskapsdepartementet v/kristin Halvorsen, Ønsker om innspill om lekser Tilbakemelding av fra Løkta oppvekstsenter vedr. interesse og organisering av leksehjelp Side 8 av 43

9 Sak 26/10 KOMMUNEPLAN FASTSETTING AV VISJON OG HOVEDSATSNINGSOMR. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 141 Arkivsaksnr.: 08/198 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/08 Formannskapet /08 Kommunestyret /08 Formannskapet /08 Formannskapet /08 Kommunestyret /09 Formannskapet /09 Kommunestyret /10 Formannskapet /10 Plan- og utviklingsstyret /10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar følgende visjon for Dønna kommune: Dønna kommune skaper bolyst og utvikling gjennom samarbeid. 2. Kommunestyret vedtar å velge følgende hovedsatsningsområder med følgende hovedmålformuleringer: a. Bolyst Dønna kommune vil skape gode levevilkår for alle. b. Utvikling. Dønna kommune vil skape en positiv utvikling innen områdene næring, kultur og kommunikasjoner. c. Samarbeid. Dønna kommune vil skape et godt fellesskap for befolkningen i kommunen og gjennom interkommunalt samarbeid avklare grunnlaget for kommunesammenslåing. 3. Kommunestyret vedtar at kommuneplanens langsiktige del/strategidelen for perioden skal utarbeides etter samme mal som gjeldende plan for perioden Kommunestyret vedtar følgende reviderte framdriftsplan for det resterende arbeid med kommuneplanens langsiktige del/strategidelen: - Høringsnotat med visjon, hovedsatsningsområder med målformulering sendes lokalutvalg, næringsforening og politiske partier innen 1. juli og med høringsfrist 15. august Dette for å få innspill til visjon, målformuleringer og tiltak. - Folkemøte i månedsskifte august/september 2010 for å få innspill til delmål og tiltak innenfor den enkelte hovedsatsningsområde. Side 9 av 43

10 Sak 26/10 - Arbeidsmøte (kommunestyre, administrasjon og tillitsvalgte) i slutten av september 2010 som bearbeider innspill fra folkemøte og utarbeider grovskisse til kommuneplanens delmål og tiltak. - Rådmannen utarbeider ett forslag til kommuneplan som sendes ut på høring. Denne skal foreligge innen 15. oktober 2010 og høringsfrist 10. november Kommuneplanen behandles i plan- og utviklingsstyret 23. november, i formann-skapet 7. desember og i kommunestyret 21. desember Bakgrunn: Kommunestyret vedtok i møte den at kommuneplanens langsiktige del/strategidelen skal revideres og har i to senere møter behandlet framdriftsplaner for arbeidet. Saksutredning: Kommunestyret behandlet spørsmålet om revisjon av gjeldende kommuneplan i møte den og fattet da slikt vedtak under sak 30/08: 1. Kommunestyret vedtar at kommuneplanen for Dønna kommune skal revideres og at revisjonsarbeidet skal gi ny kommuneplan for kommunen for perioden Kommunestyret anmoder formannskapet om å utarbeide detaljert framdriftsplan for planarbeidet hvor tiltak, deltakere, ansvarlig og frister framkommer. Denne legges fram for kommunestyret til godkjenning. Formannskapet la fram forslag til framdriftsplan for kommunestyret i møte den og denne ble enstemmig vedtatt under sak 96/08, jfr. saksmappevedlegg 3. Kommunestyret behandlet revidert framdriftsplan i møte den under sak 36/09, jfr. saksvedlegg 1. Formannskapet behandlet i møte den d.å. spørsmålet om å bevilge penger til ei arbeidssamling over to dager for kommunestyret, administrasjonen og tillitsvalgte samt innleie av KS som prosessveileder for samlingen. Formannskapet fattet slikt vedtak i sak 08/10: 1. Formannskapet vedtar at det i regi av KS sin folkevalgtopplæring avholdes ei arbeidssamling for arbeidet med å revidere kommuneplan for Dønna kommune. 2. Formannskapet vedtar å bevilge kr til gjennomføring av samlinga og gir ordfører fullmakt til å velge sted for avvikling av samlinga. Utgiften dekkes gjennom bruk av avsatte midler til uforutsette hendelser. Det ble gjennomført ei arbeidssamling i Mosjøen mars d.å. og det ble gjennom denne samlinga utarbeidet innspill til visjon, hovedsatsningsområder, målformuleringer og tiltak, jfr. saksvedlegg 2. Oppfølging av arbeidssamlinga skjedde gjennom at plan- og utviklingsstyret og formann-skapet den 11. mai d.å. gjennomførte ett arbeidsmøte hvor man utarbeidet forslag til visjon og hovedsatsningsområder med målformulering. Vurdering: Side 10 av 43

11 Sak 26/10 Rådmannen synes at arbeidssamlinga i Mosjøen og etterfølgende arbeidsmøte 11. mai d.å. har gitt gode resultater og at man når har fått framarbeidet forslag til visjon og hovedsatsningsområder med tilhørende målformulering som gir ett godt grunnlag for det videre arbeid. Rådmannen sin innstilling er i tråd med det som framkom i arbeidsmøte den 11. mai d.å. Saksvedlegg: 1. Revidert framdriftsplan vedtatt i K.sak 36/ Innspill fra arbeidsmøte i Mosjøen mars Saksmappevedlegg: 1. Utskrift av kommunestyrets møtebok i K.sak 30/08 Kommuneplan Utskrift av kommunestyrets møtebok i K.sak 96/08 Forslag til framdriftsplan. 3. Framdriftsplan vedtatt i K.sak 96/ Utskrift av kommunestyrets møtebok i K.sak 36/09 Revidert framdriftsplan. 5. Utskrift av formannskapets møtebok i F.sak 08/10 Eventuell tilleggsbevilgning til arbeidssamling. 6. Vedtatt kommuneplan for perioden Side 11 av 43

12 Sak 27/10 ÅRSBUDSJETT 2011 OG ØKONOMIPLAN FORUTSETNINGER OG FRAMDRIFTSPLAN. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: 151 Arkivsaksnr.: 10/269 Saksnr.: Utvalg Møtedato 27/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar at vedtatt økonomiplan for perioden skal legges til grunn for arbeidet med årsbudsjett for 2011 og økonomiplan for perioden , men at følgende korrigeringer av sentrale økonomiske forutsetninger skal legges til grunn: a. Følgende prognose for befolkningstall pr skal legges til grunn for beregning av framtidige skatteinntekter og statlig rammetilskudd: Antall innbyggere b. Kommunestyret vedtar at forventa lønnsøkning skal legges inn med 4,0 % fra 2010 til 2011, resten av perioden i faste priser. c. Kommunestyret vedtar at forventa årlig prisstigning på kjøp av varer og tjenester skal legges inn med 3,5 % fra 2010 til 2011, resten av perioden i faste priser. Kommunestyret vedtar at det skal budsjetteres med ett gjennomsnittlig rentenivå på kommunens innlån på 3,5 % i 2011 og på 4 % resten av perioden. Bakgrunn: Rådmannen viser til de erfaringer som man har gjort de siste årene med rammebudsjettering og tilhørende målstyring samt de prosesser som har vært fulgt i arbeidet med å utarbeide årsbudsjett og økonomiplaner. Både prosesser og produkt (budsjettdokumentet) vil stadig kunne forbedres og i den forbindelse er det av vesentlig betydning at kommunestyret så tidlig som mulig fastlegger framdriftsplan for prosessen samt avklarer sentrale økonomiske forutsetninger. Dette har de siste år skjedd i kommunestyrets siste møte før sommerferien. Saksutredning: Kommunestyret bør fastsette hvilke sentrale forutsetninger som skal legges til grunn når det gjelder følgende forhold: Forventa befolkningsutvikling: I tabellen framgår faktisk folketall pr i 2009 og i 2010, samt foreløpig folketall pr samt hva som var lagt til grunn i økonomiplanen for perioden , tall pr hvert år: Faktisk folketall * ** Side 12 av 43

13 Sak 27/10 Øk.plan *** SSB-prognose **** * Faktiske tall er pr og fra SSB. ** Foreløpig tall pr *** Øk.plan tallene er pr det enkelte år (grunnlag for beregning av statlig rammetilskudd og skatt påfølgende år. **** SSB- prognose (alt. MMMM) er forventa folketall pr det enkelte år. Dersom det oppstår store avvik mellom våre prognoser og faktisk befolkningsutvikling og dette ikke korrigeres årlig vil vi etter to-tre år få et betydelig inntektstap som igjen vil nødvendiggjøre betydelige utgiftsreduksjoner. For å unngå dette er det viktig at forventa befolkningsutvikling er mest mulig realistisk. Rådmannen vil derfor tilrå at kommunestyret justerer tidligere prognoser (vedtatt økonomiplan) noe. Grovt sagt vil en innbygger mindre innebære ett gjennomsnittlig inntektstap pr. år på kr Rådmannen tilrår at følgende forventa befolkningsutvikling legges til grunn for arbeidet med økonomiplan for perioden (tall pr ): 2010 * Forventa folketall * Her vil faktisk tall benyttes så snart det foreligger offisielt. Forventa lønnsøkning: I følge statestikk utarbeidet av KS var lønnsveksten i KS`sitt arbeidsområde 5,3 % i gjennomsnitt fra , året før var den gjennomsnittlige lønnsveksten 4,7 %. I vedtatt årsbudsjett for 2010 er det lagt inn en årlig gjennomsnittlig lønnsvekst for kommunens ansatte på 5 %. I henhold til bl.a. revidert nasjonalbudsjett m.m. så tilrår rådmannen at det legges det til grunn en forventa lønnsøkning på 4,0 % fra 2010 til Forventa prisstigning: I følge rapport fra Kommunal- og regionaldepartementet sitt tekniske beregningsutvalg i april 2010 er prisvekst på kommunalt konsum fra 2009 til 2010 på 3,3 %, året før var denne på 2,1 %. I vedtatt årsbudsjett/økonomiplan er det lagt inn en forventa prisvekst på kjøp av varer og tjenester på 1 % fra 2009 til 2010 og på 2 % fra 2010 til Rådmannen er ganske sikker på at prisveksten på kjøp av varer og tjenester innenfor kommunal sektor fra 2009 til 2010 vil bli høgere enn 1 % og dette må hensynstas når man nå skal fastsette forventa prisstigning fra 2010 til I henhold til bl.a. revidert nasjonalbudsjett m.m. så tilrår rådmannen at det legges til grunn en forventa prisstigning på kommunalt kjøp av varer og tjenester på 3,5 % fra 2010 til Forventa rentenivå: Kommunen har tatt opp i all hovedsak alle sine lån i Kommunalbanken og betaler pr. dags dato nominell rente med 2,35 % p.a. Kommunen har også noe lån fra Husbanken for videre-utlån og for enkelthet`s skyld benyttes samme rentesats i budsjettsammenheng. Side 13 av 43

14 Sak 27/10 I vedtatt økonomiplan forutsettes det et rentenivå på 3 % p.a. i 2010 og 4 % p.a. i 2011, 2012 og Rådmannen vil utifra den store usikkerhet knytta til framtidig rentenivå, tilrå at det legges til grunn et gjennomsnittlig rentenivå på 3,5 % i 2011 og 4 % de påfølgende år. Framdriftsplan for budsjettprosessen: Med bakgrunn i evaluering av fjorårets prosess i kommunens strategiske ledelse vil rådmannen tilrå følgende framdriftsplan for arbeidet med årsbudsjett 2011 og økonomiplan for perioden : Nr. AKTIVITET ANSVARLIG FRIST 1 Fastsetting av div. forutsetninger samt framdriftsplan for Kommunestyret budsjettprosessen. 2 Utsending av rådmannens budsjettrundskriv forutsetninger, Rådmannen frister m.v. 3 Utarbeidelse av konsekvensjustert årsbudsjett øk.plan for Enhetsledere m.fl den enkelte driftsenhet sine ansvarsområder, inkl. nye tiltak i øk.plan perioden. 4 Ferdigstillelse av konsekvensjustert årsbudsjett øk.plan Rådmannen Konsekvensjustert årsbudsjett + øk.plan gjennomgås av Formannskapet formannskapet og formannskapet gir eventuelle signal om utredningsønsker 6. Utarbeidelse av skisse til årsbudsjett for 2011 og øk.plan for Rådmannen perioden Prioriteringsdugnad her deltar kommunestyret, rådmann, Kommunestyret kommunalsjefer, enhetsledere, tillitsvalgte + kirka. 8. Utarbeidelse av endelig utkast til årsbudsjett + øk.plan Rådmann Forslag til årsbudsjett og øk.plan vedtas Formannskap Utlegging til alminnelig gjennomsyn ( ) Formannskapet Vedtatt årsbudsjett + øk.plan foreligger Kommunestyret Denne framdriftsplan er i stor grad lik tilsvarende plan for i fjor, dog med den forskjell at man har sløyfet ei arbeidssamling med kommunestyre, enhetsledere og tillitsvalgte i forbindelse med gjennomgang av konsekvensjustert budsjett og økonomiplan. Dette er i stedet tillagt formannskapet, bakgrunn for endringen er signal mottatt i evaluerings-prosessen. Vedlegg: Side 14 av 43

15 Sak 28/10 EVENTUELL BYGGING AV NYTT BOFELLESSKAP FOR FUNKSJONSHEMMEDE. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: H12 &41 Arkivsaksnr.: 09/831 Saksnr.: Utvalg Møtedato 74/09 Formannskapet /09 Kommunestyret /10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner foreliggende planer for bygging av nytt bofellesskap for funksjonshemmede, Åssletta 1-8, innenfor en total kostnadsramme på kr og at byggingen skal skje i kommunal regi. 2. Kommunestyret godkjenner følgende finansieringsplan: Låneopptak Kr Investeringstilskudd fra Husbanken Kr Merverdikompensasjon Kr Sum finansiering Kr Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å oppta lån samt å oppta byggelån dersom dette anses hensiktsmessig. 3. Kommunestyret gir rådmannen de nødvendige fullmakter til å innhente anbud samt å anta entreprenør og inngå kontrakt med denne, dette under forutsetning av at anbudene er innenfor vedtatt kostnadsramme. 4. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å engasjere nødvendig ekstern byggeledelse. Bakgrunn: Kommunestyret vedtok høsten 2009 at det skulle gjennomføres en forprosjektering av bygging av barnebolig samt nye omsorgsboliger for funksjonshemmede på kommunalt tomteområde på Solfjellsjøen og forutsatte at forprosjekteringen ble gjennomført i regi av Dønna boligstiftelse. Saksutredning: Kommunestyret behandlet denne saken i møte den og fattet da slikt enstemmig vedtak under sak 76/09: 1. Kommunestyret vedtar at utgiftene knyttet til bemanning av ny barnebolig skal legges inn som skissert i dette saksframlegg som nytt tiltak i kommunens årsbudsjett for Kommunestyret godkjenner at det gjennomføres en forprosjektering av bygging av barnebolig samt nye omsorgsboliger for funksjonshemmede på kommunalt tomteområde på Solfjellsjøen og forutsetter at forprosjekteringen gjennomføres i regi av Dønna boligstiftelse og at kommunen vil tilbakebetale kostnadene dersom boligene skal bygges i regi av kommunen. Side 15 av 43

16 Sak 28/10 3. Kommunestyret forutsetter også at Dønna boligstiftelse gjennomfører en forprosjektering av at Kvitberget bofellesskap omgjøres til ungdomsboliger/utleieboliger. 4. Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å sende foreløpig søknad til Husbanken om tilskudd basert på ovenforstående. Styret i Dønna boligstiftelse behandlet saken i møte den og fattet da slikt vedtak: Styret gir daglig leder de nødvendige fullmakter til å iverksette og gjennomføre forprosjektering/ skisseprosjektering av bygging av nye barnebolig/omsorgsboliger på Solfjellsjøen samt ombygging av Kvitberget bofellesskap til ungdomsboliger/utleieboliger, herunder å engasjere prosjektledelse samt oppnevne prosjektgruppe. Daglig leder i Dønna boligstiftelse (rådmannen) oppnevnte medio oktober 2009 en prosjektgruppe bestående av rådmann( leder), avd.leder for hjemmetjenesten, teknisk sjef, arbeidstakerrepresentant(tv Sykepleierforbundet) samt brukerrepresentant (oppnevnt av råd for funksjonshemmede). Rådmannen engasjerte Sandnessjøen Engineering AS som ansvarlig prosjektleder. Prosjektgruppen har gjennomført en rekke arbeidsmøter, befaring på tilsvarende bofellesskap for funksjonshemmede i Alstahaug kommune, informasjonsmøte med aktuelle leietakere og deres pårørende samt presentert og gjennomgått planene på personalmøte for ansatte i hjemmetjenesten. Prosjektgruppen har utarbeidet ett forprosjekt for bygging av 8 utleieleiligheter og fellesareal/personalareal på kommunalt tomteområde på Solfjellsjøen og har kalt prosjektet for Åssletta 1-8. Det henvises til dette samt at prosjektet ble nøye gjennomgått med styret i Dønna boligstiftelse (formannskapet) den 18. mars d.å. Styret fattet da slikt vedtak: Styret sier seg veldig fornøyd med det arbeid som er utført og synes at utforming og planløsning som skisseres er meget tiltalende. Styret forutsetter derfor at prosjektgruppen sluttfører sitt arbeid vedrørende Åssletta 1-8. Når prosjektarbeidet er fullført utarbeider rådmannen en sak til formannskap og kommunestyret (juni møtet om mulig) slik at kommunestyret kan ta stilling til realisering av prosjektet, omfang (antall leiligheter), kostnads-ramme, finansiering og hvorvidt Åssletta 1-8 skal bygges i regi av kommunen eller Dønna boligstiftelse. Styret ber om at rådmannen arbeider videre med å avklare potensielle leietakere og at det vurderes hvorvidt det er hensiktmessig at det inngås intensjonsavtaler med disse. I henhold til framlagt forprosjekt kan kostnadene fremstilles slik: Felleskostnader (rigg, drift, m.m.) Kr Bygning Kr VVS Kr Elkraft Kr Tele og automatisering Kr Andreinstallasjoner Kr Utendørsarb.(veier, plasser,m.m.) Kr Generelle kostnader (prosjektering, byggeledelse,m.m.) Kr Spesielle kostnader (merverdiavgift) Kr Reserver og marginer Kr Sum kostnad Kr Dette er på forprosjektnivå avrundet til 20 mill. kroner som settes som kostnadsramme for prosjektet. Det kan settes opp følgende finansieringsplan for prosjektet: Side 16 av 43

17 Sak 28/10 Lån Kr Tilskudd fra Husbanken Kr Merverdikompensasjon Kr Sum finansiering Kr Kommunen har mottatt foreløpig svar på søknaden om investeringstilskudd fra Husbanken, før endelig svar foreligger skal Fylkesmannen gi sin anbefaling/ikke anbefaling av prosjektet. Pr. medio mai ligger saken således hos Fylkesmannen. Årskostnaden for boligdriften (kapitalutgifter, avgifter, forsikring, energi/fjernvarme, vedlikehold, m.m.) er grovt beregnet til kr pr. år. Husleieinntektene skal dekke denne kostnad, dette innebærer en gjennomsnittlig husleie pr. leilighet/fellesareal på ca. kr pr. mnd., de fleste leietakerne vil kunne motta bostøtte slik at reell husleie for disse vil ligge på kr kr pr. mnd. Kostnader knyttet til bemanning, leie av fellesareal, avlastingsleilighet m.m. er forutsatt å skje innenfor budsjettrammene til hjemmetjenesten. Vurdering: Når det gjelder mulighetene for å gjennomføre iverksetting av drift av nytt bofellesskap innenfor dagens budsjettrammer til hjemmetjenesten så vil dette være mulig ifølge avd.leder for driftsenheten. Dersom vedtatte utgiftsreduksjoner i 2011 innenfor HSO-sektoren gjennomføres og disse medfører ytterligere utgiftsreduksjoner innenfor driftsenhet hjemme-tjenester vil slik inndekning vanskelig kunne skje. Rådmannen viser også til at det f.o.m er innlagt en netto utgift for kommunen på kr pr. år til dekning av kostnader til drift av barnebolig. Trekkes dette inn i denne sammenheng så vil drift av ett nytt bofellesskap relativt enkelt kunne skje innenfor de rammer for hjemmetjenesten som ligger inne i vedtatt økonomiplan. Når det gjelder situasjon vedrørende aktuelle leietakere så vil ifølge avd.leder for hjemmetjenesten de tre som i dag bor på Kvitberget bofellesskap overflyttes til nytt bofellesskap og at dette også er i tråd med ønskene til disse og deres pårørende. I tillegg synes det pr. i dag rimelig å anta at ytterligere tre brukere ønsker å leie bolig og flytte inn fra oppstart av nytt bofellesskap. Dette innebærer at 6 leiligheter med stor sannsynlighet vil være utleid fra starten av, en leilighet vil disponeres som avlastingsbolig, eventuelt kombinert med barnebolig ved behov. Husleiekostnader for avlastingsbolig dekkes over budsjettet til hjemmetjenesten. Dette samme gjelder husleiekostnad for personalrom/fellesareal (noe kan beregnes inn i husleien til leilighetene). Pr. dato synes det kun som om at en leilighet er ledig/ikke disponert, men ifølge avd.leder for hjemmetjenesten synes det å være stor sannsynlighet for at også denne vil være utleid når bygget står ferdig. Rådmannen anser det utifra disse vurderinger det fornuftig av kommunen å gjennomføre bygging av nytt bofellesskap for funksjonshemmede inkludert tilrettelegging for barnebolig og avlastingsbolig nå. Dette synes å kunne skje innenfor akseptable økonomiske forut-setninger og innenfor fastsatte driftsøkonomiske rammer de kommende år. Tiltaket vil bedre arbeidsforholdene for de ansatte og boforholdene for leietakerne i betydelig grad. Side 17 av 43

18 Sak 28/10 Saksmappevedlegg: 1. Saksprotokoll kommunestyresak 76/09 Opprettelse av barnebolig og eventuell bygging av nye omsorgsboliger funksjonshemmede. 2. Styreprotokoll fra møte i Dønna boligstiftelse. 3. Diverse møtereferat fra møter i prosjektgruppe m.m. 4. Forprosjekt bygging av Åssletta Styreprotokoll fra møte i Dønna boligstiftelse. 6. Søknad datert til Husbanken om investeringstilskudd. 7. Midlertidig svarbrev av fra Husbanken. Side 18 av 43

19 Sak 29/10 KULTURSKOLEN 2010 Saksbehandler: Stein O. Mathisen Arkiv: 233 A30 Arkivsaksnr.: 10/43 Saksnr.: Utvalg Møtedato 29/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret vedtar å utvide tilbudet ved kulturskolen i Dønna kommune og godkjenner at dette skjer gjennom innleie av firma Simusic.no v/stein Ivar Mortensen for perioden Kommunestyret gir rådmannen fullmakt til å inngå nødvendig avtale med firmaet Simusic.no. 3. Kommunestyret vedtar å styrke bevilgning til kulturskolen i 2010 med kr og at dette dekkes inn gjennom vedtatt budsjettramme for ansvarsområde grunnskole felles og ansvarsområde kultur. Rådmannen gis fullmakt til å gjennomføre nødvendig budsjettregulering. 4. Kommunestyret vedtar å styrke bevilgning til kulturskole i 2011 i nødvendig grad for oppfølging av dette vedtak og forutsetter at rådmannen innarbeider dette i konsekvensjustert budsjett for Bakgrunn: I k.sak 95/09, , ble Årsbudsjettet 2010 og økonomiplan for perioden , vedtatt. I budsjett 2010 ble kulturskole lagt inn med kr og i økonomiplan lagt inn med kr i 2011, kr i 2012 og kr i I budsjett 2009 var kr stilt til disposisjon for kulturskoletiltak. Både i 2009 og 2010 har kr av bevilgete kulturskolepott vært stilt til disposisjon for oppstart av Dønnahorn (korps). Det resterende budsjettbeløp på h.h.v kr i 2009 og kr i 2010 har vært stilt til disposisjon til forskjellige kulturskoleprosjekter. I k.sak 29/09, , ble ellers følgende vedtak fattet: Kommunestyret vedtar under forutsetning av ekstra tilførte midler at kulturskoletilbudet videreføres i 2009 og 2010 med en kostnadsramme på kr ,- pr. år. Kommunestyret pålegger rådmannen å utrede interkommunalt samarbeid som et alternativ til kommunal kultur- og musikkskole i forkant av forventa oppstart høsten Saksutredning: Fram til 2007 ble kulturskoletilbudet gitt av tilsatt kulturskolerektor i 40 %-stilling. Denne ga kulturskoletilbud i svært begreset omfang til både barnehager og skoler. Uten om dette ble det gjennomført ulike tiltak bl.a. innenfor dans og musikk med både interne- og eksterne aktører. I tillegg til disse kulturskoletilbudene har vi gjennom Den kulturellse skolesekken (Dks) gitt gode og varierte tilbud til grunnskoleelevene. Side 19 av 43

20 Sak 29/10 Siden tilsatte kulturskolerektor sommeren 2007 sluttet, har det reelle kulurskoletilbudet vært mer eller mindre i dvaletilstand. Kommunen er lovmessig pålagt å ha kulturskole, men i den vanskelge økonomiske situasjonen kommunen har befunnet seg i, har en valgt å kjøre tilbudet på et minimum. Med den økning som er lagt inn i økonomiplanen framover, har kommunen valgt å heve beløpet til kulturskole noe fra 2011, for så å øke det ytterligere fra 2012 og På vårparten 2008 avholdt OK-sjef og ped,kons. møter med Herøy- og Alstahaug/Leirfjord kulturskoler. Hensikten med disse møtene var å få fram hva et evt. samarbeid med en av dem ville medføre. Møtene viste først og fremst hva veldrevne kulturskoler kunne gi av gode, allsidige kulturtilbud. Imidlertid kom det fram at den økonomiske uttellingen for disse kommunene var betydelig større enn hva vår kommune hadde brukt. Både Herøy- og Leirfjord, som er mest sammenlignbare kommuner i størrelse, hadde den gang brukt omtrent 4 fire ganger mer enn Dønna, dvs ca kr pr. år. Dønna kommune ble like over nyåret 2010 kontaktet av Stein Ivar Mortensen (rektor for kulturskolen for AlLe og i permisjon fra denne stilling) som stilte seg positiv til å medvirke til reetablering av kulturskole i Dønna. Siden den tid har kommunalsjef 2 og ped. kons. hatt møte/kontakter med Stein Ivar Mortensen (SIM). SIM har etter møtet utarbeidet et Forprosjekt for oppstart av kulturskole i Dønna. Forprosjektskissen er mottatt av kommunen denne vedlegges saka. Vurdering: I den framlagte forprosjektskissen tas det utgangspunkt i å få på plass en 40% - stilling. Dette engasjementet vil i første omgang kunne klargjøre/belyse de nedenfornevte sentrale punktene både i kulturell og i organisasjonsmessig sammenheng for veien framover for en kulturskole: - Strategiplan for (oppstart) kulturskole - Kvalitetssikre og videreføre undervisningen i Dønnahorn. - Framføring av et større musikkprosjekt for barn og voksne på Dønna. - Initiere og samordne Kor-Arti`- prosjektet i skolene - Økt tilbud på konsertsida. - Gi kommunen økt kulturfaglig kompetanse Det haster med å få et kulturskoletilbud på plass, og dersom kommunen skulle være så heldig å få benytte en person med god kompetanse og lang erfaring til en slik oppbyggings- /i verksettingsjobb, så bør det hvis mulig forsøkes å finne løsning. Dersom det i 2010 settes inn en 20%-stilling i kulturskolen fra (5 mnd) og 40%- stilling f.o.m. 2011, vil en slik stillingsmengde medføre en kostnad på: : kr (2010-nivå) : kr ( ) : kr ( ) : kr ( ). For 2010 gjenstår det pr. i dag ca kr til kulturskoletiltak etter at Dønnahorn har fått tilskudd på kr. Side 20 av 43

21 Sak 29/10 Dønna kommune har til rådighet til kulturskoletiltak kr i 2011, kr i 2012 og 32000kr i 2013 i følge økonomiplan (her er for disse årene ikke medtatt tilskudd til Dønnahorn) Det vil neppe være nok med bare å legge inn lønnskostnader, for det vil være behov for et min. av midler også til drift av kulturskoletiltakene og til en del andre nødvendige utgifter. Det anslås at kulturskoleposten min må styrkes med: kr i 2010 ( kr til andre utg.), lønn tar utgangspunkt i 2010 nivå kr i 2011 ( kr ) kr i 2012 (68.000kr ) kr i 2013 (68.000kr ) Om en framtidig kulturskole i Dønna skal drives alene eller i formelt samarbeid med andre kommuner, vil en videre utredning kunne belyse nærmere. Dersom det finnes økonomiske midler til å planlegge og få i gang kulturskole fra , kan dette gjøres enten ved å tilsette folk eller å leie inn tjeneste fra firma som driver med slike aktiviteter. For resten av 2010 er det snakk om en tjenste tilsvarende 20% - stilling, for så å utvides til 40% for F.o.m er det innlagt et kronebeløp i økonomiplanen som tilsvarer denne stillingsmengden. Saksbehandler har vært i kontakt med Stein Ivar Mortensen som eier firmaet simusic.no og driver med bl.a. slike tjenester, og denne er positiv til å påta seg oppdraget innenfor skisserte stillingsmengde/økonomiske ramme for perioden Med en slik løsning kan vi få den kompetanse og erfaring som kreves for å få utredet kulturskole for Dønna og få i gang et kulturskoletilbud. Rådmannens merknad: Rådmannen er enig med saksbehandler i at man bør benytte denne mulighet til å styrke kulturskoletilbudet i kommunen og at det best skjer gjennom at det inngås en avtale mellom kommunen og firmaet Simusic.no v/stein Ivar Mortensen som skissert i dette saksframlegg. Kommunestyret bør kunne delegere til rådmannen å inngå avtale innenfor de skisserte rammer. En del av oppgaven til innleide konsulent vil være å utarbeide forslag til framtidig omfang og organisering av kommunens kulturskoletilbud, fra og med 2012, herunder også avklare hvorvidt det er mest hensiktsmessig at dette skjer gjennom interkommunalt samarbeid. Når det gjelder budsjett og økonomi, så må det tilleggsbevilges kr i 2010, dette vil relativt greit kunne inndekkes gjennom regulering innenfor rammene til ansvarsområdene grunnskole felles og kultur. I 2011 vil det måtte tilleggsbevilges kr dersom dagens ordning med Dønnahorn videreføres, dersom denne bevilgning trekkes inn i denne finansiering, trengs kr Rådmannen tror at deler av beløpet kan dekkes inn gjennom omdisponeringer, men en god del må inndekkes gjennom tilføring av nye midler, d.v.s. prioriteringsendringer i forhold til vedtatt økonomiplan for året Dette må skje i forbindelse med utarbeidelse av konsekvensjustert budsjett for F.o.m vil igangsatte ordning kunne videreføres innenfor vedtatte budsjettrammer. Saksvedlegg: - Forprosjekt for oppstart av kulturskole i Dønna, dat fra Stein Ivar Mortensen Saksmappevedlegg: Side 21 av 43

22 Sak 29/10 K.sak 29/09, Kulturskoletilbudet i Dønna Side 22 av 43

23 Sak 30/10 EKSPROPRIASJON OG FORHÅNDSTILTREDELSE AV DEL AV GNR. 36/7, FORMÅL UTBYGGING FISKEMOTTAK/SLAKTERI Saksbehandler: Jan Erik Pedersen Arkiv: GNR 36/7 Arkivsaksnr.: 08/751 Saksnr.: Utvalg Møtedato 30/10 Formannskapet / Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Dønna kommunestyre vedtar å gjennomføre ekspropriasjon av ca m² fra gnr. 36 bnr. 7 som vist på kartskisse datert og Ekspropriasjon gjøres med bakgrunn i reguleringsplan Fiskerihavn Høla, vedtatt i kommunestyret sak 42/2000 den og stadfestet av fylkesmannen etter klage brev datert Ekspropriasjon er vurdert til å være mer til gagn enn til skade, jfr. plan- og bygningsloven 16-2 og oreigningsloven 2 nr Dønna kommune søker fylkesmannen om samtykke til forhåndstiltredelse av ca 3000 m² fra gnr. 36 bnr. 7 som vist på kartskisse datert , jfr. oreigningsloven Kommunestyret forutsetter at det framlegges bankgaranti som sikrer at Høla Fiskemottak AS refunderer kommunens utgifter knyttet til denne ekspropriasjonssaken. Bakgrunn: Eier av Dønna Fiskemottak AS gnr. 36/8, Svein Sivertsen har i brev datert bedt Dønna kommune om å starte en eksproprieringsprosess av deler av gnr. 36/7 med bakgrunn i utbygging av fiskemottaket i henhold til vedtatt reguleringsplan. Dønna Fiskarlag v/styreleder Ole Andreassen har i brev datert bedt om at Dønna kommune forhandler frem en avtale eller eksproprierer areal til fiskerihavn på Høla. Dette spørsmålet vil ikke være gjenstand for vurdering i denne saken da grunneier gnr. 36/25 Inger Johanne Sivertsen har som fremtidig plan å utnytte arealet til småbåtanlegg - i henhold til reguleringsplan m/bestemmelser. Den videre fremstilling av saken vil derfor kun gjelde utvidelse av arealer til industriformål/ fiskeri eksisterende virksomhet tilhørende Høla Fiskemottak AS. Dønna kommune tilskrev i brev datert de berørte grunneiere med frist til (senere endret til ) med å komme med innspill ifm. grunnavståelse til næringsvirksomhet/fiskemottak. Berørte grunneiere i forhold til de utbyggingsplaner som foreligger ved Høla Fiskemottak AS er gnr. 36/7 Helge Tobiassen, Mo i Rana og gnr. 32/11 Per Hjortdahl, Dønna. Per Hjortdahl har i brev datert bekreftet at han er villig til å selge tomten som berøres av en evt. utbygging av Høla Fiskemottak AS. Side 23 av 43

24 Sak 30/10 Helge Tobiassen har gjennom sin advokat Olaf Fjalstad i brev datert der det argumenteres for at Høla Fiskemottak AS har gode nok muligheter for utvidelse mot vest der dette ikke berører Helge Tobiassen, og det pressiseres at grunneier gnr. 36/7 vil motsette seg enhver henvendelse om kjøp av arealene. Dønna kommune inviterte til befaring og forliksforhandling den Tilstede var Dønna kommune v/teknisk sjef Jan Erik Pedersen, kommunens advokat Viggo Rønning fra Advokatene Moss & Rønning, tiltakshaver/utbygger Svein Sivertsen fra Høla Fiskemottak AS, berørt grunneier gnr. 36/7 Helge Tobiassen og hans advokat Olaf Fjalstad fra Advokathuset Helgeland DA. Dønna kommune hadde på forhånd satt ut merker i området som viste det areal som var ønskelig å erverve, og kartskisse var også oversendet Tobiassen og adv. Fjalstad på forhånd. Helge Tobiassen har gjennom sin advokat i brev datert fremmet følgende krav for å kunne vurdere frivillig grunnavståelse: 1. Areal som ønskes ervervet reduseres i henhold til anvisning på stedet/ved befaring. 2. Eksisterende vei til Høla Fiskemottak fjernes 3. Avtale datert februar 1999 mellom Svein Sivertsen og Helge Tobiassen ang. makebytte skal gjennomføres. 4. Deler av evt. avstått grunn skal kunne benyttes til fremtidig avløps- og renseanlegg for nåværende og fremtidig bebygglese på gnr. 36/7. 5. Tomtegrunn kan overdras for en pris for kr. 60,- pr. m² der avstått areal skal regnes til 2 meters dybde ved lavvann. Høla Fiskemottak AS v/svein Sivertsen har i brev datert anført at krav fra Helge Tobiassen ikke kan aksepteres og at det tilbudte areal ikke dekker fiskemottakets behov for de gjeldende utbyggingsplaner. Advokat Viggo Rønning har gjennomgått krav fra Helge Tobiassen og sier i brev datert at ingen av utbyggers ønsker imøtekommes, snarere bringes det nye momenter inn i saken som kompliserer en minnelig overenskomst. Ytterligere forhandlinger anses som nyttesløse og kommunen bør på denne bakgrunn forberede en ekspropriasjonssak. Dønna kommune har sendt ut forhåndsvarsel om ekspropriasjon til berørt part gnr. 36/7 Helge Tobiassen, brev datert og bedt om uttalelse i saken. Frist for å gi uttalelse var satt til Fristen er senere utvidet til på grunn av at Tobiassen ikke mottok brevet for ca. en uke etter at det ble sendt fra kommunen. (Feil gatenr. påført brevet). Varsel er gitt jfr. forvaltningslovens 17 og plan- og bygningslovens 35 nr. 3. Motatt svar på utsendt forhåndsvarsel: Helge Tobiassen har tatt telefonsik kontakt og bedt om at fristen for å gi uttalelse ble utvidet grunnet feil påført gatenr. på utsendt forhåndsvarsel. Fristen ble som nevnt utvidet med vel 2 uker. Side 24 av 43

25 Sak 30/10 Tobiassen gav også beskjed pr. tlf. om at det var lite aktuelt å anføre noe mer i saken enn det som var sagt i brev datert Det er pr. 4. juni 2010 ikke kommet innspill på forhåndsvarsel om ekspropriasjon fra gnr. 36/7 Helge Tobiassen. Materielle vilkår for vedtak om ekspropriasjon: Hjemmel for ekspropriasjon er reguleringsplan Fiskerihavn Høla, vedtatt i kommunestyret sak 42/2000 den og stadfestet av fylkesmannen etter klage brev datert og plan- og bygingslovens 16-2 jfr. oreigningsloven 2. Etter plan- og bygnignsloven 16-2 nr. 1 har kommunen direkte adgang til ekspropriasjon etter planen. Et vilkår for ekspropriasjon er likevel at det..må reknast med at inngrepet tvillaust er meir til gangs enn til skade.. jfr. oreigningsloven 2. Det må være en overvekt av almenne samfunnsinteresser, målt opp den skade som grunneier blir utsatt for som følge av tiltaket. Hensynet som taler for eksproriasjon er i første rekke sikring av eksisterende drift og arbeidsplasser ved Høla Fiskemottak AS samt å legge til rette for en planlagt utvidelse av driften. Det er også ført reelle forhandlinger mellom partene for å finne en løsning på grunnavståelse og erstatningsspørsmålet. Når slike forhandlinger ikke fører fram, kan det være nødvendig å ekspropriere arealet og gi erstatning etter skjønn. Etter saksbehandlers vurdering vil de sterke samfunnsinteressene her veie klart tyngre enn grunneiers interesser som i stor grad synes begrenset til erstatningsfastsettelsen, slik at grunnerverv etter reguleringsplanen og ved ekspropriasjon..tvillaust er meir til gagn enn til skade.. jfr. oreigningsloven 2. Forhåndstiltredelse: For å kunne igangsette tiltak på eiendommen er det nødvendig å søke fylkesmannen om forhåndstiltredelse av arealene. Forhåndstiltredelse betyr at tiltak kan iverksettes etter at ekspropriasjonsvedtak er fattet, men før skjønn (fastsettelse av erstatning og utbetaling) er avholdt/gjennomført. Økonomiske konsekvenser: Kostnadene ved ekspropriasjon og fordeling av disse er som regel et av punktene ved et evt. skjønn og utmåling av ertatning. Dønna kommune vil betale og dekke sin andel av et slikt skjønn ved bruk av kommunal bevilgning ifm. anleggskostnader/grunnerverv. Dønna kommune vil etter dette søke refusjon hos tiltakshaver/utbygger, jfr. erklæring datert fra Høla Fiskemottak AS der det erkjennes at kostnadene med ekspropriasjoen dekkes av Høla Fiskemottak AS. Kommunen kan kreve at det fremlegges bankgaranti eller utstedes forhåndsbetaling av stipulerte ervervs- og sakskostnader. Saksvedlegg: Side 25 av 43