Innholdsfortegnelse for årbok 2011:

Transkript

1 Innholdsfortegnelse for årbok 2011: 0. Sammendrag side 3 1. Innledning side 7 2. Klassifiseringsordningen side Slakterier som er med i klassifiseringsordningen side Godkjente klassifisører og aspiranter side Klassifiseringsutvalget side Kontrollvirksomheten side Klassifiseringskontroller generelt side Kvalitative resultater, kontroller storfe og småfe side Storfe, kvalitative resultater fra klassifiseringskontrollene side Småfe, kvalitative resultater fra klassifiseringskontrollene side Gris, klassifiseringskontroller side Kontroll av pussing side Pussing av storfe side Pussing av gris side Pussing av småfe side Opplæring og etterutdanning side Aspirantopplæringen side Eksamen i klassifisering side Etterutdanningskurs side Etterutdanningskurs i klassifisering av storfe side Etterutdanningskurs i klassifisering av sau/lam side Kalibrering av klassifiseringssystemene Side Kalibrering side Klassifiseringshåndbok/ Regelverk i klassifisering side Statistikk, trender og utvikling side Utvikling i antall produsenter og i antall slaktedyr side Klassifisering av storfe side Utvikling for alt storfe side Utvikling for de ulike storfekategoriene side Utvikling for kategori Ung okse side Utvikling for kategoriene Ku og Ung ku side Klassefastsettelse for storfe side Klassefastsettelse for Ung okse side Klassefastsettelse for Ku side Fettgruppesammensetning for storfe side Fettgruppesammensetning for Ung okse side Fettgruppesammensetning for all Ku side Nye parametere for storfe, alder, kjønn og rase side Klassifisering av gris side Slaktekategori side Kjøttprosent side 59 1

2 10. Klassifisering av sau og lam: side Resultater for de ulike slaktkategoriene side Slaktkategori Lam side Klasseresultater for lam side Fettgrupperesultater for lam side Oversikter over tabeller i dokumentet side 74 2

3 0. Sammendrag for klassifisering i var det 16 året med EUROP systemet i Norge. EUROP er det eneste overnasjonale klassifiseringssystemet i hele verden. EU har en god oppfølging når det gjelder storfe. Når det gjelder småfe, så er slaktklassifiseringen frivillig. Dette gjør at nivået på klassifiseringen varierer mye mellom landene i Europa. For gris har EU et godt fungerende system når det gjelder kalibrering av likninger for såkalte online instrumenter. Informasjon: Animalia sin hjemmeside, mail-distribusjon til interessenter av klassifiseringen, bladet Go mørning og Bondebladet er de viktigste informasjonskanaler når det gjelder klassifisering. I tillegg har Animalia flere brosjyrer, både på papir og elektronisk. Årboken Klassifiserings- og vektresultater for 2011 utkom i mai Den blir publisert på vår hjemmeside. For øvrig sender avdelingen ut månedsstatistikk gjennom hele året og ukestatistikk i sesongen. Klassifiseringsregelverket og alle aktuelle artikler om klassifisering ligger ute på internett under domenet Klassifiseringsutvalget: Ansvars- og myndighetsorganene for klassifisering er Klassifiseringsutvalget. Animalia har sekretariat ansvaret. Klassifiseringsutvalget har etter at Klassifiseringsnemdna ble lagt ned i 2009, alle basis overvåkingsfunksjoner inkludert ansvaret med å forvalte klassifiseringsavtalen mellom Nortura og KLF, en avtale som ble inngått i Klassifiseringsutvalget avgir innstilling i saker som gjelder utelukkelse fra klassifiseringsordningen. Det har ikke vært behandlet noen slike saker i I tillegg er Klassifiseringsutvalget ankeinstans i saker som omhandler sertifikatinndragelse. Ingen klassifisører har fått inndratt sitt sertifikat i Regelverksendringer klassifisering: Det ble gjennomført flere endringer i klassifiseringsregelverket i Fra 4. april innførte vi automatisk kategorisering av storfe ved hjelp av data fra Mattilsynets Husdyrregister. Grensene mellom kategoriene ble gjort avhengig av slaktedyrets alder og kjønn. Klassifisøren har myndighet til å overstyre det automatiske systemet dersom opplysningene om dyret opplagt er feil. Reservesystemet var det gamle systemet. En ny strekkode 4 på skrottlappen erstattet fra samme dato den gamle strekkode 2. Det er informasjonsinnholdet i strekkoden som er annerledes. I tillegg varierer informasjonen mellom dyreslag. Fra 4. april ble det gjennomført mindre endringer i rutinen for klassifisering av gris. Klassifiseringsordningen: Per 31/12 i 2011 var det 32 slakterier med i klassifiseringsordningen. Dette er et færre anlegg enn året før. Totalt antall slaktelinjer med klassifiseringskontroll har gått ned med 2 linjer til 68 linjer. Ved årsskiftet 2011/2012 hadde vi 137 godkjente klassifisører, hvilket er 4 flere enn ved det forrige årsskiftet. Det er en oppgang i alle dyreslagssertifikater, for gris fra 87 til 90, for storfe fra 107 til 110 sertifikater og for småfe fra 84 til 86 sertifikater. Klassifiseringskontrollene: Den viktigste oppgaven med kontrollene er å sjekke at alle slakteriene tilfredsstiller minimumskravene for å være med i klassifiseringsordningen. Kontrollene er i alle hovedsak gjennomført etter samme prosedyre som har vært gjeldende siden høsten Alle kontrollene er innregistrert med håndterminal. Det er gjennomført 340 dyreslagskontroller i 2011, hvilket er 35 færre enn i Antall planlagte kontroller gikk ned med 17 til 310. Vi har med andre ord gjennomført 30 flere kontroller enn det som er basis-kontroller. Dette utgjør ca. 14,89 dyreslagskontroller per slakteri hvilket er 1,16 færre enn i Det er kontrollert ca slakt. Dette innebærer at vi kontrollerer ca. 0,82 av alle slakt i Norge. For storfe og småfe kontrollerer vi mer enn 1 av alle slakt. 3

4 Siden 2007 har vi gjennomført pussekontroller på slakteriene. Det skal gjennomføres 1 til 2 kontroller per dyreslag per år avhengig av antall slaktede dyr. I 2011 ble det gjennomført 159 pussekontroller, inkludert ekstrakontroller. Siden 2007 har slakteriene vært pålagt å ha et internkontrollsystem for klassifisering. Hensikten med internkontrollsystemet er å kvalitetssikre klassifiseringen mellom Animalias kontroller. Systemet er slakteriets ansvar. Slakteriene skal ha, bruke og forstå innholdet i denne kontrollen. I 2011 åpnet vi for at internkalibreringene kunne innregistreres i Kterm, vårt internettbaserte verktøy i klassifiseringsarbeidet. Dataverktøyet vårt Kterm ble vesentlig fornyet ved inngangen til Vi har hatt Kterm siden starten av I den nye versjonen leses data automatisk inn i databasen. Alle rapportene er klare til bruk, via internett, så snart kontrollen er gjennomført. Aspirantprogrammet: 7 av 12 aspiranter fra opplæringsåret 2010/2011 fullførte det ettårige opplæringsprogrammet. Høsten 2011 besto 7 av 9 deltagere prøven på storfe, 5 av 7 besto prøven på småfe og 2 av 6 besto prøven på gris. Alle besto teoriprøven (7 deltagere). Alle eksamensprøvene ble gjennomført på Nortura Sandeid. Etterutdanningskurs i klassifisering: Et nytt kursopplegg for storfeklassifisørene ble gjennomført på Nortura Rudshøgda i mars Alle godkjente klassifisører og noen aspiranter, totalt 103 personer, ble testet på det samme slaktmaterialet, 90 storfe, i løpet av en dag. Det tok tre kursdager å gjennomføre hele opplegget. Alle testene ble for første gang gjennomført med tredeling av klassen. Middel poengscore under kurset var over 84 av 100. Vi har aldri hatt bedre resultat. Høstkurset i klassifisering av sau/lam ble gjennomført på samme måten på Fatland Jæren. Under dette kurset ble det bedømt 150 slakt. Også her gjennomførte vi tredeling av klassen. Vi hadde 86 kursdeltagere over 3 dager. Også her fikk vi rekordresultater, middel poengsum for deltagerne ble 86,9. Det høyeste vi har oppnådd tidligere var 82 poeng. Det ble avholdt frivillig kurs for de klassifiseringsansvarlige i Oslo i april. Temaet for kurset var internkontroll. Den nye datamodulen Kterm internkontroll ble presentert. Ca. halvparten av slakteriene deltok. Kalibrering av Animalia sine inspektører: Det er i 2011 gjennomført ca. 20 dager med ulike internkalibreringstiltak. Vi har gjennomført to internasjonale kalibreringer. Vi øver på lik kontrollgjennomføring og gjennomfører tester for å kvalitetssikre riktig klassifiseringsnivå. Nedskjæring/dokumentasjon av system : Det er i 2011 skåret ned 105 storfe ved Animalias forsøksavdeling. Alle slaktene blir bedømt av minimum en av våre konsulenter. Under disse kontrollene praktiserer vi 7 deling av klassen, dvs. alle profilene som har betydning for klasseresultatet. Prosjekter: 1) Klassifiseringsendringen fra 4. april var det største prosjektet i Hovedsaken var innføring av automatisk kategorisering av storfe. Denne endringen medførte også at det var nødvendig å endre strekkodene i dagens skrottlapp, for å gjøre den tidsmessig. 2) I 2011 innførte vi et vårkurs i aspirantopplæringen. Kurset ble arrangert i mars, ca. 5 4

5 måneder etter oppstartskurset. Kurset innebærer en dag med repetisjon av klassifisering, kurs i hygiene og nedskjæring. 3) Vårkurset i 2011 innebar at våre klassifiseringskonsulenter kunne kjøre etterutdanningskurs hvor all databearbeiding skjedde i KTERM, nå også dataverktøy i forbindelse med kurs. KTERM ble renovert i 2010, og den nye, mye mere automatiske kontrollmodulen, ble tatt i bruk i desember. Internkontroll modulen ble tatt i bruk i april KTERM er nå blitt så bra at den vekker oppsikt ute i Europa. Statens Jordbruksverk i Sverige gjennomførte et prosjekt i samarbeide med konsulentselskapet SWE for å finne ut om dette er et formålstjenlig program for Sverige. Denne prosessen har fortsatt inn i ) Animalia har deltatt i et Nortura prosjekt i Uganda, hvor vår rolle var å lære opp personer der ned i klassifisering av storfe. I 2011 hadde vi en person på besøk i Norge hvor hovedmålet var å starte denne opplæringen. Ut over dette besøket har det ikke skjedd mer i dette prosjektet. 5) Animalia kjøpte inn tre ICEMEAT instrumenter fra Island, hvor målet var å teste ut om dette er et instrument som vi kan bruke i Norge. Alle slaktene under etterutdanningskurset på Fatland Jæren ble målt. I tillegg arrangerte vi tre testdager på Fatland Oslo. Klassifiseringsutvalget vurderte ut fra testresultatene at det ikke var noen hensikt å fortsette dette prosjektet. 6) Animalia arrangerte i mai Nordisk klassifiseringsmøte i Trøndelag. Alle nordiske land var representert. Vi besøkte Nortura Steinkjer, Midt-Norge Levanger, Nortura Malvik og Røros Slakteri. KTERM kalibrering ble grundig presentert under besøket på Nortura Malvik. Klassifiseringsresultater: Kjøttprosenten for gris steg i 2011 til over 61 for første gang. Økningen fra 2010 var på marginale 0,083 enheter. Middel slaktevekt økte med nesten 0,5 til 80,2. Som figuren viser har slaktevektene økt jevnt siden Det ble i 2011 produsert 1,495 millioner slaktegris, hvilket er en økning på neste 14 tusen 5

6 slakt. Årsproduksjonen økte med 1,8 til 119,8 millioner. Antall slaktegrisprodusenter sank med 68 til Hver produsent leverte 564 slaktegriser, hvilket var 19 flere enn i Ung okse/ Ku: Middel slaktevekt for storfe sank med 5 i forhold til Vi må tilbake til 1999/2000 for å finne en tilsvarende situasjon. Den gang var det overproduksjon av storfekjøtt. I fjor skyldes nedgangen formangel i Sør Norge og tørke i de nordligste delene av Norge. Nedgangen i vekt var klart størst i november med 10. Toppen ble nådd i uke 45 med over 13. Nedgangen fikk ikke stor innflytelse på nøkkeltallene for klassifisering. Vi registrerer en marginal nedgang i klasse- og fetthetsnivå. Middel klasse gikk ned med 0,02 klasser til 4,62 og gjennomsnittlig fettgruppe gikk ned med 0,04 fettgrupper til 6,55. Andelen av overfete slakt gikk ned med 2,4 enheter til 45,2. Storfe produksjon gikk ned med litt over 1200 slakt til slakt. Antall produsenter gikk ned med 660 til Middel leveransen er nesten 19 slakt per produsent. Den økte med 0,67 slakt i Lam: Middel slaktevekt ble i ,84. Det er første gang siden 2001 at middel slaktevekt ender opp under 18. Resultatet fra 2010 er over 1 mindre enn i toppåret Med unntak av Vestfold, Troms og Finnmark ble 2010 et dårlig år, rent vektmessig. Troms gikk mot strømmen med en vektoppgang på 0,72. 6

7 Lavere slaktevekter får klassifiseringsmessige konsekvenser, lavere klasse og fettgruppe. Middel klasse gikk ned for andre året på rad til 7,52, hvilket er 0,1 klasse under toppåret Dette er et svært bra resultat, og viser at lammene gradvis blir mindre vektavhengige for å oppnå god klasse. Det viser seg blant annet ved at forholdstallet mellom vekt og klasse aldri har vært lavere. Fethetsgraden gikk også ned, til 5,35, hvilket var 0,15 fettgrupper lavere enn i Andelen overfete sank også med 1,3 enheter til 9,0. Det ble 302 færre lammeprodusenter i produsenter leverte litt over 995 tusen lam til slakt. Antall slakta lam gikk ned med 16 tusen. Antall leverte lam per produsent steg med 0,2 lam til 65,9 lam. 1. Innledning Nortura og Kjøttbransjens Landsforbund (KLF) i 1993 inngikk en avtale om klassifisering av slakt, der KLF slakteriene forpliktet seg til å følge Nortura sitt klassifiseringsregelverk. I løpet av 1995 ble den felles klassifiseringsordningen for slakteriene etablert. Regelverket for klassifiseringsordningen mellom Nortura og KLF skule forvaltes av Klassifiseringsnemnda. Som et ledd i å få til en felles ordning, ble EUROP klassifiseringssystem innført fra og med I 2009 skjedde det en omorganisering av ansvars- og myndighetsforhold i klassifiseringsarbeidet. Nortura er fortsatt eier av det norske klassifiseringssystemet. Klassifiseringsutvalg er det øverste faglige råd for klassifisering. Klassifiseringsutvalget og Klassifiseringsnemnda er blitt slått sammen til et organ, nye Klassifiseringsutvalget, felles for alle slakteriene i Norge. Nortura inkludert Totalmarked skal ha 3 representanter og KLF skal ha 2 representanter. Klassifiseringsnemnda ble nedlagt. Animalia har følgende verktøy for å lede arbeidet i klassifiseringsordningen: Tiltak Innhold 1 Aspirantopplæring Opplæring og sertifisering av nye klassifisører 2 Kurs/Veiledning Arrangere etterutdanningskurs for godkjente klassifisører. 3 Kontroll Gjennom klassifiseringskontroller ved anleggene påse at 7

8 slakteriene følger regelverket 4 Internkontroll Slakteriene er pålagt å gjennomføre internkontroll, men daglige, ukentlige og månedlige tiltak. 5 Internkalibrering Animalia arrangerer internkalibreringer for å sikre riktig klassifiseringsnivå i Norge 6 Statistikk Motta statistikkdata over klassifiseringen ved det enkelte anlegg og å bearbeide disse dataene til hensiktsmessige statistikker 7 Informasjon Informere produsenter, slakterier og andre interessentgrupper for klassifisering gjennom brosjyrer og annet informasjonsmateriell om klassifisering av slakt 8 Nedskjæring Gjennomføre nedskjæringsforsøk som har til hensikt å gi en beskrivelse av kroppsinnholdet til de norske slaktedyrene og for å kalibrere aktuelle klassifiseringsinstrumenter. ANIMALIA utarbeider årlig en handlingsplan og budsjett for klassifiseringen. Handlingsplanen godkjennes av klassifiseringsutvalget. Hvert år utarbeides det en årsmelding som gis ut som en årbok til alle interessenter av faget. 2. Oversikter Kapittelet inneholder oversikt over klassifiseringsordningen i Norge, med status per Slakterier som er med i felles klassifiseringsordning Felles klassifiseringsordning mellom Nortura og KLF har eksistert siden Ved utgangen av 2011 hadde vi 32 slakterier med i klassifiseringsordningen. Antall Nortura anlegg har gått ned med 1 og antall KLF anlegg er uendret. I 2011 var det ingen nye anlegg i klassifiseringsordningen. Nortura Ålesund sluttet å slakte i april. Tabell 1: Oversikt over klassifiseringsordningen per Per i kalenderåret Antall Nortura slakterier Antall KLF slakterier Totalt antall Slakterier Nedgangen i antall slaktelinjer samsvarer med at Nortura Ålesund ikke eksisterer lenger. Tabell 2: Antall slaktelinjer med klassifiseringskontroll År Storfe Gris Sau Totalt Endringer Antall slaktedyr gikk ned i Nedgangen er størst for småfe. Storfe har også en nedgang. Produksjonen av gris gikk opp med over 14 tusen slaktedyr. 8

9 Tabell 3: Årsproduksjonen av ANTALL slakt i Norge År Storfe Gris Småfe Totalt antall Årsproduksjonen av slakt var i 2011 noe over 236 tusen tonn. Dette er en nedgang på ca tonn sammenliknet med Produksjonen av griser fortsetter å vokse. Nytt rekordnivå ble oppnådd i 2011, over 131 tusen tonn. For storfe og småfe registrerer vi en klar nedgang, nærmere 2 tusen tonn for storfe og over 1 tusen tonn for småfe. Tabell 4: Årsproduksjonen av slakt i Norge i TONN År Storfe Gris Småfe Totalt I tabell 5 er slaktene fordelt på det enkelte slakteri i klassifiseringsordningen. 9

10 Tabell 5: Oversikt over slakting ved slakteriene i klassifiseringsordningen, SLAKTERI : GRIS STORFE/ HEST SMÅFE Nortura Sarpsborg Nortura Oslo Nortura Rudshøgda Nortura Tynset Furuseth Slakteri Nortura Otta Nortura Tønsberg Nortura Gol Nortura Forus Nortura Egersund Nortura Kvinesdal Nortura Lillesand Nortura Sandeid Fatland Jæren Nortura Skien Nortura Trondheim Nortura Steinkjer Nortura Fosen Nortura Oppdal Nortura Namsos Nortura Surnadal Nortura Bergen Nortura Granvin Nortura Nordfjordeid Nortura Sogndal Nortura Førde Nortura Ålesund Nortura Molde Ytre-Nordmøre Fatland Bergen Fatland Ølen Nordfjord Kjøtt Stalwick Slakteri Midt-Norge Trondheim Midt-Norge Verdal Midt-Norge Levanger Nortura Brønnøysund Nortura Bodø Nortura Sortland Nortura Mosjøen Nortura Målselv Nortura Alta Fatland Oslo Melby Slakteri Axel Dønnum Helle Slakteri Axel Andersen T Nystøls Slakteri Prima Jæren Voss Slakteri Ole Ringdal Sandblåst Slakteri Slakthuset Kvål Røros Slakteri Slakthuset, avd Stjørdal Meråker Kjøtt Horns Slakteri Nortura Vadsø Helgeland Samvirkeslakt Midt-Norge Oppdal Tømmernes Slakteri Moi Slakteri Mobilslakt Nortura Malvik Jens Eide Nortura Bjerka Øre Viltmottak Nortura Finnmark *) Tall fra 2011 er eksklusive returslakt. For tidligere årganger er returslakt inkludert. 10

11 2.2 Godkjente klassifisører og aspiranter Per hadde vi 137 klassifisører og 15 aspiranter. Det er en oppgang på 4 klassifisør. Vi har siste året hatt en oppgang i alle sertifikat kategorier. For alle dyreslagene har vi en økning på enten 3 eller 4 sertifikater. Tabell 6: Oversikt over godkjente klassifisører per i kalenderåret Antall Antall klassifisører med sertifikat for de ulike dyreslag År Klassifisører Storfe Småfe Gris Klassifiseringsutvalg Klassifiseringsutvalget har hatt to møter i 2011, 17. juni og 10. november. Klassifiseringsutvalget har i 2011 bestått av Hans Thorn Wittussen, formann, Thor Martin Furuseth, Audun Stople og Asgeir Svendsen. Mellom møte 1 og 2 overtok Ove Drange Thorleif Bjella sin plass. Morten Røe har vært sekretær. Det har vært gjennomført en større klassifiseringsendringer i Hovedendringen besto i innføring av alders- og kjønnsklassifisering av storfe ut i fra data fra Husdyrregisteret. I tillegg ble det lagt inn programendringer for gris som skulle kvalitetssikre at riktige data fra GP instrumentet skulle bli koblet til riktig fysisk gris. Programendringen skulle ha vært innført fra 4. april I praksis ble det en glidende innføring utover i Mange slakteterminaler hadde for liten kapasitet til å takle oppkobling mot husdyrregisteret. Disse terminalene måtte bygges om. Viktigste saker i 2011 utover de rutinemessige sakene har vært : (1) Innføringen av automatisk kategorisering av storfe. (2) Innføring av ny KTERM programvare til alle formål (3) Forberede innføring av system for å håndtere immunologiske kastrerte hanngriser. 3. Kontrollvirksomheten Kontrollrutinen for småfe og storfe med dokumentert enkeltdyrskontroll ble tatt i bruk fra høsten Klassifiseringskontrollene slik den gjennomføres i dag, har blitt gjennomført etter en mal introdusert i Rutinene for gris ble modifisert i 2009 da vi innførte null toleranse før vi begynner å registrere avvik fra korrekt måling. 3.1 Klassifiseringskontroller Tabell 7: Kategoriinndeling av slakteriene etter slaktemengde Slakteri- Antall kontroller Antall slakt, minimum Status Storfe Småfe Gris Storfe Småfe Gris A A B C D E F

12 Antall klassifiseringskontroller ved hvert anlegg bestemmes av slakteristatus. Slakteriene inndeles i 7 forskjellige statusgrupper avhengig av slaktemengde. A var statusgruppe for størst slaktemengde. Nå har vi innført en ny kontrollgruppe A+ for store slakterier. Tabell 8: Oversikt over planlagte dyreslagskontroller ved det enkelte anlegg i 2011 Kontrollstatus Kontroller per SNT dyreslag Totalt ant Nr Nr Slakteri Storfe Småfe Gris Storfe Småfe Gris kontroller Nortura Sarpsborg F F A Nortura Rudshøgda A A A Furuseth C B B Nortura Otta B F F Nortura Tønsberg A F A Nortura Gol C A F Nortura Forus F A A Nortura Egersund A F F Nortura Sandeid C A B Fatland Jæren as B B B Nortura Steinkjer F F A Nortura Førde A A C Ytre Nordmøre D F F Fatland Ølen C A B Nordfjord Kjøtt C C D Midt-Norge, Levanger C F F Nortura Målselv C A C Fatland Oslo C C B Helle Slakteri D D F Prima Jæren C E B Ole Ringdal D C F Slakthuset, avd. Kvål C D F Røros Slakteri C E F Horns Slakteri D C D Helgeland Samvirkeslakteri C E D Jens Eide E E F Tømmernes F E F Froland Slakteri F E F Mobil Slakt F E F Nortura Malvik A+ A+ F Nortura Bjerka B A B Øre Viltmottak F E F Nortura Finnmark D D E : 33 slakterier : 41 slakterier Endringer: I den årlige handlingsplanen for klassifisering fremgår antall planlagte kontroller innen kalenderåret. For 2011 var det planlagt å gjennomføre 310 ordinære kontroller. Denne planen omfatter ca av vår kontrollkapasitet. Overskytende kapasitet benyttes til brannutrykninger og retester. De 12

13 planlagte kontrollene i 2011 er dokumentert i tabell 7. En dyreslagskontroll per slakteri er per definisjon en gjennomført kontroll for et bestemt dyreslag ved et slakteri. Gjennomsnittlig antall dyreslagskontroller per slakteri per år er et uttrykk for omfanget av kontrollvirksomheten for angjeldende dyreslag. Antall gjennomførte dyreslagskontroller per år vil øke dersom vi opprettholder kontrollkapasiteten og antall slaktelinjer for angjeldende dyreslag går ned. Vi har totalt gjennomført over 340 dyreslagskontroller i Dette er 35 færre kontroller enn i Antall dyreslagskontroller per år har i 2011 gått ned med 1,2 fra 16,0 til 14,9 kontroller per slakteri. Vi har kontrollert 500 færre slakt enn i Vi kontrollerte i overkant av 0,8 av alle slakt i Tabell 9: Oversikt over kontrollvirksomheten per 2011 År Antall kontroller DS-kontroller per slakteri Antall Slakt Antall slakt per kontroll kontrollerte slakt av antall totalt slaktet ,0 5, ,9 0, ,4 10, ,8 0, ,4 15, ,9 0, ,4 14, ,07 0, ,6 16, ,65 0, ,2 14, ,97 0,82 DS-kontroller= Dyreslagskontroller (antall kontroller per dyreslag per slakteri per år) Vi har nedgang i antall kontroller for alle dyreslagene i Nedgangen er større enn nedgangen i planlagte basis kontroller. Under hver kontroll har vi kontrollert flere slakt. Tabell 10: Kontrollvirksomheten fordelt per dyreslag Dyreslags- Dyreslag År Antall kontroller Antall slakterier kontroller per slakteri Storfe Bovine Antall kontrollerte Slakt Antall slakt per kontroll ,3 61 3, ,2 1, ,8 42 4, ,5 2, ,3 32 5, ,2 2, ,7 29 5, ,6 2, ,3 26 6, ,7 2, ,2 26 5, ,7 2,50 kontrollerte slakt av totalt antall slakt Gris Pigs ,0 37 0, ,0 0, ,0 25 4, ,9 0, ,0 23 6, ,4 0, ,8 21 6, ,8 0, ,0 19 5, ,2 0, ,9 18 5, ,5 0,40 Småfe Ovine ,7 54 1, ,8 0, ,1 37 3, ,1 0, ,2 27 3, ,7 0, ,9 29 3, ,7 0, ,3 25 4, ,2 0, ,1 26 3, ,6 0,94 Vi har gjennomført vesentlig færre kontroller på storfe, 25 færre enn i

14 Tabell 11 viser at en av retester i forhold til totalt antall kontroller er på et lavt nivå, også når en sammenlikner med de andre årene nevnt i tabellen. Tabell 11: Oversikt over de ulike kontrolltyper i perioden Type kontroll År Antall kontroller Antall kontroller Kontroll ,1 67, ,5 86,4 Ordinary ,3 78,2 Inspections ,4 88, ,2 85, ,5 85,7 Retest Re-inspections ,9 8, ,0 5, ,0 8, ,0 4, ,0 4, ,0 4,4 Andre Other types ,0 23, ,4 8, ,1 13, ,0 7, ,5 10, ,8 9,9 Med andre kontroller menes varslede kontroller, ekstrakontroller og kontrollkalibreringer etc. Tabell 12: Oversikt over forekomsten av de ulike kontrolltypene i 2011 Kontrolltype Nr. Storfe Gris Småfe TOTALT Totalt Varslet 1 1,8 2,0 3,8 1,1 Ordinær 2 112,0 95,4 84,1 291,5 85,7 Ekstrakontroll 3 6,3 1,5 3,0 10,8 3,2 Retest 4 6,0 5,0 4,0 15,0 4,4 Gjentatt retest 5 1,0 1,0 0,3 Forkontroll 6 0,0 0,0 Reklamasjon 7 0,3 0,3 0,1 Etterkontroll 8 0,0 0,0 Kalibrering 9 6,0 1,0 1,0 8,0 2,4 Kontrollkalibrering 10 3,0 3,0 4,0 10,0 2,9 TOTALT 135,2 105,9 99,1 340,2 100,0 I særklasse er ordinære kontroller det vanlige. Retestene er i 2011 relativt likt fordelt mellom dyreslagene. 3.2 Kvalitative resultater, kontroller storfe og småfe Akseptabel klassifisering er et resultatmål for den kvalitative siden av klassifiseringen. For at klassifiseringen skal være akseptabel, må bruttoavviksprosenten i forbindelse med kontrollen være 30,0 eller lavere og nettoavviksprosenten må være 20,0 eller lavere. Med bruttoavviksprosent menes totalt antall avvik for enten klasse eller fettgruppe, i prosent av antall kontrollerte slakt. For å 14

15 bestemme nettoavviksprosenten må en først summere alle avvik avhengig av fortegn. Avvik beregnes på følgende måte: Slakteriets resultat minus Animalias kontrollresultat. Et plussavvik innebærer at slakteriet setter et høyere resultat enn det kontrolløren gjør. For klasse indikerer dette snill klassifisering, mens for fettgruppe vil et positivt avvik indikere streng klassifisering, målt i forhold til produsenten Kvalitative resultater fra klassifiseringskontrollene for storfe Det er små endringer i det gjennomsnittlige kontrollresultatet fra 2010 til Klassesettingen er i gjennomsnitt litt bedre enn fettgruppesettingen. Det er en tendens til litt strengere klassesetting, mens fettgruppesettingen er nærmere hva kontrollørene ønsker sammenliknet med Tabell 13: Storfe, kvalitative resultater fra kontrollen i 2011 med sammenlikningsår Antall Antall Bruttoavviks present Nettoavviks present År kontroller slakt Kategori Klasse Fettgruppe Klasse Fettgruppe 1996 * ,71 22,5 11,20 +3,29-2, ,27 11,18 16,08 +3,81-8, ,89 13,36 17,27-0,43-3, , ,50 11,97 14,57-1,14-7, , ,60 14,12 16,74-1,87-10, , ,56 13,36 14,80-2,40-6,87 Over 90 av alle kontroller ender opp med et tilfredsstillende bruttoavvik for klasse, dvs. 20 eller lavere. 6,5 av kontrollene endte opp med krav om at slakteriet må gjennomføre internkontroll i etterkant av kontrollen. Under 3 av kontrollene endte opp med retest på grunn av for høyt bruttoavvik for klasse. Tabell 14: Storfe, kontrollene sortert i grupper etter bruttoavviksprosent for klasse i 2011 Bruttoavviks Antall Antalls Brutto avviks Netto avviks klasse Kontroller Slakt Kategori Klasse Fettgruppe Klasse Fettgruppe 0,0 10,0 60, ,13 43,78 0,17 5,52 10,30-0,36-4,22 10,1 20,0 61, ,40 39,65 0,71 15,38 14,71-2,51-5,95 20,1 30,0 9, ,52 12,27 0,00 24,57 18,98-9,21-9,42 30,1 - > 4, ,95 4,30 2,40 46,26 31,64 +7,99-9,76 86 av kontrollene ender opp med et nettoavvik for klasse mindre enn lik 10. Dette er å anse som et akseptabelt nivå på klassifiseringen. Kontroller som ender opp med et avvik mellom 10 og 20 krever at slakteriet gjennomfører internkalibrering i etterkant. 22 av kontrollene får et slikt utfall. Litt over 2 av kontrollene ender opp med retest på grunn av nettoavviket for klasser er for høyt. Tabell 15: Storfe, kontrollene sortert i grupper etter nettoavviksprosent for klasse i 2011 Nettoavviks Antall Antalls Brutto avviks Netto avviks klasse Kontroller Slakt Kategori Klasse Fettgruppe Klasse Fettgruppe > - -20,1 2, ,30 3,53 0,00 30,06 27,2-28,3-20,45-20, ,1 20, ,89 9,38 0,48 18,68 13,0-14,4-4,98-10,0-0,0 67, ,56 52,71 0,50 9,10 12,5-3,3-5,66 0,1-10,0 34, ,56 21,52 0,42 10,95 14,4 5,5-4,11 10,1 20,0 8, ,85 12,12 0,44 16,96 13,6 14,7-7,00 20,1 - > 1, ,82 0,73 1,00 48,92 19,5 48,9 +0,15 Vi har i 2011 kontrollert flere slakt i de lavere klassene, O og lavere. Bruttoavviksprosentene er gjennomgående lavere i de ulike klassene i 2011 og det er positivt. Bruttoavviksprosenten er fortsatt stigende og når et toppunkt i klasse R. Nettoavviksprosenten har et noe annerledes forløp. Kurvene for 2010 og 2011 er relativt like. Klassifiseringen er noe for snill i P- og så å bli gradvis strengere opp til klasse R. Fra og med P+ er slakterienes klassifisering strengere enn normen. 15

16 Tabell 16: Storfe, resultater fra kontrollene for de ulike klassene i 2011 Fasit Antall Antalls Bruttoavviks Netto avviks KLASSE Slakt P ,52 3,04 +0,48 8,52 12,08-3,56 +8,52 +12,18-3,66 P ,71 10,66 +0,05 9,38 10,52-1,14 +4,51 +5,47-0,96 P ,99 10,77 +1,22 13,49 10,67 +2,82-2,18-0,97-1,21 O ,51 14,90 +1,61 15,48 15,86-0,38-1,42-0,75-0,67 O ,03 28,51 +0,52 10,60 11,67-1,07-2,25-0,89-1,36 O ,73 15,90-1,17 15,41 18,86-3,45-6,55-7,72 +1,17 R ,04 5,90-0,86 19,17 23,49-4,32-6,74-6,84 +0,10 R 293 3,82 4,41-0,59 20,48 22,74-2,26-14,30-16,40 +2,10 R ,27 2,65-0,38 13,79 22,85-9,06-5,75-14,90 +9,15 U- 88 1,15 1,64-0,49 25,00 22,81 +2,19-9,09-7,13-1,96 U 67 0,87 1,11-0,24 20,90 21,42-0,52 +5,97-4,40 +10,37 U+ 22 0,29 0,36-0,07 0,00 12,96-12,96 +0,00 +7,41-7,41 E- 5 0,07 0,12-0,05 0,00 12,50-12,50 +0,00-12,50 +12,50 E 1 0,01 0,01 0,00 0,00 0,00 0,00 +0,00 0 0,00 E+ 0 0,00 0,01-0,01 0,00 0,00 0,00 +0,00 0 0,00 Det er kun små endringer i hvilke fettgrupper som er blitt kontrollert. Bruttoavviksprosentene har gått ned for lavere fettgrupper opp til og med fettgruppe 4-. Bruttoavviket har gått opp for de feteste fettgruppene. Det er en klar tendens til lavere nettoavviksprosent for de midlere fettgruppene (fortegn +). For fettgruppe 4 og høyere har nettoavviksprosenten økt, med unntak av fettgruppe 5+. Tabell 17: Storfe, kontrollresultater per fettgruppe i 2011 Fasit Antall Antalls Bruttoavviks Netto avviks Fettgruppe Slakt ,05 0,01 0,04 0,00 0,00 +0,00 +0,00 +0,00 +0, ,98 1,91 0,07 14,47 16,10-1,63 +14,47 +15,14-0, ,37 5,39-0,02 10,92 14,48-3,56 +9,95 +12,67-2, ,79 8,50 0,29 11,13 9,63 +1,50 +3,41 +1,01 +2, ,43 13,73 1,70 9,89 13,42-3,53 +1,44-2,44 +3, ,95 19,19-0,24 10,46 12,36-1,90-5,78-8,70 +2, ,43 18,93-0,50 16,70 19,76-3,06-11,04-15,88 +4, ,77 13,88-1,11 17,26 22,99-5,73-14,20-18,87 +4, ,41 7,40 0,01 20,25 28,45-8,20-16,02-24,09 +8, ,64 3,85-0,21 20,43 27,26-6,83-15,41-20,36 +4, ,37 3,10 0,27 29,84 21,24 +8,60-24,42-16,89-7, ,75 1,96-0,21 32,09 24,43 +7,66-26,12-18,32-7, ,86 0,94-0,08 25,76 19,27 +6,49-19,70-13,02-6, ,61 0,66-0,05 12,77 6,25 +6,52-4,26-2,08-2, ,59 0,56 0,03 8,89 13,51-4,62-8,89-13,51 +4,62 Tabell 18: Storfe, klassifiseringskontroll per kategori i 2011 Kategori Antall Antall Bruttoavviks Nettoavviks slakt Klasse Fettgruppe Klasse Fettgruppe Kalv 277 3,61 14,4 6,1-5,1-3,2 Ung okse ,91 13,6 13,6-3,2-5,6 Okse 182 2,37 20,9 14,3-4,4 +2,2 Kastrat 36 0,47 16,7 5,6 +11,1 +0,0 Kvige 645 8,41 15,3 16,0-1,1-8,2 Ung ku ,55 11,2 15,1-1,3-7,4 Ku ,63 12,6 18,0-1,8-10,0 Hest 4 0,05 0,0 0,0 +0,0 +0,0 16

17 Tabell 18 viser kontrollresultatene for de ulike kategoriene. Trendene er relativt like for de store kategoriene. Det settes litt for lav klasse og litt for lav fettgruppe. Klassen er forholdsvis lavest for Kalv og Ung okse. Fettgruppen er mest for kalv for hunnkjønnskategoriene, høyest for Ku. Tabell 19: Storfe, beste inspeksjonsresultater fra klassifiseringskontrollene i 2011 Antall Kategori Klasse Fettgruppe Nr. Efta Slakteri slakt netto Brutto Netto Brutto Netto Nortura Rudshøgda 590-0,3 16,9-5,4 14,7-4, Furuseth 270 0,0 17,0-9,6 11,1-10, Nortura Otta 398 0,0 6,0-4,5 6,5-2, Nortura Tønsberg 666 0,2 14,1-2,1 18,5-11, Nortura Gol 200 0,0 8,5-3,5 9,5-4, Nortura Egersund 400 0,8 10,8-3,8 12,0-5, Nortura Sandeid 310 0,0 8,1-1,0 10,0-4, Fatland Jæren 310-0,6 16,1 7,1 13,2-1, Nortura Førde 479-1,0 16,1-1,9 19,4-8, Nortura Ålesund 120 0,0 10,0-3,3 15,0-11, Ytre Nordmøre Fatland Ølen 247 0,0 10,5 4,0 14,6-13, Nordfjord Kjøtt 265-0,8 7,9 1,9 24,9-20, Midt-Norge Levanger 51 0,0 3,9-3,9 11,8-3, Nortura Målselv 193 0,0 6,7 3,6 6,7-1, Fatland Oslo 509-2,2 16,1-2,4 26,3-11, Prima Jæren 252 0,0 15,5-8,3 15,9-7, Ole Ringdal 169 0,0 14,2 1,2 40,8-34, Slakthuset Eidsmo 292-0,7 19,2 13,0 12,7 0, Røros Slakteri 295 0,0 16,9-8,8 7,8-4, Horns Slakteri 114 0,0 19,3-12,3 5,3-3, Helgeland Samvirkesl ,2 16,8-1,6 13,6-2, Nortura Malvik 840 0,2 14,0-9,0 12,7-3, Jens Eide 72 0,0 6,9 6,9 11,1 0, Nortura Bjerka 286 0,0 6,3 3,5 7,0 0, Nortura Karasjok 89 0,0 20,2 0,0 22,5-15,7 Fatland Oslo har hatt flest avvik når det gjelder kategori. Fatland Oslo var en av de siste bedriftene som gikk over til automatisk kategorisering. Bruttoavviksprosenten for klasse varierer mellom 4 og 20. Det er også relativt stor variasjon i nettoavviksprosenten, fra 0 opp til 13. Variasjonen er enda større når det gjelder fettgruppe, mellom 5 og 40 når det gjelder bruttoavvik og mellom 0 og 35 når det gjelder nettoavviksprosent. Tabell 20: Storfe, kontrollerte slakt per kontrollør i 2011 Antall Kategori Klasse Fettgruppe Nr. Kontrollør slakt Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 1 Rosø ,8-0,4 14,4-1,4 16,9-7,7 2 Mikalsen ,6-0,4 14,9-1,1 16,8-8,0 3 Hatmyr ,3-0,3 13,2-4,5 10,9-4,3 4 Eriksson ,0 0,0 16,0 4,0 22,0-2,0 5 Haugen ,7 0,2 7,7-2,4 15,8-9,9 5 personer har kontrollert storfe i Våre 3 hovedkontrollører har gjort de langt fleste kontrollene. Målsettingen må være at kontrollørene i gjennomsnitt er så like som mulig. Mellom disse tre kontrollørene er det visse forskjeller som vi må arbeide videre med. Dette gjelder spesielt på fettgruppe. 17

18 Tabell 21 viser visse forskjeller i avvik mellom regionene. Avvikene er ikke store, men det ser ut til at de er systematiske. Det kan være riktig at det skal være regionale avvik. I og med at vi har regionalisert kontrollene mellom kontrollørene, så vil dette forklare noe av forskjellene. Vi må analysere nærmere for å finne de virkelige årsakene til disse forskjellene. Tabell 21: Storfe, kontrollerte slakt per region i 2011 Antall Kategori Klasse Fettgruppe Nr. Region slakt Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 1 Østlandet ,6-0,4 14,1-4,6 15,1-7,4 2 Vestlandet ,6-0,2 12,1-0,4 15,5-8,0 3 Midt-Norge ,6 0,0 14,8-2,8 16,2-6,4 4 Nord Norge 932 0,3-0,3 12,1-0,1 10,0-2,9 Tabell 22 viser visse organisasjonsmessige forskjeller. Forskjellene er dokumenterbare både når det gjelder klasse og fettgruppe. Nortura slakteriene har i gjennomsnitt færre avvik når det gjelder klasse. Nettoavviksprosenten er lavere enn for KLF slakteriene. KLF slakteriene høyere bruttoavviks- og nettoavviksprosent når det gjelder fett klassifisering. Tabell 22: Storfe, kontrollerte slakt per organisasjon i 2011 Antall Kategori Klasse Fettgruppe Nr. Organisasjon slakt Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 1 Nortura ,3 0,0 12,2-3,5 13,2-5,5 2 KLF ,9-0,6 15,0-0,7 17,1-8, Kvalitative resultater fra klassifiseringskontrollene for SMÅFE Kontroll av småfe er i all hovedsak kontroll av sau og lam, og da i all vesentlig grad kontroll av lam. Antall kontroller går noe ned, mens antall kontrollerte slakt har vært svært stabil de siste årene. Det er små endringer i de gjennomsnittlige kontrollresultatene. Det er en tendens til strengere klasse fastsettelse og litt snillere fettgruppe resultat, sett fra bondens perspektiv. Tabell 23: Småfe, kvalitative resultater fra kontrollen i 2011 med sammenlikningsår Antall Kategori Klasse Fettgruppe År Kontroller Slakt Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 1996 * ,72 25,0 +10,0 18,7-10, , ,75 11,2 + 2,5 13,9-1, , ,34 0,11 14,01 + 0,03 14,83-5, , ,06-0,04 14,30 + 0,05 15,45-4, , ,07-0,02 16,01 + 0,79 17,91-5, , ,05 +0,02 14,65-5,39 14,65-7,91 Over 88 av alle småfekontroller har akseptabelt resultat når det gjelder bruttoavvik for klasse. 3 kontroller endte med krav om internkontroll og 9 kontroller med retest. Vi ser også at kontroller med høye avviksprosenter for klasse også har høye avviksprosenter for fettgruppe. Tabell 24: Småfe, kontrollene sortert i grupper etter bruttoavviksprosent for klasse i 2011 Brutto Antall Antall Kategori Klasse Fettgruppe Avviks Kontroller Slakt B N B N B N 0,0 10, ,84 30,16 0,59-0,59 6,45-0,78 8,96-3,46 10,1 20, ,48 57,60 0,02 0,02 14,84-4,03 13,94-7,05 20,1 30, ,11 8,94 0,21 0,21 23,83-11,72 24,42-5,89 30,1 - > ,58 3,30 0,00 0,00 39,65-21,78 34,05-28,25 18

19 Over 76 av kontrollene hadde akseptabel nettoavviksprosent for klasse. Tabell 25: Småfe, kontrollene sortert i grupper etter nettoavviksprosent for klasse i 2011 Netto Antall Antall Kategori Klasse Fettgruppe Avviks Kontroller Slakt B N B N B N -20, ,68 4,96 0,00 0,00 34,14-33,09 32,91-31,59-20, , ,82 16,41 0,04 0,04 18,96-16,23 12,86-6,85-10,0-0,0 51, ,66 55,40 0,04 0,04 10,52-3,52 11,87-6,71 0,1-10,0 24, ,57 21,46 0,80-0,80 11,65 4,02 13,16-3,98 10,1 20, ,48 1,42 0,00 0,00 19,48 15,20 29,55 22,63 20,1 - > ,79 0,35 0,00 0,00 42,50 42,50 17,50 7,50 Tabell 26 viser de kontrollerte slaktene fordelt på fasit klasse. De kontrollerte slaktene har en bredere fordeling enn alle de klassifiserte i hele landet. Det er ingen store forskjeller i bruttoavviksprosent mellom klassene. Det er en tendens til snill klassifisering i de lave klassene og noe strengere klassifisering i de høye klassene, se kolonne for nettoavviksprosent. Tabell 26: Småfe, kontrollerte slakt i de ulike klassene i 2011 Antall slakt antall kontrollerte Brutto avvik Netto avvik Klasse P- 6 0,19 0,05-0,14 16,67 0,00-16,67 16,67 0,00-16,67 P 280 0,65 2,47 +1,82 25,00 13,57-11,43 18,45-0,71-19,16 P ,68 7,38 +5,70 20,07 15,41-4,66 2,80-7,05-9,85 O ,96 15,42 +12,46 30,97 16,34-14,63 13,25-7,09-20,34 O ,19 22,79 +15,60 24,79 14,23-10,56 18,11-7,35-25,46 O ,41 21,12 +11,71 20,05 12,72-7,33 6,95-3,38-10,33 R ,65 16,95 +4,30 18,23 13,47-4,76 3,47-4,63-8,10 R ,55 8,82-14,73 14,74 14,69-0,05 4,01-4,30-8,31 R ,01 3,16-19,85 13,29 15,92 2,63-2,63-4,75-2,12 U ,17 0,84-9,33 20,83 12,63-8,20-7,19-4,21 +2,98 U 46 6,48 0,41-6,07 19,37 10,87-8,50-11,90-2,17 +9,73 U+ 30 1,45 0,26-1,19 15,95 13,33-2,62-9,47-6,67 +2,80 E- 12 0,39 0,11-0,28 24,36 0,00-24,36-11,50 0,00 +11,50 E 18 0,18 0,16-0,02 20,00 11,11-8,89-6,67 0,00 +6,67 E+ 8 0,04 0,07 +0,03 12,50 25,00 12,50-12,50 0,00 +12,50 Tabell 27 viser de kontrollerte slaktene fordelt etter fasit fettgruppe. Det er god spredning i de kontrollerte slaktene. Det er en tendens til høyere bruttoavviksprosent med høyere fettgruppe. Nettoavviksprosenten viser at klassifiseringen blir snillere høyere oppe i skalaen, spesielt rundt grensene for pristrekk for fett. 19

20 Tabell 27: Småfe, kontrollresultater per fettgruppe i 2011 Antall Fett- slakt antall kontrollerte Brutto avvik Netto avvik gruppe ,03 0,05 +0,02 25,00 0,00-25,00-25,00 0,00 25, ,46 2,47 +0,01 27,44 14,64-12,80-2,28 13,93 16, ,00 7,38 +1,38 22,44 11,83-10,61-0,94 6,09 7, ,78 15,42-0,36 18,20 9,94-8,26 +3,03 1,60-1, ,50 22,79 +0,29 18,91 11,83-7,08 +1,90-5,72-7, ,68 21,12 +0,44 18,61 13,52-5,09 +2,77-10,26-13, ,45 16,95-0,50 17,54 17,99 0,45 +3,03-14,46-17, ,35 8,82-0,53 14,99 22,38 7,39 +1,49-20,78-22, ,61 3,16-0,45 17,06 30,17 13,11-0,49-29,05-28, ,08 0,84-0,24 16,37 28,42 12,05-4,09-26,32-22, ,45 0,41-0,04 10,28 15,22 4,94-0,35-10,87-10, ,27 0,26-0,01 16,13 6,67-9,46 +9,68-6,67-16, ,15 0,11-0,04 14,71 25,00 10,29 +8,82-8,33-17, ,18 0,16-0,02 25,00 5,56-19,44-25,00 5,56 30, ,01 0,07 +0,06 0,00 0,00 0,00 +0,00 0,00 0,00 Vi har i 2011 kontrollert 22 slakterier, tre færre enn i De langt fleste Tabell 28: Småfe, kontrollerte slakt per slakteri i 2011 Kategori Klasse Fettgruppe EFTA Slakteri Slakt Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto Nortura Rudshøgda 926 0,00 0,00 15,23-3,35 17,49-5, Furuseth 658 0,00 0,00 14,89-6,38 10,79-7, Nortura Gol 600 0,00 0,00 6,50-3,83 9,00-1, Nortura Forus ,00 0,00 13,75-5,18 20,71-15, Nortura Sandeid 760 0,00 0,00 11,05-2,37 12,76-7, Fatland Jæren 660 0,00 0,00 8,33 0,76 10,00-0, Nortura Oppdal 400 0,00 0,00 25,50-22,50 18,50-15, Nortura Førde 600 0,00 0,00 8,50-0,83 11,17-2, Fatland Ølen 600 0,00 0,00 13,17 0,50 14,00-9, Nordfjord Kjøtt 300 0,33 0,33 16,67-6,00 15,33-3, Nortura Målselv 684 0,00 0,00 13,30-8,92 15,50-14, Fatland Oslo 400 0,00 0,00 5,25-1,25 10,00-5, Prima Jæren 200 0,00 0,00 16,00-1,00 12,50-2, Ole Ringdal 300 0,00 0,00 9,33-1,33 13,67-4, Røros Slakteri 120 0,00 0,00 15,00-8,33 11,67-3, Horns Slakteri 330 0,00 0,00 19,09-0,91 14,24-2, Helgeland Samvirke 210 0,48 0,48 19,52-10,00 18,57-1, Mobilslakt 61 0,00 0,00 22,95 16,39 54,10 44, Nortura Malvik ,17 0,17 17,96-8,09 15,74-13, Jens Eide 132 1,52-1,52 18,94 17,42 12,12 4, Nortura Bjerka 808 0,00 0,00 17,95-12,50 9,65-6, Nortura Karasjok 303 0,00 0,00 23,76-21,78 28,05-26,07 20

21 Tabell 29: Småfe, kontrollerte slakt per kategori i 2011 Antall Kategori Klasse Fettgruppe Nr. Kategorier slakt Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 1 Ung sau ,28 3,28 8,20-1,64 9,02-7,38 2 Sau ,00 0,00 11,33-1,31 8,71-0,44 3 Lam ,00 0,00 14,44-5,61 15,00-8,25 4 Vær ,33-8,33 8,33-8,33 4,17-4,17 5 Geit ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 6 Kje ,00 0,00 0,00 0,00 0,00 0,00 Tabell 30: Småfe, kontrollerte slakt per kontrollør i 2011 Antall Kategori Klasse Fettgruppe Nr. Kontrollør slakt Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 1 Rosø ,08 0,08 14,59-7,81 13,36-7,68 2 Mikalsen ,10-0,03 12,73-0,89 15,30-6,97 3 Hatmyr ,03 0,03 17,13-8,85 15,11-9,52 4 Eriksson ,00 0,00 16,20 1,40 18,20-4,20 5 Haugen ,00 0,00 8,57-4,39 12,89-7,35 5 kontrollører har gjennomført årets småfekontroller. Vigleik Haugen (8) gjennomførte sin første høstsesong. Tallene i tabell 30 viser at det Tabell 31: Småfe, kontrollerte slakt per region i 2011 Antall Kategori Klasse Fettgruppe Nr. Region slakt Brutto Netto Brutto Netto Brutto Netto 1 Østlandet ,00 0,00 11,72-4,11 12,61-5,07 2 Vestlandet ,07-0,02 12,12-1,60 14,48-7,30 3 Midt-Norge ,11 0,11 18,19-10,08 16,00-12,27 4 Nord Norge ,04 0,04 17,78-10,10 16,19-8,85 Det er klare regionale skilnader når det gjelder både brutto- og nettoavvik for klasse mellom sør og nord i Norge. Forskjellene er mindre når det gjelder fettgruppe. Tabell 32: Småfe, kontroller per organisasjon i 2011 Antall Brutto avviks Netto avviks Organisasjon slakt Kategori Klasse Fettgr. Kategori Klasse Fettgr. 1 Nortura ,03 14,84 15,77 0,03-7,23-9,83 2 KLF ,10 13,04 12,51 0,00-1,89-4,27 Det er også tendenser til forskjell i klassifiseringsnivå mellom Nortura- og KLF slakteriene. Nortura fabrikkene er strengere på klasse og noe snillere på fettgruppe. 3.3 Klassifiseringskontroller på gris Ny kontrollprosedyre ble innført fra Dette regimet innebærer kontroll av utvalgte enkeltslakt. Vi har i 2005 innført prinsippet om nulltoleranse når det gjelder kontrollørenes måte å fastsette avvik på. Det vil si at det minste avvik fra det riktige skal registreres som avvik. For vinkel har vi tre avvirader avhengig av størrelsen på avviket. Det er 8 kontrollpunkter på hvert slakt som hver for seg kan forårsake retest for ansvarlig klassifisør. (1) Riktig halvdel: Hvis grisen er skjevkløyvd, skal klassifisøren måle den halvdelen som har ryggsøylen inntakt. Hvis klassifisøren måler feil halvdel, får han/hun automatisk feil på alle de andre kontrollparametrene. 21