ENERGI OG KLIMAPLAN FOR FLÅ KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN

Transkript

1 ENERGI OG KLIMAPLAN FOR FLÅ KOMMUNE KOMMUNEDELPLAN

2 Innholdsfortegnelse Sammendrag.2 1. Innledning Kort om planen Fakta og tall fra kommunen Natur og kultur Reiseliv og landbruk.4 2. Mål for reduksjon av klimagasser Flå sitt mål Mål konflikter Utslipp av klimagasser i Flå Utslipp fra vei Landbruk Oppvarming Søppelforbrenning Skogbruk og binding i skog Handlingsdel med tiltak Holdningsskapende tiltak Miljøsertifisering Regnmakerskole Regional energi og klima rådgiver Energi effektiviserende tiltak Energibruk i kommunalebygg Varmepumper og bioenergi i kommunale bygg Massiv trehus Klima krav ved innkjøp Energi og klima tiltaks fond Vannbåren oppvarming i kommunale bygg Noen felles prosjekt Lavenergihus eller passivhus Miljøvennlig hyttefelt Småkraftverk Avfall Areal og transport planlegging Energi og miljøkrav i byggesaksbehandlingen Konsentrert utbygging i byggesak sammenheng Gang og sykkelveier Kollektive transport løsninger i reiselivet Tiltak for el/hybridbil Landbruk Skogsdrift Klimaoptimal gjødsling Biogass fra husdyrgjødsel Spredning av husdyrgjødsel Leiejord Fyringsanlegg Referanser

3 Sammendrag Energi og klimaplan for Flå kommune er en videreføring av arbeidet med regionplanen for Hallingdal og Valdres. Regionplanen har som mål at klimagassutslippene i Hallingdal og Valdres skal per årsinnbygger reduserest med 5 % innen 2012, med 30 % innen 2020, og 50 % innen 2030 i forhold til utslippene i Derfor er denne plan hovedsaklig basert på utslippsdata fra Flå kommune har allerede nådd målet i regionplanen om 75 % overføring fra olje til bio/varmepumpeløsning i kommunale bygg. Store deler av Flå sentrum henter i dag varme og kjøling fra brønnpark ned på ca. 330 m. dybde. Dette gjelder for både Bjørneparken kjøpesenter og hotell, Flå skole og eldre-/sykehjem (Flåheimen). Energiproduksjonen baserer seg på varmepumpe med energiopptak fra 22 brønner. Brønnene er opp mot 330 m dype og det er boret totalt 6600 meter. Flå kommune er en skogrik kommune, det produktive skogarealet er på hele dekar, dette tilsvarer 2,4 mill m 3. Skogen i Flå tar opp mer CO 2 enn det samlede utslippet i kommunen. I tillegg vil trevirket som avvirkes erstatte fossilt brensel og materiale. I Flå kommune står veitrafikken for hele 80 prosent av klimagassutslippene, og er en dominerende faktor. I tillegg bidrar landbruk (prosessutslipp) med ca. 10 prosent og arbeidsmaskiner, mv., med ca. 6 prosent (tall fra 2006). De samlede klimagassutslippene for alle kilder er ca tonn CO2 ekv. og utgjør 0,03 prosent av Norges totale utslipp. Flå kommune skiller seg fra landsgjennomsnittet ved at veitrafikk bidrar med så stor andel ( CO2-ekv.), og det faktum at det er lite utslipp knyttet til annen virksomhet. Hoved utslippet i Flå kommune kommer fra veitrafikk, og gjennomgangstrafikken står for en stor andel. 1 Innledning Energi og klimaplan for Flå kommune er en kommunedelplan med hjemmel i kommunestyret. Planen består av to deler; en generell del og ein tiltaksdel som skal rulleres årlig. De siste årenes veldige fokus på menneskeskapte klimaendringer, samt en økning i naturkatastrofer har ført til global nytenkning, med fokus på å redusere utslipp av klimagasser. Bakgrunnen for denne planen er nasjonal politikk som bygger på rapportene fra FNs klimapanel. Rapporten fra 2007 slår fast at de menneskeskapte klimagassutslippene må reduseres med % innen 2050 for å unngå de mest alvorlige følgene av klimaendringene. Arbeid med kommunedelplan må følge de bestemmelser plan og bygningsloven setter til offentlig medvirkning og ettersyn. Den regionale energi og klimaplanen vil fungere som planprogram for kommunens egen energi og klimaplan. 2

4 For ikke å skrive for mye informasjon på nytt, har en i denne rapporten prøvd å ta med det som er spesielt for Flå. Mer generell informasjon er å finne i regionplanen. 1.1 Kort om planen Det er rådmannen i Flå kommune som har hatt det overordna ansvaret for planen. Planen er delt i to deler. En generell del og en handlingsdel. Den generelle delen tar for seg fakta om Flå, utslippssituasjon og energibruk. Handlingsdelen inneholder en rekke tiltak kommunen allerede har vedtatt gjennom felles energi og klimaplan for Hallingdal og Valdres. De viktigste tiltakene er skildret med forklaring, og det er forsøkt satt opp tidsfrist for gjennomføring. Handlingsdelen vil følge den årlige økonomibehandlingen og tiltakene må godkjennes i budsjettet for hvert år. 1.2 Fakta og tall fra kommunen Flå kommune er en bygd i vekst med store utfordringer de kommende årene. En lang trend med nedgang i folketallet er nå snudd til vekst. Det satses sterkt på å utvikle Flå til en turistdestinasjon. Den moderne turisten i dag er interessert i å oppleve natur. Det er få plasser igjen hvor befolkningstettheten er så liten, og som kan vise til så mye natur som Flå kan. Slike områder begynner å bli mangelvare i verden i dag, hvor folk flest bor i store byer. Kortreist mat og urørt natur er alfa og omega for «økoturisten». Dette er en resurs i seg selv som Flå har muligheten til å utnytte. Dersom kommunen setter seg som mål om å ha en gjennomsnittlig vekst på 2,5 % fram til 2020 innebærer dette at Flå vil ha 1250 innbyggere i I tillegg vil arbeidsplasser, tomtepolitikk og tilgjengelighet på boliger i attraktive områder være viktige elementer for å lage realistiske vekstprognoser. Områder i og omkring Flå sentrum kan bli et betydelig vekstområde som et resultat av Olav Thons utbyggingsplaner. 1.3 Natur og kultur Flå kommune har store fjell og skogområder, menneskepåvirket naturlandskap, viktige våtmarksområder, vann og vassdrag. Friluftslivet er mangfoldig. Tradisjonelt høstingsfriluftsliv som jakt, fiske og bærplukking synes fremdeles å være levende i Flå. For de fleste betyr utmarka en mulighet til aktivt og lett tilgjengelig friluftsliv. Det bedrives også betydelig næringsaktivitet i utmarka. Skogbruket har tradisjonelt vært hovednæringsveien i Flå, og er fortsatt viktig selv om lønnsomheten og sysselsatte i næringen har gått ned. NJFF bygger et nytt nasjonalt jakt og fiske senter. I samarbeid med Vassfaret bjørnepark etableres det et rovdyrsenter. Alt dett vil skape nye arbeidsplasser innen grønn næring. 3

5 1.4 Reiseliv og landbruk Beitebruk for sau og storfe har tradisjonelt vært viktig for landbruket i Flå, men dette avtok og folk begynte med korn i stedet, men utnyttingsgraden av disse ressursene er minkende og deler av kulturmarka gror igjen. Turisme og salg av arealer til hyttebygging er sammen med bygging av småkraftverk yngre, men viktige næringer i kommunen. Flå har ca private hytter per dags dato, og det bygges 80 til 90 hytter i året. Veksten i antall hytter er stabil høy, og de fleste hytteeierne er ikke bosatte i Flå kommune. Hytteeierne er en viktig brukergruppe i utmarka. Flere og flere hytter bygges med høy standard, og botida på hyttene øker. I deler av uka vil folketallet i Flå være doblet noe som vil føre til økt press på kommunale tjenester, men samtidig skape mange spennende muligheter. Muligheter er det også i forhold til næringsutvikling i landbruket, salg av nisje produkt osv. 2 Mål for reduksjon av klimagasser 2.1 Flå sitt mål Klimagassutslippene i Flå skal per årsinnbygger reduseres med 5 % innen 2012, med 30 % innen 2020 og 50 % innen 2030 i forhold til utslippene i Dette er i samsvar med Kyotoprotokollen og nasjonale mål. Det er mål om 15 % reduksjon i energibruk per m2 i bygg basert på elektrisitet og olje, innen Tilsvarende 20 % reduksjon i 2020 (se regionplan). Ved beregning av utslipp per innbygger er det korrigert for gjennomgangstrafikk og reelt innbyggertall. 2.2 Målkonflikter Det er flere målkonflikter mellom klimamål og andre mål en kommune har. En målsetting om økt turistutbygging kan øke klimagassutslippene i Flå. Det er i nylig vedtatt samfunnsdel til kommuneplanen lagt opp til at det fortsatt skal være mulig med spredt boligbygging og at bygdas grender fortsatt skal være levende samfunn. Dette kan være i konflikt med målet om minst mulig klimagassutslipp ved bilkjøring. Det dalføret som får mesteparten av gjennomgangstrafikken vil også få mesteparten av klimagassutslippene fra denne trafikken. Med et mål om redusert klimagassutslipp i en region eller kommune vil det «enkle» tiltaket være å sørge for at mest mulig trafikk går utenom dalføret eller kommunen, noe som selvsagt ikke er ønskelig i forhold til andre utfordringer i Hallingdalsregionen har. 4

6 En del av målkonfliktene over, kommer som resultat av at en vurderer utslipp og setter mål innenfor et geografisk område. Klimagasser kjenner ikke grensene. Denne måten å sette opp et nasjonalt, regionalt og kommunalt regnskap på er ikke godt nok. Den tar i for liten grad hensyn til den reelle CO2- belastningen hver person, bedrift eller kommune er ansvarlig for. 3 Utslipp av klimagasser i Flå Det er kun utslipp som fysisk skjer innenfor kommunens grenser som er inkludert i det offisielle utslippsregnskapet. Det innebærer at utslipp som er knyttet til for eksempel flyreiser foretatt av kommunens innbyggere ikke er inkludert. Heller ikke utslipp fra produksjon av varer som importeres til kommunen er med i regnskapet Klimagasser er en samlebetegnelse på en rekke gasser som alle bidrar til å øke atmosfærens drivhuseffekt. Det er tre gasser som inkluderes i kommunenes utslippsregnskap; CO 2 (karbondioksid), CH 4 (metan) og N 2 O (lystgass). De andre gassene som inngår i Kyotoprotokollen er stort sett knyttet til prosessindustri og framkommer derfor kun for de kommuner som har slik industri. Alle data for Flå kommune er hentet fra SSB, og for perioden 1991 til Kildefordelt klimagassutslipp i 2006 Veitrafikk 83 % Motorredskap, snøscootere, mv. 6 % Prosessutslipp inkl. landbrk 11 % Figur 1: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i prosent. Kilde: SSB. 5

7 Kildefordelt klimagassutslipp i tonn CO 2 -ekv Oppvarming/ kjøling Prosessutslipp inkl. landbrk Veitrafikk Motorredskap, snøscootere, mv. Figur 2: Utslippsfordeling i 2006, hovedkilder i 1000 ton CO2-ekv. Kilde: SSB. Energibruk per person i 2006 Snitt 12 kommuner Flå Hemsedal Hol Ål Nes (Busk.) Vang Gol Øystre Slidre Sør-Aurdal Etnedal Vestre Slidre Nord-Aurdal Elektrisitet til stasjonære formål Fossilt brensel til stasjonære formål Biobrensel til stasjonære formål Avfall og deponigass til stasjonære formål Fossilt brensel til transport NB! Inkludert energ ibruk til fritids bolig er, indus tri og næring s virks omhet kwh/person Figur 3: Energibruk per person i Flå kommune sammenlignet med andre kommuner i regionen og gjennomsnittet for alle norske kommuner. Samlet forbruk uavhengig av anvendelse er fordelt på antall innbyggere. Kilde: SSB. 6

8 Utslippsutvikling fra 1991 til 2006, kildefordelt 1991 = Indeks 1,0 1,6 1,4 1,36 1,29 1,2 1 0,8 1,00 Arbeidsmaskiner, fly, s kip og annet Veitrafikk 0,6 0,4 0, Figur 4: Utviklingen i klimagassutslipp fra 1991 til Kilde SSB. 0,00 K ommunen, sum alle kilder S tasjonær forbrenning Indus tripros es s er, avfalls deponier og landbruk 1400 Befolkningstetthet i Flå kommune 1200 Endring i fht Figur 5: Befolkningsendring i Flå kommune fra 1991 til Kilde: SSB. 7

9 I Flå kommune har klimagassutslippene økt med ca. 29 prosent fra 1991 til 2006 til tross for at befolkningen er redusert med ca. 18 prosent i samme periode (fig. 4 og 5). I Flå kommune er veitrafikken den dominerende kilden til klimagassutslipp med ca. 80 prosent (figur 1). I tillegg bidrar landbruk (prosessutslipp) med ca. 11 prosent og arbeidsmaskiner, mv., med ca. 6 prosent. Det samlede klimagassutslippet for alle kilder er ca tonn CO 2 -ekv. (figur 2), og utgjør ca. 0,03 prosent av Norges totale utslipp. På landsbasis bidrar landbruket med ca. 12 prosent og industri med ca. 40 prosent av all prosessutslipp. I Flå kommune bidrar landbruket for all prosessutslippet, som er på ca CO 2 -ekv.. Landsgjennomsnittet for klimagassutslipp (CO2, CH4 og N2O) var i 2006 ca 7,7 tonn CO2 ekv. per person. Gjennomsnittsutslipp for Flå kommune lå på hele 18,8 tonn CO2 ekv. per person. Veitrafikken står for 80 % av samlet utslipp, hvor av gjennomgangstrafikken står for en betydlig andel av veitrafikken. Faktisk er tonn klimagassutslipp per «Fløværing» knyttet til gjennomgangstrafikk. Når vi korrigerer for dette blir utslippet redusert til 5,7 tonn CO2-ekv. per person og år. Energibruk i Flå kommune og omkringliggende kommuner varierer mellom ca kwh og ca kwh per person, landsgjennomsnittet er ca kwh per innbygger (figur 3). Flå kommune skiller seg klart ut med et svært høyt energiforbruk per person, dominert av fossilt brensel til transport og elektrisitet (figur 3). Men også her bidrar gjennomgangstrafikken med mer enn ca. 80 % av energibruken til transport. Tar vi vekk de 80 prosentene fra veitrafikken så bruker «fløveringen» lite energi sammenlignet med andre. Det er viktig å være klar over at disse tall er fra perioden Det har skjedd mye i Flå de siste årene, og mer skal skje. Det er optimisme i bygda igjen, og med god hjelp av Olav Thon har Flå hatt en liten vekst i folketallet på første gang på lenge. Det beregnes ikke utslipp fra elektrisitetsbruk fordi produksjonen i Norge i all hovedsak er basert på fornybar og utslippsfri vannkraft (>95 %). 3.1 Utslipp fra vei Over 80 % av utslippene tilhørende Flå kommune er knyttet til trafikk. Mye av dette er gjennomgangs-trafikk, som er og blir den største utfordringen til Flå kommune. Mye av gjennomgangs-trafikken er knyttet til fritids og hyttereiser i og utenfor Flå kommune. Resten er knyttet til arbeidsreiser og tungtrafikk. Fra 1991 til 2006 har det vært ca. 70 prosent vekst i utslipp fra tunge kjøretøy. I Hallingdal er det store avstander og folk kjører langt fra og til jobb. For eksempel er mesteparten av de som jobber i kommunen avhengig av bilbruk når de skal til og fra andre kommuner i møter, osv. (se fig. 6). Alt ovenfor har betydning for vurdering av tiltak med sikte på å redusere utslippene. 8

10 Figur 6: Bilbruk kommunaldrift (fra regionplan). 3.2 Landbruk Landbruket i dag er kraftig regulert av statlige tilskudds ordninger. Statens landbruksforvaltning som øverste organ via fylke og kommuner «presser» bøndene til å drive mer miljøvennlig ved hjelp av statlige økonomiske tilskudd. Målet er at bøndene blir mer beviste og mer miljøvennlige. De fleste tilskuddsordninger i landbruket i dag krever miljøplan trinn 1 og/eller trinn 2. Miljøplanen består av kart, gjødslingsplan, sprøytejournal, tiltaksplan, samt en sjekkliste som krever dokumentasjon på at bonden bedriver miljøvennlig. I tillegg utføres det kommunale kontroller på 5% eller mer av tilskudds-ordningene hvert år. Allikevel vil det være lokale problemstillinger som er unike for hver enkelt kommune. Flå kommune har tradisjonelt vært en viktig landbruks kommune, men dette avtok og utnyttingsgraden er minkende. Dessverre ser man samme trend som i veldig mange andre små kommuner der fraflytting og gjengroing rår. Turisme og salg av arealer til hyttebygging er sammen med bygging av småkraftverk yngre, men viktige næringer i kommunen. Prosessutslipp fra landbruk dekker ca. 11 prosent av det totale utslipp og er nr. 2 etter trafikk (se fig. 1). Klimagassutslippene knyttet til landbruk er metan fra husdyrgjødsel og lystgass fra kunstgjødselbruk ved gras og korndyrking. Utslippene har i perioden fra 1991 til 2006 hvert år ligget på rundt ca tonn CO2-ekv. pr år. I forhold til andre kommuner i Hallingdal er utslippet fra landbruk rel. lite. 9

11 3.3 Oppvarming Det er registrert svært små klimagassutslipp fra stasjonær forbrenning til oppvarmingsformål i Flå. Årsaken er at oppvarmingen skjer ved bruk av elektrisitet og bioenergi. Utslipp fra fyringsolje/parafin var i 2006 ca. 560 tonn CO2-ekv., men dette er i utslippsstatestikken satt til null pga. usikkerheten i beregningene (<1000 tonn). Store deler av Flå sentrum henter i dag varme og kjøling fra brønnpark ned på ca. 330 m. dybde. Dette gjelder for både Bjørneparken kjøpesenter og hotell, Flå skole og eldre-/sykehjem (Flåheimen). Energiproduksjonen baserer seg på varmepumpe med energiopptak fra 22 brønner. Brønnene er opp mot 330 m. dype og det er boret totalt 6600 meter. Designet tillater å reversere prossesen i varmepumpen slik at man i sommerhalvåret dumper overskuddsvarme ned i brønnene. Slik oppnås et energilager som igjen benyttes vinterstid til oppvarming. 3.4 Søppelforbrenning Avfall er i hovedsak sett på som et ansvarsområde for de regionale avfallsselskapa i regionplanen. Temaet blir derfor ikke omtalt i den kommunale planen. Flå kommune fremmer sine synspunkter gjennom styret i renovasjonsselskapet. 3.5 Skogbruk og binding i skog Etter siste skogbrukstakst (2010) er det produktive skogarealet i Flå kommune dekar Stående volum er 2,4 mill m 3. Dette betyr at nesten 5 mill tonn CO 2 er bundet i skogen i Flå når en tar med både stamme, greiner, røtter og topper (GROT). Årlig tilvekst er beregnet til m 3, noe som betyr at tonn CO 2 bindes hvert år (inkl. GROT). Det avvirkes ca m 3 årlig, slik at netto CO 2 -binding er nærmere tonn. Dette betyr at skogen i Flå tar opp mer CO 2 enn det samlede utslippet i kommunen. I tillegg vil noe av trevirket som avvirkes erstatte fossilt brensel og materiale slik at den samlede effekten av skogbruket er ennå høyere. (Se fig.7 & 8.) 10

12 Figur 7: Tonn CO2 bundet i skogen fordelt på kommunene i regionen Figur 8: Årlig netto karbonbinding i skog (tilvekst-avvirking) inkludert effekt av trebruk og bioenergi fordelt på kommunene 11

13 4 Handlingsdel med tiltak 4.1 Holdningsskapende tiltak Miljøfyrtårnsertifisering Miljøfyrtårn er en offisiell, norsk miljøsertifiseringsordning for bedrifter og offentlige virksomheter. Hensikten er å øke miljøprestasjonene i bedrifter og det offentlige. Miljøfyrtårn er en frivillig ordning og gjennomføres som et samarbeid mellom kommuner, konsulenter og virksomheter. Mer informasjon finnes på I energi og klimaplanen for Hallingdal og Valdres, har kommunen forpliktete seg til å sørge for å miljøsertivisere minst en bedrift pr. år og minst 1 bedrift pr innbyggere. Minst 6 festivaler eller arrangementer skal hvert år ha en miljøprofil. For å greie dette må kommunen i første runde gjøre et politisk vedtak om å bli miljøfyrtårnkommune. Det finnes godkjente konsulenter og sertifisører i Hallingdal som det kan gjøres avtaler med. Det bør også vurderes å organiseres miljøfårtårnarbeidet på regionalt nivå. Kommunen må selv sette av noen ressurser for å arbeidet med tiltaket Regnmakerskole Målet er at skolen og barnehagen i Flå skal bli Regnmarkerskoler i løpet av skoleåret 2012/2013. Regnmakerne er ENOVA sin nasjonale satsing på barn og unge, med aktiviteter i klasserommet og ute. Regionrådet i Hallingdal har kjøpt inn en energikamptilhenger som kan lånes ut til skolene. Regnmakerne/ENOVA arrangerer gratis lærerkurs. Mer informasjon finnes på Regional energi og klimarådgiver Felles energi- og klimaplan for Hallingdal og Valdres legger opp til at det skal opprettes en interkommunal stilling som energi- og klimarådgiver. Stillingen skal jobbe for og med kommunene, renovasjonsselskap og energiselskap. Kostnadsfordeling: 50 % renovasjon, 25 % kommuner og 25 % energiselskap. Ca. kostnad for kommuner er 5 kr per innbygger. Forutsatt at 12 kommuner deltar blir kostnadene for Flå kommune anslått til ca kr. per år. Flå kommune har selv begrenset kompetanse innen klima og energispørsmål og vil kunne ha nytte av en slik stilling. 12

14 4.2 Energieffektiviserende tiltak Energibruk i kommunale bygg Gjennom regionplanen har kommunen forpliktet seg til og reduserer energibruken (elektrisitet og fossil olje) pr. m2 kommunal bygningsmasse med 15 % i forhold til Varmepumper og bioenergi i kommunale bygg Målet i regionplanen er å konvertere 75 % av alle fossilolje- og elkjeler i kommunale bygg over på varmepumpeløsninger innen Flå kommune har allerede nådd målet i regionplanen. Ca. 75 % av alle kommunale bygg i Flå kommune bruker i dag varmepumpeløsning med olje som spisslast. Da kjøpesenter/hotell stod ferdig våren 2009 førte det til at noen kommunale bygg (Flå skole og Flåheimen) ble konvertert over på fjernvarmenett. Disse to kommunale byggene dekker ca. 75 % av arealet for alle kommunale bygg i Flå kommune og oljeforbruket har gått ned (se fig. 9 og 10). Store deler av Flå sentrum henter i dag varme og kjøling fra brønnpark ned på ca. 330 m. dybde. Dette gjelder for både Bjørneparken kjøpesenter og hotell, Flå skole og eldre- /sykehjem (Flåheimen). Energiproduksjonen baserer seg på varmepumpe med energiopptak fra 22 brønner. Brønnene er opp mot 330 m. dype og det er boret totalt 6600 meter Flå-skole oljeforbruk Sum olje (kwh) Figur 9: Oljeforbruk Flå-skole fra i kwh.(2008 vardet ikke kaldt, og det ble fyrt med el-kjel i stede, fjernvarmen kom skikkelig i bruk i 2010).Det store forbruket i 2006 kan skyldes at det fantes ingen el-kjel i 2006, og bare olje ble brukt. Her kan det være usikkerheter knyttet til data. 13

15 Sum olje (kwh) Flåheimen oljeforbruk Figur 10: Flåheimen oljeforbruk fra i kwh. (mindre olje-kjel enn skolen, derfor stor forskjell i forbruk). Potensiale: Mens byggingen av fjernvarmeanlegget til Bjørneparken-kjøpesenter pågikk ble det bestemt å utvide fjernvarmenettet noe. Dette for fremtidig tilkobling av kommunehuset, flerbrukshall og evt. andre kommunale bygninger (se tab. 1 og 2). Navn Type bygg Kommentar Flå heimen Kommunal Fjernvarme, (grunnvannspumpe) vannbårenvarme i gulv Skole Kommunal Fjernvarme, (grunnvannspumpe) vannbårenvarme i gulv Fremtidige kommunale bygg (Flerbrukshall) Kommunal Fjernvarme, (grunnvannspumpe) Fremtidige kommunale bygg (Kommunehuset) kommunal Fjernvarme, (grunnvannspumpe) Tab. 1: Kommunale bygg som bruker eller planlegger å bruke bio/varmepumpeløsninger. 14

16 Navn Type bygg Kommentar Bjørneparken kjøpesenter/hotell Thon Fjernvarme (grunnvannspumpe) Nytt leilighetskompleks der 33 nye leiligheter i Flå sentrum benytter seg av fjernvarmeanlegg. Bankbygget (NAVpostsortering, lensmannskontor og 4 mindre leiligheter) Thon Privat/kommunalt Fjernvarme (grunnvannspumpe) El-oppvarming ESSO bensinstasjon Fjernvarme (dersom kapasitet) Tab. 2: Eks. på ikke kommunale bygg som bruker eller planlegger å bruke bio/varmepumpeløsninger Massivtrehus I fellesplanen er det et mål at det skal settes i gang 4 pilotprosjekter med massivtrehus innen 2012 og at en arbeider for økt bruk av tre i nybygg. Bruk av tre til husbygging har lenge vært tradisjon i Flå kommune. Allikevel vil det være viktig å motivere og informere aktuelle byggherrer om fordelene og mulighetene med slike bygg. Kommunen bør vurdere å stille krav til bruk av trevirke i bygninger i enkelte reguleringsplaner i samarbeid med planfremmer Klimakrav ved innkjøp I følge fellesplanen skal kommunene vedta retningslinjer som sikrer at det blir stilt klimakrav ved alle innkjøp. Kommunene bør utarbeide felles retningslinjer i samarbeid med innkjøpsansvarlig. 15

17 4.2.5 Energi og klimatiltaksfond Et eget energi- og klimatiltaksfond må opprettes. Kostnad: 50 kr. /innb. (1010) Per år = 50500,- pr. år. (eksempel) Vannbåren oppvarming i kommunale bygg Kommunen har forpliktet seg til å vedta retningslinjer for egen bygningsmasse som sikrer at det blir brukt vannbåren varme i alle nye bygg og ved alle rehab.prosjekter over 300 m2 bruksareal. Retningslinjene utarbeides og vedtas inne utgangen av Bygger oppunder ny teknisk forskrift Plan og bygningslov «vesentlig del av varmebehovet kan dekkes med annen energiforsyning enn elektrisitet og/eller fossile brensler hos sluttbruker». Alle nye bygg over 300 m2 er drevet av vannbårenoppvarming unntatt Mac Donalds (se; 4.2.2) Noen fellesprosjekt Ifølge regionplanen bør det være 4 prosjekter under planlegging i regionen, og det bør lages en oversikt over aktuelle bygg/områder som kan varmes opp gjennom nær-/fjernvarmeanlegg. Nærvarmeanlegg som kan betjene et mindre antall boliger f.eks. i planlagte boligfelt bør også vurderes Lavenergihus eller passivhus Flå kommune bør vurdere å legge til rette for bygging av lavenergihus i nye byggeområder jfr. Regionplan. Bygging av lavenergihus vil føre til nedgang i energibruken på lang sikt. I nylig vedtatte kommunedelplan for Flå tettsted er det avsatt et område for boligbygging på Flå østside. Området ligger inntil og ovenfor det eksisterende boligområdet Tunnelen. I planlagte byggefelt tunnel 2 er det et ønske om å ha lavenergihus Miljøvennlig hyttefelt Regionplanen går inn for at det etableres et større hytteprosjekt i regionen med spesielt fokus på miljø/lavenergi/passiv-standard. Dette bør vurderes i områdeplanen som skal utarbeides for Gulsvikfjellet. 16

18 Småkraftverk Det er i dag ca. 6 godkjente småkraftverk i Flå,. I tillegg til dette har vi kraftverk under bygging og noen under planlegging. Potensialet er på langt nær fullt utnyttet. De lokale mulighetene for småkraftutbygging er store, da kommunen har flere vassdrag som kan utnyttes. Småkraft representerer både grønn energiproduksjon og et stort inntektspotensial for berørte grunneiere og kommunen. Flå kommune vil så langt det er mulig støtte opp om utbygging av nye småkraftverk. 4.3 Avfall Avfall er i hovedsak sett på som et ansvarsområde for de regionale avfallsselskapene i regionplanen. Temaet blir derfor ikke omtalt i denne planen. Flå kommune fremmer sine synspunkter gjennom styret i renovasjonsselskapet. Materialene i avfall er en ressurs. Generelt sett er det en god tanke at materialene skal brukes på nytt. Mange nye materialer krever mye energi for å bli laget. Å skaffe denne energien fører ofte til utslipp av klimagasser. Å bruke materiale om igjen fører derfor indirekte til mindre utslipp. Avfallet i Hallingdal blir ofte brent i Hallingdal Renovasjon sitt anlegg i Kleivi. I Hallingdal blir det derfor sortert mindre enn i mange andre regioner, som har hatt deponi. Varmeenergi blir utnyttet til produksjon av pellets. 4.4 Areal- og transportplanlegging Energi og miljøkrav i byggesaksbehandlingen Kommunen skal utnytte de mulighetene som finnes i plan- og bygningsloven til å sette energiog miljøkrav i byggesaksbehandlingen. En miljøvennlig forvaltnings- og utbyggingsprofil, med en effektiv arealutnyttelse og en bærekraftig infrastruktur. Tilrettelagt for mindre bilbruk Konsentrert utbygging i reiseliv-sammenheng Nye byggeområder for fritidsbebyggelse skal som hovedregel lokaliseres i nær tilknytning til eksisterende byggeområder Gang og sykkelveier 17

19 Flå sentrum er rel. godt dekket, men veldig mange bor langs riksveien. En mulighet er f.eks. å bygge sykkel/gangsti fra Stavn til Austvold bru og bruke østsida (Fv203) som sykkel trasse til sentrum. Et mål i trafikksikkerhetsplanen er å reduserer foreldrekjøring til og fra skole. Siden mye av den fysiske tilretteleggingen er på plass, er holdningsskapende arbeid et viktig tiltak Kollektive transport løsninger i reiselivet Biltrafikk knyttet til reiseliv/hytteturisme er en stor del av årsaken til det høye CO2-utslippet i Flå, i tillegg til gjennomgangstrafikk. En må derfor se på mulighetene for bruk av kollektive tranportløsninger. Det vil være nødvendig å samarbeide med turistbedriftene for å finne gjennomførbare løsninger. Bruk av jernbane og ekspressbuss kombinert med leiebiltilbud lokalt og lokalbusser, kan være en ide å se nærmere på. Det jobbes med å få flere stopp på Bergensbanen, dette gjelder også for buss Tiltak for el/hybridbil Det er grenser for hva en liten kommune som Flå har økonomi og ressurser til å gjennomføre. Allikevel bør det legges bedre til rette for folk med el-bil og/eller hybrid bil. Det gis statlige tilskudd til slike tiltak. I nærmeste fremtid vil Hallingdal Kraftnett etablere en ladestasjon ved Bjørneparken kjøpesenter. 4.5 Landbruk Utfordringene for bøndene i kommunen er å spre mest mulig av husdyrgjødsla om våren og i vekstsesongen. Dette er et tiltak som i utgangspunktet vil vere positivt både for klimaet og for bøndene. Mindre av nitrogenet og gassen metan vil gå til værs, men brukes slik at plantene kan nytte seg av næringsstoffene. En annen utfordring er knyttet til leigejorda, der er det markedet som rår. Den lettdrevne fulldyrka jorda er det mest rift om, og det betyr mye å få tak i lettdreven jord i Hallingdal. Økningen i leigejord gjør at bøndene må transportere gjødsel og gras over større avstander for å ha tilstrekkeleg areal til forbehovet. Denne transporten bidrar til økte utslipp. Å redusere leiejord til større enheter er et langsiktig mål for Flå kommune. 18

20 Kontinuerlige statlige tilskuddsordninger for utføring av tiltak mot forurensing som for eksempel endret jordarbeiding og ikke kjemisk ugressbekjempelse vil på lang sikt bøte på dette Skogsdrift Mål i fellesplanen: Sørge for at sluttavvirket areal blir forynget med optimalt tre-antall. Øke plante tallet i regionen til 1,2 mill. planter årlig (20-25 %). De viktigste tiltakene i skogbruket i forhold til økt CO 2 -binding og reduserte utslipp vil være å opprettholde produksjonsarealet og øke tilveksten. I tillegg vil økt uttak av trevirke (avvirkning) kunne erstatte fossilt brensel og byggematerialer som har større klimautslipp i produksjonsfasen (substitusjonseffekt). Disse tiltakene er omtalt andre steder i klimaplanen. Økt avvirkning forutsetter at det finnes et marked for tømmeret. Dette kan kommunen i liten grad påvirke, men vil være en oppgave på nasjonalt nivå. Skogbrukets satsingsområde i den kommunale klimaplanen må derfor være å øke skogens opptak av CO 2. Økt tilvekst kan nås ved mer intensiv skogskjøtsel gjennom økt planting, ungskogpleie og gjødsling. Gammel skog som stagnerer bør avvirkes slik at produksjonsskog med høyere tilvekst etableres. Planting: Dagens nivå, ca: planter årlig. Målsetting planter årlig. Bruk av foredlet plantemateriale, samt fokus på etablering av foryngelse etter hogst vil gi en betydelig tilvekst økning. Ungskogpleie: Dagens nivå: ca. 700 dekar årlig. Målsetting 1200 dekar årlig. Gjennom ungskogpleie velger en ut kvalitetstrær med høyere tilvekst. Gjødsling: Har ikke vært vanlig i Flå, men beregninger viser at det kan øke netto CO2- binding betydelig, i tillegg til at det er lønnsomt på flere marktyper. Bør vurderes økt. Skogen i Flå er eid av ca. 150 skogeiere. Tiltakene som kan øke tilveksten i skogen forutsetter at det finnes et velfungerende veiledningsapparat, samtidig som de økonomiske forutsetninger for skogeier er til stede Klimaoptimal gjødsling Informasjon om mer klimaoptimal gjødsling bør gå ut til alle som søker om produksjonstillegg og kan skje som et samarbeid mellom kommunene, faglaga, fylkesmannens landbruksavdeling og Norsk Landbruksrådgiving. Det pågår i dag et pilotprosjekt i Hallingdal, der bøndene i regionen kan søke om økonomiske tilskudd til 19

21 miljøvennlig spredning av husdyrgjødsel. Arealtilskuddet gis for det arealet som gjødsles med stripespreder, injeksjonsutstyr eller der gjødsla nedmoldes raskt etter spredning Biogass fra husdyrgjødsel Det bør vurderes om en bør lokalisere et biogassanlegg i Flå/Nes som benytter husdyrgjødsel, slam og matavfall Spredning av husdyrgjødsel Kommunene tar initiativ i samarbeid med faglaga, for å se på mulighetene for å utnytte ny teknologi og metoder for spredning og nedmolding av husdyrgjødsel, som gir klimaeffekt. (se; 4.5.2) Leiejord Kommunen tar initiativ i samarbeid med faglaga til å se på mulighetene for mer effektiv bruk av leiejord sett i sammenheng med spredning og utnytting av husdyrgjødsel Fyringsanlegg Regionplanmål: er å ha et flisfyringsanlegg el. lign pr innbyggere. I Flå kommune bor det bare ca innbyggere, det betyr at kommunen bør ha et flisfyringsanlegg el. Kommunen bør i samarbeid med faglaga motivere til å installere slike anlegg og ta i bruk eget råstoff til lokal energiproduksjon. 5 Referanser Civitas og Gurigard, Utslippsanalyser for Flå, 2008 ENOVA: HKN : Samfunnsdelen i Kommuneplan for Flå

22 Statistisk sentral byrå : ZERO: 21