Verdighet- senteret. Omsorg for gamle

Transkript

1 Verdighet- senteret Omsorg for gamle

2 = Eldreomsorg + Omsorg ved livets slutt

3 Konseptet Sosial solidaritet = å ta vare på de svakeste gamle Opprette kompetansesenter for eldreomsorg På sykehjem, for kommunal eldreomsorg Dra nytte av nasjonale og internasjonale konsepter og utfordringer Gi kompetanse og påfyll til fotfolket Sette Bergen og Norge på verdenskartet for optimal eldreomsorg

4 Vårt mål: Sikre de sårbare gamle en verdig siste levetid, uansett alder, diagnoser eller oppholdssted

5 De siste ukene av mors liv har vært som en høytid for oss alle

6 Nasjonale satsingsområder Omsorg ved livets slutt en verdig alderdom Lære for å lære videre Frivillighetstjenester eldreomsorg Lokale dagsseminarer i landets kommuner

7 Terapien Betydelig styrking av kommunal eldreomsorg: i hjemmebaserte tjenester, på sykehjem og sykehus Familiens hjemmebaserte eldreomsorg: med statlig garantert omsorgslønn Frivillig innsats eldre og unge hjelper gamle Den tyngste børi ber den som inget har å bera

8 Frivillige til eldreomsorg Pensjonister millioner i dag >1,5 millioner i 2050 Skolebarn/ Ungdommer og voksne Psykiatriske pasienter Rusmiddelavhengige / Straffedømte

9 Ett-årig opplæring 3 seminarer a 3 dager Omsorg ved livets slutt en verdig alderdom Frivillighetstjenester på sykehjem og i kommunal eldreomsorg Lokale dagsseminarer Meld deg på!

10 Solveig 95 år: Det er høst Jentene har hengebrøst Guttene har ikke løst Det er høst

11 Vandringer Mellom Liv og Død Stein Husebø

12 Alvorlig syke og døende pasienter Etikk og Kommunikasjonstrappe Etterpå Pasient og pårørende ved dødsfallet Planlegging av Palliative Care Formodet samtykke Informert samtykke Vår erfaring og kompetanse i slike situasjoner Forberedende samtaler et godt liv/ en god død

13 Løgstrup. Den etiske fordring. Den enkelte har aldri med et annet menneske å gjøre uten at han holder noe av dets liv i sin hånd. Det kan være lite, en forbigående stemning, en opplagthet man får til å visne, eller som man vekker, en lidelse som man fordyper eller lindrer. Men det kan også være mye, slik at det simpelthen står til den enkelte om den andres liv lykkes eller ikke.

14 Hvor dør vi?

15 Levealder 49 år 30 % døde før alder av 20 år Alle familier erfaring med dødsfall hjemme Liket var hjemme til begravelsen Levealder over 80 år Vi tok livet av døden! Den flyttet inn på institusjon Barn og voksne har sjelden eller aldri opplevd at farmor døde hjemme Få har sett et lik

16 Informert samtykke Pasienter med samtykkekompetanse Forklar utrednings- og behandlingsalternativ Innhent informert samtykke Pasienten avgjør hvilket alternativ han ønsker Vi avgjør hvilke alternativ som er medisinsk forsvarlig

17 Håpets fotskifte Det er håp: Om å overleve Om å gjenvinne helse Da kjemper vi sammen Og aksepterer det meste av belastninger Det er ikke håp: Om å overleve Om å gjenvinne helse Da kommuniserer vi sammen Om håp, om tvil, om tro og mening, holdning, verdighet Og farvel

18 Alvorlig syke og døende Spørsmål Hvilken informasjon har du fått om sykdommen/ situasjonen? Er du engstelig for hvordan det vil gå med dine barn?...si mer om det... Jeg vil gjerne snakke åpent med deg om tiden du har fremfor deg...?

19 Formidle dårlige nyheter Tid/ tillit/ rom/ basal vennlighet Aldri samtaler om pasienten uten pasienten Unntak: bevisstløs, dement, døende Optimalt: Lege og en pleier Senest i 3. setningen hovedbudskapet Pause/ avvent reaksjoner, følelser, spørsmål Stopp når det er nok og avtal neste samtale Dokumenter samtalen

20 Formodet samtykke Pasienter uten samtykkekompetanse Pårørende kan ikke gi informert samtykke på vegne av pasienten Utfordringen er formodet samtykke Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? De pårørende er sentrale informasjons- kilder til formodet samtykke Også: personale, lege, vennner Mitt Livstestamente, Formynder

21 Hos demente med kognitiv svikt Er autonomi ofte marginal Det blir da å lese, forstå, og ta hensyn til, respektere deres Livsprosjekt Som blir grunnlaget for deres verdighet

22 Respekt for livsprosjektet Kartlegge livsprosjektet hos alle alvorlig syke og døende pasienter Spesielt hos alle gamle som er avhengig av langtids omsorg og pleie Dokumentere det Aktivt bruke livsprosjektet som referanse for daglig omsorg og pleie

23 Smerte og symptomlindring Kommunikasjon Etikk Palliativ Care = Omsorg ved livets slutt Kropp, psyke, sosialt, sjel Døden som en del av livet Ritualer og sorg Pasient og pårørende Hjemme Sykehjem Sykehus Uavhengig av alder og diagnose Tverrfaglig teamarbeid Husebö, Klaschik. Palliativmedisin Eide Forlag 1998

24 Gro 89 år, helt dement, hjertesvikt Pasient på sykehjemmet siste 3 år Tiltagende appetittløs og sengeliggende To måneder siden: akutt hjertesvikt Sykehus 9 dager: hjertesvikt bedre Tilbake til BRKS: Slapp, sengeliggende Sønn på hjemstedet, datter i Tromsø

25 GRO 89 NILS død 46 år siden OLA DØD 8 ÅR Døde 59 år siden LARS 66 ELISABETH - 52 NILS 41 PETRA - 26 Vibeke 39 OLA - 24

26 Gro får pånytt hjertesvikt Sønnen Lars kontaktes Vi forklarer at Gro er døende Han mener hun må få være på sykehjemmet Vi også Datteren Elisabeth ringer og forlanger at Gro sendes til sykehus Hva gjør vi?

27 Tre gode spørsmål Hvilken avgjørelse ville pasienten ha tatt? (Formodet samtykke) Hva er et godt liv for mor? (Induksjon) Du er veldig glad i mor, ikke sant? (emosjon)

28 Plan for Omsorg ved livets slutt Gro Nilsen lider av langt fremskritt demens og alvorlig hjertesvikt Ved alvorlige, livstruende komplikasjoner skal hun ikke innlegges på sykehus, se journalnotat Målsettingen er da god palliasjon og ikke livsforlengende tiltak Ring datter Elisabeth Ved akutt dyspnø eller smerte: 10 mg morfin sc Ved panikk eller uro: 5 mg Dormicum sc Ved dødsralling: mg Scopolamin sc Ved kvalme eller delir: 1mg Haldol sc. Ved spørsmål er legens mobil:

29 Planer Palliativ Plan Forberedende plan De siste 6 måneder Forhindrer unødige transporter Eller gjenopplivninger Sikrer god palliative care Forutsetter kompetanse LCP Er et godt flyt-skjema De siste dager og timer Sikrer god palliative care Bevisstgjør personale OBS! Informasjon Tar tid

30 Livsforlengende behandling Pasient med samtykkekompetanse: Pasienten velger aktuell behandling Pasient uten samtykkekompetanse: Formodet samtykke avgjør aktuell behandling Døende pasienter: Fagpersonalet beskytter pasienten mot meningsløse tiltak og sikrer god palliativ care

31 Det finnes ingen håpløse situasjoner. Håpløshet er forutsetningen for håp.

32 Håp er ikke optimisme Det er ikke overbevisningen om at alt vil ende godt Men bevisstheten om at Noe gir mening Uavhengig av hvordan det ender Vaclav Havel

33 Å dø hjemme Bør være målsettingen Det må være et hjem Det må være noen hjemme som ønsker at pasienten kan dø hjemme Kompetent hjemmesykepleie til alle døgnets tider Kompetent lege til alle døgnets tider

34 Hva er verdighet? Stein Husebø

35 Laila «Ellers pleier jeg å gjøre slik...[laila stryk intervjuar over kinnet]. Og så spør jeg om lov etterpå. Og det er ingen som sier nei, de bare takker og bukker. Slik burde dere også gjøre, sier jeg da.»

36 Fanny Franzen «Tenk å få smøre sin egen skive en gang i blant. Det hadde vært deilig...»

37 Caroline Clausen «Eg får ein tablett så eg ikkje skal gråte for at mannen min døde.»

38 Hva med Gud? «Eg snakkar ofte med personalet. Ingen har avvist meg endå. Dei veit at eg er kristen. [...] Eg pratar til ho ved sida av ôg [romkameraten], og minner ho om at Gud er nær og kjær. Ho kan ikkje snakke, men ho knip handa mi medan eg pratar.» (Caroline Clausen)

39 Hva med Gud? «Jeg synes det er veldig rart når det går en søndag og en vet ikke av at det har vært en helligdag.» (Fanny)

40 Mitt livsprosjekt Jeg ble født, av foreldre som elsket meg Jeg har yrke, tanker, drømmer, følelser, lengsler og behov Jeg elsker Bettina, barn og barnebarn Jeg liker utfordringer, havet, fjellet, dyr, mennesker, rødvin, begeistring og badekar Jeg blir gammel Jeg dør

41 Mitt livsprosjekt Sorg Solveig døde 26. februar 1999 Det verste noen kan si til meg: Jeg vet hvem du er Det beste noen kan si til meg: Fortell om Solveig Hva skal være fokus? Det jeg ikke lykkes med? Det jeg lykkes med?

42 Mine refleksjoner Når vi møter mennesker slik de er, med deres svakhet og mangler: Gjør vi dem mindre Når vi møter mennesker med det de har lykkes med, deres godhet og mål: Gir vi dem verdighet og vekst

43 Elsket er du kun, Når du kan vise Svakhet Uten å provosere styrke Theodor Adorno

44 Vår verdighet Plikten mot oss selv Består i at vi mennesker bevarer Menneskehetens verdighet I vår egen person Immanuel Kant

45 Dag Hammarskjöld Den eneste verdighet som er uerstattelig Er den som ikke kan ødelegges Av andres likegyldighet

46 En sykepleier om verdighet: Dersom jeg på slutten av mitt liv trenger pleie, omsorg og behandling Og ikke lenger kan få det hjemme Er jeg takknemlig for plass på sykehjem Men om noen tar fra meg min BH Uten å vurdere om jeg hadde ønsket det Er jeg i stand til å drepe

47 Den største krenkelse av verdighet jeg kan forestille meg: At en døende pasient meningsløst blir transportert: til legevakt, sykehus eller sykehjem - i timene eller dagene før de dør

48 Hos demente med kognitiv svikt Er autonomi ofte marginal Det blir da å lese, forstå, og ta hensyn til, respektere deres Livsprosjekt Som blir grunnlaget for deres verdighet

49 Respekt for livsprosjektet Kartlegge livsprosjektet hos alle alvorlig syke og døende pasienter Spesielt hos alle gamle som er avhengig av langtids omsorg og pleie Dokumentere det Aktivt bruke livsprosjektet som referanse for daglig omsorg og pleie

50 Aldersgruppe Aldersutvikling - Norge Antall Tilvekst > % > % > % %

51 Alderdommen > 70 år De siste 20 leveår 100% Trivsel Mosjon Vitaminer Fastlege Familie Venner Dans 90% Syk/ frisk Omsorg Pleie Hjemme Sykehus Sykehjem 70% Syk Omsorg Pleie Hele døgnet Siste levetid 0 2 år Omfattende helseproblemer Kognitiv svikt år Pall Care Robust midt i livet Noe sviktende helse år

52 De gamles status Jordbruk og fiske Nomader Sosialstat? Industrisamfunn

53 Old Navnet Gammel (Ca. 1600) Eldre (Ca. 1900) Seniorer (Ca. 1990) 50+

54 Quelle: World Population Prospects UNO 2002 % Innbyggere over 60 år Norw Öster Irland Spania Tschech

55 Quelle: World Population Prospects UNO 2002 Befolkningsendring i % Norw Öster Irland Italia Estland -55

56 Antall arbeidende pro pensjonist ,4 4 3,7 3 2, J.1950 J.2004 J.2020 J.2050

57 Kvinneperspektiv Kvinner / Menn Frauen Männer 0 Alter 65 Alter 85 Alter 100

58 Long Term Care Samfunnets utgifter i % av BNP 3 2,5 2 2,7 2,5 1,5 1 0,7 0,8 0,9 Total Home Care 0,5 0,4 0,2 0,1 0 S N D Sp

59 Hvem er pasientene på sykehjem? 65% bodde alene Alder 86 år (69 101) 6.7 diagnoser > 85 % kvinner Mean oppholdstid 6 måneder (0-6 år) % demens

60 Diagnose/ Antall år med betydelig redusert helse LANCET , ,5 8, Dem Apop Deg Herz/K Krebs 2,4

61 Medikamentforbruk N= % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % sove depresj neuro ved beh. avfør aug.97 apr.98

62 Når medikamenter til gamle? Medisinsk indikasjon som gir nytte til: Pasienten? Pårørende? Pleiepersonal? Andre?

63 Medikamenter på sykehjem > 80 år: < 4 medikamenter > 85 år: < 3 medikamenter > 90 år: < 2 medikamenter kontroll av alle medikamenter hver måned ved den minste tvil om effekt, bivirkninger, interaksjoner: prøveseponering 2-4 uker

64 Vår fremtid de neste 50 år % er pensjonister 70 % er helt avhengig av pleie og behandling de siste måneder/ år 10 20% dør plutselig (ønskedrømmen) Demens: 2005: 2% 2040 > 4% 80-åringer: 20%, - 90-åringer: 50%, 95-år< 10% 40% kommer på sykehjem, kvinner > 60%

65 De fem globale utfordringer Fred Frihet Fattigdom Miljø Eldreomsorg

66 Europa de pleie og omsorgstrengende gamle Enorme variasjoner hvordan eldreomsorg er organisert Syd- og Øst-Europa: Uten sykehjem: disse gamle er hjemme eller på sykehus Fortsatt mange kvinner hjemme, som gir omsorg til sine gamle, men Dette endrer seg

67 Europa: Diagnosen Dramatiske demografiske endringer Feilbruk av ressurser til fordel for akuttmedisin Liten offentlig interesse for eldreomsorg Fravær av diskusjon om basale menneskerettigheter og verdighet Omfattende diskriminering av de svakeste, pleietrengende gamle

68 Europeiske løsninger Importere pleiere fra Øst-Europa mm. Tyskland: Obligatorisk Pleieforsikring Østerrike: Karens (omsorgspermisjon) Kreativitet: Åpen demensomsorg i kommunene Ernæringssonder Aktiv dødshjelp

69 Påskeaften, ikke planlagt visitt antall diagnoser/pasienter Pneumoni - 3 Lårhalsbrudd - 1 Unødige smerter 2 For mye morfin 1 Døende 2 Døende som har våknet til 1 Behandlingsendring - 2 Urinveisinfekt - 2 Uklar feber 1 Unødige bleier 1 Låste dører 1 Kommunikasjon pårørende - 4 Sykepleier trenger beroligende behandling - 1

70 Sykehjem - ressurser Sykehus Sykehjem Plasser Leger (1.5) 300 (130) Pleiepersonale (1.5) (0.72) Sommer Samme eller stengt 50% vikarer eller mer Vakt-leger Døgnvakt Brannslukking timer pr. uke

71 Fem hovedtyper tvang: Fysisk påvirkning (uten at pasienten ønsker det: holde noen fast, nedleggelse, dytting, puffing, mm.) Mekaniske tvangsmidler (belter, hansker, remmer, tvangstrøyer mm.) Isolering (innesperring i rom, deler av hus, avlåsing av ytterdører, mm.) Farmakologiske midler (tvangsmedisinering) Psykisk tvang (trussel om tvang, verbalt eller på annen måte, også økonomisk tvang) Røkke-utvalget 1994

72 De demente og svakeste gamle Nye ord i ordboken Fastbinde, innesperre Tvangsfjernsyn Tvangsbleier Tømmedag Medikamentell fiksering (Tyskland) Nedsprøyte (Österrike) Tvangsernæring (for å opprettholde vekten)

73 Å leve uten å bli gammel... Mange ønsker å leve uten å bli gammel. De blir i virkeligheten gammel uten å leve. A. Mitscherlich

74 Gamle mennesker er. som museer. Det avgjørende er ikke fasaden, men skattene på innsiden. Jeanne Moreau

75 De siste timer og dager Sorg og Kjærlighet hva kan vi lære av barn Medlex Forlag 2005 Stein Husebø Tlf:

76 Symptomlindring de siste dager og timer Alle medikamenter kan administreres subcutant, ( Medikament Indikasjon Dosering Døgndose i parentes! Morfin Smerte, dyspnoe 5-10-? mg hver 4. Time Scopolamin Haloperidol Haldol Midazolam Dormicum Dødsralling, sekret, ileus mg inntil x 4 ( mg) Kvalme, forvirring mg x 2 ( 1 5 mg) Panikk, angst, uro mg inntil x 4-6 (5 10 -? mg) Novalgin Smerte, feber g x 4

77 Døende pasienter: I løpet av 24 timer Avslutt alle unødige tiltak Unødige medikamenter = Alle som ikke bidrar til økt livskvalitet den tiden pasienten har igjen å leve Intravenøs væske eller ernæring Sug Oksygentilførsel Livsforlengende behandling Fysioterapi? Mobilisering? Dekubitusprofylakse?

78 Hvorfor ikke suge? Fordi blind suging i munn og svelg fører til: mer irritasjon, mer slim, mer blødning Fordi det egentlige problem sitter i luftrøret = trachealsug Fordi trachealsug krever spesialkompetanse, og er mer enn veldig plagsomt

79 Døende hvorfor ikke Surstoff? Fordi: Surstoffmettningen i blodet ikke øker uten en tett sittende maske Knapt noen ønsker å dø med en slik maske Målsettingen ikke lenger er å forlenge livet Morfin er den beste behandling for dyspnoe hos døende Hovedfokus ikke lenger bør være surstoff..

80 Henge opp drypp til døende? For Lindre tørste Ikke gi opp Pårørende forlanger det Forebygge nyresvikt Forebygge delir Bedre effekt av medikamenter Mot: Lindrer ikke tørste Munnstell, fukting av lepper, munn svelg er oppgaven Vi bør fokusere på forestående død Nyresvikt er bra! Kateter er ikke nødvendig Lungeødem ikke nødvendig Naturen har gode løsninger

81 Vi trenger et nytt samfunn Hvor eldre, pensjonister og gamle fortsatt er en aktiv, sentral del av samfunnsaktivitetene Hvor vi får flere barn Hvor unge og gamle lærer av hverandre Hvor omsorg anerkjennes som verdiskapende arbeid Hvor vi lærer av sykdom, svakhet, alderdom, død og sorg som en del av livet

82 Eldreomsorg - løsninger Fortsatt sterk satsing på offentlig eldreomsorg Eldreomsorg i familien Omsorgslønn Frivillig innsats: Eldre hjelper eldre Barn, ungdom, skoler, vanlige folk Planlegge alderdommen NÅ!

83 Fire sentrale spørsmål Hvor er bossbøtten? Er det rom på jobben for følelsesmessige reaksjoner, åpenhet og trygghet? Hvor investerer jeg mest: Hjemme? Eller på jobben? Hvor er mine kilder, der jeg henter krefter?