SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

Transkript

1 SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Herredshuset Møtedato: Tid: Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/94 12/1146 PLAN FOR BOSETTING FLYKTNINGER 12/95 12/627 UNIVERSELT UTFORMET FLYKTNINGEBOLIG 12/96 12/460 UTREDNING OM UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN/KORTTIDSAVDELING OG LINDRENDE ENHET 12/97 12/1194 ORIENTERING OM STATUS OG PROGNOSER PÅ SELVKOSTOMRÅDENE /98 05/1495 GNR 160 BNR 2 - MARKELIÅSEN HYTTEOMRÅDE REGULERINSPLAN - EGENGODKJENNING 12/99 12/1195 BUDSJETTJUSTERING FRA PROSJEKT TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD PÅ PLANOMRÅDE 5 12/100 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD OG EGGEDAL 12/101 12/1145 NYBYGG TVEITENSAMLINGEN 12/102 12/859 DEN GODE BARNEHAGE 12/103 12/1060 1

2 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE I SIGDAL 12/104 12/1262 SLUTTRAPPORT FRA "LYS I ALLE GLAS" 12/105 08/1460 GNR 160 BNR 7 REGULERINGSPLAN HAMREGRENDA HYTTEOMRÅDE EGENGODKJENNING 12/106 10/589 GNR 87 BNR 7 REGULERINGSPLAN SIGDAL MOTORSENTER 12/107 10/1381 GNR 143 BNR 12 - TEMPELNATTEN HYTTEFELT REVISJON AV REGULERINGSPLAN 12/108 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND- LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK 12/109 12/1246 REGULERINGSPLAN FOR RUGLANDSETER GNR 151 BNR 4 VURDERING AV TIDLIGERE VEDTAK 12/110 12/188 MELDINGER Sakene er utlagt på Herredshuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, Kari Kolbræk Ask (sign.) ordfører 2

3 Sak 94/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 6088/12 Arkivnr.: F30 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/30 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/14 Eldrerådet EL-12/8 Formannskapet FS-12/57 Kommunestyret KS-12/94 PLAN FOR BOSETTING FLYKTNINGER Formannskapets forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Pr. mars 2012 har vi 2 familier i kommunen som vi har oppfølgingsansvar overfor. En person i grunnskolealder har tungt hjelpebehov uten at dette hittil har belastet kommunen i særlig grad. Flyktningkonsulenten foreslår derfor å bosette en familie høsten 2012 og en familie i Deretter en ny familie i 2015, 2017, osv. Bakgrunn: Flyktningkonsulentens arbeid er regulert av Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og Sigdal kommunes Handlingsplan for arbeid med flyktninger i Sigdal kommune fra (Under flyktningkonsulentens ansvar er de familiene der en eller flere av familiemedlemmene deltar i Introduksjonsprogrammet.) I vedtak av i Formannskapet i Sigdal kommune står det: Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger baserer seg på bosetting av gjennomsnittlig en ny familie, ca 5 personer, hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med mottak ved eventuell flytting/ endring i status (komme i jobb e.eks.) hos de som er bosatt. Formannskapet ønsker at det legges opp til en gjennomgang av status for flyktningarbeidet/ bosetting en gang hvert år. Fra IMDi (Integrerings og Mangfoldsdirektoratet) kommer det hver høst brev med forespørsel om kommunenes planer for bosetting det påfølgende året. I skriv av november 2011 ønsker de SIDE: 3

4 Sak 94/12 også at kommunene gjør vedtak om bosetting for Flyktningkonsulenten har svart IMDi at vedtaket fra vil gjelde fram til nytt vedtak blir gjort, og at dette vedtaket er retningsgivende for flyktningarbeidet i Sigdal kommune. Sigdal kommune bosatte en familie fra Irak på 5 medlemmer i 2009, og en familie på 6 medlemmer fra de palestinske områdene i Fram til sommeren 2011, er det skrevet ut flyktninger av introduksjonsprogrammet og noen har flyttet til annen kommune. Dermed har kommunen ansvar for 2 familier med til sammen 4 voksne og 7 barn i alderen 2 til 18 år. Ett barn er i barnehage, 4 barn er i grunnskolealder og 2 barn skal på videregående skole fra høsten En familie vil være ferdig med introduksjonsprogrammet seinest i 2014, den sist ankomne familien vil være ferdig seinest i Arbeidet med flyktninger blir styrt av Lov om introduksjonsordning. Loven trådte i kraft Voksne flyktninger følger introduksjonsprogram for opplæring i norsk og samfunnsfag. Programmet blir individuelt tilpasset, men skal være på full tid og ha en varighet på 2 år, med mulighet for forlengelse i inntil 1 år. I denne perioden blir deltageren utbetalt introduksjonsstønad etter frammøteliste. Loven fastsetter stønaden til 2G etter folketrygdens satser. For tiden kr ,- pr. mnd. for personer over 25 år. For personer mellom 18 og 25 år er stønaden 2/3 av 2G. En person som fylte 18 år i februar 2012, mottar introduksjonsstønad fram til august, da vedkommende begynner på videregående skole. Da faller stønaden bort. Sigdal kommune mottar statlig integreringstilskudd etter bosetting. For 2012 er tilskuddene fordelt over 5 år, for voksne over 18 år kr ,- og for barn kr ,-. I tillegg søker vi om og mottar årlig ca ,- i spesielle tilskudd (tilskudd 2) for person med særskilte behov. Dette tilskuddet får kommunen i 5 år etter at personen er bosatt i kommunen. Skolesektoren får tilskudd fra Fylkesmannen på kr ,- pr år pr. barn i grunnskolealder. Til opplæring i norsk og samfunnsfag, gis det 3 tilskudd fra fylkesmannen: Persontilskudd, som varierer etter hvor mange år en person har vært bosatt. År 1 tildeles kr ,- etter høy sats, et grunntilskudd med en sats for kommuner med 1 3 personer i målgruppen, og en høyere sats for kommuner med personer i målgruppen. For Sigdals del vil dette i 2012 gi kr ,-. Dessuten gis det et resultattilskudd som utløses når deltagerne avlegger og består delprøver på nivå 2 og 3. Sigdal samarbeider med Voksenopplæringen i Modum om norskopplæring, og flyktninger bosatt i Sigdal reiser derfor til Vikersund for norskopplæring. Sigdal kommune har i sin handlingsplan med flyktninger satt som mål at 70 prosent av de bosatte skal være selvhjulpne innen 3 år etter bosetting, og at de blir fastboende i Sigdal kommune. Vurdering: Vi har 2 ressurssterke flyktningfamilier. Familiefedrene har begge meget høy formal- og realkompetanse på sine fagfelt. De to barna som har vært her lengst og går i grunnskole, snakker begge meget godt norsk og gjør det bra på skolen. De sist ankomne arbeider meget godt med språkopplæringen, og er kommet svært langt på kort tid. De to eldste på 18 og 17 år, ønsker å begynne på videregående skole til høsten. De har bakgrunn fra videregående skole i SIDE: 4

5 Sak 94/12 Gaza, med meget gode resultater. Familiemødrene arbeider godt med sin norskopplæring både i voksenopplæringen og i språktrening på en arbeidsplass. I Sigdal har vi gode skoler med god kompetanse på å ta i mot og lære opp elever med flyktningbakgrunn. Lokalbefolkningen er vennlig, tolerant og imøtekommende overfor mennesker i en vanskelig situasjon. Vi har pr. i dag 2 velfungerende flyktningfamilier. Nye flyktningfamilier vil derfor ha et godt utgangspunkt for vellykket bosetting og integrering. Flyktningkonsulenten anbefaler derfor bosetting av nye flyktninger allerede høsten 2012, og deretter videre etter den planen som ligger i vedtaket av Rådmannens forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 30/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 14/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Eldrerådet behandlet saksnr. 8/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Formannskapet behandlet saksnr. 57/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 5

6 Sak 95/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/627-4 Løpenr.: 6090/12 Arkivnr.: 614 &47 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-12/39 Kommunestyret KS-12/52 Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/29 Formannskapet FS-12/58 Kommunestyret KS-12/95 UNIVERSELT UTFORMET FLYKTNINGEBOLIG Formannskapets forslag til vedtak: Bygging av bolig på Flata gnr 66, bnr 180, iverksettes ihht planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Kontrakt tegnes med vinneren av konkurransen. Prosjektet finansieres med 20 prosent tilskudd fra Husbanken og ,- egenkapital (oppsparte flyktningemidler, fond) og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis myndighet til å oppta lån på kr ,-. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Situasjonskart Tildelingsprotokoll konsulenttjenester Heier Tilbudsunderlag Heiers vurdering av de innkomne tilbudene Skisser Saksutredning Konklusjon: Prosessen med å bygge ny bolig på gnr 66, bnr 180 kommunal tomt på Flata. Finansiering: 20 prosent av godkjente prosjektkostnader finansieres med tilskudd fra Husbanken (i størrelsesorden kr jfr prosjektkalkyle). Kr ,- finansieres med oppsparte flyktningemidler (bundne driftsfond) jfr prosjektkalkyle). Det opptas lån for det resterende. Det tegnes så snart som mulig kontrakt med vinneren av konkurransen, slik at prosjektet kan gjennomføres med oppstart ca 1 november. Byggetid 7 måneder. Bakgrunn: Kommunen har lenge sett behovet for å ha en kommunal familiebolig tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Per i dag så er det kun boliger tilpasset enslige eller par som er SIDE: 6

7 Sak 95/12 mer eller mindre universelt utformet. Vi er i den situasjonen at vi i 2009 tok imot en flyktningfamilie på 5 personer, der ett av barna har nedsatt funksjonsevne og de har behov for en tilrettelagt familiebolig. Vi søker, og mottar årlig statlige overføringer fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), basert på vårt flyktningprogram/de flyktningene vi skal ivareta. Disse årlige, statlige overføringene utgjør det økonomiske grunnlaget for kommunenes bosettingsog integreringsarbeid. Vi har i flere år vært i den situasjonen at vi gjennom regnskapsåret ikke har brukt opp de statlige overføringene, men at de ubenyttede, øremerkede midlene har blitt avsatt til bundne driftsfond, konto Statstilskudd flyktninger. Saldoen på dette fondet var per kr ,-. Midlene her skal brukes til positive formål for flyktninger; herunder bosetting, integrering, andre behov for tilrettelegging. Saken i forhold til dette behovet har vært til behandling i kommunestyret den (ks 52/12), men da som en ombygging av gnr 36, bnr 1, fnr 28 kommunal bolig på Holmenfeltet til omsorgsbolig. Kommunestyret fattet da følgende vedtak: Saken avvises. Rådmannen kommer tilbake med et nytt prosjekt som beskriver løsning på kommunal, tilrettelagt familiebolig med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet beskriver konkret tomtealternativ med oppføring av nybygg. Vurdering: Tomta, gnr 66, bnr 180 på Flata er per tiden den eneste ledige, ferdige regulerte tomta i Prestfoss. Derfor er det ikke lagt fram ytterligere alternative plasseringer. Flyktningetjenesten vurderer det slik at boligen bør ligge i Prestfoss ettersom det er her det er gangavstand til butikk, post, skole og kommunehuset. Status: Prosjektet er allerede startet ved at prosjekteringen er igangsatt. Det er utarbeidet et enkelt romprogram, som er munnet ut i et tilbudsunderlag. Prosjektet ble i forrige runde annonsert på Doffin-basen (den nasjonale portalen for offentlige anskaffelser i Norge), men det meldte seg ingen tilbydere. 5 stk type-/ferdighusleverandører ble kontaktet. 4 var interessert i å motta tilbudsunderlag. Det har endt med at det er kommet inn 2 tilbud. Tilbudsåpningen var tirsdag Tilbudene har varighet til etter at saken har blitt behandlet i kommunestyret den Vinneren av konkurransen vil varsles snarest mulig etter dette. Tilbyderne er : Drammenshus og Hytter AS, Nordbohus AS (Vikersund). Det forutsettes at entreprenør og samarbeidspartner er oppdatert på og har erfaring med utførelse av bygg til livsløpsstandard / universell utforming. Kalkyle Prosjektering, Ark Heier: Kr ,- Byggeledelse v/heier (2 % av totalentreprisen): Kr ,- Byggesaksbehandlingskostnader Kr 6.500,- Totalentreprise: Kr ,- Uforutsette kostnader (15 % av totalentreprisen) Kr ,- SIDE: 7

8 Sak 95/12 Prosjektkostnad: Prosjektkostnad inkl mva: Kr ,- (eks mva) Kr ,- (avrundet) Prosjektkostnaden er veiledende, men kan brukes som en ramme for prosjektet. I kalkylen har vi regnet med at tilbyderen som er vurdert som det laveste, når man justerer for å få sammenlignbare tall, får oppdraget. Finansiering: Husbankens tilskudd til utleieboliger, 20 prosent av godkjente prosjektkostnader: kr ,- Bundne driftsfond konto Statstilskudd flyktninger : kr ,- Husbankens grunnlån (rimelig lån) kr ,- Vi har vært i kontakt med Husbanken i forhold til tilskudd, og de bekrefter at 20 prosent av godkjente prosjektkostnader vil være tilskuddstørrelsen fra Husbanken for denne type prosjekt. Utmålingen gjøres ved oppgjort prosjektregnskap. En usikkerhet i forhold til hva tilskuddet ender på i kroner, er derfor til stede. Tilskudd til utleieboliger har 4 søknadsfrister per år. Den neste søknadsfristen er , den neste deretter er Det tas sikte på å søke innen fristen , om dette lar seg gjøre. Husbanken skriver i sitt søknadsskjema at dersom det skal søkes om grunnlån må søknadsskjema for dette sendes inn samtidig. Økonomiavdelingen vurderer dette ut i fra et helhetsperspektiv. Flyktningtjenesten har vurdert fondskontoen og hva som kan brukes på dette prosjektet, og hva som bør stå igjen til annen benyttelse. De mener at det vil være tilstrekkelig med at det står igjen ,- til andre formål. Husleie. Modell for husleieberegning (Husbanken), også brukt ved beregning av husleie i de nye omsorgsboligene i Prestfoss: Forutsetning: 20 års nedbetalingstid Kalkulatoriske renter: 3 % + avskrivninger 1/20 Prosjektkostnad: ,- - Egenkapital: ,- - Tilskudd: ,- = Netto anleggsk ,- Årskostnad (10% av nto anl.kost): ,- + FDV (forv., drift, vedlikeh.) 0,5% ,- Årsleie: ,- Dette gir en leiepris på 7.200,- per måned. Dette avviker ikke vesentlig fra det nivået våre nye utleieobjekter ligger på. SIDE: 8

9 Sak 95/12 Rådmannens forslag til vedtak: Bygging av bolig på Flata gnr 66, bnr 180, iverksettes ihht planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Kontrakt tegnes med vinneren av konkurransen. Prosjektet finansieres med 20 prosent tilskudd fra Husbanken og ,- egenkapital (oppsparte flyktningemidler, fond) og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis myndighet til å oppta lån på kr ,-. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 29/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Bygging av bolig på Flata gnr 66, bnr 180, iverksettes ihht planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Kontrakt tegnes med vinneren av konkurransen. Prosjektet finansieres med 20 prosent tilskudd fra Husbanken og ,- egenkapital (oppsparte flyktningemidler, fond) og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis myndighet til å oppta lån på kr ,-. Formannskapet behandlet saksnr. 58/12 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 9

10 Sak 96/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/460-2 Løpenr.: 6184/12 Arkivnr.: H30 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet EL-12/11 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne RFF-12/16 Hovedutvalg for helse og sosial HS-12/33 Formannskapet FS-12/59 Kommunestyret KS-12/96 UTREDNING OM UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN/KORTTIDSAVDELING OG LINDRENDE ENHET Formannskapets forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skisser: o Sit.plan 2D o Sit.plan 3D o Plan 1 o Plan 2 Kostnadskalkyle Oppsett årlig lånekostnad Informasjon/veileder Husbanken Oversikt bundne driftsfond (herunder testamentariske gaver) Saksutredning Konklusjon: Det er behov for å utvide Sigdalsheimen med 8 korttidsplasser til behandling og utredning, observasjon, rehabilitering, avlastning- og trygghetsplasser, samt til pleie og omsorg ved livets slutt. Kostnadsoverslaget viser en rammekostnad eksklusive mva på kr 32,3 mill. I tillegg må det settes av midler til byggeledelse kr 1 mill. Investeringskostnad totalt ,- eksklusive mva. Total prosjektramme inklusive mva på kr ,-. SIDE: 10

11 Sak 96/12 Investeringstilskudd fra Husbanken utgjør kr ,- for 8 beboerrom. I tillegg gis det investeringstilskudd for fellesarealer for eksisterende boliger og nå også for dagaktivitetstilbud. Det gis tilskuddet på 40 prosent av godkjente anleggskostnader. Det er foreløpig usikkerhet knyttet til hvilke arealer Husbanken vil godkjenne for tilskudd. Det resterende dekkes av låneopptak. Presset på plasser på Sigdalsheimen har vært stort i tiden etter ombyggingen i 2000 og overbeleggsituasjonen har vart helt fra da. Overbelegget skyldes flere forhold, herunder en underdimensjonering av plasser på sykehjemnivå i kommunen sett i forhold til innbyggernes alderssammensetning, samt et økende press på plasser med gradvis overføring av ansvar for pasientene fra sykehusene til kommunene, og nå til sist med innføringen av samhandlingsreformen fra Sigdalsheimen ligger langt fremme og jobber etter prinsippene i samhandlingsreformen. Den store utfordringen er at det er for få plasser. En utvidelse er avgjørende for å stå rustet til å møte utfordringene videre. Utvidelsen vil også gi muligheter for mer optimal drift av rehabiliteringsavdelingen, samt forbedret dagaktivitetstilbud og utvikling av lærings- og mestringstilbud. Utbyggingen vil kreve noe økt personell. Sigdalsheimen har i utgangspunktet en for lav grunnbemanning i forhold til dagens plasser og pleietyngde. Økt rammebehov ved å også implementere den årlige tilleggsbevilgningen ( eldremilliarden ), samt andre driftskostnader er kr ,-. Dokumentet er bygget opp som følger: 1. Bakgrunn/historikk 2. Vurdering: a. Faglig begrunnelse/behov i. Overbelegg og behov for flere plasser ved Sigdalsheimen ii. Samhandlingsreformen iii. Behov for lindrende enhet iv. Personell, kompetanse og rekruttering b. Skisser i. Plasering av korttidsplasser/lindrende enhet ii. Nye arealer iii. Romprogram 2 etasje iv. Romprogram 1 etasje c. Prosjektorgansiering d. Kostnad og driftsøkonomi e. Finansiering f. Fremdriftsplan 1. Bakgrunn/historikk: SIDE: 11

12 Sak 96/12 Behovet for utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet ble meldt allerede i årsmelding 2007, mens utfordringene med overbelegg, bemanningssituasjonen og optimal utnyttelse av rehabiliteringsenheten har vært meldt siden ombyggingen i I forbindelse med meldingssak i HS vedr Rammeplan for bedre eldreomsorg (Styrevedtak i Kommunenes sentralforbund), ble det ble vedtatt å etablere en arbeidsgruppe for å se på tilrettelegging av eldreomsorgen i Sigdal kommune fram mot Arbeidsgruppa besto av 2 representanter fra hovedutvalget i helse og sosial (leder Svein Hunstad og nestleder Sigrid Kvisle), 1 representant fra Eldrerådet (leder Hilda Torgersen), 1 representant fra de tillitsvalgte (HTV for NSF Tone Strandbråten) og en representant fra administrasjonen (sekretær for arbeidsgruppa, Linda Torgersen). Arbeidsgruppa la fram sin rapport i hovedutvalg for Helse og sosial , saksnr 08/34 (ark.sak 08/81 Meldinger 2008). Rapporten omhandlet behov og utfordringer i eldreomsorgen i Sigdal både på kort sikt og på lang sikt mot Adminsitrasjonen fikk så i oppdrag å gjøre en vurdering av arbeidsgruppas rapport. Et viktig utgangspunkt var framskriving av folkemengden i Sigdal. Det var hovedsakelig bred enighet om hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvilke tiltak som bør iverksettes i eldreomsorgen per 2008 og framover mot Utdrag fra konklusjonen: 3 Hovedutfordringer 1. Grunnbemanningen på Sigdalsheimen er for lav i forhold til antall plasser per i dag, og i forhold til de utfordringene vi står overfor i den daglige tjenesteytingen. Det er spesielt behov for å styrke bemanningen på dementavdelingen og på rehabiliteringsavdelingen. 2. Overbelegg. 3. Behov for lindrende enhet. Andre behov som ble påpekt var styrking av hjemmetjenesten, bygging av omsorgsboliger og utbygging av dagtilbud. Deler av anbefalingen fra arbeidsgruppa og administrasjonen ble innarbeidet i budsjett 2009 ved at det ble bevilget kr ,- for å utrede utvidelse av Sigdalsheimen. Det ble nedsatt en administrativ arbeidsgruppe til dette prosjektet. Gruppen har bestått av virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Linda M. Torgersen som leder for gruppen, pasientansvarlig på Sigdalsheimen Ester Ramstad, ergoterapeut Sina Spinzyk, vaktmester for Sigdalsheimen Hans Velstad, sykepleier og kreftkontakt Bente Rugland, sykehjemslege Morten Melbye og tillitsvalgtrepresentant Tone Strandbråten. Senere er gruppen utvidet med saksbehandler Anne Marie Lobben, spesialhjelpepleier Kari Kjemperud og leder av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Håkon Hofton. Arkitektfirmaet Arch Uno ble engasjert til prosjektet. De var engasjert i ombyggingen av Sigdalsheimen i 2000 og kjenner bygget godt. Det ble utarbeidet skisseforslag. På bakgrunn av dette ble saken om utbygging av Sigdalsheimen med korttidsavdeling/lindrende enhet lagt fram til drøfting i alle råd og utvalg med enstemmig enighet om behovet i alle ledd. Endelig vedtak kom i kommunestyret i sak 55/ (arkivsak 09/1061). Vedtaket var som følger: Rådmannen legger fram saken til drøfting med sikte på behandling av saken i økonomiplan for perioden Dette med tanke på utbygging i Det ble imidlertid ikke funnet rom for å legge dette prosjektet inn i budsjettet, men det gjort følgende vedtak: Det flyttes kr ,- fra 2011 frem til 2010 til prosjektering evt. utbygging, lindrende enhet Sigdalsheimen. Finansiering; Utskifting oljetank Sigdalsheimen. SIDE: 12

13 Sak 96/12 Den i kommunestyresak 10/25 (arkivkode 10/270) ble behovet igjen presisert i vår analyse av samhandlingsreformens konsekvenser for Sigdal kommune. Det ble ikke funnet rom for å legge prosjektet inn i budsjett 2011 og økonomiplan , men det ble det gjort følgende vedtak: Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen - Omsorgsboliger : kr ,-. I mars 2011 ble det lagt fram sak om behov for ekstrabemanning ved Sigdalsheimen. Noe som resulterte i vedtak om ekstrabevilgning. I kommunestyret (17.06) ble det lagt fram en interpellasjon fra representanten Jan Midtskogen om rom og bemanningssituasjonen ved Sigdalsheimen. Svaret fra Ordfører var at det var mest riktig å koble arbeidet med alternativer og konsekvenser knyttet til utvidelse av Sigdalsheimen til høstens budsjettarbeid, og at spørsmålet om utvidelse av Sigdalsheimen gjør en gjennomgang av kommunens økonomiske handlingsrom enda mer aktuelt. Kommunestyret vedtok i behandlingen av årsmelding 2010 ( ) følgende: Kommunestyret ber rådmannen legge inn utbyggingen av Sigdalsheimen og lindrende enhet i budsjett for Kommunestyret gir rådmannen anledning til å bruke bestemmelsene i kommunelovens 50 nr 7 fullt ut. Den årlige gevinsten, i årsmeldingen oppgitt til anslagsvis 3,5 millioner kroner i driftsutgifter, settes inn for å dekke renter og avdrag på låneopptak ved utbygging. Øvrige økte driftsutgifter ved utbygging dekkes ved omprioriteringer. Det forutsettes tett samarbeid med formannskapet i budsjettarbeidet. For å finne økonomisk handlingsrom ble det innkalt til ekstraordinært arbeidsmøte i utvidet administrasjonsutvalg den , hvor man gikk nærmere inn i denne utfordringen. Ref saksutredning arkivsak 11/886; Sigdal kommune, arbeid for styrket driftsmargin og økt økonomisk handlingsrom. I behandlingen av budsjett 2012 og økonomiplan ble saken igjen tatt opp med tilleggsopplysninger, herunder oppdatert grovkalkyle for prosjektet. Det ble gjort følgende vedtak i kommunestyret (pkt 43): Utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet legges inn i langtidsplanen 2013 med kr ,-. Tilskudd kr ,- investeringstilskudd kr ,- og resterende kr ,- finansieres ved låneopptak. Rådmannens bes om å legge fram sak om utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet i løpet av 1. halvår I saken vurderes ulike økonomiske løsninger, bl.a. muligheten til å forlenge avdragstid på lån som kan gi en årlig gevinst på 3,5 millioner kroner. Dette er bestillingen på dette saksfremlegget. 2. Vurdering. a. Faglig begrunnelse/behov. Behov for utvidelse av Sigdalsheimen med flere korttidsplasser/lindrende enhet SIDE: 13

14 Sak 96/12 Det er behov for å styrke tjenestetilbudet på Sigdalsheimen med korttidsplasser til behandling og utredning, observasjon, rehabilitering, avlastning- og trygghetsplasser, samt til pleie og omsorg ved livets slutt. Behovet for utvidelse av Sigdalsheimen er utfyllende dokumentert og beskrevet i alle ovennevnte rapporter/saksfremlegg. Siste gang i årsmelding for 2011 (Behandlet i kommunestyret i juni 2012) Dette saksfremlegget samler og oppsummerer tidligere fremlagt dokumentasjon, samt at det inneholder ny revidert situasjonsbeskrivelse. i. Overbelegg og behov for flere plasser ved Sigdalsheimen Overbelegg Presset på plasser på Sigdalsheimen har vært stort i tiden etter ombyggingen i 2000 og overbeleggsituasjonen har vart helt fra da i større og mindre grad, med topper på 7-8 plasser. Overbelegget skyldes flere forhold, herunder en underdimensjonering av plasser på sykehjemnivå (i institusjon og /eller bolig med heldøgns bemanning) i kommunen sett i forhold til innbyggernes alderssammensetning (høyt antall eldre), samt et økende press på plasser med gradvis overføring av ansvar for pasientene fra sykehusene til kommunene, og nå til sist med innføringen av samhandlingsreformen fra Overbelegget og arbeidspresset har forsterket seg fra og med 2011 og ut i 2012 med lange perioder med 6-8 plasser. Dette har vært, og er, en stor belastning og krevende utfordring for alle i virksomheten. Administrasjonen melder at dersom man heller ikke i høstens budsjettbehandling finner rom for å legge inn og iverksette utvidelse av Sigdalsheimen, må det omprioriteres bevilgninger til andre tiltak, herunder eventuelt kjøp av plasser i andre kommuner, selv om dette ikke er ønskelig. Det er uholdbart, og til tider uverdig og helt på grensen av faglig forsvarlighet å fortsette med dagens situasjon. Antall plasser ved Sigdalsheimen Bakgrunnen for ombyggingen i 2000 var eneromsreformen. Antall plasser ved Sigdalsheimen ble redusert fra 54 til 41, altså med 13 plasser. Dagens 41 plasser fordeler seg på følgende måte: 7 korttidsplasser på rehab. avdelingen i 1. etg. og 34 langtidsplasser; 24 i sykeavdelingen i 2. etg og 10 plasser i skjermet enhet (dementenhet) i 1. etg. Overbelegget legges primært på rom som er avsatt til korttidsopphold. Dette fører til stort press på vår rehabiliteringsavdeling, som er den eneste avdelingen som er avsatt til korttidsplasser. Her er det kronisk dobbeltrom. Beboere med langtidsplass har krav på enerom. I enkelte tilfeller må imidlertid også langtidsrom benyttes til dobbeltrom, evt plass i korridor. Dette er lovstridig og en uønsket og uakseptabel situasjon. Det er også lovstridig å praktisere ventelister på sykehjemsplass. Alternativer da er å innvilge flere langtidsopphold enn det er avsatt plasser til, samt å innvilge korttidsopphold i påvente av av ledig langtidsopphold, eller eventuelt tilbud om økte hjemmetjenester i egen bolig eller i omsorgsbolig i påvente av ledig plass. Ved stort overbelegg på Sigdalsheimen økes også belastningen på personalet i hjemmetjenesten, inkludert personalet i Prestfosstun og på Eldresenteret. Hjemmetjenesten er imidlertid ikke godt nok utbygd til å kunne være et reelt alternativ til sykehjemsplass, se nedenfor. SIDE: 14

15 Sak 96/12 Det er ingen nasjonal norm som sier noe om antall sykehjemsplasser en kommune skal ha. Når det gjelder behov for sykehjemsplasser for eldre over 80 år ble det ved opptrappingsplanen for eldreomsorgen på slutten av 90-tallet gitt en føring på 20 prosent. Sammenligner vi dette med befolkning og alderssammensetning i Sigdal og fremskrivingen av denne, finner vi at vi ligger langt under 20 prosent. 20 prosent av befolkningen over 80 år per på 260 stykker tilsvarte et behov på 52 plasser. Per 2015 med 222 stykker tilsvarer behovet etter denne beregningsmåten 44,4 plasser, og per 2020 med 207 stykker 41,4 plasser. Per 2030 med 296 stykker er det behovet oppe i 59,2 plasser. Dette viser altså at vi på det laveste har behov ned i 41,4 plasser. Da er det 15 færre eldre over 80 år enn i dag, og behovet for alle dagens 41 plasser er reelt. Men fremtidig behov for sykehjemsplasser kan ikke bare vurderes med bakgrunn i antall eldre over 80 år. Andre grupper vil komme inn med større hjelpebehov, spesielt etter oppgaveforkyvningen til kommunene. Kostra Det vises til siste Kostra-tall presentert i årsmelding 2011 om dekningsgrad i institusjon andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig. Kostratallene understøtter vår opplevde situasjon om underdimensjonering. Når det gjelder andel innbyggere 80 + som er beboer på institusjon ligger Sigdal noe over snittet for Buskerud og landet, men Sigdal har en betydelig lavere andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80 + enn både Buskerud og landet. Samlet viser dette en underdekking av slike plasser. Sigdal har per definisjon ikke heldøgns bemannede boliger. I mange kommuner tilsvarer slike boliger plasser i sykehjem (bemannet som sykehjem). Veileder til Kostra skiller også på over og under 5 årsverk stasjonert personale i forhold til om boligen kan beregnes som heldøgns eller ikke. Våre boliger ved Prestfosstun og Eldresenteret har henholdsvis 2,7 og 2,8 årsverk. Kostratallene understøtter også at kommunen ikke har en så godt utbygd hjemmetjeneste. Fremskriving av folkemengden med aldersfordeling Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet er fremhevet som hovedutfordring og bakgrunn for samhandlingsreformen og behov for mer effektiv tjenesteyting, herunder opprustning / forskyvning av oppgaver til kommunehelsetjenesten. Kort sagt blir vi eldre og eldre og sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Frem mot 2050 vil vi i Norge få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode ikke vil øke nevneverdig. Eldre over 67 år fordobles. Personer over 80 år økes med 67 prosent fram til 2030 og med 65 prosent fra 2030 til Det skjer en økning innenfor livsstil og aldersrelaterte sykdommer, herunder demens og kreft. Folkemengden 1. januar etter alder i Sigdal kommune SIDE: 15

16 Sak 96/ år 6-15 år år år 80 år + Totalt Kilde: SSB MMMM Middel nasjonal vekst. Tabellen viser at antall personer over 80 år vil bli noe redusert fra 2015 til Antallet personer mellom 67 og 80 år vil øke kraftig. Den store eldrebølgen kommer igjen etter I figuren nedenfor er dagens aldersstruktur for Sigdal (røde søyler) vist i forhold til totalt i landet for øvrig (blå søyler). Figuren viser en undervekt av unge kvinner og menn, til og med aldersgrupper lavere en 45 år. Tilsvarende har vi en liten overvekt av personer fra 45 til 66 år, samt en betydelig høyre andel av antall over 67 år. Ser man på aldersgruppen over 80 år utgjør disse innbyggerne i Sigdal 2,9 prosentpoeng større andel av befolkningen enn hva forholdet er for landet sett under ett. Eller illustrert på en annen måte, en andel av befolkningen 80 år + som er 66 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Kilde: Statistisk sentralbyrå Samhandlingsreformen trekker frem at det vil bli økt behov for institusjonsplasser i kommunene fremover, særlig i forbindelse med økning av antall eldre. I Sigdal har vi allerede lenge vært inne i en eldrebølge og kjent på utfordringene ved dette. Vi har hatt og har fortsatt, som tabellen viser, flere eldre enn gjennomsnittet. Antall eldste eldre vil imidlertid altså gå noe ned en periode før den store eldrebølgen igjen kommer etter Det er likevel behov for styrking av antall institusjonsplasser i Sigdal da Sigdalsheimen må være forberedt på å ta i mot også andre grupper pasienter, særlig i alderen 67 til 79 år og som vil øke sterkt i Sigdal de nærmeste årene. Ved denne gruppen forventes økt press på plasser i form av behov for SIDE: 16

17 Sak 96/12 korttidsplasser til rehabilitering, observasjon, utredning og behandling, samt til lindrende pleie. Innføringen av samhandlingsreformen medfører ytterligere press på tjenestene, se nedenfor. Forholdet til hjemmetjenesten og omsorgsboliger Samtidig med ombyggingen av Sigdalsheimen ble omsorgsboligene Prestfosstun og Eggedal Eldresenter ble bygget. Imidlertid uten bemanning annet enn eksisterende hjemmetjeneste. Selv om bemanningen i hjemmetjenesten og boligene altså er noe økt siden da, er hjemmetjenesten generelt for dårlig utbygd til å kunne representere et reelt alternativ til institusjonsplass og å kunne demme opp for behovet for plasser/overbelegget på Sigdalsheimen. Dagens bemanning og budsjett er også for hjemmetjenesten meget stram, herunder begrensede midler til å kunne leie inn vikar og ekstrahjelp. Det vil koste mer å bemanne opp deler av hjemmetjenesten til sykehjemsnivå, enn å bemanne opp en utvidelse av Sigdalsheimen. Dette på grunn av samordning med eksisterende pleie- og fagbemanning på sykehjemmet. Derfor ønsker virksomheten først og fremst å prioritere Sigdalsheimen. Det er oppgitt i tidligere budsjettfremlegg og årsmelding at hjemmetjenesten har et behov for å øke rammen med kr , dette inkluderer økt bemanning ved omsorgsboligene Prestfosstun og ved Eldresenteret. I tillegg kommer behov for styrking av dagens ramme med rundt ut i fra dagens aktivitetsnivå, og i tillegg eventuell styrking av natt. Dette tilsvarer likevel ikke bemanning ved sykehjem. En utvidelse av Sigdalsheimen vil imidlertid redusere presset på hjemmesykepleien noe. ii. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som ble innført legger opp til en betydelig overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Hovedbudskapet er at brukerne skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det legges stor vekt på at brukerne skal få helsetjenester der de bor, nemlig i kommunene. Samhandlingsreformen medfører et økt press på kommunale helse og omsorgstjenester, herunder et ytterligere økt behov for institusjonsplasser, spesielt korttidsplasser ved Sigdalsheimen. Dette er varslet i de siste års budsjettfremlegg, samt i egen saksutredning av 2010 om analyse av samhandlingsreformen konsekvenser for Sigdal kommune. Konklusjonen i analysen var at Sigdalsheimen ligger langt fremme og har jobbet etter prinsippene i samhandlingsreformen over lang tid. Den store utfordringen er at det er for få plasser. En utvidelse med korttidsplasser/lindrende enhet var/er nødvendig for å stå rustet til å møte utfordringene videre. En utvidelse burde altså vært på plass fra Dette har man dessverre ikke funnet rom for i budsjettplanen. Dette medfører store ulemper for omsorgstjenesten, både med hensyn til arbeidssituasjonen for pleiepersonalet, og ikke minst for innbyggerne/brukerne av tjenesten. Et hovedmål med reformen er forebygging og å forhindre innleggelser i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og rehabilitering i kommunene, samt å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene fra første dag. SIDE: 17

18 Sak 96/12 Kommunene har imidlertid allerede før iverksettelsen av reformen opplevd en gradvis overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten de siste årene ved stadig tidligere utskrivelser av pasienter med betydelige behov for videre behandling og utredning, rehabilitering og pleie. Det er denne trenden som formaliseres og videreutvikles med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen fremhever spesielt behovet for styrking av kommunale korttidsplasser til behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse (også omtalt som intermediær / lokalmedisinske tjenester/plasser). Herunder eksempelvis behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, psykiske lidelser m.v i stedet for innleggelse i sykehus. Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskriving til eget hjem. Slike tilbud kan ifølge samhandlingsreformen lokaliseres i lokalmedisinske sentra eller forsterkede sykehjem utviklet i den enkelte kommune eller gjennom ulike former for kommunesamarbeid. Slike plasser bidrar til å forhindre innleggelser og reinnleggelser, sikrer mer kostnadseffektive tjenester og styrker nærheten til det helhetlige tjenestetilbudet og lokalsamfunnet. Det er nettopp disse plassene som er tiltenkt i nybygget, totalt 8 plasser. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold I tillegg har kommunene fått en lovfestet plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra Dette gjelder først og fremst pasienter med avklart tilstand. Uavklarte/ blålys ø-hjelp skal fortsatt til sykehuset. Denne plikten forsterker behovet for sengeplasser i kommunen ytterligere. Dette er også mye i tråd med hvordan Sigdalsheimen driver i dag, og som også fører til økt press og overbelegg. Det er mulig å søke om statlig tilskudd til dette formålet. Dette utgjør vel for Sigdal kommune. Man har basiskompetansen og sykepleierdekningen på plass ved Sigdalsheimen, men det kreves økt/formalisert legedekning og en formalisert avtale med Helseforetaket. Dette utredes nå nærmere i samarbeid med de 6 kommunene som sogner til Ringerike sykehus. Det kommer egen saksutredning vedr dette på nyåret (innen søknadsfrist om midler i mars 2013). Rehabiliteringsplasser Samhandlingsreformen beskriver både døgnplasser og dagrehabilitering som kommunale oppgaver. Dette er tjenester kommunen allerede har i dag. Allerede i 2000 samlet Sigdal sine rehabiliteringsplasser og rehabiliteringskompetanse ved å opprette rehabiliteringsavdelingen på Sigdalsheimen. Rehabiliteringsplassene er et tilbud til alle aldersgrupper, ikke bare til eldre. Utfordringen er imidlertid at denne avdelingen blir belagt med pleie og omsorgsformål, og andre typer korttidsopphold på grunn av for få plasser på Sigdalsheimen for øvrig. Resultatet blir et dårligere utnyttet rehabiliteringstilbud til befolkningen og en underutnyttelse av personalets kompetanse. Kommunale læring- og mestringstjenester, tverrfaglige team og dagaktivitetstilbud er også viktige satsningsområder i samhandlingsreformen. Disse tjenestene tenkes integrert og videreutviklet i utvidelsen av Sigdalsheimen, primært i 1. etg. i nær tilknytning til eksisterende rehab.avdeling, dagsenter og fysio/ergo.avdeling. Læring- og mestringstjenster SIDE: 18

19 Sak 96/12 Lærings- og mestringstilbud handler om å gi støtte og veiledning for å hindre at sykdom utvikler seg og/eller for å lære seg å leve med sykdom og/eller funksjonshemming. Type dagtilbud. Lærings og mestringssentre har til nå primært ligget til spesialisthelsetjenesten, men er en av oppgavene man tenker å overføre til kommunen. Tilbudene kan utvikles i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten/fagfolk, brukere og brukerorganisasjoner. Med utbyggingen av Sigdalsheimen tenker de å legge til rette for slike tilbud i den skisserte dagavdelingen, i nær forbindelse med rehab.avdelingen og viktig nøkkelpersonell som fysio/ergo. Det kan også være aktuelt å inngå et samarbeid med folkehelsearbeidet og frisklivsentralen, som også har et økt plassbehov, i denne forbindelse. Slike tilbud kan man også tenke interkommunale løsninger rundt, men uansett vil det være behov for lokaler til lokale tilbud. Tverrfaglige team Tverrfaglige team er i stor grad brukergruppe/diagnoseorientert, f.eks diabetes, kols, rehabilitering, lindrende behandling m.v. Det finnes flere slike team innenfor spesialisthelsetjenesten, men samhandlingsreformen legger opp til delvis overføring / oppbygging av slike tiltak i kommunene. Formålet med slike team er å forebygge innleggelser i sykehus. Det finnes allerede ulike lokale tverrfaglige team i kommunen (tiltaksteam, aktivitetsteam, demensteam m.v) og vi ser positivt på mulighetene for å opprette flere team i kommunen innenfor de foreslåtte områdene i samhandlingsreformen, kols, forebygging og lindrende behandling. Det ville være naturlig å knytte disse opp mot Sigdalsheimen ved rehab.avdelingen og ved ny foreslått korttids-/lindrende enhet og dra veksler på personalet der. Dette som en videreutvikling av en praksis kommunen allerede har med utpekte kontaktpersoner for visse brukergrupper- /diagnoser. Slike team bør selvfølgelig også utvikles i nært samarbeid med spesialisthelsetjeneste og evt interkommunalt samarbeid, men også her er det vesentlig å ha tilgjengelige, egnede lokaler i egen kommune. Dagaktivitetstilbud /dagsentertilbud Dagtilbud/dagsentertilbud er et lavterskeltilbud som er framhevet i samhandlingsreformen som en viktig forebyggende tjeneste og som kommunene må satse sterkere på. Våre nåværende dagaktiviteter tenkes flyttet ut til de nye lokalene, se beskrivelse under Romprogram bak i dokumentet. Om eventuelt interkommunalt samarbeid / kjøp av plasser Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene selv må finne frem til egnede samarbeidsformer for å sikre at ressurser og kompetanse utnyttes på best mulig måte. Kommunene må vurdere om de er i stand til å levere tjenestene på egenhånd og det forutsettes at det inngås interkommunalt samarbeid der det er nødvendig. I samhandlingsreformens øyne er Sigdal kommune for liten til å kunne møte oppgaveforskyvningens utfordringer alene. Det vises til innbyggertall på rundt 20 til Sigdal er derimot i våre øyne akkurat passe store og har mange forutsetninger på plass til å kunne lykkes langt på egenhånd. Dette henger sammen med at Pleie og omsorg opplever å ha godt utbygde tjenester på mange områder og allerede lå langt fremme i å ivareta intensjonene i reformen innenfor omsorgstjenestene, spesielt Sigdalsheimen. Kommunen er akkurat passe store med nok innbyggere slik at vi har pasientgrunnlag for å tilby ulike tjenester i egen kommune og vi er SIDE: 19

20 Sak 96/12 akkurat passe små til å kunne ha god oversikt over behov og tjenester og dermed gode forutsetninger for samarbeid og samhandling. Ved vurdering av de enkelte funksjoner vil det i praksis måtte gjøres lokale tilpasninger ut fra hensynet til geografi, befolkningsammensetning, infrastruktur, avstand til sykehus m.v. Eventuelle interkommunale tjenestetilbud/plasser kan være fordelaktige med tanke på å få samlet kompetanse, men det er likevel ikke nødvendigvis den beste løsningen for Sigdal kommune på grunn av geografisk beliggenhet og arealmessig utstrekning med tanke på reisevei til aktuelle samarbeidpartnere. For å ivareta perspektivet om helsetjenester der brukerne bor trenger Sigdal kommune et godt lokalt omsorgstilbud hvor brukerne har nærhet til sitt nærmiljø og sine nærpersoner. Det gjøres i disse dager en kartlegging over mulig felles tjenesteproduksjon i Midtfylket, men det er administrasjonens og fagpersonalets klare vurdering allerede nå at dette ikke er noe å vinne på når det kommer til selve produksjonen av kjernetjenestene i pleie og omsorg, herunder institusjonsplasser og korttidsplasser. Det bør imidlertid ses nærmere på mulighetene for faglige nettverk og samarbeid på systemnivå. Det er ikke utredet hva det vil koste å kjøpe slike plasser i andre kommuner, men i prinsippet vil også disse minimum ha betalt for selvkost, og i og med at vi har kompetansen på plass i Sigdal mener administrasjonen en plass tilknyttet Sigdalsheimen er det beste og vel så kostnadseffektive tilbudet til Sigdals innbyggere. iii. Behov for lindrende enhet I tillegg til økt behov for korttidsplasser, er det behov for å bedre tilbudet til Sigdals innbyggere når det gjelder pleie og omsorg ved livets slutt. Det er behov for en lindrende enhet i tilknytning til Sigdalsheimen. Målet med lindrende enhet er å gi pasientene lindrende pleie og en verdig livsavslutning i sitt nærmiljø og nær sin familie og andre nærpersoner. Samhandlingsreformen sier følgende om lindrende enhet: Lindrende (palliativ) behandling omfatter tjenester som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Målet er best mulig kvalitet for pasienten og de pårørende. Lindrende behandling er diagnoseuavhengig, men kreftpasienter utgjør majoriteten av pasientene. Med palliative enheter menes enheter som er organisatorisk tilrettelagt og har faglig kompetent personell for å drive mer avansert lindrende behandling og pleie enn det som vanligvis kan tilbys i en ordinær sykehjemsavdeling. Størrelse og organisering av palliative enheter i kommunene må tilpasses lokale behov og forhold. Uavhengig av modell forutsettes det et tett samarbeid med palliative enheter på sykehusene og det regionale kompetansesenteret for lindrende behandling. Kommunale palliative enheter kan bidra til å sikre et mer kompetent fagmiljø i de helhetlige helse- og omsorgstjenestene, noe som også vil komme de hjemmeboende pasientene til gode ved at lindrende enhet også vil fungere som kompetansesenter for øvrige ansatte i tjenesten og for de som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Palliative enheter skal ikke bare være et tilbud til eldre, men også til yngre pasienter. Sigdal kommune har per i dag ikke et godt nok tilbud til denne pasientgruppen. Pleie og omsorg gir tilbud om pleie og omsorg i eget hjem og/eller på Sigdalsheimen. Det frigjøres enerom til alvorlig syke og døende, men dette medfører at andre beboere må flytte sammen for kortere eller lengre tid. Dette er i strid med beboernes juridiske rettighet til enerom ved langtidsplass. Det er heller ingen god løsning å ha denne gruppen pasienter på SIDE: 20

21 Sak 96/12 rehab.avdelingen som er Sigdalsheimens eneste korttidsavdeling, slik de må i dag, både på grunn av kapasitet og etiske perspektiver. For å etablere en hensiktsmessig og driftsstabil palliativ enhet anbefales det i de nasjonale retningslinjene et befolkningsgrunnlag på minimum innbyggere. Anbefalt befolkningsgrunnlag vil imidlertid være avhengig av befolkningens alderssammensetning, inntakskriterier til enheten og ønsket spesialiseringsgrad. For Sigdal med sitt befolkningsgrunnlag på rundt 3500 tenker administrasjonen seg en slik enhet i kombinasjon med andre korttidsplasser. Det finnes per i dag lindrende enheter på Ringerike og Drammen sykehus. Enheten på Kongsberg er lagt ned. Enhetene har imidlertid begrensede antall plasser. Det er videre tilknyttet ambulerende team på disse enhetene som reiser ut til nærliggende kommuner etter spesielle behov. Sigdalsheimen opplever et godt samarbeid med de ambulerende teamene, men de reiser imidlertid ikke ut til Sigdal på grunn av lang reisevei. Som hovedregel reiser fagpersonell fra Sigdal til sykehusene for kompetanseoverføring og veiledning for å sikre et helhetlig pasientforløp. For nærmere beskrivelse av innhold/romprogram for lindrende enhet, samt hensiktsmessig plassering av denne, se under kapittelet Skisser lenger bak i dokumentet. iv. Personell, kompetanse og rekruttering Det forutsettes tilstrekkelig personellressurser, samt kompetanse å drive en faglig forsvarlig og god lokal omsorgstjeneste. I følge samhandlingsreformen vil basiskompetansen for lokalmedisinske/intermediære korttidsplasser i prinsippet være den samme som ved ordinære sykehjem, men forsterket med rehabiliteringspersonell og tilgang på kvalifisert sykepleietjeneste på 24 timers basis. Videre at beredskapsordning for legetjenester vil kunne dekkes i samarbeid med kommunal legevakt. Denne basiskompetansen er på plass ved Sigdalsheimen. Samhandlingsreformen sier videre følgende om bemanningsgrunnlaget for lindrende enhet: at dette vil være sterkt samvarierende med lokalisering og fleksibilietet i bruk av personell og kompetanse. Ved å bygge videre på eksisterende virksomhet kan det sikres fleksibel bruk av bemanningen, noe som da vil kreve mindre bemanningsgrunnlag enn om man oppretter en separat enhet. Relevant personell vil være sykepleiere og helsefagarbeidere med relevant videreutdanning og enheten bør ha økt legedekning i forhold til ordinær sykehjemsavdeling. Øvrige relevante faggrupper er blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, prest, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og psykolog. Sigdalsheimen har tilgang på basispersonellet, men vil evt måtte søke samarbeid i forhold til ernæringsfysiolog, sosionom og psykologtjenester. Det avhenger av listen man legger tjenestetilbudet på. Sigdalsheimen praktiserer som nevnt allerede etter prinsippene i samhandlingsreformen og har bygget seg opp god faglig kompetanse og det jobbes målrettet med videreutvikling av denne, jf kommunens opplæring- og utviklingsplan. Kreftomsorg og lindrende pleie (palliasjon), rehabilitering og demens er noen av hovedsatsningsområdene. Tre hjelpepleiere er under SIDE: 21

22 Sak 96/12 videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie, en er ferdig utdannet. I tillegg begynner to hjelpepleiere nå på videreutdanning i rehabilitering, i tillegg til en som er ferdig utdannet. Vi vet at kompetanse og faglige utfordringer rekrutterer. Opprettelse av beskrevne kortidsplasser inkl. lindrende enhet vil føre til videre utvikling av et inspirerende faglig miljø og igjen virke positivt på rekruttering av fremtidig fagpersonell til kommunen, noe vi også vet kommer til å bli en utfordring i årene som kommer. Utbygging av Sigdalsheimen vil kreve noe økt personell. Den foreslåtte plassering er den absolutt mest kostnadseffektive løsningen med hensyn til benyttelsen av eksisterende personell og kompetanse. En annen bygningsmessig plassering av enheten ville krevd ytterligere økning av personell. Pleiebemanning. Samhandlingsreformen understreker at det er viktig at innsatsen i forhold til nye kommunale oppgaver settes inn på en slik måte at de eksisterende og grunnleggende omsorgsoppgavene ikke fortrenges eller blir nedprioritert. Det er i utgangspunktet en for lav grunnbemanning ved Sigdalsheimen i forhold til dagens plasser. Dette er også kjent og har vært varslet siden Budsjettrammen har blitt strammere de siste årene som følge av lønnsutvikling/økning uten tilsvarende kompensasjon i rammen. Vikarbudsjettet er meget stramt og det spares kontinuerlig på vikarinnleie når det er forsvarlig. Det er imidlertid ikke forsvarlig ved høyt overbelegg og stor pleietyngde. Det har blitt gitt midlertidige ekstrabevilgninger fra 2007 på grunn av økt pleietyngde og stort arbeidspress på pleiepersonalet, nå sist en videreføring av eldremilliarden på kr ,- for inneværende års budsjett. Denne utgjør et absolutt minimum av behov for styrking av bemanningen i dagens situasjon. Det er helt avgjørende for fortsatt faglig forsvarlig drift at denne gjøres permanent/legges til rammen fra Bemanningsbehovet for en forsterket enhet med 8 plasser er i utgangspumktet to pleiere på dagtid, to pleiere på kveld og 1 på natt. Ved benyttelse av eksisterende personell reduseres behovet til en pleier på dagtid og en pleier på kveld, forutsatt at eldremilliarden videreføres i rammen. Sigdalsheimen benytter da eksisterende dagvakt og delvis eksisterende kveldsvakt, finansiert av eldremilliarden, samt eksisterende nattbemanning. Dette er et absolutt minimum av hva man kan legge seg på i forhold til bemanning. Dette utgjør 3 nye årsverk i tillegg til videreføring av eldremilliarden. Legetjeneste Utbyggingen vil også kreve noe økte legetjenester. Dette tenkes først og fremst løst ved et tettere samarbeid med eksisterende ordninger med tilsynslege, turnuskandidat, og fastleger/legevakt. Men det vil kreve en økning med minimum to timer per uke med tilsynslege. Annet Det legges ikke til grunn økning av annet personell, herunder ledelse og administrasjon, vaktmester- renholds- og kjøkkenpersonell. Dette må søkes løst innenfor budsjettrammen, selv om dette også er pressede tjenester (jfr budsjett og årsmelding). SIDE: 22

23 Sak 96/12 b. Skisser i. Plassering av korttidsplasser/lindrende enhet Arch Uno har utarbeidet skisser og vært rådgiver for plassering og utvidelse av Sigdalsheimen. Det er tatt utgangspunkt i tegninger over eksisterende bygg når administrasjonen har sett på mulige løsninger for påbygging. Det er også tatt hensyn til eventuelle fremtidige behov for ytterligere utbygging i forbindelse med tilrettelegging av eldreomsorgen i Sigdal kommune fremover. Dette er skissert inn i vedlagte tegninger. Som situasjonskartet viser er bygget plassert vest for dagens hovedinngang i 1. etasje. Det er vurdert at dette er den mest hensiktsmessig plasseringen, både med hensyn til eksisterende bygningsmasse og benyttelse av eksisterende rom og eksisterende personalressurser. Det er viktig at korttidsplassene skjermes noe fra resten av sykehjemmet da det også vil være yngre personer som vil ha behov for disse plassene. Øvrige plasseringer har vært diskutert: Bygge om omsorgsboligene i 1. etasje i Prestfosstun. Dette dreier seg om 11 leiligheter som i dag blir benyttet som omsorgsboliger. Alle er til enhver tid leid ut, med lang venteliste, og er et nødvendig ledd i omsorgstrappen. Byggeteknisk vil det ifølge Arch-Uno være vanskelig å gjøre annet enn å bruke dagens rominndeling, noe som ikke blir hensiktsmessig i forhold til bruken av rommene som pasientrom på en lindrende/korttidsplassavdeling. I tillegg vil det være uhensiktsmessig å gjøre om bruken av eksisterende bygg i forhold til å få gjennomfartstrafikk i den skjermede demensavdelingen. Den spesialutformet (også bygningsmessig) i forhold til formålet. Bygge på en etasje til på Sigdalsheimen. Eksisterende bygg er ikke dimensjonert til å bli påbygd i høyden. Dette er ikke sjekket i detalj, men Arch-Uno fraråder dette. I tillegg vil denne type ombygging medføre at dagens pleieavdeling må finne et annet sted å være i ombyggingsperioden, ettersom bygget ikke vil være tett i denne perioden. I tillegg vil støy, skitt og trafikk være til sjenanse for beboerne. Det vil dessuten være uhensiktsmessig plassering med tanke på effektiv utnyttelse av personalet. Bygge et frittstående bygg. Utfordring er tomteareale i nærheten til Sigdalsheimen. Uansett vil man ikke dra veksler på effektiv bruk av personalet hvis man ikke er i samme bygg og direkte tilknytning til den avdelingen som har riktig kompetanse og utstyr. Ved alle andre alternativer vil vi ikke få tilfredstilt vårt behov for større fellesarealer, enten dette er for beboerne våre eller til dagaktivitetstilbudet. Dette gir for øvrig fra høsten 2012 mulighet for investeringstilskudd. Nærmere om valgte plassering: Tilbygget er lagt med samme retning som hovedhuset. Plasseringen er styrt av påkrevet brannavstand til eksisterende boliger (8 m). Videre, for å spare området hvor det skal bygges opp et skjermet uteområde (sansehage) i løpet av våren 2013, er det nye bygget trukket så langt nordover som praktisk mulig i forhold til den innvendige planløsningen. SIDE: 23

24 Sak 96/12 Denne plasseringen gir en god arealutnyttelse av tomten og god tilknytning til det eksisterende sykehjemmet. Prosjektet forutsetter at dagens fellesrom rives. Det eksisterende fellesrommet er et ett-etasjes bygg uten kjeller fra byggeåret (1977) og inneholder kun spiserommet, ingen større tekniske installasjoner. Eternitt i tak. Det nye bygget er tegnet i 2 etasjer, der første etasje hovedsakelig er tiltenkt fellesarealer, med nødvendig fellesareal for eksisterende sykehjem og dagsenter og dagaktivitetstilbud. Andre etasje er tiltenkt arealer for pleie; det er utarbeidet en planløsning som kan favne to så vidt forskjellige målgrupper som pasienter på korttidsavdeling og avdeling for lindrende pleie. Det er hovedsakelig romprogrammet til den nye pleieavdelingen som styrer størrelsen på bygget, men det viser seg at dette samsvarer godt med behovet for fellesarealer. Bygningsvolumet er formet som et laghus med forskutte pulttak. Takkonstruksjonen er valgt for å få høyde nok til å ta i mot taket på mellombygget og for å skape formal tilhørighet med det eksisterende bygget. For øvrig er det tenkt å videreføre uttrykket med trepanel og stående vindusformater. Husbankens veileder er lagt til grunn for utformingen av rommene. Det samme gjelder planløsningen i 2 etasje, med to fellesrom med tilhørende romslig balkong, hvor det kan kjøres ut sykeseng/rullestol. Planløsningen er utarbeidet i samråd med Husbanken. Dette er en forutsetning for å få utmålt tilskudd fra Husbanken. Universell utforming. Det skal bygges etter prinsippene med universell utforming. Det må være enkelt å frakte senger i nybygget. Det er viktig med god passasje for å trille sykeseng fra/til heisen og den nye avdelingen, samt til/fra badet til avdelingen. ii. Nye arealer (nettoarealer) 2 etg Korttidsavdeling/lindrende enhet: 8 pasientrom med bad a ca 30m2: 240,0m2 1 sluse til 1 pasientrom til bruk ved smitte 5,0m2 Oppholdsstue syd 45,0m2 Balkong syd 29,5m2 Vaktrom 14,0m2 Skyllerom ureint 6,4m2 Skyllerom reint 9,7m2 Lager, hjelpemidler + div 35,0m2 Oppholdsstue nord 37,0m2 Balkong nord 28,0m2 Korridor 1. etg Fellesrom/dagsenter Fellesrom for beboere, med spiseplass og salongplass 188,0m2 Hår og fotpleie 14,0m2 Utvidelse av kjøkken 16,1m2 Lager 24,0m2 Dagsentervirksomhet: 288,0m2 Bestående av: Kjøkken, spiseplass og oppholdsstue SIDE: 24

25 Sak 96/12 Kontor aktivitør Lærings- og mestringstilbud (undervisningsrom) Lager dagsenter HCWC 2stk + PWC 1stk Hvilerom for daggjester Entre og garderobe for daggjester Korridor Tilsammen vil det nye bygget ha et BTA på 1191m2; 579m2 i 2 etasje, og 562 i 1 etasje og 50 m2 i u-etg. iii. Romprogram 2. etasje: Sambruk med eksisterende bygg: Heis, ny 2012 Trapp Bad, med terapibadekar Samtalerom/stillerom Toaletter Laboratorium Nærhet til kontor avdelingsleder og pasientkoordinator Medisinrom i sykeavdelingen blir medisinrom for den nye avdelingen også. Utbedret 2011/2012. Omdisponering av dagens rom i 2 etasje: Legekontor der dagens samtalerom ligger Samtalerom, der det i dag er kontor for avdelingsleder Ventilasjonsrom/teknisk rom flyttes til kaldtloft. Kontor for pasientkoordinator blir der dagens ventilasjonsrom er. Kontor for avdelingsleder blir der pasientkoordinator har kontorplass i dag. Med denne løsningen av sambruk med dagens sykeavdeling og den nye romfordelingen i mellombygget, vil vi få en effektiv utnyttelse av arealene og driften. Ny avdeling for korttidsopphold/lindrende behandling. Pasientrom. Forskning og erfaringer peker på noen viktige faktorer som bør vektlegges ved bygging av lindrende enheter. - gode luftige private rom med plass til pårørende - møblering og utforming preget av hjemlighet - romslige fellesarealer med plass til senger - plass til hjelpemidler og utstyr - velværetilbud som bad og sanserom med mulighet for musikk og ro - rom for religiøsitet, ettertanke, spiritualitet - tilgang og utsikt til friluft og natur hele året (Kilde Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem 2009) SIDE: 25

26 Sak 96/12 Skissen er utarbeidet på bakgrunn av disse anbefalingene. I tillegg har arbeidsgruppen vært på befaring på lindrende enhet ved Eikertun sykehjem i Øvre Eiker og vært i kontakt med lindrende enhet på Modumheimen for nyttige råd og tips. 8 pasientrom, tilsvarende en sykehjemsenhet. Disse skal være utstyrt med forsterking i tak for takheis fra seng til do og fram til dusj på badet. Det er tenkt doble franske vinduer med en liten luftebalkong på hvert pasientrom. I utgangspunktet er alle pasientrommene tenkt like i forhold til funksjonalitet, teknologi og planløsning. Dette for å ivareta fleksibiliteten i forhold til behovet. Men Sigdalsheimen tenker seg rommene nærmest smitterommet som de som først og fremst benyttes til pasienter med behov for lindrende pleie, og de rommene nærmest fellesstua i syd-vest som korttidsplassene. Oksygenuttak i veggen på hvert pasientrom (konsentrator plasseres i kjelleren). Badene er ønsket store nok til å kunne ha toalett på motsatt vegg av inngangsdør med god plass for pleier på hver side, deretter dusj midtstilt på den ene sideveggen og håndvask midtstilt på den andre sideveggen. Dette for å få god pleietilgang. Det vurderes i forhold til om det bør være med vertikal/horisontal tilpasning av utstyret i forhold til den enkelte pasients behov (jfr type Pressalit-bad). Enkelte av badene tiltenkt korttidsplasser, kan vurderes i forhold til Bano-konseptet, som går ut på at pasienten skal kunne være mer selvhjulpen ved utforming og plassering av utstyret. Skyvedør inn til bad. 2 fløyet inngangsdør til pasientrom for å få bred nok lysåpning i forhold til sengetransport. Smitterom Ett av overnevnte pasientrom skal være med sluse (det nordligste). Det vil si en liten forgang med håndvask og plass til søppel- og skittentøystativ (en dobbelttralle). Kun inngang/gjennomgang til selve rommet. Rommet kan brukes som et vanlig rom når det ikke er behov for smitterom. Oppholdsstue med kjøkken Det er tegnet inn 2 oppholdsstuer; en nord-østvendt og en syd-vestvendt; korridoren blir da slik at den uansett ender i et felles oppholdsrom. Begge oppholdsrommene består av en åpen løsning med kjøkkenkrok med spisebord og en stuedel med salong, ingen romdeling mellom disse to funksjonene. Fra stuen er det tilgang til romslig balkong. Dette med to fellesrom i avdelingen, i tillegg til at det er et krav fra Husbanken, ser administrasjonen som en stor fordel i forhold til at enheten skal romme forskjellige pasientgrupper, med mulighet for skjerming når dette er formålstjenelig. Vaktrom Det er behov for et godt synlig vaktrom, med sentral beliggenhet i avdelingen, med glassvinduer for inn- og utsyn, men med god lydisolasjon. Kontorplass. Sittegruppe. Håndvask. Skyllerom SIDE: 26

27 Sak 96/12 På skyllerommet må det være plass til bekkenspyler, søppel og skittentøy (dobbelttralle). Utslagsvask/håndvask og benkeplass til ureint utstyr (vaskefat o.l). Det er tenkt at man benytter seg av eksisterende pleieavdelings fatvasker og vaskemaskin. Plasseres noe skjermet fra pasientrom med tanke på støy fra bekkenspyler, evt ha vegger med god lydisolasjon. Lager Sykehjemsavdelingene har svært lite lagringsplass generelt. Det er et stort behov for å ha et lager for hjelpemidler/større utstyr da dette mangler. I tillegg lager for mindre forbruksmateriell i nærheten av pleieavdelingen. Dette er tenkt at både eksisterende avdeling og den nye kan benytte seg av dette. Ønskelig med sluk og tilgang til varmt/kaldt vann, slik at vi kan få en bedre og mer effektiv reingjøring av hjelpemidler. Tøylager ivaretas ved innfelte utstyrsskap i korridoren Sengelager Sykehjemmet har ikke sengelager. Senger oppbevares i korridor/trappeoppgang. Dette er i strid med brannforskriftene. Foreslått plassering er i kjelleretasjen, under nybygg. Størrelse ca 50 m2. Dette er ikke skissert inn i vedlagte skisser, men det er lagt inn i kalkylen. Omdisponering av eksisterende arealer (mellombygg): Legekontor: Plassering ved siden av dagens bad. Håndvask og kontorplass for legen og besøksplass for konsultasjon/enesamtale med lege. I utgangspunktet blir pasientene behandlet på rommet sitt. Per i dag mangler Sigdalsheimen eget kontor for lege. Kontor avdelingsleder: Dette rommet blir i praksis benyttet som kontor i dag også. God plass til besøkende. I tillegg hyller og kontorplass. Teknisk rom: flyttes fra mellombygget og over til kaldtloft over nybygg. Adkomst via utvendig trapp i nordenden av bygget. Kontor pasientkoordinator: Kontorplass med besøksplasser for pasient/pårørende. Samtalerom/stillerom: Utsyn mot sansehagen. Godt isolert. Behagelig sittegruppe. iv. Romprogram 1.etasje. Fellesrom Fellesrommet ble ikke utbedret vesentlig ved forrige ombygging av Sigdalsheimen. Vinduene ble byttet, men det er kaldt og dårlig isolert og taket skal skiftes ut da det består av asbest. Det er ønskelig med et større fellesrom. Sigdalsheimen opplever at det er for lite i forhold til tjenestens behov. Det er for lite i forhold til å ivareta det sosiale elementet for beboerne på Sigdalsheimen; Eksempelvis i forhold til å avholde felles arrangementer for beboerne, som for eksempel juletrefest og underholdning. I dag må Sigdalsheimen sette begrensninger i forhold til hvem / hvor mange som kan komme av hensyn til plassen, fremkommelighet med hjelpemidler og med tanke på brannsikkerhet. Det er også søyler fra gulv til tak som gjør fremkommeligheten vanskelig. Fellesrommet er en viktig møteplass for hele helsetjenesten. Ikke bare for beboerne og brukerne av våre tjenester, men også for øvrige grupper av kommunens innbyggere, frivillige lag og foreninger. Mange av våre beboere og brukere har SIDE: 27

28 Sak 96/12 vanskeligheter med å komme seg ut og delta i det lokale kultur- og foreningsliv. Sigdalsheimen jobber aktivt med å integrere kulturen og det frivillige engasjementet i institusjonen. Samhandlingsreformen legger stor vekt på samarbeid med frivillige i fremtiden, med økt press på tjenestene og begrenset tilgang på personalressurser. For de store arrangementene i fellesrommet trenger Sigdalsheimen større areale enn det som er der til vanlig. Det er derfor valgt å sette inn en foldevegg som kan åpnes opp i disse tilfellene slik at arealet da er 296 m2, mot normalt 188 m2. Den fleksible skilleveggen må være så lydtett som mulig, slik at daggjestene ikke forstyrrer beboerne og vice versa. I forhold til tilgang til til hage og avlastningstoalett for daggjestene, så bør det være mulig å kunne åpne opp denne skilleveggen på en enkel måte (som ei vanlig dør). Det er tegnet inn spiseplasser til rundt 50 stk i fellesrommet. I tillegg er det opprettholdt en serveringsøy med te-kjøkken som i dag. Returstasjon i nær tilknytning til oppvask/skyllestasjon på kjøkkenet. 2 salongsoner er tegnet inn i syd, med utsikt til sansehage og med balkongdør ut i sansehagen, med terskelfri tilgang til markterasse med utemøblement. Kjøkken: Utvidelse med økt areal til oppvasksonen og økt areal til smøresone. Kjøkkenet har behov for større plass i forhold til at de får flere å betjene. Sigdalsheimen forventer økt aktivitet på kjøkkenet både med utvidelsen av sykehjemmet og med de nye omsorgsboligene i nær tilknytning, og økt antall brukere av tjenestene generelt sett. Hår og fotpleie. Rommet er flyttet fra 2 etasje for å få kontor til lege inn der. Det er også en mer hensiktsmessig å plassere dette i 1 etasje med tanke på å utvide tilbudet til brukerne av dagtilbud og beboerne i omsorgsboligene. Eksterne fagpersoner kommer til sykehjemmet og utfører servicetjenester i forhold til frisering av hår og fotpleie. Frisøren og fotpleieren disponerer dette rommet. Sigdalsheimen forventer økt aktivitet også her. Rommet må ha håndvask, vask for hårskylling og sluk. Dagsentertilbud Sigdalsheimen har per i dag ikke tilpasset areal for dagsenter. Dagsentervirksomheten avholdes i Vinterhaven, rett ved rehabiliteringsavdelingen på den ene siden og dagens hovedinngang til Sigdalsheimen på den andre. Den er med andre ord ikke skjermet fra øvrig aktivitet/trafikk. Den er ikke dimensjonert for dagsenterbehovet (16 plasser), mange av brukerne har hjelpemidler, så som rullator eller rullestol, og når man da har liten plass kan dette bli noe kaotisk og stressende. I tillegg vil Sigdalsheimen kunne innlemme tilrettelagt dagsenter for personer med demens til dette arealet, slik at arealet vil være i bruk til dagsenteraktivitet 4 dager i uken, på sikt 5 dager i uken. Tilrettelagt dagsenter holder i dag til i 2. etasje på Tono. Dette er i utgangspunktet et areale som Tjenester til funksjonshemmede (TTF) disponerer. I dag fungerer dette, men det er to såvidt forskjellige brukergrupper at det er en del som ville blitt mer optimalt ved å kunne ha det i egnede lokaler på Sigdalsheimen. Denne gruppen krever tilrettelagte lokaler, herunder hvilerom og tilgang til egnede utearealer. Dette mangler på Tono. Det er også vurdert om evt TTF kunne benytte seg av dette nye arealet, men til det er det for stor aktivitet i ukedagene slik at det ville bli dobbeltbooking. Dessuten er lokalene i 2 etasje på Tono tilpasset dagaktiviseringen for TTF. De er fornøyd med dette. Det samme gjelder dagsenter for psykisk helse som holder til i 2 etasje i bygget til Sigdal fysikalske institutt. SIDE: 28

29 Sak 96/12 Det nye dagsentertilbudet vil ha egen inngang, og vil således bli skilt ut fra institusjonen. Tilrettelagte toaletter i henhold til en dagsentergruppe på maks 16 stk. På det ene HCWC er det også dusj. Forøvrig vil man også ved behov kunne benytte eksisterende WC ved vinterhagen. Det er en god entré med plass til å parkere rullestol. Det er også en god garderobe til daggjestenes yttertøy. Et hvilerom for daggjestene er noe som har vært savnet. Ved å få en hvil så kan gjester som ellers ville måtte avslutte besøket kunne få med seg resten av dagtilbudet. Stue og kjøkkendel i dagsenteret er tilpasset grupper på ca 16 deltagere. Det er areal for spiseplasser/plasser for diverse aktiviterer. Plassering langs vestveggen. Det er terassedører mot vest slik at daggjestene enkelt kan komme ut. Terskelfritt og bred nok for rullestol. Det er lagt opp til en god kjøkkenbenk der aktivitør og daggjester kan jobbe. Kjøkkenet må være tilrettelagt (universelt utformet) slik at man enkelt kan komme til under vask og komfyrtopp med rullestol. Kun et enkelt te-kjøkken for den mattilberedningen som inngår i dagaktiviteten, eller som pleierne/aktivitøren steller i stand. Plass til kjøleskap. Oppvaskmaskin av type industri (som avlastning for kjøkkenet, som ikke har reserveløsning). I tillegg er dette en arbeidsbenk der stryking og diverse aktiviteter under regi av aktivitør kan skje, altså en benk i ergonomisk høyde, med underskap, men også med mulighet til å sitte ved med stol. Overskap. I tillegg er det tenkt to salonggrupper, slik at gjestene får god plass i salongdelen av dagsenteret. Plassering langs østveggen, på motsatt side av spiseplassene. Med denne løsningen av flyttbare elementer mot fellesrommet, kan en lett tilpasse møbleringen når det er større arrangementer og den fleksible veggen skal åpnes. Kontor til aktivitør i nær tilknytning til dagsenteret, samtidig som det er mulig å låse i forhold til sensitiv informasjon. Plass på kontoret til en gjestestol. Aktivitørs lager i nær tilknytning til kontoret. Både utstyr og materialer til aktiviseringstilbudet. Stort behov for lagerplass. Læring og mestring. For å komplementere dagtilbudet er det også lagt inn areale for lærings og mestringssenter. Dette kan benyttes som møterom når det ikke er opplegg for læring og mestring. Kontorplass. Møteromsinnredning. Rehab. Ved at nåværende dagsenterilbud ved Sigdalsheimen flyttes til denne dagavdelingen og at overbelegget kanaliseres vekk fra rehabiliteringsavdelingen, vil det frigjøres plass til mer optimal bruk av denne. Herunder evt fremtidig utvidelse av rehabiliteringstilbud. Generelle forutsetninger: Utvidelse av dagens ringesignalanlegg. Utvidelse av ventilasjon. Utfordring med dagens ventilasjonsanlegg er at det mangler kjølefunksjon. Utvidelse brannalarmanlegg. Utvidelse av telefonlinjer (IP) og datanettverk. Oppvarming av vann og rom er fra fjernvarmeanlegget (vannbåren varme) Ombygging av dagens lasterampe i tilknytning til kjøkkenet for å få plass til å snu med lastebil. Solskjerming; vedlikeholdsfrie lameller/persienner mellom vindusglassene. Brannsikring ihht rådgivende branntekniker (RIBr) SIDE: 29

30 Sak 96/12 Universell utforming Eventuell tilpasning av uteområder. c. Prosjektorganisering Ut i fra tidligere erfaring så foreslås det at dette prosjektet kjøres som en totalentreprise. Se definisjon. I tillegg har kommunen per nå god erfaring med å leie inn ekstern byggeleder. Dette fordi kommunen i egen organisasjon ikke har kapasitet til denne type prosjekter som krever mye oppfølging, selv om det er organisert som en totalentreprise. Totalentreprise: Byggherre inngår en kontrakt som omfatter både prosjektering og enrepriser med en entreprenør. Det er ikke uvanlig å tiltransportere arkitekt/andre rådgivere fra tidligere prosjekteringsfase til totalentreprenør spesifisert gjennom anbudsunderlaget for totalentreprisen. d. Kostnader og driftsøkonomi Investering a) Rammekostnad bygg Kostnadsoverslaget viser en byggekostnad på kr 26 mill. ekskl mva. Rammekostnad ekskl mva er kr 32,3 mill. Rammekostnad inklusive mva er på kr 38,77 mill. Nybygget utgjør 1191 m2. Det gir en byggepris på kr ,- per m2 inkl mva. b) Prosjektkostnad I tillegg til det som er inkludert i overnevnte ramme, må det settes av midler til byggeledelse fra byggherrens side under prosjektets gang ca kr ,- (eks mva). Dette blir en egen avtale utenom totalentreprisen og forprosjekteringen (a) mellom byggherre og prosjektleder. Summen er et anslag. Til sammen (a+b) gir dette en prosjektramme inklusive mva på kr ,-. Eksklusive mva ,-. Drift. Bemanningsbehov pleie utgjør 3 nye årsverk og vil koste ca kr 2,4 mill. i lønn og sosialeutgifter ut i fra dagens lønnsberegning, standard lønn. Beregningen er inklusive ferievikar. I tillegg kommer øvrige vikarutgifter samt lønn for spesialisering. Til sammen ca kr 1 mill. Totalt kr 3,4 mill. Økt legetjeneste beregnet til minimum kr ,- I tillegg kommer andre driftsutgifter til blant annet mat, medisiner, medisinske forbruksvarer. Det vil imidlertid også komme noe økte inntekter i oppholdsbetaling, samt at utgifter til medisiner og medisinske forbruksvarer kan dekkes gjennom folketrygden for noen av pasientene. Det vil også tilkomme kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for bygget. Netto økning på andre driftsutgifter er beregnet til ca kr ,-. SIDE: 30

31 Sak 96/12 Økt rammebehov ved å også implementere den årlige tilleggsbevilgningen ( eldremilliarden ), lønnsjustert er kr ,-. e. Finansiering. Investeringstilskudd. 8 beboerrom gir i 2012 kr 7,328 mill. i investeringstilskudd fra Husbanken (maks kr pr. enhet). I tillegg er det i september 2012 endringer i form av at det nå gis investeringstilskudd for dagaktivitetstilbud. Dette vil det søkes for i egen søknad til Husbanken. Tilskuddssatsen er 40 prosent. Det er uvisst hvilke arealer/kostnader Husbanken vil godkjenne for tilskudd. Tilskuddets størrelse er derfor per nå uviss. Ved å legge prosjektet inn i Husbankens kalkulator får vi en simulert tilskuddsutmåling på kr ,-. Basert på at vi da får 40 prosent av anleggskostnadene for nettoarealene (476m2) i 1 etasje. Dersom kun deler av fellesarealene blir godkjent vil tilskuddet reduseres tilsvarende. Basert på at vi får 40 prosent av 288 m2 i 1 etasje, vil vi få et tilskudd på ,-. Det overskytende dekkes av låneopptak. Lån. På grunn av foreløpig usikkerhet i forhold til godkjennelse av fellesarealer i forhold til tilskudd presenteres 2 oppsett i forhold til lånebehov: Oppsett 1 Prosjektkostnad bygg : ,- - mva ,- - Tilskudd ,- (8 rom + godkjenning av 1 etg for investeringstilskudd) - Egenkapital (testam. Gave) ,- Lånebehov ,- Oppsett 2 Prosjektkostnad bygg : ,- - mva ,- - Tilskudd ,- (8 rom + godkjenning av deler av 1 etg for investeringstilskudd) - Egenkapital (testam. Gave) ,- Lånebehov ,- Finansieringsmodell: 40 års avdragtid vs 20 års avdragstid Se vedlegg i forhold til finansieringsmodell. Det er lagt inn to alternative lånebeløp i vedlagte finansieringsmodell. SIDE: 31

32 Sak 96/12 Oppsett 1: Årlig lånekostnad ved kun delvis godkjenning av 1 etasje for investeringstilskudd (i verste fall): År 1: Kr ,- (avrundet) Oppsett 2: Årlig lånekostnad ved godkjenning av 1 etasje for investeringstilskudd (i beste fall): År 1: Kr ,- (avrundet) Gavepenger. Til investering: Testamentarisk gave fra Martin Hjelmerud på kr ,- (fond ) øremerket Sigdalsheimen, nyanlegg med det formål og kunne ta imot flere pasienter. For øvrig. Kostnader til inventar og utstyr tenkes dekket av eksisterende og fremtidige gavepenger. Per nå så har vi kr ,- til dette formålet. Se vedlagte oversikt over gavepenger og merknad i forhold til hva de kan disponeres til. Konsekvenser knyttet til driftsøkonomi ved realisering av prosjektet Realitetene i konsekvensene en utbygging har for driftsøkonomien vil først materialisere seg i Det vil med andre ord være betydelig usikkerhet knyttet til de økonomiske forutsetningene for å drifte en utvidet pleie og omsorgsinstitusjon i et slikt tidsperspektiv. Det er på det rene at det er behov for likvide midler i hvert enkelt driftsår fremover, ut over det man ser å ha tilgjengelig i dag. Det følgende oppsettet gjør et forsøk på å kvantifisere den utfordringen man vil stå overfor, gitt at alle andre faktorer knyttet til inntekter og utgifter i kommunen holdes som i dag. De faktorene som må hensyntas i en slik betraktnig er som følger. a) Økt behov for midler til å betjene renter og avdrag etter låneopptak (1,2 mill) b) Økt behov for midler i rammen til driftskostnader og lønn (4,65 mill) c) Frigjorte midler som følge av omlegging i nedbetalingstid (4,2 mill) d) Økte rentekostnader som følge av økt nedbetalingstid (0,2 mill) (vedr pkt c så vises det til vedtak i kommunestyret (pkt 43) og til årsberetning 2011 Renter og avdrag ) Faktorene over summerer den manglende dekningen som kommunen pr i dag kan identifisere når det gjelder total finansiering. Dette følger av: a + b + d c = Likviditetsbehov som følge av investeringen, gitt at alt annet holdes likt. Det er med andre ord pr i dag, og slik resultatene har lagt seg de siste par årene ikke frie midler til disposisjon for å dekke dette likviditetsbehovet. Dette innebærer at en utbygging av SIDE: 32

33 Sak 96/12 Sigdalsheimen vil legge press på andre deler av kommunens virksomhet til videre kostnadsreduksjoner og omlegging, med mindre ikke inntektene kommer opp på et høyere nivå enn hva forholdet har vært over de senere årene. Det er som det klart fremgår usikkerhet knyttet til så vel inntekter som kostnader i dette tidsperspektivet. Det er imidlertid rådmannens oppfatning at risikoen man løper ved å fatte en beslunting om å investere i et utvidet sykehjem ikke vil være vesentlig endret på et senere tidspunkt. Det udekkede beløpet er innenfor et omfang som må la seg håndtere gitt det åpenbare behovet som foreligger for å øke kapasiteten i tjenestene. Antallet eldre med behov for pleie og omsorg virker også inn på inntektsgrunnlaget i dette bildet. f. Fremdriftsplan. Ved et positivt vedtak i busjettbehandlingen for oppstart 2013, vil følgende løp være mulig: Ekstern byggeleder. Gjennomføring av konkurranse vedr valg av ekstern byggeleder for Byggherre. Februar april Prosjektleder forprosjekt. Gjennomføring av konkurranse vedr valg av forprosjekteringsleder i forkant av totalentreprise: Jan april 2013, herunder utlysning på Doffin med klagefrist. Evt vurdere om dette bør slås sammen til en konkurranse, slik at byggeleder og prosjektleder forprosjekt er den samme. Forprosjekteringsfase, fram til og med signert kontrakt med totalentreprenør: April oktober Prosjektering og byggetid under ledelse av totalentreprenør 12 måneder November 2013 November Overtakelse av bygget desember Driftskostnader vil med dette løpet påløpe fra ca januar Rådmannens forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Eldrerådet behandlet saksnr. 11/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 16/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: SIDE: 33

34 Sak 96/12 Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 33/12 den Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr ,-, og det opptas lån for det resterende. Formannskapet behandlet saksnr. 59/12 den Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 34

35 Sak 97/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/ Løpenr.: 6367/12 Arkivnr.: 231 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet FS-12/60 Kommunestyret KS-12/97 ORIENTERING OM STATUS OG PROGNOSER PÅ SELVKOSTOMRÅDENE 2012 Rådmannens forslag til vedtak: Presentasjon av status og prognoser for selvkostområdene pr september 2012 tas til orientering. Konkrete forslag til gebyrendringer behandles i budsjett for Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Gebyrregulativ teknisk sektor 2012 Detaljer i prognose 2012 og budsjett 2013 pr selvkostområde Fakturering og innbetalinger Tempelseter Vann og Avløp AS Saksutredning Konklusjon: Innenfor de syv aktuelle tjenesteområdene som drives til selvkost viser det seg å være områder hvor man fortsatt har utfordringer knyttet til å finne balanse mellom kostnader og inntekter. Tre områder virker nå å være bragt i balanse. På vann, avløp og renovasjon synes investeringer, drift og forvaltning av abonnenter, samt fakturerte inntekter å ligge i et leie som henter inn etterslep og går i pluss. På vann, avløp og renovasjon vil det derfor ikke bli foreslått noen avgiftsøkninger for Man kan på disse områdene drive på gjeldende avgiftsnivå og tilbakelegge et nytt driftsår før avgiftsendringer på nytt må vurderes i forbindelse med budsjett for På områdene slam, plansaksbehandling, bygge- og delingssaker og innenfor oppmåling er det fortsatt negativ ubalanse. Det er gjennomført kostnadskutt, med konkret reduksjon av en stilling på disse tjenestene, en reduksjon som gir virkning fra Det skal fortsatt være kostnadsfokus, samtidig som man må vurdere både prisnivå og gebyrstruktur for en mest mulig logisk og akseptabel økning av inntektene på disse områdene. Utfordringene i dette arbeidet er imidlertid ganske ulike på de forskjellige områdene, og dette illustreres nærmere i det følgende. I de tilfellene det er behov for gebyrøkning drøftes dette på et generelt grunnlag. Det er viktig å diskutere innretting i gebyrregulativ og pris-policy. Snarere enn å øke flatt med prosentvis påslag, må man se om det er enkeltgebyrer som kan justeres og utjevnes med andre gebyrer som har tilsvarende arbeidsbelastning osv. I behandlingen av saken i SIDE: 35

36 Sak 97/12 formannskap og kommunestyre vil det bli gitt en nærmere orientering fra Rådmannen hvor innholdet i dette kan diskuteres nærmere. Rådmannen anbefaler imidlertid til denne saken å drøfte dette på et generelt grunnlag, med eventuelle føringer for videre arbeid, snarere enn at det på dette tidspunktet skal munne ut i konkrete gebyrforslag. Kvantifisering av gebyrer vil det være mer naturlig å ta i sammenheng med det totalbildet som selve budsjettarbeidet gir. Bakgrunn: Ved fremlegging av 1. kvartalsrapport 2012 ble det vedtatt at administrasjonen skulle legge frem en orienteringssak i forkant av budsjettarbeidet som sa noe mer om hvordan situasjonen tegner på de aktuelle selvkostområdene, slik at det er mulig å diskutere ulike tiltak for å lukke gapet mellom kostnader og inntekter på aktuelle områder, og redusere ubalansen i økonomien på planområde 5. Selvkost defineres som: «Den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.» Sigdal kommune har vedtatt at følgende virksomhetsområder skal drives etter et selvkostprinsipp. 1. Vannproduksjon /-forsyning 2. Avløpsnett, innsamling /-rensing 3. Renovasjon 4. Slamtømming 5. Plansaksbehandling 6. Bygge- og delingssaksbehanding 7. Kart og oppmåling Feiing, og tilsyn ifm brannforebygging er ikke lenger håndtert innenfor kommunens driftsøkonomi, da dette driftes i Drammensregionens interkommunale brannvesen (DRBV). Når det gjelder avløp, slamtømming og renovasjon er det et lovkrav om at «forurenser» skal betale. Kommunen har således ikke anledning til å subsidiere disse områdene med andre driftsmidler, slik man prinsipielt har adgang til på de andre områder. Ved å vedta selvkost også på de andre områdene har man imidlertid en forpliktelse om å drive disse tjenestene basert på gebyrinntekter og dermed heller ikke bruke av kommunens rammefinansiering til å betjene dette. Slik subsidiering vil jo måtte skje på bekostning av andre tjenesteområder, som er finansiert i gjennom ordinære rammer, noe som jo er klart i strid med de intensjonene som lå til grunn når selvkost ble vedtatt. Plansaksbehandling, byggesak, kart og oppmåling etc, og de brukere som mottar disse tjenestene, skal ikke kryss-subsidieres med ordinære midler fra rammen som kunne gått til andre sentrale tjenester innenfor kommunens øvrige, rammefinansierte tjenesteproduksjon. SIDE: 36

37 Sak 97/12 Et helt sentralt prinsipp i selvkostmodellen er videre at dagens brukere skal betale for dagens kostnader, og fremtidige brukere skal betale for fremtidige kostnader. Dette betyr at gebyrer ikke kan ta høyde for fremtidige utfordringer, men skal avspeile dagens kostnader, og videre at positive eller negative selvkostfond må utbalanseres over en relativt kort tidsperiode på 5 år. Sigdal kommune og kommunens rådgivere på området legger til grunn gjeldene Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester publikasjon H Kommunal og regionaldepartementet, kommuneavdelingen, av januar ( Avgjørende for gebyrstørrelsen hos den enkelte bruker er i hovedsak følgende to drivere; a) - summen av kostnader lagt til selvkostområdet (levert produkt), og.. b) - antallet brukere å fordele kostnadene på. Til punkt a) er det viktig å se til nevnte retningslinjer for selvkost for å kunne definere levert produkt. Overordnet så vil følgende elementer inngå i summen av kostnader lagt til produktet: Kjerneprodukt Tilleggsytelser Modell for produktbeskrivelse Støttefunksjoner For ytterlig informasjon om selvkostprinsippet, og praktisering av dette i Sigdal kommune, så vises det til sak 11/79-1 og behandling i kommunestyret i sak KS 1/11 behandlet den Innføring av selvkost som prinsipp og metode i den kommunale økonomien, for investering, forvaltning og drift på utvalgte tjenesteområder, har vist seg krevende. Det er flere årsaker til dette. Forventningene til utgiftsdekning har vært høye og har blitt realisert mer eller mindre umiddelbart i form av reduksjoner i planområde 5 sine rammer. Dette har skjedd raskt, mens kostnader, kvalitet i prosessene og justering av prisnivået ikke har skjedd i samme takt. Dette har medført at planområde 5 i de årlige regnskapene fremstår med store merforbruk i forhold til budsjett. Det har over siste par årene vært positiv utvikling i dette bildet, samtidig som det gjenstår noen områder å bringe i balanse. Vurdering: I det følgende presenteres først en kortfattet og visuell fremstilling av balansen mellom inntekter og utgifter, for så å drøfte noe nærmere de aktuelle tjenesteområdene hvor det fortsatt gjenstår utfordringer av betydning for å oppnå balanse i dette. Vannproduksjon og distribusjon SIDE: 37

38 Sak 97/12 Følgende grafiske fremstillinger viser balanse mellom utgifter og inntekter på hvert enkelt av de aktuelle selvkostområdene. Kostnadene fremgår i søyler hvor de ulike fargene indikerer ulike typer kostnader som; lønn, varer og tjenester, finansielle kostnader, indirekte kostnader mm. Den svarte linjen indikerer inntektsnivået. På området «vann» ser vi at inntektsøkningen som ble gjort for tidligere har gitt uttelling. For 2012 er det gode prognoser for et positivt selvkostresultat som bidrar til å dekke inn tidligere akkumulerte negative fond. Ser vi til 2013 er det forventet noe inntektsreduksjon som følge av omlegging til variabelt forbruk på alle abonnenter (vannmålere). Kombinert med planlagte aktiviteter og investeringer, synes bildet å bringes i balanse det kommende året, og det forventes å ligge der i tiden fremover uten store utslag i kostnader og derved heller ikke betydelig økning i gebyrer ut over generell prisvekst i samfunnet forøvrig. For 2013 vil forslaget være å holde gebyrer uendret fra 2012-nivået. (tabellene i vedlegget viser etterkalkyle 2011 og prognose 2012 for «vann» og øvrige områder i nærmere detalj) SIDE: 38

39 Sak 97/12 Avløpsnett, innsamling og rensing For avløp er situasjonen noe motsatt enn vann, der man på det området har hatt positive selvkostfond. Avgiftene på avløpshåndtering ble som kjent justert ned for 2012 og utjevnet med avgiftene på vann, for på den måten å få et riktigere nivå på begge områdene. Gitt situasjonen med positive selvkostfond, som man slik sett har krav på å bygge ned innenfor gitte tidsfrister, så er det naturlig som det fremkommer av figuren, at inntektene over de nærmeste årene ligger lavere enn kostnadene. Videre forventes også på avløp en reduksjon i det totale inntektsnivået som følge av ny betalingsmodell og fakturering etter forbruk (vannmålere). På sikt skal disse nivåene imidlertid igjen nærme seg hverandre slik det også legges opp til. For 2013 vil forslaget være å holde gebyrer uendret fra 2012-nivået. Fra 2014 stiger kapitalkostnadene vesentlig grunnet investeringene i nytt renseanlegg i Eggedal. Mye av den kapasitetsøkningen som må på plass følger av utviklingen i fjellet. Dette er håndtering av belastningstopper i høysesong som krever høyere kapasitet på renseanlegget i Eggedal, enn hva tilfellet ville ha vært for å betjene fastboende befolkning. Det er viktig å få en nærmere gjennomgang av hvilken andel av investeringene som er naturlig å legge til grunn ved faktureringen av avgifter overfor Tempelseter Vann og Avløp AS (TVA) i tiden fremover. Vedlagte oversikt viser fakturering og betaling fra TVA over de senere år. Innledningsvis ble dette lagt til eget fond, midler som nå vil inngå som egenkapital i investeringen i nytt renseanlegg. De senere årene er imidlertid betalingene fra TVA inkludert i den ordinære selvkostøkonomien. På den måten har altså TVA sitt bidrag kommet til nytte for kommunens befolkning, da disse inntektene bidrar reduserer den totale andelen som faktureres gjennom gebyr på avløpsområdet til fastboende befolkning for øvrig. Renovasjon SIDE: 39

40 Sak 97/12 Renovasjonstjenestene vil med en prognose til et positivt resultat i 2012 tilnærmet «nulle ut» et negativt selvkostfond på i størrelsesorden 1 million kroner. Dette innebærer at renovasjonsgebyrene kan holdes uforandret det kommende året, og videre at de i 2013 må evalueres nøye for å sikre at de ikke ligger på for høyt nivå i de kommende årene. De foregående tre områdene representerer altså ikke noe utfordring knyttet til negativt resultat i overskuelig fremtid. Det er snarere slik at det nå må kvalitetssikres nivåer på kostnader og inntekter, samt evalueres investeringer og mer langsiktige planer slik at man forsikrer seg om at man er på riktig prisnivå og ikke akkumulerer problematisk store selvkostfond. For de resterende områdene så er bildet motsatt, her gjenstår fortsatt arbeid med å komme i positiv balanse og nedbetale negative selvkostfond. SIDE: 40

41 Sak 97/12 Slamtømming Tjenestene for slamtømming har fra utgangspunktet og frem mot 2008 generert positivt selvkostfond. Fra 2008 har det vært avskalling av positive selvkostfond, og gebyrene har vær holdt uforandret i budsjett for 2010, 2011 og Det er på det rene at dette ikke er noen heldig praksis, da «bildet snur relativt raskt». Prognose for utgående beholdning på selvkostfond slamtømming i 2012 er minus 1,7 millioner kroner. Hovedårsaken til at dette finner sted, uten at avgiftene ble korrigert for 2012 skriver seg fra en feilvurdering av faktureringsordningen ved budsjettarbeidet for inneværende år. Det er kritisk at avgiftene for slamtømming justeres signifikant, samtidig som det nå vil bli gjennomført en gjennomgang av abonnentregister (gårds- og bruksnummer) og en gjennomgang av prosessene for selve fakturautsendelsene på dette området. Rådgiver til Sigdal kommune påpeker i sin gjennomgang av situasjonen det faktum at det er vesentlig skille mellom de kostnader en husstand med tett tank og slamtømming har enn hva som gjelder for en husstand med kommunal avløpsordning. En husstand med slamtømming betaler normalt bare 1/5-del av hva normalgebyret for avløpsgebyret vil ligge på. Det er ingen objektiv grunn til at det skal være så stor forskjell på disse løsningene, og at en høyrere pris på slamtømming må kunne forsvares av flere grunner. Administrasjonen vil komme tilbake med kvantifisert forslag til økning av gebyret for slamtømming for å skape et positivt resultat og dekke inn negativt selvkostfond. SIDE: 41

42 Sak 97/12 Kart og oppmåling Innenfor kart og oppmåling er det identifisert et betydelig etterslep på karforretninger. Det er på det rene at man ved midlertidige kartforretninger har fakturert saken, uten at dette er ferdig utkvittert og endelig avsluttet. I 2012, men også i 2011 har fokus vært på å kvittere ut gamle saker og gjøre opp de aktuelle forretningene. Dette har medført inntektssvikt på området, samtidig som arbeidsbelastningen har vært betydelig. Det ligger an til ett negativt resultat på dette området i størrelsesorden ,- Akkumulert selvkostfond vil da ende på minus ,-. Avskrivninger av hele eller deler av dette fondet vil måtte vurderes for å sette et utgangspunkt for videre økonomi- og virksomhetsstyring på dette området. Administrasjonen vil komme tilbake med kvantifisert forslag til økning av gebyret for delingssaker for å skape et positivt resultat og dekke inn negativt selvkostfond. Plansaksbehandling Plansaksbehandling var gjenstand for inngående diskusjoner i budsjettarbeidet for inneværende år. Ubalansen var identifisert og det var fremmet forslag om en dobling av gebyrer for å dekke inn en større del av denne ubalansen. Flere hensyn var fremme i debatten knyttet til fastsettelse av gebyrer for plansaksbehandlingen. Viktigst i diskusjonen var hensynet til prisnivå i omkringliggende kommuner, effektivitet og kostnadsnivå i plansaksavdelingen, oppryddingsjobb og organisering av prosessene. Rådmannen mener at man har kommet et betydelig stykke på vei når det gjelder de innvendingene som tidligere er anført mot økte gebyrer på plansaksbehandling. Først og fremst er restanseliste og «gamle saker» nå redusert til nær «0». Bemanningen på teknisk etat er redusert med en 100% stilling. Dette gir størst utslag innenfor byggsaksbehandlingen, men 50% av denne stillingen lå også fordelt på samtlige selvkostområder som indirekte, administrativ kostnad. Det er videre sett hen til prismodeller i omkringliggende kommuner. Sigdal kommune bør vurdere og i sterkere grad prise variabel del av plansaksbehandlingen. SIDE: 42

43 Sak 97/12 Dette innebærer altså å sette et gebyrregulativ som i større grad differensierer pris for behandling av planer av ulik størrelse. Det er også sett hen til mekanismer som ivaretar ønsket planarbeid knyttet til boligformål på mindre planer. Figuren nedenfor viser status på økonomien i Plansaksbehandlingen. Bygge- og eiersseksjonssaker Byggesaksbehandlingen har også blitt preget av de utfordringene man har hatt innenfor plansaksbehandling, med utfordringer knyttet til å ekspedere sakene og drive effektivt og inntektsbringende arbeid på dette feltet. Videre har bemanningsnøkkelen ikke vært korrekt. Det har vært behov for å redusere planområdet med en stilling. Dette lar seg gjøre med virkning fra 2013 og 50% av disse lønnskostnadsreduksjonene treffer byggesaksbehandlingen. SIDE: 43