Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Etatsforeningen v/ntnu ÅRSBERETNING 2014

Transkript

1 Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Etatsforeningen v/ntnu ÅRSBERETNING 2014 Årsmøtet med valg av styre for 2014 ble holdt 12.desember 2013 i Elektrobygget, aud. EL-6 Leder: Bjørn Skallerud, professor ved Institutt for konstruksjonsteknikk, IVT (valgt for 1 år). Styremedlemmer: Roger Midtstraum, førsteamanuensis ved Inst. for datatekn. og infovitenskap, IME (valgt for 2 år) Øystein Risa, senioringeniør ved Inst. for sirkulasjon og bildediagnostikk, DMF (valgt for 2 år) Berit Løkensgard Strand, forsker og professor II ved Inst. fr bioteknologi, NT (valgt for 2 år) Henriette Vaagland, overingeniør ved Institutt for biologi, NT (valgt for 2 år) Finn Arve Aagesen, professor ved Institutt for telematikk, IME (var ikke på valg) Varamedlem (valgt for 1 år): Sigurd S. Vildåsen, stipendiat ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, SVT Styret valgte Øystein Risa som nestleder. * * * Kontor- og sekretærtjenester: I løpet av vinter 2014 ble det gjort endringer i ressurser til tillitsvalgte. Basert på økt medlemsmasse fikk Tekna tildelt 21 måneder frikjøp fra 1. august. Totalt for året blir dette 16,35 månedsverk samt kr 57778,- til kontorhold fra NTNU. Dette brukes til frikjøp av tillitsvalgte/godtgjørelse til Tekna for sekretærtjenester. ETATSFORENINGENS VIRKSOMHET I 2014 Styret har hatt jevnlige styremøter. Disse har først og fremst vært lagt i forkant av SESAM og NTNUs styremøter. I tillegg har styret deltatt aktivt i faste møter og konferanser sammen med bl.a arbeidsgiver og de andre fagforeningene v/ntnu. Styret har arbeidet med en rekke lønns-/personalsaker i tillegg til en mengde andre henvendelser. Etatsforeningen har også deltatt på faglige møteplasser i Tekna-regi. Begrepet lokale, kollektive forhandlinger er innført i Tekna, og dette ble presentert og diskutert på medlemsmøte i Elektrobygget (EL-6) den 26. mars. Et viktig og svært tidkrevende arbeid for styret i høst har vært de lokale lønnsforhandlingene med en rekordstor lokal pott til fordeling. Slik Tekna ser det har det vært et konstruktivt lønnsoppgjør

2 først og fremst pga pottens størrelse og arbeidet har blitt lagt opp i henhold til Tekna stats handlingsplan for lokalt lønnsoppgjør. I tillegg til lønnsforhandlinger ved NTNU har Tekna også vært tungt involvert i SAKS arbeidet ved NTNU. Dette har dominert det politiske bildet i Utdanning og Høyskolesektoren i Norge i høst og Tekna har sett på det som svært viktig at fagforeningene har fått være med i denne prosessen. Blant annet så har Tekna, sammen med Forskerforbundet, Parat, NITO og NTL, sendt inn ett eget notat som kommenterer NTNU sitt svar til Kunnskapsdepartementet i denne saken. Detaljer fra notatet vil bli lagt frem på årsmøtet. Tekna har i høstsemesteret deltatt på en rekke særmøter for å følge denne saken tett. Forsknings- og utdanningspolitikk Etatsforeningen har jevnlig kontakt mot Tekna sentralt og har samarbeidet med Tekna Stat og Tekna Forskerne. Det har vært aktiv deltakelse på sentrale møter og konferanser. Foreningen er høringsinstans i viktige saker. PhD-studenter Styret i etatsforeningen har lenge vært opptatt av bl.a PhD stipendiaters psykososiale helse, som igjen ble aktualisert, og da på en særdeles brutal måte rundt påsketider. Tekna har også tidligere tatt opp PhD studenters psykososiale helse i SESAM (Sentralt samarbeidsutvalg). Til tross for at PhD studenter regnes for å være en ressurssterk gruppe, mener Tekna at arbeidspress, tidspress, usikkerheter rundt ferdigstillelse av doktorgrad, kulturelle forskjeller og stor avstand til familie, gjør at PhD stipendiater er mer sårbare med hensyn til psykososial helse enn andre arbeidstakere ved NTNU. Tekna har kontakt/dialog med DION. Sentralt har også Tekna en PhD-gruppe. Formålet er å ta opp viktige saker av betydning for midlertidig vitenskapelig ansatte innen teknologi og naturvitenskap samt å gi råd og veiledning. Styret har stipendiatrepresentant i styret; Sigurd S. Vildåsen, som også sitter i Teknas sentrale kontrollkomite. Lønnsarbeid Tekna arbeider for fri forhandlingsrett og lokale kollektive forhandlinger. Kollektive avtaler om samarbeid, medbestemmelse og lønn skal i størst mulig grad håndteres i den enkelte virksomhet. Lønnsutviklingen skal skje på grunnlag av lokale kollektive forhandlinger. De lokale partene kan best vurdere virksomhetens lønnsevne med hensyn til bl.a. økonomisk situasjon, framtidsutsikter, produktivitet og konkurranseevne, herunder lønnsmessig markedstilpassing. Innenfor den avtalte rammen er det arbeidsgivers ansvar og plikt å forestå den individuelle lønnsfordelingen. Tekna mener at lokale kollektive forhandlinger er et foretrukket alternativ til sentrale forhandlinger og til individuell lønnsfastsettelse etter arbeidsgivers skjønn, uavhengig av framforhandlede rammer. Lønnsoppgjøret i staten: Tekna/Akademikerne aksepterte årets sentrale lønnsoppgjør i staten fordi potten til lokale forhandlinger var større enn noen gang, og tillegget på tabellen ble gitt som prosenter for våre medlemmer. Oppgjøret representerer imidlertid ikke den moderniseringen av statens lønns- og

3 personalpolitikk som er nødvendig for en mer effektiv stat som kan produsere flere og bedre velferdstjenester til befolkningen. Det ble gitt et generelt tillegg på lønnstabellen på 1,98 prosent fra lønnstrinn 54 fra 1. mai, samtidig som det ble satt av en pott på 1,75 prosent til lokale, kollektive forhandlinger per 1. august. Oppgjøret hadde en ramme på 3,3 prosent. Ved NTNU utgjorde dette en pott på ca 46 MNOK. Lokale forhandlinger etter Hovedtariffavtalens pkt : Årets lokale forhandlinger ved NTNU, som ble avsluttet 30. oktober (og med sperrefrist til 14. november) hadde som tidligere nevnt rekordhøy pott. Lønnsendringer fra de lokale forhandlingene vil ha virkning fra 1. august i år. Tekna, som i praksis er lik Akademikerne v/ntnu, forhandlet også for medlemmer i de andre Akademikerforeningene. Av den samlede lokale potten pålydende NOK fikk Tekna-medlemmer ved NTNU NOK. Dette tilsvarer ca 130% av pro rata for potten til Tekna, noe vi er fornøyd med. Detaljer rundt forhandlingene vil bli presentert på årsmøtet. Vi mener vi i år har kommet et skritt i riktig retning. Hensikten med lokale forhandlinger er å tilpasse lønnsvekst til lokale forhold. Teknas erfaring fra privat og kommunal sektor er at lokale potter gir mer akseptable resultater for alle parter og at pengene rent faktisk rekker lengre. Generelt kan sentrale justeringer ofte gjøre det nødvendig med lokale tillegg som unødvendig belaster den lokale potten. Eksempelvis øker påslag i bunnen av en lønnstige eller et lønnsspenn behovet for tillegg til dem som slik blir tatt igjen av den sentrale reguleringen. Heldigvis ble det få slike sentrale endringer i år. I år fikk alle et tillegg på sitt lønnstrinn. Sammen med overhenget fra i fjor øker lønnen noe over forventet gjennomsnittlig prisvekst i år. Alle fikk derfor en reallønnsvekst før de lokale forhandlingene begynte.. Lokale lønnsforhandlinger på særlige grunnlag etter Hovedtariffavtalens pkt Hovedavtalens pkt Forhandlinger på særlige grunnlag kan i prinsippet fremmes når som helst gjennom året. Dette må arbeidsgiver dekke av egne midler. Forhandlingene skjer i egne forhandlingsmøter mellom arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene. Det har vært ført flere forhandlinger på vegne av Tekna-medlemmer i løpet av året. Det er også forhandlet for vitenskapelig ansatte (pkt om å rekruttere/beholde). Tekna har også forhandlet på vegne av andre Akademiker-foreninger ved NTNU.

4 Generelt om forhandlinger på særlige grunnlag etter pkt : NTNUs lønnspolitikk åpner for utvidet bruk av paragraf i hovedtariffavtalen for vitenskapelig tilsatte: I de lokale forhandlingene mellom partene skal det legges nødvendig vekt på lønnsforholdene for vitenskapelige ansatte. Dette gjelder også for forhandlinger med grunnlag i hovedtariffavtalens pkt pkt 2. Den såkalte" rekruttere og beholde" paragrafen, gir NTNU muligheter til ekstra premiering av medarbeidere som er "uerstattelige" pkt 1. Partene lokalt kan føre forhandlinger dersom det: a) Har skjedd vesentlige endringer i de forhold som er lagt til grunn ved fastsetting av stillingenes/arbeidstakernes lønn. I rimelig utstrekning tas også hensyn til endringer som har skjedd gradvis over lengre tid. b) Er gjennomført effektiviseringstiltak uten produktivitetsavtale, men som har gitt gevinster som tilfredsstiller de krav som er satt for inngåelse av slik avtale. På det enkelte forhandlingsområdet kan det avtales at forhandlinger på grunnlag av punkt a) og b) avgrenses til en eller to ganger pr. år. Tidspunktet for iverksetting av forhandlingsresultatet fastsettes under forhandlingene. Krav som er fremmet og ikke er ferdig forhandlet/tvisteløst hindrer ikke partene i å fremme krav om lønnsendring for de stillinger/arbeidstakere kravet gjelder i forbindelse med de årlige pkt forhandlingene pkt 2. Etter avtale med de tillitsvalgte kan det tilstås tidsavgrenset eller varig lønnsendring når det er særlige vansker med å rekruttere eller beholde spesielt kvalifisert arbeidskraft, eller til arbeidstakere som har gjort en ekstraordinær arbeidsinnsats. Kommer partene ikke til enighet, kan tvisten ikke ankes. Arbeidsgivers siste tilbud skal da gjelde. Det skal settes opp protokoll fra møtet. Merknad Forhandlingskrav som er basert på punkt 1 a) ovenfor bør være dokumentert ved en stillingsbeskrivelse/stillingsvurdering eller opplysninger som på en annen måte gjør det mulig å måle endringene i de pålagte oppgave Personal- og lønnssaker Tekna får mange henvendelser og enkeltsaker fra medlemmer. I tillegg til generelle henvendelser og individuelle lønnskrav som har blitt forhandlet, har styret arbeidet med enkeltsaker der det har vært konfliktfylte arbeidsforhold. Arbeidet vårt har gitt gode/hensiktsmessige resultater. Faste møteplasser og aktuelle lokale saker Etatsforeningen har som tidligere deltatt aktivt i NTNUs sentrale samarbeidsarbeidsutvalg, SESAM. På møtene står informasjons-, drøftings- og forhandlingssaker på dagsorden. Det blir bl.a orientert om saker som skal opp i NTNUs styre.

5 Av praktiske årsaker legges det opp til separate møter mellom ordinære SESAM (saker hjemlet i Hovedavtalen (HA)) og forhandlingsmøter (saker hjemlet i Hovedtariffavtalen (HTA)). I tillegg har det vært holdt egne kontaktmøter (uformelle møter mellom rektor og fagorganisasjonene) ved NTNU. I forhandlingsmøtene har leder, Bjørn Skallerud og nestleder, Øystein Risa vært faste representanter. De øvrige styremedlemmene har deltatt på møtene, bl.a i forhold til saker. Det har også vært holdt egne kontaktmøter (uformelle møter mellom organisasjonene). Bjørn Skallerud har vært fast representant. Noen av sakene: SAKS (sammenslåing, samarbeid, arbeidsdeling, konsentrasjon, sammenslåing) Campus Strategi/budsjett Personal- og lønnssaker Lokale samarbeidsutvalg på fakultetene/enhetene (LOSAM): Tekna/Akademikernes LOSAM-representanter har vært: SVT: Luitzen de Boer (fram til sommeren). F.o.m høstsemesteret : Øystein Moen repr. og Ola Edvin Vie vara.fra IØT.. DMF: Turid Nilsen (repr.), Øystein Risa (vara) NT: Pål Gunnar Ellingsen (repr.) IVT: Arild Holm Clausen (repr.) IME: Hallvard Trætteberg (repr.) BIBSYS: Svein Bjerken (vara) Økonomi og eiendom: Repr. Arne Rønning (repr.), Kari Karlsen (vara) SA/Utdannings- og læringskvalitet: Bjørn Sortland (repr.) Åge Søsveen (vara) Medlemsmøte ved NTNU Vedr. lokale kollektive forhandlinger «Lønn som fortjent? debattmøte om lønnsdannelse (eller manglende sådan) ved NTNU» Tekna Stats jobb med å endre lønnsforhandlingen fra å være hovedsakelig sentralisert (staten og hovedsammenslutningene Akademikerne, LO, UNIO) til lokal (hele potten ut lokalt). Problemet i mange år har vært at den lokale potten har vært meget liten. Konkurransen om disse midlene er meget hard, og mange opplever at lønnsutviklingen nærmest stopper. Bjørn Skallerud viste bl.a til aktuelle statistikker. Tekna sentralt v/forhandlingsleder Kari Tønnesen Nordli orienterte om Teknas lønnspolitikk og årets hovedoppgjør. - Et skjebneoppgjør?

6 Noen aktuelle sentrale møter og konferanser i Tekna Tekna Stats årsmøte, Gardermoen Fra styret deltok Øystein Risa, Henriette Vaagland, Sigurd S. Vildåsen og Finn Arve Aagesen. I det sentrale styret i Tekna stat er bl.a Karl V. Høiseth, NTNU, medlem Dialogmøte med Hovedstyret v/president Lise Lyngsnes Randeberg. Hovedtema Tekna (Dialogmøtet var invitasjon til alle Tekna-tillitsvalgte i Midt- Norge). UH konferansen i Tromsø (4-5 september) i regi av Akademikerne og Tekna. Øystein Risa fra styret deltok her Tekna Stats strategiseminar Oslo København Fra styret deltok Finn Arve Aagesen. Teknas Etatsforening har pr. d.d. ca 900 medlemmer ved NTNU Styret

7