«Kalvehelse med fokus på selen/e-vitamin»

Transkript

1 Pilotforsøk «Kalvehelse med fokus på selen/e-vitamin» Veterinær Grete Steihaug Oktober 2017

2 Forord Prosjekteier er Tynsetdyrlegene SA. Prosjekter er organisert som følger: Styringsgruppe for prosjektet Per Nesmoen Rognstad, storfekjøttprodusent, leder Per Gillund, fagsjef Geno Olav Distad, veterinær Tynsetdyrlegene Prosjektleder Grete Steihaug, veterinær Tynsetdyrlegene Pilotforsøket er finansiert av Fylkesmannen i Hedmark sammen med de 10 gardbrukerne som har deltatt i prosjektet og av Tynsetdyrlegene SA. Dette er ikke et vitenskapelig forsøk, da registreringer og nøyaktighet ikke er i tråd med de krav til dokumentasjon som forskning krever. Det er heller ikke gjennomført litteraturstudier, og det finnes ingen referansehenvisninger utover det som er nevnt i parentes i teksten. Prosjektet retter stor takk til gardbrukerne som har deltatt med egeninnsats inn i prosjektet og for å ha stilt besetningene sine til disposisjon. Prosjektleder takker Olav Distad for hjelp til prøvetaking, Per Gillund for gode råd i forhold til opplegg og rapportering og familien for god hjelp med layout, gjennomlesning og kvalitetssikring av rapporten. Tynset 25. oktober 2017 Grete Steihaug i

3 Sammendrag Etter flere år med utfordringer med kalvehelsa i storfebesetninger i Nord-Østerdal, ble det i utført et pilotforsøk for å undersøke selen/e-vitamins betydning for kalvehelsa. 10 besetninger deltok, 3 mjølkeproduksjonsbruk og 7 ammekubesetninger. I hver besetning ble det tatt blodprøve av 5 mordyr 1-2 måneder før kalving, og deres kalver 1-8 dager etter fødsel. Det ble også tatt råmjølksprøver av mordyr. Det ble undersøkt for selen og E-vitamin i serum hos mordyr og kalv, IgG i råmjølk og i serum hos kalv. Produsentene oppga besetningsopplysninger via spørreskjema. Det ble sett på ulike tildelingsformer for tilskudd av selen og E-vitamin opp mot innhold i serum. 3 besetninger brukte mineralbolus, mens de øvrig 7 brukte forskjellige vitamin/mineraltilskudd. 2 av 10 besetninger hadde gjennomsnittsverdier under anbefalte nedre grenseverdi for selen og E-vitamin. Den ene besetningen brukte tilskudd med lavt innhold av selen og E-vitamin og kun til kyr. Den andre besetningen brukte mineralbolus som ikke inneholdt E-vitamin. Mineralbolus inneholder lite eller ikke E-vitamin, slik at tilskudd av E-vitamin er nødvendig i tillegg når E-vitamininnholdet i grovfôret er lavt. Det ble også sett på om selen- og E-vitaminnivå i serum hadde betydning for kalvehelsa. Det er i dette forsøket ikke funnet noen klare forskjeller mellom besetningene. Flere besetninger hadde endret tilskudd av selen og E-vitamin fra tidligere år, og hadde tilfredsstillende blodverdier hos mordyr. I tillegg var det i flere besetninger gjort miljøforbedringer. Kalvehelsa i disse besetningene var tydelig forbedret. Det kan se ut til at spesielt E- vitaminnivå i blod hos kalv har betydning for kalvehelsa. Besetninger som bruker mineralbolus synes å ha mere utfordringer med kalvehelsa, og det kan skyldes lavt E- vitamininnhold. I en besetning syntes ikke utfordringene med kalvehelse å være knyttet direkte opp mot selen/e-vitamin. Selen og E-vitamin betyr mye for god kalvehelse. Godt miljø, riktig fôring og god oppfølging er også viktig. Samtidig kan underskudd på andre vitaminer og mineraler også ha betydning. ii

4 Innholdsfortegnelse Forord... i Sammendrag... ii 1 Bakgrunn Innledning Gjennomføring av pilotforsøket Selen og E-vitamin hos mordyr Grunnlagsdata Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning Konklusjon Selen, E-vitamin og IgG hos mordyr og kalver Grunnlagsdata Innhold av selen i serum hos kalv Innhold av E-vitamin i serum hos kalv IgG i råmjølk IgG serum kalv Helseopplysninger Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning Besetning iii

5 Besetning Besetning Besetning Konklusjon iv

6 1 Bakgrunn Tynsetdyrlegene SA startet i oktober 2016 opp pilotforsøket «Kalvehelse med fokus på selen/e-vitamin». Bakgrunnen for pilotforsøket var forespørsel fra storfekjøttprodusenter i Nord-Østerdal som opplever utfordringer med tanke på sjukdom, livskraft og vitalitet til kalvene etter fødsel. Dette har igjen ført til at kalver har dødd, skranter, ikke får ønsket tilvekst eller blir slaktet for tidlig. Dette er frustrerende og gir reduserte inntekter for den enkelte produsent, samtidig som det går ut over dyrevelferden. Mange produsenter har i de senere årene rettet fokus på å bedre miljøet for kalvene og å optimalisere fôringen etter anbefalinger fra fagmiljøer. Det er et ønske om en kunne finne en forklaring på problemene og tiltak for å forebygge problemene. 2 Innledning Årsaker til svakfødte kalver og dårlig kalvehelse kan være mange. Miljø, oppstallingsforhold, når på året kalvene er født, rasevariasjoner, mordyregenskaper, kalvens immunstatus og næringstilgang samt underdekking av vitaminer eller mineraler er noen faktorer som kan ha betydning. Ofte kan flere faktorer påvirke hverandre i både positiv og negativ retning. Symptomer ved for lite tilførsel av essensielle sporstoffer kan være mange, og i de fleste besetninger kan de være uspesifikke. Besetningsproblemer med dødfødte eller svake kalver og kalver med svekket immunforsvar gjør det aktuelt å undersøke om vitamin- eller mineralmangel er årsaken. Selen, jod og E-vitamin er antatt å ha stor betydning. Dette pilotforsøket er begrenset til å undersøke selen-/e-vitaminstatus hos dyrene. Det er deretter forsøkt å knytte dette opp mot råmjølkskvalitet og immunstatus hos kalvene. Dersom det ut fra besetningsopplysninger var indikasjoner på lavt jodinnhold i fôrsammensetningen, var det ønskelig at dette også skulle undersøkes. Selen og E-vitamin er viktige faktorer for dyrs helse og immunforsvar. De virker som antioksidanter og hindrer celleskade. E-vitamin hindrer oksidasjon av frie fettsyrer, mens selen er en viktig komponent i enzymet glutationperoksidase (GSH-Px) som reduserer peroksider til mindre skadelige produkter. Det tar om lag 4-6 uker fra selen er tilført til det er i virksom form. Jordsmonnet i Nord-Østerdal er meget fattig på selen, og mange undersøkelser har vist at hjemmeavla fôr inneholder svært lite selen. Innhold av selen i planteprøver ble undersøkt i 2001 og 2002 (Strøm et al., 2003). Tall for Nord-Østerdal viste et gjennomsnitt på < 0,01 mg selen/kg tørrstoff (TS). Anbefalt norm er 0,1 mg/kg TS. Urter, busker og bark kan inneholde mer selen enn kulturvekster, derfor kan selenstatus som dyr som beiter på utmark være høyere enn hos dyr som beiter på innmark. Bygg og havre inneholder lite selen (Vet.inst.: Selen og vitamin E mangel). Dyrene er derfor avhengige av andre tilførsler for å få dekket sitt selenbehov. Her er alternativene kommersielt kraftfôr, mineraltilskudd, vomkapsler med mineraler og saltslikkestein. I tillegg kan bruk av selenholdig gjødsel øke selennivået i grovfôret. Det er viktig å være klar over at selen er giftig i høye doser. 1

7 Det er variable mengder E-vitamin i grovfôr, alt etter høstetidspunkt og lagring. E-vitamin innholdet er høyest i ferskt gras, men innholdet reduseres ved lagring. Det er lite E-vitamin i høy og halm. E-vitamin kilden for storfe er ferskt gras og godt lagra grovfôr, eller kraftfôr og tilskuddsfôr med tilsatt E-vitamin. I beitesesong og tidlig innefôringsperiode med ferskt grovfôr er tilgangen på E-vitamin god, og tilskudd er trolig ikke nødvendig. Imidlertid er det økt behov for tilskudd mot slutten av innefôringssesongen når innholdet av E-vitamin er redusert. Dette gjelder også ved fôring med høy og halm, eller gammelt fôr. Årsaken til at selen og E-vitamin er valgt i dette pilotforsøket er at det er stort fokus på disse faktorene sett opp mot helse og immunforsvar hos både dyr og mennesker. Råmjølkskvalitet og -kvantitet hos mordyret og immunstatus til den nyfødte kalven har stor betydning for livskraft, sjukdomsforekomst og dødelighet hos kalv. Derfor er det også ønskelig å undersøke disse parameterne i pilotforsøket. Det er tidligere gjort undersøkelser i Nord-Østerdal angående selen- og E-vitamininnhold i grovfôr og i blodprøver fra både storfe og småfe. Ut fra dette har det kommet anbefalinger vedrørende hvordan selen- og E-vitaminbehovet hos dyrene skal dekkes. Det er rettet fokus på riktig kraftfôrtildeling og bruk av mineral- og vitamintilskudd. Mange storfekjøttprodusenter følger disse anbefalingene, men har likevel utfordringer med dyrehelse og tilvekst på kalvene. Samtidig er mange forskjellige varianter av tilskuddsfôr tilgjengelig. Det er derfor ønskelig å undersøke om selen- og E-vitamininnhold i blod er tilstrekkelige i de forskjellige besetningene, samt om det er forskjell mellom besetninger som har ulike regimer på tildeling av mineral-/vitamintilskudd. 3 Gjennomføring av pilotforsøket 10 storfekjøttprodusenter stilte sine besetninger til disposisjon for forsøket. Det var 7 ammekubesetninger og 3 mjølkeproduksjonsbesetninger hvorav den ene var en økologisk besetning. Besetningsstørrelse på mjølkbesetningene varierte fra 17 til 109 mjølkekyr, mens ammekubesetningstørrelsen varierte fra 17 til 42 mordyr. Kalvingstidspunktet for forsøksdyrene ammekubesetningene var i hovedsak januar-mars, mens kalvingstidspunkt for dyrene i mjølkekubesetningene var november-desember, mars og juli. Ett av kriteriene for å være med i forsøket var at det var minimum 5 kyr/kviger i besetningen som kalvet noenlunde konsentrert i løpet av én måned. For ammekubesetninger med usikker kalvingsdato lot dette seg i noen tilfeller ikke gjøre. Besetningene hadde ulike regimer på fôring og tildeling av tilskuddsfôr. Alle forespurte besetninger svarte ja og skrev under en avtale om deltakelse i pilotforsøket, se vedlegg 1: Avtale deltakelse pilotforsøk «Kalvehelse med fokus på selen/e-vitamin». Samtidig fikk alle deltagende besetninger et informasjonsskriv om prosjektet og et spørreskjema som måtte fylles ut. Se henholdsvis vedlegg 2: Deltakere i pilotforsøket «Kalvehelse med fokus på selen/e-vitamin» og vedlegg 3: Spørreskjema pilotforsøk storfekjøttsatsing «Kalvehelse med fokus på selen/e-vitamin». Opplysningene oppgitt fra deltagende besetninger er samlet og gjengitt i vedlegg 4: Oversikt besetningsopplysninger fra spørreskjema Det ble tatt blodprøve av 5 mordyr i hver besetning 1-2 måneder før forventa kalving. Dette for å standardisere tidsfaktoren i forsøket, i tillegg til at det som tidligere nevnt tar 4-6 uker 2

8 fra selen blir tatt opp og til det er inkorporert i enzymet GSH-Px som virker som antioksidant. I besetninger hvor det var mulig, ble minimum 2 kviger valgt for å gi et godt aldersutvalg. Samtidig med blodprøvetakingen ble det utlevert prøveglass og skjema for uttak av råmjølksprøve for IgG-testing, se vedlegg 5: Uttak av råmjølksprøve for IgG-testing. Produsenten var ansvarlig prøvetakningen. Av ulike årsaker ble det ikke tatt ut råmjølksprøve av alle mordyrene i forsøket. Når forsøksdyrene kalvet, skulle prosjektleder varsles slik at det kunne bli tatt blodprøve av kalvene. Blodprøvene skulle tas 1-8 dager etter kalving. Hos storfe overføres ikke immunglobuliner (antistoffer) over morkaka fra mor til avkom i fosterlivet. Kalven blir derfor født uten antistoffer, og er avhengig av råmjølk som inneholder immunglobuliner (IgG). Kalven har evne til opptak av IgG direkte over tarmveggen. Opptaksevnen er størst de første 4 timene etter fødsel og reduseres betraktelig etter 12 timer. Derfor er tilførsel av tilstrekkelig mengde råmjølk av god kvalitet til riktig tid livsviktig for kalven. Helsetjenesten for storfe oppgir at alle kalver bør oppnå et antistoffnivå på minimum 10 g IgG/l serum fra råmjølka. Jo høyere innhold av IgG i serum, jo bedre. For å oppnå dette, bør råmjølk inneholde minimum 50 g IgG/l. For alle kalvene gikk det minimum ett døgn fra fødsel til prøvetakingen, for å sikre at opptak av immunglobuliner (IgG) over tarm hadde opphørt. Prøvetaking av kalvene ble forsøkt kombinert med andre veterinærbesøk i besetningene, samt samlet i besetninger der det var mulig. Derfor ble det en liten variasjon i alder på kalvene ved prøvetakingsdato. Noen kalver ble avglemt og prøvedata foreligger ikke for disse. Alle blodprøvene ble analysert for selen- og E-vitamininnhold i serum ved IDEXX Laboratories i Tyskland. IDEXX Laboratories oppga referanseverdier på >50 µg selen per liter serum og >3 mg E-vitamin per liter serum, og disse er benyttet i dette forsøket. Prøvene for IgG i serum på kalvene og IgG i råmjølka ble analysert ved Mastittlaboratoriet i Molde. Den benyttede analysemetoden er IgG-spesifikk, og det ble brukt Radial Immunodiffusion test for Bovine IgG, Triple J Farms, Washington USA. Referanseverdier oppgitt fra Helsetjenesten for storfe er brukt. God råmjølk inneholder minimum 50 g IgG/l, og kalven bør ha minimum 10 g IgG/ l serum. Der oppgitt verdi fra laboratoriet er over 27 (>27), er verdien 27 benyttet av praktiske årsaker. Dette kan påvirke resultatene, blant annet gjennomsnittsverdier. I pilotforsøket ble ingen av blodprøvene analysert for jod i serum. For 3 av besetningene som deltok i forsøket hadde dette vært interessant grunnet dårlig kalvehelse og besetningenes bruk av tilskudd. Fordi vurderingen av prøveresultatene ble ferdig først etter at siste besetning var prøvetatt i juli 2017, ble det ikke tid til dette. Blodprøvene er tatt vare på, slik at det om ønskelig er mulighet til å gjøre dette i ettertid. 3

9 Resultatet av prøvene er oppdelt og presentert som to hovedpunkt 4 og 5: 4 Selen og E-vitamin hos mordyr: En sammenligning av selen- og E-vitamininnhold i serum hos mordyr 1-2 måneder før kalving med tildeling av ulike mineral- og vitamintilskudd. 5 Selen, E-vitamin og IgG hos mordyr og kalv. En sammenligning av selen- og E-vitamininnhold i serum hos mordyr 1-2 måneder før kalving med selen-, E-vitamin- og IgG-innhold i serum hos kalv og innhold av IgG i råmjølk. 4 Selen og E-vitamin hos mordyr Sammenligning av selen- og E-vitamininnhold i serum hos mordyr 1-2 måneder før kalving med tildeling av ulike mineral- og vitamintilskudd. Som tidligere nevnt er selen og E-vitamin viktige faktorer for dyrs helse og immunforsvar. De virker som antioksidanter og hindrer celleskade. Det er gjort mange forsøk for å fastslå deres betydning for sjukdom og helse generelt. Det har i de senere årene vært rettet spesielt fokus på disse elementene, og kunnskap har gjort at all kommersielt framstilt kraftfôr er tilsatt selen og E-vitamin. I tillegg er det på markedet en rekke vitamin- og mineraltilskudd. Et av målene i dette pilotforsøket er å se om det er noen forskjell på innhold av selen og E-vitamin i serum hos storfe som har fått forskjellige former for tilskuddsfôr. Det er mange variable faktorer når det gjelder fôring i de enkelte besetningene, hvilket grovfôr som nyttes, hvor mye og når kraftfôr brukes og når eventuelle tilskuddsfôr brukes. Det er vanskelig å få helt lik basis i bunn slik at bare eventuelle tilskuddsfôr er den variable faktoren. I forsøket ble det likevel funnet noen faktorer som kan være av betydning. Alle besetningene som var med i forsøket brukte ved prøvetakingstidspunktet grovfôr høstet lokalt. Dette inneholder lite selen. I dette forsøket er derfor kommersielt framstilt kraftfôr og forskjellig tilskuddsfôr de viktigste selenkildene. Det har ikke vært gjødslet med selenberiket kunstgjødsel i forsøksbesetningene. Som tidligere nevnt, er det variable mengder E-vitamin i grovfôr. E-vitamin kilde for storfe er ferskt gras og godt lagra grovfôr, E-vitamin tilsatt i kraftfôr og tilskuddsfôr tilsatt E-vitamin. Tabell 1 viser en oversikt over forsøksbesetningene med hensyn til kalvingstidpunkt, grovfôrtildeling, kraftfôr og tilskuddsfôring sammenlignet med nivåer av selen og E-vitamin i serum i prøver uttatt 1-2 måneder før forventet kalving. For enkelte dyr gikk det mer enn 2 måneder før kalvingen skjedde. 4

10 Tabell 1: Fôring selen og E-vitamininnhold i serum hos mordyr ved prøveuttak 1-2 måneder før kalving. Laboratoriets oppgitte referanseverdi, selen: > 50µg/l serum, E-vitamin: >3mg/l serum. Kalvings- Besetning tidspunkt Dato Grovfôr ved blodprøve prøveuttak Fullfôr: sent høsta grovfôr + Strand Vitamineral Normal + havsalt. Appetitt Rundball og silo. Appetitt Rundball. Appetitt Finsnitta silo, kyr sent 2. slått, kviger 1. slått. Appetitt Rundball, fjorårets. Norm Rundball (havre/grasgjenlegg). Appetitt Halm + rundball av og til. Appetitt Rundball. Appetitt Kraftfôr ved prøveuttak Ingen Ingen Ingen Strand Drøv Fullgod 0,5 kg/dag Ingen Ingen Ingen Ingen Tilskuddsfôr ved prøveuttak Strand Vitamineral Normal 0,1 kg/dag (i fullfôr) FK Rød saltslikkestein FK Natura Minovit Drøv g/dag FK Rød saltslikkestein Magnesiumrik pellets fra FK, 100g/dag FK Rød og Grå saltslikkestein Agrimin All- Trace, oktober/november 2016 Kviger 2stk, kyr 3 stk Animax mineralbolus, desember 2016 Provital ABDE Normin Mangelfull tildeling FK Rød saltslikkestein FK E-vitamin med selen og biotin. Strøs på grovfôr FK Rød saltslikkestein Animax mineralbolus, gitt desember 2016, 3 stk Sporadisk Vitamineral Ammeku Selen 1 (µg/l serum) 67,2 (50-79) 59,0 (44-77) 42,2 (27-58) 66,6 (58-79) 64,6 (49-81) 44,8 (39-54) 63,6 (60-70) 73,0 (60-96) E-vit. 1 (mg/l serum) 5,04 (3,3-7,0) 6,86 (5,3-9,6) 2,46 (1,3-3,2) 5,78 (4,1-7,2) 4,90 (2,9-9,5) 2,12 (1,7-3,3) 4,54 (3,4-5,2) 4,12 (2,3-5,4) Silo. Appetitt Rundball. Appetitt Ingen Ingen FK Rød saltslikkestein FK Pluss Ammeku, Ca 80 g/dyr/dag FK Pluss Storfe Strøs på grovfôr 200g/dyr/dag 100,0 (74-125) 76,6 (73-80) 5,86 (4,4-8,2) 5,60 (3,3-7,3) 1 Resultater oppgitt som gjennomsnitt(min-maks). 5

11 Som vist i tabell 2, hadde alle forsøksbesetningene ulike strategier for å løse dyrenes behov for selen og E-vitamin, og alle ga en eller annen form for vitamin- eller mineraltilskudd. På prøvetakingstidspunktet hadde tre av besetningene benyttet mineralbolus, mens de øvrige hadde brukt forskjellige andre tilskuddsformer. I 6 av besetningene hadde dyrene fri tilgang på saltslikkestein. Alle tilskuddsfôrene som ble benyttet inneholder både selen og E-vitamin, bortsett fra Animax Tracesure bolus og saltslikkestein som begge er uten E-vitamin. Tabell 2: Tilskuddsfôr, selen- og E-vit/dyr/dag. Besetning Tilskuddsfôr/dyr/dag Innhold Selen E-vitamin Selen E-vit mg/dyr/dag /dyr/dag Saltslikkestein 1 VitaMineral Normal, 30 mg/kg mg FK Rød Normin, 100g mg/kg 2 NATURA Minovit Storfe 25 mg/kg ,25 2, FK Rød FK, g mg/kg mg 3 PLUSS Mg-rik Pellets FK, 12, , mg - 100g. Ikke til kviger. mg/kg mg/kg 4 Strand Drøv Fullgod, 0,5 kg 2,4 mg/kg 500 mg/kg 1,2 250 mg FK Rød og Grå 5 Agrimin All-Trace, kviger 1,01 4,55 2,1 9,1 IE - 2 bolus mg/dag IE/dag Agrimin All-Trace, kyr 3 3,03 13,65 IE bolus 6 Animax TraceSure 2 bolus 2,77mg/dag - 5, PLUSS E-vit m/se,bi FK, 20 mg/kg mg FK Rød 50 g mg/kg 8 Animax TraceSure, 3 2,77mg/dag 8,31 FK Rød bolus 9 PLUSS Ammeku FK, 80 g 25,2 mg/kg , IE FK Rød IE/kg 10 PLUSS Storfe FK, 200 g 25,2 mg/kg 2000 IE/kg 5, IE Grunnlagsdata Det ble tatt ut blodprøve av 50 mordyr 1-2 måneder før kalving. 9 av disse hadde lavere innhold av selen i serum enn oppgitt nedre referanseverdi, 50 µg/l, se figur 1. Gjennomsnittsverdien for alle dyrene var 65,76 µg selen/l serum. 6

12 Antall (-) Antall (-) Selen ku (µg/l serum) Figur 1: Histogram Selen mordyr. 10 av dyrene hadde lavere innhold av E-vitamin i serum enn oppgitt nedre referanseverdi, 3 mg/l, se figur 2. Gjennomsnittsverdien for alle dyrene var 4,7 mg E-vitamin/l serum E-vitamin ku (mg/l serum) Figur 2: Histogram E-vitamin mordyr. Foruten kommersielt framstilt kraftfôr og tilskuddsfôr, får dyrene også selen og E-vitamin via opptak av grovfôr (som for eksempel innmarksbeite, utmarksbeite, rundball, silo, høy, halm, grønnfôrvekster, poteter osv.). Her kan innhold av selen og E-vitamin variere mye. Det er ikke tatt hensyn til dette i beregningene av tilført selen og E-vitamin i dette pilotforsøket. Der 7

13 det viser seg at disse variable faktorene kan ha hatt sannsynlig påvirkning på resultatet er dette kommentert under de ulike besetningene Besetning 1 Dette er en mjølkeproduksjonsbesetning med løsdrift. Her fikk alle forsøksdyrene fullfôr som besto av sent høsta grovfôr, tilsatt VitaMineral Normal, Normin, (0,1 kg/dyr/dag) og havsalt. Ellers har dyra tilgang på Felleskjøpets Rød Saltslikkestein. Alle dyrene hadde over minste referanseverdi med innhold av selen med et gjennomsnitt på 67,2 µg/l serum og E-vitamin med et gjennomsnitt på 5,04 mg/l serum. VitaMineral Normal inneholder 30mg selen/kg og 3000 mg E-vitamin/kg, slik at dyra daglig fikk 3 mg selen og 300 mg E-vitamin. Sammen med grovfôret og saltslikkestein, ser dette ut til å ha dekket dyrenes behov på dette tidspunktet Besetning 2 Dette er en økologisk mjølkekubesetning, der dyra står på bås og har en lang beiteperiode fra juni til oktober. Alle forsøksdyrene fikk på prøvetakingstidspunktet silo av årets avling, ikke kraftfôr og av tilskuddsfôr fikk de g/dyr/dag FK Natura Minovit Drøv. Alle hadde tilgang på FK Rød saltslikkestein. 4 av 5 dyr hadde over minste referanseverdi på selen med et gjennomsnitt på 59,0 µg/l serum (ei kvige hadde 44 µg/l), mens alle hadde over minste referanseverdi når det gjaldt E-vitamin med et gjennomsnitt på 6,86 mg/l serum. Natura Minovit Storfe inneholder 25 mg selen/kg og 2000 mg E-vitamin/kg, noe som gir 1,25-2,5mg selen/dyr/dag og mg E-vitamin/dyr/dag. Sammen med saltslikkestein, ser dette ut til å ha gitt dyrene tilfredsstillende dekning av selen og E-vitamin på prøvetidspunktet. Det er også å regne med at E-vitamin- innholdet i siloen som ble benyttet som grovfôr var tilfredsstillende Besetning 3 Dette er en mjølkekubesetning, båsfjøs med konsentrert kalving i juli på setra. På prøvetakingstidspunktet fikk dyrene kun rundballer og mjølkekyrne fikk 100 g PLUSS Mgrik pellets pr. dag. Kvigene fikk ikke tilskuddsfôr. PLUSS Mg-rik pellets inneholder 12,55 mg selen/kg og 1001 mg E-vitamin/kg, noe som gir et tilskudd på 1,25 mg selen/dyr/dag og 101 mg E-vitamin/dyr/dag. Tre av fem mordyr, to av disse var kviger, hadde lavere innhold av selen i serum enn oppgitt nedre referanseverdi, med et gjennomsnitt på 42,2 µg/l. Fire av fem mordyr hadde lavere innhold av E-vitamin i serum enn oppgitt referanseverdi, med et gjennomsnitt på 2,46 mg/l. Dette er ikke et overraskende resultat, da prøvene ble tatt på slutten av innefôringssesong og grovfôret forventes å ha et lavere innhold av E-vitamin etter lagring. Det nyttes et mineraltilskudd med et forholdsvis lavt av innhold av selen og E- vitamin. Oppfôring med kraftfôr starter 3 uker før kalving, og dyra går på beite fra 25.juni, slik at det er å forvente at verdiene er vesentlig høyere ved kalvingstidpunkt Besetning 4 Dette er en ammekubesetning, stort sett bestående av Limousin med kalving i 2 puljer, februar-april og oktober-november. På prøvetakingstidspunktet fikk dyrene finsnitta silo, kyrne sen andreslått og kvigene førsteslått, og Strand Drøv Fullgod, 0,5 kg/dyr/dag. Strand Drøv Fullgod inneholder 2,4 mg selen/kg og 500 mg E-vitamin/kg. Dette gir et tilskudd på 1,2 8

14 mg selen/dyr/dag og 250 mg E-vitamin/dyr/dag. I tillegg har de tilgang på rød og grå saltslikkestein. Alle mordyr hadde verdier av selen i serum over minste referanseverdi, med et gjennomsnitt på 66,6 µg/l. Alle hadde også over minste referanseverdi for E-vitamin i serum, med et gjennomsnitt på 5,78 mg/l Besetning 5 Dette er en charolais-ammekubesetning med konsentrert kalving i januar-februar. På prøvetakingstidspunktet fikk dyrene fjorårsrundballer etter normfôring. Det ble i oktober/november lagt ned mineralbolus, Agrimin All-Trace, der kvigene fikk 2 stk. og kyrne 3 stk. Dette gir et tilskudd på 2,1 mg selen/dyr/dag til kvigene og 3,03 mg selen/dyr/dag til kyrne, og 9,1 IE E-vitamin/dyr/dag for kvigene og 13,65 IE/dyr/dag for kyrne. I denne besetningen ble det også tatt ut blodprøver av forsøksdyrene før tilførsel av bolus. Før mineralbolus ble gitt hadde dyrene en gjennomsnittsverdi på 42,8 µg selen/l serum og en gjennomsnittsverdi på 4,90 mg E-vitamin/l serum. 6 uker etter at bolus ble gitt hadde innhold av selen i serum økt hos alle dyrene, mens innhold av E-vitamin i serum hadde sunket hos 4 av 5 dyr. Dette forklares med at det er svært lite E-vitamin i fjorgammelt fôr, samt at bolusene som ble benyttet bare inneholder små mengder E-vitamin. Fire av fem mordyr hadde over minste referanseverdi for selen i serum med et gjennomsnitt på 64,6 µg/l, og fire av fem mordyr hadde over minste referanseverdi for E-vitamin i serum med et gjennomsnitt på 4,9 mg/l Besetning 6 Dette er en charolais-ammekubesetning med kalving fordelt på to puljer, høst og vinter. På prøvetakingstidspunktet ble dyrene appetittfôret med rundballer av havre og grasgjenlegg. Det gis ikke kraftfôr før kalving. Alle hunndyr har vanligvis tilgang til Provital ABDE Normin gitt i appetittautomat, men i denne perioden ble det mangelfull tildeling da avlsoksen veltet automaten. Det er derfor vanskelig å beregne hvor mye dyrene fikk i seg av dette, men mest sannsynlig var det lite eller ingenting. I slutten av desember ble det lagt med mineralbolus Animax Tracesure, to bolus til hvert dyr. Bolusene inneholder 500 mg selen som skal frigis over 180 dager, dvs. 5,54 mg selen/dyr/dag. På prøvetakingstidspunktet hadde fire av fem mordyr lavere verdi av selen i serum enn oppgitt referanseverdi med et gjennomsnitt på 44,8 µg/l. Fire av fem mordyr hadde lavere verdi av E-vitamin i serum enn oppgitt referanseverdi med et gjennomsnitt på 2,12 mg/l. Det ser derfor ut til at tildeling av selen og E-vitamin i denne besetningen ligger i underkant av det som er anbefalt. Animax Tracesure inneholder ikke E-vitamin, og selv med et daglig tilskudd av selen på oppgitt 5,54 mg/dag (noe som er høyere enn hos de fleste andre besetningene i forsøket), har ikke dette vært nok.. Det var i denne kalvingsperioden fire tilfeller av børframfall, noe som er vesentlig mer enn vanlig i besetningen. Et av forsøksdyrene fikk børframfall (selen 42 µg/l serum og E-vitamin 1,9 mg/l serum), samt at et ble tatt blodprøve av et annet dyr med børframfall som ikke var med i forsøket (selen 24µg/l serum og E- vitamin 1,7 mg/l serum). 9

15 4.1.7 Besetning 7 Dette er en ammekubesetning bestående av limousin, aberdeen angus og noen dyr av blandingsrase. Kalvingen er fordelt på to puljer, november-desember og mars-april. På prøvetakingstidspunktet fikk dyrene appetittfôring av halm, med noen grasrundballer innimellom. Det gis ikke kraftfôr før kalving. Av tilskuddsfôr fikk dyrene PLUSS E-vit m/se, Bi. Dette inneholder 20 mg selen/kg og 5000 mg E-vitamin/kg. Med en tildeling på 50 g/dag, gir dette et daglig tilskudd av 1 mg selen og 250 mg E-vitamin. Dyra har også fri tilgang på FK Rød saltslikkestein. Alle forsøksdyrene hadde over minste anbefalte referanseverdi for selen og E-vitamin, med et gjennomsnitt på 63,6 µg selen/l serum og 4,54 mg E-vitamin/l serum. Selv om dyrene ble fôret med mye halm som inneholder lite E-vitamin og selen, hadde dyrene tilfredsstillende nivåer i serum Besetning 8 Dette er en charolais ammekubesetning med kalving fordelt på to puljer, februar-mars og oktober-november. På prøvetakingstidspunktet ble dyrene appetittfôret med sent høsta rundballer. Det ble ikke gitt kraftfôr. I desember 2016 ble det lagt med Animax Tracesure bolus, 3 stk/dyr. En bolus er oppgitt til å frigi 2,77 mg selen/dag, noe som gir tilskudd på 8,31 mg selen/dag. I tillegg ble det sporadisk gitt VitaMineral ammeku fra Normin. Mengde og hyppighet er usikker, derfor er det ikke regnet med i dette tilfellet, men det kan ha hatt betydning for resultatet. Alle forsøksdyrene hadde over minste anbefalte referanseverdi på selen i serum, med et gjennomsnitt på 73,0 µg/l. 4 av 5 hadde over minste anbefalte referanseverdi av E-vitamin i serum med et gjennomsnitt på 4,12 mg/l Besetning 9 Dette er en charolais-ammekubesetning med konsentrert kalving i februar-mai. På prøvetakingstidspunktet ble dyrene fôret med silo. Det ble ikke gitt kraftfôr. PLUSS Ammeku FK strøs på grovfôret, ca. 80 g/dyr/dag. PLUSS Ammeku inneholder 25,2 mg selen/kg og 4000 IE/kg. Dette gir en daglig tildeling på 2,01mg selen/dyr/dag og 320 IE E- vitamin/dyr/dag. I tillegg har dyrene fri tilgang på FK Rød saltslikkestein. Alle forsøksdyrene hadde over anbefalte minste referanseverdi for selen og E-vitamin, med et gjennomsnitt på 100,0 µg selen/l serum og 5,86 mg E-vitamin/l serum Besetning 10 Dette er en ammekubesetning med hovedsakelig limousin samt noen kryssingsdyr. Det er konsentrert kalving fra april til mai. På prøvetakingstidspunktet ble dyrene appetittfôret med rundballer. Det ble ikke gitt kraftfôr. Av tilskuddsfôr får dyrene PLUSS Storfe FK, 200 g/dag. PLUSS Storfe inneholder 25,2 mg selen/kg og 2000 IE E-vitamin/kg. Dette gir et daglig tilskudd av 5,04 mg selen/dyr/dag og 400 IE E-vitamin/dyr/dag. Alle forsøksdyrene hadde ved prøvetakingsdato over minste anbefalte referanseverdi på selen og E-vitamin med et gjennomsnitt på 76,6 µg selen/l serum og 5,60 mg E-vitamin/l serum. 4.2 Konklusjon Konklusjon er gitt på basis av de opplysninger som besetningseierne har gitt sammenholdt med blodprøveresultater. 10

16 To av forsøksbesetningene (besetning 3 og 6) hadde gjennomsnittlig lavere verdier på selen og E-vitamin enn oppgitt nedre anbefalte referanseverdi. I besetning 3, som er en mjølkekubesetning, ble prøvene tatt på slutten av innefôringssesongen der en forventer at E- vitamininnhold i grovfôret er redusert etter lagring, og det ble benyttet et tilskuddsfôr som inneholder lite selen og E-vitamin sett i forhold til øvrige tilskuddsfôr. 2 av forsøksdyrene hadde ikke fått tilskudd. Oppfôring med kraftfôr startet 3 uker før kalving, og sammen med beiteslipp vil denne besetningen trolig komme bedre ut ved kalvingstidspunkt. Besetning 6 er en ammekubesetning der dyra ikke fikk kraftfôr før kalving. Animax Tracesure mineralbolus var benyttet som tilskudd. Denne inneholder ikke E-vitamin, og det ser ut til at en daglig frigjøring på 5,54 mg selen/dag ikke har vært nok til å gi tilfredsstillende verdier i serum. Av de åtte besetningene som gjennomsnittlig lå over minste anbefalte minsteverdi for innhold av selen og E-vitamin i serum, ser det ut til at de som benytter andre tilskuddsformer enn mineralbolus hadde god dekning av både selen og E-vitamin. Det så ut til at opptaket ikke hadde variert nevneverdig mellom dyrene, selv om tildelingsformen kan gi individuelle variasjoner. Det er viktig at en følger anbefalt dosering fra produsent. Mineralbolus frigir daglig en oppgitt dose mineraler. Anbefalte doseringer Agrimin All-trace 2 bolus frigir 2,1 mg selen/dag, Animax TraceSure 2 bolus frigir 5,54 mg selen/dag og 3 bolus frigir 8,31 mg selen/dag. I dette forsøket kan det i noen tilfeller se ut som om denne dosen ikke er tilstrekkelig for å gi optimale verdier av selen i serum hos dyret selv om dagsdosen er høyere enn for de andre tilskuddsformene. Mineralbolus inneholder lite eller ikke E-vitamin, slik at en her må tenke på andre E-vitaminkilder i tillegg. Dette gjelder særlig ved slutten av innfôringssesongen og ved bruk av mye halm eller høy og fjorårets grovfôr. På beite og tidlig i innefôringsperioden forventes det at grovfôret inneholder tilstrekkelig E-vitamin. Fordelen med mineralbolus er at en med sikkerhet vet hva dyret har fått i seg, og det er derfor et godt alternativ der individuell tildeling er vanskelig (f.eks. på utmarksbeite). Opptak av selen over tarm og til blod påvirkes av flere faktorer. Selen i organisk form har større biologisk verdi for drøvtyggere enn selen i uorganisk form, og tilgjengeligheten kan variere. Mye stivelse, svovel og enkelte mikromineraler i fôret kan redusere opptaket av selen. Dette er det ikke tatt hensyn til i dette forsøket. Det er i dette pilotforsøket kun sett på innhold av selen og E-vitamin. De fleste mineraltilskuddene inneholder også andre elementer som har betydning for dyrenes helse og sjukdom og overlevelse av kalv. Det kan være svært nyttig å ta blodprøver av dyrene for å sjekke aktuell mineral- og vitaminstatus, og velge vitamin- og mineraltilskudd etter resultatene. Behovene vil variere etter årstid, grovfôrkvalitet, bruk av kommersielt kraftfôr, alder og produksjonsstatus. Det kan være store prisforskjeller på hvilke alternativer som nyttes. Det er viktig å gi tilskudd av selen og E-vitamin til storfe før kalving. Det er store variasjoner i innhold av vitaminer og mineraler i grovfôr, både geografisk og i forhold til høstemetode og lagring. Kraftfôr er tilsatt både selen og E-vitamin. Dyr som ikke får, eller får små mengder kraftfôr, trenger derfor ekstra tilskudd for å få dekket sine behov. Det er viktig at tilførsel av 11

17 selen starter i god til før kalving. Mangelfull tildeling kan påvirke helsetilstand til dyret, men også kalven når den blir født. 5 Selen, E-vitamin og IgG hos mordyr og kalver I dette pilotforsøket er det blitt undersøkt om selen- eller E-vitamininnhold i serum hos mordyr og deres kalver har påvirkning på kalvedødelighet og kalvenes helse etter fødsel. Det ble tatt blodprøve av mordyrene 1-2 måneder før forventa kalving og av kalvene 1-8 dager etter fødsel. Foruten at selen og E-vitamin har betydning for mordyrets egen helse (bl.a. immunforsvar, mastitt, tilbakeholdt etterbyrd, reproduksjon og mjølkekvalitet), vil statusen hos mordyret påvirke statusen til kalven. Selen transporteres via blodet fra mordyr til foster. Det er derfor å forvente at mordyrets innhold av selen i serum vil gjenspeile seg i kalvens innhold av selen i serum. Det er ikke selenet i seg selv som er viktig, men enzymet GSH-Px som inneholder selen. Det tar ca. 6 uker fra selen er opptatt til det er i denne aktive formen. Derfor vil selennivå i blod 1-2 måneder før kalving være avgjørende for hvor mye GSH-Px som finnes ved kalvingstidpunkt. I dette pilotforsøket gikk det 1-2 måneder fra blodprøve ble tatt av mordyr til kalven ble født, og fôring ble i de fleste tilfeller endret i dette tidsrommet med blant annet bruk av kraftfôr. Kalvens kilde til selen er det som er overført fra mordyr til foster, samt det som blir tatt opp via fôr. Det vil for kalvens del si råmjølka. Råmjølk inneholder mer selen enn helmjølk. Konsentrasjonen minker raskt, og når et stabilt nivå omtrent ei uke etter fødsel (Meneses et al., 1994). E-vitamin transporteres i liten grad over morkaka. Det er derfor å forvente at nyfødte kalver har et lavere innhold av E-vitamin i serum enn voksne dyr. E-vitamin trenger ikke omformes for å være i aktiv form, og virker som antioksidant ved opptak. Kalven er avhengig av at råmjølka inneholder tilstrekkelig E-vitamin. Mjølk er hovednæringen til kalver fram til opptak av kraftfôr og grovfôr. Derfor vil høyt E-vitamininnhold i råmjølk trolig bety høyt innhold av E-vitamin i serum hos kalvene. Det ble i forsøket ikke undersøkt for E-vitamininnhold i råmjølk, så denne sammenhengen er ikke bekreftet. Hos storfe overføres heller ikke immunglobuliner (antistoffer) over morkaka fra mor til avkom i fosterlivet. Kalven blir født uten antistoffer, og er avhengig av råmjølk som inneholder immunglobuliner (IgG). Tilførsel av tilstrekkelig mengde råmjølk av god kvalitet til riktig tid er livsviktig for kalven. Jo høyere innhold av IgG i serum, jo bedre. I dette forsøket er ønsket også å se om det var noen sammenheng mellom kalvens innhold av selen og E-vitamin i blodet sammenlignet med innhold av IgG, noe som kan være en indikator for hvor mye råmjølk kalven har fått i seg. 5.1 Grunnlagsdata Et sammendrag av prøveresultatene for hver besetning, er vist i tabell 3. Tabellen viser gjennomsnittlig verdi, laveste verdi og høyeste verdi for henholdsvis selen, E-vitamin og IgG. Det er 5 prøveresultater i hver rute. I de tilfeller hvor antallet ikke er lik fem, viser det røde 12

18 tallet antall prøver. For verdier over 27 (>27) IgG g/l i serum hos kalv, er 27 brukt i videre utregninger. Dette påvirker utregningen av gjennomsnittsverdi. Tabell 3: Besetningssammendrag. Innhold av selen og E-vitamin i serum, IgG i serum og råmjølk. Selen 2 (µg/l) E-vitamin 2 (mg/l) IgG 2 (g/l) Besetning Ku Kalv Ku Kalv Råmjølk Kalv ,0 0,8 19 9,3 (50-79) (32-42)3 (3,3-7) (0,7-1,0)3 (4-32)3 (4-16) (44-77) 3 42 (27-58) 4 67 (58-79) 5 65 (49-81) 6 45 (39-54) 7 64 (60-70) 8 73 (60-96) (74-125) (73-80) 30 (23-42) 30 (24-33) 39 (29-50) 33 (26-43) 32 (20-43) 45 (29-92)6 33 (29-47) 34 (29-43) 4 34 (28-41)3 6,9 (5,3-9,6) 2,5 (1,3-3,2) 5,8 (4,1-7,2) 4,9 (2,9-9,5) 2,1 (1,7-3,3) 4,5 (3,4-5,2) 4,1 (2,3-5,4) 5,9 (4,4-8,2) 5,6 (3,3-7,3) 1,6 (0,9-2,3) 1,5 (0,8-2,5) 1,8 (0,6-2,9) 1,0 (0,8-1,2) 0,8 (0,4-2,0) 1,2 (0,5-1,7)6 1,8 (0,5-3,4) 1,9 (1,5-2,3)4 0,9 (0,8-1,0)3 54,8 (38-70) 24 (10->27) 67,5 (42-108)4 18 (9-27) 43,4 13 (23-66) (5->27) 57,6 17 (5-96) (9->27) (37-90) 3 (4->27) 61,4 23 (39-90) (15->27)6 65,6 15 (30-111) (3->27) (4-22) (31-97)4 (5-27)3 Produksjon Mjølkeprod. løsdrift, NRF Mjølkeprod. bås, øko. NRF Mjølkeprod. bås, NRF Ammeku, Limousin Ammeku, Charolais Ammeku, Charolais Ammeku, Blandet Ammeku, Charolais Ammeku, Charolais Ammeku, Limousin Gjennomsnittsverdier for alle dyrene som det ble tatt prøver av, er vist i tabell 4. Tabell 4: Samlede gjennomsnittsverdier. Selen ku 65,8 µg/l serum E-vitamin ku 4,7 mg/l serum Selen kalv 35 µg/l serum E-vitamin kalv 1,37 mg/l serum IgG kalv 17,2 g/l serum IgG råmjølk 55 g/l råmjølk Innhold av selen i serum hos kalv Det ble tatt blodprøve av 46 kalver i alder 1-12 dager. Det var bare 2 kalver som hadde over minste anbefalte referanseverdi på >50 µg selen/l serum, som vist i figur 3.. Gjennomsnittet for alle kalvene i forsøket var 35 µg selen/l serum. 2 Resultater oppgitt som gjennomsnitt(min-maks)antall. 13

19 Selen (µg/l serum) Antall (-) Selen kalv (µg/l serum) Figur 3: Histogram selen kalv. Som vist i figur 4, er det ingen tydelig sammenheng mellom alder på kalvene og innhold av selen i serum Alder (dager etter fødsel) Figur 4: Kalvens alder mot selenverdi. Det er heller ikke påvist sammenheng mellom selen i serum hos mordyr 1-2 måneder før kalving og selen i serum hos kalv, se figur 5. Dette kan forklares med at det i 6 av besetningene var startet kraftfôrtildeling til mordyr etter prøvetaking 1-2 måneder før kalving. Hos et forsøksdyr ble blodprøve av kalv og mordyr tatt samtidig. Prøvene ble tatt 3 dager etter 14

20 Antall (-) Selen kalv (µg/l serum) kalving. Mordyr hadde 49 µg selen/l serum, mens kalven hadde 43 µg selen/l serum. Dette gir en indikasjon på at mordyrs selenstatus ved kalving kan ha betydning for kalvens selenstatus. For de øvrige mordyrene er det ikke innhentet data for selenstatus ved kalvingstidspunkt Selen ku (µg/l serum) Figur 5: Selen mordyr mot selen kalv Innhold av E-vitamin i serum hos kalv Kun én av 46 kalver hadde over minste anbefalte referanseverdi av E-vitamin i serum, se figur 6. Gjennomsnittet blant alle kalvene i forsøket var 1,37 mg E-vit/l serum ,5 0, ,5 1, ,5 2, ,5 E-vitamin kalv (mg/l serum) Figur 6: Histogram E-vitamin kalv. 15

21 E-vit kalv (mg/l serum) E-vitamin transporteres i liten grad fra mor til kalv i fosterstadiet. E-vitamin-status hos mordyr 4-6 uker før kalving vil derfor ha liten innvirkning på E-vitamininnhold i serum hos nyfødte kalver. Det er å forvente at serum hos nyfødte kalver inneholder lite E-vitamin. Det var ingen påviselig sammenheng mellom E-vitamininnhold i serum på mordyr 1-2 måneder før kalving og hos kalven, som vist i figur ,5 3 2,5 2 1,5 1 0, E-vit ku (mg/l serum) Figur 7: E-vitamin mordyr mot E-vitamin kalv. Kalvens viktigste E-vitamin-kilde blir derfor det som opptas via fôr, som for den nyfødte kalven vil si råmjølk. Det er derfor viktig at mjølka er rik på E-vitamin og at kalven får i seg nok. Det er ikke gjennomført analyse av E-vitamininnholdet i råmjølka. Besetninger som hadde problemer med kalvehelse hadde lave verdier på E-vitamininnhold i serum hos kalv. Det vises til tabell 5: Oversikt over veterinærbehandling av kalv IgG i råmjølk Det ble tatt ut råmjølksprøver fra 39 mordyr i forsøket. Disse ble tatt ut av besetningseier etter beskrevet prosedyre, så snart som mulig etter kalving. Det mangler råmjølksprøve fra 11 av 50 dyr av ulike årsaker. Som tidligere nevnt, angir Helsetjenesten for storfe at råmjølk av god kvalitet skal ha minimum 50 g IgG/l råmjølk. Som vist i figur 8 hadde 19 av råmjølksprøvene lavere verdi enn anbefalt. Dette betyr at omtrent 50 % av mordyrene hadde for dårlig råmjølkskvalitet. Gjennomsnittet for alle prøvene var 55 g IgG/l råmjølk, med en variasjon fra 4 g IgG/l til 111 g IgG/l. 16

22 IgG råmjølk (g/l) Antall (-) IgG råmjølk (g/l) Figur 8: Histogram IgG råmjølk. Som figur 9 og 10 viser, er det ingen signifikant sammenheng mellom råmjølkskvalitet og mordyrs innhold av selen og E-vitamin i serum Selen ku (µg/l serum) Figur 9: Selen mordyr mot IgG råmjølk. 17

23 IgG råmjølk (g/l) IgG råmjølk (g/l) E-vit ku (mg/l serum) Figur 10: E-vitamin mordyr mot IgG råmjølk. Som figur 11 viser, er det heller ingen tydelig sammenheng mellom kvaliteten på råmjølka og alder på kua. Figurens x-akse er mordyrets fødeselsdato, så eldre dyr er lengst til venstre på aksen Fødseldato mordyr Figur 11: Fødselsdato mordyr mot IgG råmjølk IgG serum kalv Det ble analysert for innhold av IgG i serum hos 46 kalver. 2 kalver døde før prøveuttak, mens 3 kalver ble avglemt og sluppet på beite. Alder på kalvene ved prøveuttak var fra 1-12 dager. Som tidligere nevnt, oppgir Helsetjenesten for storfe at kalven bør oppnå et 18

24 IgG (g/l serum) Antall (-) antistoffnivå på minimum 10 g IgG/l serum ved opptak fra råmjølka. Kalven er avhengig av tilførsel av tilstrekkelig mengde råmjølk av god kvalitet for å oppnå dette. En regner med at IgG statusen er på sitt høyeste ca. 24 timer etter fødsel, for deretter å reduseres. Halveringstiden for IgG er oppgitt til å være ca. 20 dager. Verdiene av IgG i serum er ikke justert for alder på kalvene i dette forsøket. Som figur 12 viser, hadde 12 av 46 prøvetatte kalver i forsøket lavere verdi av IgG i serum enn minste anbefalte verdi IgG kalv (g/l serum) Figur 12: Histogram IgG kalv. Figur 13 viser ingen sammenheng mellom alder på kalv og innhold av IgG i serum Dager etter fødsel (-) Figur 13: Alder kalv mot IgG kalv. 19

25 E-vit kalv (mg/l serum) IgG kalv (g/l serum) IgG råmjølk (g/l) Figur 14: IgG råmjølk mot IgG kalv (serum). Det var heller ingen påvist sammenheng mellom IgG-innhold i råmjølk og IgG-innhold i serum på kalvene, se figur 14. Dette kan indikere at råmjølkstildelingen ikke har vært optimal i enkelte tilfeller, at tildelingen har vært for liten de første timene etter fødsel eller at tildelingen har kommet for sent. Det er ikke opplyst om det er benyttet råmjølk fra mordyret eller annen råmjølk. Kalven er avhengig av IgG og E-vitamin fra råmjølk. En kunne derfor forvente at høyt innhold av IgG i serum også ga et høyt innhold av E-vitamin. Som figur 15 viser, er ikke funnet noen slik sammenheng. 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0, IgG kalv (g/l serum) Figur 15: IgG mot E-vitamin, kalv. 20

26 5.1.5 Helseopplysninger Hovedmålet med pilotforsøket er å knytte informasjon om selen, E-vitamin og immunstatus opp mot dødelighet og helse hos kalvene. Tabell 5 viser en oversikt over veterinærbehandlinger av kalv hos de enkelte forsøksbesetningene. I tillegg har det vært både dødfødsler og kalver som har dødd etter fødsel. Fra tabellen ser det ut til at store besetninger har større utfordringer med kalvehelsa enn besetninger med færre dyr. Tabell 5: Oversikt over veterinærbehandling av kalv. 294 = navleinfeksjon, 251 = luftveisinfeksjon, 362 = leddbetennelse kalv < 1mnd, 388 = vitamin/mineralmangel Totalt Besetning Kalvinger/år Sum Antall veterinærbehandlede kalver i forsøksbesetningene har sunket fra 95 i 2016 til 52 i Dette tyder på at kalvehelsa har bedret seg etter at forsøket startet. Det er derfor nyttig å kartlegge hvilke endringer som har blitt gjort i de ulike besetningene. Som en ser av tabell 5 er det likevel enkelte besetninger som har store utfordringer med kalvehelsa. For å finne mulige årsaker til dette og hva som kan gjøres bedre, er det derfor laget en oversikt for hver enkelt besetning Besetning 1 I besetning 1 hadde alle mordyr hadde over minste referanseverdi med innhold av selen (gjennomsnitt 67µg/l serum) og E-vitamin (gjennomsnitt 5 mg/l serum). Kalvene hadde litt høyere selenverdier (38 µg/l) i serum enn gjennomsnittet, mens E-vitaminnivået var lavere (0,8 mg/l). Dessverre døde 2 av kalvene i prosjektet før det ble tatt ut blodprøve, og det er ikke oppgitt dødsårsak. Det ble heller ikke tatt ut råmjølksprøve fra disse mordyrene. Alle mordyr hadde lavere innhold av IgG i råmjølk enn anbefalt, med et gjennomsnitt på 19 g IgG/l, og 2 av 3 kalver hadde for lave verdier av IgG i serum. Da det bare er råmjølksprøve fra 3 mordyr og 3 kalver som er tatt prøve av i denne besetningen, er det vanskelig å trekke kontrete slutninger, men resultatene kan tyde på at råmjølkskvaliteten er for dårlig, både med hensyn til innhold av IgG og E-vitamin. E-vitamin overføres i liten grad fra mordyr til foster, slik at opptak fra råmjølk betyr mye. Det er i ettertid tatt ut flere råmjølksprøver i denne besetningen, og de viser alle lave verdier på IgG. Det settes nå fokus på å finne årsaken til dårlig råmjølkskvalitet. Det ser ikke ut til at innhold av selen og E-vitamin i serum 4-6 uker før kalving hadde vesentlig betydning. 21

27 Det har i denne besetningen vært utfordringer med kalvehelsa, og sannsynligvis er dårlig råmjølkskvalitet og lav immunstatus hos kalvene en medvirkende faktor til dette. Ku nr. Født Kalvingsdato Kalv nr. Tabell 6: Prøveverdier besetning nummer 1. Blodprøve Blodprøve kalv Se E-vit Se E-vit IgG Dato IgG råmjølk Død 50 3, Ikke prøve Ikke prøve Dødfødt 61 4, Ikke prøve Ikke prøve ,5 32 1, ,0 42 0, ,3 39 0, Gjennomsnitt: 67 5,0 38 0,8 9, Besetning 2 4 av 5 mordyr hadde over nedre referanseverdi på selen i serum, med et gjennomsnitt på 59 µg/l. Alle mordyr hadde over nedre referanseverdi på E-vitamin i serum, med et gjennomsnitt på 6,86 mg/l. Kalvene hadde litt lavere gjennomsnittsverdier for selen (30 µg/l serum) enn gjennomsnittet, med en variasjon fra 23 til 42 µg/l. Når det gjaldt E-vitamin i serum lå kalvene litt høyere (1,6 mg/l), enn gjennomsnittet blant alle prosjektkalvene. 2 av 5 mordyr hadde innhold av IgG i råmjølk lavere enn anbefalt minimumsverdi, med et gjennomsnitt på 54,8 IgG/l. Det var kviger som hadde de laveste verdiene. Alle kalvene hadde over anbefalt minimumsverdi av IgG i serum, med et gjennomsnitt på 24 g IgG/l. Dette betyr at råmjølkstildelingen til kalvene har vært god. Det har ikke vært noen helsemessige problemer med kalvene i denne besetningen. Ku nr. Født Kalvingsdato Kalv nr. Tabell 7: Prøveverdier besetning nummer 2. Blodprøve Blodprøve kalv Se E-vit Se E-vit IgG Dato ,7 26 0,9 > ,3 33 1, ,6 42 2, ,1 23 1,2 > ,6 28 2,3 > Gjennomsnitt: 59 6, , ,8 IgG råmjølk Besetning 3 3 av 5 mordyr hadde lavere verdi enn nedre oppgitte referanseverdi på seleninnhold i serum, med et gjennomsnitt på 42,2 µg/l. Kvigene hadde lavest verdier. 4 av 5 mordyr hadde lavere verdi enn oppgitt referanseverdi på E-vitamin i serum, med et gjennomsnitt på 2,46 mg/l serum. Alle kalvene hadde lavere verdier av selen og E-vitamin i serum enn oppgitt nedre referanseverdi. Gjennomsnittsverdi for selen i serum var 30 µg/l, noe som er litt lavere enn gjennomsnittet for alle kalvene i forsøket. At gjennomsnittlig innhold av selen i serum hos kalvene i denne besetningen ligger lavere enn gjennomsnittet for alle kalvene i forsøket kan 22

28 ha årsak i mordyrenes lave selenverdier. Gjennomsnittsverdien for E-vitamin i serum var 1,5 mg/l, litt høyere enn gjennomsnittet. I denne besetningen har tildeling av kraftfôr startet 3 uker før kalving. Samtidig er alle kalvene født i juli og i beitesesongen. Da er E- vitamininnholdet i graset høyt. Det ble ikke tatt ut råmjølksprøve fra ett mordyr. 3 av 4 mordyr hadde verdier over det en anser som råmjølk av god kvalitet med et gjennomsnitt på 67,5 g IgG/l. Den som hadde best råmjølkskvalitet var ei kvige, mens den eldste kua hadde lavest verdi (42g IgG/l). 4 av 5 kalver hadde IgG-verdier i serum over anbefalt minimumsnivå, med et gjennomsnitt på 18 g IgG/l. Det ser ut til at råmjølkstildelingen har vært god, og at råmjølka har vært av god kvalitet. Kalvene har vært friske og kvikke etter fødsel. De oppstalles i kalvehytter ute på setra. Ku nr. Født Kalvingsdato Kalv nr. Tabell 8: Prøveverdier besetning nummer 3. Blodprøve Blodprøve kalv Se E-vit Se E-vit IgG Dato IgG råmjølk ,3 24 0, Ikke prøve ,2 32 1, ,9 33 1, ,4 32 2, ,5 30 1, Gjennomsnitt: 42,2 2, , , Besetning 4 Alle mordyr hadde over minste oppgitte referanseverdi på selen i serum med et gjennomsnitt på 66,6 µg/l, og over minste oppgitte referanseverdi på E-vitamin i serum med et gjennomsnitt på 5,8 mg/l. Kalvene hadde et gjennomsnitt på 39 µg selen/l og 1,8 mg E- vitamin/l serum, noe som er litt høyere enn gjennomsnittet av alle kalvene i prosjektet. I denne besetningen fikk mordyr kraftfôr hele tiden mellom prøveuttak før kalving og fram til kalving. 3 av 5 mordyr hadde lavere innhold av IgG i råmjølk enn det som er anbefalt, med et gjennomsnitt på 43,4 g IgG/l råmjølk. Det var stor spredning i IgG-nivå i serum på kalvene (5 - >27g IgG/l serum). 2 av 5 kalver hadde nivå under det som er anbefalt. Det ser ikke ut til å være noen sammenheng mellom verdiene på innhold av selen og E-vitamin i serum på ku og kalv, og innhold av IgG i råmjølka. Det er lavere gjennomsnittsverdier på IgG i råmjølk i denne besetningen enn de øvrige besetningene i forsøket. To av kalvene i forsøket hadde for lavt innhold av antistoffer i serum. Dette kan skyldes lavt innhold av IgG i råmjølka, eller at råmjølkstildelingen ikke har vært optimal. Det har tidligere år vært utfordringer med kalvehelsa i besetningen med navleinfeksjoner og luftveislidelser. Dette året har situasjonen bedret seg. Det er ikke endret på fôringsrutiner annet enn skifte av kraftfôr til Strand Drøv Fullgod. Det opplyses at alle kalvene nå får kalvedekken og «vomstarter» etter kalving, samt at kalvingen foregår på halmstrø. 23