Høringsuttalelse til revidert reiselivsstrategi for Oppland Fylkeskomme.

Transkript

1 Høringsuttalelse til revidert reiselivsstrategi for Oppland Fylkeskomme. Overordnede innspill: Lillehammer Turist AS har store forventninger til OFK s reviderte reiselivsstrategi både hva ambisjoner, mål, strategiske tiltak og prioriteringer gjelder, og vi håper våre innspill kan være med å bidra til en enda tydeligere satsing og prioritering, også sett opp mot Regjerings nye reiselivsstrategi, Destinasjon Norge. Vi velger innledningsvis å referere til Buskerud Fylkeskommunes regionale delplan for reiseliv (Først mot fremtiden ) som referanse til en god strategi med en del eksempler til etterfølgelse. Den planen er forankret i Plan og bygningsloven, og er dermed et mer forpliktende verktøy både for offentlige og private aktører. Manglende involvering i prosessen Det presiseres innledningsvis fra Fylkeskommunene at reiselivsstrategien kun er en revidering av tidligere strategi. Med tanke på de betydelige utfordringer reiselivet står ovenfor mener vi det er uheldig å ikke gjennomføre en mer fundamental vurdering av strategien. Lillehammer Turist AS mener Oppland Fylkeskommune har kjørt en relativt lukket prosess med kun to innspillsmøter, og vi har en forventning om at høringsinnspillene blir tatt på alvor. Til sammenligning hadde Buskerud en prosess med næringsaktør som leder av Styringsgruppen, i tillegg til både representasjon fra nærings, FoU, konsulent, virkemiddel aktører i Styringsgruppen. Satsing uten ambisjoner Strategiens visjon og mål gir uttrykk for manglende eller utydelige ambisjoner for reiselivssatsingen i fylket. Hvor vil man med reiselivsutviklingen, hvilke hovedsatsinger har fylket og hvilke mål skal oppnås? Levedyktige lokalsamfunn er vel og bra, men det gir liten retning og prioritering m.h.t reiselivssatsingen. Det er ønskelig med en mer offensiv strategi med større og tydeligere ambisjoner. Prioriteringer Den forrige strategien til Oppland Fylkeskommune pekte på konkrete vekstutfordringer for næringen, i sær fra internasjonale markeder. For å lykkes med å oppnå økt lønnsomhet og en bærekraftig næring burde fylkeskommunen vært tøffere på å foreta prioriteringer; gjøre noen valg for utviklingen (strategi handler også om å velge bort!) i stedet for å strø utover som er vår frykt slik strategien fremstår nå. Buskeruds strategi fremstår i så måte som mer bevisst på utfordringer og prioriteringer. Deres satsingsområdene har også tydelige (og målbare) mål for arbeidet. Eks miljøsertifisering, som kan være et konkret og viktig tiltak i bærekraft ambisjonen, der er Opplands aktivitetsbeskrivelse å støtte sertifisering økonomisk (men uten målsettinger), mens Buskerud har

2 som ambisjon at 90% av tilbyderne skal være sertifiserte innen Det er ønskelig at fylkeskommunen, sammen med næringsaktørene, velger seg ut noen hovedsatsingsområder over tid som skal bidra til den ønskede trafikkveksten. Arrangement er, etter vårt skjønn, et av flere satsingsområder som bør med. Fylket mangler i dag en overordnet arrangementsstrategi og vi håper denne utarbeides og implementeres i strategien. Andre ønskede prioriteringer Samferdsel Samferdsel er en viktig fylkeskommunal oppgave både som eier og pådriver, og en svært viktig rammebetingelse for en positiv reiselivsutvikling. Både bedre tilgjengelighet gjennom E6 utbygging og dobbeltsporet jernbane til Lillehammer er svært viktig for konkurranseevnen. Videre er reisen som en opplevelse svært viktig mht. rundreiser sommerstid. Utsiktsrydding, lyssetting/utsmykking, rasteplasser etc. er viktige tiltak. I tillegg er interntarnsport innad i Lillehammerregionen svært viktig. Det er en økende andel utlendinger som ankommer Norge med fly. Med jernbanen inn til regionen, et tett samarbeid mellom skidestinasjonene og Lillehammer bys betydning for destinasjonsgjestene i regionen, vil et forbedret interntransport tilbud styrke regionens konkurranseevne, samt bidra til å øke den regionale verdiskapingen. Kompetanseløft Tiltakene som er omtalt er for spede mht. det kompetanseløftet som både næringsliv, de offentlige aktørene og FoU miljøene selv trenger for å kunne styrke lønnsomheten og internasjonaliserings- arbeidet i regionen. Bedriftsnettverk som for eksempel Snowball er et eksempel på tiltak som bør videreføres og støttes. Nasjonal Reiselivsinkubator en annen. Rolleavklaringer Selv om roller er omtalt i strategien ønskes en tydeligere, både prinsipiell og operativ, rolleavklaring mellom nærinsgsaktører og fylkeskommunens, kommunenes ansvar (rolle og oppgaver) i reiselivsarbeidet. Kommentarer til dokumentet Kapittel 1. Innledning Lillehammer Turist AS mener at satsingen på Fjell Norge hittil ikke har gitt den oppslutning man hadde håpet på. Vi mener dette dels skyldes at initiativet og tiltakene har vært for svakt forankret i reiselivsnæringen og dels at man har satset på områder hvor det er lite engasjement og investeringsvilje fra reiselivet. Det er svært viktig at man tar lærdom av dette når man nå skal etablere et landsdelsselskap. Det bør derfor ikke være noen selvfølge at alle temasatsningene fra Fjell Norge bør skal videreføres i et nytt landsdelsselskap.

3 Kapittel 3. Reiselivet i Oppland Lillehammer Turist AS er enig i at Oppland nødvendigvis taper markedsandeler sammenlignet med resten av landet, men mener bildet må nyanseres. Gjelder tallene kun kommersielle gjestedøgn er det korrekt, men bildet er ikke korrekt om man inkluderer overnattinger i fritidsboliger. En økning på ca fritidsboliger i perioden har tilført fylket anslagsvis gjestedøgn i samme periode. (Basert på brukstall fra Hytteundersøkelsen 2009/2010 gjennomført av Norsk Turistutvikling AS). Vi mener det er av stor betydning at overnattingsdøgn i fritidsboliger belyses da de totalt står for flere årlige gjestedøgn enn de som foretas i de kommersielle senger. Det bør også nevnes at tilgjengelig overnattingsstatistikk er meget unøyaktig og inneholder store feil og mangler når det gjelder overnattinger i hytter, leiligheter og campingplasser. Som eksempel kan nevnes at for utleiere av hytter og leiligheter innrapporteres kun romdøgn til SSB. Disse tallene ganges opp med en faktor på 3,1, som er et tall som har vært uforandret siden tallet. Våre største formidlere av hytter og leiligheter opererer internt med 5-6 gjester per utleieenheter i snitt, altså det dobbelte av faktoren fra SSB. Vi foreslår at OFK tar inn som tiltak å arbeide for bedre bransjestatistikker, både innenfor overnatting og servering. Reiselivet er en sammensatt bransje, med mange ulike aktørklasser. Vi mener det vil være hensiktsmessig for forståelsen av bransjen å gi mer informasjon om hvordan de ulike aktørklassene utvikler seg. For eksempel er det sterk omsetningsvekst for opplevelsestilbydere, mens hotelltilbydere omsetningsmessig stagnerer. Overnevnte fritidsboligutvikling er en av forklaringene. For å gi en enda bedre forståelse av bransjens utvikling og utfordringer mener vi det også er nødvendig å beskrive transportsektorens betydning for strukturelle endringer i bransjen i dette kapittelet. Dette gjelder trafikk med bil, buss, tog, fly inn og ut av regionen, men også samferdsel internt i fylket. Vi savner videre en beskrivelse av kompetanseinstitusjoner og innovasjonsaktører. I denne sammenheng er det også naturlig å nevne at deler av reiselivsnæringen har svært lavt utdannings- og kompetansenivå, og at styrking av dette er en forutsetning for å kunne lykkes både markeds- og rekrutteringsmessig. I siste avsnitt vises det til at Oppland Fylkeskommune skal opprette nye ordninger for fellesgodefinansiering. Et sted i dokumentet burde det listes opp hvilke fellesgoder som kan finansieres, og hvem som kan søke på disse. Kapittel 4. Mandat Lillehammer Turist AS mener at referat fra de to innspillsmøtene burde følge med som vedlegg til dette kapittelet.

4 Kapittel 5. Ansvar og rolleavklaring I dette kapittelet savner vi en tydeligere beskrivelse av Oppland Fylkeskommunes rolle og ansvar inn mot reiselivet. Hvordan skal ansvar- og rollefordelingen være mellom næringsaktører, destinasjonsselskaper, kommuner og Oppland Fylkeskommune? Vi mener strategien bør gi tydelige signaler opp mot NHD s forslag til ny organisasjonsstruktur, herunder: formål for landsdelselskap, oppgaver (rolleavklaring), eierskapsmodell, satsingsområder og økonomi. Forslaget som foreligger gjennom Destinasjon Norge er langt på vei ikke sammenfallende med beskrivelsen i dette kapittelet. Reiselivet er beskrevet gjennom en hierarkisk «organisasjonspyramide», som går fra enkeltbedrifter og opp til lokale, regionale og nasjonale fellesselskaper. Vi mener denne pyramiden mangler en del vesentlige aktører, og gir dermed ikke tilstrekkelig forståelse for organiseringen og samvirket i næringen. Det er naturlig å tilføye at næringen er preget av andre tunge strukturer, som har betydelig innflytelse nasjonalt og i vårt eget fylke: Temasammenslutninger, slik som Norske Fjell som er en nasjonal sammenslutning og koordinering av markedsinnsats fra de norske alpindestinasjonene. Denne sammenslutningen har tradisjonelt ikke forholdt seg til lokalkontorer eller destinasjonsselskaper. De nasjonale hotellkjedene: Dette er store organisasjoner som i sterk grad bestemmer over de lokale virksomhetenes engasjement og markedsinnsats. Hotellkjedene omfatter en stor del av overnattingsbedriftene i fylket. Kjedenes markedsaktiviteter har i beskjeden grad vært kanalisert gjennom eller vært utført i samarbeid med destinasjonsselskapene. De nasjonale transportselskapene faller også utenfor den beskrevne organisasjonspyramiden, men har meget stor innflytelse på fylkets markedsposisjon. Dette gjelder for eksempel NSB, fergeselskapene og flyselskapene. 5.1 Destinasjonsselskapene Å oppgi at destinasjonsselskaper har 90% oppslutning er dessverre misvisende. Vi antar det korrekte tallet er om lag 30-40%, alt ettersom hvordan man definerer reiselivsbedrifter. Vi vet blant annet at det er generelt meget lav oppslutning blant serveringsbedriftene, og også svært lavt blant handelsbedrifter/servicebedrifter som har reiseliv som vesentlig del av sitt inntektsgrunnlag. Selv i områder man har søkt om, og fått gjennomslag for at man er «turistområde» med behov for dispensasjon fra åpningstidsreglene, er ikke handelsstanden engasjert i destinasjonsselskapene. Det er naturlig at OFK vurderer tiltak for å styrke oppslutningen om destinasjonsselskapene blant alle virksomheter som har tilhørighet til reiselivet. Et tiltak kan være fylkeskommunale retningslinjer for egne innkjøp, at man her prefererer medlemmer av destinasjonsselskaper. Som eksempel kan nevnes sist Fylkesting, som ble avholdt på et av de få hoteller i Midt- Gudbrandsdalen som ikke er tilsluttet et destinasjonsselskap. I alle tilbudsforespørsler bør tilbyder oppgi om de er medlem av et destinasjonsselskap eller ikke, og at på ellers like vilkår skal medlemsbedrifter velges.

5 Det er presisert i strategien at det ikke er ønskelig at organisering av destinasjonsselskapene er «en kontinuerlig prosess». Sett opp mot Destinasjon Norge er ikke dette i tråd med departementets mål for omstrukturering. Regjeringens mål er å halvere antall destinasjonsselskaper, og det heter blant annet: Selv om antall destinasjonsselskaper underlagt landsdelselskapene bør avgjøres ut fra regionale forhold, taler erfaringene for at man bør begrense antall slike selskaper til rundt tre til åtte i hver landsdel. Med et landsdelselskap i Fjell Norge som dekker fra 3 og kanskje til opptil 5 fylker vil man i årene fremover måtte forvente seg, og planlegge opp mot, minst en halvering av eksisterende destinasjonsselskaper i Oppland. Lillehammer Turist AS mener at Oppland Fylkeskommune bør synliggjøre sin holdning til regjeringens forslag til omstrukturering av destinasjonsstrukturen. 5.3 Landsdelselskap Det er positivt at OFK ønsker å bidra til opprettelse og driften av et landsdelsselskap. Et landsdelselskap vil ha stor betydning for samarbeidet og ressursfordelingen innen reiselivssektoren. Lillehammer Turist AS mener derfor at Oppland Fylkeskommune i sin reiselivstrategi bør ha meninger om følgende punkter i forhold til landsdelselskap: Formål for landsdelselskap Oppgaver (rolleavklaring) Eierskapsmodell Satsingsområder Økonomi Organisasjon/kompetanse Som vedlegg til denne høringsuttalelsen følger Lillehammer Turist AS posisjonsnotat for landsdelselskap. Kapittel 6. Visjon og mål Visjon Vi mener Oppland Fylkeskommune bør være mer konkret i hva den legger i begrepet bærekraftig reiseliv, og at det også innebærer økonomisk bærekraft. Mål Som nevnt tidligere mener Lillehammer Turist AS at strategiens mål viser manglende eller utydelige ambisjoner for reiselivssatsingen i fylket. Strategien bør gi svar på hvor vil man med reiselivsutviklingen, hvilke hovedsatsinger man skal ha og hvilke mål skal oppnås. Kapittel 7. Tiltak med budsjett Lillehammer Turist AS mener kapittelet bør inneholde flere holdepunkter av vesentlig interesse for reiselivsnæringen. Mange av punktene er for generelle, vanskelige å måle/evaluere, og de synes å være lite forpliktende for OFK. En del av punktene synes å være opplistinger av tiltak innen andre

6 sektorer, som kan ha en viss relevans for reiseliv. Det savnes også angivelser av budsjetter knyttet til de ulike tiltakene. Det er en betydelig svakhet at det ikke er noe oppmerksomhet mot samferdsel i tiltaksbeskrivelsene. Samferdselssektoren har avgjørende betydning for reiselivet, og denne betydningen har økt raskt etter hvert som turistene reiser over større avstander og velstandsutviklingen reduserer de reisendes vilje til å investere tid på transport. OFK er den naturlige aktør for å fremme reiselivets interesser på de nasjonale arenaer, og OFK har også vesentlig innflytelse over samferdselsløsningene innad i fylket. Per i dag brukes eksempelvis Lillehammer Turist AS og dens medlemmer årlig ca Kr på intern samferdsel, en oppgave som bør tillegges det offentlige. Kompetanse Under dette avsnittet savner vi tiltak som berører mange av de kompetansevirksomheter som finnes i regionen, så som f.eks Lillehammer Kunnskapspark, HIL, SELL, NINA, Norsk Turistutvikling, Østlandsforskning med flere. Bedriftsnettverk, som for eksempel Snowball er også viktige tiltak i reiselivet. Det er naturlig at OFK bidrar til etablering og opprettholdelse av slike bedriftsnettverk. I den nasjonale reiselivsstrategien Destinasjon Norge er det angitt at det skal opprettes en nasjonal reiselivsinkubator. Det er naturlig at Oppland søker å få denne posisjonen. Avsnittet «Hvem kan søke og hva er forutsetningene» er helt løsrevet fra dokumentet, og hører vel ikke til her? Marked Lillehammer Turist AS mener at det er unaturlig at OFK heretter påtar seg oppgaver til koordinering av markedskampanjer samt utvikler og drifter nettportaler for reiselivet. Inntil ny landsdelstruktur er på plass mener vi dette kan bli bedre ivaretatt av de eksisterende destinasjonsselskapene. Vedlegg1: Posisjonsnotat for Lillehammer Turist AS /Landsdelsselskap Lillehammer Med vennlig hilsen Lillehammer Turist AS Vidar Svanemyr Reiselivssjef