Anvendt bruk av helseinformasjon. Kjell Krüger
|
|
- Siv Langeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Anvendt bruk av helseinformasjon Kjell Krüger
2 Antall senger Kommunale Totalt 1613 Vanlig langtid 1100 Korttid 225 Korttid demens 81 Rehab 79 Tung demens 76 Mottaksplasser 27 Akuttplasser 16 Rus 9 Private Totalt 661 I hovedsak vanlige langtidssenger
3 Legetjenestene ved kommunale sykehjem
4 Kvalitetsutvikling sykehjemsmedisin Kompetansekrav for ledere Faste møteplasser Teamundervisninger Fredagsundervisning (x1/mnd, godkjente kurstimer) Sykehjem i spesialistutdanning Fyllingsdalen/Løvåsen Geriatri, indremedisin og allmennmedisin Standardisering gjennom sentrale prosedyrer infeksjonskontrollprogram Utdanningsprogrammer i samarbeid med Helse Bergen Fremme forskning 3 av 4 leger i ledergruppen har PhD Avdelingsoverlegen 20 % førsteamanuensis UiB Styrings- og virksomhetsdata Strukturert journalsystem (DIPS GBD)
5 Målsetninger Et bedre (kvalitetssikret) og mer lik medisinsk behandling og pleie til pasientene
6 Metode Å få oversikt over hva vi gjør Å endre der vi bør
7 Organisasjonsteori EN VELLYKKET ORGANISASJON
8 En fungerende organisasjon KULTUR STRUKTUR
9 Struktur Rutiner Kontroll
10 Primære kvalitetsteam Primærkontakt Pasient Lege Sykepleier
11 Måloppnåelse og kontroll OM IT-SYSTEMENES ROLLE
12 Dagens journal-databaser Databasene som formes ved dagens journalsystemer er for ustrukturerte og parameterne er ikke entydig nok definert til at databasene egner seg for forskning 1. Mansson J. Collection and retrieval of structured clinical data from electronic patient records in general practice. A first-phase study to create a health care database for research and quality assessment. Scand J Prim Health Care 2004; 22: Department of Primary Health Care, The Sahlgrenska Academy at Göteborg University, Göteborg, Sweden 2. Nilsson G, Ahlfeldt H, Strender LE. Computerisation, coding, data retrieval and related attitudes among Swedish general practitioners a survey of necessary conditions for a database of diseases and health problems. Int J Med Inform 2002; 65: Department of Clinical Science, Family Medicine Stockholm, Karolinska Institutet
13 Bare svart? Metaanalyse, 257 studier Systemer for beslutningsstøtte og journalsystemer 3 klare fordeler ble demonstrert: Bedre gjennomføring av behandlingsregimer Bedre overvåkning/monitorering Færre medikamentfeil Basit Chaudhry, MD; Jerome Wang, MD; Shinyi Wu, PhD; Margaret Maglione, MPP; Walter Mojica, MD; Elizabeth Roth, MA; Sally C. Morton, PhD; and Paul G. Shekelle, MD, PhD. Systematic Review: Impact of Health Information Technology on Quality, Efficiency, and Costs of Medical Care. Ann Intern Med. 2006;144: Dr. Chaudhry: Division of General Internal Medicine, University of California, Los Angeles
14 Beslutningsstøtte Litteratursøk i Medline, CINAHL and Cochrane 70 studier om beslutningsstøtte Hva var viktig: Automatisk presentasjon av beslutningsstøtten under arbeidsprosessen anbefalinger fremfor direktiver Tilgang til elektronisk informasjon om emnet. beslutningsstøtte kan medføre uventede feil [2,3]. 1. Kawamoto K. et al., Improving clinical practice using clinical decision support systems: a systematic review of trials to identify features critical to success. Bmj, (7494): p Duke University Medical Center 2. Ash J.S., M. Berg and E. Coiera, Some unintended consequences of information technology in health care: the nature of patient care information system-related errors. J Am Med Inform Assoc, (2): p Department of Medical Informatics and Clinical Epidemiology, Portland 3. Coiera E., J. Aarts and C. Kulikowski, The dangerous decade. J Am Med Inform Assoc. 19(1): p University of New South Wales, Sydney
15 New Public Management Mange forfattere mener den er i ferd med å ebbe ut Allikevel har vi prissatte diagnoserelaterte grupper (DRG) for å etterligne markedsmodeller og innsatsstyrt finansiering Systemer for virksomhetsstatistikk består Hva er galt med måleparametrene? 1. Christensen T., New Public Management utfordringer og erfaringer. RØST, (2010). 2. Tøndel G., Hvordan DRG-systemet påvirker medisinsk praksis. Tidsskr Nor Laegeforen, (127): p Dunleavy P, M.H., Bastow S and Tinkler J, New public management is dead. Long live digitalera governance. Journal of public administration research and theory, (3): p
16 Måloppnåelse og motivasjon Det er en sannsynlig sammenheng mellom adekvate kvalitetsparametere og motivasjon [1] Kvalitetsparametere bør genereres gjennom daglig pasientarbeid [2-4] 1. Fauli Munkerud S., Kronikk-økonomiske incentiver og behandlingskvalitet. Tidsskrift for den Norske legeforening, (20): p Arling G., Future development of nursing home quality indicators. Gerontologist (2): p Nakrem S., Measuring quality of care in nursing homes - what matters?, in Faculty of Medicine, Department of Public Health and General Practice. 2011, Norwegian University of Science and Technology: Trondheim. 4. Dellefield M.E., The work of the RN Minimum Data Set coordinator in its organizational context. Res Gerontol Nurs : p Reinar L.M., Utvikling av nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten - pleie- og omsorgstjenester, N.k.f. helsetjenesten, Editor. 2010, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten: Oslo. p. 31.
17 Myndighetenes analyse Det norske helsetilsyn ser svært alvorlig på det som har blitt presentert i form av journalsystemer og kvaliteten på journalføring på sykehjemmene. Dette gjelder både den utbredte mangelen på effektive journalsystemer for alle ansatte, mangel på systematisk tilnærming til hva som blir gjort, og en utbredt mangel på dokumentasjon for viktig og relevant informasjon om pasientens medisiner Det synes å være behov for sentrale myndigheter å investere tungt for å utvikle et tilstrekkelig elektronisk dokumentasjonssystem som er brukervennlige for alt helsepersonell i sykehjem 1. NorwegianBoardofHealth, Vulnerable patients and insecure arrangements, H.a.C. Ministry, Editor. 2010: Oslo. 2. NorwegianHealthandCareMinistry, Proper use of medicines, N.H.a.C. Ministry, Editor, 2010: Oslo. 3. Steen M., Funn ved tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem, Helsetilsynet, Editor. 2009, Helsetilsynet: Oslo. p. 3.
18 FEEDBACK NOE FOR HELSEVESENET?
19
20 Utfordringen Kan faglige tilbakemeldinger, statistikk og styringsdata produseres gjennom det daglige dokumentasjonsarbeidet, samtidig som arbeidet rasjonaliseres og kvaliteten bedres?
21 Kan Helseadministrason oversikter og påminnelser hjelpe leger og pleiere i pasientbehandlingen? mellomlederen få et verktøy for tilbakemelding og ledelse? helseadministrasjonen kan få styringsdata som bakgrunn for tiltak? politikerne få aggregerte styringsdata som grunnlag for politiske beslutninger?
22 Finnes det forhold som bør/må forbedres? MEDISINSKE UTFORDRINGER
23 NOK/plass ATC undergrupper 1200 SUM J - Antiinfektiva Kommunale sykehjem i Bergen 2012
24 ..vi leker oss med «kvalitets-skår»
25 Unødvendige sykehusinnleggelser? Fra 2300 sykehjemsplasser er det 1300 årlige innleggelser Hoveddiagnosene er hoftefraktur og lungebetennelse (13% av alle innleggelsene) K. Krüger PhD 2013
26
27 Dødlighet ved sykehusinnleggelser in-hospital mortalitet var 16% 30 dagers mortalitet (etter utskriving) var 30%. Graverholt B. et al., Acute hospital admissions among nursing home residents: a population-based observational study. BMC Health Serv Res, : p. 126.
28 HVORDAN FUNGERER DET I PRAKSIS?
29 Strukturert EPJ Dataregistreringen er raskere De registrerte data har høyere kvalitet Datamengden i journalene er tilfredsstillende for daglig, klinisk bruk Leger og sykepleiere foretrekker strukturert dataregistrering Også sykepleiedokumentasjon bedres Databasene som er basert på strukturerte elektroniske journaler kan i stor skala benyttes til utforming av endrede behandlingsregimer og kvalitetssikring Krüger K, Tidsskr Nor Lægeforen nr. 16, 2007; 127:
30 Populasjonsbasert feedback Filtrere ut pasientlister Pasienter som ikke er veid på 30 dager Pasienter som står på Marevan Pasienter med blodtrykksmedisin med lavt BT..
31 Individbasert feedback Inne i den enkelte pasients journal Vekt mangler Pasienten har nyresvikt men får NSAID sjekk Interaksjon: Pasienten får både metformin og ACEhemmer sjekk
32 Alarmkategorier Legemiddelinteraksjoner Farlige medisinske situasjoner Logisk inkonsistens diagnose - medikamenter Prosedyrebrudd Tidsfrist for planlagt aksjon
33 Basis datasett og tidslinje
34
35 Sortere Fritekstsøk Statistikker Alarmer Dokumentasjon Gjenfinning
36 Populasjons bilde
37 Populasjons filtre
38 Filter (populasjons-) bibliotek
39 Prosedyreoppfølging på avdelingsnivå K. Krüger PhD 2013
40 Pasientjournal Hendelser/tidslinje /skjema Diagnoser Alternative presentasjonsformer av skjemainnhold Medikamenter Alarmer Cave/viktig info
41 IT-systemenes rolle VIRKER IT-SYSTEMER MED BESLUTNINGSSTØTTE OG STATISTIKKPRODUKSJON?
42 Brukerundersøkelse Table 3. Results from user survey among employees in 8 nursing homes in Bergen testing UNO GBD ( ), a structured medical record system with decision-making support. (N = 272, 54%). 65% - using application on a daily basis 81% - exploit reminders when planning work 90% - documentation needs are well met 67% - less time consuming 43% - increased job satisfaction 72% - reminders support doing their job 83% - application contributes to safe medication 42
43 % patients using neuroleptics 3 institusjoner, nevroleptika Use of neuroleptics before and during implementation Date Figure 3. Time-series on rate of patients using neuroleptics in 3 nursing homes before and during implementation with a structured medical record system with decision support, among patients in three nursing homes in Bergen Red line represents the developing institution (not included in the studies). 43
44 % of patients using drug Effekt? Internal controls and endpoints before/after P = P = Before After % B01AA % C01AA % H03AA % A % N05A Figure 4. Changes in endpoints and internal controls in the before-after intervention study, among long-term patients in 2 nursing homes in Bergen, Before and after intervention with a structured medical record with decision-making support, the proportion of patients on the drugs was measured (N = 182 before/205 after, Chi-square test). 44
45 Reduksjon av farlige interaksjoner P <0,05 På bakgrunn av automatisert analyse i GBD kan vi kontinuerlig se uhensiktsmessige medisinblandinger. Ved to sms-meldinger til legene ble forekomsten redusert kraftig i høst.
46 Hjertesvikt, ProBNP>223 12,0 10,0 8,0 P <0,05 6,0 4,0 2,0 0,0 Lang komm. Gjsn Lang priv. Gjsn
47 ACE/A2B og nyresvikt 6,0 5,0 4,0 P <0,05 3,0 2,0 1,0 0,0 Lang komm. Gjsn Lang priv. Gjsn
48 Blodtrykksmedisiner og lavt BT 30,0 25,0 P <0,05 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0 Lang komm. Gjsn Lang priv. Gjsn
49 ACE/A2B og nyresvikt 6,0 P <0,05 5,0 4,0 3,0 2,0 1,0 0,0 Lang komm. Gjsn Lang priv. Gjsn
50 Banal intervensjon HVORDAN INTERVENERE?
51 Enkle intervensjonsmetoder Undervisning P-D-S-A circle; Plan-Do-Study-Act Gerald J. Langely, R.D.M., Kevin M. Nolan, Thomas W. Nolan, Clifford L. Norman, Lioyd P. Provost, The improvement guide: A practical approach to enhancing organizational performance Medarbeidersamtaler E-post SMS
52 Beslutningsskjema i GBD ved Løvåsen Skjema opprettet (%) HLR status (%)
53 Beslutningsskjema i GBD ved FSY Skjema opprettet (%) HLR status (%)
54 Infeksjonsregistreringer FSY Antall infeksjoner Antall infeksjonsregistreringer
55 Kvalitetsindikatorer NESTE FASE
56 Medisinske parametere Medisinske kontroll-parametre ved sykehjem i Bergen A1 Relativ* total mortalitet pr sykehjem, kort-/langtid A2 Relativ* mortalitet pr sykehjem for pasienter på sykehus og under transport, kort-/langtid A3 Prosent av pasientene pr institusjon med sår, kategorier ingen/små/store, kort-/langtid A4 Prosent av pasientene pr institusjon med kontrakturer, kort-/langtid A5 Prosent av pasientene pr institusjon med ernæringsrisiko pr institusjon, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker blodtrykksmedisiner (ATC-definert) som har lavt systolisk blodtrykk (under 120, siste A6 måling), kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som har en demensdiagnose (ICD-10) som bruker medikamenter med antikolinerg effekt (ATCdefinert), kort-/langtid A7 A8 Prosent av pasientene pr institusjon som bruker ACEI eller A2B og som har egfr under 35 ml/min, kort-/langtid A9 Prosent av pasientene pr institusjon som bruker Metformin (ATC-definert) som har egfr under 50 ml/min, kort-/langtid A10 Prosent av pasientene pr institusjon som bruker warfarin, DOAK eller platehemmer og som samtidig bruker NSAIDS, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker antiparkinson medikamenter (ATC-definert) og som samtidig bruker kontraindiserte A11 nevroleptika, kort-/langtid A12 Prosent av pasientene pr institusjon som har ProBNP over 225 og egfr over 45 og som ikke bruker ACEI eller A2B, kort-/langtid A13 Prosent av pasientene pr institusjon som har registrert diagnosen atrieflimmer (I 48), kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som har registrert diagnosen atrieflimmer (I 48) som ikke bruker warfarin eller DOAK (ATC A14 begynner med B01A), kort-/langtid A15 Relativt antall interaksjoner type FARE (DRUID) pr institusjon, kort-/langtid A16 Relativt antall interaksjoner type RØD (DRUID) pr institusjon, kort-/langtid A17 Relativt antall interaksjoner type GUL (DRUID) pr institusjon, kort-/langtid A18 Relativt antall NorGep konflikter pr institusjon, kort-/langtid A19 Prosent pasienter som har urinkateter pr institusjon og Prosent av disse som har indikasjon i indikasjonsfeltet, kort-/langtid A20 Prosent av pasientene pr institusjon som har resistensdrivende antibiotikakurer i øyeblikket, kort-/langtid A21 Prosent av pasientene pr institusjon som får antidiabetika og som har en diabetesdiagnose, kort-/langtid A22 Prosent av pasientene pr institusjon med patologisk KDV skår siste 6 mnd som har en demensdiagnose, langtid A23 Relativt antall sykehusinnleggelser siste 12 mnd, kort-/langtid
57 Medikamentbruk B1 B2 B3 B4 B5 B6 B7 B8 Medikamentbruks-parametre ved sykehjem i Bergen Prosent av pasientene pr institusjon som bruker ACEI/A2B fast, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker Antidepressiva fast, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker anxiolytika fast, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker Demenspreparater fast, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker Hypnotika og sedativa fast, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker Warfarin/DOAK fast, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker antipsykotika fast, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som bruker Opioider fast, kort-/langtid
58 Prosess parametere C1 C2 C3 C4 C5 C6 C7 C8 C9 C10 C11 C12 C13 C14 C15 C16 C17 C18 C19 Prosess-parametre ved sykehjem i Bergen Prosent av pasientene pr institusjon med utfylt Flacker Kiely skår siste 6 mnd, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon med utfylt Hultén pleietyngde skår siste 3 mnd, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon med utfylt QUALID skår siste 6 mnd, /langtid Prosent av pasientene pr institusjon med utfylt KDV skår siste 6 mnd, langtid Prosent av pasientene pr institusjon som får antidiabetika og som har en diabetesdiagnose, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon med utfylt Bartél dagliglivsfunksjon siste 6 mnd, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon med utfylt Fallrisiko siste 6 mnd, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som er veid siste 31 dager, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som har målt blodtrykk siste 31 dager, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som har målt standard blodprøver siste 6 mnd, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som har gjennomgått legemiddelgjennomgang siste 6 mnd, langtid Prosent av pasientene som har et beslutningsskjema fylt ut, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som har status presens eller notat lege siste 90 dager, kort-/langtid (Legenotater er Notat lege/status presens/infeksjonsregistrering/beslutninger/legemiddelgjennomgang) Prosent av pasientene pr institusjon som har gjennomført "kostsamtale ved innkomst", kort-/langtid Prosent av pasientene som har utført MNA eller "kostsamtale ved innkomst" siste 6 mnd., langtid Prosent av pasientene som pr institusjon som har registrert en primærkontakt, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon som har registrert innkomstsamtale, /langtid Prosent av pasientene som pr institusjon med mer enn 6 mnd liggetid som har registrert oppfølgingssamtale, /langtid Prosent av pasientene pr institusjon som har gyldig tvangsvedtak (ikke utgått på dato), kort-/langtid
59 Institusjonskarakteristika og -korreksjons parametre D1 D2 D3 D4 D5 D6 D7 D8 D9 D10 D11 D12 D13 D14 D15 D16 Institusjonskarakteristika og -korreksjons parametre for sykehjem i Bergen Gjennomsnittlig FK mortalitetsrisiko pr institusjon, kort-/langtid Gjennomsnittlig livskvalitet (QUALID) pr institusjon, langtid Gjennomsnittlig Hultén pleietyngde skår pr institusjon, kort-/langtid Gjennomsnittlig KDV-skår pr institusjon, langtid Gjennomsnittlig Bartel funksjonsnivå skår pr institusjon, kort-/langtid Gjennomsnittlig antall faste medikamenter, kort/lang Gjennomsnittlig fallrisiko score pr institusjon, kort/lang Prosent kvinner pr institusjon, kort-/langtid Gjennomsnittlig alder pr institusjon, kort-/langtid Prosent av pasientene pr institusjon med diacnosekode (ICD-10) C00-C97 (ondartede svulster) Prosent av pasientene pr institusjon med diacnosekode (ICD-10) E10-E14 (Diabetes mellitus) Prosent av pasientene pr institusjon med diacnosekode (ICD-10) F10-F99 (Psykiatriske lidelser) Prosent av pasientene pr institusjon med diacnosekode (ICD-10) F00-F09 (Demens) Prosent av pasientene pr institusjon med diacnosekode (ICD-10) I10-I15 (Hypertensjon) Prosent av pasientene pr institusjon med diacnosekode (ICD-10) I20-I25 (Iskemisk hjertesykdom) Gjennomsnittlig liggetid for pasienter på institusjonen i måleøyeblikke, kort-/langtid
60 Pasientkartlegging ved sykehjem i Bergen kommune Diagnoser Biokjemisk patologi Hjertesvikt? Vektutvikling Blodtrykk Livskvalitet Legemiddelgjennomgang Sårstatus Kontrakturstatus Demensvurdering Funksjonsnivå i dagliglivet Pleietyngde Fallrisiko Infeksjoner Sykehusinnleggelser Sykelighet/dødsrisiko ICD-10/11 Standard blodprøver ProBNP<> 250 mmol/l Kostsamtale med MNA BT-måling QUALID Formell prosedyre Hultén Hultén KDV Barthel Hultén Slettvold el.l. Infeksjonsregistrering Skjema "sykehusinnlegg." Flacker Kiely frailty score
61 Legenes hovedansvar Anamnese og status presens Rekvirere standard blodprøver hver 6 mnd. (korttid; ved innkomst) Legemiddelgjennomgang hver 6 mnd. (langtidspasienter) Fylle ut mors skjema i Livets siste dager ved alle dødsfall Oppdatert skjema beslutninger på alle pasienter Bruke skjema infeksjonsregistrering ved journalføring av alle infeksjoner Bruke skjema «sykehusinnleggelse» som dokumentasjon ved innleggelser Kommer: Flacker Kiely mortalitetsrisiko skår hver 6 mnd. * Leger og sykepleiere har gjensidig ansvar for å hjelpe hverandre å gjennomføre
62 Pleiers hovedansvar Vekt hver måned (korttid; ved innkomst) Blodtrykk hver måned (korttid; ved innkomst) «Kostsamtale ved innkomst», som inneholder MNA, på alle pasienter MNA hver 6. mnd. (langtidspasienter) Legemiddelgjennomgang hver 6 mnd. (langtidspasienter) Fylle ut mors skjema i Livets siste dager ved alle dødsfall Hultén pleietyngde hver 3 mnd. (korttid; i løpet av oppholdet) QUALID hver 6 mnd. (bare langtidspasienter) KDV hver 6 mnd. (bare langtidspasienter) Barthel funksjonsnivå hver 6 mnd. (korttid; ved innkomst og ved utreise) Fallrisiko hver 6 mnd. (korttid; ved innkomst) Bruke skjema «sykehusinnleggelse» som dokumentasjon ved innleggelser Innkomstsamtale lang tid Oppfølgingssamtale lang tid * Leger og sykepleiere har gjensidig ansvar for å hjelpe hverandre å gjennomføre
63 ALTSÅ, DET SENTRALE I LØSNINGEN
64 Prosess-støttende maskineri
65 Medisinske informasjonselementer Diagnoser Alarm Medika menter Popula sjon Labverdier Notater/dat asett
66 Metodens grunnelementer Metoder for endring av signifikante utskudd Definerte statistikker og alarmer for fagområdet Prosedyrer for journalføring Semistrukturert journalsystem Basis datasett for fagområdet (skjemasett) Faglige prosedyrer og kunnskap Demrins sirkel i praksis og med adekvat volum
67 De primære målsetninger, livskvalitet og mortalitet KAN VI GJØRE NOE GALT?
68 Mortalitetsutvikling alle sykehjem
69 Kommunale langtidssykehjem (n=17)
70 Kunklusjon Semistrukturert journal med beslutningsstøtte og statistikker er et effektivt redskap for å implementere kunnskapsbaserte behandlingsprinsipper og bedre pasientbehandlingen.
Strukturert journal bedre kvalitet. Kjell Krüger MD, PhD, MHA Avdelingsoverlege Spesialist geriatri/indremedisin, Allmennpraktiker Dnlf
Strukturert journal bedre kvalitet Kjell Krüger MD, PhD, MHA Avdelingsoverlege Spesialist geriatri/indremedisin, Allmennpraktiker Dnlf Innhold Erfaringer Feedback hvorfor ikke i helsevesenet? Kliniske
DetaljerStrukturert journalsystem med prosesstøtte. Politikk, fag og IT påsamme lag. Kjell Krüger
Strukturert journalsystem med prosesstøtte Politikk, fag og IT påsamme lag 2011 Kjell Krüger Innhold Bakgrunn Vise den strukturerte, elektroniske journalen med feed-back /beslutningsstøtte Trenger vi journaler
DetaljerStrukturert EPJ. Relevans for NPM? Kjell Krüger M.D., MHA, spes. Geriatri/indremedisin Bergen kommune/ Emetra AS
Strukturert EPJ Relevans for NPM? Kjell Krüger M.D., MHA, spes. Geriatri/indremedisin Bergen kommune/ Emetra AS HVORFOR NEVNE NPM? NPM NPM has thus been a reform wave with a core idea, but with varying
DetaljerStrukturerte elektroniske journaler. Kjell Krüger
Strukturerte elektroniske journaler Kjell Krüger Problemet med de fleste journalsystemene Epsum lirumepsum lirum Epsum lirum Epsum lirum Epsum lirum Epsum lirum BT: 120/80. Noen dager seiner var blodtrykket
DetaljerProduksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT
Produksjon av beslutningsstøtteverktøy fra kunnskapsoppsummeringer til bruk i det kliniske møtet - SHARE-IT Anja Fog Heen, Sykehuset Innlandet, Norge Thomas Agoritsas, McMaster University, Canada www.magicproject.org/share-it
DetaljerErfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland. kari.sunnevag@bergen.kommune.no
Erfaringer med implementering av pasientsikkerhetstiltak i sykehjem i Hordaland kari.sunnevag@bergen.kommune.no Tilsyn, rapporter og veiledere Innsatsområder Hva lærer deltakerne på læringsnettverk?
DetaljerUNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune
UNIVERSITETET I BERGEN «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune Where do people wish to die Norway? 11% 74% 15% UNIVERSITY OF BERGEN
DetaljerInteraction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction
Interaction between GPs and hospitals: The effect of cooperation initiatives on GPs satisfaction Ass Professor Lars Erik Kjekshus and Post doc Trond Tjerbo Department of Health Management and Health Economics
DetaljerHvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling?
Hvilke ressurser og utfordringer har norske sykehjem mht å bedre pasientbehandling? Birgitte Graverholt Senter for kunnskapsbasert praksis bgra@hib.no Nasjonale politiske føringer Lovverk og Forskrifter
DetaljerKvalitetsmåling og indikatorer. Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
Kvalitetsmåling og indikatorer Liv Rygh, seniorrådgiver Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Kunnskapshåndtering og Monitorering Viktige metoder for å evaluere tjenestenes kvalitet Regulatorisk
DetaljerPresentasjon av nye SHP-prosjekter
Presentasjon av nye SHP-prosjekter Promoting patient and professional competencies in diabetes care and management - a prerequisite for high-quality evidence-based health care Førsteamanuensis Marit Graue
DetaljerRiktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester
Riktig legemiddelbruk i sykehjem og hjemmetjenester Fagrådgiver Line Hurup Thomsen, Utviklingssenteret for sykehjem og hjemmebaserte tjenester Rogaland I trygge hender 24-7 Nasjonalt pasientsikkerhetsprogram
Detaljerkommunehelsetjenesten:
Etiske utfordringer og etiske verktøy for kommunehelsetjenesten: litteratur og erfaringer Georg Bollig - Reidar Pedersen - Reidun Førde Seksjon for medisinsk etikk, Universitet Oslo Bergen Røde R Kors
DetaljerHvordan lykkes med implementering av ny teknologi?
Hvordan lykkes med implementering av ny teknologi? Cecilie Varsi Sykepleier PhD Postdoktor Senter for Pasientmedvirkning og Samhandlingsforskning De neste 20 minuttene... Senter for pasientmedvirkning
DetaljerBeslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem. Anne Dreyer, NSFs faggruppe for sykepleiere i geriatri og demens 13.2.
Beslutningsprosesser om livsforlengende behandling i sykehjem 1 Bakgrunn Spørsmål rundt oppstart av behandling og tilbaketrekking av behandling ved livets slutt øker i omfang i tråd med utvikling og bruken
DetaljerUtrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms
Utrygg tilrettelegging rundt legemiddelbehandlingen i sykehjem. Erfaringer fra tilsyn i tre sykehjem i Troms Lena Nordås, seniorrådgiver Klaus Melf, assisterende fylkeslege Fylkesmannen/Helsetilsynet i
Detaljer3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen
3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern mot unødig skade som følge av helsetjenestens
DetaljerHjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?
NSH konferanse 30. mai 2011 Rehabilitering -livet er her og nå! Hjemme eller institusjonalisert Kunnskapsesenterets nye PPT-mal rehabilitering? Gro Jamtvedt, avdelingsdirektør 1. juni 2011 2 Kunnskapsbasert
DetaljerØkt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere. Professor Mariann Fossum
Økt kvalitet, sikkerhet og effektivitet i helsetjenesten: Beslutningsstøtte som arbeidsverktøy for sykepleiere Professor Disposisjon Beslutningstøtte Ulike former for beslutningstøtte Muligheter og utfordringer
DetaljerAlt for lange journaler truer pasientsikkerhet
Tverrfaglig EPJ Pasienten i sentrum? Sidsel R. Børmark, anestesisykepleier, PhD Delprosjektleder Klinisk Dokumentasjon Sykepleie KDS Regional EPJ ved OUS Alt for lange journaler truer pasientsikkerhet
DetaljerIntegrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology
Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology Kathryn Mølstad, RN, Norwegian Nurses Organisation Kay Jansen, MSN, PMHCNS-BC, DNPc, University of Wisconsin- Milwaukee,
DetaljerHVA, HVORFOR OG HVORDAN. Stig Harthug
IMPLEMENTERINGSFORSKNING HVA, HVORFOR OG HVORDAN Stig Harthug 15.11.2017 I GODT SELSKAP HOD Finansierer 3/4 av forskning innen helse i Norge Fra 2016 skal alle forskningsprosjekt i ha en plan for implementering
DetaljerHvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking
Hvor finner du svaret? En introduksjon til informasjonskilder og databasesøking Ida-Kristin Ørjasæter Elvsaas, forsker Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ❹ Vurdér søkeresultatet og endre evt.
DetaljerFAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY
FAMILY MEMBERS EXPERIENCES WITH IN-HOSPITAL CARE AFTER SEVERE TRAUMATIC BRAIN INJURY Audny Anke and Unn Sollid Manskow Trondheim 4. Mai 2017 Unn Sollid Manskow, RN, MPH, PhD Audny Anke, MD, professor Department
DetaljerHVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch
HVORDAN KAN VI KLARE Å IMPLEMENTERE FORBEDRINGER? Anne Mette Koch 08.06.17 Implementering handler om å omsette kunnskap fra forskning til praksis. Flottorp et al. Implementeringsforskning: vitenskap for
DetaljerRisikabel kommunikasjon i helsetjenesten?
Risikabel kommunikasjon i Kari Jussie Lønning, Fagsjef Risikabel kommunikasjon i Kvaliteten på henvisninger og epikriser som sendes mellom første- og annenlinjetjenesten er viktig for den prioritering
DetaljerNew steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.
New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders. Marit Kirkevold, Professor og avdelingsleder, Avdeling for sykepleievitenskap
DetaljerNye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer
Nye artikler som publiseres 29.06.2017 i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer Innhold Legemiddelgjennomgang hos beboere på sykehjem... 2 Oppfølging av ernæring hos beboere
DetaljerInnføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten. Bardo Driller, lege på palliativt team
Innføring av Liverpool care pathway for døende pasienter (LCP) i primærhelsetjenesten Bardo Driller, lege på palliativt team Målet med behandling pleie og omsorg ved livets slutt Bedre symptomlindring
DetaljerForbedringsmodellen er viktig, men hva med alt det andre?
Forbedringsmodellen er viktig, men hva med alt det andre? Læringsnettverk for ledere samling 2 5. februar 2014 Johnny Advocaat-Vedvik Prosjektleder/rådgiver Everyone talks about it, nobody really knows
DetaljerHelse og sosialkomiteen 27. januar 2016. Etat for alders- og sykehjem
Helse og sosialkomiteen 27. januar 2016 Etat for alders- og sykehjem Sentrale lover Etaten yter institusjonsplasser som tildeles etter vedtak fra Etat for forvaltning Helse- og omsorgstjenesteloven Pasientrettighetsloven
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk. 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen og læringsnettverk 4. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
DetaljerHva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås 11.03.2012
3, november, Ved Nanna Alida Grit Fredheim kommunikasjonsansvarlig i Pasientsikkerhetskampanjen Hva er pasientsikkerhet? Skade på pasient som kan unngås Definisjon Vern motunødig skade som følge av helsetjenestens
DetaljerRIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM
RIKTIG LEGEMIDDELBRUK I SYKEHJEM LEGEMIDDELGJENNOMGANGER HVA ER EN LEGEMIDDELGJENNOMGANG? LMG er en strukturert metode for å gå igjennom enkeltpasienters totale legemiddelbruk slik at denne blir best mulig
Detaljernye PPT-mal behandlingsretningslinjer
Nasjonal forskningskonferanse Ny satsing innen muskel- og skjelettskader, sykdommer og plager 15-16 november 2012 Kunnskapsesenterets Implementering av behandlingsretningslinjer nye PPT-mal Gro Jamtvedt,
DetaljerPICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl)
PICO (alternative MIE SPICE SPIDER mfl) Rammeverk for å stille gode spørsmål og strukturere litteratursøket Ellen.Sejersted@uia.no 1 Slik bygger du søket ditt opp («blokksøking»): Hva er ditt spørsmål?
DetaljerEtterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus
Etterbehandlingsavdelingen på Søbstad helsehus Bergen 28.januar 2009 Tover Røsstad, overlege Trondheim kommune Søbstad helsehus Undervisningssykehjemmet i Midt-Norge Hvorfor etterbehandlingsavdeling i
DetaljerEffektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..?
Effektiv kommunikation ska vara läglig, komplett, korrekt och avgränsad - hva med henvisningene til spesialisert psykisk helsevern..? PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner
DetaljerMed fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver
Med fastlegen i sentrum: Hvordan styrke det tverrfaglige samarbeidet? Monica Sørensen, PhD-student/Seniorrådgiver 18.10.2018 Læring & Mestring 2018 for god kvalitet og likeverdige tjenester Tverrfaglig,
DetaljerFaktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie
Faktorer som påvirker allmennlegenes henvisningspraksis til spesialist. Organisatoriske implikasjoner. En litteraturstudie 14. oktober 2010 Seniorrådgiver Jan-W. Lippestad SINTEF Teknologi og samfunn 1
DetaljerLivets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier
Delprosjekt 1 Livets slutt i sykehjem pasienters og pårørendes forventninger og erfaringer En syntese av kvalitative studier Anette Fosse 1,2 Margrethe Aase Schaufel 3 Sabine Ruths 1,2 Kirsti Malterud
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Østfoldkonferansen Palliasjon og kreftomsorg 2018 Quality hotell, Sarpsborg, 12. oktober 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier, forsker/dr. Polit Senter for medisinsk etikk (SME),
DetaljerMed hjerte i. kommunehelsetjenesten
MED I KOMMUNEHELSETJENSTEN Med hjerte i Linn Jenny Morsund kommunehelsetjenesten Spesialsykepleier i Kardiologisk sykepleie Eining for Helse- og omsorgstjenester i Sandøy Kommune Sandøy Kommune Sandøy
DetaljerDemens/kognitiv svikt - mistanke om
Demens/kognitiv svikt - mistanke om Treff i 1 database Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 5 databaser Treff i 3 databaser Treff i 1 database Treff i 4 databaser Kunnskapsbaserte
DetaljerLindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig?
1 Lindrende pleie og behandling i livets sluttfase og mulighetene til å dø hjemme-klarer vi å prioritere riktig? Stein Kaasa Oslo University Hospital and University of Oslo 2 Professor Stein Kaasa 3 Where
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk. 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen
Pasientsikkerhetskampanjen riktig legemiddelbruk 10. april 2013 Ved Vibeke Bostrøm, seniorrådgiver, pasientsikkerhetskampanjen Gratulerer med oppstart av læringsnettverk 18. mars 2013! 22.02.2011 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no
DetaljerÅ veie eller ikke veie?
Å veie eller ikke veie? -om årsaker til manglende registrering av vekt. -Av: Anne Helene Mortensen Bakgrunns informasjon 30-60% av pasientene som behandles ved Norske og Danske sykehus er underernærte
DetaljerEldre og legemidler. Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos. Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH
Eldre og legemidler Merete Steen Seniorrådgiver/lege MPH Hilde Heimli Seniorrådgiver, dr. philos Statens helsetilsyn, avdeling for planlagt tilsyn Helsedirektoratet, avdeling for medisinsk utstyr og legemidler
DetaljerFaglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer
Faglige retningslinjer for pasienter med flere kroniske sykdommer Anders Grimsmo norskhelsenett NTNU Multimorbiditet i allmennpraksis Fra 65 års alder har 2/3 to eller flere kroniske sykdommer De fleste
DetaljerForhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for
Forhåndssamtaler hvorfor skal vi ha slike samtaler, hvem er de for og hvordan gjør vi det? Trygve Johannes Lereim Sævareid PhD-kandidat, Senter for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo Innhold Hva er
DetaljerHverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer
Norsk fagkongress i ergoterapi 2017 Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer Presentasjon av tre studier i en doktorgradsavhandling Hanne Tuntland, Ingvild Kjeken, Eva Langeland, Birgitte
DetaljerDen kliniske farmasøytens rolle
Den kliniske farmasøytens rolle IMM-modellen Pasientsikkerhetskonferansen 20.02.2014 Navn på forfatter av presentasjonen. Velg View, Header and footer for å endre IMM ledermøte HSØ, Astrid Johnsen Redusert
DetaljerIntegrerte helsetjenester bedre utnyttelse av ressurser?
Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Integrerte helsetjenester bedre utnyttelse
DetaljerImproving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project
Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project NSKE KONFERANSE 19. JANUAR 2017 C HRISTINE H I L LESTAD H ESTEVIK, ELLA MARIE H E Y E R DAHL,BJØRG LY S N
Detaljersmertekartlegging blant
Betydningen av smerte og smertekartlegging blant sykehjemsbeobere med langtkommen demens Hanne Rostad Hovedveileder: professor Liv Halvorsrud, OsloMet storbyuniversitetet Medveiledere: førsteamanuensis
DetaljerUNIT LOG (For local use)
(EUROpean Pain Audit In Neonates) European survey of sedation and analgesia practices for ventilated newborn infants UNIT LOG (For local use) MONITORING OF INCLUSIONS/ EXCLUSIONS Principal Investigators
DetaljerANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE. Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål
ANTIBIOTIKABRUK og SYKEPLEIERENS ROLLE Torunn Nygård Smittevernlege OUS Ullevål RESISTENTE MIKROBER ECDC har anslått at omlag 33 000 dødsfall i Europa årlig skyldes resistente bakterier. Tilsvarende tall
DetaljerBlodtrykksmåling - METODERAPPORT
Blodtrykksmåling - METODERAPPORT Formålet med prosedyren: Formålet med prosedyren er klart definert og avgrenset: Å øke kunnskapen hos helsepersonell, slik at blodtrykksmåling utføres på en sikker og hensiktsmessig
DetaljerGode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig?
Gode pasientforløp Hva innebærer det og hvorfor er dette viktig? Anders Grimsmo norskhelsenett Samhandlingsreformen: Helhetlige pasientforløp «Kommuner skal i samarbeid med sykehus kunne tilby helhetlige
DetaljerPLUGGED-IN Lage besluttningstøtte direkte fra Retningslinjer - en generisk modell
PLUGGED-IN Lage besluttningstøtte direkte fra Retningslinjer - en generisk modell Linn Brandt, Annette Kristiansen, Bjørn Næss, Thor Stenbæk og Per Vandvik Bakgrunn Teknisk og Første brukertester Hva menes
DetaljerBEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ. Førsteamanuensis Mariann Fossum
BEDRE VERKTØY OG SYSTEMER FOR KUNNSKAPSSTØTTE I EPJ Førsteamanuensis Mariann Fossum DISPOSISJON Bakgrunn Kunnskapsstøtte Forskning Resultater fra egen forskning Oppsummering 2 ELEKTRONISKE BESLUTNINGSSTØTTESYSTEMER
DetaljerINNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?
INNOVASJONSTOGET GÅR - hvor er legene? Utfordring Hvor står de medisinske fagfolkene når innovasjonen pågår, i midten eller på siden, og hva skjer fremover? Jon Endringsmotvilje? Endringsmotvilje? Helse
DetaljerKroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis.
Kroniske sykdommer utfordringer i allmennpraksis. Rett behandling på rett sted til rett tid Anders Østrem Lunger i Praksis Gransdalen Legesenter, Oslo Rett behandling på rett sted til rett tid Hva er utfordringene
DetaljerNår EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp
Når EPJ består av flere systemer - påvirker det utøvelsen av sykepleie? Bente Christensen prosjektleder pasientforløp NSFs ehelse konferanse 16-17 februar 2017 Mangelfull kommunikasjon og manglende informasjon
DetaljerKan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden?
Kan kvalitetsforskjeller forklare forskjellene i produktivitet mellom sykehusene i Norden? Sverre A.C. Kittelsen, Frisch Centre, Oslo Kjartan S. Anthun, SINTEF & NTNU, Trondheim Fanny Goude, Karolinska
DetaljerEvidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?
Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling Lysbildene er tilgjengelige på http://folk.uio.no/tbwyller/undervisning.htm
DetaljerLegemiddelgjennomgang i boliger.
Legemiddelgjennomgang i boliger monica.hermann@hvl.no Jaja, det er jo nesten utrolig at det går så bra som det gjør? Tall fra en norsk studie (Ebbesen, 2001) 1 av 5 dødsfall på en indremedisinsk sykehusavdeling
DetaljerAcute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up
Acute poisoning by substances of abuse in Oslo Epidemiology, outpatient treatment, and follow-up Odd Martin Vallersnes Avdeling for allmennmedisin Universitetet i Oslo Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus
DetaljerHemodialyse. Nasjonale faglige retningslinjer
Hemodialyse Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 2 databaser Treff i 1 database Treff i 1 databaser Treff i 6 databaser Treff i 2 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Kunnskapsbaserte
DetaljerSamling 1, 18. mars 2013
Samling 1, 18. mars 2013 Team sammensetning hva kjennetegner et velfungerende team? 08.07.2013 - www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 1 Hva er et team? En gruppe mennesker Gjensidig avhengige i arbeidsoppgaver
DetaljerBehandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet
Behandlingslinjer Et verktøy til bedre pasientflyt, samarbeid og behandlingskvalitet Sven Simonsen Seksjonsoverlege,barneavdelingen,Sykehuset Østfold,Fredrikstad Generelt om behandlingslinjer Et eksempel
DetaljerUtskrivningsrutiner. Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter
Utskrivningsrutiner Ken A. Klaussen Geriatrisk avdeling Klinisk samarbeidsutvalg for øyeblikkelig hjelp og utskrivningsklare pasienter Utskrivningsrutiner Samhandlingsreformen Samhandlingskjeden for kronisk
DetaljerFoU-konferansen 2007
St Olavs Hospital HF Status for forskningsaktiviteten 2006 med et sideblikk på hva som skjedde i årene rett før 1 Tre forhold å ta hensyn til (i) Ny ordning fra 2003 Kunnskapsdepartementet og Helse- og
DetaljerHvordan forebygge fall blant eldre?
Hvordan forebygge fall blant eldre? -prosjektporteføljen til Program for helse-og omsorgstjenester sett på med nye øyne Seminar om innovasjon Per Ivar Høvring, 15/1-2010 Program for helse- og omsorgstjenester
DetaljerSamhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre. Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU
Samhandlingsreformen og arbeid med Gode pasientforløp, utfordringer videre Anders Grimsmo, Professor, Institutt for samfunnsmedisin, NTNU Implementering av HPH Viktige faktorer for utfallet i vårt materiale:
DetaljerEt lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter
Et lite innspill om kvalitet i sykehjem og om kvalitetsindikatorers muligheter og umuligheter WENCHE MALMEDAL Høgskolelektor/ PhD Cand Høgskolen i Sør-Trøndelag Avdeling for sykepleie Trondheim En datter
DetaljerK V A L I T E T S A R B E I D Y E S W E C A N!
K V A L I T E T S A R B E I D Y E S W E C A N! Sigurd Høye, for Nicolas M. F. Øyane PhD Spesialist i Allmennmedisin Fastlege Leder, SKIL M A K E A L L M E N N P R A K S I S G R E A T A G A I N? Sigurd
DetaljerKOMPIS ET PROSJEKT I ØSTFOLD FAG- OG TJENESTEUTVIKLINGSKONFERANSEN SEPTEMBER 2018
KOMPIS ET PROSJEKT I ØSTFOLD FAG- OG TJENESTEUTVIKLINGSKONFERANSEN SEPTEMBER 2018 Indre 1 Østfold Kompetansesenter BAKGRUNN Desentralisering av helsetjenester Politisk initiativ, ikke forskningsbasert
DetaljerKvalitetsindikatorer til glede og besvær
Kvalitetsindikatorer til glede og besvær Bente Ødegård Kjøs Leder av Utviklingssenter for hjemmetjenester i Hedmark, Hamar kommune bente.kjos@hamar.kommune.no Jeg skal si noe om: Kvalitetsindikatorer generelt
DetaljerImplementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et
Implementeringen av ROP retningslinjen; er GAP analyser et effek/vt redskap? Lars Lien, leder Nasjonal kompetansetjeneste for sam
DetaljerInterdisciplinary Documentation of Health Care in the Electronic Health Record (EHR): Exploring Information Flow and Overlap. Oslo University Hospital
Interdisciplinary Documentation of Health Care in the Electronic Health Record (EHR): Exploring Information Flow and Overlap Sidsel Ragnhild Børmark, CRNA, PhD Oslo University Hospital Mål: Undersøke klinisk
DetaljerOM GRADE OG RETNINGSLINJER
OM GRADE OG RETNINGSLINJER Digital and Trustworthy Evidence Ecosystem ehealth solutions to increase value and reduce waste in health care Per Olav Vandvik, Linn Brandt, Thomas Agoritsas, Gordon Guyatt,
DetaljerForekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet
Forekomst og årsaker til kansellering av planlagte kirurgiske inngrep ved en dagkirurgisk enhet Master i Kunnskapsbasert praksis ved Høgskolen i Bergen 1 Kunnskapsbasert praksis Kunnskapsbasert praksis
DetaljerBrukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan?
1 Brukermedvirkning i psykisk helsearbeid Hva, hvorfor og hvordan? 27. oktober 2016 Marit By Rise Professor, Institutt for anvendt sosialvitenskap, NTNU 2 Hvorfor drive med brukermedvirkning? Hva er brukermedvirkning?
DetaljerSykehusorganisering hva betyr det for fastlegene?
Sykehusorganisering hva betyr det for fastlegene? NSH konferanse, Clarion Hotel Royal Christiania, Oslo, Torsdag 17. mars 2011 Lars Erik Kjekshus Avdeling for helseledelse og helseøkonomi Institutt for
DetaljerSamlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem
Helsetilsynet i Sør-Trøndelag Samlerapport etter tilsyn med legemiddelbehandling i sykehjem 2008 Tilsynet ble gjennomført over to dager i tre kommuner/sykehjem i perioden 3. juni til 24. juni 2008 1 Innhold:
DetaljerKAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER
KAP. 4. A VEDTAK ERFARINGER FRÅ RETTIGHETSSAKER OG TILSYNSSAKER 28.01.2014 1 Samtykkekompetanse 2 3 Det er mange lag som kan hindre forståelse: PSYKISK LIDELSE SMERTER FEILKOMMUNIKASJON : NEI DET ER NORMALT!
DetaljerPasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel
Vårmøte 2012, Oslo Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel PhD-stipendiat Miriam Hartveit Nettverk for forsking på behandlingsliner og samhandling, Helse Fonna HF Institutt for
DetaljerImplementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring
Implementering av kunnskapsbasert praksis som ledd i kvalitetsforbedring Monica W. Nortvedt Senter for kunnskapsbasert praksis, Høgskolen i Bergen Kunnskapssenterets årskonferanse 5. juni 2009 Hva skal
DetaljerPasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem. Kari Sunnevåg 6. juni 2013
Pasientsikkerhetskampanjen Riktig legemiddelbruk i sykehjem Kari Sunnevåg 6. juni 2013 Innsatsområder www.pasientsikkerhetskampanjen.no Side 2 Målsettinger for kampanjen 1. Redusere antall pasientskader
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem
Forhåndssamtaler i sykehjem Fagdag Moss, 15. nov.2017 Lillian Lillemoen (Lisbeth Thoresen, Trygve Johannes Lereim Sævareid, Elisabeth Gjerberg, Reidun Førde, Kristin Weaver, Reidar Pedersen) Senter for
DetaljerLyskebrokk og lårbrokk
Lyskebrokk og lårbrokk Ingen treff Nasjonale faglige retningslinjer Treff i 1 database Treff i 1 database Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Treff i 3 databaser Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer
DetaljerHvor og hvordan finner du svar på
Grunnkurs A allmennmedisin 27. november, 2015 Hvor og hvordan finner du svar på kliniske spørsmål? Helsebiblioteket.no Irene W. Langengen, forskningsbibliotekar, Helsebiblioteket.no Nasjonalt kunnskapssenter
DetaljerMedisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold.
Medisinsk support og bedõmning på distans Lindholmen 25 oktober 2017 Tove Grøneng & Gerd Magna Wold http://www.advancedmedicalsupport.com Senior start-up Etablert 2015, kun 5 personer ansatt 150 års erfaring
DetaljerForhåndssamtaler i sykehjem.
Forhåndssamtaler i sykehjem. Fagdag i palliasjon, Palliativt senter Ahus og utviklingssenter for sykehjem og hjemmetjenester i Akershus Akershus universitetssykehus, 17. april 2018 Lillian Lillemoen, sykepleier,
DetaljerBruk av kunstig intelligens for å søke presist etter informasjon i pasientjournalen
Bruk av kunstig intelligens for å søke presist etter informasjon i pasientjournalen Overlege/Dr.med. Tor Tveit Sykepleier/MSc IT/PhDstudent Geir Thore Berge Sørlandet Sykehus Om forskningsprosjektet Samarbeid
DetaljerRiktig legemiddelbruk. Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019
Riktig legemiddelbruk Julie Wendelbo 1. samling LN pasientsikkerhet 2019 Hva ligger i «riktig legemiddelbruk?» En riktig legemiddelbruk innebærer at pasienten får: Riktig diagnose og terapi, riktig virkestoff
Detaljer+ Nasjonale faglige retningslinjer Ingen funn. + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser
Trygg transport av intensivpasienter + Nasjonale faglige retningslinjer + Kunnskapsbaserte kliniske fagprosedyrer Treff i 1 databaser + Kunnskapsbaserte retningslinjer Treff i 3 databaser + Kunnskapsbaserte
DetaljerTjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens.
Tjenestetilbudets betydning for sykdomsforløp hos personer med demens. Irene Røen Sykepleier, MSc, PhD kandidat Alderspsykiatrisk forskningssenter SI, UiO Resource use and disease course in Dementia -
DetaljerJeanette Wheeler, C-TAGME University of Missouri-Kansas City Saint Luke s Mid America Heart Institute
Jeanette Wheeler, C-TAGME University of Missouri-Kansas City Saint Luke s Mid America Heart Institute I have no disclosures Objectives: Assessing yourself in a new way Setting competencies for program
Detaljer