Pedagogisk, kapasitetsmessig, bygningsmessig og teknisk gjennomgang av skoleanleggene i Aurskog Høland kommune

Transkript

1 Pedagogisk, kapasitetsmessig, bygningsmessig og teknisk gjennomgang av skoleanleggene i Aurskog Høland kommune Artikkelen oppsummerer opplegg, gjennomføring og erfaringer fra en tverrfaglig gjennomgang av grunnskoleanleggene i Aurskog Høland kommune i Akershus fylke høsten Den tverrfaglige tilnærmingsmetoden gjør at kommunen lettere kan se nødvendige tiltak av ulik karakter i sammenheng. Dette betyr for eksempel at oppgradering av undervisningslokaler i forhold til nye læremetoder og ny organisering av undervisningen kan gjøres samtidig med nødvendige bygningsmessige utbedringer og oppgradering av tekniske anlegg. Dette blir ofte ikke gjort på skoler i dag, delvis på grunn av pengemangel, men også på grunn av mangelfull planlegging. Rapporten fra gjennomgangen er blitt et sentralt styringsverktøy i Aurskog Høland kommunes beslutningsprosess for prioritering av tiltak i forbindelse med disponering av de rentefrie lånene fra Husbanken. Artikkelen er skrevet av Dan Lysne som var oppdragsleder hos Norconsult. Beskrivelse av prosjektet Alle grunnskoleanleggene i Aurskog-Høland kommune ble vurdert og gjennomgått med sikte på: 1) å foreslå en arealdisponering som gir optimal utnyttelse av skoleanleggene, eventuelt etter ombygging eller mindre utvidelser, med løsninger tilpasset L-97, og som samtidig er så fleksible og funksjonelle at de over tid kan tilpasses nye organisasjonsformer, nye læringsformer, skiftende elevtall og sammensetning av elevgrupper. 2) å identifisere øvrige vedlikeholds- og oppgraderingsbehov for bygningsmassen i prioritert rekkefølge. Det ble utarbeidet kostnadsoverslag og foretatt en begrunnet prioritering av alle foreslåtte tiltak. Formål Hensikten med gjennomgangen var å etablere et tilfredsstillende beslutningsgrunnlag for kommunen til å kunne planlegge og budsjettere nødvendige ombygginger, mindre utvidelser, nødvendige reparasjoner, periodisk vedlikehold (tidsperspektiv 5-8 år), samt nødvendig oppgradering av skoleanleggene. På kort sikt var det viktig for kommunen å foreta riktige prioriteringer av investerings- og vedlikeholdsmidler under budsjettbehandlingen for 2004 og den kommende økonomiplanperioden. Kommunen ønsket bl.a. en mest mulig gjennomtenkt bruk av de økonomiske midlene som kommunen kan få låne rentefritt fra Husbanken til utbedringer av skoleanlegg. Kontaktpersoner: Aurskog Høland kommune (oppdragsgiver): Petter Nygård *), Områdeleder for oppvekst tlf: e-post: petter.nygard@ahk.no Thor J. Elgetun, Eiendomsleder tlf: e-post: thor.elgetun@ahk.no *) Petter Nygård var grunnskoleleder i kommunen når prosjektet ble gjennomført. Hos Norconsult (utførende rådgiver): Dan Lysne, ansvarlig for vurderinger knyttet til skolepedagogikk, arealdisponering mm. tlf e-post: dl@norconsult.no Heiko Trampenau, ansvarlig for bygningsmessig og teknisk gjennomgang tlf e-post: htr@norconsult.no 1

2 Skolene i Aurskog-Høland Kommunen har som vist i tabellen under, ni grunnskoler med samlet bruksareal på ca m 2. Skole Klassetrinn Elevtall 2003/04 Bruksareal Byggeår Tomteareal Aursmoen barneskole m /78 og m 2 Haneborg m , 1963 og m 2 Bjørkelangen m 2 ca og m 2 Setskog m / m 2 Løken m , 1966 og m 2 Hofmoen m , 1960 og m 2 Bråte barneskole m , 64 og m 2 Aursmoen ungd.skole m , 1960 og m 2 Bråte ungd.skole m m 2 Anleggene er, som bildene viser, svært forskjelligartede. Bjørkelangen (del av ungdomsskolen) Løken skole Hofmoen skole Forutsetninger og avgrensninger Gjennomgangen av anleggene ble gjort på et relativt overordnet nivå, og en var derfor helt avhengig av gode innspill fra brukerne. Når det gjelder referansenivå for den tekniske tilstandsvurderingen av anleggene var det enighet om å ha hovedfokus på følgende tre områder: lovrelaterte krav funksjonsrelaterte krav innemiljø. For de fleste anlegg ble det likevel valgt å ta med flere områder for å kunne gi en mer helhetlig vurdering. Behov for og prioritering av bygningsmessige- og tekniske tiltak ble samkjørt med konklusjonene fra den pedagogiske gjennomgangen for å kunne gi riktige prioriteringer på basis av arealbehov, pedagogiske forhold samt forventet restlevetid/-brukstid for de enkelte anlegg. I tillegg til gjennomgang av bygningsmassen, ble det også gjort en grov vurdering av kvaliteten på alle uteanleggene. Vurdering av skolenes kapasitet og framtidig elevtallsutvikling ble basert på kommunens egen elevtallsprognose, justert for de endringer som hadde skjedd etter at prognosen ble laget. Alle forslag til tiltak tok høyde for å dimensjonere skolene for et elevtall som lå litt i overkant av det elevtallet skolen kunne forvente de kommende ti årene. Kostnader for alle anbefalte tiltak er skjønnsmessig anslått. Tiltakene må ikke igangsettes før det er utført nærmere undersøkelser og/eller prosjektering. 2

3 Grunnlaget for pedagogisk og funksjonsmessig tilrettelegging av bygningene Skoleanleggene i Aurskog-Høland har som skoler flest tradisjonelle klasserom, få grupperom og mange store spesialrom. Dette gir skolene klare begrensninger i forhold til å kunne realisere intensjonene i det som betegnes som "framtidens læringsarenaer" og som bl.a. kjennetegnes ved at det endres fokus: fra klasseromsundervisning til skiftende elevgrupper fra lærerstyrt undervisning til individorientert læring fra fagsentrert opplæring til tverrfaglige oppgaver og problembasert læring fra tradisjonell informasjonsbehandling til utstrakt bruk av IKT fra enelærer til lærerteam fra mange lukkede rom til åpne rom og fellesarealer fra sentralisert ledelse til desentraliserte og delvis selvstyrte enheter. Med utgangspunkt i dette, ble det lagt til grunn at skolene burde få mer fleksible romløsninger med muligheter for rom av forskjellige størrelser som kunne dekke flere funksjoner (sambruk og flerbruk). I tillegg var det ønskelig å åpne undervisningsarealene mer opp. Det ble lagt til grunn et prinsipp med relativt lukkede løsninger for de yngste og åpnere løsninger for de eldre elevene. Det var enighet om at følgende hovedelementer skulle legges til grunn for den funksjonsmessige inndelingen av undervisningsarealene i skoleanleggene: "Allment læringsareal foreslås organisert i arbeidsenheter for grupper av elever og lærere (ett eller flere klassetrinn eller en aldersblandet gruppe kan utgjøre en enhet). Arbeidsenhetene inneholder elevarbeidsplasser, fellesarealer til aktiviteter/prosjektarbeid, formidlingsplasser, lærerarbeidsplasser, møterom, nærlager, samt gruppe-/undervisningsrom av varierende størrelse (bruk av foldevegger øker fleksibiliteten i undervisningsrommene og det kan også være en mulighet at flere enheter deler noen undervisningsrom). I enkelte tilfeller var det, ikke minst av økonomiske grunner, hensiktsmessig å beholde lærerarbeidsplassene samlet der de ligger i dag. Spesialisert læringsareal (læringssenter/mediatek/bibliotek, rom for kunst- og håndverk, praktisk heimkunnskap, natur- og miljø, musikk og kroppsøving). På de fleste skolene ble det foreslått ombygginger av eksisterende spesialrom for å få flere mindre flerfunksjonsrom, i stedet for store rom som bare brukes til for eksempel sløydforming eller heimkunnskap" Kunst- og håndverksrommet på Setskog skole Eksempel på et flerfunksjonsrom Av hensyn til de økonomiske konsekvensene, ble de pedagogisk begrunnede ombyggingsforslagene begrenset til det som var mest nødvendig. Den pedagogiske- og funksjonalitetsmessige gevinsten ble hele tiden veid opp mot antatte kostnader. Bygningsmessige tiltak som ble anbefalt av pedagogiske og funksjonsmessige grunner, ble ikke beskrevet i detalj i rapporten. Det viktigste var å vise hvordan bygningene på et relativt overordnet nivå kunne inndeles i soner for ulike funksjoner, at det var nok areal og at rom/soner for ulike funksjoner lå rimelig greit i forhold til hverandre. I noen tilfeller var forslagene mer konkrete. I rapporten blir det understreket at konkrete løsninger må drøftes i prosesser med brukerne før de iverksettes: "Det har liten hensikt å påtvinge brukerne ombygginger og tilrettelegginger som de ikke ønsker eller ikke har noe forhold til. Brukermedvirkningen må starte før en eventuell prosjektering av ombyggingstiltak, for å få fram alle muligheter, og for å skape et eierforhold til sluttproduktet. Ombygging uten brukermedvirkning vil som oftest være mislykket." 3

4 Gjennomføring av prosjektet Arbeidet ble inndelt i tre faser: Fase 1: Forberedelser Fase 2: Registreringer (befaringer) Fase 3: Rapportering / prioritering av tiltak Fase 1: Forberedelser Oppstartsmøte med kommunen ble gjennomført 19. september. På dette møtet ble en enige om detaljeringsgrad og arbeidsmetode, referansenivåer for tekniske vurderinger, pedagogiske forventninger til de framtidige anleggene og framdriften i prosjektet. Diverse grunnlagsmateriell ble utdelt. I forkant av befaringene ble det utarbeidet sendt ut et spørreskjema til teknisk etat og de enkelte skolene for innhenting av basisinformasjon for hvert skoleanlegg. På denne måten fikk rådgiveren dannet seg en oversikt over de ulike bygningene/anleggene. Informasjon om bygningenes historie, særlig omfang og tidspunkt for eventuelle utvidelser, ombygninger eller rehabiliteringer, samt informasjon om gjennomførte vedlikeholdstiltak/-rutiner og om det forelå spesielle problemområder i den enkelte bygningen, var i tillegg til innemiljørelaterte forhold sentrale punkter i spørreskjemaet. Fase 2: Registreringer (befaringer) Befaringer av alle anlegg ble gjennomført i løpet av én uke, etter plan oppsatt av rådgiver og oppdragsgiver i fellesskap. Befaringene ble gjennomført av rådgiver i samarbeid med rektor og vaktmester på det respektive anlegg. For den tekniske og bygningsmessige gjennomgangen ble det tatt utgangspunkt i tilsendt svar på spørreskjema og gjennomført visuelle besiktigelser på basis av stikkprøvekontroller utvendig på bygningene, samt på et utvalg av brukerrom innvendig. Den pedagogiske gjennomgangen innbefattet besøk på de fleste av skolens rom og intervju/samtale med rektor for å kartlegge hvor egnet dagens anlegg var for den virksomheten skolen driver samt hvilke ønsker brukerne hadde for eventuelle forbedringer (pedagogisk tilrettelegging). Fase 3: Rapportering / prioritering av tiltak Hovedkonklusjoner fra gjennomgangen ble presentert og drøftet med kommunen i møtet 27. oktober. Etter noen mindre justeringer ble et sammendrag av rapporten sendt på e-post 30. oktober, slik at det kunne innarbeides i budsjett for 2004 og økonomiplan for Endelig rapport ble levert 04. november. Konklusjoner og anbefalinger Rapporten fra oppdraget oppsummerer arbeidet som er gjort og gir kommunen konkrete anbefalinger og prioriteringer mht. framtidig skolestruktur fristilling av bygningsmasse/lokaler som det ikke lenger er bruk for, som ligger uhensiktsmessig til eller som det vil koste uforholdsmessig mye å sette i tilfredsstillende stand nødvendige oppgraderings-, omstrukturerings- og ombyggingstiltak på skoleanleggene. Anbefalte tiltak (punkt 3) oppsummerte seg til en anslått samlet kostnad på kr 90,5 mill. Kostnader for mulige/sannsynlige tiltak hvor det i første omgang bare ble anbefalt nærmere undersøkelser, ENØK-tiltak, utskiftning av inventar og utskifting av PCB-holdige lysarmaturer var da ikke medregnet. Etter samråd med kommunen, ble tiltakene inndelt i tre tiltakspakker, alt etter hvor prekære og nødvendige de var. Tiltakspakke 1 fikk etter dette en anslått samlet kostnad på kr 35,5 mill., et beløp i nærheten av kommunens andel av Husbankens rentefrie lånemidler til skolebygg. Kostnader for anbefalte tiltak på de enkelte skolene varierte naturlig nok mye (fra kr 0,3 til 25 mill). 4

5 Hovedinnholdet i de 3 tiltakspakkene kan oppsummeres slik: (mer detaljerte beskrivelser i rapporten) Tiltakspakke Innhold 1 Alle skoler: Vedlikehold og tekniske undersøkelser som haster mest Alle skoler: Branntekniske tilstandsanalyser og vurderinger knyttet til aktuelle ENØK-tiltak Aursmoen barneskole: Lys på gangvei Bjørkelangen: Full utvendig og innvendig renovering av D-bygget og tilstandsanalyse på resten av anlegget Løken: Diverse ombygging/omstrukturering i undervisningsarealene og ny inngang/stollager til gymnastikksal Bråte barneskoledel: Ny felles adm. og pers. avdeling, mediatek for mellomtrinnet Aursmoen ungdomsskole: Ombygging og flytting av funksjoner. Mediatek, musikkrom/storklasserom, kantine, natur- og miljø. Bråte ungdomsskoledel: Installering av balansert ventilasjon, ombygging for å etablere tre arbeidsenheter med desentraliserte arbeidsplasser, mediatek og bedre spesialisert læringsareal. 2 Alle skoler: Vedlikehold som ikke haster fullt så mye. Aursmoen barneskole: Utvidelse ( m 2 ) og ombygging, bedre tilrettelegging av uteområdet. Haneborg: Bedre tilrettelegging av uteområdet. Bjørkelangen: Ombygging i barneskoledelen (lage arbeidsenheter, fjerne adm.- og spesialrom). Løken: Ombygging av svømmehallen til undervisningsarealer (storklasserom/musikk) Bråte: Installering av nytt ventilasjons- og avfuktingsanlegg i Samfunnshuset (svømmehall), etablere arbeidsenheter på barnetrinnet (ombygging). Aursmoen ungdomsskole: etablere tre arbeidsenheter (ombygging). 3 Alle skoler: Vedlikehold som haster minst. Haneborg: Omstrukturering og ombygging i undervisningsdelen. Bjørkelangen: Etablere tre arbeidsenheter på ungdomstrinnet, nytt læringssenter, musikkavdeling og formingsrom (mye ombygging). Setskog: Utskifting av vinduer og litt tilrettelegging i undervisningsarealene. Bråte: Nytt inngangsparti for mellomtrinnet (gir større baseareal). I rapporten finnes det også en detaljert beskrivelse av hvert skoleanlegg med følgende hovedoverskrifter: Nøkkeltall Skoleanleggets fysiske utforming og kapasitet Brukere av skoleanlegget Framtidig elevtallsutvikling og skolestruktur Vurdering av anleggets tekniske tilstand og påpeking av vedlikeholds- og oppgraderingsbehov Vurdering av anleggets egnethet som skoleanlegg. De to siste punktene er de mest omfattende og inneholder foruten en detaljert beskrivelse av nåsituasjonen også konkrete forslag til oppgraderings- og omstruktureringstiltak på hvert anlegg. Omrokkeringer: Sløydrommet på Løken skole er foreslått omgjort til mediatek, siden dagens mediatek foreslås innlemmet i et utvidet baseareal for mellomtrinnet. Sløydfunksjonen skal ivaretas på det gamle tekstilrommet som ombygges til et flerfunksjonelt kunst- og håndverksrom. 5

6 Erfaringer Oppdragsgiver har positive erfaringer fra prosjektet og vil anbefale andre kommuner å foreta en tilsvarende gjennomgang. Gjennom det arbeidet som er gjort har en fått et godt grunnlag for videre prioritering i arbeidet med forbedring av skoleanleggene i kommunen. I kommunens budsjett for 2004 og økonomiplan for ble det, med utgangspunkt i den foreliggende rapporten, vedtatt et investeringsomfang tilsvarende størrelsen på tiltakspakke 1. Ett stort prosjekt er igangsatt, mens endelig prioritering og rekkefølge på andre prosjekter vil bli tatt opp til ny vurdering utover i perioden. Koblingen av analyser av behovet for pedagogisk og funksjonsmessig tilrettelegging med rent bygningsmessige og tekniske behov var et fornuftig grep. Tverrfaglig gjennomgang av skoleanleggene gjør at en lettere ser behov for nødvendige tiltak av ulik karakter i sammenheng. Oppgradering av undervisningslokaler i forhold til nye læremetoder og ny organisering av undervisningen kan da gjøres samtidig med nødvendige bygningsmessige utbedringer og Heimkunnskaps-/aktivitetsrom på Bråte barneskole er i dårlig forfatning. Rommet foreslås i forbindelse med nødvendig rehabilitering omgjort til mediatek for mellomtrinnet i en ny 1-10 skole. oppgradering av tekniske anlegg. Forhåpentligvis gir ikke dette bare bedre skolelokaler, men også økonomiske innsparinger på sikt. Utførende rådgiver var også fornøyd med gjennomføringen og resultatet av prosjektet, selv om arbeidet viste seg å være noe mer tidkrevende enn det en hadde regnet med. I ettertid ser en at en kanskje burde tatt seg tid til en rask forhåndsbefaring av anleggene, for eksempel i tilknytning til oppstartsmøtet. Dette ville ha forenklet hovedbefaringen i noen grad. Litt mangelfullt tegningsgrunnlag på noen av skolene medførte også noe merarbeid. Samlet sett var dette et vellykket prosjekt for alle parter - og samarbeidet underveis var svært bra. Uten et godt samarbeid og aktiv deltagelse fra oppdragsgivers side (kommunens sentrale kontaktpersoner, rektorer, vaktmestre m.fl.), ville ikke resultatet blitt så bra som det faktisk ble. 6