HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET

Transkript

1 HELSE MIDT-NORGE RHF STYRET Sak 112/08 Orientering om rehabilitering Saksbeh: Reidar Tessem Arkivkode: 012 Saksmappe: 2008/175 ADM. DIREKTØRS INNSTILLING: Styret tar framlegget om rehabilitering til orientering.

2 SAKSUTREDNING: Orientering om rehabilitering VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER Nummererte vedlegg som følger saken Vedlegg 1: Pilotprosjekt for samhandling mellom private rehabiliteringsinstitusjoner og Helse Nord-Trøndelag. Videreføring og implementering av tiltak i 2009 Vedlegg 2: Kravspesifikasjon. Kjøp av opptrenings- og rehabiliteringstjenester for 2007 Vedlegg 3: Pasientgrupper på private rehabiliteringsinstitusjoner GJELDENDE FORUTSETNINGER - Handlingsprogram for fysikalsk medisin og rehabilitering og habilitering i Helse Midt-Norge. Vedtatt av styret for Helse Midt-Norge RHF den St.prp. nr. 1 ( ) - Helse- og omsorgsdepartementets fagproposisjon - St.prp. nr. 1 ( ) - Helse- og omsorgsdepartementets fagproposisjon, vedlegg 9 - Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Oppdragsdokument 2007 fra Helse- og omsorgsdepartementet til det regionale helseforetak - Styringsdokument fra det regionale helseforetak til helseforetak - Helse Midt-Norge RHF - Årsberetning Styresak 37/08 - Aktivitetsdata for private rehabiliteringsinstitusjoner Norsk pasientregister. Sosial- og helsedirektoratet - Norsk pasientregister rapportgenerator ( - FOR Forskrift om habilitering og rehabilitering. Forskrift om habilitering og rehabilitering. ( ) - St.meld. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot en heilskapeleg rehabiliteringspolitikk - Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester, rapport nr Organisering av fysikalsk medisin og rehabilitering i sykehus SAMMENDRAG Generelt/avgrensninger - Det blir ikke gjort behovsvurderinger i denne sammenheng. Begrepet behov er et svært krevende begrep, og skulle en nærme seg forholdet mellom behov, tilbud og kapasitet, ville det krevd en mer omfattende prosess. - Orienteringen tar for seg forbruk og pasientflyt på et aggregert nivå. Videre ser en på de krav som har vært stilt i styrende dokumenter og hvordan de er fulgt opp regionalt og lokalt - For å beskrive et enhetlig bilde, er alle driftsdata i dette notatet hovedsakelig hentet fra året Orienteringen er beskrivende, uten forklaringer og/eller tolkninger, men med oppsummeringer bygget på enkelte analyser Forbruk og pasientflyt - På nasjonalt nivå finner vi det høyest totale forbruk av rehabiliteringstjenester, målt som opphold pr innbygger, i Helse Nord RHF, fulgt av Helse Sør-Øst RHF. Lavest i Helse Midt-Norge RHF

3 - Forskjellene er størst innenfor områdene vanlig rehabilitering (DRG 462 B) og private rehabiliteringsinstitusjoner, men mindre innenfor område komplisert rehabilitering (DRG 462 A) - På regionalt nivå er det de med bostedsområde Helse Sunnmøre HF, som har høyest forbruk. Dette gjelder både for helseforetak og totalt (inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner) - Personer med bosted i Møre og Romsdal har høyere forbruk enn de med bosted i ett av Trøndelagsfylkene, mens de med bosted i Helse Nord-Trøndelag HF (inkludert Bindal) har høyest forbruk når det gjelder private rehabiliteringsinstitusjoner - Lavest forbruk har de i bostedsområdet til St. Olavs Hospital HF - Tall på nasjonalt nivå viser at de private rehabiliteringsinstitusjonene ligger svært ulikt geografisk, konsentrert til Helse Sør-Øst. Midt-Norge har 17,3 % av oppholdene (14 % av befolkningen) - På nasjonalt nivå benytter pasienter med bosted i Midt-Norge, fortrinnsvis private rehabiliteringsinstitusjoner i Midt-Norge - Når det gjelder flyt av pasienter mellom helseforetak, behandler Helse Sunnmøre HF 94,4 prosent av egne pasienter, Helse Nordmøre og Romsdal HF 34,7 prosent av egne pasienter, St Olavs Hospital 88,5 prosent av egne pasienter, mens Helse Nord- Trøndelag behandler 51,1 prosent av egne pasienter. - Pasienter fra Helse Nordmøre og Romsdal HF bostedsområde, behandles i tillegg til eget HF, også ved St Olavs Hospital HF og Helse Sunnmøre HF (nesten like mange som ved Helse Nordmøre og Romsdal HF) - Når det gjelder private rehabiliteringsinstitusjoner benytter nærmere 30 % av pasienter med bosted i Sør-Trøndelag, institusjoner i Nord-Trøndelag og nærmere 9 % av personer med bosted i Nord-Trøndelag og Møre og Romsdal institusjoner i Sør-Trøndelag (Røros) - Når det gjelder henvisninger til de private rehabiliteringsinstitusjoner, ser vi regionalt et 60/40 mønster, med overvekt av henvisninger fra sykehus - Selli har nærmest 80/20 overvekt fra sykehus, mens Muritunet og Namdal rehabilitering med sine 45/55 er motsatt, med flest henvisninger fra fastlege - Kastvolden får mange henvisninger fra poliklinikk, sykehus (MS fra St. Olav) Organisering av tilbud - utviklingsprosjekter - Organisering av tilbudene i de ulike helseforetak/sykehus er i overensstemmelse med rapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter når det gjelder slagpasienter, ryggmargsskadde (spinalenhet) og MS - St. Olavs Hospital HF har orto-geriatriske senger, som i rapporten blir omtalt som riktig - St. Olavs Hospital HF og Helse Sunnmøre HF har tilbud om opplegg for pasienter med alvorlige hodeskader, men ifølge forslag til statsbudsjett 2009 er kapasiteten i Midt-Norge for liten på dette område - I følge RHF styret sin årsberetning for 2007, har det skjedd en reduksjon, og ikke en styrking (Oppdragsdokument), av blant annet sengeplasser og kapasitet innenfor område rehabilitering - I relasjon til styringsdokument 2007, er det ikke etablert egen avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Helse Nordmøre og Romsdal HF, men der er vedtatt planer og der skjer en mer målrettet bruk av Aure rehabiliteringssenter - Alle helseforetak har koordinerende enhet - St. Olavs Hospital HF har etablert fast tilbud til voksne pasienter som trenger cochleaimplantat

4 - De private rehabiliteringsinstitusjoner er en del av spesialisthelsetjenesten og et viktig alternativ og supplement innenfor området rehabilitering - Tilbudet ved de private rehabiliteringsinstitusjonene er, til en viss grad, funksjonsfordelt i form av basis-, spiss- og programtilbud - Vedlegg 3 viser at den største gruppen av pasienter som fikk behandling ved de private rehabiliteringsinstitusjonene i 2007 var pasienter med lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Innenfor denne gruppen utgjør pasienter med innsatt protese i hofter og knær, en stor andel. Et spørsmål i denne sammenheng er om gruppen hofteopererte som får rehabilitering ved de private institusjonene, er for stor? - I forslag til statsbudsjett for 2009 heter det blant annet: Helse- og omsorgsdepartementet vil i oppdragsdokumentene til hvert av de fire regionale helseforetakene for 2009 pålegge kjøp av tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i minst like stor grad som i For å bringe helseforetak og de private rehabiliteringsinstitusjoner nærmere hverandre gjennomføres det i Nord-Trøndelag et eget prosjekt hvor alle aktuelle parter deltar (helseforetak, private rehabiliteringsinstitusjoner, brukere, kommuner) - Mandatet til forprosjektet er blant annet å sikre enhetlig saksbehandling av henvisninger (felles mottak er etablert ved sykehuset i Levanger), standardisere pasientforløp, etablere enhetlige kvalitetssystem samt sikre god samhandling - Prosjektet må bruke 2009 til å implementere ulike tiltak - Helse Midt-Norge RHF har fått i oppgave å lage et forprosjekt for arbeidsrettet rehabilitering ved Hysnes Helsefort i Rissa kommune (frist 1. november 2008). Det er via ordningen Raskere tilbake satt av prosjektmidler til 5 års drift - Det foregår et utviklingsprosjekt, knyttet til ordningen Raskere tilbake, ved Røros Rehabiliteringssenter AS. Målgruppen for tilbudet ved Røros Rehabiliteringssenter AS er personer som har gjennomgått kreftdiagnose og har avsluttet kreftbehandling. FAKTISKE OPPLYSNINGER Styremedlem Olav Huseby har stilt følgende spørsmål: Jeg vil med dette anmode om at vi på førstkommende styremøte kan få en redegjørelse (helst i notats form) over situasjonen på rehabiliteringsområdet. Jeg tenker da på: Behovsvurdering på de forskjellige områdene, hvilke private institusjoner har vi avtaler, avtaleperiodens lengde, krav til kvalitet i tilbudene, hvilke tjenester driver vi i egen regi og omfang, osv.. Begreper (Re)habilitering er et begrep som stammer fra samme latinske rot som habil; som i denne mening betyr å habilitere: å gjøre skikket / å sette i stand til. Begrepene habilitering og rehabilitering er i forskrift om habilitering og rehabilitering ( 2) definert som:

5 Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører samarbeider om å gi nødvendig bistand til brukerens egen innsats for å oppnå best mulig funksjonsevne og mestringsevne, selvstendighet og deltakelse sosialt og i samfunnet. Habilitering brukes om tiltak ved tilstander som er medfødt, mens rehabilitering brukes om tiltak ved tilstander som har oppstått senere i livet. Ulike begreper knyttet til beskrivelse av rehabiliteringsprosessen Horisontal- og vertikal rehabilitering Vertikal rehabilitering utøves i den enkelte spesialitet (som ortopedisk avdeling, reumatologisk avdeling osv ) Horisontal rehabilitering utøves i egne enheter for spesialisert rehabilitering (ofte benevnt Fysikalsk medisin og rehabilitering ) Med vertikal rehabilitering menes således at pasienten får hele sitt tilbud fra akutt medisinsk behandling til gjennomført rehabilitering i samme avdeling/ spesialitet, mens med horisontal rehabilitering menes at pasienter med omfattende rehabiliteringsbehov som følge av forskjellige typer medisinske grunnlidelser/skader legges inn i egne enheter med spesialisert kompetanse i rehabilitering. Kompleks/vanlig/annen rehabilitering/primær-, sekundær rehabilitering Ved registrering av rehabilitering i sykehus skiller en mellom kompleks, normal og annen rehabilitering, eventuelt primær og sekundær. Forholdet kompleks/vanlig rehabilitering avhenger av hvor mange ulike faggrupper som er implisert i rehabiliteringsprosessen. Ved primær rehabilitering er hoveddiagnosen rehabilitering, mens ved sekundær rehabilitering har pasienten en annen hoveddiagnose. På sykehus blir rehabilitering registrert med følgende koder innenfor DRG systemet: DRG 462 A DRG 462 B DRG 462 C Rehabilitering, kompleks Rehabilitering, vanlig Rehabilitering, annen Her skiller en mellom heldøgn-, dagopphold. Et opphold er den tiden en pasient oppholder seg på institusjonen, fra innskrivning til utskrivning. Poliklinikk registreres ikke som opphold. Bakgrunnen for at vi velger opphold til å beskrive forbruk, er at vi har slike data både for sykehus og de private rehabiliteringsinstitusjoner. På denne måten kan vi se aktiviteten i disse institusjonene i sammenheng. Poliklinikk er ikke medregnet, da slik aktivitet ikke foregår ved de private rehabiliteringsinstitusjoner.

6 Registreringen som blir gjort på sykehus, har betydning for DRG plassering og dermed finansieringen (ISF). Avgrensning I offentlige dokumenter benyttes ofte begrepene rehabilitering og habilitering om hverandre, det vil si ordet rehabilitering dekker av og til begge områder. Dette notatet handler om rehabilitering, ikke habilitering. Videre er det området spesialisert somatisk rehabilitering som blir omhandlet, slik at rehabilitering innenfor rus og psykiatri ikke inngår i notatet. Notatet gjør ingen behovsvurderinger. Begrepet behov er et svært krevende begrep, og skulle en nærme seg forholdet mellom behov, tilbud og kapasitet, ville det krevd en mer omfattende prosess. Notatet tar for seg forbruk (alle typer opphold pr.1000 innbygger) og pasientflyt på et aggregert nivå. Når en bygger på opphold som Videre ser notatet på de krav som har vært stilt i styrende dokumenter og hvordan de er fylt opp regionalt og lokalt For å beskrive et enhetlig bilde, er alle data i dette notatet hovedsakelig hentet fra driftsåret 2007 Notatet er beskrivende, uten forklaringer og/eller tolkninger, men med oppsummeringer bygget på enkelte analyser. HELHETLIG DRØFTING Drøftingen er delt i to. Først blir de styrende dokumenter gitt en omtale, som bakgrunnsstoff. Deretter blir det gitt faktiske opplysninger om praksis. Sammendraget er bygget på en sammenligning mellom krav i bakgrunnsstoffet og praksis (hva som har skjedd). Bakgrunnsstoff Handlingsprogram for fysikalsk medisin og rehabilitering og habilitering i Helse Midt- Norge. Vedtatt av styret for Helse Midt-Norge RHF den For fysikalsk medisin og rehabilitering ble følgende mål satt: - Økt kvalitet - Større pasienttilfredshet og tilgjengelighet - Bedre kapasitetsutnyttelse - Bedre sammenheng mellom de ulike nivåer ved planmessig arbeid for kontinuerlige behandlingskjeder - Etablere tilbud om ambulante tjenester - Øke sengebasert- og poliklinisk tilbud Handlingsprogrammet legger også vekt på samhandling og Læring- og mestring som en viktig del av rehabiliteringsprosessen. Om samhandling sier programmet: Den enkelte bruker vil i varierende grad ha behov for råd og bistand fra spesialist og/eller kommunehelsetjenesten, NAV, hjelpemiddelsentral, skolevesen, arbeidsgiver, i tillegg til egen familie og sosiale nettverk. Mange instanser,

7 forskjellige faggrupper og flere tjenestenivåer må samarbeide for at tjenesten skal bli effektiv og at den oppleves sammenhengende, trygg og god av brukeren. Dette krever ferdigheter og kunnskaper om samhandling og tverrfaglig samarbeid hos de enkelte utøvere og gode rutiner for samhandling hos de enkelte instanser som arbeider med habilitering og rehabilitering. Samhandlingsrutinene må utvikles på brukernivå og systemnivå. Eksempel på slike rutiner er at kommunen blir gitt melding og trukket inn i rehabiliteringsprosessen på et så tidlig tidspunkt som mulig, når denne blir oppstartet i sykehus. Når det gjelder forholdet mellom rehabilitering på lokal-, regionsykehusnivå sier programmet: Basistilbud: - medfødte funksjonshemninger - hjerneslag - kompleks ortopedisk rehabilitering (bl.a. amputasjoner) - multitraume - reumatiske lidelser/muskel-, skjelettsykdommer - hjerte-/lungesykdommer - nevrologiske lidelser med behov for rehabilitering - smerter i bevegelsessystemet - rygg- og nakkelidelser - hjerneskader - sammensatte lidelser Regiontilbud: - tilbud til brukere med spesielle behov (ryggmargskader, alvorlige hjerneskader) - tilbud til brukere rammet av kreft Tilbudene må kunne være fleksible og bli gitt enten/eller/både og som døgn-, dagopphold, poliklinisk, ambulante tjenester eller Læring og mestring. Sengebehov: Handlingsprogrammet setter opp følgende oversikt over sengebehov: Pr innbygger Hjerneslag: 8 plasser Amputasjoner 3 Multitraume 1 Komplisert ortopedisk rehabilitering (særlig bruddskader) 2 Hodeskader 2 Progredierende nevrologiske lidelser 6 Kreft 3 Diverse 5 I alt: 30 plasser Med en befolkning på ca mennesker betyr dette et estimert sengebehov på totalt 195 sengeplasser for hele regionen, basis- og regionale tilbud sett i sammenheng.

8 Samtidig sier programmet at trenden har gått mot økende grad av dagbehandling og poliklinisk behandling av mange grupper. Kronisk rygg- og nakkelidelse behandles nesten utelukkende ambulant. Pga ekstremt ulike geografiske forhold vil det være ulike behov når det gjelder fordelingen av døgn- og dagbehandling. Forskning Handlingsprogrammet understreker at forskning er viktig for området. Dette vil gjelde samarbeidet mellom HMN/NTNU og de ulike høyskolene. Oppdragsdokument fra HOD/Styringsdokument fra RHF til HF Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har de senere år, i sitt oppdragsdokument, hatt rehabilitering som et område de har satset på. For 2007 hadde oppdraget fra HOD fokus på flere områder innen rehabilitering, ikke bare bevegelsesapparatet, men også syn og hørsel. Helse Midt-Norge RHF fulgte dette opp i sitt styringsdokument til helseforetakene. Både oppdragsdokumentet fra HOD til RHF og styringsdokumentet fra RHF til de ulike HF ble behandlet av styret for RHF. I styringsdokumentet for 2007 til helseforetakene fokuserte regionen blant annet på følgende tiltak: - Helse XX HF skal styrke kapasiteten innen spesialisert rehabilitering når det gjelder personell og plasser i forhold til 2006 nivå. - Helseforetaket skal følge opp egen plan for habilitering og rehabilitering, og sammen med helseregionen følge opp og implementere Nasjonal Strategi for habilitering og rehabilitering - Helseforetaket skal sikre behandlings- og rehabiliteringstilbud til tinnitusrammede. - St. Olavs Hospital og Helse Sunnmøre skal styrke tiltak for pasienter med alvorlige hodeskader. - Helseforetaket skal gi synshemmede som trenger rehabilitering, herunder tilrettelagt opplæring, relevante tilbud. - St. Olavs Hospital skal øke antall operasjoner for Cochlea implantater med 30 i samarbeid med Helse Nord. - Helseforetaket skal ha en koordinerende enhet, jfr. Forskrift om habilitering og rehabilitering. St.meld. nr. 21 ( ) Ansvar og meistring. Mot en heilskapeleg rehabiliteringspolitikk. St. melding 21 har som utgangspunkt å gi en fremstilling av den generelle rehabiliteringspolitikken. Det viktigste formålet er å legge til rette rammevilkårene, slik at det lokale tilbudet kan bli utviklet på tvers av målgrupper, som i en rehabiliteringssammenheng ofte vil ha de samme fundamentale målene. Dette vil være i anledning til læring og utvikling, sosial deltaking, selvstendighet og noe meiningsfullt å gjøre. Meldingen fokuserer på individretta tiltak og prosesser. Meldingen vurderer grenseflater mellom yrkesrettet attføring og medisinsk/sosial rehabilitering, med fokus på samarbeidsspørsmål og tilbud som kan bygge bro mellom disse. Rehabilitering blir i denne meldingen forstått som: Tidsavgrensa, planlagte prosessar med klare mål og verkemiddel, der fleire aktørar samarbeider om å gi nødvendig assistanse til brukaren sin eigen innsats for å oppnå best mogeleg funksjons- og meistringsevne, sjølvstende og deltaking sosialt og i samfunnet.

9 Det kan nevnes fire situasjoner som kan innebære behov for rehabilitering: - funksjonssvikt ved medfødde, kroniske sjukdomar og tilstandar - funksjonstap ved sjukdom og skade som har oppstått seinare i livet - funksjonsvedlikehald for å unngå forverring av funksjonshemminga - funksjonsomstilling ved overgang til ny livsarena(t d frå skule til arbeid), eller ved endra krav i omgivnadene rundt den enkelt ( t d i bu- eller i arbeidsituasjonen ) Forskrift om habilitering og rehabilitering. Sist endret Forskriften har i alt 18 paragrafer. Her vil vi gjengi paragraf 1 og 13. Paragraf 1 sier følgende om formålet med forskriften: Formålet med forskriften er å sikre at personer som har behov for habilitering og rehabilitering, tilbys og ytes tjenester som kan bidra til stimulering av egen læring, motivasjon, økt funksjons- og mestringsevne, likeverdighet og deltakelse. Forskriften skal videre sikre at tjenestene tilbys og ytes 1. Ut fra et brukerperspektiv, 2. Samordnet, tverrfaglig og planmessig, 3. I eller nærmest mulig brukerens vante miljø, og 4. I en for brukeren meningsfylt sammenheng. Paragraf 13 sier følgende om organisering: Habilitering og rehabilitering i spesialisthelsetjenesten skal inngå i tilbudet av helsetjenester som det regionale helseforetaket skal sørge for. Det skal finnes en koordinerende enhet i spesialisthelsetjenesten som skal ha en generell oversikt over habiliteringsog rehabiliteringstiltak i helseregionen. Enheten skal også ha oversikt over og nødvendig kontakt med habiliteringsog rehabiliteringstjenesten i kommunehelsetjenesten. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering er del av statsbudsjettet for 2008, fagproposisjonen til HOD, vedlegg 9. Mål for rehabiliteringstjenesten. Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering gir klart uttrykk for at tjenesten må ha en kapasitet, som står i forhold til behovene som skal dekkes Videre må kapasiteten brukes på en måte, som gjør at tjenestene når ut til brukerne i samsvar med helsepolitikkens likeverdighetsmålsetting. Målet må inkludere alle de seks bærebjelkene i Nasjonal helseplan, dvs. helhet og samhandling, demokrati og legitimitet, nærhet og trygghet, sterkere brukerrolle, faglighet og kvalitet og arbeid og helse. Bærebjelkene er fundamentet også for Helsedirektoratets nasjonale strategi for kvalitetsforbedring i sosial- og helsetjenesten som sier at tjenester av god kvalitet er kjennetegnet av at de:

10 - er virkningsfulle - er trygge og sikra - involverer brukerne av tjenesten - er samordnet og preget av kontinuitet - utnytter ressursene på en god måte - er tilgjengelige og rettferdig fordelt I Nasjonal helseplan er det identifisert en rekke gjennomgående strategier og tiltak, disse skal prege utviklingen av helsetjenesten i de kommende årene. Det må spilles på lag med dette generelle utviklingsarbeidet, slik at rehabilitering får den riktige prioriteringen. Med dette som bakgrunn er det valgt å ha følgende struktur for tiltakene i rehabiliteringsstrategien: - At det med utgangspunkt i Nasjonal helseplan vises hvordan rehabiliteringstiltak inngår og nå styrkes i oppfølgingen av helseplanen. - I dialogen med brukerorganisasjonene er viktigheten av samarbeid med andre departementer og samfunnssektorer sterkt understreket. - Gjennomgang av særskilte tiltak. Oppsummeringsmessig sier strategien følgende: Rehabilitering har ikke den posisjon og prestisje i helse- og omsorgstjenesten som de overordnede helse- og velferdspolitiske målene tilsier. Det overordnede målet for rehabiliteringsstrategien er å endre dette. Endringsarbeidet krever tiltak og innsats på mange områder og langsiktig utviklingsarbeid. Følgende punkter om rehabilitering står sentralt i strategien: - Det må settes inn tilstrekkelige ressurser på habiliteringsområdet slik at det etableres riktig kapasitet for tjenesten. Det er også av betydning hvordan habilitering og rehabilitering prioriteres i den samlede ressursbruk i kommunene og i spesialisthelsetjenesten og i andre sektorer. I stor grad dreier dette seg om at habilitering og rehabilitering blir riktig og bedre prioritert innad i de ulike tjenesteområdene. - Den politiske styringen av arbeidet skal styrkes. Dette skal skje med sterkere medvirkning fra brukerorganisasjonene. Det skal etableres et oppfølgingssystem for strategien som etablerer fast kontakt mellom politisk ledelse i Helse- og omsorgsdepartementet og brukerorganisasjonene. - Brukermedvirkningen skal styrkes. Brukeren skal være sentral i egen rehabilitering. Hvordan likemannsarbeid kan brukes, skal inngå i dette arbeidet. - Rehabiliteringsarbeidet er primært rettet inn mot helse- og omsorgssektoren, men en rehabiliteringsstrategi kan ikke lykkes uten et nært samarbeid mellom samfunns-/ departementsområder som har ansvar for tiltak som må inngå i tilbudet til den enkelte bruker. Dette gjelder områder som arbeid, utdanning, barn- og unges oppvekstforhold generelt, men også andre områder er viktige. I oppfølgingen av strategien vil det på departementsnivå bli etablert et eget samarbeid mellom relevante departementer, og i regi av Sosial- og helsedirektoratet vil tilsvarende bli gjort på direktoratsnivå. Det vil bli lagt vekt på å inkludere kontakt og dialog med kommunesektoren i disse oppleggene. - Individuell plan og koordinerende enheter er tiltak som er innført for å styrke rehabiliteringstjenestene, men som i dag ikke fungerer etter intensjonen. Det samme gjelder andre koordineringstiltak i spesialisthelsetjenesten og kommunene, dels også pasientrettigheter. Konsekvensen er manglende koordinering og samhandling, noe som har negative konsekvenser for brukerne. Strategien legger vekt på å få disse tiltakene til å bli gjennomført og virke i samsvar med intensjonene. Sentralt i dette arbeidet vil være at det i tjenesteapparatet identifiseres personer som i større grad kan ivareta brukernes behov for koordinering av tjenestene. - Private institusjoner, noen drevet av ideelle organisasjoner, er en viktig ressurs i rehabiliteringsarbeidet. Det må erkjennes at rolle og rammebetingelser ikke har vært tilstrekkelig klarlagt. De private virksomhetenes

11 organisasjoner vil bli invitert, sammen med andre berørte aktørgrupper, til en samlet gjennomgang av situasjonen. Sentralt i dette vil være å avklare behovet for nasjonale retningslinjer, samt at det skal etableres mer langsiktighet og forutsigbarhet i de private virksomhetenes rammebetingelser. - Kommunene har en sentral rolle i rehabiliteringsarbeidet. Utgangspunktet skal være at rehabilitering skal tilbys på laveste effektive omsorgsnivå (LEON prinsippet). Det legges opp til samarbeidsmønstre som skal ivareta helheten i tjenesteytingen, ved at kommunal, statlig og privat tjenesteyting blir sett i sammenheng. Oppfølgingen av kommunens lovpålagte oppgaver vil stå sentralt i strategien. - Faglig kvalitet og status knyttet til habiliterings- og rehabiliteringstjenestene skal styrkes. Det skal satses systematisk på utviklingen av kvalitet. Dette vil også bidra til å gi området økt prestisje innen helsetjenesten. - Verdigrunnlaget for habilitering og rehabilitering skal ivaretas. Tilbudet skal ikke være avhengig av alder, kjønn, etnisitet, diagnose, samfunnsmessig lønnsomhet eller hvor man bor i landet. - Rehabiliteringsarbeidet skal bidra til å bedre og bevare funksjonsnivå, hjelp til å endre helseskadelig livsstil, bidra til at eldre kan klare seg lengst mulig selv og bidra til at flest mulig kan være aktive deltakere i dagligliv, arbeidsliv og samfunnsliv. Private rehabiliteringsinstitusjoner Ansvaret for finansiering av private rehabiliteringsinstitusjoner er i løpet av perioden overført fra Rikstrygdeverket (NAV) til de regionale helseforetakene. Helselovgivningen fastlegger at disse institusjonene er en del av spesialisthelsetjenesten. En av målsettingene for denne er å oppnå en sterkere sammenheng mellom helseforetakene og de private rehabiliteringsinstitusjonene. Avtalene er inngått på bakgrunn av Lov om offentlig anskaffelse. Helse Midt-Norge RHF har benyttet prinsippet om anskaffelse via forhandlinger. Benyttet kravspesifikasjon er vedlagt (vedlegg 2). Nåværende kontraktsperiode er år, og er forlenget til å gjelde ut Følgende institusjoner har avtaler i Midt-Norge RHF: Tabell 1 Oversikt rehabiliteringsinstitusjoner Institusjon Eier Avtalepartner Beliggenhet Andel prosent Senger IKS Namdal Rehabilitering IKS HMN Høylandet 5,9 12 Røros Rehabiliteringssenter AS LHL HMN Røros 23,2 60 Selli Rehabiliteringssenter AS Privat AS HMN Klæbu 15,1 50 Muritunet AS Ideellt AS HMN Valdal 19,9 65 Bjørnang Rehabiliteringssenter AS Privat AS HMN Skogn 10,9 30 Bjørnang* 8 Meråker Sanitetsforenings Kurbad AS Sanitet HMN Meråker 12,5 45 AS Reko/Kastvollen Rehabiliteringssenter AS Reko HMN Inderøy 8,1 23 Betania, Malvik Lukas stift. St. Olav Malvik 30 Aure Rehabiliteringssenter HNR Aure 4,4 34 * Dagplasser Verdien av de kontrakter Helse Midt-Norge RHF har er ca 160 millioner kroner (2008 kroner), da er Betania unntatt. Betania har direkteavtale med St. Olavs Hospital HF. Tilbud: I tråd med formålet er tilbudene inndelt på følgende måte: Basistilbud Tilbud om opptrening og/eller rehabilitering for flere grupper pasienter hvor institusjonen har generell kompetanse. I denne gruppen er volumet så stort at det kan bli spredd på flere/alle

12 institusjoner. Tilbudet kan bli gitt individuelt/grupper, ved døgn-, dagopphold eller ambulerende team. Spisstilbud Tilbud om opptrening og/eller rehabilitering til en spesiell gruppe pasienter hvor institusjonen har særskilt kompetanse. I denne gruppen er volumet så lite at det kan bli spredd på flere institusjoner, men må bli gitt av færre. Tilbudet kan bli gitt individuelt/grupper, ved døgn-, dagopphold eller ambulerende team. Programopphold Programopphold består av flere elementer, tilpasset den aktuelle gruppen deltakere. I oppholdet inngår informasjon om sykdommen, trening (både med instruktør og egentrening) tiltak rettet mot livsstil og mestring, likemannsarbeid, gruppepsykologiske tiltak, psykologisk veiledning, individuell oppfølging, pårørendearbeid etc. Programopphold forutsetter deltagelse fra den øvrige del av spesialisthelsetjenesten. Lærings og mestringssenter og andre kan være aktuelle bidragsytere. Programopphold forutsetter gruppeorganisering, døgn-, og/eller dagopphold. I forslag til statsbudsjett for 2009 heter det blant annet: Helse- og omsorgsdepartementet vil i oppdragsdokumentene til hvert av de fire regionale helseforetakene for 2009 pålegge kjøp av tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i minst like stor grad som i Rehabilitering i helseforetakene struktur Tabell 2 Oversikt rehabiliteringsstruktur Hvor skjer rehabilitering Avdelingsvis Fysikalsk medisinsk avdeling Mrkn. Institusjon Helse Nord-Trøndelag HF Sykehusene Sykehuset Levanger St. Olavs Hospital HF Sykehusene Spinalenhet "Øya" Munkvold Fysikalsk med. enhet Betania Fysikalsk med. enhet Egen avtale Helse Nordmøre og Romsdal HF Sykehusene Ingen fys.med.enhet Aure Helse Sunnmøre HF Sykehusene Sykehuset Ålesund Mork rehab. Nevrohjemmet Når det gjelder helseforetakene i Møre og Romsdal er rehabiliteringstilbudet konsentrert til Helse Sunnmøre HF. Dette på bakgrunn av beslutninger om organisering i den fylkeskommunale perioden. Helse Midt-Norge RHF har i sine styringsdokument, til Helse Nordmøre og Romsdal HF, de senere år fokusert på etablering av egen fysikalsk medisinsk avdeling. Dette er i tråd med egen regional plan. Egen fysikalsk medisinsk avdeling er knyttet til spesialiteten Fysikalsk medisin og rehabilitering, og krever tilsetning av denne kategorien legespesialister. Konsekvensen av dette vil kunne bety en restrukturering av rehabiliteringstilbudet i Helse Sunnmøre HF.

13 Aure rehabiliteringssenter fungerer både med regionale tilbud på linje med andre private rehabiliteringsinstitusjoner, dessuten som en rehabiliteringsavdeling for foretaket (men uten spesialist i Fysikalsk medisin og rehabilitering). Arbeidsrettet rehabilitering (Raskere tilbake) Gjennom ordningen Raskere tilbake (forhindre sykemelding/få folk raskere i arbeid) har det også blitt satt fokus på rehabilitering, arbeidsrettet rehabilitering. Denne ordningen ble etablert i 2007, fortsatte i 2008 og i forslag til statsbudsjett videreført i Både helseforetak og enkelte private rehabiliteringsinstitusjoner har deltatt i denne ordningen. De private har kvalifisert seg gjennom egen anbudsrunde. Av de private rehabiliteringsinstitusjoner har følgende hatt avtale: Røros Rehabiliteringssenter AS (kreftrehabilitering), Muritunet AS, Smednes Trivselsgård på Tusna, Aure Rehabiliteringssenter, Kastvolden og Namdal Rehabilitering. Avtalene gjelder ut Hvilken kunnskap har vi? Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten skrev i rapport nr , Organisering av fysikalsk medisin og rehabilitering i sykehus blant annet følgende: Mest studert er organisering av behandling og rehabilitering av slagpasienter i sykehus. Det er solid grunnlag for å si at behandling og rehabilitering i egne slagenheter gir lavere dødelighet sammenliknet med andre måter å organisere slagrehabilitering på. Pasienter som rehabiliteres i slagenheter er også oftere selvhjulpne i egen bolig ett år etter at slag inntraff enn slagpasienter som får andre tilbud. Early supported discharge, dvs. godt planlagt og koordinert tidlig utskrivning fra sykehus viser at slagpasienter som fikk et slikt tilbud var selvhjulpne og hadde mindre behov for institusjonsomsorg. Litteraturen viser at flere eldre vil være i live i egen bolig dersom de behandles og rehabiliteres i egen geriatrisk enhet på sykehuset, sammenliknet med annen type oppfølging etter kronisk eller akutt sykdom. Eldre pasienter med lårhalsbrudd som rehabiliteres i separate orto-geriatriske enheter vil oftere være i live i egen bolig sammenliknet med pasienter som behandles i vanlig ortopedisk avdeling. For pasienter med multippel sklerose (MS) synes rehabilitering i sykehus å bidra til økt aktivitetsnivå, selv om det ikke påvirker funksjoner som allerede er tapt. Rehabiliteringsprogram med høy intensitet bidrar til at pasienter med ervervet hjerneskade (16-65 år) raskere gjenvinner tidligere funksjonsnivå sammenliknet med rehabiliteringsprogram med lavere intensitet. Pasienter med ryggmargsskade som raskt overføres til spinalenhet ser ut til å komme bedre ut med hensyn til nevrologiske utfall sammenliknet med pasienter som ikke fikk et slikt tilbud. Det er behov for flere gode studier av hvordan vi skal organisere tilbudet om rehabilitering best mulig. Variasjoner i pasientgrupper, i tiltak som er undersøkt og i utfallsmålene gjør det vanskelig å trekke sikre konklusjoner på flere områder når det gjelder spørsmål om organisering av slike tjenester på sykehus.

14 Det heter også: De eksisterende systematiske oversiktene viser at det er viktige kunnskapshull, og det er behov for mer forskning for at vi kan få bedre kunnskap om hvordan tiltakene som er dokumentert effektive best kan gjennomføres. Praksis Forbruk Forbruk analyserer vi med opphold pr innbygger. Vi kan se på forbruk både i helseforetakene og i de private rehabiliteringsinstitusjonene, hver for seg og/eller i sammenheng. Opphold pr innbygger basert på bostedsområde i de ulike helseregioner alle behandlingssteder Tabell 3 Totalt antall opphold pr innbygger 2007 Pr innb DRG 462 A DRG 462 B DRG 462 C Rater totalt HF Rate opptr* Rater totalt Bostedsomr Helse Sør-Øst 2,8 18,1 0,7 21,5 6,6 28,1 Helse Vest RHF 1,1 9,3 0,2 10,6 5,0 15,7 Helse Midt-Nor 1,1 3,3 1,6 5,9 8,4 14,3 Helse Nord RH 1,0 19,5 0,6 21,1 9,1 30,2 Kilde: NPR * Private rehabiliteringsinstitusjoner Oppsummering - Høyest totale forbruk finner vi i Helse Nord RHF fulgt av Helse Sør-Øst RHF. Lavest er det i Helse Midt-Norge RHF - Forskjellene er størst innenfor områdene normal rehabilitering (462 B) samt private rehabiliteringsinstitusjoner. Opphold pr innbygger basert på bostedsområde i de ulike helseforetak, Midt-Norge alle behandlingssteder Tabell 4 Totalt antall opphold pr innbygger 2007 Pr.1000 innb DRG 462 A DRG 462 B DRG 462 C Rater totalt HRate opptr* Rater totalt Bostedsomr Sunnmøre 1,6 8,1 6,9 16,6 7,6 24,2 Nordmøre 1,2 2,7 0,6 4,5 10,0 14,6 St. Olavs hos 0,9 2,3 0,1 3,3 6,8 10,0 Nord-Trønde 0,9 1,1 0,4 2,4 10,9 13,3 Totalt HMN 1,1 3,3 1,6 5,9 8,3 14,3 Kilde: NPR * Private rehabiliteringsinstitusjoner Oppsummering - Personer med bostedsområde Helse Sunnmøre HF har høyest forbruk både når det gjelder helseforetak og totalt (inkludert private rehabiliteringsinstitusjoner)

15 - Totalt har de med bosted i Møre og Romsdal høyere forbruk enn de med bosted i et av Trøndelagsfylkene, mens de med bosted i Helse Nord-Trøndelag HF (inkludert Bindal) har høyest forbruk når det gjelder private rehabiliteringsinstitusjoner - Lavest forbruk har de i bostedsområde til St. Olavs Hospital HF. Nasjonale tall for opphold i private rehabiliteringsinstitusjoner Tabell 5 Totalt antall opphold 2007 Bostedsregion Antall opphold Prosent Helse Sør-Øst ,1 Helse Vest ,5 Helse Midt-Norge ,3 Helse Nord ,1 Totalt ,0 Kilde: Sosial- og helsedirektoratet Oppsummering: - Tabellen viser at de private rehabiliteringsinstitusjoner ligger svært ulikt geografisk, konsentrert Helse Sør-Øst, samt at Midt-Norge har 17,3% av oppholdene (14% av befolkningen). Pasientflyt Når vi ser både på pasientens bostedsområde og pasientens behandlingssted, kan vi se på flyten av pasienter mellom områdene. Forholdet mellom pasientens bostedsområde og behandlingssted i Tabell 6 Forholdet pasientens bostedsområde/behandlingssteder uttrykt i prosent i 2007 Behandlende Helseforetak Sunnmøre Nordm og RoSt. Olavs hosnord-trønde HMN bostedsområbostedsområbostedsområbostedsområbostedsområ Kolonnepros Kolonnepros Kolonnepros Kolonnepros Kolonnepros 1 Institusjoner i Helse Øst 1,3 7,3 6,7 19,6 4,9 2 Institusjoner i Helse Sør 0,6 13,4 3,1 8,5 3,5 3 Institusjoner i Helse Vest 0,6 0,2 0,8 0,0 0,5 5 Institusjoner i Helse Nord 0,0 0,0 0,2 0,0 0,1 6 Private institusjoner 0,1 0,6 0,2 0,0 0,2 Helse Sunnmøre HF 94,4 31,1 0,1 0,0 56,1 Helse Nordmøre og Romsdal HF 1,8 34,7 0,0 0,0 5,6 St Olavs Hospital HF 1,2 12,7 88,5 20,8 24,9 Helse Nord-Trøndelag HF 0,0 0,0 0,3 51,1 4,2 Totalt 100,0 100,0 100,0 100,0 100,0 Kilde: NPR Oppsummering - Pasienter tilhørende Helse Nordmøre og Romsdal HF og Helse Nord-Trøndelag HF får behandling ved institusjoner i Helse Øst/Helse Sør i tillegg til institusjoner i egen helseregion - Tabellen viser videre at Helse Sunnmøre HF behandler 94,4 prosent av egne pasienter, Helse Nordmøre og Romsdal HF behandler 34,7 prosent av egne pasienter, St Olavs Hospital behandler 88,5 prosent av egne pasienter mens Helse Nord- Trøndelag behandler 51,1 prosent av egne pasienter.

16 - Pasienter fra Helse Nordmøre og Romsdal HF bostedsområde, behandles i tillegg til eget HF, også ved St Olavs Hospital HF og Helse Sunnmøre HF (nesten like mange som ved Helse Nordmøre og Romsdal HF) - Pasienter fra Helse Nord-Trøndelag HF bostedsområde behandles i tillegg til eget HF ved St Olavs Hospital HF.. Pasientflyt mellom private rehabiliteringsinstitusjoner Tabell 7 Pasientflyt private rehabiliteringsinstitusjoner 2007 Bostedsfylke Møre og Romsd Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Helse Midt-Norge Institusjonsfylke Prosent Prosent Prosent Instusj i Helse Sør-Øst 8,4 7,4 3,2 6,7 Institusj i Helse Vest 0,3 0,1 0,0 0,1 Institusj i Helse Midt 91,0 92,2 95,6 92,6 Institusj i Helse Nord 0,2 0,4 1,1 0,5 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 Helse Midt-Norge Møre og Romsdal 89,9 1,7 0,1 35,0 Sør-Trøndelag 8,5 69,2 8,9 29,9 Nord-Trøndelag 1,6 29,1 91,0 35,1 Total 100,0 100,0 100,0 100,0 Kilde: Sosial- og helsedirektoratet Oppsummering - Pasienter med bosted i Midt-Norge benytter fortrinnsvis institusjoner i Midt-Norge - Nærmere 30 % av pasienter med bosted i Sør-Trøndelag benytter institusjoner i Nord- Trøndelag Henvisning Hvorfra kommer henvisningene til de private rehabiliteringsinstitusjoner? Tabell 8 Henvist fra i Prosent Aure Bjørnang Kastvollen Meråker Muritunet Sykehus Poliklinikk 2 0* Primærlege Spesialist Namdal Røros Selli Helse Midt-Norge Sykehus Poliklinikk Primærlege Spesialist Kilde: Sosial- og helsedirektoratet Oppsummering - Vi ser regionalt et 60/40 mønster i forholdet mellom sykehus/poliklinikk/spesialist og primærlege, med overvekt henvisninger fra sykehus - Selli har nærmest 80/20 overvekt fra sykehus, mens Muritunet og Namdal rehabilitering med sine 45/55 er motsatt, med flest henvisninger fra primærlege - Kastvolden får mange henvisninger fra poliklinikk(ms fra St. Olav)

17 Tilbud Når vi skal beskrive tilbud, vil vi skille mellom tilbud ved våre helseforetak og ved de private rehabiliteringsinstitusjoner. Vi vil legge vekt på å beskrive organisering av tilbudet og kan si mindre om kompetansenivå og kapasitet i forhold til behov. I oppsummeringen vil vi legge vekt på forhold mellom praksis og det som er bakgrunnsstoff (hvilke kunnskaper vi har/krav i oppdrags-, styringsdokument). Tilbud i Helseforetakene Rehabiliteringstilbudene ved helseforetakene vil enten være knyttet til den enkelte avdeling (vertikal rehabilitering) eller knyttet til spesialiserte rehabiliteringsavdelinger (horisontal rehabilitering). I oppsettet her vil vi gi en oversikt over organisering av tilbud ved det enkelte sykehus: Tabell 9 Organisering av tilbud Namsos Levanger St. Olav Orkanger Fosen DMS Ambulante rehab.team Ja Ja Ja Nei Slagenhet Ja Ja Ja Ja Antall senger slagenhet Antall senger fys. Med * 0 L&M senter Ja Ja Ja Ja Orto-geriat. rehab.senger Ja Antall orto-geriat. senger 5 Avdelingsvis rehabilitering Ja Ja Ja Ja Ja (ortopedi) Cochleaimplantat, hørsel Ja Kr.sund Molde Ålesund Volda Ambulante rehab.team Ja Ja Nei Nei Slagenhet Ja Ja Ja Ja Antall senger slagenhet Antall senger fys. Med ,5** 0 L&M senter Ja Ja Ja Orto-geriat. rehab.senger Antall orto-geriatr. senger Avdelingsvis rehabilitering Ja Ja Ja Ja * Fysikalsk medisinske senger ved St. Olav er klassifisert slik: Spinalenheten 10 senger, Munkvold 18 senger (6 av disse er 5 døgnspost), Betanien 30 senger ** Fysikalsk medisinske senger ved Helse Sunnmøre fordeler seg slik: Sykehuset Ålesund 10,5 senger, Mork rehabiliteringssenter 21 senger, nevrohjemmet 14 senger. Som nevnt ovenfor fungerer dette som tilbud til befolkningen i hele fylket. Når det gjelder utviklingen av ressursgrunnlaget innenfor rehabiliteringsfeltet i helseforetakene, i relasjon til styrende dokumenter, sier styret for Helse Midt-Norge RHF følgende i sin årsberetning for 2007 (styresak 37/08): For enkelte helseforetak har det skjedd en reduksjon både når det gjelder sengeplasser og/eller bemanning, innenfor områdene rehabilitering og habilitering. Resultatet er mindre kapasitet. I forslag til statsbudsjett for 2009 heter det: Personer med alvorlig hodeskade får rehabiliteringstilbud i alle helseregioner.

18 I Helse Midt-Norge RHF er det satset på kompetanseheving og kvalifisering av tilsatte. Kapasiteten slik den er nå rapporteres å være for liten. Alle helseforetak har koordinerende enhet. St. Olavs Hospital HF har etablert et stabilt tilbud når det gjelder hørsel i form av innsetting av cochleaimplantat. Oppsummering: - Organisering av tilbudene i de ulike helseforetak/sykehus er i overensstemmelse med rapport fra Nasjonalt Kunnskapssenter når det gjelder slagpasienter, ryggmargsskadde (spinalenhet) og MS - St. Olavs Hospital HF har orto-geriatriske senger - St. Olavs Hospital HF og Helse Sunnmøre HF har tilbud om intensive opplegg for pasienter med alvorlige hodeskader, men ifølge forslag til statsbudsjett 2009 er kapasiteten i Midt-Norge for liten på dette området - I relasjon til årsberetning for 2007 har det skjedd en reduksjon, og ikke en styrking, av blant annet sengeplasser og kapasitet - Det er ikke etablert egen avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering i Helse Nordmøre og Romsdal HF, men helseforetaket bruker Aure mer målrettet - Alle helseforetak har koordinerende enhet - St. Olavs Hospital HF har etablert fast tilbud til voksne pasienter som trenger cochleaimplantat

19 Tilbud private rehabiliteringsinstitusjoner Tabell 10 Organisering av tilbud i private rehabiliteringsinstitusjoner Basistilbud Namdal Ortopedi, bløtdelskirurgi, hjerte, lunge, øvrige somatiske tilstander. Gjelder døgnopphold og deltakelse ambulerende team. Kastvolden Ortopedi, bløtdelskirurgi, hjerte, lunge, øvrige somatiske tilstander. Bjørnang Ortopedi, bløtdelskirurgi, hjerte, lunge, øvrige somatiske tilstander. Gjelder dag og døgnopphold. Meråker Ortopedi, bløtdelskirurgi, hjerte, lunge, øvrige somatiske tilstander. Selli Ortopedi, bløtdelskirurgi, hjerte, lunge, øvrige somatiske tilstander. Røros Ortopedi. Muritunet Ortopedi, bløtdelskirurgi, hjerte, lunge, øvrige somatiske tilstander. Spisstilbud Kastvolden Multipel Sklerose. Gjelder døgnopphold Meråker Reumatologi, lymfødem, parkinson, postpoliosyndrom Selli Lunge Røros Hjerte (ungdom og voksne) lunge Muritunet Reumatologi, nevrologi(parkinson, multipel sklerose, postpolio) hjerte, lunge Programtilbud Meråker Reumatologi, parkinson, postpoliosyndrom. Gjelder døgnopphold Selli Lunge. Gjelder døgnopphold Røros Overvekt. (fag og utviklings- virksomhet, henvisning må gå via senter for sykelig overvekt ved St. Olavs Hospital). Gjelder døgnopphold. Muritunet Reumatologi, lunge. Gjelder døgnopphold Oppsummering: - De private rehabiliteringsinstitusjoner er en del av spesialisthelsetjenesten og et viktig alternativ og supplement innenfor område rehabilitering - Tilbudet ved de private rehabiliteringsinstitusjonene er, til en viss grad, funksjonsfordelt i form av basis-, spiss- og programtilbud - Vedlegg 3 viser at den største gruppen av pasienter som fikk behandling ved de private rehabiliteringsinstitusjonene i 2007 var pasienter med lidelser i muskel- og skjelettsystemet. Innenfor denne gruppen er rehabilitering etter innsatt protese i hofter og knær stor. Et spørsmål i denne sammenheng er om gruppen hofteopererte som blir henvist de private institusjonene er for stor? - I forslag til statsbudsjett for 2009 heter det blant annet: Helse- og omsorgsdepartementet vil i oppdragsdokumentene til hvert av de fire regionale helseforetakene for 2009 pålegge kjøp av tjenester fra de private opptrenings- og rehabiliteringsinstitusjonene i minst like stor grad som i Prosjekter Pilotprosjekt for samhandling mellom private rehabiliteringsinstitusjoner og Helse Nord- Trøndelag. Videreføring og implementering av tiltak i I Nord-Trøndelag er det fra august 2007 gjennomført et eget prosjekt hvor hensikten har vært:

20 - De fire rehabiliteringsinstitusjonene skal være en integrert del av det spesialiserte rehabiliteringstilbudet i Helse Nord-Trøndelag HF. - Det skal etableres gode pasientforløp der den totale ressursmengden skal være benyttet best mulig Helse Midt-Norge RHF har vært oppdragsgiver, mens Helse Nord-Trøndelag HF har vært prosjekteier. Prosjektoppdrag/mandat: - mottak/saksbehandling av henvisninger, prioritering/inntak av pasienter - opplegg for registrering av ventetider - plan for opplæring og gjennomføring av samhandlingstiltak - opplegg og gjennomføring av planlagte revisjoner - opplegg for tilsyn - og veiledningstjenester - utarbeide standarder for noen pasientforløp - få på plass IKT- system (kvalitetssystem, epikriser med mer) - dokumentasjon Det utarbeides prosjektrapport. Det er ekstern evaluering av prosjektet. I 2009 må en sikre at de ulike tiltak blir implementert. Se for øvrig vedlegg 1 for mer omfattende omtale av prosjektet. Oppsummering - For å bringe helseforetak og de private rehabiliteringsinstitusjoner nærmere hverandre er det i Nord-Trøndelag gjennomført et eget prosjekt hvor alle aktuelle parter deltar (helseforetak, private rehabiliteringsinstitusjoner, brukere, kommuner) - Mandatet forprosjektet er blant annet å sikre enhetlig saksbehandling av henvisninger (felles mottak er etablert ved sykehuset i Levanger), standardisere pasientforløp, etablere enhetlige kvalitetssystem samt sikre god samhandling - Prosjektet må bruke 2009 til å implementere ulike tiltak Arbeidsrettet rehabilitering Hysnes Helsefort, Rissa kommune Under ordningen Raskere tilbake er Helse Midt- Norge RHF bedt om å gjennomføre et forprosjekt med sikte på å etablere et rehabiliteringstilbud innrettet mot ulike pasientgrupper med sikte på tilbakeføring til arbeid. Dette gjelder for eksempel personer med sammensatte lidelser, personer med lidelser i muskel/skjelettsystemet og personer med CFS/ME ( utmattelse ). Tilbudet er tenkt etablert ved Hysnes Helsefort i Rissa kommune. Helse Midt-Norge RHF skal innen 1. november 2008 legge fram et eget forprosjekt. Forprosjektet skal behandles i det regionale styret. Forprosjektet skal danne grunnlag for et femårig prosjekt innenfor arbeidsrettet rehabilitering.

21 Rehabilitering for personer med gjennomgått kreft på Røros Rehabiliteringssenter AS Røros Rehabiliteringssenter tilbyr rehabilitering for kreftsyke. Oppstart for første gruppe var 3. juni Tilbudet er et samarbeidsprosjekt mellom LHL, Kreftforeningen og St. Olavs Hospital/NTNU. Tilbudet omfatter kreftsyke som har vært igjennom lengre tids behandling, og som skal finne sin plass igjen både i hjemmet og på jobb. Deltakere må være i arbeidsfør alder siden midlene er knyttet til øremerkede midler gjennom Raskere tilbake. Det er ingen begrensninger ifht. type kreftdiagnose. Deltakerne henvises fra det geografiske området tilhørende Helse Midt-Norge RHF.